Innlegg

− Vi trenger å plante

/0 Kommentarer/i /av

Pastor og daglig leder i Dawn, Øivind Augland, tror menighetsplanting er den beste måten å nå ut med evangeliet til nye mennesker.

− Menighetsplanting handler om å etablere grupper av mennesker som tror på Jesus, inn i nye geografiske steder eller kulturelle grupper, for å gjøre Jesus synlig gjennom ord, forkynnelse, og handling, diakonalt arbeid, sier Augland.

Som daglig leder av Dawn (Discipling A Whole Nation) har Augland jobbet mye med menighetsplanting. Onsdag 27. januar er han en av innlederne på Forum for tro og samtid sitt seminar «Menighetsutvikling og kirkeplanting – handler vi før vi tenker?» på Fjellhaug Utdanningssenter i Oslo.

Mange unådde
− Hvorfor menighetsplanting?

− Vi trenger menighetsplanting fordi vi trenger nye menigheter som når ut til nye mennesker, svarer Augland og viser til statistikken for å understreke behovet. Statistikken forteller at bare 5 prosent av Norges befolkning er aktive i kristne sammenhenger, det vil si de går i kirke eller forsamling en gang i måneden eller mer.

− Vi har en stor del av befolkningen som er unådde, og som ikke er i berøring med Guds ord. Derfor trenger vi menighetsplanting, sier Augland og fortsetter å henvise til statistikk.

− Tall fra kirkesamfunn i Norge og Europa viser en klar sammenheng mellom menighetsplanting og vekst i de ulike kirkelige sammenhenger. Kirkesamfunn og organisasjoner som ikke planter menigheter og starter nye fellesskap, går tilbake. Menighetsplanting er nødvendig for et kirkesamfunns liv og vitalitet, konkluderer han.

Utfordringer og muligheter
− Hva er menighetsplantingens utfordringer?

− Utfordringen, enten det gjelder etablerte eller nye menigheter, vil alltid være å nå nye mennesker med evangeliet, mener Augland.

Hans erfaring er at nye menigheter har bedre muligheter til å møte den utfordringen.

− Statistikken viser at nye plantinger har større evne til å nå nye mennesker. Menighetsplanting gir visjoner, og der det er visjonært, får en fram flere nye ledere og flere som tar ansvar. Menighetsplanting gjør evangeliet mer tilgjengelig i en ny bydel, for en ny gruppe mennesker, sier Augland.

Han trekker også frem at kirkehistorien har mange eksempler på at det er mer effektivt å starte nye evangeliske og utadrettede menigheter om en vil nå nye mennesker med evangeliet, enn å prøve å endre holdningene i etablerte menigheter.

− Selv om vi tror på fornyelse og forandring i etablerte menigheter, må det aldri hindre oss i å ha et tydelig søkelys på menighetsplanting. Etablerte forsamlinger har ofte vanskeligheter med å nå ut til nye mennesker.

Feil spørsmål
Det hender Augland får spørsmål som: ”Hvorfor plante nye fellesskap når det er mye plass i eksisterende menigheter?” Eller: ”Hvorfor plante en pinsemenighet i en by som allerede har en pinsemenighet?” Til de som spør slik, har han følgende kommentar:

− Dette er feil spørsmål. Ved å fokusere på disse spørsmålene kan man komme til feil konklusjoner og avgjørelser. De som har visjon, spør seg: “Hvem er ikke nådd med evangeliet? Hvordan kan vi nå dem? Med hvilken type forsamling kan vi nå disse menneskene? Hva er de opptatt av? Vi kan ikke vente på at mennesker kommer til oss – vi må gå til dem”.

− Skal vi alltid plante nytt?

− Det kommer an på. Hvis vektleggingen er å nå nye mennesker og disippelgjøre mennesker, så ja. Vi skal plante nytt, ja, men med rett motiv. Men det er ikke alle steder vi skal plante nytt. Av og til må vi gå sammen for Guds skyld og enhetens skyld, for eksempel på mindre steder, svarer Øivind Augland.

Les mer: Hva vil ImF?

 

– Menighetsplanting viktig for kristendommen i Europa

/0 Kommentarer/i /av

Satsing på å plante nye menigheter blant «innfødte europeere» gjør at kristendommen har en framtid i Europa også utenom immigrantene, mener menighetsutvikler Ruth Skree i Normisjon.

Religionshistoriker Philip Jenkins tror kristendommen fortsatt har en fremtid i Europa, men kun takket være kristne immigranter.

Les også: Hvordan er det i Norge?

– Fire av Londons fire største kirker ledes av afrikanske pastorer. Går du til Paris eller Amsterdam og andre europeiske hovedsteder, vil du finne samme mønster, sier Philip Jenkins under en temadag på Menighetsfakultet nylig om kristendommens fremtid.

Jenkins er professor i historie og religionsstudier ved Baylor University i Pennsylvania i USA og har skrevet en rekke bøker der han forsøker å skissere kristendommens utvikling i Europa og på verdensbasis.

Nigeriansk-ukrainsk megakirke

Han var en av de første til å påpeke at tyngdepunktet for kristen tro har forflyttet seg til «det globale sør». Likevel tror religionshistorikeren at kristendommen fortsatt vil spille en nøkkelrolle i Europa, men kanskje ikke slik man hadde trodd.

– Pinsekarismatiske menigheter som ledes av afrikanere, er kirkene som er størst og vokser mest. Europas største menighet med over 25 000 medlemmer ligger i Kiev og har en jevn tilstrømming av ukrainske «hvite europeere» såvel som innvandrere, sier Jenkins.

Han referer til den noe kontroversielle «Embassy of God» -menigheten som ble startet av Sunday Adelaja, en nigeriansk immigrant som ble værende igjen i landet etter å ha fått studentvisum på slutten av kommunisttiden i Ukraina.

Holder liv i presteseminarene

Lignende menigheter har blitt oppretter over hele Europa, men ifølge Jenkins vil kristne med ikke-europeisk bakgrunn i nær framtid også inneha sentrale roller i de mer tradisjonelle kirkesamfunnene.

– Katolske seminarer i Europa består i dag nesten utelukkende av vietnamesere, kongolesere, nigerianere og andre teologistudenter fra det globale Sør, forteller Jenkins.

Se til Amerika

Religionshistorikeren tror mange av kirkene i Europa vil følge samme mønster som immigrantmenighetene i USA for 100-200 år siden. Flere av kirkesamfunnene her ble dannet av utbrytere fra de etablerte kirkene i Europa og var i starten ofte kun sentrert rundt dem som snakket samme språk. For eksempel ble det etablert flere svenske menigheter i nordstatene der gudstjenestene kun foregikk på svensk de første årene.

– Vi ser at disse menighetene utviklet seg fra å kun være sentrert rundt sin egen etniske gruppe til å bli fullstendig integrert i samfunnet for øvrig, og mange utgjør nå noen av de mest innflytelsesrike menighetene i nordstatene. Innvandrermenighetene i Europa ser ut til å følge samme mønster, sier Jenkins.

Menighetsplanting blant «innfødte»

Ruth Skree, fellesskapsutvikler i Normisjon, var en av respondentene til Jenkins’ foredrag. Hun deler hans observasjoner rundt innvandrermenighetene, men påpeker at det samtidig foregår en betydelig satsning på menighetsplanting blant etniske europeere i flere land:

– Jeg ville likt at du snakket mer menighetsutviklingen blant etniske europeere, fortalte hun Jenkins.

– Det er kanskje for tidlig til at dette er en bemerkelsesverdig bevegelse, men vi ser at flere og flere kristne etniske europeere ser sin rolle som misjonærer i eget land og satser offensivt på å plante nye menigheter blant «innfødte europeere», sa Skree.

Også Indremisjonsforbundet vil nå satse på planting av menigheter. Det ble understreket på en samling av blant andre krets- og forsamlingsledere i forrige uke.

Les også: Leder: Kvifor plante nytt?

– Aldri enhetlig «kristent»

Jan Olav Henriksen, forskningsdekan og professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet responderte også på foredraget og trakk frem at Europa aldri har vært enhetlig «kristent» og heller ikke er fullstendigs sekulært i dag.

– Selv under kirkens «gullalder» på kontinentet fantes det betydningsfulle religiøse minoriteter som jøder, muslimer og andre livssynsgrupper, sa Henriksen og la til:

– At religion er fjernet fra det offentlige, som man hører i visse kretser, er ikke lenger tilfelle. Vi må lære oss å skjelne mellom sekularisering og modernisering, påpekte Henriksen.

Reformasjonens 500-årsjubiluem

Jenkins avsluttet innlegget sitt med å vise til fremveksten av interessen for personlige åndelige opplevelser og oppblomstringen av pilgrimsvandringer til flere av Europas kjente «kristne monumenter», som indikasjoner på at «kulturell kristendom» lever i beste velgående.

– Utfordringen for kristne i Europa blir å omsette dette til noe mer enn en kulturell interesse. Det blir spennende å se hva kirkene og kristenheten i Europa klarer å skape rundt 500-årsjubileet til reformasjonen man nå står ovenfor om to år, sier Jenkins. KPK

I mainummeret av Sambåndet som kommer ut i neste uke, setter vi søkelys på en undersøkelse som viser at det nå er like mange som svarer nei som ja på spørsmålet om de tror på Gud, og på hva Indremisjonsforbundet vil gjøre med det.

Halv stilling til planting

/0 Kommentarer/i /av

Indremisjonsforbundet opprettar ein engasjementstilling til å jobba med planting/replanting av forsamlingar.

ImF-styret gjekk inn for dette på sist møte. Stillinga er tenkt som eit engasjement på 50 prosent i to år.

– Me vil drøfta dette meir konkret i Misjonsrådet 12. mai, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

Bakgrunnen er Sendt-konferansen i regi av Dawn Norge i mars i fjor. Av dei nær 800 deltakarane frå 15 organisasjonar og kyrkjesamfunn representerte 115 ImF. Deltakarane skreiv under på eit opprop som oppmodar til å planta 400 nye fellesskap og trena 4000 pionerar i perioden 2015-25.

Oppfylging.

Ungdomsleiar Torstein Fosse i Bergens Indremisjon tok opp temaet under ImF sitt Arbeidarmøte i januar, slik sambåndet.no skreiv om 22. januar.

– På sikt bør me få ein tilsett i ImF som jobbar med planting av forsamlingar, sa Fosse mellom anna.

22.-23. januar var det Dawn Forum over to dagar i Oslo, som ei oppfylging av Sendt-konferansen. 12 stk. frå ImF, fleire av dei frå ulike forsamlingar, deltok. Erik Furnes kan rapportera om god undervising, men at det mest verdfulle likevel var gode samtalar i ImF-gruppa.

Felles forståing.

– Eg opplever ei felles forståing for at det er tru og vilje til å arbeida for ei endring i fleire av bedehusa våre, slik at ein kan snu ein negativ trend, seier Furnes.

I dag er det sett av ein stillingsressurs på 20 prosent til forsamlingsarbeid i ImF.

– Det er også ei felles forståing for at vi treng å setja inn meir ressursar i forsamlingsarbeidet. Vi ligg i botnsjiktet samanlikna med andre organisasjonar og kyrkjesamfunn. Eg meiner me brukar nok av pengane våre på bygningar og må vera villig til å bruka meir på rådgjeving og inspirasjon inn mot det forsamlingsbyggjande arbeidet, seier Furnes.

Generalsekretæren viser til arbeidet Otto Dyrkolbotn har gjort i ImF-Ung som lagskonsulent, og at det syner at ein nedgongstrend kan snuast om ein set inn ressursar.

Forsamlingsrådet i ImF meiner at kompetansen i organisasjonen først og fremst ligg på replanting, ikkje å planta heilt nye forsamlingar.

– Eg vil kalla inn deltakarane våre under Dawn Forum til Misjonsrådet 12. mai for å halda fram den gode samtalen og vektlegginga, opplyser Furnes.

Kartlegging.

– Dette var ein veldig god nyhet, seier ungdomsleiar Torstein Fosse når Sambåndet tar kontakt.

Han har klare tankar om kva ein slik stilling kan innehalda:

– Eg trur noko av det viktigaste vil vera å få ein oversikt over landskapet i ImF – å finna ut om det er folk som har eit kall til å starta noko heilt nytt eller å replanta ei forsamling som alt er der. Så er det viktig å byggja relasjonar med viktige personar og leiarar. Vidare å byggja nettverk med andre organisasjonar og forsamlingar som er komne lenger enn oss på dette området, for å læra av dei. Kanskje kan det enkelte stader òg bli aktuelt å samarbeida med andre om forsamlingsarbeid, tenkjer Torstein Fosse høgt.

Og ungdomsleiaren legg til: – Og sist men ikke minst må ein forkynna kallet til misjon i Norge.

 

 

Sendt og hva så?

/0 Kommentarer/i /av

Det er nesten et år siden Sendt konferansen i regi av DAWN Norge. Ungdomsarbeider Torstein Fosse i Bergens Indremisjon ønsker en oppfølging av konferansen i ImF.

− Det jeg konkret ser for meg, er at vi tar i bruk et verktøy som DAWN nettverket har tilgjengelig. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har tatt i bruk M4-trening som er 4 moduler i menighetsplanting. Det er snakk om to bøker, videoer, pluss andre ressurser for å trene menighetsplantere og team. Det tar for seg tema som er viktig for menighetsplantere. Så er det også coaching for menighetsplantere, sier ungdomsarbeider Torstein Fosse i Bergens Indremisjon.

Misjonsforbundet
I Misjonsforbundet er Jens Kåre Lindal ansatt som prosjektleder for menighetsplanting.

− Vi har menighetsplanting som en av tre viktige områder vi satser på i vår «vekst 2020 strategi«. Det innebærer at vi har ansatt folk sentralt som jobber med dette, og vi har hatt fokuset på dette temaet siden 2010 på alle våre lederkonferanser og generalforsamlinger, sier han.

Pr i dag har Misjonsforbundet fem pågående prosjekt i Kristiansand/Lillesand region og cirka det samme i Oslo-området.

− Potensielle menighetsplanter fanges opp gjennom samtaler og henvendelser. Planterne utfordres på å bygge et team, samt å bli en del av en opplæring. Der benytter vi oss av DAWNs M4. Når et team er på plass og sted og visjon er på plass, utfordres man på å definere en modermenighet samt støttemenigheter. Menighetsplantere får coaching en gang pr måned og noen felles samlinger og kurs, forteller Lindal.

Menighetsplanting i ImF
Generalsekretær Erik Furnes i ImF never tre eksempler på at verktøyet M4-trening er blitt tatt i bruk i ImF:

− Det er i satsingen på Finnmark, i Bergens Indremisjon og ImF Bryne, sier han.

Den 22.-23- januar skal han på DAWN Forum i Filedelfiakirken i Oslo sammen med 10 andre fra ImF.

− Forum er en oppfølging av konferansen i fjor, hvor vi vil diskutere hva vi skal gjøre videre, sier Furnes.

Ønsker samarbeid
På DAWN Norges Sendt konferanse for et år siden, var det 115 deltakere som kom fra ImF-sammenheng. På konferansen undertegnet deltakerne et opprop som oppfordrer til å plante 400 ny fellesskap og trene 4000 pionerer, de neste ti årene. Fosse ser gjerne at ImF samarbeider med andre organisasjoner for å realisere dette målet.

− Vi kunne for eksempel gå sammen med NLM om å utnytte dette verktøyet som opplæring i menighetsplanting på et sted. Vi er ikke nødt til å gjøre det samme hver for oss på samme sted. Det kan være aktuelt å plante menigheter sammen, foreslår Fosse.

Han ønsker også å få ut informasjon om M4-trening og få kartlagt hvem som er interessert i menighetsplanting.

− Da er det viktig å ha et konkret opplegg på gang. Det ligger der. Vi må bare ta det i bruk. Det er viktig å få det inn på Bildøy Bibelskole. Opplegget kan være en oppfølger av Sendt konferansen. På sikt bør vi få en ansatt i ImF som jobber med menighetsplanting, sier Fosse.