Innlegg

KrF advarer regjeringen

– Ikke liberaliser privatskoleloven for mye, sier KrF. Partiet frykter framtidige ideologiske omkamper som kan skade friskolene.

Det var stortingsrepresentant Anders Tyvand, som er KrFs medlem i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, som ga uttrykk for dette da han sammen med representanter for regjeringspartiene, stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) og rådgiver Hårek Hansen (FrP) stilte til debatt på skolelederkonferansen til Kristne Friskolers Forbund på Gardermoen tirsdag.

Tyvand sa at han frykter store endringer i gjeldende lov vil kunne provosere krefter på venstresiden i politikken som i utgangspunktet er negative til friskoler. Han viste til det privatskoleforliket KrF inngikk med de rødgrønne i 2007, og at det er viktig for friskolene å ha forutsigbare rammer som ikke påvirkes dramatisk av regjeringsskifter.

Mens KrF er komfortabel med at loven åpner for friskoler som representerer et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, vil regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet gi en større åpning for å etablere nye friskoler, hvor man ikke stiller krav til at de må representere et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ.

– Naturlig del av skole-Norge
På andre områder i friskolepolitikken avdekket debatten imidlertid bred enighet mellom regjeringspartiene og støttepartner KrF. Når det gjelder synet på friskolenes berettigelse, er tonene annerledes fra det nåværende stortingsflertallet enn fra det forrige.

– Utdanningssystemet skal ta utgangspunkt i at foreldrene bør ha fritt skolevalg. Friskolene er en naturlig del av denne friheten. Friskolene er derfor en naturlig del av skole-Norge, sa Hårek Hansen.

Henrik Asheim sa at den nye regjeringen ser på friskolene som en del av den norske skolen, og ikke bare som et supplement. Han gjorde samtidig klart at det nye stortingsflertallet ikke vil tillate skoleeiere å ta ut utbytte av skoledriften.

Fra velvilje til handling?
Representanter for friskole-Norge er spent på hva den verbale velviljen vil resultere i når det kommer til konkrete tiltak, noe som kom fram under spørrerunden etter politikernes innlegg. Det ble fra flere skoleledere sagt at regjeringen bør komme med større bevilgninger allerede på budsjettet for 2014.

Regjeringspartienes representanter kunne naturlig nok ikke love noe på det nåværende tidspunkt, men gikk langt i å antyde at om det ikke kommer noe på 2014-budsjettet, vil det komme noe på statsbudsjettet for 2015.

– Når det i regjeringsplattformen står at vi vil utrede kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse, så er det en grunn til det. Om det kommer i dette budsjettet, vet jeg ikke. Men vi må jobbe for at det kommer enten nå eller på budsjettet for 2015, sa Henrik Asheim.

Anders Tyvand mente det var viktig å bevilge noe midler til kapitaltilskudd til skolene allerede på 2014-budsjettet, for å gi et signal som man kan bygge videre på.

KFFs årlige skolelederkonferanse varte fra mandag til onsdag denne uken. Under årets konferanse ble det også markert at KFF er 25 år, og i tillegg til deltakerne på selve konferansen, var det innbudt en del gjester til selve jubileumsmarkeringen og jubileumsmiddagen tirsdag kveld. KFF organiserer i dag drøyt 120 kristne friskoler, fra grunnskole- til høyskolenivå. Cirka halvparten av medlemsskolene er grunnskoler. KPK

KVS-Bygland taper millioner på lavt elevtall

- Et brutalt fall i elevmassen fører til et uvanlig år, sier skoleinspektør Odd Ivar Aasen.

KVS-Bygland pleier å ligge stabilt på mellom 70 og 80 elever, men i år ble det brudd i den trenden. Syv elever møtte ikke opp til skolestart, dermed startet skolen opp med bare 64 elever. Dette fører til et økonomisk dårlig år for skolen, som allerede har måttet kutte i antall stillinger, og det gir skolen et inntektstap på nesten to millioner kroner, ifølge Aasen:

– Hver elev gir oss en statsstøtte på mellom 120 000 og 150 000 kroner, i tillegg kommer inntektstap fra internatutleie. Dette blir mellom 1,5 og 2 millioner kroner som vi ikke får til skoledrift i år.

Ifølge Aasen er det vanlig at skolen enten vinner eller taper to-tre elever hvert år rundt skolestart. Dette fordi KVS-Bygland starter elevinntaket i mai mens de offentlige skolene ikke åpner inntaket før i midten av juli. Aasen mener dette fører til at enkelte elever heller vil gå for det offentlige tilbudet enn det tilbudet KVS-Bygland kan tilby. Noen elever slutter også på KVS-Bygland hvis de får plass på den offentlige skolen etter å ha stått på venteliste i noen uker.

Elevflukt
De syv elevene som ikke møtte opp til skolestart, kom på toppen av allerede lave søkertall. De mørke tallene ble kjent for skolens ledelse allerede i mars, og arbeidet startet da med å løse de økonomiske problemene. I alt har mellom 2,5 og 3 årsverk blitt kuttet siden den tid. Skolen valgte å løse det ved frivillige permisjoner, ved at folk sa seg opp og ved å slå sammen elevklasser.

– Vi har som et mål å komme opp på rundt 90 elever og da ønsker vi å beholde de ansatte som allerede er her i dag, sier rektor Tor Inge Askeland og fortsetter:

– Vi er klar over at hvis vi ikke hadde funnet frivillige løsninger, så måtte vi gått til oppsigelser. Heldigvis var ikke dette nødvendig denne gangen.

Elevtallet har i løpet av de første ukene av skoleåret økt, fordi to nye elever har søkt på skolen og kommet inn. Aasen kan fortelle at skolen har en utadvendt markedsføringsplan og jobber hardt for å kunne gi et fristende tilbud til dagens elever:

– Elevene trives godt, og vi har erfart at skal en trekke nye elever, så er det viktig å kunne være en god skole. Et godt inntrykk av skolen fører til flere elever, og dette jobber vi for å kunne tilby elevene våre.

Skolen er i dag godkjent for mellom 140 og 160 elever, men har kun 85 internatplasser. Skolen kan ta imot opp mot 90 elever i dag.

 

LES OGSÅ:
Bildøy taper også store summer på elever som ikke møter
Rekordstart i Molde

Studentflukt fører til tap også for Bildøy

Bildøy bibelskole meldte til Sambåndet i vår at skolen kom til å få over 90 studenter ved skolestart, men etter sommerferien var det kun 81 av dem som møtte opp.

– Dette fører til noen økonomiske konsekvenser ved at vi får lavere statstilskudd, sier konstituert rektor ved bibelskolen, Aud Karin Kjølvik.

Mange sa nei
Bibelskolen på Bildøy endte opp med elleve færre studenter etter skolestart i august enn hva tallet på studenter som hadde tatt i mot plassen var i vår, og det var dette som avgjorde at skolen ikke fikk fylt opp alle plassene den er godkjent for. Skolen har registrert en ny trend hvor flere studenter bekrefter plassen en får tilbud om, for å være sikret skoleplass, men ofte hopper av når andre tilbud begynner å komme inn. Grunnen til at studenttallet sank er ifølge Kjølvik at enkelte av de studentene forandret planene og ville heller starte rett i studier eller fikk fast jobb. Men skal vi tro Kjølvik, så er ikke elevreduksjonen en krise, i år:

– En sjettedel av internatkapasiteten vil gjennom hele året ligge nede fordi vi driver med oppussing av internatene. Derfor er studenttallet i år akkurat passelig. Men til neste år satser vi på en økning på ti elever, slik at vi når et studenttall på over nitti.

La ned linjefag
Aud Karin Kjølvik legger vekt på at skolen satser stort og ønsker å gi studentene et bedre tilbud, selv om en million kroner i tapt statsstøtte gir mindre handlingsrom. Blant fører det til mindre penger på linjene. Medielinjen Film & TV er i år lagt på is og eksisterer i dag kun som et fordypningsfag under disippellinja.

– Vi ønsker å tilby ungdom muligheten til å kunne fordype seg i Guds ord, i et godt fellesskap og med gode studielinjer. Hva Film & TV-linja angår, så har ikke styret sett på den saken ennå. Vi måtte gjøre noen grep på grunn av få søkere, og for å ikke legge linja ned helt, så ble den ført sammen med disippellinja. Hva som skjer til neste år, har vi enda ikke sett på. Enten blir det en egen linje, eller så forblir den et fordypningsfag under disippellinja.

 

LES OGSÅ:
Elevflukt skaper millionkrøll for KVS Bygland
Rekordstart i Molde

Molde mangedoblet elevtallet

Molde friskole, tidligere Romsdal ungdomsskole, har snudd trenden med få elever, dårlige søkertall og nedleggingsspøkelse i nakken. Nå har elevtallet gått opp med 36.

Med 50 elever og 16 ansatte er dagliglivet snudd på hodet for Molde friskole. For bare et år siden var elevtallet på 14, og det var bare 6 ansatte ved skolen. Økonomien gikk nesten ikke rundt, og med så få elever, var det vanskelig å få til levedyktig skolemiljø.

– En merker det kjempegodt at vi har mange flere elever på skolen nå enn i fjor. Vi var på vei mot konkurs, og det hadde ikke gått særlig mye lenger med så få elever. Det er godt med mange nye elever, miljøet på skolen preges av det. Vi ser lyst på framtiden. Skolen har virkelig fått bønnesvar med tanke på elevtallet, og en ser det på alle de dyktige og kvalifiserte lærerne som jobber her nå, sier rektor på skolen, Jeanette Vesetvik.

Vellykket redningsaksjon
Skolen får, på lik linje med andre ideelle og private skoler, økonomisk støtte per elev. Økt antall elever fører til økt inntekt for skolen, noe som har blitt brukt på å forbedre lekeplassen utenfor. Egen PC til alle elever fra 1. til 10. trinn har også stått på innkjøpslisten. Kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon, som også er nestleder i skolestyret til Molde Friskole, Arild Ove Halås, forteller i en epost til sambåndet.no i august at:

– Tidenes snu- og redningsoperasjon har vist seg svært vellykket. Dette er kjekt. I praksis har vi nok lansert en ny skole.

LES OGSÅ:
Elevflukt skaper millionkrøll for KVS Bygland
Og Bildøy taper også store summer på elever som ikke møter

Arbeidet med å relansere skolen startet for alvor i vinter da Jeanette Vesetvik fikk jobben som rektor, en stilling hun tiltrådte 1. august 2013. Skolen forandret navn, og den har nye nettsider og helt ny profil. Noe av det skolen har satset på, er valgfag. Fra skoleåret 2013/14 er det nemlig mulig med studietur til Øst-Europa hvor skolen vil ha tett samarbeid med frivillige hjelpeorganisasjoner.

Den beste skolen i Molde
– Vi skal arrangere en studietur til Øst-Europa hvor vi sammen med Ungdom i Oppdrag skal ha vår egen hjelpesending. Vi skal reise til et dagsenter og dele ut ting vi har samlet inn her hjemme. Dette ønsker vi å gjennomføre for å bevisstgjøre elevene våre på hvor godt vi har det. Kanskje det er med på å bidra til at ungdommene viser mer takknemlighet for hva vi har, sier Vesetvik og fortsetter: Vi skal reise dit i april 2014, og planen er å ta med seg 9. og 10. klasse. Turen vil bli arrangert annethvert år. Alle planene er ikke helt klare ennå, men resten kommer vi ut med de neste ukene.

Den nye skolen har ikke som mål å lage en boble for de kristne elevene i Møre og Romsdalen, den ønsker å være en skole for alle. Den beste skolen i Molde. Og rektor viser til reklame i Molde kino for å få flere søkere.

Barneskole
– Vi har blitt mer kjent i «by’n» og har fått mange gode tilbakemeldinger fra elever og foreldre om at dette var et godt alternativ og at elevene trives. Vi er også fornøyd med å få i gang en barneskole her, godkjenningen kom ikke før langt ut i april. At vi har både dyktige ansatte og så mange elever på barnetrinnene var ikke en selvfølge, sier rektoren.

Vesetvik forteller at arbeidet rundt en barneskole på Molde Friskole har pågått lenge, og skolen har jobbet bevisst med markedsføringen og framsnakket en barneskole som kanskje kommer.

– Vi trodde på at dette skulle vi klare. Vi håpte det i hvert fall veldig sterkt, og vi klarte det, sier Vesetvik.

Elevtallet på barneskolen er 31. Ungdomsskolen har 19 elever.