strømpriser - Sambåndet

En bestemt avtale har gjort at medlemmer av innkjøpsfellesskapet Knif har spart 29 millioner kroner bare for desember måned i fjor.

– Det utgjorde nærmere én krone per kilowattime på strømregningen for desember, opplyser seniorrådgiver Kåre Hegle i Knif Innkjøp til Sambåndet.

Knif tilbyr innkjøpsavtaler og flere andre tjenester som skal være spesielt tilpasset frivillige og ideelle organisasjoner. ImF er blant medlemmene, og virksomheter som er eid av ImF, kan også melde seg inn.

Avtaler

Når det gjelder strøm, tilbyr Knif to avtaler i samarbeid med Fjordkraft: Knif spotpris, der prisen følger markedet fra time til time, og Knif Sikret 50. Halvparten av strømforbruket i sistnevnte avtale får en forutsigbar pris – sikringspris – mens man betaler spotpris for den andre halvdelen. Hegle er ansvarlig for strømavtalen med Fjordkraft.

I Knif Sikret 50 gjør meglere i Statkraft sikringskjøp av strøm for inntil to år i forkant til en gitt pris som antas å være god.

– Vi har nok aldri truffet så godt som vi gjorde for 2021, sier rådgiver Jofred Nesje i Knif Innkjøp.

Pris

Ifølge interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge lå gjennomsnittlig spotpris i 2019 og 2020 på henholdsvis om lag 40 øre og rekordlave 11,6 øre per kilowattime. Det var mye regn og snø i fjellet og gode vindforhold, og 2020 var i tillegg et varmt år som gjorde at forbruket ble lavere. Dette var altså forutsetningene for sikringskjøpet av strøm som gjaldt for 2021.

Når gjennomsnittlig spotpris så økte med 447 prosent fra 2020 til 2021, fra rekordlave 11,6 til rekordhøye 63,4 øre per kilowattime, slo det altså svært godt ut for Knif-medlemmer som hadde strømavtalen med sikring. Mot slutten av fjoråret var som kjent spotprisen mye høyere enn snittet for 2021, særlig i Sør-Norge.

– Avtalen med sikring har etablert seg som standard strømprodukt for organisasjoner, institusjoner og menigheter blant Knif-medlemmene, sier Kåre Hegle.

Endring

Knif ønsker ikke å spå noe om hvordan spotprisen på strøm vil bli framover.

– Strømmarkedet ser ut til å ha tatt en ny utvikling i løpet av de to siste årene. En større produksjon kommer nå fra sol og vind, produksjon som ikke kan reguleres slik en kan gjøre med vannkraft. Sør-Norge er også blitt koblet sterkere til Europa, og følgelig blir vi mer påvirket av de faktorene som setter kraftprisen her. Flere land har redusert produksjonen av energi via atom- og kullkraft, som tidligere sto for den største delen av energiproduksjonen i Europa, sier Kåre Hegle i Knif Innkjøp.

Før Russlands krig mot Ukraina skrev Energi Norge skriver på sitt nettsted at spotprisen på strøm var forventet å legge seg på mellom 40 og 50 øre i løpet av våren 2022. Da er ikke nettleie og statlige avgifter regnet med.

Krigen

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight, som driver med analyse av energimarkedet, sier til NTB (publisert i Nettavisen 4. mars) at det kom en prisstigning på 30-40 prosent sammenlignet med før krigen.

– Før det hadde prisene en fallende tendens, blant annet på grunn av høyere fyllingsgrad i vannmagasinene, sier Lilleholt.

Han mener at det er store muligheter for at strømprisene kan fortsette å stige den kommende tiden.

– Vi er langt fra taket. Europa ligger nå på dobbel pris av Sør-Norge, så strømprisen har mye å gå på hvis systemet skal dras etter håret, sier Lilleholt.

Les også: Mulig å søke om støtte til strømregningen.

Andre halvår

Alle medlemsorganisasjoner tilknyttet Knif kan tiltre strømavtalen med skring.

– Men nye kunder som kommer inn nå, får dessverre ikke nyte godt av de prisene som ble sikret i løpet av 2021. Velger man å tiltre avtalen nå, vil man derfor ha ren spotavtale første halvår, før man tiltrer en sikret pris fra andre halvår. Slik markedet er nå, kan det likevel være fornuftig i et langsiktig perspektiv, mener seniorrådgiver Kåre Hegle.

Les i morgen: To store forsamlinger – to ulike strømavtaler.

Lag og foreninger som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan få strøm-støtte fra hjemkommunen.

Tirsdag 18. januar sendte Kulturdepartementet (KD) ut en pressemelding om dette. Støtten skal fordeles i kommuner som har hatt en gjennomsnittlig strømpris i desember på over 70 øre per kilowattime (kWt). Kommunene skal deretter fordele tilskuddet til lokale lag og foreninger. Ordningen skal gjelde månedene fra og med desember 2021 til og med mars 2022.

Rammene for strømpakken skal beregnes etter om lag samme modell som for husholdninger, som får dekket 80 prosent av strømutgiftene som overskrider 70 øre per kWt. Ifølge Frivillighet Norge skal reglene for ordningen gjøres ferdig etter at Stortinget har behandlet forslaget.

250 millioner

Stortinget vedtok forslaget om støtte 17. februar. Konkret ble det bevilget 250 millioner kroner til denne tilskuddsordningen. Stortinget har dessuten vedtatt å be regjeringen løpende sikre økte bevilgninger til enkeltkommuner som kan dokumentere at de ikke har fått tilstrekkelige med penger til å dele ut støtte til frivillige organisasjoner i sin kommune med om lag samme dekningsgrad som stønadsordningen for private husholdninger. Regjeringen skal også komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2022 dersom det blir behov for økte bevilgninger.

– Vi har den siste tiden fått mange meldinger fra våre medlemmer om at de høye strømprisene vil ramme aktivitetene deres, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Uklart

I dagene etter at pressemeldingen ble sendt ut, var det uklart om tilskuddsordningen ville gjelde for tros- og livssynssamfunn. Først sa regjeringen at den ikke gjorde det, men onsdag 20. januar kom kontrabeskjeden: Tros- og livssynssamfunn – lag og foreninger inkludert – som er registrert i Frivillighetsregisteret, er aktuelle for støtte. Unntaket er Den norske kirke, som forventes å få penger fra de økte statlige overføringene til kommunene.

Ville ha med friskoler og folkehøyskoler

KrF foreslo at terskelverdien skulle settes til 50 øre (i stedet for 70 øre). De ville også ha med november 2021 som støttemåned, og at ordningen skulle innrettes slik at all frivillighet blir omfattet, uavhengig av driftsform.

I tillegg ville KrF at alle ideelle aktører innenfor blant annet rusomsorg, barnevern, sykehus, samt folkehøyskoler, friskoler, attføringsbedrifter og lignende aktører, skulle inkluderes. Dette fikk 20 stemmer (Frp, Rødt, KrF og Pasientfokus). De 81 representantene for de andre partiene stemte imot.

Annen energi

I et annet forslag ville KrF også inkludere idrettsanlegg som får oppvarming av andre energikilder enn elektrisitet. Det forslaget fikk 39 stemmer (Høyre, Frp, Rødt, KrF og Pasientfokus). 61 stemte imot.

I et lignende forslag foreslo H, Frp og V at støtteordningen skulle utvides til å inkludere økte kostnader til bruk av alle typer energikilder, også fjernvarme og gass. Dette fikk 47 stemmer (de tre partiene selv pluss Rødt, Miljøpartiet de grønne, KrF og Pasientfokus). Flertallet på 54 fra regjeringspartiene og SV stemte imot.

35 øre per kWt

Ellers foreslo partiet Rødt å halvere terskelverdien – fra 70 øre per kWh til 35 øre, men fikk bare partiets egne fire stemmer for det.

Frp ville senke terskelverdien til 50 øre per kWh. Frp (13), Rødt (4), KrF (2) og Pasientfokus (1) stemte for det.

I Sambåndet som kommer ut i neste uke, kan du lese flere saker som handler om de økte strømprisene.

Tag Archive for: strømpriser

Sikret seg mot økt strømpris

Kan søke om strøm-støtte