Tag Archive for: sverre dag ljønes

Avtroppende: Sverre Dag klokker inn

Sju år, to GF-er og en rekke styremøter, kretsbesøk og foreningsoppdrag. Nå venter tredje og siste GF, så er formanns-løpet slutt. – Jeg er ikke lei, men det er godt å være ferdig.

Det spraker og knitrer litt i øret. Lyden er ikke til å ta feil av – den har den kjente romklangen som handsfree i bil ofte gir.

– Nå har jeg femten minutter til jeg er framme ved Misjonshuset, men er vi ikke ferdige, sitter jeg bare i bilen til vi er i mål. Så det skal ikke bli noe problem.

ImF-formann Sverre Dag Ljønes er på oppdrag. For damene. Den aktive pensjonisten står på hodet i dugnadsoppgaver for å bli ferdig med oppussingen av det lokale Misjonshuset.
De må rekke å bli ferdige før neste bryllup på huset. Men han er ikke byggeleder, den rollen er overlatt til kona Randi.

– Hun er mye verre enn meg på å lage planer og organisere, sier han lydig.

Dagens oppdrag har vært å handle nye vannkraner til badet, og å fjerne tre velbrukte pissoar.
– Det er en enkel og konkret oppgave. Den er grei å forholde seg til, sier han lurt.

Rundetider
Struktur og plan, blant annet for å utnytte tiden som i dag, er noe mange vil gjenkjenne ved Sverre Dag Ljønes. De som har hørt ham tale, har fått innblikk i bilturer «der vi pleier å bruke tiden til å be», de har fått liste-tips som hjelp i bønnelivet og oppfordringer om struktur på givertjenesten. Kanskje er det den gamle skøyteentusiast som var travelt opptatt
med å notere rundetider, som dukker opp? Rundeskjema er i alle fall til stede i styrerommet der hver sak har fått sine nøye tilmålte minutter på forhånd.

– Så da er det jo litt krevende de gangene administrasjonen kommer ramlende inn med saker samme dag. Da må jeg regne og beregne fort, sier han og humrer lett. Stort sett har
matematikken og rundetidene holdt til mål.

– Jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene vi har stresset mot slutten av møtene.

Nye koster
Sju år har det blitt som formann, og to som vanlig styremedlem før den tid. Dermed kan han etter lovene ikke velges for en ny periode.

– Det er et bra prinsipp at det finnes åremålsbegrensning på denne typen verv, sier den avtroppende formannen. Personlig kunne han fortsatt, og han bedyrer at han ikke
er gått seg lei til tross for nesten et halvt tusen saker med sine tilhørende mengder sakspapir. Noen av dem har også vært det som han kaller
«vanskelige og krevende».

– Jeg tror jeg har gledet meg til alle styremøtene, og jeg opplever relasjonen med resten av styret og administrasjonen som god, sier han. Bare én gang kan han huske at styret hadde
et delt vedtak.

– Men det levde vi godt med, sier han og fortsetter:

– Det kjennes likevel greit å kunne gi seg nå, og jeg tror det kan være sunt å få inn noen nye koster.

Skolebrann
Når Sambåndet ber han om å trekkefram saker som sitter ekstra godt, er skolesaker det som først dukker opp.

– Man husker gjerne best det siste, og nå i år har det vært veldig hyggelig at KVS-Bygland, som det har vært en del usikkerhet rundt de siste årene, har fått en så god vår med både økte søkertall og tilsvarende bedre økonomi, sier Sverre Dag.

– Jeg har nok fulgt ekstra nøye med på skolearbeidet vårt, erkjenner han. For i tillegg til Bygland gleder han seg stort over KVS-Lyngdal, som har mange år med gode søkertall bak seg, og Bibelskolen på Bildøy.

– Da tenker jeg særlig på den betydning denne skolen har for så mange unge mennesker. Det gir dem en ballast og forankring for livet, sier han.

Utmeldt av kirken
Det andre han trekker fram, er strategiarbeidet. Flere grundige veiledningsdokument
er utarbeidet i denne perioden. Skilsmisse og gjengifte og Menn og Kvinners tjeneste kom våren 2014 og berører begge tema der klassisk konservativ tenkning fort er på kollisjonskurs med samfunnets tenkning

– Jeg mener vi balanserte dem godt, og vi forsøkte å finne et bibelsk fundament for disse spørsmålene uten å gi etter for tidsånden.

Denne våren kom også Råd frå ImF i kyrkjesituasjonen anno 2015/16.

– Det dokumentet har vi jobbet svært mye med, og det har vært innom flere møter, rådssamlinger og ulike fora. Så når Johannes Kleppa sier at «dette er et av de beste dokumentene fra ImF som han har lest», så må jeg innrømme at det kjennes litt godt.
Selv mener han at essensen i det siste dokumentet kan oppsummeres i ordene «vær bevisst».

– Jeg har vært medlem i Den norske kirke helt til nå, men 11. april meldte jeg meg ut og ble en del av ImF Trossamfunn. Det kom til et punkt der jeg ikke kunne være med lenger. Men jeg vil ikke med det si at andre også må gjøre det samme. Jeg har mange gode venner som fortsatt er medlem, og for dem er det naturlig, men de har valgt det bevisst, det ligger
en reflektert tanke bak.

Farlig tiende
Det tredje stikkordet i sin oppsummering er et av dem han trakk fram
som viktige før han ble valgt; det handler om økonomien.

– Det har vært tyngre enn jeg trodde å få på plass faste givere, erkjenner
han. Det betyr ikke at Sverre Dag Ljønes har gitt opp ønsket om flere som gir. Snarere tvert om.

– Jeg er overbevist om at dersom flere så verdien av å gi tiende til misjonen, ville mye sett annerledes ut. Jeg kjenner til flere nye menigheter som ikke maser om gaver i det hele tatt, der gir folk tienden, og det er nok. Jeg sier ikke da at våre folk skal gi hele sin tiende til ImF, for mange har hjerte for både ytremisjon og andre organisasjoner, og jeg deler gjerne med dem.Jeg tror at hvis alle gav sin tiende, ville det vært nok til alle, sier Sverre Dag Ljønes, fullt vitende at det er et krevende og dels utfordrende tema han berører.

– Jeg gjorde en gang et søk etter ordet «tiende» på internett. De fem første oppslagene jeg fikk, handlet om advarsler. Jeg tror mange vegrer seg for å snakke om dette temaet, for det
blir så personlig. Moralske spørsmål der vi selv har vår sti rein, snakker vi høyt om, men skal vi tale om tiende, må vi få orden på dette i eget liv først. Og da blir det for krevende.

Lagt seg tilrette
Likevel opplever han ikke at økonomien har satt begrensinger på en slik måte at ImF har sagt nei til muligheter som har bytt seg.

– Det har på merkverdig vis lagt seg til rette. For noen år siden fikk vi for eksempel en større arv samtidig som vi hadde behov og ønske om å sende ungdommer på misjonsreise til Finnmark. Når vi har fått inn en forkynner eller mulighet til å gjøre noe, så har det på underfullt vis ordnet seg.

Samtidig er det en kjensgjerning at økonomien også berges av at stillinger står tomme – men det er ikke et villet valg.

– Det er et større problem at vi ikke har greid å skaffe folk til disse stillingene – og til andre, frivillige, verv og oppgaver. Der ligger en stor utfordring i årene som venter.

Ny krets i øst?
Når han nå gir seg som formann, betyr det ikke at han gir seg som indremisjonsmann. Det engasjementet vil fortsette.

– Nå blir det i større grad sammen med kona mi, Randi. Vi skal for eksempel til Egersund i oktober for å ha møtehelg sammen, sier han.

Og da han før formannsvervet for sju år siden ble spurt om hvor ImF er om ti år, var en av drømmene hans at ImF var etablert med kretser flere steder av landet. Den drømmen lever
fortsatt.

– Dersom det er folk som kan gå foran og bære en slik etablering, kan vi få det til. Per i dag er det mest realistisk å få til dette her østpå, sier Sverre Dag Ljønes, som har tre år på seg på å gjøre alvor av drømmen før de ti årene er gått.

Men først må han lose i land sitt siste GF – og før det skru opp nye blandebatteri på Misjonshuset slik at byggelederen blir fornøyd med sin (for)mann.

Loven til debatt

SNART GF Et «bør» blir til «skal», nye valgdistrikt innføres, styret endrer navn, og mannsandelen i styret endres. I tillegg kan Forbundsstyret miste fotfeste i valgkomiteen når lovformuleringer skal på dagsorden under GF.

Hvordan skal man forstå ordet «bør» når ImF-lovene sier at «ved valg av faste styremedlemmer (inkl. formann) bør geografisk fordeling ivaretas.»? Er det en vennlig oppfordring, eller er det et juridisk «bør» som må leses som et «skal»? (jmf grunnlovens paragraf 100 om at «pressefrihet bør finne sted»).

Den problemstillingen vakte stort engasjement under GF i Lyngdal i 2013. Nå skal saken opp på nytt.

– Denne saken må landes en gang for alle. Vi kan ikke diskutere dette hvert år. Derfor foreslår vi at det nå skal stå skal for å fjerne all usikkerhet, sier ImF-formann Sverre Dag
Ljønes.

Færre distrikt.
Et av argumentene på GF-13 mot å endre til «skal», var at ordet vil låse delegatene for mye, og at det blir geografi, ikke kompetanse, som blir det viktigste kriteriet for å få sete i hovedstyret. Dette er nå forsøkt løst ved at antall valgdistrikt er endret fra sju til tre. Det gir større områder for valgkomiteen å rekruttere kandidater fra.

– Med denne endringen håper vi å sikre både geografisk bredde og høyest mulig kvalitet i styret, sier dagens formann, Sverre Dag Ljønes.

Nytt navn.
En annen endring som er foreslått i lovene, er at Hyrde- og lærerådet endrer navn til Lære- og tilsynsråd, og at dette i mindre grad velges av Generalforsamlingen (se også egen sak i morgen).
Formannen er spent på om dette vil skape debatt.

– Hver gang man endrer setninger som inneholder ord som «skal være mann», blir det ofte diskusjon. Men jeg håper og tror at vi skal enes greit, sier han.

Den tredje lovendringen er først og fremst kosmetisk ved at betegnelsen «Forbundsstyret» foreslås endret til «ImF-styret».

– Dette er en naturlig konsekvens av at ImF-navnet får større og større fotfeste, og at flere kretser og forsamlinger tar dette opp i seg som en del av sine navn. Da vil ImF-styret
kommunisere bedre.

Valgkomite.
Den siste lovendringen som skal behandles, er paragraf 11 – sammensetning av valgkomiteen. Også denne ble problematisert ved forrige GF. Spørsmålet som ble reist, er om et medlem fra Forbundsstyret skal være en del av komiteen, eller om valgkomiteen skal være helt uavhengig av sittende styre.

– Dette er ingen kjepphest eller viktig sak for oss, og vi har valgt å legge fram to forslag. Så blir det opp til generalforsamlingen å avgjøre hvilket prinsipp de ønsker å følge. Da får vi også avgjort dette spørsmålet, og vi skal leve greit med begge utfallene, sier Sverre Dag Ljønes.

I tillegg til lovendring og obligatoriske GF-saker, skal det også samtales om dokumentene «Råd fra ImF i kirkesituasjonen» og «Forsamlingsarbeid på bedehuset». Ny tiltaksplan basert på strategiplanen som ble vedtatt sist, skal også vedtas.

Makter ikke eget misjonsprosjekt

– Vi har ingen halvnakne kropper fra Afrika å vise fram, sier ImF-formann Sverre Dag Ljønes.

Indremisjonsforbundet (ImF) sine skoler samlet i fjor inn 3,6 millioner gjennom egne misjonsprosjekt, kunne sambåndet.no melde for noen uker siden. En tredel av pengene ble samlet inn av Framnes KVGS alene.

LITEN APPELL
I formannens tale på Arbeidermøtet i januar etterlyste forbundsstyreformann Sverre Dag Ljønes et eget misjonsprosjekt foran godt over hundre ImF-ansatte:

– På skolene skal de velge misjonsprosjekt for at de skal kunne samle inn penger til misjon. Og vi eier jo en god del skoler. Og da kommer det opp argumentasjon om at dere har jo ikke misjonsprosjekt i ImF, det må jo gå til ytremisjon. For vi har ikke noen prosjekter, vi, som appellerer til menigmann og til mannen i gata når man skal ut og samle inn penger.

– Så tenkte jeg – «har vi ikke det?» Men det er litt vanskelig, dette – vi har liksom ikke noen sultne barn i Afrika eller nakne kropper eller noen som ikke får mat eller – ikke sant? Det vi har, er en nød for at folk skal bli frelst, og den deler ikke mannen i gata.

– Folk må gjerne gi til disse flotte misjonsprosjektene. Men det hadde vært fint om vi kunne få en tilbakemelding og forslag fra dere. Det er unge gründere her, er det noen prosjekter som vi kunne vist fram, som alternativer til skolene våre, slik at ImF også var med på disse misjonsprosjektene? Det hadde vært kjempefint

Når Sambåndet nå tar kontakt med ham, er ikke forbundsstyreformannen like optimistisk:

– ImF appellerer ikke til slikt. Det er lettere å drive ytremisjon enn indremisjon. ImF sliter med å få mannen i gata til å sponse reine diakonale prosjekter i Norge. De organisasjonene som driver med nødhjelp og diakonalt arbeid i utlandet, har en mye lettere jobb med å få givere, sier Ljønes.

TØFT Å KONKURRERE
På flere av ImF sine skoler er det elevene som avgjør hvor pengene i misjonsprosjektet skal gå. Dette er utfordrende for ImF, ifølge Ljønes.

– Skolene har en innarbeidet ordning hvor noen har faste prosjekt, mens andre velger nytt hvert år ved elevavstemning. Det at ungdommene selv avgjør prosjektet, gjør at det blir vanskelig for ImF å komme inn og vinne salen. Jeg tror ikke det å drive evangelisering i Finnmark får noe støtte hos vanlige folk.

DÅRLIGE HOLDNINGER
En som reagerer på Sverre Dag Ljønes sine uttalelser, er skoleprest Arne Opsahl-Engen ved Framnes Kristne Vidaregåande Skule. Han har  det overordnede ansvaret for misjonsprosjektene der.

– Det som formannen sa på Arbeidermøtet, viser litt av holdningen i ImF. Det er ikke fattige barn i Afrika som gir penger, men et prosjekt, i innland eller utland, som en har tro på, sier Opsahl-Engen.

LES OGSÅ: Framnes samler inn 1.000.000

– ER INVITERT
Opsahl-Engen mener at et prosjekt hvor ImF sender ungdom ut som teltmakere til steder i Norge med få kristne, vil kunne appellere til Framnes-elevene. Misjonsprosjektet går i år til Evangelistens arbeid med fattige i India.

– Jeg hadde aldri trodd at Evangelisten skulle vinne. De konkurrerte mot blant andre store og populære organisasjoner som CHRISC. Det handler om å presentere noe en har tro på, og det klarte Evangelisten. Med et misjonsprosjekt fra ImF kan en bygge noe som på sikt kan gi bred støtte i hele organisasjonen. For å vinne på Framnes må en overtale ungdommen. ImF blir invitert hvert år, men møter ikke opp, sier skolepresten til Sambåndet.

VANSKELIG Å KONKURRERE
– Det er elevene på de enkelte skolene som står for valget av misjonsprosjekt, og erfaringen tilsier at da vinner som oftest de diakonale prosjektene med utpreget nødhjelp i utland, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet.

Furnes tror likevel det er viktig å få synliggjort arbeidet innad i organisasjonen og på ImF sine skoler. Tidligere har ImF hatt et direkte samarbeid med en menighet i Ukraina, der prosjektet blant annet gikk ut på å lære opp ledere. Det var Danielsen ungdomsskole på Sotra som hadde ansvar for prosjektet, og det ble til sammen samlet inn rundt 400 000 kroner i den perioden prosjektet pågikk, men det ble lagt ned etter noen få år.

3,6 MILLIONER TIL UTLANDET
– Jo lenger vekk et prosjekt er, jo mer eksotisk virker det. Når misjonen er i nabolaget, skapes ikke det samme engasjementet. Vi har prøvd, men det appellerer ikke til ungdommen, sier Erik Furnes til Sambåndet.

Generalsekretæren har likevel ikke noe imot at ImF-skolene, som samlet inn 3,6 millioner i 2013, gir alle pengene fra prosjektene til ytremisjonsarbeid. Men Indremisjonsforbundet sin oppgave er indremisjon:

– Jeg ser stort på at skolene våre kan være til velsignelse for mennesker på andre kontinenter. Men om noen har ideer til misjonsprosjekt i Norge, så er vi mottakelige for innspill, sier Furnes.

SE OGSÅ VIDEOINTERVJU: – Alle kan gjøre litt.