Innlegg

– Behovet for biblar har aldri vore større

Dei kristne i Syria og Irak samlar seg på nytt til gudsteneste, men dei fleste biblane dei hadde, er brunnen opp og øydelagde.

– Dei fleste biblane vi hadde, er brent og må erstattast, seier erkebiskop Yohanna Petros Mouche på Bibelselskapet sine nettsider.

Under heile krigen har Bibelselskapet halde sine bibelutsal opne i både Damaskus, Aleppo og Erbil. Dei tilsette der fortel til Det Norske Bibelselskap at dei aldri har distribuert fleire biblar enn dei siste åra. Krigen har skapt ei lengsle hos mange etter å læra meir om bodskapen i Bibelen.

– Det har aldri vore større behov for Bibelselskapet enn no. Behovet for biblar har aldri vore større, seier Nabil Omiesh, leier i Bibelselskapet i Irak.

Bibeldagen 2018 vert feira den 27. og 28. januar, og i år skal det samlast inn pengar til nye biblar og bøker, til erstatning for dei som er brent.

– I tillegg til at behovet er stort, er det òg ein situasjon i landa no som gjer det mogleg å gjera meir, seier generalsekretær i Bibelselskapet Ingeborg Mongstad-Kvammen, til KPK om kvifor valet fall på desse områda i årets prosjekt.

Lang kristen historie

Både i Syria og Irak finst ei lang kristen historie. Kyrkjene her reknar opphavet sitt heilt tilbake til det første hundreåret etter Kristus. Men på grunn av borgarkrigen i Syria og IS si grusame krigføring er tusenvis av kyrkjer og kristne heimar øydelagd. Kristne har ikkje berre mista hus og heim, men òg biblane sine og andre kristne bøker.

– Det er mange som spør etter materiell til borna, seier George Andrea, leier i Bibelselskapet i Syria.

Han skulle eigenleg koma til Noreg i samband med Bibeldagen, men vart nekta visum av norske styresmakter.

– Vi er sjølvsagt skuffa, men har hatt god dialog med UD og ambassaden. George Andrea ynskte å koma til Noreg for å takka for alle bidrag i form av forbønn og pengar, seier Mongstad-Kvammen.

Det bur ca. 17 millionar menneske i Syria og 37 millionar i Irak, men mange er på flukt, anten internt eller i andre land. På få år er 2 millionar kristna i Syria og 1,2 millionar i Irak vorte redusert til ein tredjedel.

«Dei som er igjen, treng støtta vår for å overleva, slik at ein to tusen år lang kristen historie i Syria og Irak ikkje vert brote», skriv Bibelselskapet.

Lang tradisjon

Bibeldagen er den årlege feiringa av Bibelen sin plass i kyrkjelyden, i Noreg og i verda.

«På Bibeldagen set vi Bibelen i sentrum og gleder oss over at vi har ho på vårt eige språk. Vi set søkelys på bibelbruk og vil hjelpa alle til å opna Bibelen. Og vi vender blikket ut mot menneske i andre land som òg ønskjer seg ein bibel» skriv Bibelselskapet.

Noreg har, ifølgje Bibelselskapet, lang tradisjon for å feira Bibeldagen på Såmannssøndagen.

– Eg har reflektert rundt dette med å så og hausta, noko som skjer samstundes. I Syria var jo den første såmannen Paulus, så dei har eit verkeleg stort trosforbilde der, seier Ingeborg Mongstad-Kvammen. KPK

Bibelmanuskript på Unescos liste

Den eldste eksisterende hebraiske bibelen, Aleppo-kodeksen, har blitt innlemmet i Unescos Verdensminneregister.

60 år etter at den ble smuglet inn i Israel fra Syria, har den eldste eksisterende håndskrevne hebraiske bibelen, Aleppo-kodeksen, havnet i godt selskap. Det internasjonale registeret (se faktaboks) har som formål å bevare «Verdens hukommelse» og består av verdifulle dokumenter fra arkiver og biblioteker verden over.

De første dokumentene ble registrert i 1995, og i dag er rundt 300 dokumenter og gjenstander del av Unesco-programmet Memory of the World.

Aleppo-kodeksen

Nå har Aleppo-kodeksen fått plass. Manuskriptet regnes av mange forskere i dag som den mest nøyaktige og autoritative hebraiske bibelen. Det dateres til rundt år 930 og inneholder mesteparten av det Gamle Testamente, selv om 200 av dets originale 500 sider mangler, skriver Christian Today.

Manuskriptet ble tatt fra en synagoge i Jerusalem under det første korstog (1095-1099), som skulle gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra muslimene, og brakt til Egypt. Historien forteller at det deretter ble brukt av Maimonides, en anerkjent jødisk skriftlærd.

Trodde den var tapt

Det skal ha blitt brakt til Aleppo i Syria av en av Maimonides etterkommere. Her ble det ble oppbevart i den største synagogen i Aleppo helt til denne ble brent ned som en reaksjon på FNs planer om å etablere staten Israel i 1947.

Lenge trodde man at Aleppo-kodeksen var blitt tatt av flammene, og da uroen hadde lagt seg, lette man forgjeves etter den berømte kodeksen. Det var ikke før i 1958 at Israels daværende president, Isak Ben Zvi, kunngjøre at Aleppokodeksen var kommet til Israel. Hvordan kunne han ikke røpe.

Utstilt i Jerusalem

Manuskriptet var imidlertid ikke lenger helt. Den viktigste delen, Torahen, de fem Mosebøkene, var borte. Sannsynligvis var de brent opp. Oversettere av Det gamle testamentet bruker derfor fortsatt Leningrad-kodeksen når de oversetter.

I år 2000 ble Aleppokodeksen gitt ut på nytt i Israel under navnet «Jerusalems krone». Manuskriptet er i dag utstilt på Israels nasjonalmuseum i Jerusalem. KPK

Vil opna folks auge om kristne minoritetar

Eit møte med ei heilt spesiell kvinne i Damaskus skulle forandre forfattaren og redaktøren for alltid.

– Sjølv etter årelang research forstod ikkje eingong forfattaren at boka skulle bli så aktuell som den er blitt no, sa Morten Dahle Stærk til dei frammøtte på frukostmøtet då Lunde Forlag denne veka lanserte boka «Flukten fra Syria og Irak», skriven av Dagen-redaktør Kari Fure.

Ei dramatisk utvikling i Midtausten og hundretusenvis på flukt gjennom Europa gjer lanseringa av boka «Flukten fra Syria og Irak» langt meir aktuell enn venta.

– Vi treng denne boka fordi vi treng å lytte og forstå meir enn det nettavisene viser oss, sa Stærk.

I boka, som har undertittelen «Bli med inn i eit av vår tids store drama», trekkjer Fure dei lange linjene og går djupare inn på korleis dei religiøse motsetningane i Syria og Irak har blitt så store.

Augeopnar

– Då eg begynte på denne boka, hadde eg inga aning om at det skulle bli så aktuelt og nært, seier Kari Fure til KPK.

Fure går heilt tilbake til folkemordet i Tyrkia for hundre år sidan og fram til i dag, kor tyngdepunktet har flytta seg, og IS er den største trusselen.

– Eg håper boka kan vere ein augeopnar for folk, slik at dei forstår kva både kristne og andre minoritetar i Syria og Irak opplever. Korleis liva blir snudde opp ned, familiar blir splitta og menneske blir drivne på flukt. I augo mine er desse menneska heltar, seier ho.

Spesielt møte

Fure har møtt mange menneske som står midt i dramaet. Eit møte med ei heilt spesiell kvinne i Damaskus skulle forandre forfattaren for alltid.

– Eg gjesta områda som journalist for Dagen i 2007, og i Damaskus møtte eg blant anna ei kvinne som eg i boka kallar «Sara». Eg innsåg at vi var ganske like. Vi var på same alder, hadde begge fire barn, og ho hadde på seg ein bluse som likna på ein av mine, fortel ho.

Men trass i mange likskapar var «Saras» lagnad ein heilt annan.

– Mannen hennar var blitt kidnappa, og ho hadde selt absolutt alt ho åtte for å betale løysepengar. Likevel blei han drepen. Sjølv fekk ho det same valet som mange andre: «Konverter eller døy!» Det gjorde hardt inntrykk på meg, for der eg hadde eit raudt pass i baklomma og kunne dra tilbake til både mann og tryggleik, stod ho igjen på bar bakke.

– Trusstyrkjande

Eit bokprosjekt var aldri i tankane. Den tanken dukka opp fyrst i fjor. I ettertid trur ho det blei ein styrke at prosjektet voks seg til undervegs.

– Det blir noko anna når eg har følgt det over såpass lang tid. Eg drog tilbake i 2009 for å lære meir og skrive meir.  Sidan har dei blitt mange turar. Hadde eg hatt mål om å skrive ei bok, hadde eg neppe hatt like god tid, seier Fure.

Ho fortel at å skrive boka har vore til stor inspirasjon for henne personleg. Særleg trekkjer ho fram svaret ho fekk då ho spurte folk i kyrkjene kva som dreiv dei og gav dei mot til å bli igjen i områda. Det var den kristne nestekjærleiken.

– Det var veldig trusstyrkjande for meg å sjå korleis trua deira gav dei inspirasjon til å gå inn i det. Menneskeleg sett vil det vere naturleg å pakke saman og dra så fort råd er, seier ho.

– Viktig bok

Bibelmisjonsleiar i Bibelselskapet, Bernt Greger Olsen, deltok på frukostmøtet.

– Eg er ikkje sikker på at vennene mine i Syria hadde likt denne boka. Dei liker ikkje at vi snakkar om dei kristne. «Vi er alle syrarar», seier dei. Men eg har bladd i boka, og den er både viktig og aktuell, sa han.

– Eg stod i Domkyrkja for tre år sidan og stilte spørsmålet: Kva skjer med flyktningane i desse landa? Kven har plass til millionar av forfølgde flyktningar? Eg hadde aldri trutt at situasjonen skulle bli verre. Det er den. Derfor treng vi boka, sa han.

Også leier av Tankesmien Skaperkraft, Filip Rygg, deltok.

– Eg las den i natt, men blei likevel ikkje trøytt. Dette er ei viktig bok, som eg håper får merksemd og gjennomslag, sa han. KPK

– Forfulgte kristne blir usynliggjort

Misjonsledere krever at regjeringene i de nordiske landene gjør mer for de forfulgte kristne i Midtøsten. De mener at det som skjer i Syria og Irak, har kommet i skyggen av Gaza.

– Appellen er rettet til politikerne og massemedia, og den sendes til politiske myndigheter direkte. På Norges vegne har de et særlig  ansvar og mulighet til å gjøre mest mulig konkret. Taushet og passivitet gjør oss som nasjon medskyldige i det som skjer, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet til sambåndet.no.

Furnes er en av ti misjonsledere i Nordisk Indremisjonsråd som har vært samlet på Færøyene de siste dagene. Situasjonen til de forfulgte kristne i Midtøsten har stått på agendaen, og i går ble det sendt en tydelig appell fra møtet til regjeringene i de nordiske landene (se hele teksten nedenfor).

– Kristne må ikke bli glemt

I appellen krever misjonslederne blant annet økt politisk innsats og økt oppmerksomhet i massemediene. De etterlyser klar tale, at situasjonen blir tatt opp i internasjonale fora, og at det utmeisles en strategi for å komme det kristne mindretallet til hjelp. I appellen heter det blant annet følgende: «Den politiske innsatsen og oppmerksomheten i massemediene skal naturligvis rette seg mot alle som lider i den nåværende krisen. Vi er også bekymret for yazidi-minoriteten, shiamuslimer og andre grupper som nå frykter for sitt hjem og liv. Men de kristne må ikke bli glemt! Den alvorlige situasjonen deres er blitt usynliggjort, ikke minst fordi de er presset av islamistisk fundamentalisme på den ene siden og vestlig sekularisme på den andre.»

– Mediene må bære sin del av ansvaret for at kristnes lidelser er blitt usynliggjort. Krigen i Gaza har fått stor oppmerksomhet,  og det er forståelig, men de uhyrligheter som foregår i Syria og Irak, mangler sidestykke og har fått for liten oppmerksomhet, utdyper Erik Furnes overfor sambåndet.no – og viser ellers til teksten i appellen.

– Gi kollekten i helgen til Åpne Dører

I appellen forplikter de ti misjonslederne også sine egne bevegelser til økt innsats.

– Hva kan og vil Indremisjonsforbundet gjøre, Erik Furnes?

– Kristne kan være med i bønn og givertjeneste for de forfulgte. Jeg vil oppfordre våre forsamlinger til i helgen å samle inn en gave til Åpne Dører, og det samme kan vi som enkeltpersoner gjøre. Åpne Dører opererer blandt de som lider mest akkurat nå, svarer generalsekretæren.

Vil vente med å kommentere

sambåndet.no ba fredag om en kommentar fra politisk ledelse i Utenriksdepartementet. Svaret fra kommunikasjonsavdelingen var at det ikke ville komme noen kommentar før ut i neste uke.

Her er teksten fra Nordisk Indremisjonsråd i sin helhet:

Appell fra Nordisk Indremisjonsråd til regjeringer og medier i de nordiske landene:

Taushet gjør oss medskyldige i forbrytelsene

Generalsekretærer fra ti nordiske misjonsbevegelser har vært samlet på Færøyene i tiden 19.-22. august og har blant annet drøftet de kristnes situasjon i forbindelse med konfliktene i Syria og Irak. Generalsekretærene kommer med følgende uttalelse:

  •  Konflikten i Syria og Irak har utviklet seg til noe som ligner en utrenskning av det kristne mindretallet. Tusenvis av kristne familier er de seneste månedene drevet på flukt av Islamsk Stat (IS), og det er grunn til å frykte for de kristnes liv. Mange er allerede drept.
  • Vi etterlyser en større og mer fokusert oppmerksomhet fra politikere og massemedier i de nordiske landene. Vi savner tydelige politiske røster som kan være markante talspersoner for det kristne mindretallet. Mange nordiske politikere har avvist å rette et særlig søkelys på de kristnes situasjon. I den forbindelse har det i hovedsak blitt argumentert på to måter: Den ene er pragmatisk og går ut på at det er bedre å fokusere på religionsfrihet generelt framfor å favorisere en bestemt gruppe. Den andre er strategisk og går ut på at det kan forsterke problemene for de kristne dersom vi skiller dem ut som en særlig problemrammet gruppe. Vi anser imidlertid nå situasjonen for å være så alvorlig at ingen av disse argumentene gir mening lenger. I den forbindelse etterlyser vi at statsråder og regjeringsledere fra de nordiske landene tydelig og uten omsvøp tar opp de kristnes situasjon i internasjonale fora og følger opp med en egen strategi. Det er avgjørende at vi får dokumentert overgrepene og fulgt opp med strategier for hvordan vi kan komme de nødlidende til unnsetning og bidra til at det blir skapt fred og forsoning i Midtøsten.
  • Den politiske innsatsen og oppmerksomheten i massemediene skal naturligvis rette seg mot alle som lider i den nåværende krisen. Vi er også bekymret for yazidi-minoriteten, shiamuslimer og andre grupper som nå frykter for sitt hjem og liv. Men de kristne må ikke bli glemt! Den alvorlige situasjonen deres er blitt usynliggjort, ikke minst fordi de er presset av islamistisk fundamentalisme på den ene siden og vestlig sekularisme på den andre.
  • Som misjonsledere forplikter vi oss til å ta initiativ til at våre bevegelser kan bidra både med økonomisk hjelp, forbønn og talspersoner for de kristne minoritetene i denne situasjonen. Mange kristne enkeltpersoner, menigheter og organisasjoner yter allerede en modig innsats for å hjelpe de forfulgte kristne i Midtøsten. Det er vi takknemlige for. Vi ser også med takknemlighet på nødhjelpsorganisasjoners og regjeringers innsats for å komme nødstedte flyktninger til unnsetning. Denne innsatsen må intensiveres.

Færøyene 21. august 2014

Erik Furnes, Indremisjonsforbundet, Norge

Øyvind Åsland, Norsk Luthersk Misjonssamband, Norge

Anna Birgitta Langmoen Kvelland, Normisjon, Norge

Stefan Holmström, Evangeliska Fosterlandsstiftelsen, Sverige

Erik J. Andersson, Evangelisk Luthersk Mission, Sverige

Jens Ole Christensen, Luthersk Mission, Danmark

Thomas Bjerg Mikkelsen, Indre Mission, Danmark

Jukka Niemelä, The Lutheran Evangelical Association of Finland

Øssur Kjølbro, Kirkjuliga Heimamissiónin, Færøyene

Ragnar Gunnarson, Samband Íslenskra Kristniboðsfélaga, Island

Trusler og mord på kristne øker

Forfølgelse av kristne er et verdensomfattende problem. I år er det for første gang to land som er markert med svart.

For 12. år på rad er Nord-Korea verdens vanskeligste land å leve i for kristne, ifølge World Watch List 2014 (WWL), fra Open Doors International

– Så lenge jeg kan huske, har Nord-Korea vært det eneste landet markert med svart, noe som er en naturlig konsekvens med tanke på at den kommunistiske staten er på jakt etter troende og kristne symboler som kors, og bibler er forbudt, sier informasjonsleder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører til sambåndet.no.

SOMALIA BLITT SVART
Nord-Korea har i år fått selskap av Somalia som land markert med svart.

– Somalia er nå ute av kontroll, og regjeringen kan ikke lenger beskytte de kristne minoritetene, sier Heitmann.

Manglende beskyttelse i det østafrikanske landet fører til at kristne jages i enkelte områder. Al-Qaida-grupper har som mål å rense Somalia for «vantro», melder Åpne Dører. Bare en blir mistenkt for å være kristen, risikerer en å bli drept. En somalisk kristen kan fortelle at kristne i Somalia ikke kan stole på noen. Hvis en betror seg til feil person en eneste gang, betyr det at en bokstavelig talt mister hodet.

– Myndighetene i landet jobber for å følge menneskerettighetene, men kun for å unngå konsekvenser fra verdenssamfunnet, sier Heitmann.

LES OGSÅ: Politikernes reaksjon på forfølgelse av kristne.

MISLYKKEDE LAND TOPPER LISTEN
Syria har i år gått fra 11.  til 3. plass på listen. I 2012 lå Syria helt nede på 36. plass, og en av årsakene til økningen er at landet er i borgerkrig. Det er over 200 militser som slåss mot regjeringen og hverandre, og enkelte av dem jobber også for å utrydde de kristne som bor i landet.

En hovedtrend, som også var tydelig i fjorårets WWL, er at forfølgelsen av kristne øker mest i stater som ofte benevnes som «mislykkede». Somalia og Syria er begge eksempler på slike land. En mislykket stat defineres som «en svak stat der sosiale og politiske strukturer har kollapset, slik at myndighetene har liten eller ingen kontroll», skriver Åpne Dører Norge i en pressemelding.

PÅ BEDRINGENS VEI
WWL plasserer de femti verste landene for en kristen å være i. Problemet er at de som faller ut av listen, ikke har blitt et bedre land å bo i, men i de femti som blir nevnt, er forholdene blitt verre. Heitmann forteller at listen burde blitt utvidet til hundre land, for å være dekkende.

Cuba er et eksempel på et land som har falt ut av listen, men dette er fordi store deler av befolkningen har blitt kristne.

– Det er en sterk vekkelse i landet, og vi vet ikke om noe vold mot de kristne per dags dato. Det er derimot vanskelig å få bygd kirker der, og staten overvåker de kristne, på linje med kommunistiske land. Det er vanskelig å få tak i en bibel, og en er usikker på hva som vil skje framover, sier Heitmann.

LES OGSÅ: Roser jordansk initiativ mot forfølgelse

De 10 landene der kristne opplevde aller mest press og vold i 2013, er Nord-Korea, Somalia, Syria, Irak, Afghanistan, Saudi Arabia, Maldivene, Pakistan, Iran og Jemen. For en fullstendig oversikt over alle 50 land, se nettsidene til Åpne Dører.

n-wwl2014-kart-stort