Innlegg

Hun er første kvinnelige regionstyreleder i NLM

Styret i NLM Region Øst har konstituert seg med Britt Vittersø som leder. Hun blir dermed den første kvinnelige styreleder for en region i NLM.

– Vi kan nok slå fast hun er den første kvinnelige styreleder i et regionstyre, sier leder for NLM Norge, Øystein Engås.

– Jeg reflekterte ikke så mye over det da styret konstituerte seg. Jeg har innsett etterpå at jeg er første kvinne og ser på det som en artighet, sier Britt Vittersø.

Det er ulike syn innad i NLM på hvilke roller som kan innehas av kvinner i forhold til hva Bibelen sier om menn og kvinners ansvarsfordeling

– Det var årsmøtet i region øst som for noen år tilbake åpnet for at både kvinner og menn kunne bli styreledere i regionen. Det har styret forholdt seg til når de konstituerte seg, sier Ernst Jan Halsne som er regionleder for region øst.

– Jeg synes det er fint at region øst våger å være først. Jeg ser ingen grunn til at det ikke kan være en kvinne i denne rollen, sier Vittersø.

Kun menn i hovedstyret

NLMs hovedstyre er imidlertid fortsatt forbeholdt menn.

I organisasjonens praktiske veiledning om menn og kvinners tjeneste, vedtatt i 2013, står det blant annet:

«Hovedstyret består av sju medlemmer valgt av generalforsamlingen, og leder hele NLMs arbeid. Hovedstyret har sammen med rådsmøtet et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen og består derfor av menn.»

I den praktiske veilederen står det ikke eksplisitt at regionstyreledere bør være menn, men det anbefales at styreleder i regionstyret blir tillagt et særskilt hyrde- og læreansvar, noe som ifølge NLM-veiledningen «Sammen i tjeneste», vedtatt i 2012, er ansvar som er forbeholdt menn.

– Jeg tenker ikke at det er et hyrdeansvar å sitte i regionstyret. Hyrde- og læreansvaret er lagt til Rådsmøtet, sier Vittersø.

Les om hvordan ImF ser på menn og kvinners tjeneste

Tilråder menn som regionstyreledere

Halsne forteller at rådet fra hovedstyret er at regionstyreleder bør være en mann utfra synet på menn og kvinners tjeneste.

– Prinsipielt deler jeg dette synet, men jeg forholder meg til at årsmøtet i region øst har bestemt at det åpnes for kvinner i dette vervet. Britt Vittersø er et dyktig styremenneske som er flink i arbeidet og som jeg setter stor pris på, sier han.

Vittersø lever godt med at det finnes ulike syn på menn og kvinners tjeneste i NLM.

– Jeg har ingen vanskeligheter med å forholde meg til at folk tenker ulikt om tjenesteansvar i NLM. Regionene er fristilt til egne valg, og det er det eneste jeg forholder meg til, sier Vittersø.

Hun ønsker ikke å skape noen debatt med sitt lederverv, men skjønner at andre i organisasjonen kan ønske det.

– Jeg forstår at reglene om tjenestedeling kan virke sårende og ekskluderende for noen. Jeg synes uansett det må være rom for å leve ærlige liv i NLM region øst, sier regionstyrelederen.

Får ikke velges til Rådsmøtet

En praktisk følge av at Vittersø er kvinne er at hun ikke kan stille til valg i rådsmøtet.

– Det er vanlig at både regionleder og styreleder i regionen kan stille til valg i rådsmøtet, men det vil ikke være mulig for henne, sier Halsne.

NLMs praktiske veileder bekrefter dette:

«Rådsmøtet har sammen med hovedstyret et særlig læreansvar på vegne av hele organisasjonen. Det består av menn, valgt av regionårsmøtene.»

– For meg betyr det ingenting. Jeg kjenner ikke at jeg har noe kall eller ambisjoner til å sitte i Rådsmøtet. Det begrenser meg ikke, sier Britt Vittersø.

Er det ulik tjeneste for mann og kvinne?

ImF ønsker å avgrense, ikke begrense - og så ber de mannen ta ansvaret han er gitt.

9300 ord fordelt på et 15 siders dokument. Det er plassen Hyrderådet i ImF har tillat seg selv å bruke for å gi «veiledning om menn og kvinners tjeneste.» Og for å ta det med det samme, plassen kunne vært mye større, men «det har vært viktig for oss å gjøre dette arbeidet i en form og et omfang som gjør at det er overkommelig for flest mulig å sette seg inn i det», heter det i innledningen til dokumentet.

LURER DU PÅ NOE: nå kan du møte ImF-ledere i nettmøte

– Utgangspunktet for at vi ønsket å lage et slikt dokument, var en del debatt og uenighet også i våre forsamlinger om menn og kvinners tjeneste. En slik uenighet har det nok vært en stund, men den blir aktualisert når en bygger forsamlinger med hyrderåd eller eldsteråd. I denne situasjonen var det et ønske om at vi kunne gi ut noe kortfattet som kommuniserer på best mulig måte det som har vært vårt rådende syn, sier generalsekretær Erik Furnes.

Mange ører.
En liten arbeidsgruppe ble dermed nedsatt for å arbeide med selve teksten. Undervegs i arbeidet har ulike forslag vært drøftet og samtalt om i ImF-styrets hyrderåd, og teksten har hatt flere runder i misjonsrådet som består av alle kretslederne og noen flere.

– Vi har også bedt om tilbakemeldinger fra en referansegruppe, bestående av både menn og kvinner, forteller Furnes.

Det ferdige dokumentet ble til slutt vedtatt av ImFs hyrderåd og gjort tilgjengelig for «allmennheten» i fjor sommer.

Menn, ta ansvar!
Undervegs mot det ferdige resultatet har det vært delte meninger om innholdet, men Furnes vil ikke betegne spenningene som store.

– Så vidt jeg kan huske, handlet det om hvilke stillinger som har et særskilt lære- og tilsynsansvar, om tjenestedeling handler om nådegaver eller rolle, og ellers om hvor langt en skal trekke en del konsekvenser.

– Hvor var det lettest å bli enige?

– Jeg opplever at dokumentets grunnleggende og helhetlige argumentasjon er godt mottatt i våre fora. Vi dumper ikke rett inn i de vanskelige tekstene i Paulus sine brev, men ser spørsmålet i et større bilde. Vi er også lett enige om at det største problemet er at menn generelt ikke tar nok ansvar, og derfor prøver vi å formidle et kall til mannen mer enn avgrensninger for kvinnen, sier Erik Furnes.

Mer krevende.
Selv om de interne spenningene ikke har vært store, mener Furnes at spenningene knyttet til spørsmålet er større enn før. En av årsakene er framveksten av egne forsamlinger.Så lenge indremisjonen og bedehuset kunne isolere spørsmålet til å handle om for eller imot kvinnelige prester, var dette på en armlengdes avstand. At det i tillegg ikke var en kvinneprest i bygda, gjorde spørsmålet enda fjernere. Kombinasjonen av flere kvinnelige prester og fokus på eget åndelig lederskap på bedehuset, har gjort at spørsmålet er kommet tettere inn på livet, og dermed også brytningene, resonnerer han.

Den andre årsaken er impulser fra importert forkynnelse som vil avgrense kvinners rolle sterkere enn det ImF mener det er bibelsk grunnlag for.

– Jeg vet ikke hvor stort problemet er, men jeg har registrert slik avgrensende argumentasjon, og dokumentet er derfor også et svar til en slik tenkning. Etter mitt syn er det en del forkynnelse, mest inspirert fra USA, som lærer at kvinnene skal tie i forsamlingen, og ellers praktiserer skriftord bokstavelig som vi mener ut fra sin sammenheng er tidsbestemt. Vi håper dokumentet kan gi både menn og kvinner frimodighet til en vidtfavnende og stor tjeneste, men at vi også underordner oss de ordninger som Herren har laget for sin menighet.

Delte meninger.
Selv om dokumentet ønsker å være klargjørende, er det også ærlig på at det har vært, og fortsatt er, ulike syn på spørsmålet – også blant ledere i ImF.

– Ja, vi vet at det i våre sammenhenger har vært flere som har hatt et annet syn enn det som har vært rådende, men det har ikke vært oppfattet som splittende, sier Erik Furnes og fortsetter:

– Jeg tror splittelse hovedsakelig kommer som følge av argumentasjon ut fra et liberalt bibelsyn, ikke at en kan se ulikt på tolkning av utfordrende skriftsteder. Når det er sagt, vil også splittelse kunne oppstå om en innfører ordninger som noen ikke kan leve med, og det må et lederskap våke over.

Ikke eksklusjon.
– Hva vil da skje dersom et bedehus eller en forsamling sier ja til kvinner i alle tjenester, dels på tvers av rådene fra ImFs hyrderåd?

– Da ville jeg se på argumentasjonen som legges til grunn. En del forsamlinger bruker for eksempel begrepet «pastor» om flere ulike stillinger og funksjoner, uten at det betyr et brudd med tanken om ulikheter i menn og kvinners tjeneste, sier Erik Furnes.

Han tror likevel det vil være unaturlig for forsamlinger som bryter i syn å fortsatt være en del av «familien», særlig hvis begrunnelsen er knyttet til bibelsyn.

– Vi har ingen eksklusjonsparagraf i våre lover, men om et fellesskap bryter fundamentalt med den sammenhengen en er innmeldt i ved å forfekte en bibeloppløsende teologi, ville selvsagt spørsmålet bli aktuelt.

LURER DU PÅ NOE: nå kan du møte ImF-ledere i nettmøte

Fortsett samtalen.
Nå håper han at både styrer, smågrupper og enkeltpersoner tar seg tid til å studere og arbeide videre med det 15 siders lange dokumentet.

– Vi har etter beste evne prøvd å lage et dokument som tar opp et veldig krevende emne. Det har ikke vært et mål å skrive en omfattende og diskuterende utredning om spørsmålet, men vi gjør et forsøk på sette leseren inn i tematikken. Så håper vi det kan stimulere til samtale og bibelstudium, sier han og inviterer folket til å gi tilbakemeldinger.

– Vi veldig takknemlig for ris og ros. Jeg har stor respekt for de som er uenige med meg ut fra at de har jobbet med bibeltekstene, men det er mer utfordrende å kommunisere med dem som kun argumenterer ut fra erfaring, sier Furnes, som dermed åpner for at dokumentet ikke trenger være ferdig skrevet.

– Vi er åpne på at dokumentet bør og kan endres dersom det legges gode argument til grunn for det, sier Erik Furnes.