Innlegg

KVS Bygland søker om tredje år

Et tredje år naturforvaltning og rekruttering av flere elever er hovedpunktene i strategiplanen KVS Bygland 2016-2019.

− Vi vil satse på å videreutvikle Naturbruk. Vi går i gang med å søke Utdanningsdirektoratet om å registrere Naturbruk tredje året. Fristen for å søke er 1. februar. Nå jobber vi opp mot politikere, både i kommunen og i fylket. Fylkestinget er høringsinstans. Vi vil bruke høsten til å få ferdig søknaden, forteller rektor Tor Inge Askeland ved KVS Bygland til sambåndet.no.

Han bekrefter at det er en del arbeid som må legges ned i en slik søknad.
− Men vi har støtte fra Kristne Friskolers Forbund (KFF), påpeker han.

− Når tror du at et tredje år på Naturbruk er på plass?

− Jeg tror ikke at det går så fort. For oss er det avgjørende å få det på plass høsten 2017, svarer Askeland.

Ett år  med saksbehandling

Siden september har skolen jobbet med søknaden som en del av «KVS-Bygland 2016-2019». Søknadsfristen er februar 2016, og ifølge generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF er det ett års saksbehandlingstid. Det er Utdanningsdirektoratet som fatter vedtak i saken.

− Vi har hatt flere runder med samtaler, blant annet innledende samtaler med KFF. Videre blir det behov for å rekruttere flere elever, og et tredje år krever mer med tanke på  undervisningskompetanse, sier Askeland.

Naturlig utvidelse
− Vi er positive til at våre medlemmer utvider studietilbudet. Når de har et kurstilbud, er det bra at de har et helhetlig program, slik at de kan tilby elevene et treårig løp. Vi tror det er klokt og fornuftig tenkt av skolen. Det er naturlig at de bygger ut tilbudet med et tredje år, sier Sundby og fremholder samtidig at KFF ikke har noen annen rolle enn å være rådgiver for sine medlemmer.

− Denne type utvidelse skal fylkeskommunen uttale seg om. Det blir spennende å se hva fylkespolitikerne vil si. Det er en fordel med en positiv uttalelse fra dem, fortsetter Sundby.

Leder i Udannings- og helsekomiteen i Aust-Agder fylkesting, Tone Helene Strat, opplyser til sambåndet.no at fylkestinget ikke har fått saken på bordet ennå.

Høy trivsel
Ved skolestart i høst hadde KVS Bygland 42 elever, men nå har skolen 46 elever.

− Det er en positiv økning, men vi trenger flere elever. Vi trenger minst 60 elever. Jeg tror vi hadde fått flere elever på første året på Naturbruk hvis vi hadde hatt et tredje år. Elever som vil fortsette med Naturbruk tredjeåret, må gå på en annen skole, som KVS Lyngdal.

− Hva gjør dere for å rekruttere flere elever?

− Vi fokuserer først og fremst på å skape et godt miljø på skolen, ikke bare i skoletiden, men også i fritiden. Vi har satset på aktiv fritid og har flinke miljøarbeidere som drar i gang mange forskjellige aktiviteter. Tilbakemeldingen fra studentene viser at det er høy trivsel på skolen, forteller Askeland.

Informasjonsarbeid
Aktivt informasjonsarbeid på forskjellige sommerstevner som Krik-arrangementer, Ung Landsmøte og Skjærgårdsgospel er ifølge Askeland også en viktig del av skolens rekrutteringsarbeid.

− Vi har også skolebesøk på forskjellige ungdomsskoler i høstsemesteret og besøker kristne skoler i Hordaland og Rogaland og treffer flere potensielle elever der. Videre inviterer vi elever på besøk. I løpet av et år har vi 10-15 elever som kommer på besøk. Så har vi naturbruksdag for 10. klasse, sier rektor Tor Inge Askeland ved KVS Bygland.

Strever med økonomien

Flere av skolene ImF eier, har nedgang i elevtallet, som igjen vil si mindre i statstilskudd og strammere økonomi.

Friskolenes økonomi er avhengig av elevtallet, siden de får statstilskudd per elev. En ringerunde til skolene som ImF eier, viser at flere av skolene sliter med å gå i balanse. Situasjonen er kritisk for KVS Bygland. Det var 100 søkere til skolen, og 51 av disse har tatt imot skoleplass. Skolen har plass til 80 elever. I fjor var det 120 søkere og 69 som tok imot skoleplass.

En skole som sliter.
− Elevantallet betyr veldig mye for økonomien, for vi får jo mer i statstilskudd med flere elever. Økonomisk er det svært vanskelig. På sikt kan vi ikke drive så lenge med så få elever. Vi må få opp elevtallet for å drive godt, forteller rektor Tor Inge Askeland.

Foreløpig er ikke nedleggelse noe tema.

− Vi som jobber her, er innstilt på å drive videre fremover. Elevene vi har, fungerer godt. Det er et godt skolemiljø, og vi hadde en kjempegod skolestart. Vi mener vi har et bra tilbud, sier Askeland.

− Hvor mange elever må dere ha for å gå i balanse?

− Vi har budsjettert med at vi må ha 60 elever for å gå i balanse.

For KVS Lyngdal ser det bedre ut. Rektor Ståle Andersen har tatt imot 305 elever dette skoleåret, som vil si at det er omtrent fullt. Det var til sammen 600 søkere til skolen, og av disse hadde 415 KVS Lyngdal som førstevalg.

− Økonomisk ser det greit ut. Vi har tatt inn flere elever enn i fjor, og det betyr mer i tilskudd. Men vi holder på med utbygging. Der er det usikkert om vi klarer å holde budsjettene. Så er jeg spent på om regjeringen vil komme med kapitaltilskudd, sier Andersen.

Nedgang.
Både Møre barne- og ungdomsskole og Danielsen ungdomsskole Haugesund har opplevd nedgang i elevtallet i år. Møre barne- og ungdomsskole har i år 86 elever mens den har plass til 100. Tidligere har det vært 100 som har takket ja. Ifølge rektor Knut Einar Tokheim har klassene på ungdomstrinnet færre elever enn normalt. I høst er det 15-20 elever på ungdomstrinnet, mens det har vært opp imot 25 elever.

− Vi går i balanse, men vi har budsjettert med 100 elever. Nå har vi færre elever og færre tilsatte, sier Tokheim.

Danielsen Ungdomsskole Haugesund hadde 79 elever i fjor. I år er det 75 elever som har tatt imot skoleplass der. Erfaringsmessig tror inspektør Gunnstein Koch at det fremdeles kan bli noen flereelever.

− Færre elever betyr at det blir mindre inntekter også. Samtidig har vi lavere kostnader nå som vi er kommet over startfasen. Derfor vil det økonomiske resultatet bli bedre i år, sier Koch.

I oppstartsfasen.
Molde Friskole utvidet i fjor til også å ha barnetrinnet. Den har i år 54 elever, som også var søkertallet, fordelt på 1.-10. klasse. Skolen har plass til 60 elever.

− Vi får penger fra tilskuddsordningen og skolepengebetalingen. Økonomisk er det ikke kritisk, sier vikarierende rektor Synnøve Risan. Hun kan ikke oppgi noe tall for hvor mange elever skolen må ha for å gå i balanse, men det har vært budsjettert med at skolen klarer å drive med 60 elever.

Laila Eidsheim er rektor ved en skole som fortsatt er i oppstartsfasen, Danielsen Ungdomsskole Frekhaug. Skolen går inn i sitt tredje år. Dette skoleåret begynte det 132 elever, og det er 18 ledige plasser.

− Vi får mindre i tilskudd siden vi ikke har full skole, men vi klarer å fortsette. Stadig får vi telefon fra folk som ringer for å høre om vi har ledig plass. Så det kan hende vi får inn flere elever utover høsten.

Mange investeringer.
Danielsen Ungdomsskole Osterøy viser motsatt tendens. Der er det ventelister for 8. og 9. klasse, mens det er noen ledige plasser i 10. klasse. Økonomien er veldig bra.

− Vi har hatt fullt hvert år. Vi har bare eksistert i tre år. Det var dyrt å komme i gang, men nå er vi i balanse, sier rektor Jostein Fossmark.

Skolen har totalt 84 elever og plass til 90. I år er det flere elver i 10. klasse enn i fjor.

− Vi har planer om utbygging, men ikke utvidelse av elevtallet. Den store utgiften vår er drift og bygg, sier Fossmark.

Danielsen Ungdomsskole Karmøy startet opp i fjor med to 8. klasser med til sammen 54 elever. I år har skolen utvidet med to nye klasser. Det er 62 elever i 8. klasse og 50 elever i 9. klasse. I 8. klasse er det venteliste, mens det i 9. klasse er ledig kapasitet. Der kan man ta opp 60 elever.

− Det har vært en kjempestart. Vi er takknemlige for den gode responsen og elevtilgangen som vi har fått. Å starte opp en ungdomsskole medfører mange investeringer, og fulle klasser vil være viktig fremover for økonomien, forteller rektor Jostein Skartveit.

KVS-Bygland taper millioner på lavt elevtall

- Et brutalt fall i elevmassen fører til et uvanlig år, sier skoleinspektør Odd Ivar Aasen.

KVS-Bygland pleier å ligge stabilt på mellom 70 og 80 elever, men i år ble det brudd i den trenden. Syv elever møtte ikke opp til skolestart, dermed startet skolen opp med bare 64 elever. Dette fører til et økonomisk dårlig år for skolen, som allerede har måttet kutte i antall stillinger, og det gir skolen et inntektstap på nesten to millioner kroner, ifølge Aasen:

– Hver elev gir oss en statsstøtte på mellom 120 000 og 150 000 kroner, i tillegg kommer inntektstap fra internatutleie. Dette blir mellom 1,5 og 2 millioner kroner som vi ikke får til skoledrift i år.

Ifølge Aasen er det vanlig at skolen enten vinner eller taper to-tre elever hvert år rundt skolestart. Dette fordi KVS-Bygland starter elevinntaket i mai mens de offentlige skolene ikke åpner inntaket før i midten av juli. Aasen mener dette fører til at enkelte elever heller vil gå for det offentlige tilbudet enn det tilbudet KVS-Bygland kan tilby. Noen elever slutter også på KVS-Bygland hvis de får plass på den offentlige skolen etter å ha stått på venteliste i noen uker.

Elevflukt
De syv elevene som ikke møtte opp til skolestart, kom på toppen av allerede lave søkertall. De mørke tallene ble kjent for skolens ledelse allerede i mars, og arbeidet startet da med å løse de økonomiske problemene. I alt har mellom 2,5 og 3 årsverk blitt kuttet siden den tid. Skolen valgte å løse det ved frivillige permisjoner, ved at folk sa seg opp og ved å slå sammen elevklasser.

– Vi har som et mål å komme opp på rundt 90 elever og da ønsker vi å beholde de ansatte som allerede er her i dag, sier rektor Tor Inge Askeland og fortsetter:

– Vi er klar over at hvis vi ikke hadde funnet frivillige løsninger, så måtte vi gått til oppsigelser. Heldigvis var ikke dette nødvendig denne gangen.

Elevtallet har i løpet av de første ukene av skoleåret økt, fordi to nye elever har søkt på skolen og kommet inn. Aasen kan fortelle at skolen har en utadvendt markedsføringsplan og jobber hardt for å kunne gi et fristende tilbud til dagens elever:

– Elevene trives godt, og vi har erfart at skal en trekke nye elever, så er det viktig å kunne være en god skole. Et godt inntrykk av skolen fører til flere elever, og dette jobber vi for å kunne tilby elevene våre.

Skolen er i dag godkjent for mellom 140 og 160 elever, men har kun 85 internatplasser. Skolen kan ta imot opp mot 90 elever i dag.

 

LES OGSÅ:
Bildøy taper også store summer på elever som ikke møter
Rekordstart i Molde