STORD: Det er lørdag 21. februar, og klokken er 18.45. Utenfor storsalen i Stord kulturhus står det fullt av folk som venter på at døren skal åpne seg og de kan slippe inn på kveldens arrangement.

De skal høre på pastor, predikant og programleder Egil Svartdahl, som i 2025 tok mellomnavnet Lund etter kona, og det han har å si om reisen hjem. I tillegg skal koret Voice of Joy fra Haugalandet synge.

Dørene åpnes, og folk strømmer inn i salen. Noen har problem med å finne plass. Møteleder Svein Bjarne Aase fra ImF Stord ber de som har et ledig sete ved siden av seg, om rekke opp hånden slik at de som ennå ikke har funnet en plass, kan få et sete.

Fullt hus
Når alle er på plass, oppsummerer Aase:

– Det er 440 stykker samlet i kulturhuset.

Det betyr helt full storsal.

Ved siden av sitter en kvinne som er kommet fra Karmøy for å få med seg denne begivenheten.

– Jeg har en svigersønn som er med i Voice of Joy, forklarer hun til sambåndet.no om hvorfor hun er her.

Et lovsangband starter med å synge «O store Gud», og de får salen med seg.

Bortkommen og hjemkommen
Henriette Bjørnevik åpner kvelden.

– En av de mest kjente og kjæreste lignelsene i Bibelen het tidligere «Den bortkomne sønnen». Nå heter den «Den hjemkomne sønnen». Snakk om å skifte fokus. Mine barn har flyttet hjemmefra, og det er godt. Men det er også godt når voksne barn kommer hjem, sier hun.

Dermed er hun rett inne i kveldens tema, «Reisen hjem».

Jubilant
Før Svartdahl skal snakke om det temaet, skal Voice of Joy synge. Møteleder Svein Bjarne Aase ber Ivan Underhaug i koret om å komme frem for å bli intervjuet.

– Hva er Voice of Joy, spør Aase.

– Det er et gospelkor. Vi har ulik bakgrunn og erfaring, men en felles lidenskap i gospelsangen, svarer Underhaug.

– Hvor lenge har dere holdt på?

– Vi har 30-årsjubileum. Voice of Joy startet i 1995.

Da må salen le.

– Det var andre som var med da, slår Aase fast.

Nasjonalsang

Voice of Joy er ikke bare ikke bare gledestemmer. Det er også stemmer som synger med kraft og trykk. Koret høres ut som en høy bølge med mektig lyd som skyller over deg, eller som et gledeshyl. En sterk opplevelse.

Salen skal synge igjen.

– La oss synge nasjonalsangen, «Navnet Jesus», sier Aase

Det høres ut som hele salen er med på sangen som har melodi fra Sør-Afrika.

Intervju
Så er det Egil Svartdahls tur, men før han slipper til, vil møtelederen ha et lite intervju med ham.

– Fortell litt om hvem du er, begynner Aase.

– Hva vil du vite, spør Svartdahl.

– Hva slags utdanning har du?

– Å ja, du tar den. Den er lang. Jeg hadde gleden av i sin tid å lede Menighetsfakultetets 100-årsfest. Jeg kom ut på fakultetet der og så at det bare er tidligere professorer og amanuenser og geistligheter og tidligere og nåværende biskoper. Da bestemte jeg meg for å si det som det er.

Svartdahl viser til at man finner ut hvordan det er hvis man googler ham. På Wikipedia ser man at han har fem ukers bibelskole til sammen.

– Jeg sa at i en forsamling som dette kan det kanskje virke litt eplekjekt, men jeg har respekt for at noen trenger litt mer tid, forteller han til spontan latter fra salen.

Hjemme
Aase trekker seg tilbake, og scenen er Svartdahls. Han tar salen med seg på ulike reiser, reisen bort og reisen hjem.

– Hvor er egentlige hjemme, spør han.

Spørsmålet er kveldens utfordring som folk kan ta med seg hjem og grunne på.

Stoltenberg
Som en illustrasjon på hva det handler om, viser Svartdahl et klipp fra et intervju med Nini Stoltenberg om hennes rusmisbruk, og faren Thorvald Stoltenberg. Mens Thorvald Stoltenberg var fredsmegler på Balkan fra 1993 til -96, var han bekymret for datteren Nini fordi han ikke hørte noe fra henne på en stund.

Faren dro rundt i Oslo for å lete etter henne. Da han til slutt fant henne, sto han lenge stille og ga Nini mulighet til å løpe vekk, men det gjorde hun ikke. De omfavnet hverandre.

– Mektige Thorvald Stoltenberg var maktesløs overfor sin egen datter. Da han fant henne, kunne han ha sagt mye, men det viktigste for ham å få sagt, var: «Jeg elsker deg, Nini.», påpeker Svartdahl.

Nini Stoltenberg døde sommeren 2014, 51 år gammel.

Velsignelsen
– Gud sier: Jeg elsker deg. Jeg lengter etter deg. Jeg kaller på deg. I kveld kommer jeg hjem, avslutter han.

Sokneprest i Stord, Jørgen Knudsen, sender folk hjem ved å lyse velsignelsen over dem.

Utenfor slår det meg at jeg har vært på Stord kulturhus, men det er som om jeg har vært på et møte på Leirvik bedehus, et møte hvor bedehuset er helt fullt. Man kan nesten spørre seg om det er vekkelse på gang.

I et senere nummer av bladet Sambåndet vil du kunne lese mer om det Egil Lund Svartdahl snakket om på Stord.