Tag Archive for: Økonomi

Mot fusjon i Møre og Romsdal?

/2 Kommentarer/i /av

– Tall og fakta roper mot oss at tiden er moden for at NRI slår seg sammen med Sunnmøre Indremisjon!

Kretslederen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon,  Arild Ove Halås, er klar på at kretsen må gå nye veier skal den kunne overleve. Stram økonomi har tært på misjonsdriften, noe den yngre garde særlig har fått merke.

– Det er en veldig markant tilbakegang i en del viktig arbeid, særlig på barne- og ungdomsiden, sier Halås, og forklarer at de fra 1. mars kun har en halv stilling igjen i barne- og ungdomsarbeidet i kretsen. På 20 år har de dessuten mistet 75 barnelag, fra 90 til bare 15. Også leirene er redusert; for 20 år siden hadde de 25 leirer for året. I år teller de i beste fall 7.

– At vi skal klare å imøtekomme barna, at de skal få vokse opp med barnelag og få mulighet til å reise på leir, er et viktig anliggende for oss. Skal vi få det til i fremtiden, tror jeg at vi tjener på å være en større menighet enn det vi er i dag, sier han.

– Ikke tilstrekkelig 
På papiret er NRI fortsatt en stor krets med omkring 65 lag, foreninger og kontaktpersoner, samt 2 leirsteder og 3 skoler.

– Men selv om NRI er en veldig stor krets med henhold til arbeid, så ser vi jo at ressursene våre, i en 10-15 år frem i tid, ikke vil være tilstrekkelig til at vi skal kunne klare å drive misjon slik som vi ønsker, sier han.

Kretsen har merket en jevn nedgang i gaveinntekter og foreningsgaver, og de siste tre årene har misjonsdriften hatt et samlet underskudd på 1 150 000,-.  Antall årsverk er dessuten redusert fra å være ca. 11 for 20 år siden til 3,4 årsverk i dag, fordelt på 5 personer, leirstedene ekskludert.

Omorganisering.
En sammenslåing med Sunnmøre Indremisjon vil nødvendigvis medføre omorganisering av midler og ressurser, og man vil stå igjen med ett kretskontor, én kretsleder, ett regnskap, m.m. Dette, kombinert med gode løsninger med områdearbeidere rundt i fylket, og en klar og tydelig visjon om videre drift av misjons- arbeidet, mener Halås vil være utslagsgivende for å kunne nå enda lenger ut med evangeliet.

Fusjonsforslaget er ennå ikke tatt opp og drøftet innad i kretsstyret. Ei heller med Sunnmøre Indremisjon, rent offisielt. Utenom på kretslederplan, har ikke NRI noe videre samarbeid med nabokretsen per dags dato, opplyser han.

Må tas på alvor.
Karl Arne Austnes, kretsleder i Sunnmøre Indremisjon, kan bekrefte at han har samtalt med Halås om dette emnet, da i forbindelse med strategiplanlegging. Han synes det er en spennende og interessant tanke som de blir nødt til å ta på alvor.

– I den situasjon vi er i, trenger vi et tettere samarbeid med Nordmøre og Romsdal. Vi har skoler og forkynnere og mange andre ting vi kan hjelpe hverandre med på tvers av kretsene, sier Austnes.

Trenden er mye den samme her som i NRI, men med en litt annen reduksjon i bemanningen. I likhet med kollegene i nord, sliter Sunnmøre Indremisjon med å nå ut til unge mennesker.

– En sammenslåing kan styrke oss i arbeidet med å nå nye mennesker med evangeliet, mener han. 

Bør vurderes.
Arild Ove Halås kan rapportere om lite respons fra egne rekker, men det som har nådd fram har vært av både positiv og negativ karakter. Hvordan responsen har vært hos sine kolleger i søre del av fylket, vet han lite om.

– Men hvis du ser på vår økonomi og våre ressurser, og utviklingen som vi står i nå fremover, så begynner den jo å bli litt stram. Og Sunnmøre Indremisjon er heller ikke noe sånn kjempestor når det gjelder misjonsdrift. Skal vi klare å drive en misjon her i Møre og Romsdal på en god måte om ti år, så tror jeg at dette er et forslag som absolutt bør vurderes, konkluderer han.

Bok og Media, Vestbok

Slutt for Vestbok

/2 Kommentarer/i /av

Den kristne bokhandleren i Bergen legges ned etter over hundre års drift. Også filialen på Frekhaug er historie.

Den økonomiske situasjonen i Vestbok har vært under sterkt press i flere år. En tynnslitt likvid situasjon har blitt stadig mer krevende i takt med sviktende salgstall. Så sent som 9. januar var eierne kalt sammen til ekstraordinær generalforsamling der framtiden for bohandleren var tema.

Et nytt styre fikk da frist til april med å jobbe ut en plan for bærekraftig drift og ny eierstruktur.

Bare en måned kom svaret: videre drift er ikke mulig.

– Den likvide situasjonen er så krevende at vi ikke vet om vi har midler til å drive virksomheten så lenge som ut april, sier styreleder Kenneth Hjortland.

Akutt krise.
Dermed så ikke styret andre løsninger enn å kalle sammen eierne på nytt. At optimismen og troen på å finne en framtidig løsning skulle snu så fort, skyldes flere ting.

– Revisor har gjort visse justeringer i regnskapet som gjør at resultatet er langt mer alvorlig enn tidligere antatt. Når salgstallene siste del av året svikter, samtidig som bransjen generelt forventer en nedgang på 10 prosent for 2013, er ikke situasjonen lys. Dermed så vi ingen annen utvei enn å kalle sammen eierne til nok en generalforsamling, sier Hjortland.

Ny kapital
Skulle nedleggelse vært unngått måtte eierne vært villig til å skyte inn frisk kapital for å sikre driften på kort sikt, og enda større beløp for å etablere bokhandelen i sentrum i mer egnede lokaler.

De nødvendige beløpene som ble forespeilet generalforsamlingen 26. februar var i millionklassen. Ingen av eierne så seg i stand til dette.

– Det skulle nok vært gjort drastiske grep på generalforsamlingen i 2010. I stedet valgte vi den gang å tro på den optimismen vi ble presentert, og gikk inn med et likviditetslån for å sikre videre drift. Det er en kjedelig situasjon vi nå har kommet i, men det er bare å innse at vi er ved vegs ende. Jeg har faktisk lyst til å berømme styret som tør å ta denne vanskelige beslutningen om å legge ned, sa generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet som sitter med 55 prosent av aksjene.

Vilje og evne.
Heller ikke Bok & Media AS, med et eierskap på 15 prosent og kompetanse på bokhandel, så muligheten for å sikre videre drift i nåværende situasjon.

– Lysten er nok større enn evnen. På vegne av Bok og Media er jeg lei meg for at vi ikke har økonomiske krefter til å gå inn og løfte dette alene, sa Pål André Lauritzen, daglig leder i Bok & Media sentralt.

Dermed hadde ikke generalforsamling annet valg enn å vedta nedleggelse av driften med snarest mulig virkning. Seks ansatte har mottatt oppsigelse og i løpet av kort tid starter gjeldsforhandlinger med de ulike kreditorene.

– At gode medarbeidere mister jobben er nok det tyngste midt i alt dette, sier Kenneth Hjortland.

—————-

LES MER: Vestbok i motvind
LES MER: Store omlegginger i Vestbok
LES MER: Bokhandel i Norheimsund solgt

Bibelskulen kuttar i staben

/0 Kommentarer/i /av

To av lærarane ved Bildøy bibelskole er sagt opp heilt eller delvis. Grunnen er vanskeleg økonomi.

– Me måtte gjera innskrenkingar og har nedbemanna tilsvarande 80 prosent stilling, stadfestar rektor Roald Kvam på spørsmål frå Sambåndet. Oppseiingane gjeld frå 1. august.

For å balansera budsjettet for 2013, må bibelskulen kutta inntil 1,3 millionar kroner. Bakgrunnen er nedgang i talet på studentar og korleis studentane fordeler seg på første og andre år. I år er det totalt 77 studentar ved skulen, men 29 av desse er andreårsstudentar (T2), som ikkje løyser ut like mykje i statsstøtte og skulepengar som dei på første året.

Berekraftig drift.
Rektor Roald Kvam peikar på at kutta i budsjettet både skal sikra balanse i år og sørgja for ei meir berekraftig drift på lengre sikt.

– Me har vore i dialog med staben og dei tillitsvalde og har klart å ta noko på realistiske kutt i drifta. Likevel kom me ikkje utanom oppseiingar, seier Kvam.

I tillegg til stillingskutt vil skulen venta med å henta inn vikarar for tilsette som er ute i fars- eller morspermisjon. Og ein lærar som går av med pensjon, blir ikkje erstatta før til neste år.

Rektor kan ikkje utelukka at det kan bli behov for å gjera fleire tiltak utover i 2013 og -14.

– Det er tre grep me kan ta: Åuka inntektene, auka elevtalet og skjera i talet på tilsette. Me jobbar med dei to første òg, og her kan misjonsfolket hjelpa oss, seier Kvam.

– Stolt av staben.
Ifylgje Kvam har leiinga ved skulen vore i kontakt med Kristne Friskolers Forbund (KFF) og hatt dei naudsynte møta med dei tilsette. Skulestyret har gjort vedtak i saka.

– Eg er stolt av staben vår. Dei har vore med i eit konstruktivt arbeid for å finna moglege kutt og tiltak for å auka inntektene. På den andre sida er ikkje dette kjekt. Men no skal me fortsatt laga ein god skule for dei studentane me har. Med om lag ni studentar per årsverk har me høgare lærartetthet på Bildøy enn ved andre bibelskular. Me har vald å investera i studentane, seier Kvam.

– Brutalt.
Geir Dahle er tillitsvald for pedagogisk personale på Bildøy bibelskole. Han seier oppseiingane er tungt for dei tilsette:

– Det er brutalt at dei to ikkje kan fortsetja. Samstundes ser me tala og forstår at noko måtte gjerast, seier Dahle.

– Me må prøva å bruka dette til å snu steinane og finna gode løysingar for framtida, løysingar som kan gi oss litt slingringsmon ovanfor varierande elevtal, legg Dahle til.

Søkjartalet til Bildøy bibelskole er dobbelt så høgt no som på same tid i fjor. Ein elev frå eller til kan utgjera så mykje som 100.000 kroner på budsjettet.

Sørfonn slutter til våren

/0 Kommentarer/i /av

– Nå jobber vi for fullt med å finne en god erstatter for Ingebrigt, sier Erik Furnes.

31. mai er definitivt siste arbeidsdag for Ingebrigt Sørfonn som økonomileder i ImF. Etter tre år med pendlerliv fra Fitjar til Bildøy, er tiden inne for en endring.

– Det ligger ikke noe dramatikk i at jeg nå har valgt å si opp, men det er en tid for alt, som det står i skriften, sier Ingebrigt S. Sørfonn.

– Det er alltid kjedelig å miste gode medarbeidere, særlig når vi har brukt tid på å få satt et godt lederteam. Men jeg har stor forståelse for Ingebrigt sitt ønske og ingen er uerstattelige, sier generalsekretær Erik Furnes.

Allsidig kompetanse
Arbeidet med å skaffe ny økonomileder er allerede startet og tankene om hvem som trengs i en slik stilling, er flere.

– Dette er en nøkkelstilling der vi trenger en med en økonomisk kompetanse i bunn. Som konsern er det store økonomiske verdier vi forvalter, sier Furnes.

Men stillingen innebærer også mer enn god kontroll på tallrekkene.

– Vi trenger en kreativ kraft som både ønsker og evner å tenke offensivt og kreativt med tanke på å bedre misjonsøkonomien. Det er også en stilling som vil være mye i kontakt med kretsene som rådgiver for dem. Det er også en stor fordel med en person som kjenner til særpreget i en ideell organisasjon der ikke alt handler om bunnlinje på en tradisjonell måte, sier Furnes.

Ber om navn.
Furnes vet av erfaring at det kan ta tid å rekruttere personer til lederstillinger i misjonen, men han er likevel optimist med tanke på prosessen som venter.

– Jeg er glad for at Ingebrigt varslet såpass tidlig slik at vi har noe tid på oss. Så håper og tror jeg at ImF har en profil slik at folk oppfatter det som positivt å jobbe her, sier han. Nå utfordrer misjonsfolket både til å be for arbeidet, men også til å tenke aktivt om aktuelle navn.

– Vi har lett for å bli defensive og tenke at mange aktuelle kandidater sitter i godt betalte jobber og at de ikke vil være interessert i en misjonsjobb. Jeg tror at hvis Gud kaller noen til en slik tjeneste, så blir slike ting mindre viktige. Vi skal ikke bestemme på vegne av andre. Vi skal være frimodige med å tenke navn, så kan de avgjøre slike spørsmål selv, sier Furnes.

Stillingen er i inntil 100 prosent og det kan også være aktuelt å kombinere den med forkynner virksomhet eller andre oppgaver dersom kandidatene ønsker dette.

 

Se stillingsannonse her

Arbeider for fleire gjevarar

/0 Kommentarer/i /av

Manglande kunnskap om ImF er ein viktig årsak til svikt i gåveinntektene, konkluderer internt gåveutval.

Gåveinntekter er ei av dei viktigaste inntektskjeldene til Indremisjonsforbundet. Dei siste åra har desse vorte mindre og Forbundsstyret sette i januar ned ein utval for å arbeide med desse spørsmåla. No er rapporten levert, og ein av konklusjonane er at manglande kunnskap om ImF er ein viktig årsak til inntektssvikt.

Låg kunnskap.
 – Generelt er det liten kunnskap ute blant folk om kva ImF er og kva som er organisasjonen sin funksjon. Også mellom misjonsfolket er det mange som har vanskar med å forstå forskjellen mellom kretsane si rolle og ImF si rolle, skriv utvalet i sin rapport.

Dei vedgår at organisasjonen har ei stor utfordring på dette punktet.

– Det er ei pedagogisk utfordring å få forklart heile ImF-strukturen sin flate organisasjonsmodell. Sjølve kjernen i denne modellen er at foreiningar og kretsar kom først og at ImF vart stifta «for å vera til hjelp og støtte for kretsar, forsamlingar og lokalforeningar»

Utvalet sine erfaringar fell dermed godt saman med bedehus-undersøkinga Motstrømsfolket som vart gjennomført i fjor vinter. Der viste også tala at kjennskapen til ImF var svært låg.

Nettverk.
Utvalet peikar på ordet nettverksbygging som ein mogleg veg å gå for å endre på dette.

– Dette er eit godt dekkande uttrykk for heile ImF-familien sin funksjon. Eit nettverk er samansett av trådar som kvar for seg er svake, men saman vert desse trådane både sterke og funksjonsdyktige til mange føremål, skriv dei.

– ImF har ei viktig rolle som koordinator i heile indremisjonsrørsla. Dersom dette sig inn i misjonsfolket sit medvit vil det også verta enklare å samla inn midlar, trur utvalet, som også oppmodar organisasjonen til større sjølvtillit på eigne vegne.

Langsiktig.
Når det gjeld det konkrete innsamlingsarbeidet er heilskapleg, langsiktig arbeid eitt av momenta som vert trekt fram.

– Tilfeldige og spenstige stunt kan vera interessante nok, men er ikkje det som skal til for å skaffa trygge, påreknelege og langsiktige inntekter.

Vidare har dei tru på det arbeidet som er gjort dei siste åra med Fast gjevarteneste. Dette gir to millionar kroner i inntekter kvart år, og tala er i vekst. Men også her er det stort potensiale som ikkje er utnytta i dag. Aktive FGS-team under stemner og ringearbeid til potensielle gjevarar, er to tiltak som vert trekt fram.

Dropp sommargåva.
Når det gjeld tradisjonelle gåveaksjonar, opnar utvalet for ei viss endring. Det vert diskutert om sommergåva, som i dag gjev minst inntekt, bør kuttast ut til fordel for større trykk på dei andre aksjonane. Den vil og kunne erstattast med ei større vektlegging av gåver på dei ulike sommararrangementa.

Det vert og peika på Sambåndet som ein aktuell giroberar framfor utsending av brev, samt at innsamlingane med fordel kan bli meir prosjektretta – med ein vid definisjon av prosjekt.

– Ein møteserie kan vera prosjekt og ein forkynnar kan vera prosjekt. Ein evangelisk aksjon kan vera prosjekt og målretta evangeliseringstiltak kan vera prosjekt, skriv dei. Også andre innsamlingsformer som SMS-gåver vert sett på med positivt blikk.

Krevende kretsøkonomi

/0 Kommentarer/i /av

Utgiftene øker mer enn inntektene. Uten inntektsøking kan det med tiden føre til redusert virksomhet.

– Noen ror seg i land bra. Vi har rodd oss i land litt mindre bra. Ikke alle kretser har det like dårlig som oss, men jevnt over står det dårlig til, sier Arild Ove Halås (45), kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI).

Stillingskutt.
Per 3. kvartal i år viser regnskapet i kretsen et underskudd på hele 800.000 kroner. Erfaringsmessig vil dette bedre seg noe, men året vil etter alt å dømme ende 4-500.000 kroner på minussiden. Dette er langt dårligere enn forventet.

En av årsakene til de tunge tallene er en betydelig, men nødvendig, lønnsjustering inneværende år som hentet inn et opparbeidet lønnsmessig etterslep.

For NRI sin del kan økonomisituasjonen bli dramatisk. De har i dag 8 ansatte og årsverket i kretsen er på 401 prosent. I tillegg kommer 1,8 årsverk på de to leirstedene i kretsen.

– Frem til nå har vi vegret oss for å kutte i bemanningen. Men vi blir sannsynligvis nødt til å ta dette steget for å få til et budsjett som samsvarer med inntektene, sier Halås.

Et paradoks.
De viktigste inntektskildene til kretsen er faste givertjenester, foreningsgaver, julemessen og diverse offerkampanjer gjennom året. Men gaveinntektene til kretsen følger ikke i samme spor som utgiftene.

– Inntekten er stabil. Men det hjelper lite når gapet mellom kostnad og inntekt øker, konstaterer Halås.

Han har inntrykk av at dette er en økende tendens, og etterlyser større bevissthet på forvaltningen, særlig blant sin egen generasjon, dvs fra 40 til 60 år, som ofte stiller sterkere økonomisk.

– Det er et paradoks at de minst pengesterke generasjonene, studenter og barnefamilier og pensjonistene, gir mer til misjonen enn folk fra 40 til 60 år som gjerne kan påkoste seg flere biler og flotte hus, bemerker han.

Redusert tilbud.
– Hvilke konsekvenser får underskuddet for kretsen?
– På sikt er jeg redd for at vi ikke kan tilby leirer og lagsbesøk som i dag. Samtidig frykter jeg dette kan skape en frustrasjon fra dem som gir og gir til misjonen – og så går det ikke i den rette balanse. Men jeg tror ikke vi er der ennå, beroliger han.

– Er du optimist med tanke på fremtidsutsiktene?
– På Guds rikes vegne er jeg det. Men jeg må tilstå, når jeg ser på disse regnskapene, at jeg av og til er skeptisk på kretsen og organisasjonens vegne.

Gjennomgående problem.
Til tross for positive unntak, melder de fleste av kretsene Sambåndet har vært i kontakt med om økonomiske utfordringer.

– Ved utgangen av september hadde vi et underskudd på ca 100 000. Vi har for lite inntekter, og det er for lite å spare på utgiftssiden. Vi må derfor være utrolig bevisste på hvor mange ansatte vi har, sier Per Arne Sæter, formann i Sunnmøre Indremisjon. I Midthordaland er utfordringen den samme:

– I fjor fikk kretsen en testamentarisk gave, så vi kom i pluss. Nå må vi snu oss på alle steiner for å få det til å gå i balanse, forklarer Hans Kåre Algrøy.

Han regner med at det vil ta seg litt opp mot slutten av året, men er samtidig forberedt på å gå i minus når årsresultatet legges frem.

Lever på renteinntekter.
Også i byforsamlingene kjenner man på utfordringen.

– Bergens Indremisjon er i en heldig situasjon på den måten at vi har en del penger på bok. Det gir oss en kommunikasjonsutfordring i forhold til økonomien. Slik det er nå, så bruker vi renteinntektene til drift, og det betyr at grunnmuren vår forvitrer litt hvert eneste år, forklarer Kenneth Hjortland, daglig leder i Bergens Indremisjon.

– Misjonsvirksomheten vår gikk i fjor i minus med 83 000,-. Men det var med bruk av renteinntekter. Uten rentene ville det vært over en million i minus, og vi hadde måttet innskrenke misjonsdriften, sier han.

Vurderer flytting

/0 Kommentarer/i /av

Straume Forum eller Bibelskolen kan bli ny adresse for ImF administrasjonen.

Den konkrete foranledningen for å vurdere flytting er Brattholmen Indremisjon sine planer om å bygge nytt bedehus, Straume Forum. Forsamlingen har den senere tid opplevd en sterk vekst, særlig fra unge familier. Dagens lokaler er blitt for små, og planene om et kombinert bedehus, kontorbygg og forretningslokale er i ferd med å bli realisert.

ImF-profil
ImF er nå invitert til å kjøpe seg inn i bygget. Dette vil bidra til å trygge egenkapitalen og øke den økonomiske troverdigheten i møte med bankene. Men det økonomiske aspektet er ikke det viktigste når Straume Forum inviterer.

– Vi har fått, og får, mange nye til forsamlingen. Dette er for en stor del familier med tilhørighet til ImF, men også fra andre forsamlinger, eller organisasjoner. En tydelig tilknytning til ImF vil være en verdifull forankring og signaliserer en retning. Dette er av stor verdi for oss. Vi kaller det «ImF-stempel» på taket. Det er viktig for oss å ha en tydelig tilhørighet til, og å profilere, egen organisasjon, sier Atle Våge, styreleder i Straume Forum.

LES OGSÅ: Bygger bedehus til 50 millioner

Realisere
Dersom ImF velger å flytte administrasjonen vil dette finansieres ved å selge dagens administrasjonsbygg. En foreløpig takst er hentet inn, men er ikke offentlig kjent. Det er likevel grunn til å tro at et salg vil gi nok midler til å realisere kjøpet.

– Det som talar for flytting til Straume er først og fremst åpningen for å realisere et nytt og større forsamlingsbygg midt i et område der det bor veldig mye folk og der det er potensial i eksisterende forsamling. Dessutan er det liten tvil om at den omfattande utbygginga av Straume som kystby framover vil gjere dette kommunikasjonsmessig til eit knutepunkt, sier generalsekretær Erik Furnes.

En flytting vil også gi nye, moderne lokaler, i motsetning til dagens lokaler fra 1989 som vil kreve vedlikeholdskostnad i tiden som kommer.

Bibelskolen
Det som taler mest i mot en flytting er større geografisk avsand til sin egen utdanningsinstitusjon, Bibelskolen på Bildøy. For selv om avstanden i dag ikke er mer enn 3-400 meter, kan den daglige distansen kjennes større. Derfor har flere stemmer lansert en alternativ tanke om å flytte administrasjonen ned til selve bibelskoleområdet og reise et nytt bygg her. Det vil kunne gi gevinster i form av større nærhet og bedre utnytting av ressurser, men vil også kreve en stram tanke for ikke å komme i konflikt med privatskoleloven.

LES OGSÅ: Bibelskole skal berges

Rask avklaring
Flytting til Bibelskolen vil være et stykke opp og fram i tid mens Straume Forum trenger en rask avklaring. Forbundsstyret ønsker derfor å lande denne saken allerede i november.

– Det er viktig for oss å ha en åpen prosess rundt dette og informere misjonsfolket før en beslutning blir tatt. Så dersom noen har sterke meninger om hva som vil gagne misjonen mest, må de gjerne kontakt med meg, styreformann eller andre i ledergruppen, sier Erik Furnes.

Traktorspor på Bildøy

/0 Kommentarer/i /av

De ønsket seg en avdanket gråtass, men endte opp med en splitter ny traktor i gave. Bidragsyterne var misjonsfolket på Jæren.

– Den er veldig bra og gir oss mer tilgjengelighet utenfor asfalten. Og er en stor fordel ved brøyting, sier Øyvind Tjervåg (29), teknisk driftsleder ved Bildøy bibelskole. Han kan fortelle at traktoren har vært en drøm som til nå har spart dem for veldig mye tungt arbeid.

Jærsk giverglede.
Traktoren har sine røtter på Jæren.

– Jeg fikk en telefon fra Edvard Foss som spurte om vi kjente til noen som hadde en traktor. Han så for seg noe brukt og gammelt noe, som vi hadde liggende på gården. Det var også ønsket at den kom med tilhenger, sier Svein Varhaug (32). Han var elev på bibelskolen skoleåret 02/03, og ønsket å bidra med noe tilbake som en takk for det han fikk gjennom tiden på Bildøy.

Han søkte på finn.no etter en brukbar traktor. Så ringte han faren sin, Sigbjørn Varhaug (69), som kjente til villige givere.

– Han så for seg hvem han ville spørre, spurte samtlige, og alle var villige til å gi. For å si det sånn; de ga ganske godt, smiler Svein Arild.

Alle var enige om at det var kjekkere å gi noe som var helt nytt. Givertjenesten endte til slutt opp med en splitter ny gartnertraktor fra Wee-gruppen i Haugesund, som ga dem mest for pengene for både kjøretøy og transport til Bildøy.

Personlig ansvar
Sigbjørn, som i en årrekke har kjørt opp med poteter fra Jæren til Bildøy, følte på et personlig ansvar. Også han har gått bibelskolen. Men da het den Bergen bibelskole og holdt til i C. Sundtsgate 22.

– For egen del ser jeg på det som en takknemlighetsgave, sier Sigbjørn og utdyper: – På bibelskolen fant jeg kona mi, som har vært til stor glede og velsignelse. Siden kona og jeg har 50-årsjubileum i år, var det passende å gi et rimelig beløp til bibelskolen.

Det var en enkel sak å finne givere for å samle inn resten, mener han.

– Jeg fant velvilje med en gang. De kjente sitt ansvar for bibelskolen, hadde praktisk innsikt og så nødvendigheten av det å ha en traktor på skolen, sier han, og tilføyer at giverne har vært trofaste bidragsytere i ”uendelige tide”.

– I sum er det glede og takknemlighet, og ansvaret for den videre driften, som ligger til grunn for gaven, oppsummerer han og legger til at han i sin tid var med å starte opp skolen på Bildøy.

Meldingen om en splitter ny traktor kom som en stor overraskelse på Bildøy.

– Da ble vi litt sånn, ja, – paffe. Det var jo en stor glede å få et sånt verktøy til skolen, forteller Øyvind Tjervåg.

Snøbrøyting
– Det vi tenkte på primært da vi spurte etter den var jo brøyting. Det er en del snø her på vinteren. Og så er det ikke alltid at brøytemannskapene prioriterer bibelskolen først. Det gjør at det kan bli litt kaos noen vintre hvis det kommer litt snø. Ellers ser vi at det er et voldsomt vidt bruksspekter både med tanke på reparasjoner av grusveier, grusing og kjøring av tyngre ting. Den er veldig allsidig i bruk – mye mer enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet, sier han.

– Det er veldig stort å få en såpass stor, konkret gave til skolen. Den er vi veldig takknemlige for. Og det viser jo faktisk at det går an, om en tar et initiativ, så trenger det ikke være landsomfattende for å klare å få til et såpass stort beløp. Men har du noen engasjerte folk på en lokalplass så er det mulig å få en såpass stor gave, sier han og legger til:

– Det er jo veldig kjekt å se at misjonsfolket er med oss, på den måten òg.

Loppefest på Bildøy

/0 Kommentarer/i /av

Opp mot sekssifret samlet inn til misjonen.

– Dette er første året jeg er med, så jeg har jo ikke så mye å sammenligne med. Men jeg synes det har vært en flott helg, sier administrasjonsleder i ImF, Willy Landro.

Fornøyd var også sjefsloppe Edvard Foss, særlig med de 15.000 han fikk inn på auksjonen.

– Det var bra, men det kunne vært så mye mer. Misjonsfolket her i vest har ikke forstått helt at de kan være med å by prisene opp, sier han og smiler i barten.

Foreløpige tall viser nærmere hundre tusen inn i løpet av de to dagene loppemarkedet ble arrangert.
– Dette er gode penger, sier Willy Landro og mener dette også har en videre betydning: møte med mane mennesker man ellers ikke når med det vanlige arbeidet.

SE OGSÅ: stemningsrapport fra fredagskvelden i videovinduet.

– Bibelskolen skal berges

/0 Kommentarer/i /av

Forbundet har startet. Bibelskolen følger opp. – Dette handler om bibelskolens framtid, sier Ingebrigt S. Sørfonn.

Store utfordringer venter Bildøy Bibelskole. Tretti års daglig bruk setter nå tydelige spor. Det har gitt et ventende vedlikeholdsbehov på inntil 16 millioner, som Sambåndet skrev om i mai.

Boligsalg.
Nå har Indremisjonsforbundet som eier startet første del av redningsarbeidet. Inntektene som kom etter salget av rektorboligen for noen år tilbake, skal tilbake til skolen.

– Det vil være svært naturlig for oss å føre denne gevinsten tilbake til bibelskolen, sier økonomileder i ImF, Ingebrigt S. Sørfonn.

Han vil nå legge dette fram for neste møte i Forbundsstyret og håper han da kan stille med et beløpet på 2,5 – 3 millioner kroner for å berge bygningsmassen.

– Det kan høres lite åndelig ut å gi penger til et bygg, men dette er mer enn et bygg. Bygget er et verktøy som har gitt hundrevis av unge mennesker verdifull ballast med seg for liv og evighet, sier Sørfonn.

– Se og kjenn.
Dette understrekes av rektor Roald Kvam.

– Ta en tur innom nettsiden vår på bildoy.tv. Ta deg tid til å høre noen av vitnesbyrdene som ligger der fra studentene våre. Det er dette Bibelskolen handler om, unge mennesker som blir utrustet til et liv som skal leves – ikke bare hjelp til å overleve, sier Kvam.

Nå vil han og skolen starte en jobb for å reise flere av de midlene som trengs. Innsamling er et stikkord. Det blir en hard jobb, men nødvendig jobb.

– Det handler om mennesker. Unge mennesker som skal ha et sted som Bildøy som kan sette spor for livet, sier Kvam.

Framtid.
Økonomileder Sørfonn er glad for å kunne stå skulder ved skulder med Bibelskolen i dette. For det handler om mer enn budsjett i balanse.

– Situasjonen er nå såpass alvorlig at det til syvende å sist handler om bibelskolens framtid. Dersom ikke bygget kan holde en viss standard, vil det heller ikke være mulig å drive skolen på den måten som er gjort. Så alvorlig er dette, sier Sørfonn.

Vedlikeholdsutfordringer på Bildøy

/0 Kommentarer/i /av

Konsulentrapport viser forventede utgifter på 16 millioner kroner.

– Dette er store og utfordrende tall. Vi visste at det var en del vedlikehold som ventet, men at tallet skulle være så høyt, var litt overraskende, sier Øyvind Tjervåg, driftsleder på Bildøy Bibelskole.

Rapporten som ble bestilt i fjor tar for seg hele skoleanlegget. Analysen av tallene viser et må gjøres til 3 millioner, bør gjøres til 5-6 millioner og vurderes utført til 7 millioner. Til sammen gir dette en prislapp på 15-16 millioner.

Ulike årsaker
Blant behovene som nå melder seg er utbytting av røranlegget, kledning og vindu, og ventilasjonsanlegget.

– En del av dette skyldes rett og slett alderen. Bygget er 30 år og da kommer en del slike kostnader. Men det må også erkjennes at noe av dette skyldes valg som ble gjort i byggeperioden som ikke var like gunstige, sier Tjervåg.

Et eksempel på dårlige valg er kledningen som såkalt spaltekledning med en større luftglipe mellom hvert kledningsbord. En byggteknikk som egner seg bedre til tørre østlandsklima enn forblåst og vått kystklima.

Dyrt å vente
 De store utgiftene som venter kommer på toppen av flere større investeringer som allerede er tatt. For få år siden ble størsteparten av takene byttet pga fuktskader, og ved juletider kom fuktskader i peisestuen rennende.

– Vi oppdaget fuktskader i et klasserom og i peisestuen. Begge deler var påpekt i rapporten så sett viser det at rapporten er grundig og god, sier Tjervåg.

Han håper nå at arbeidet med det resterende kan komme fort i gang – selv om pengene ikke er der per i dag.
– Men dersom vi venter for lenge blir det bare dyrere.

– Alvorlig
Det er Indremisjonsforbundet som står som eier av bygningsmassen mens Bibelskolen har ansvar for selve driften. Økonomileder Ingebrigt S. Sørfonn liker dårlig tallene som nå ligger på bordet.

– Situasjonen er alvorlig, det er det liten tvil om. Bygningsmassen er 30 år og da vil det komme slike vedlikeholdsbehov. Dessuten er bygget er flittig brukt og godt brukt. Store deler av året er det fullt av levende ungdom i aktivitet som investerer et år av livet på bibelskole, sier han.

– Står sammen
Foreløpig har han ingen endelig plan for hvordan utgiftene skal mestres, men han har god tro for å finne en løsning.

– Vi jobber aktivt med dette nå. ImF som eier og Bibelskolen som ansvarlig for drift trenger å stå skulder ved skulder og sammen med misjonsfolket skal vi finne en løsning. Det er viktig å ha en god skole, også byggmessig, slik at framtidens generasjoner også kan få med seg den ballasten som Bibelskolen gir, sier Sørfonn.