Innlegg

ImF-drift i minus i 2020, men arv og salg gir pluss

Driften viser stort underskudd, men bedehussalg og arv berger ImF-økonomien i koronaåret.

  – Vi visste at vi ville få et underskudd på driften, men det har blitt større enn vi forventet, sier Erik Furnes, generalsekretær i ImF.  

Underskuddet har jobbet seg opp over flere år på grunn av større vekst i utgifter enn i inntekter. I tillegg er det gjort store investeringer, blant annet etableringen av Awana-arbeidet for barn og unge og oppstart av Sjøholt folkehøgskole. 

– Dette har kostet, og det visste vi det ville gjøre. Men begge deler handler om framtiden vår, derfor har vi valgt å bruke penger på å etablere dem, sier Furnes.  

Hvor stort driftsunderskuddet i 2020 blir, er fortsatt usikkert, men det vil trolig lande et sted mellom 3 og 4 millioner kroner. Usikkerheten skyldes enkelte uavklarte poster som størrelsen på momskompensasjon og respons på Sambåndet-kontingent som på grunn av omleggingsarbeidet ikke ble sendt ut før utgangen av november. 

Covid-effekt. 

At driftsunderskuddet blir større enn forventet, kan også dels tilskrives koronapandemien. Nedstenging av Norge gikk utover aktiviteten i barne- og ungdomsarbeidet på lokalplan som igjen førte til færre startede lag og lavere salg av materiell enn forventet.  

– Awana brukte tiden til å intensivere og forsere utviklings- og oversettelsesarbeid og måtte utsette inntektsskapende arbeid. Omstillingen som var planlagt i 2020, ble dermed utsatt, og spriket mellom utgifter og inntekter økte i stedet for å minke, sier Furnes 

Også gaveinntektene led noe.  

– Vi hadde planer om en offensiv som skulle gi oss en million ekstra i gaveinntekter. Da nedstengingen kom, valgte vi å sette den på pause for ikke å konkurrere med kretsene som også fikk behov for alternative inntekter.  

Arrangementsinntekten som ble mest berørt, var knyttet til finnmarksarbeidet.  

– Noen basarer og messer har blitt avlyst, og dermed har vi mistet gode foreningsgaver. 

Testamente. 

Når året til slutt likevel går ut i pluss, skyldes det tre arveoppgjør og et bedehussalg.  

– Det er ikke så ofte vi blir tilgodesett med arv. Derfor budsjetterer vi ikke med dette, med mindre beløpene er kjent. Dette året har vi fått tre gaver som til sammen gir oss 3,6 millioner. I tillegg får vi en million etter salget av Godvik bedehus, sier Furnes.  

ImF har et ønske om at ekstraordinære inntekter ikke føres rett inn i driftsresultatet, men at de brukes til nysatsinger og andre ekspansive tiltak. At de i år føres på drift, rører ikke ved dette prinsippet. 

– Vi visste om noe av denne arven da vi la budsjettet for 2020. Det gjorde at vi kunne fortsette veksten og utviklingen av Awana-arbeidet. Dermed går ikke arven med til å dekke ordinære minustall, men brukes til å dekke opp for investeringene i Awana, sier Erik Furnes 

De ekstraordinære inntektene har også gitt mulighet til å holde trykket oppe for Sjøholt folkehøgskole, som etter planen skal starte høsten 2021. 

– Støtten til oppstart som er gitt over statsbudsjettet, dekker bare en liten del av utgiftene. Nå har vi kunnet bruke penger vi egentlig ikke hadde, til å styrke arbeidet med etableringen av skolen. 

Rødt 2021. 

 Når Furnes og staben nå arbeider med budsjett for 2021, ser det enda rødere ut enn i år 

– Men vi har jobbet veldig grundig med budsjettet, så selv om tallene er dårligere, er de mer realistiske og kvalitetssikret, sier han.  

Tallene indikerer også et ønske for både ham og styret om å opprettholde de satsingsområder som eksisterer i dag.  

– Vi vil ikke redusere forkynnerstabenVi har også ønske om å opprettholde satsingen på Awana, og dette arbeidet skal nå over fra etablering til drift med mer balanse i økonomien. 

Målrettet. 

Den store jobben for 2021 blir dermed å øke inntektene. 

– Omleggingen for Sambåndet håper vi skal gi resultater. Slik det er nå, går bladet med for mye minus. Vi trenger også å få på plass mer målrettet innsamlingsarbeid og har startet en jobb som vi håper å se resultat av allerede i 2021, sier Erik Furnes.

Selv om generalsekretæren ser rødt, har han foreløpig ikke mistet nattesøvnen helt.  

 Men situasjonen vi er i, preger jo dagene. Heldigvis har vi et styre som viser forståelse og som ser at mye av underskuddet skyldes offensive investeringer for framtiden.  

Det som smerter mest med dårlig økonomi, er at muligheter blir stående på vent. 

– Det dukker stadig opp både behov og muligheter. Når økonomien er stram, og som nå negativ, gir det ikke stort nok rom for å gjøre de satsinger som vi ser som nødvendige og mulige, sier Erik Furnes. 

I en episode av ImF-podcasten Lydbåndet kan du høre mer om ImF-økonomien.

God sommerlikviditet i ImF

Selv om kretsene i Indremisjonsforbundet opplever å ha mindre inntekter om sommeren, så er det ingen krise denne sommeren.

I fjor sommer var det kritisk for Nordmøre og Romsdal Indremisjon. Det var usikkert om de hadde midler å betale de løpende utgiftene. Kretsleder Arild Ove Halås opplyser til sambåndet.no at de har klart å snu den negative utviklingen, slik at den økonomiske situasjonen i sommer ser annerledes ut.

− Økonomien er alminnelig god. Likviditeten er grei. Etter en tøff periode har vi fått økonomien på plass igjen. Vi tok noen skippertak i høst og håper at det varer. Nå vet vi at vi har penger til å betale lønninger og andre utgifter, forteller Halås.

Mindre inntekter
En ringerunde til de forskjellige kretsene viser at det ikke bare er Nordmøre og Romsdal Indremisjon som har en alminnelig god økonomi i sommer.

− Vi har ikke oversikt ennå over likviditeten i sommer. Men vi har ikke problemer med å betale regningene. Vi har penger til å betale lønningene, sier kontorsekretær Guri Bjørnevik i Inderemisjonssamskipnaden.

Omtrent samme situasjon er det i ImF Sør.

− Likviditeten er god. Vi har litt underskudd. Det er alltid litt mindre inntekter om sommeren, så blir det mer utover høsten. Det er ingen problem med å betale løpende regninger, sier kretsleder Ommund Tveit i ImF Sør.

Ikke krise
− Sommeren er alltid spennende likviditetsmessig. Alt ser OK ut i juli, men det spørs om vi må ta av fondsmidler i august for å betale ut lønn med mer. Det står igjen å se, forteller kretsleder Asle Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon.

ImF Rogaland har et driftsunderskudd på cirka 500 000 kroner, men har likevel såpass god likviditet at de klarer å komme seg gjennom sommeren.

− Det er nok likt for oss som i andre kretser i ImF. Økonomien er tøffere om sommeren. Det er ikke krise, men vi merker at det er mindre inntekter, mens utgiftene er de samme. Lønnsutgiftene løper som vanlig. Det er en utfordrende situasjon med likviditeten, forteller administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland.

Sunn økonomi
Finnmarks kretsleder Paul Tore Garvo opplever at økonomien er jevn gjennom hele året i Finnmark Indremisjon.

− Hovedaktiviteten vår om sommeren er Landssommerstevne og utleie av Ungdomssenteret Vestre Jakobselv. De av kretsens arbeidere som ikke er på ferie, bidrar til driften av senteret om sommeren, forklarer Garvo.

Kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon beskriver kretsens økonomi i sommer slik: − Jeg kan bare gå ut fra tallene frem til 30.5.2015. Så langt ser det ut som vi har rimelig sunn økonomi. Nå er det slik at det første halvåret bruker utgiftene å være større enn i det siste halvåret.

Fast givertjeneste
Fast givertjeneste og det som kommer inn i desember er viktig for kretsenes økonomi og drift om sommeren.

− Fast givertjeneste hjelper mye om sommeren, da det er svært lite av foreningsinntekter på grunn av at det stort sett ikke er møter da, forteller Hetlebakke.

− Erfaringsmessig er det lite inntekter om sommeren og mer om høsten. Desember er helt avgjørende for inntektssiden, sier Slettebø.

Usikker høst for Nordmøre og Romsdal

Trang økonomi er ikke noe nytt i Nordmøre og Romsdal Indremisjon. Men nå er kassa tom, og veien videre er usikker.

− I flere år har vi slitt med nedgang i inntekter. Vi kan ikke si at folk gir mindre, men det er lavere aktivitet. Det fører til at vi har færre og færre foreninger, noe som igjen gjør at vi får inn mindre penger, sier kretsleder Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) for å forklare den økonomiske situasjonen til NRI. Ved utgangen av april hadde kretsen et driftsunderskudd på kr 464 000 og har derfor vært avhengig av gode kollekter på kretsmøtet for å kunne betale ut feriepenger og lønn i juni til de ansatte.

I lederartikkelen i kretsbladet Indremisjonsnytt i juni slår Halås alarm om den økonomiske situasjonen i kretsen. Kassa er tom, skrev han.

Utfordrende til høsten.
− Hva skjer med lønnsutbetalingene i sommer?

− Vi klarer oss i juni, juli, august, men utfordringen blir hva vi skal gjøre til høsten. Da vil både kontoen og kassekreditten vår være oppbrukt.

Ved starten av 2013 hadde NRI 6 ansatte fordelt på 4 årsverk. I dag har NRI 5 ansatte fordelt på 2,9 årsverk. Med de ansatte på leirstedene, har kretsen 7 ansatte fordelt på 5,1 årsverk. Situasjonen i dag er at NRI ikke har råd til mer enn to årsverk hvis den skal drive i balanse.

Veien videre.
− Hva skjer videre, blir det nedleggelse eller sammenslåing med nabokretsene?

− På årsmøtet var folk veldig samstemte. Tiden er ikke inne for sammenslåing. Det er heller ikke snakk om å legge ned kretsen. Vi ser at folk er villige til å gi ekstra når kretsen er i en vanskelig situasjon, sier Halås som understreker at det er de lokale lagene og foreningene som avgjøre veien videre for NRI.

ImF går mot pluss i 2013

Testamentariske gåver og ledige stillingar bergar økonomien.

– Ja, me går mot eit pluss, men det skulle berre mangle. Noko anna ville vore svært alvorleg, seier generalsekretær Erik Furnes.

For med drøye to millionar i ekstraordinære gåver og sentrale stillingar som personalleiar og økonomileiar ståande tomme det siste halve året, ville det vore sterk grunn til uro dersom tala no var raude. Ved utgongen av november viser derimot tala eit overskot i misjonsrekneskapen på 614.000 kroner. Dette talet er forventa å bli endå større når desembertala har fått med seg momskompensasjonen, og ytterlegare lønnsutgifter er sparte.

Indre konkurranse.
Men til tross for positive tal – utan dei ekstraordinære inntektene og innsparingane, ville året vore vondt å dra i land. Gåveaksjonane syner ingen vekst og ligg alle bak budsjettet.

– Dersom gåvene ligg på same nivå som året før, er det i realiteten ein nedgang, for utgiftene våre har normalt sett gått noko opp på grunn av prisvekst i samfunnet, seier Furnes.

Midt i nedgongen gler han seg samstundes over gode gåvetal for Bibelskulen.

– Det er oppmuntrande å sjå at folket tar ansvar for Bibelskulen. Det er store midlar som no er lova dei neste fem åra. Men me må erkjenne at det fortsatt er mykje å gå på, for det er eit kjempestort løft som no må tas. Det er langt igjen til målet, og me spør oss jo også om den manglande veksten hos oss, kan skuldast at fleire gir til skulen.

Halvparten betaler.
Ein annan sviktande inntektspost er den frivillige kontingenten for Sambåndet. Berre halvparten av Sambåndet og dei integrerte krinsblada sine lesarar, brukar giroen som følgjer med.

– Sambåndet er ein viktig «predikant» for oss, og me får mykje god tilbakemelding på innhald og kvalitet. Då ville det vore ei stor hjelp dersom fleire hadde vald å betala for produktet, seier Furnes.

Konsekvensen av dei negative tala er at budsjettet for 2014 må leggjast endå meir nøkternt. Det skjer i ein fase der ImF snakkar med fleire unge menneske som kjenner på kallet til ei teneste i misjonen.

– Det skjer mykje gledeleg, både i lagsarbeidet, og ikkje minst på skulane våre. Forbundsstyret har vore tydelege på at dei ynskjer å styrke forkynnartenesta. Når unge menneske bankar på og vil inn i denne, er det sårt når økonomien set grenser for oss, seier Furnes.

Økonomileiar.
Men midt i mykje som er krevjande, gler Furnes seg over at ny økonomileiar no er tilsett.

– Me har dyktige folk i dag som fører god kontroll med pengar ut og inn, men me maktar ikkje å vere på offensiven. Me har ikkje hatt ressursar til å innta nytt land eller arbeida målretta med til dømes gjevaraksjonar. Her er det ein fare for å spara seg til fant, seier Furnes.

Han skal løfte ImF-økonomien

I hele år har ImF søkt etter ny økonomileder. For få uker siden tastet en intetanende Trond Gjøvåg inn noen søkeord på Finn.

– Jeg var ikke klar over denne stillingen. Helt tilfeldig søkte jeg på Finn jobb etter ledige stillinger på Sotra. De ordene som dukket opp, var “kristen person”, og da undersøkte jeg videre, forteller Trond Gjøvåg til sambåndet.no.

-Mange vil kanskje si at det ikke var tilfeldig?

-Ja, det finnes nå en mening med alt, samtykker Trond Gjøvåg.

Dele troen på jobb

Ingebrigt Sørfonns etterfølger i ImF er 49 år, gift med Karin og har fire barn i alderen 12 til 22 år. Familien bor på Litlesotra, og Gjøvåg jobber i dag som organisasjonskonsulent i avholdsorganisasjonen IOGT i Norge, der han har vært siden 2011. Han sier det var flere grunner til at han søkte jobben i ImF:

– Jeg ønsket meg nye utfordringer, og så betydde det mye at ImF søkte etter en som var kristen. Det er et stort privilegium å få jobbe i et miljø der man kan dele den kristne troen. Det er ingen selvfølge på en arbeidsplass. IOGT har valgt å være nøytral både politisk og religiøst. De er opptatt av at mennesker skal ha det godt på jorden, mens ImF har et lengre perspektiv.

Erfaring som økonomileder

Gjøvåg oppgir de sju årene som økonomileder i Kirkens Bymisjon i Bergen (2003-2010) som sin viktigste erfaringsbakgrunn for å kunne lede økonomiavdelingen i ImF. Av utdanning er han ADB-ingeniør med økonomi, ledelse og og IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Han har videreutdanning i organisasjonsutvikling og veiledning fra Haraldsplass Diakonale Høyskole.

– Hvilket forhold har du til ImF?

– Veldig positivt. Organisasjonen har turt å stå for det den tror på, også i mediene, og selv om standpunktene har vært upopulære. ImF har valgt en bibelsk linje, og det har jeg alltid hatt stor respekt for, sier Gjøvåg.

Første pinsevenn

Det hører så absolutt med til historien at Trond Gjøvåg er pinsevenn. Faktisk er det første gang en pinsevenn tar sete i ledergruppa i Indremisjonsforbundet. Han har sitt åndelige hjem i Pinsekirken Tabernaklet Bergen (PTB), der han for øvrig også har vært administrasjonsleder i fem år (1988-2003). Hva tenker han om det selv?

– Jeg tenker at det kan jo være litt positivt for ImF å få noen synspunkter utenfra, at ikke alle kommer fra samme bakgrunn. Samtidig er det viktig at jeg er lojal overfor det ImF står for, og det vil jeg være, understreker Gjøvåg.

Når det gjelder virksomheten til ImF, kjenner han folk i Betlehem (Bergens Indremisjon) og på Brattholmen og han har vært på besøk på Framnes kristne vidaregåande skule i Norheimsund. Han har også feriert på Lyngdal Bibelcamp to ganger.

– Jeg har vært med i Gideon i ti år, og i den forbindelse har jeg blant annet besøkt flere bedehus, legger Gjøvåg til.

Klatrer til til topps

Rent privat beskriver han seg som en sosial person og forteller at han er med i en bibelgruppe i nabolaget sitt.

– Vi har holdt på i over ti år og har blitt gode venner, sier han.

På fritiden ellers liker han å gå tur i fjellet. I løpet av 2013 har han kunnet krysse av for tre topper: Fanaråken (forsidebildet, 2068 meter over havet), Trolltunga (1100 moh) og Skalatårnet (1843 moh).

– Jeg gleder meg til å begynne i jobben og til å lære mer om organisasjonen. De personene jeg har truffet til nå, er fantastisk hyggelige folk, og jeg har fått et godt inntrykk, sier Trond Gjøvåg.

– Komme på offensiven

Det er en lettet generalsekretær i ImF som kommenterer ansettelsen overfor sambåndet.no:

– O Glade jul! Dette er en julepresang som vi virkelig setter pris på. Det er en stor lettelse at det endelig har lykkes å besette en så viktig stilling, sier Erik Furnes.

Furnes viser til at en økonomileder ikke bare vil være viktig for å forvalte det som er:

– Den tiden vi har vært uten økonomileder, har vi følt at vi ikke riktig har klart å komme på offensiven når det gjelder økonomien. Også derfor er dette viktig.

– Gjensidig respekt

Det faktum at Trond Gjøvåg er pinsevenn kommenterer generalsekretæren på denne måten:

– Både administrajonsleder, styreformannen og jeg har snakket lenge og grundig med Gjøvåg om dette, og vi kjenner på en stor trygghet for at han vil identifisere seg med våre verdier og være lojal mot vårt læregrunnlag. Vi har en gjensidig respekt for hverandres ulikheter og tror det kan være en berikelse for fellesskapet, sier Erik Furnes.

I utgangpunktet starter Trond Gjøvåg i jobben 1. april 2014.

 

Anonym velgjører ga 250.000 til Finnmark

Basaren innfridde over all forventning, og møtet de kvidde seg for å reise på, resulterte i en kvart million.

Siden august er det kommet inn minst 400.000 kroner til den nordligste kretsen i ImF. En basar, en velgjører og et fødselsdagsselskap er stikkord.

Lavvo.
I slutten av oktober var disippelklassen ved Bildøy bibelskole på besøk i Vestre Jakobselv i Finnmark. Der fikk de vite at Ungdomssenteret ønsket seg en lavvo som kunne huse 40-50 personer. Kostnaden var anslått til 40.000 kroner.

– To av studentene våre er tilknyttet Eiken kristelige ungdomslag, og i samarbeid mellom Ungdomslaget og disippelklassen ble det besluttet å arrangere en basar på Eiken bedehus 29. november, sier lærer Edvard Foss på disippellinja til Sambåndet.
Forhåndssalget og selve basaren innbrakte totalt nesten 102.000 kroner til «Prosjekt lavvo». 130-140 personer møtte fram for å kjøpe lodd.

– Helt vilt.
– Vi synes det er helt vilt. Vi hadde håpet på 60.000-70.000, sier student Tom Roger Haddeland, som sammen med medstudent Monica Hauge er tilknyttet Eiken kristelige ungdomslag.
Førstepremien på basaren var en femdagers finnmarkstur for to med en rekke tilhørende aktiviteter, og den ble vunnet av Ellen Hobbesland (se alle vinnerne på side 2 i kretsbladet). Gevinstene var det ungdommene selv som ringte rundt og fikk skaffet til veie.

– Jeg tror engasjementet vårt smittet over på folk, sier Tom Roger Haddeland.

Vanlig møte.
I august deltok Roald Evensen på et vanlig finnmarksmøte «et sted i landet». Han informerte blant annet om økonomiske utfordringer i kretsen og konkluderte med at «i Finnmark vi har folkene, men ikke pengene».

– Etter at møtet var slutt tok en mann i 60-årene kontakt og spurte hvor mye vi manglet. «Tuller du med meg», spurte jeg, men mannen svarte at han mente alvor, forteller Evensen.

Etter noen uker sendte styrelederen som avtalt over en e-post der det framgikk at kretsen manglet mellom 100.000 og 200.000 for å komme i balanse i 2013. Den ukjente velgjøreren – ja, for han insisterte på å være anonym – svarte med å oppfordre til frimodighet når det gjaldt å informere om misjonsøkonomien.

– Og så sto det at kona og han hadde bestemt seg for å gi 250.000 kroner til arbeidet i kretsen. Han ville vi skulle ha litt å gå på, og jeg holdt på å ramle av stolen, forteller Evensen.
Årets tredje store gave er nesten 55.000 kroner som ble gitt til Finnmark Indremisjon i forbindelse med feiringen av Irene Krokeide Alnes’ 60-årsdag.

På pinebenken.
– Midt oppe i utfordringene løser altså Gud ut penger, selv om han av og til holder oss litt på pinebenken. Det er flott å oppleve at Gud minner noen om å gi, sier Evensen.

Også i fjor ble det gitt store enkeltbeløp til Finnmark Indremisjon; en ganger 50.000 og to ganger 100.000 kroner.

– Finnmarksarbeidet har vært indremisjonsfolkets hjertebarn, sier Evensen.

Det hører med til historien at Roald Evensen og hans makker Arne Edvard Meling egentlig kviet seg litt for å ta av gårde denne søndagsformiddagen. Det var langt å reise fra der de var.

– Og så ble altså resultatet 250.000 kroner, humrer styrelederen i Finnmark Indremisjon.

 

Organisasjonene tror på gaveøkning

Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner økes med 4800 kroner fra 2014. Frivillighet Norge håper dette er trinn 1 i arbeidet med å heve beløpsgrensen ytterligere.

Fra 2005 har privatpersoner kunnet kreve skattefradrag for gaver på inntil 12 000 kroner til frivillige organisasjoner. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene KrF og Venstre, er enige om å øke beløpsgrensen til 16 800 kroner fra og med skatteåret 2014.

Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge, håper at beløpet blir hevet ytterligere de nærmeste årene, og minner om at de fire partiene under valgkampen lovet å trappe opp beløpsgrensen til 25 000 kroner.

– Vi forventer ytterligere økning i 2015, sier hun.

Frivillighet Norge består av mer enn 280 medlemsorganisasjoner fra alle felt innen frivillig virksomhet: Fra store humanitære organisasjoner med fokus på innsamlingsvirksomhet, til mindre, men viktige organisasjoner som arbeider med fattigdomsspørsmål. Fra tunge aktører på helse- og sosialfeltet, til store deler av norsk kulturliv, idrett og et mangfold av religiøse samfunn. Til sammen representerer Frivillighet Norge flere millioner individuelle medlemskap og over 60 000 lag og foreninger over hele landet.

På tide med oppjustering
Hvorfor prioriterer dere å øke denne beløpsgrensen, leder i finanskomiteen Hans Olav Syversen (KrF)?

– For det første har beløpet stått stille i omtrent ti år, derfor var det på tide å få en oppjustering. Vi mener også det er viktig å styrke frivilligheten gjennom dette forslaget som vi vet innebærer større gaveinntekter til de frivillige organisasjoner. Et velferdssamfunn er mer enn en velferdsstat, og her er frivillig sektor en bærebjelke.

– Hvilke planer har de fire samarbeidende partiene om eventuell videre opptrapping av beløpet?
– For 2014 er beløpet økt med cirka 40 prosent, så det er en betydelig økning. Jeg håper vi i løpet av perioden kan nå opp til 25 000, men dette blir et tema i kommende budsjettbehandlinger, sier Syversen.

Håper på økte gaveinntekter
En av organisasjonene som håper at endringen i beløpsgrensen skal gi dem økte gaveinntekter, er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

– Vi er glade for denne økningen i beløpsgrensen for skattefradrag og håper dette vil kunne bidra til at noen vil øke sitt giverengasjement ytterligere. Vi ser mange som gir akkurat 12 000 kroner, og dersom disse giverne øker beløpet til 16 800 kroner vil det bety en del for NLM. Forhåpentlig vil det også stimulere flere til fast givertjeneste. Så håper vi dette bare er en start og at dette blir fulgt opp i kommende budsjetter, sier leder i NLMs økonomiavdeling Øystein Frøysa.

 

Kontingenten bak budsjettet

Mangler 750 betalere for å nå budsjettet.

Ved inngangen til april var det kommet inn 1.159.300 kroner via den frivillige kontingenten i Sambåndet. Dette er drøye hundre tusen dårligere enn i fjor, og godt bak budsjettet på 1,4 millioner.

– Vi er veldig takknemlige for alle som velger å betale kontingenten, og vi skulle så gjerne hatt noen til. Kontingenten er den viktigste inntektskilden vi har, sier medieleder Petter Olsen.

3420 av Sambåndets vel 8000 abonnenter har valgt å bruke giroen til nå. De fleste har betalt den foreslåtte summen. Noen få har betalt mindre, og 400 har økt summen.
For å komme i balanse må 750 flere betale det foreslåtte beløpet.

– Alle summer hjelper oss, så hvis det er noen som hadde tenkt å betale, men ikke fikk gjort det, er det fortsatt mulighet, sier Petter Olsen.

Vinneren kåret.
Også i år var det satt opp en liten premiemulighet for de som valgte å betale inne fristen. Og da kalenderen passerte 1. mars, var det 2457 abonnenter som hadde betalt. Like før aprilnummeret av Sambåndet gikk i trykken, ble årets vinner trukket, og da trekningsprogrammet til IT-leder Øyvind Angelskår hadde gjort jobben, stod navnet til Kristin Svendsen fra Sogndal alene igjen på skjermen. Gratulerer! En studiebibel er på veg.

Opptur for Bedehuskirken

Responsen etter medlemsmøtet om den økonomiske situasjonen i Bedehuskirken har vært overveldende, ifølge Thomas Rake.

15. januar var det innkalling til menighetsmøte i Bedehuskirken på Bryne for å drøfte den alvorlige situasjonen; da styret begynte å se på budsjett for 2013, fant de ut at de måtte ha en god økning i den faste givertjenesten for å kunne holde ansatte i de stillingene de hadde i 2012.

Presentert for alvoret.
I forkant av møtet ble det sendt ut et brev til medlemmene med oppfordring til å delta:

«Det er viktig å understreke at det ikke er styret som setter de økonomiske rammene for Bedehuskirken. De økonomiske rammene settes av en samlet menighet. (..) Med det utgangspunktet ber vi dere vurdere hva Gud leder hver enkelt til. Ikke tenk på andre enn deg selv og hør hva Gud sier til deg at du skal gjøre», lød oppfordringen.

Menigheten ble gjort oppmerksom på den utfordrende økonomiske situasjonen og hvilke konsekvenser kutt i stillinger hadde å si for menigheten som helhet.

Overveldende.
Og responsen lot ikke vente på seg; Thomas Rake, pastor og teamleder med 100 prosents stilling i Bedehuskirken, sier til Sambåndet at de månedlige gaveinntektene har økt med i overkant av 42.000 kroner. Av dette beløpet kommer 15.500 fra 13 nye givere, mens 45 tidligere givere har økt beløpet med 26 650 kroner.

– Blir det budsjettkutt?

– Nei. I prosessen la vi frem forskjellige budsjettforslag, og det budsjettet som vi styrer etter nå, er bedre enn vi hadde ventet. Vi har mer penger enn vi egentlig måtte ha for å klare oss. Det ser i grunn veldig, veldig fint ut, sier han.

Mer til overs.
Rake forteller at de for i år budsjetterer med et overskudd på ca.75.000 kroner mot et underskudd på ca. 300 000 som ble forutsett før årsmøtet 13. mars i år.

– Hva har dette å si for Bedehuskirken?

– Krisesituasjonen, eller hva vi skal kalle det, den er ikke der lenger. Plutselig har vi fått en veldig god økonomi, sier han tilfreds.

Økningen i gaveinntektene fra fast givertjeneste har gjort arbeidet mer forutsigbart, og styret er svært takknemlige for alle som er med og bidrar, både nye og gamle givere.

– Det (gavebeløpet, red. merk.) er et enormt uttrykk for bredde i engasjement og eierforhold. Folk er villige til å bidra med noe, til å ta økonomisk ansvar. Og for oss er det et stort privilegium oppi noe sånt, avslutter Thomas Rake.

 

Endelege regnskapstall klare

Testamentariske gåver og ein god gåveinnspurt gjev pluss i boka.

Dei siste tala frå rekneskapsåret 2012 fell nå på plass og tala er god lesing: økonomiåret 2012 endar med 400.000 i pluss. Ein av grunnane er testamentariske gåver på nærare 900.000, eit svært høgt tal for ImF.

– Me har ikkje tradisjon for å budsjettera med slike gåver. Me kjenner difor på ei stor glede og takksemd når menneske vel å dela av livsarva si på denne måten, seier økonomileiar Ingebrigt S. Sørfonn.

Svikt i FGS.
Dei ordinære gåveaksjonane har også gitt gode resultat. Budsjettmålet på 1,8 millionar vart nådd.

– Det såg litt stygt ut ei stund, men misjonsfolket stilte nok ein gong opp mot slutten av året, seier Sørfonn, som er litt meir uroleg for tala for FGS – fast gjevarteneste.

– Der manglar me 350.000 for å koma i mål i forhold til budsjett. Det uroar litt. Me skulle gjerne hatt langt fleire over på denne ordninga for det gjer alt så mykje lettare når me skal planlegga året vårt.

Men ikkje alt er positivt. På driftssida kom det ein stygg datasmell som ikkje var tatt høgde for.

– Me måtte skifta ein del utstyr og fekk i tillegg ein del driftsproblem der me måtte leiga inn ekstern kompetanse. I den bransjen går taksameteret fort, så det kosta dyrt, seier økonomileiaren.

– Medisinen virka.
Sjølv om året under eitt vert gjort opp med gode tal, er økonomileiaren svært forsiktig med å friskmelda økonomien
i Forbundet.

– Eg vil sei det slik: den sterke medisinen me var nøydd til å ta, smakte vondt. Heldigvis ser den ut til å ha virka. Men det er alltid slik at man skal væra forsiktig med å ila til med friskmelding etter ei tøff behandling, seier Sørfonn.

– Men me har funne eit nivå på utgiftssida som samsvarer med dei faktiske inntektene me har. Det viser årets tal. Ser me vekk frå både ekstragåver og it-utgiftene, har me truffe godt med budsjettet, seier Sørfonn.

Raude tal til slutt.
Men til tross for dei gode tala, dei som studerer rekneskapstala nøye, vil finna eit underskot likevel. I rekneskapslova heiter det at ein kan føra inn «vesentlege tap som vert kjent etter balansetidspunktet». Slike tal kjem i år får Vestbok etter at bokhandlaren vert lagt ned.

– Lånet me gav i 2010 og verdien på aksjane våre, vert ført som samla tap på 1, 4 millionar. På pluss-sida kan me føra inn ImF-UNG sitt overskot. Det gjer at samla resultat, slik det framkjem i ImF-reknskapen, vert eit underskot på 400.000, forklarer Sørfonn.

Ikkje vekst.
Det han likevel gler seg over, er at medisinen som vart tatt, har gitt betre kontroll over ordinær drift, men den har ikkje gitt større rom for handling. Stillingane som vart kutta eller vart ståande tomme, står framleis tomme. Slik vil det truleg bli også framover. Akkurat nå gler han seg likevel mest over dei gode tala for 2012

– Det fyller oss med takksemd og varme når misjonsfolket støttar arbeidet med sine gåver. Det inspirerer oss til å stå på saman med dei. Så er det vår jobb å forvalta desse gåvene på best mogleg måte, seier Sørfonn.

 

Mot fusjon i Møre og Romsdal?

– Tall og fakta roper mot oss at tiden er moden for at NRI slår seg sammen med Sunnmøre Indremisjon!

Kretslederen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon,  Arild Ove Halås, er klar på at kretsen må gå nye veier skal den kunne overleve. Stram økonomi har tært på misjonsdriften, noe den yngre garde særlig har fått merke.

– Det er en veldig markant tilbakegang i en del viktig arbeid, særlig på barne- og ungdomsiden, sier Halås, og forklarer at de fra 1. mars kun har en halv stilling igjen i barne- og ungdomsarbeidet i kretsen. På 20 år har de dessuten mistet 75 barnelag, fra 90 til bare 15. Også leirene er redusert; for 20 år siden hadde de 25 leirer for året. I år teller de i beste fall 7.

– At vi skal klare å imøtekomme barna, at de skal få vokse opp med barnelag og få mulighet til å reise på leir, er et viktig anliggende for oss. Skal vi få det til i fremtiden, tror jeg at vi tjener på å være en større menighet enn det vi er i dag, sier han.

– Ikke tilstrekkelig 
På papiret er NRI fortsatt en stor krets med omkring 65 lag, foreninger og kontaktpersoner, samt 2 leirsteder og 3 skoler.

– Men selv om NRI er en veldig stor krets med henhold til arbeid, så ser vi jo at ressursene våre, i en 10-15 år frem i tid, ikke vil være tilstrekkelig til at vi skal kunne klare å drive misjon slik som vi ønsker, sier han.

Kretsen har merket en jevn nedgang i gaveinntekter og foreningsgaver, og de siste tre årene har misjonsdriften hatt et samlet underskudd på 1 150 000,-.  Antall årsverk er dessuten redusert fra å være ca. 11 for 20 år siden til 3,4 årsverk i dag, fordelt på 5 personer, leirstedene ekskludert.

Omorganisering.
En sammenslåing med Sunnmøre Indremisjon vil nødvendigvis medføre omorganisering av midler og ressurser, og man vil stå igjen med ett kretskontor, én kretsleder, ett regnskap, m.m. Dette, kombinert med gode løsninger med områdearbeidere rundt i fylket, og en klar og tydelig visjon om videre drift av misjons- arbeidet, mener Halås vil være utslagsgivende for å kunne nå enda lenger ut med evangeliet.

Fusjonsforslaget er ennå ikke tatt opp og drøftet innad i kretsstyret. Ei heller med Sunnmøre Indremisjon, rent offisielt. Utenom på kretslederplan, har ikke NRI noe videre samarbeid med nabokretsen per dags dato, opplyser han.

Må tas på alvor.
Karl Arne Austnes, kretsleder i Sunnmøre Indremisjon, kan bekrefte at han har samtalt med Halås om dette emnet, da i forbindelse med strategiplanlegging. Han synes det er en spennende og interessant tanke som de blir nødt til å ta på alvor.

– I den situasjon vi er i, trenger vi et tettere samarbeid med Nordmøre og Romsdal. Vi har skoler og forkynnere og mange andre ting vi kan hjelpe hverandre med på tvers av kretsene, sier Austnes.

Trenden er mye den samme her som i NRI, men med en litt annen reduksjon i bemanningen. I likhet med kollegene i nord, sliter Sunnmøre Indremisjon med å nå ut til unge mennesker.

– En sammenslåing kan styrke oss i arbeidet med å nå nye mennesker med evangeliet, mener han. 

Bør vurderes.
Arild Ove Halås kan rapportere om lite respons fra egne rekker, men det som har nådd fram har vært av både positiv og negativ karakter. Hvordan responsen har vært hos sine kolleger i søre del av fylket, vet han lite om.

– Men hvis du ser på vår økonomi og våre ressurser, og utviklingen som vi står i nå fremover, så begynner den jo å bli litt stram. Og Sunnmøre Indremisjon er heller ikke noe sånn kjempestor når det gjelder misjonsdrift. Skal vi klare å drive en misjon her i Møre og Romsdal på en god måte om ti år, så tror jeg at dette er et forslag som absolutt bør vurderes, konkluderer han.