Krevende kretsøkonomi

– Noen ror seg i land bra. Vi har rodd oss i land litt mindre bra. Ikke alle kretser har det like dårlig som oss, men jevnt over står det dårlig til, sier Arild Ove Halås (45), kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI).

Stillingskutt.
Per 3. kvartal i år viser regnskapet i kretsen et underskudd på hele 800.000 kroner. Erfaringsmessig vil dette bedre seg noe, men året vil etter alt å dømme ende 4-500.000 kroner på minussiden. Dette er langt dårligere enn forventet.

En av årsakene til de tunge tallene er en betydelig, men nødvendig, lønnsjustering inneværende år som hentet inn et opparbeidet lønnsmessig etterslep.

For NRI sin del kan økonomisituasjonen bli dramatisk. De har i dag 8 ansatte og årsverket i kretsen er på 401 prosent. I tillegg kommer 1,8 årsverk på de to leirstedene i kretsen.

– Frem til nå har vi vegret oss for å kutte i bemanningen. Men vi blir sannsynligvis nødt til å ta dette steget for å få til et budsjett som samsvarer med inntektene, sier Halås.

Et paradoks.
De viktigste inntektskildene til kretsen er faste givertjenester, foreningsgaver, julemessen og diverse offerkampanjer gjennom året. Men gaveinntektene til kretsen følger ikke i samme spor som utgiftene.

– Inntekten er stabil. Men det hjelper lite når gapet mellom kostnad og inntekt øker, konstaterer Halås.

Han har inntrykk av at dette er en økende tendens, og etterlyser større bevissthet på forvaltningen, særlig blant sin egen generasjon, dvs fra 40 til 60 år, som ofte stiller sterkere økonomisk.

– Det er et paradoks at de minst pengesterke generasjonene, studenter og barnefamilier og pensjonistene, gir mer til misjonen enn folk fra 40 til 60 år som gjerne kan påkoste seg flere biler og flotte hus, bemerker han.

Redusert tilbud.
– Hvilke konsekvenser får underskuddet for kretsen?
– På sikt er jeg redd for at vi ikke kan tilby leirer og lagsbesøk som i dag. Samtidig frykter jeg dette kan skape en frustrasjon fra dem som gir og gir til misjonen – og så går det ikke i den rette balanse. Men jeg tror ikke vi er der ennå, beroliger han.

– Er du optimist med tanke på fremtidsutsiktene?
– På Guds rikes vegne er jeg det. Men jeg må tilstå, når jeg ser på disse regnskapene, at jeg av og til er skeptisk på kretsen og organisasjonens vegne.

Gjennomgående problem.
Til tross for positive unntak, melder de fleste av kretsene Sambåndet har vært i kontakt med om økonomiske utfordringer.

– Ved utgangen av september hadde vi et underskudd på ca 100 000. Vi har for lite inntekter, og det er for lite å spare på utgiftssiden. Vi må derfor være utrolig bevisste på hvor mange ansatte vi har, sier Per Arne Sæter, formann i Sunnmøre Indremisjon. I Midthordaland er utfordringen den samme:

– I fjor fikk kretsen en testamentarisk gave, så vi kom i pluss. Nå må vi snu oss på alle steiner for å få det til å gå i balanse, forklarer Hans Kåre Algrøy.

Han regner med at det vil ta seg litt opp mot slutten av året, men er samtidig forberedt på å gå i minus når årsresultatet legges frem.

Lever på renteinntekter.
Også i byforsamlingene kjenner man på utfordringen.

– Bergens Indremisjon er i en heldig situasjon på den måten at vi har en del penger på bok. Det gir oss en kommunikasjonsutfordring i forhold til økonomien. Slik det er nå, så bruker vi renteinntektene til drift, og det betyr at grunnmuren vår forvitrer litt hvert eneste år, forklarer Kenneth Hjortland, daglig leder i Bergens Indremisjon.

– Misjonsvirksomheten vår gikk i fjor i minus med 83 000,-. Men det var med bruk av renteinntekter. Uten rentene ville det vært over en million i minus, og vi hadde måttet innskrenke misjonsdriften, sier han.