Oppmuntrende spark

– Dette kan få betydning for arbeidet vårt, mente flere i panelet.

– Det er veldig oppmuntrende å se at ungdom med sterk og tydelig bakgrunn dannes til å få en sterk og tydelig identitet. De har møtt integrert kristenliv i hjemmet og i lederne sine, og dette preger dem, sier generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon.

Han var en av fem deltakere i paneldebatten under Lev-livet konferansen. Debatten ble holdt like etter at tallene fra spørreundersøkelsen Unges erfaring med tro var presentert, og denne var utgangspunktet for samtalen.

SAMTALEN
Og selv om både Kjøde og flere av de andre fant en del godt å lese mellom tallene, fant de også ting de ikke likte. Det gjorde også Merete Åsebø Blindheim. Hun var svært overrasket over utsagnet om at 17 prosent sa at “hjemme hos oss snakket vi jevnlig om kristne spørsmål”.

17 prosent, folkens. Det er lite, er vi fornøyd med å få til «å du som metter» før maten?

Nei, svarer Jan Sigve Hystad fra Kristent Nettverk kontant.

Heller ikke Rolf Kjøde likte akkurat dette tallet.

– Jeg synes ikke tallet er godt, men jeg er ikke forskrekket. Jeg lurer på om det reflekterer noe av den blygheten som ligger i oss. Troen er privat og skal ikke trykkes på andre.

– Men dette er jo inni husene våre?

–Ja, og foreldrene til de som har svart, er 68-generasjonen. Den generasjonen har abdisert i åndelige spørsmål og innehar en åndelig blyghet. Jeg ser ikke bort fra at det er noe av forklaringen her, sa Kjøde.

– DÅRLIG ORD
Han pekte også på at selve spørsmålet er krevende – for hva menes egentlig med «åndelige samtaler»

– Dersom barnet ditt bringer fram noe på sengekanten fra skolehverdagen, er ikke det en åndelig samtale? For meg som forelder er det i alle fall det, selv om det kanskje ikke var det da barnet spurte. «Åndelige samtaler» er et krevende ord. Hadde vi snakket oss litt mer inn i selve ordet, ville tallet vært høyere, tror jeg.

Grete Ystad Martinsen, barne- og familiekonsulent i NLM Ung, etterlyste hjelp som forelder i dag.

– Selv jeg som har vokst opp med gode foreldre, satt med spørsmål da jeg selv ble forelder. Når begynner vi for eksempel med et trosliv i hjemmet? Hos oss ble vi enige om å starte med en gang, men det kjentes litt rart å snakke om Jesus til det som lignet på en ildfast form på fødeavdelingen.

– Tenk om våre foreldre kunne sagt: «nå skal dere høre … » Vi hadde trengt noen adoptivfamilier som kunne vært der for oss unge, kristne familier, sier hun.

SPARK BAK
– Undersøkelsen viser at vi er gode på våre egne barn, men hva med de andre? Hvordan når vi de fra ikke-kristne hjem?

– Jeg kjenner på hvor enormt mange som lever på veg mot en fortapelse. Jeg håper vi kan lese dette som et profetisk spark til å endre vårt arbeid til å leve mer misjonalt. Vi er dønn avhengig av menigheten, men vi må tenke misjonalt i livene våre. Hvorfor bor vi der vi bor, sier Jarle Haugland fra Familie og Medier.

– Tidligere så tenkte jeg at kristenlivet er som en ballong som skal bli større og større. Men hallo, det handler jo om å slå hull på ballongen slik at vi skal la dette være integrert i alt vi gjør. Da blir vi misjonærer og lever som Jesus-vitner i hverdagen. Hvis barna lærer at vi skal leve utenfor oss selv, da har vi virkelig bruk for Gud. Blir han bare en livsforsikring, blir det kjedelig. Der er vi ikke gode nok, sa Haugland.

ENDRE TANKEN
Rune Øystese, førstelektor ved NLA Høgskolen og prosjektleder for undersøkelsen, har også tanker om foreldrenes rolle i den travle og sammensatte hverdag.

– Foreldrenes oppgave er å leve så nær Jesus som mulig for egen del og ta med seg barna i den prosessen. Så gjør vi det vi orker, så lar vi det vi ikke orker være – slik at vi kan leve. Vi må ikke glemme å glede oss over det vi får til, sier Rune Øystese og peker på en nøkkel i det videre arbeidet:

– Hvordan kan vi hjelpe de «litt kristne hjemmene» til å bli «litt mer kristelige», som jo faktisk er en lengsel de sier de har? Det er en lang og tung veg, men kan vi få mor og far til å si vi kristne, i stedet for de kristne, og kan vi få alle dem som ber aftenbønn med barna, og det er det mange som gjør, til å holde på et halvt år lenger, kan det bli en stor forskjell for de barna i framtiden, sier Øystese.

LES OGSÅ: Hjemmets menighet

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.