Tag Archive for: Lev livet

Bedrageri med påmeldingslister

For andre gang er det sendt inn falske påmeldinger til arrangement som involverer Fredheim forsamling i Sandnes.

– Vi spør oss om de som står bak, kan ha et ønske om å gjøre det vanskelig for oss, sier pastor Runar Landro til Sambåndet. Det seneste tilfellet var Lev livet-konferansen i Fredheim Arena 20.–21. september.

10 PROSENT
– Da vi tok kontakt med folk for å avklare praktiske ting, viste det seg at i overkant av 30 personer som sto på listene, ikke var påmeldt likevel. Noen av dem kjente ikke til konferansen en gang, sier Landro. De falske påmeldingene utgjorde om lag 10 prosent av de 350 plassene på konferansen. Påmeldingene kom inn fra august av. Og mot slutten kom det inn en del gruppepåmeldinger.

– Dermed så det ut som om konferansen var fullbooket, og vi slappet av i promoteringsarbeidet i den viktige fasen med å fange opp etternølere, sier Landro.

MERARBEID
Personene det gjaldt, var alle knyttet til kristen virksomhet. De som jobbet med listene, hadde derfor ikke noen foranledning til å tvile på om påmeldingene var ekte.

– Det førte først og fremst til et kolossalt merarbeid, fordi vi måtte finne ut av hvem som reelt sett var påmeldt. Vi gikk gjennom samtlige navn og måtte kontakte en god del, sier Landro.

– Hvordan reagerte de som ble oppringt og som viste seg ikke å være påmeldt likevel?

– Mest med overraskelse, sier Landro.

MERUTGIFTER
Pastoren utelukker ikke at de falske påmeldingene fikk økonomiske konsekvenser i form av at det for eksempel ble bestilt inn mer mat enn det som viste seg å være nødvendig, og at det ble for sent å avbestille.

– Vi vurderte å politianmelde saken, men fikk beskjed om at siden påmeldingssystemet vårt ikke gjorde det mulig å spore hvilken adresse de falske påmeldingene kom fra, ville ikke politiet kunne gjøre noe, sier Landro.

BEDRAGERI
Sambåndet får opplyst fra politiet at dette i tilfelle ville ha blitt etterforsket som bedrageri, fordi de falske påmeldingene var egnet til å påføre tap ved at en sa nei til ekte påmeldinger. Bedrageri kan straffes med ubetinget fengsel. Den første refleksjonen Runar Landro gjør seg, både på egen og andre forsamlingers vegne, er at systemene for registrering må være mer proffe i framtiden. Også for to-tre år siden, i forbindelse med en ungdomsleir, kom det inn falske påmeldinger.

SABOTASJE
Pastoren sier at de ikke har noen mistenkte i saken:

– Vi tenker at det kan være gutteromsstreker uten ond hensikt. Alternativet er at noen bevisst saboterer og er klar over at de lager ekstraarbeid og kan påføre oss unødvendige utgifter, sier Runar Landro.

Oppmuntrende spark

– Dette kan få betydning for arbeidet vårt, mente flere i panelet.

– Det er veldig oppmuntrende å se at ungdom med sterk og tydelig bakgrunn dannes til å få en sterk og tydelig identitet. De har møtt integrert kristenliv i hjemmet og i lederne sine, og dette preger dem, sier generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon.

Han var en av fem deltakere i paneldebatten under Lev-livet konferansen. Debatten ble holdt like etter at tallene fra spørreundersøkelsen Unges erfaring med tro var presentert, og denne var utgangspunktet for samtalen.

SAMTALEN
Og selv om både Kjøde og flere av de andre fant en del godt å lese mellom tallene, fant de også ting de ikke likte. Det gjorde også Merete Åsebø Blindheim. Hun var svært overrasket over utsagnet om at 17 prosent sa at “hjemme hos oss snakket vi jevnlig om kristne spørsmål”.

17 prosent, folkens. Det er lite, er vi fornøyd med å få til «å du som metter» før maten?

Nei, svarer Jan Sigve Hystad fra Kristent Nettverk kontant.

Heller ikke Rolf Kjøde likte akkurat dette tallet.

– Jeg synes ikke tallet er godt, men jeg er ikke forskrekket. Jeg lurer på om det reflekterer noe av den blygheten som ligger i oss. Troen er privat og skal ikke trykkes på andre.

– Men dette er jo inni husene våre?

–Ja, og foreldrene til de som har svart, er 68-generasjonen. Den generasjonen har abdisert i åndelige spørsmål og innehar en åndelig blyghet. Jeg ser ikke bort fra at det er noe av forklaringen her, sa Kjøde.

– DÅRLIG ORD
Han pekte også på at selve spørsmålet er krevende – for hva menes egentlig med «åndelige samtaler»

– Dersom barnet ditt bringer fram noe på sengekanten fra skolehverdagen, er ikke det en åndelig samtale? For meg som forelder er det i alle fall det, selv om det kanskje ikke var det da barnet spurte. «Åndelige samtaler» er et krevende ord. Hadde vi snakket oss litt mer inn i selve ordet, ville tallet vært høyere, tror jeg.

Grete Ystad Martinsen, barne- og familiekonsulent i NLM Ung, etterlyste hjelp som forelder i dag.

– Selv jeg som har vokst opp med gode foreldre, satt med spørsmål da jeg selv ble forelder. Når begynner vi for eksempel med et trosliv i hjemmet? Hos oss ble vi enige om å starte med en gang, men det kjentes litt rart å snakke om Jesus til det som lignet på en ildfast form på fødeavdelingen.

– Tenk om våre foreldre kunne sagt: «nå skal dere høre … » Vi hadde trengt noen adoptivfamilier som kunne vært der for oss unge, kristne familier, sier hun.

SPARK BAK
– Undersøkelsen viser at vi er gode på våre egne barn, men hva med de andre? Hvordan når vi de fra ikke-kristne hjem?

– Jeg kjenner på hvor enormt mange som lever på veg mot en fortapelse. Jeg håper vi kan lese dette som et profetisk spark til å endre vårt arbeid til å leve mer misjonalt. Vi er dønn avhengig av menigheten, men vi må tenke misjonalt i livene våre. Hvorfor bor vi der vi bor, sier Jarle Haugland fra Familie og Medier.

– Tidligere så tenkte jeg at kristenlivet er som en ballong som skal bli større og større. Men hallo, det handler jo om å slå hull på ballongen slik at vi skal la dette være integrert i alt vi gjør. Da blir vi misjonærer og lever som Jesus-vitner i hverdagen. Hvis barna lærer at vi skal leve utenfor oss selv, da har vi virkelig bruk for Gud. Blir han bare en livsforsikring, blir det kjedelig. Der er vi ikke gode nok, sa Haugland.

ENDRE TANKEN
Rune Øystese, førstelektor ved NLA Høgskolen og prosjektleder for undersøkelsen, har også tanker om foreldrenes rolle i den travle og sammensatte hverdag.

– Foreldrenes oppgave er å leve så nær Jesus som mulig for egen del og ta med seg barna i den prosessen. Så gjør vi det vi orker, så lar vi det vi ikke orker være – slik at vi kan leve. Vi må ikke glemme å glede oss over det vi får til, sier Rune Øystese og peker på en nøkkel i det videre arbeidet:

– Hvordan kan vi hjelpe de «litt kristne hjemmene» til å bli «litt mer kristelige», som jo faktisk er en lengsel de sier de har? Det er en lang og tung veg, men kan vi få mor og far til å si vi kristne, i stedet for de kristne, og kan vi få alle dem som ber aftenbønn med barna, og det er det mange som gjør, til å holde på et halvt år lenger, kan det bli en stor forskjell for de barna i framtiden, sier Øystese.

LES OGSÅ: Hjemmets menighet

 

Hjemmets menighet

Den viktigste årsaken til menneskers tro er det som skjer i hjemmet.

Konklusjonen er et av de sikreste svarene som kan leses ut av undersøkelsen «Unges møte med tro» som ble presentert under Lev-livet konferansen denne helga.

DE TAUSE SVAR
Men til tross for et klart svar om hjemmets betydning, så var prosjektleder for undersøkelsen, førstelektor Rune Øystese fra NLA Høgskolen, like nysgjerrig på alle svar han ikke hadde fått.

– Flertallet av dem som fikk invitasjon til å være med på undersøkelsen, har ikke svart. Der har jeg et problem, for hvem er de, spør han.

For 1726 tilfeldig valgte ungdommer som var en del av det kristne ungdomsarbeidet for 6-10 år siden, har fått spørsmålsarkene i posten. 483 av dem har svart, og det store flertallet av disse oppgir at de er kristne og definerer hjemmet de vokste opp i, som kristent.

90 prosent av deltakerne definerer seg som kristne, 2 prosent kaller seg åndelige, 4 prosent er sekulære, og 5 er usikre. 76 prosent sier de kommer fra kristne hjem, 17 fra litt kristne hjem, og 7 prosent sier de kommer fra «nøytrale» hjem.

– Hvis tallene er riktige, hvis det er sant at de som har svart, er representative, så når vi altså bare våre egne. Da når vi ikke utover oss selv, sier Rune Øystese – men han tror ikke dette er hele svaret.

– Disse som ikke har svart, hørte med i gruppen vi undersøkte. Hvilke svar har de som nå ikke kommer fram, spør han.

Noen er uproblematiske, det er sånne som ikke gidder åpne denne typen brev, eller de som glemmer det ut.

– Men hvis det er noen som er sure på organisasjonen, eller at de tenker dette er bare for de kristne, da er sammensetningen feil. Og det vet jeg rett og slett ikke. Det jeg vet, er at vi har svar fra 30 prosent, og det er disse vi kan si noe om, ikke de andre, sa Øystese da han la fram tallene.

HJEMMET VIKTIGST
Den typiske respondenten er en kvinne fra Vestlandet. Hun er 24 år, student og har vokst opp med to foreldre. Hun kommer fra en bygd og har ikke flyttet i barne- og ungdomstiden slik at hun har skiftet miljø. Hun har også gått på kristen skole, har hatt en god grunnskoletid og enda bedre tid på videregående som gjerne var en kristen skole. Hun er aktiv kristen og er fortsatt aktiv.

Den viktigste faktoren for at folk er kristne, er hjemmet.

–Ingen andre forhold kommer i nærheten, sier Øystese.

For de kristne hjemmene er det ganske lik fordeling mellom mor og far, men i de litt kristne hjemmene forsvinner far. Her svarer respondentene 37 prosent for far og 64 prosent for mor. Tilsvarende tall for de kristne familiene var henholdsvis 85 og 90.

– Dette må det forskes mere på, men det kan synes som om far abdiserer fortere fra troen og at dette får betydning.

RYTME ER ENKLEST
Tallene viser også at de kristne aktivitetene som innebærer en fast rytme, for eksempel bordbønn og kveldsbønn, er vanlige og lettere å få til enn sporadiske sanger og samtaler om åndelige spørsmål. Svært mange ber bordbønn, også fra litt kristne og sekulære familier, og 93 prosent av de spurte sier de selv ønsker å gi sine barn en kristen oppdragelse. Men bare 17 prosent sier de regelmessig hadde åndelige samtaler hjemme.

Begeistringen for det kristne arbeidet er også svært stor blant deltakerne. Dette skulle gi god grunn til begeistring også hos lederne, men ikke nødvendigvis.

– For jeg har lyst til å spørre, er det bare positivt – eller skulle vi ønske at de kristne ungdommene var litt mer spørrende og kritiske til det de er med på, undres Rune Øystese.

Begeistringen er noe mindre blant de fra ikke-kristne hjem. De er derimot svært glade for lederansvar. Det kan nemlig se ut som at det for denne gruppen er langt viktigere å bli engasjert i et arbeid og at de gis lederansvar.

– Det betyr ikke at det kristne arbeidet trenger de fra de ikke-kristne hjemmene, men de som kommer fra et ikke-kristent hjem, trenger et reelt ansvar.

LES MER: Utfordrende spark

LES OGSÅ Rune Øysteses analyse og studer flere tall fra undersøkelsen i Sambåndet nr 9 som kommer i postkassen i disse dager.

 

Levende livsstart

- Du blir ferdig med barnearbeid den dagen Gud er ferdig med det, sier George Barna.

En liten jente kommer inn på scenen. I hånden er et rødt bånd, fra munnen lyder sangen: Jesus er kongen min, Guds barn jeg er.
Snart har hun følge av to jenter til, en ung mann, en mor og en bestefar. Mens de holder i samme bånd, deler de vitnesbyrdet til oss: Jesus er kongen …

Åpningsminuttene på Lev-livet konferansen griper tak i en fullsatt Fredheim Arena i Sandnes. I to dager skal de utsette seg for undervisning og samtaler rundt tematikken Jesus i hjemmet.

Ettertraktet
Hovedtaler disse dagene er George Barna.

– Han er en av de mest siterte lederne i den kristne verden og er nå for første gang i Norge, sier møteleder Trond Sætren.

Det ligger forventning i luften når forsamlingen som består av menighetsledere på ulike nivå, skal lytte til mannen som har betydd mye for norsk kristenliv de siste årene. Med sin forskning har han påpekt mange sammenhenger om betydningen av å forme en tro allerede hos de barn og unge.

I tillegg oppdaget han at bare 1 av 5 pastorer definerte barnearbeid som ett av de tre viktigste områdene, og hos de som definerte det som viktig, var det ofte langt fra ord til handling.

– Barnearbeid blir ofte sett på som et nødvendig onde. I beste fall som et verktøy for å nå voksne mennesker, sier Barna.

Alvorlige tall
Den neste timen presenterer han tall som snur opp ned på dette bildet. Svært mye av et menneskes åndelige kompass er på plass før det har fylt 13 år. Moralsk fundering, trosforpliktelse, prioriteringer, vaner – lite endres etter 13 år, viser Barna sine tall.

Det bør få konsekvenser for våre prioriteringer, mener han.

– Gud skapte barna og har planer for dem. Han elsker dem og har overlatt dem i vår forvaring. De er vår åndelige arv, og det er viktig at vi legger ned Guds tanker i dem – for Satan har også planer for disse barna, sier George Barna.

Samspill
Ansvaret for denne oppgaven ligger hos foreldrene, ikke hos menigheten, mener Barna. Det gjør at menigheten får en helt annen rolle enn vi ofte tenker.

– Menigheten er ikke et “drop and drive”-sted.

Menigheten er i stedet et ressurssenter – dersom de spiller på lag med foreldrene og ser seg selv som et sted som kan være til hjelp, forteller Barna og presenterer mange prinsipp fra menigheter som har forstått dette.

Hvordan kan så kirken hjelpe?

Svarene fra Barna er mange, og konkrete. Ett av de viktigste og som går igjen på flere områder, er å drive arbeidet etter en bestemt hensikt, sette seg klare mål og våge å gå for dette. Barnearbeid må også være et fullverdig arbeid, faktisk det viktigste arbeidet, og ikke bare noe som drives for å supplere voksenarbeidet.

– Barn kan formes, voksne gjør sjelden det. Derfor er barnearbeid så viktig, sier han.

Aldri ferdig
Når han reiser rundt i verden og underviser om dette, får han ofte responsen: Wow, dette var mye. Dette hørtes i grunnen ganske krevende ut å få på plass.

– Ja, hvorfor skulle det ikke være det. Dette er jo barna våre. Det er framtiden, sier George Barna med et smil.

– Blir vi aldri ferdige da, undres han –  og svarer selv:

– Jo, den dagen Gud er ferdig med barna, da er vi ferdige. Den dagen foreldrene ikke lenger trenger hjelp av kirken, den dagen er vi ferdige. Og den dagen offentlige skoler, TV, filmer, musikk-bransjen gjør en fabelaktig jobb for å sørge for en sunn åndelig utvikling i våre barn, da trenger vi ikke lenger drive kristent barnearbeid.

Se bilder fra konferansen på Facebook og følg oss på Twitter via #levlivet2013

 

 

Dobbelkonferanse i Sandnes

Sett av 20.–22. september og få med deg både Lev-Livet- og Forsamlingskonferanse på Fredheim Arena samme helg.

– Arbeidet med Jesus i hjemmet har fått et sterkere fokus i ImF de siste 3-4 årene og flere av oss har også vært i USA på konferansene der. Nå er tiden kommet for å arrangere en lignende konferanse også i Norge, sier generalsekretær i ImF, Erik Furnes.

MELD PÅ
Tredje helga i september skjer det og tema for den norske konferansen er Lev livet, med undertittel Jesus i hjemmet. Hovedtaler blir George Barna (bilde), en anerkjent og meget ettertraktet foredragsholder om tematikken. En måned før konferansen har påmeldingstallet passert 225, men Jesus i hjemmet-konsulent Merete Åsebø Blindheim har god tro på at alle de 350 plassene i Fredheim skal bli opptatt.

Ved utgangen av august var deltakertallet steget til 290.

– Det siger stadig på med deltakere, så nå gjelder det egentlig å hive seg rundt for å sikre seg plass, sier hun, og minner om at det er mulig for en forsamling å reservere et visst antall plasser og fylle på med navn på deltakere senere.

NY UNDERSØKELSE
Et av høydepunktene under konferansen er presentasjon av en rykende fersk undersøkelse om hvem eller hva som har hatt størst betydning for nordmenn sin tro. Tallene begynner nå å ta form. Og dette er spennende stoff, ifølge Merete Åsebø Blindheim.

– Vi som hørte de første resultatene ble rørt, for dette er ærlige svar, fra virkelige mennesker som forteller hvem som har betydd mest for deres tro og trosvandring. Dette er utrolig spennende og jeg gleder meg veldig til hele undersøkelsen er ferdig. Dette kan jo få stor betydning for arbeidet vårt, sier en engasjert Blindheim.

TEAMET
Hovedtaler Georg Barna blir også med når ImF like godt kjører konferanse to – forsamlingskonferanse lørdag og søndag.

– Det er allerede ganske mange ImF-forsamlinger påmeldt Lev Livet, så da er det bare å forlenge oppholdet i Sandnes og være her ett døgn til. Det blir jo en vinn-vinn, to fluer i en smekk – eller kall det hva du vil, sier Runar Landro, forsamlingskonsulent i ImF.

Georg Barna skal undervise to sesjoner søndag om viktigheten av å bygge gode team for å lykkes med misjonsoppdraget.

– Veldig mye av det vi finner i Bibelen handler om teamarbeid på ulike måter. Georg Barna skal blant annet undervise om teamets betydning, hvordan det kan brukes i praksis og gi oss hjelp til å bygge opp et godt team, sier Landro.

SPEED-LEARNING
I tillegg til undervisning skal de også prøve noe helt nytt i ImF-sammenheng, nemlig speed-learning. Da deles foajeen på Fredheim opp med ulike bord. Ved hvert bord står ulike aktører som vil lære bort om sitt arbeid – til hjelp og inspirasjon for andres arbeid. De øvrige deltakerne går så rundt til de bordene de synes er spennende, blir der en stund, og går videre til neste bord:

– På denne måten rekker man over mange flere enn om alt skal skje i plenum, sier Landro, som har gode erfaringer fra lignende samlinger i Dawn-nettverket.

Nå håper og tror han mange ImF-ere tar seg tid til en ekstra dag i Sandnes.

– Her blir bønn og lovsang, læring, oppmuntring, utrusting til tjeneste og ikke minst godt fellesskap. Det er mange gode grunner til å ta turen denne helga, innbyr forsamlingskonsulenten.

Spør folket – igjen

Denne gang ønsker ImF å finne folks kilder for troen.

– Det vi ønsker å finne ut er hvem eller hva som har hatt størst betydning for troen til de som i dag er voksne. Er det presten, pastoren, ungdomslederen, foreldrene, leirarbeidet, hendelser i livet – eller kanskje noe helt annet, sier Merete Åsebø Blindheim, konsulent for Jesus i hjemmet-satsingen i ImF.

Lite norske tall.
Tilsvarende undersøkelser er gjort i blant annet USA, men norske tall er mangelvare. De ferskeste tallene er over 25 år gamle.

– Det har skjedd mye i samfunnet og i kristen-Norge siden den gang, sier Blindheim, som ikke er kritisk til de amerikanske tallene.

– Vi har lært mye fra tallene vi har fra USA, men de er ikke norske. Vi som jobber med dette savner tall som sier noe om oss. Selv om mye er likt, så er det også store forskjeller på amerikansk og norsk kultur, sier hun.

ImF ved roret.
Undersøkelsen gjennomføres av NLA Høgskolen og er en såkalt kvantitativ undersøkelse. Målet er å få så mange som 1500 til å besvare spørsmålene, og de som skal spørres er folk som har vært i kontakt med ulike deler av barne- og ungdomsarbeid de siste 5-10 årene.

Initiativet til undersøkelsen kommer fra ImF, men flere andre organisasjoner er invitert til å være med. Hva undersøkelsen koster, ønsker ikke Blindheim å si så mye om, men hun mener uansett at det er vel anvendte penger.

Mer treffsikre.
– Vi bruker allerede penger på mye ulikt i misjonen. Med denne undersøkelsen vil vi finne ut om det vi gjør i dag er en god måte å arbeide på. Vi ønsker å bli mer treffsikre i arbeidet vårt. For vi vil at det vi holder på med skal være mer enn gode fritidstilbud. Vi vil at arbeidet vårt skal skape tro som de unge selv eier og som de kan ta med seg når de flytter ut hjemmefra.

– Da vil slike tall være til god hjelp for å fortelle oss om det vi gjør skaper varig frukt eller om vi må justere kursen for arbeidet, sier Blindheim.

Undersøkelsen vil være ferdig etter sommeren og blir presentert på Lev Livet konferansen, 20.-21. september i Sandnes.

D6-konferanse i Norge

Neste høst inviteres kristenledere til Fredheim Arena for å utfordres på troslivet i familien. Hovedtaler blir George Barna.

– Arbeidet med Jesus i hjemmet har fått et sterkere fokus i ImF de siste 3-4 årene og flere av oss har også vært i USA på konferansene der. Nå er tiden kommet for å arrangere en lignende konferanse også i Norge, sier generalsekretær i ImF, Erik Furnes.

Tankegangen i D6, eller 5M6 som det heter på norsk, har sitt utgangspunkt i ordene 5. Mosebok kapittel seks: Du skal gjenta disse ordene for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Med andre ord, den kristne opplæring skal foregår som en del av de daglige rutiner – i hjemmet.

Foreldreansvar.
– D6-miljøet har kommet til en erkjennelse av at kristenfolket i USA i for stor grad har latt ansvaret for det kristne barne- og ungdomsarbeidet ligge hos menighetene. Jeg tror det er sant også for Norge, sier Furnes.

Med det ønsker han ikke å kritisere det arbeidet som drives i kretser og forsamlinger. Dette arbeidet er godt og er en god hjelp for foreldre, og barne- og ungdomsarbeidet på Bedehuset er ikke minst viktig for å nå barn og unge som vokser opp med foreldre som ikke er troende.

– Men ansvaret hviler på foreldrene og hjemmet. Dette er veldig i tråd med vår indremisjonsidentitet. D6 er derfor ikke en ny resept vi importerer fra USA, men mer en hjelp til å blankpusse arven.

Georg Barna.
Tema for den norske konferansen er Lev livet, med undertittel Jesus i hjemmet. 21.-23. september er tidspunktet og Fredheim Arena er stedet. Hovedtaler blir George Barna, en anerkjent og meget ettertraktet foredragsholder om tematikken. 5M6-konsuelent Merete Åsebø Blindheim er meget fornøyd med å ha fått denne ressursen til Norge.

– Enkelte i D6-miljøet har de siste årene satt noen spørsmålstegn ved navnet hans. Det skyldes først og fremst at han har flyttet fokus litt bort fra megakirkene sitt arbeid og beveget seg mer inn mot mindre enheter og husmenigheter. For oss i ImF er det i utgangspunktet et pluss. Da er han nærmere vår virkelighet i indremisjonen, sier hun.

Ledere.
Målgruppen for neste års konferanse er først og fremst kristenledere og pastorer – altså folk med innflytelse.

– Dersom dette arbeidet skal forplante seg, må vi nå beslutningstakerne. Derfor henvender vi oss først og fremst til disse denne gang. Det betyr ikke at konferansen er lukket for andre, men det skal handle mer om tall og strategi enn om konkrete tips og virkemidler, sier Furnes, som håper mange allerede nå vil sette av 21.-23. september i kalenderen.