Diakoni og forkynnelse hånd i hånd

– Diakoni og forkynnelse går hånd i hånd skal vi vinne mennesker for Gud, sier Audun Myksvoll, diakoniarbeider i Bergens Indremisjon, som har tatt imot Sambåndet for å snakke om sine erfaringer som diakoniarbeider.

I førti år har han jobbet for misjonen. Han begynte i Nordhordland Indremisjon. Tre år jobbet han i Misjonssambandets lokalradio Radio Gnisten. Han har også vært ansatt som miljøarbeider i Frelsesarmeen i deres arbeid blant rusmisbrukere. De siste tretten årene har han vært diakoniarbeider i Bergens Indremisjon.

Lang tradisjon.
– Bergens Indremisjon har en lang tradisjon med diakoni. Vi hadde diakoner og bibelkvinner som delte Guds ord og hjalp og stelte syke og gamle. Dette arbeidet lå nede noen år. Så ville man ansette en diakoniarbeider. De spurte meg om jeg kunne tenke meg å gå inn i en slik tjeneste. Sånn kom jeg inn i det. Jeg hadde dette med diakoni i meg. Har lenge levd nært mennesker som trenger hjelp, sjelesorg, forkynnelse og omsorg, forteller Myksvoll.

– Hva gjør du som diakoniarbeider?

– Tjenesten består av besøkstjeneste, andaktstjeneste, forkynnelse og kontorarbeid. Det blir ofte sjelesorgssamtaler som i forbindelse med sykdom, begravelser og anfektelser i troslivet. Jeg bruker en del tid på besøkstjeneste blant eldre, syke, ensomme mennesker med utgangspunkt i forsamlingen. Jeg blir også kontaktet av folk som spør om jeg kan gå til den og den, og jeg får på den måten kontakt med andre som ikke går i våre sammenhenger. Så går jeg en del på sykehusbesøk og på besøk på sykehjem og aldershjem. Bergens Indremisjon har et eget aldershjem, og der har jeg ansvar for andaktstjenesten. Vi har andakt der to ganger i uken.

Samtaler.
Som diakoniarbeider er han opptatt av at mennesker skal føle seg trygge og inkludert og at de har noen å snakke med.

– Mange kan være ensomme selv om de er med i en sammenheng og er sammen med mye folk.

I samtale med mennesker prøver Myksvoll på en forsiktig måte å komme inn på det som har med Gud og evigheten å gjøre, uten å være pågående. Han har opplevd at folk som ikke var så interessert i åndelige ting, har blitt kristne og nevner et eksempel for Sambåndet:

– En eldre kvinne sa: ”Du kan komme inn hvis du ikke snakker om han der oppe.” I løpet av samtalen kom jeg til å sitere noe som Jesus hadde sagt. Hun ville at jeg skulle lese det. Etterpå sa hun: ”Men det er jo dette jeg trenger!” ”Vil du ha det?” spurte jeg. ”Ja”, sa hun, og vi fikk be sammen. Ikke mange ukene etter døde hun.

Noen dager og perioder er tyngre for diakoniarbeideren.

– Jeg har ofte samtaler med folk som lever på det siste og møter folk som livet er veldig vanskelig for, og som har veldig vanskelig for å takle livet. Da kan jeg være der som et medmenneske og vise at de er verdifulle. Noen anklager Gud; hvorfor skjer dette med meg? Under samtalen kan jeg peke på at Gud er med i alle forhold. En som prøvde å ta livet av seg flere ganger, måtte jeg hente hjelp til og få på sykehus. Det var tungt.

En rik tjeneste.
–Hvordan tar du vare på deg selv når du selv trenger hjelp?

– Det sies at alle bør ha sin mentor eller sjelesørger som du kan gå til jevnlig. Jeg har min kone, og så har jeg mine gode venner, og det er jeg glad for.

– Det er visst lettere å gi hjelp enn å ta imot hjelp?

– Jeg føler at folk vegrer seg for å selv be om hjelp. De vegrer seg for å vise den siden av livet. De vil klare seg selv.
Myksvoll synes han har en veldig rik tjeneste.

– Det er veldig berikende å få møte mennesker med livserfaring, og det er helst eldre mennesker jeg besøker. Samtaler og forbønn er noe av det rikeste jeg gjør. Hele min diakonale tjeneste har et åndelig siktemål. Jeg skal hjelpe folk til tro og til å ha det godt med Gud. Det er mange som er ensomme, som grubler og er redde. Jeg får dele Guds ord og evangeliet med dem, ofte til frigjørelse og glede. Der er også tyngre, belastende dager. Det som ligger meg på hjerte er at vi kan komme til Jesus uansett hvordan livet har vært, og få hvile i evangeliet. Jeg kan få fortelle mennesker at de betyr noe og er uendelig verdifulle, og at det beste ligger foran dem som har sin hvile i Jesus.