Kristenmanns valg

14. september er det valg i Norge – til kommunestyrer og fylkesting og til menighetsråd og bispedømmeråd (Kirkevalget). Sambåndet er et partipolitisk uavhengig blad og kommer ikke til å gi noen anbefaling til våre lesere om hvilket parti de bør stemme på i det førstnevnte valget.

I temaseksjonen i dette nummeret stiller vi blant annet spørsmålet om hvorvidt det eksisterer en slags plikt eller berettiget forventning til kristne om å stemme på partier som bærer kristennavnet. Vi er enig med Nils Ivar Brennhaug i at det er politikken partiet fører, ikke navnet, som bør avgjøre det spørsmålet. Det betyr selvsagt ikke at det skal oppfattes negativt i seg selv at et parti har et navn som knytter an til kristendommen.

I Sambåndet-redaksjonen pålegger vi for øvrig også oss selv å avstå fra å stå på valgliste for eller melde seg inn i et bestemt parti. I vår journalistiske virksomhet ønsker vi å kunne ha troverdighet hos alle vi kommer i kontakt med, uansett hvilket parti de måtte stemme på. Dette er ikke til hinder for at Sambåndet kan ha meninger om politiske spørsmål på leder- eller kommentarplass, men verken som blad eller som journalister vil vi knytte oss opp til et enkelt parti.

I det andre valget denne høsten stiller det seg annerledes. Som innstikk i dette nummeret følger anbefalingen fra Levende folkekirke om hvordan man bør stemme ved valget til bispedømmeråd dersom man ønsker at Den norske kirke (Dnk) skal fastholde en bibelsk forståelse av ekteskapet. Vår utgiver, Indremisjonsforbundet (ImF), er blant de kristne organisasjonene som er med i dette nettverket. Sambåndet har tidligere på lederplass oppfordret alle våre lesere som er medlem av Dnk, til å benytte seg av stemmeretten, og det fastholder vi. Nå foreligger det også konkret veiledning for hvert enkelt bispedømme.

ImF har for flere år siden opprettet et eget trossamfunn for dem som ønsker en annen juridisk tilknytning enn til Dnk. NLM vedtok å gjøre det samme på generalforsamlingen i juli. Vi kan ikke se at det er noen motsetning mellom dette og det å delta så lenge det er mulig i kampen for at Dnk skal opprettholde en forståelse av ekteskapet som en pakt mellom én mann og én kvinne. Å opprette et trossamfunn innebærer ikke at en misjonsorganisasjon blir en frikirke, og vi kan ikke se bort fra det faktum at Dnk kommer i kontakt med en stor bredde i folket. Da er det på ingen måte uvesentlig hva som forkynnes der.

Godt valg!