Tag Archive for: valg

Regenten sit enno

LEIAR Sjølv om gode rammevilkår frå styresmaktene er viktig, er det endå viktigare å be om å få arbeida etter Guds vilje, og at Han då fører si sak fram.

Så gjekk det slik dei fleste meiningsmålingane i tida før stortingsvalet tyda på – KrF kom ikkje over sperregrensa. Dermed mister partiet fem av dagens stortingsrepresentantar og går inn i ein ny fireårsperiode med berre tre. Det var nettopp det dei åtvara imot, generalsekretær og kretsleiarar i ImF, då dei i eit mykje diskutert avisinnlegg nyleg, oppmoda til å stemma på KrF.

Ikkje minst difor er det grunn òg for Sambåndet til å stilla spørsmålet om kva no. Ei viktig grunngjeving frå misjonsleiarane var at KrF har vore ein medspelar på Stortinget og i regjering med tanke på friskular. Fleire av partia som no ligg an til å ta regjeringsmakt, har andre haldningar til dei viktige misjonsstasjonane som dei kristne friskulane òg er.

Blir Gud redd, no, når til dømes Raudt, med den historisk religionsfiendtlege marxismen i prinsippprogrammet, kjem inn i den norske nasjonalforsamlinga med ei mangedobla gruppe?

Men så kan me spørja: Blir Gud redd, no, når til dømes Raudt, med den historisk religionsfiendtlege marxismen i prinsippprogrammet, kjem inn i den norske nasjonalforsamlinga med ei mangedobla gruppe? «Uansett hvilket resultat valget får, er det ingen krise. Vi kan leve med det Stortinget vi får», skreiv generalsekretær Erik Furnes i ImF på Facebook i den ilske debatten om den nemnde partipolitiske oppmodinga. Krise, heldt Furnes fram, blir det først om kristne sluttar med å forkynna evangeliet og driva misjon.

Sjølv om gode rammevilkår frå styresmaktene er viktig, er det endå viktigare å be om å få arbeida etter Guds vilje, og at Han då fører si sak fram. Martin Luther peikar på at Gud styrer gjennom det verdslege og det andelege regiment, der det verdslege handlar om lekamen og vert utøvd av styresmaktene i landet, medan det andelege rettar seg mot sjela og blir styrt av Ordet og forkynninga. Også det verdslege regimentet høyrer altså Gud til.

I 1715 utgav Petter Dass salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære». I det kanskje mest kjende verset skriv diktarpresten slik:

Gud er Gud, om alle land lå øde/

Gud er Gud, om alle mann var døde/

Om slekter svimler – blant stjernestimler/

i høye himler utallig vrimler/

Guds grøde.

Gud eksisterer – også uavhengig av det skapte. Det er ikkje feil av kristne å engasjera seg i politikken, heller tvert om. Men når me kan bli uroa av at det synest å gå oss imot i dette verdslege regimentet, er det på sin plass å minna kvarandre om at Gud framleis er regenten.

Leiarartikkelen blei skriven 14. september, dagen etter valet, og vart først publisert i Sambåndet datert 22. september.

Kristenmanns valg

I høstens ene valg har Sambåndet en konkret anbefaling til sine lesere, i det andre overlater vi avgjørelsen til den enkelte.

14. september er det valg i Norge – til kommunestyrer og fylkesting og til menighetsråd og bispedømmeråd (Kirkevalget). Sambåndet er et partipolitisk uavhengig blad og kommer ikke til å gi noen anbefaling til våre lesere om hvilket parti de bør stemme på i det førstnevnte valget.

I temaseksjonen i dette nummeret stiller vi blant annet spørsmålet om hvorvidt det eksisterer en slags plikt eller berettiget forventning til kristne om å stemme på partier som bærer kristennavnet. Vi er enig med Nils Ivar Brennhaug i at det er politikken partiet fører, ikke navnet, som bør avgjøre det spørsmålet. Det betyr selvsagt ikke at det skal oppfattes negativt i seg selv at et parti har et navn som knytter an til kristendommen.

I Sambåndet-redaksjonen pålegger vi for øvrig også oss selv å avstå fra å stå på valgliste for eller melde seg inn i et bestemt parti. I vår journalistiske virksomhet ønsker vi å kunne ha troverdighet hos alle vi kommer i kontakt med, uansett hvilket parti de måtte stemme på. Dette er ikke til hinder for at Sambåndet kan ha meninger om politiske spørsmål på leder- eller kommentarplass, men verken som blad eller som journalister vil vi knytte oss opp til et enkelt parti.

I det andre valget denne høsten stiller det seg annerledes. Som innstikk i dette nummeret følger anbefalingen fra Levende folkekirke om hvordan man bør stemme ved valget til bispedømmeråd dersom man ønsker at Den norske kirke (Dnk) skal fastholde en bibelsk forståelse av ekteskapet. Vår utgiver, Indremisjonsforbundet (ImF), er blant de kristne organisasjonene som er med i dette nettverket. Sambåndet har tidligere på lederplass oppfordret alle våre lesere som er medlem av Dnk, til å benytte seg av stemmeretten, og det fastholder vi. Nå foreligger det også konkret veiledning for hvert enkelt bispedømme.

ImF har for flere år siden opprettet et eget trossamfunn for dem som ønsker en annen juridisk tilknytning enn til Dnk. NLM vedtok å gjøre det samme på generalforsamlingen i juli. Vi kan ikke se at det er noen motsetning mellom dette og det å delta så lenge det er mulig i kampen for at Dnk skal opprettholde en forståelse av ekteskapet som en pakt mellom én mann og én kvinne. Å opprette et trossamfunn innebærer ikke at en misjonsorganisasjon blir en frikirke, og vi kan ikke se bort fra det faktum at Dnk kommer i kontakt med en stor bredde i folket. Da er det på ingen måte uvesentlig hva som forkynnes der.

Godt valg!

Nettmøte: Hva nå, KrF?

Tirsdag 1. oktober, mellom kl. 20 og 22, åpner det aller første nettmøtet på sambåndet.no. Det vil handle om den politiske situasjonen, og du kan stille spørsmål allerede nå.

Karl Johan Hallaråker (bildet), sentralstyremedlem i KrF og tidligere generalsekretær i ImF, har vært med på å fatte de viktige beslutningene om hvordan KrF skulle stille seg til en borgerlig regjering. Han svarer på spørsmål sammen med redaktør Tarjei Gilje i Dagen, som har kommentert valget og situasjonen etterpå.

DU KAN ALTSÅ SENDE INN SPØRSMÅL ALLEREDE NÅ VED Å FYLLE UT SKJEMAET NEDENFOR, og svarene vil komme «på direkten» tirsdag kveld fra kl. 20.

– Hvorfor ville ikke KrF gå i regjering? Hva har partiet oppnådd i samtalene de siste dagene? Vil partiet nå være åpent for «frieri» fra Ap? Hva ligger det i at det er inngått en samarbeidsavtale? Spørsmålene er mange, og nå har du sjansen til å få svar på dem!

 

[nettmote id=»24596″ template=»questions»]

Karl Johan Hallaråker

– Historisk samarbeidsavtale

Stopp av tidlig ultralyd og utvidet kontantstøtte er bare noen av de seirene Karl Johan Hallaråker mener KrF har oppnådd - selv om partiet ikke går i regjering.

– Dette er en historisk avtale som gjør at KrF kommer ut av samtalene som et samlet og offensivt parti, sier en andpusten Karl Johan Hallaråker mens han småspringer for å nå flytoget mandag kveld.

Sentralstyremedlemmet i KrF mener at KrF har oppnådd mye i samarbeidsavtalen med Høyre, Frp og Venstre:

– Vi fikk satt søkelys på familien, eldreomsorg og menneskeverd, og vi fikk stoppet sorteringsutviklingen i samfunnet og fastholdt en restriktiv alkoholpolitikk, sier Hallaråker til sambåndet.no. Også på miljøområdet fikk vi inn viktige poeng, og asylbarna vil få en helt annen behandling enn under den rød-grønne regjeringen, sier Hallaråker.

Mer konkret nevner han utivdet kontantstøtte, stopp av tidlig ultralyd og rettigheter for eldre til sykehjems- og omsorgsplass. Detaljene må han komme tilbake til.

Han forteller at beslutningen om likevel ikke å gå videre i regjeringsforhandlinger, var enstemmig i alle ledd, inkludert fra sonderingsgruppen.

– Vi har oppfylt løftet om å bidra til at landet får en ny regjering, og vi har oppnådd en samlende avtale som gir forutsigbar og setter et KrF-spor på regjeringen, sier Hallaråker.

– Når du sier at KrF vant mange seire i sonderingene, hvorfor kunne dere likevel ikke gå i regjering?

– Vi prøvde, vi holdt døra på gløtt, men helheten var likevel slik at det ikke ville holdt. Forskjellen mellom partiene er der, men vi er kommet nærmere hverandre gjennom disse samtalene, sier Hallaråker.

Les også: Nettmøte på sambåndet.no tirsdag 1. oktober fra kl. 20.

 

 

Oppdateringen 25. september:
-I øyeblikket er alt ope, seier sentralstyremedlem Karl Johan Hallaråker til sambåndet.no

en tidlegare generalsekretæren i Indremisjonsforbundet stadfestar at landsstyret i KrF, der han møter i kraft av plassen i sentralstyret, i kveld gav samtaledelegasjonen klarsignal om å fortsetja sonderingaene i morgon, torsdag.

– Me fekk ein god orientering av partileiaren og drøfta den grundig etterpå. Konklusjonen vart at samtalene skal halda fram, seier Hallaråker.

– Me må få avklara det som skal avklarast. Det vil mellom anna handla om distriktspolitikk og økonomi, og alt må summerast opp etterpå, utdjuper han.

– Kva inntrykk fekk de av stemninga i samtalane mellom partia dei siste dagane?

– Knut Arild Hareide gav oss ein ærleg og grei gjennomgang. Inntrykket mitt er at det har vore gode, ærlege og opne samtalar – utan at det borgar for nokon vurdering den eine eller andre veien frå mi side, svarar Hallaråker diplomatisk.

– Det står enno att vesentlege spørsmål som må på plass, understrekar Hallaråker.

Den tidlegare indremisjonsgeneralen opplyser at det ikke er sett nokon ny dato for nå partiet sine leiande organ skal samlast igjen.

– Den nye stortingsgruppa og sentralstyret blir viktige når ein skal oppsummera sonderingane, seier han.

Avisen Vårt Land  gjekk ved 18-tida onsdag kveld ut med at Knut Arild Hareide hadde gjeve landsstyret råd om ikkje å gå i regjering med bakgrunn i det sonderingingsresultatet som då låg føre. Kl. 18.45 kom Hareide ut frå landsstyremøtet og nyanserte dette.

Karl Johan Hallaråker humrar bak bilrattet når sambåndet.no viser til dette:

– Eg var vel den første som måtte gå frå landsstyremøtet, og då kom journalistane springaende mot meg. «Har du høyrt dette», spurte dei. «Nei, det har eg ikkje», svara eg, fortel Hallaråker.

Så må han bryta. Ein ny innkomande samtale blinkar på mobilskjermen.

Alle dei fire partia gav onsdag kveld samtaledelegasjonane løyve til å halda fram. Det kan dermed gå fleire dagar før det blir klårt kva for parti som går saman i regjering.

Les meir her (dagen.no)

—————————

Oppdatering 23. september her:

Etter det NRK har grunn til å tro, vil påtroppende statsminister Erna Solberg (H) forvente å få en avklaring fra KrF og Venstre denne uka.

I hele forrige uke drev de fire borgerlige partiene med det som kalles sonderinger og som går ut på å avklare vanskelige politikkområder.

NRK mener å vite at de fire partiene er gjennom hele sakslisten tidligst i dag, mandag 23. steptember. Etter at de ferdig med gjennomgangen, skal samtaledelegasjonene legge fram resultatet for sine repsektive partiorganer. For KrF sin del er det landsstyret som skal ta avgjørelsen om hvorvidt partiet har grunnlag for å gå i reelle regjeringsforhandlinger. Frp vil trolig kalle inn sitt sentralstyre, i Venstre er det stortingsgruppa som avgjør, mens Høyre tar regjeringsspørsmål opp i både stortingsgruppa og sentralstyret.

Den nye regjeringen skal etter alt å dømme være klar til statsbudsjettet legges fram 14. oktober.

Oppdatering mandag 16. september:

I dag starter sonderingene mellom delegasjonene fra Høyre, Venstre, KrF og Frp for å avklare om det er grunnlag for å forhandle om en firepartiregjering.

Tidligere nestleder i KrF, Einar Steensnæs, forklarer overfor Vårt Land at sonderinger er forhåndssamtaler partiene imellom om prinsipielle spørsmål, vanskelige saker og muligens fordeling av de viktigste statsrådspostene. Han kjenner prosessen fra forarbeidet til Bondevik 2-regjeringen.

– I sonderinger ligger det ingen prestisje i om samtalene lykkes, sier Steensnæs.

Det er slike sonderinger KrF har lovet velgerne å bli med på. Skulle det bli aktuelt for partiet å gå inn i reelle regjeringsforhandlinger, noe som tidsmessig trolig ikke vil skje før i neste uke, vil det kreve godkjenning fra øverste organg mellom landsmøtene, landsstyret. Landsstyret var for øvrig også samlet torsdag i forrige uke.

– De fire partiene har mange vanskelige avklaringer foran seg, er Einar Steensnæs’ vurdering av samtalene denne uken.

————————————

Oppdatering 2 torsdag 12. september: 

Etter ein lang dag med interne partimøte startar ein KrF-delegasjon samtalar med dei tre andre borgarlege partia. Det stadfestar sentralstyremedlem i KrF, Karl Johan Hallaråker, overfor sambåndet.no seint torsdag kveld:

– Basert på vårt gode program og med landsstyrevedtaket i ryggen, går vi med frimod inn i samtalane, seier den tidlegare generalsekretæren i Indremisjonsforbundet (ImF).

Torsdag hadde KrFs tre leiande organ mellom landsmøta, landsstyret, sentralstyret og stortingsgruppa, møter både saman og kvar for seg.

Ikkje sett nokon frist

– Men innhaldsmessige ting held vi tett til brystet no, seier Hallaråker.

Han opplyser at det ikkje er sett nokon frist for samtalane. Det er venta at dei vil pågå heile neste veke.

– Eg vonar det blir gode samtalar, og vi får avventa både kor lang tid det tar og ei eventuell avklaring, seier Karl Johan Hallaråker.

Det er Knut Arild Hareide, Dagrun Eriksen og Hans Olav Syversen som no skal føra samtalane på vegner av KrF. Det var ifølgje Hallaråker ikkje kontakt med dei andre partia i løpet av torsdagen.

———————————————–

Oppdateringen torsdag morgen 12. september:

Tidligere ImF-formann Kjell Furnes mener at KrFs forhold til Venstres politikk på enkelte områder ikke er lettere enn til Frps.- Venstre har liberale standpunkter som vi på ingen måte kan være med på. Det gjelder livsrett, menneskeverd og partnerskapslov, sier Furnes til avisen Dagen i dag, torsdag.

Kjell Furnes var medlem av Forbundsstyret i Indremisjonsforbundet (ImF) i perioden 1986-94 og formann fra 1990 til -94. Han var stortingsrepresentant for KrF fra 1985 til -89 og vararepresentant i fire år før det. Han er far til dagens generalsekretær i ImF, Erik Furnes.

Enig og uenig med Frp

Også partileder Knut Arild Hareide viser til at KrF på enkelte områder har samarbeidet godt med Frp:

– For eksempel om familie, eldreomsorg og helse. På andre områder er det litt større forskjell. I noe av den økonomiske politikken drar Venstre og KrF inn mot sentrum, sier Hareide til Dagen.

Hareide presiserer at KrF er uenig med Frp om alkohol, bioteknologi og aktiv dødshjelp, men at det altså på enkelte områder kan være mer for KrF å hente hos Frp enn hos Venstre:

Eldreomsorg, for eksempel, utdyper Hareide.

Drøfter regjeringsspørsmålet i dag

KrFs partileder fastholder likevel at dialogen med Venstre etter valget er god, og at han «ikke kan se for seg at KrF går inn i regjering uten at Venstre gjør det, eller motsatt».

I dag, torsdag, møtes KrFs landsstyre, sentralstyre og nye og gamle stortingssrepresentanter for å drøfte hvordan partiet skal forholde seg til regjeringsspørsmålet.

———————————————————————————–

Oppdatering onsdag 11. september:

I et debattinnlegg i onsdagenens utgave av avisen Vårt Land stiller medieviter, KrF-er og teolog Geir Magnus Nyborg seg sterkt kritisk til måten han mener De Kristne har drevet valgkamp på.

Ifølge Nyborg har partiet, på stand i valgkampen, garantert stortings- og regjeringsdeltakelse med profetier som belegg, og han anklager De Kristne for også å ha gjort forsøk på å binde folks samvittighet med henvisning til Guds ord.

– Verden har sett nok av politikere og andre som manipulerer Gud inn i sine planer, skriver Nyborg.

Simonsen avviser

Partisekretær Terje Simonsen i De Kristne avviser overfor avisen disse anklagene. Han mener at verken han selv, partileder Erik Seller eller andre tillitsvalgte har sagt noe slikt.

– Selv fikk jeg en visjon om et parti, og den står jeg for. Det var visjonen om et nytt kristent politisk parti som kunne snu den sosialistiske flertallsblokken, sier Simonsen (les mer i lenken over).

Hanvold: – Må kunne be for et parti

Også TV-gründer Jan Hanvold i TV Visjon Norge kritiseres kraftig i Geir Magnus Nyborgs innlegg (se lenken helt øverst). «Var det Gud eller Hanvold som vant valget?», spør Nyborg som mener det var galt av kanalen å koble det å stemme på partiet med utsikten til å ‹være i Guds plan».

– På TV Visjon Norge og i andre miljøer brukes Guds ord og Guds navn på måter som vi som kristne må ta sterk avstand fra, skriver Nyborg.

Jan Hanvold sier til Vårt Land at han ikke kjenner seg igjen i at han skal ha gjort det å stemme på De Kristne til et salighetsspørsmål. Som eksempel på det motsatte, viser han til støtten han gav Rune Edvardsen da Troens Bevis-lederen i sommer havnet i storm for å støtte Arbeiderpartiet.

– Men det kan ikke være slik at man ikke skal kunne be for et bestemt parti, sier Hanvold.

– Uansett om det blir Stoltenberg eller noen andre, så ber vi for statsministeren og den sittende regjering. Jeg har ikke uttrykt at vi skal forbanne noen eller be mot den ene eller den andre.

De Kristne kommenterer valget

De Kristne gikk høyt på banen før valget og hadde ambisjoner om å bryte sperregrensen og komme i regjering. På prognosen mandag kveld fikk partiet 0,9 prosent, noe som ikke ville gitt plass på Stortinget. Det endelige resultatet ble 0,6 prosent. Kristent Samlingsparti havnet enda lavere med 0,1 prosent på prognosen kl. 21, og det ble også det endelige resultatet.

Overfor avisen Vårt Land onsdag skammer ikke partisekretær Terje Simonsen i De Kristne seg over ambisjonsnivået:

– Jeg er et konkurransemenneske som legger lista høyt. Det er ikke noen vits å gå i gang uten å ha tro på innflytelse, sier Simonsen.

Han og partiet er i tenkeboksen om hva som nå skal skje. 17.713 nordmenn la De Kristnes stemmeseddel i urnen, og partiet er nå størst i den såkalte «Andre»-gruppen. Simonsen tror det få ganger tidligere er gått så kort tid fra etableringen av et parti til en så stor oppslutning.

I Vårt Land kommenterer også partisekretæren i De Kristne valgresulatet til KrF:

– Jeg gratulerer KrF og ønsker lykke til, men jeg vil samtidig oppfordre dem til å gjøre noe med ekteskapsloven, sier Terje Simonsen til avisen.

Hanvold om valget

Jan Hanvold i TV Visjon Norge ser fortsatt ikke noe galt i at han gav sin støtte til et parti som andre medier forbigikk i stillhet, og mener de som anklaget De Kristne for å ta stemmer fra KrF, tok feil.

– KrF gikk opp samtidig som De Kristne har fått over 17.500 stemmer. Det jeg opplevde, var at vi måtte faste og be for at kristenfolket sammen skulle gjøre et godt valg, sier Hanvold.

Ett utjevningsmandat

Samfunnsredaktør Erling Rimehaug i Vårt Land påpeker på Twitter at dersom KrF hadde fått halvparten av stemmene til De Kristne, ville partiet hatt 5,9 prosent (likt med prognosen mandag kveld). Avisen Dagen skriver onsdag at stemmene til De Kristne kunne ha gitt KrF ett ekstra utjevningsmandat. Det bryr ikke De Kristne seg om:

– Det er helt feil å se det slik. Vi har demokrati i Norge, folk stemmer som de vil. Når KrF har tilbakegang kan ikke vi ta ansvar for det, sier partisekretær Terje Simonsen.

– Dette er velgernes dom, sier partileder Erik Selle. Les mer på dagen.no.

——————————————————————————————

Oppdatering tirsdag 10. september

KrF-leder Knut Arild Hareide var på valgkvelden mandag veldig klar på at KrF vil bidra til en ny regjering. Det er imidlertid ikke sikkert at partiet kommer til å innta regjeringskontorene. Høyre og Frp har til sammen 77 mandater (se flere tall i faktaboks) og «klarer seg» med støtte fra bare ett av sentrumspartiene for å få 85 mandater og flertall – altså KrF eller Venstre.

På spørsmål om det er aktuelt for KrF å gå i regjering uten at Venstre er med, svarer Hareide at «det virker uaktuelt», men legger til at «det er det politiske som avgjør».

Avtale kan være alternativ

Tidlig i neste uke starter trolig sonderingene om hvem som skal delta i en ny regjering. Men de rundene kan ifølge KrFs leder også få andre tema enn de kjente alternativene: Delta i regjering – eller stå utenfor som støtteparti. På spørsmål fra Vårt Land i onsdagens avis om det kan bli aktuelt å drøfte alternative avtaler mellom sentrum og Høyre/Frp, svarer Hareide slik:

– Det er helt sikket noe som blir tema i de samtalene som nå kommer. Det kan bli drøftet alternativer til det som til vanlig kalles «konstruktiv opposisjon». Jeg vil ikke avvise noe nå og det må være helt klart: Det er innholdet i politikken som avgjør for oss, sier KrF-lederen til Vårt Land.

Sentrum står samlet

Det ble spekulert utover valgnatten om Venstre var så ivrige på regjeringsmakt at partiet kunne tenke seg å gå inn i en ny regjering uten KrF. Onsdag morgen avviser Venstre-leder Trine Skei Grande dette:

– Sentrum er mest verdt når vi står samlet. Uansett hvilken vei vi finner i regjeringsforhandlingene, så er det sammen med Kristelig Folkeparti, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.

Slik NTB forstår det nå, frykter Venstre, med en oppslutning på 5,2 prosent, å bli fullstendig overkjørt av Frp og Høyre, som til sammenligning har over 43 prosent av stemmene i ryggen.

Råd fra Dagen

Sjefredaktørene i Dagen og Vårt Land gir forskjellig råd til KrF med tanke på regjeringsdeltakelse. Vebjørn Selbekk i Dagen skriver slik i lederen til onsdagsavisa: «Vårt råd til KrF er klart. Partiet bør si ja til å gå inn i den borgerlige regjeringen.

Man kan si mye om den rødgrønne regjeringen som vil være historie om en måneds tid. Men etter dens åtte år i regjeringskontorene har vi i hvert fall lært en viktig politisk lekse: Det er mulig å styre landet gjennom en flertallsregjering bestående av partier som politisk sett står langt fra hverandre.

Når det var mulig å bygge bro over motsetningene mellom agrarkapitalister i Senterpartiet og venstresosialister i SV, så må det da gå an for Erna, Siv, Trine og Knut Arild å bli enige også.»

Råd fra Vårt Land

I en nettleder tirsdag kommer sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land til en helt annen konklusjon. Han viser til at Frp er langt større enn KrF og Venstre til sammen: «Regjeringens politikk vil få en profil som sentrumspartiene – og særlig Kristelig Folkeparti – ikke kan ta ansvaret for. De vil måtte forholde seg til to store koalisjonspartnere, ikke bare en, slik SV har strevet med». Og han fortsetter: «Med dette valgresultatet må sentrumspartiene ikke gå sammen med Fremskrittspartiet i regjering. Høyre er ikke tjent med å regjere med bare Frp. Altså bør Høyre regjere alene.»

Refs til velgere av De Kristne

Lokallagsleder Celina Hagen i Vennesla KrF mener de ca. 17.700 som stemte på De Kristne, har bidratt til at det blir færre som kjemper for de kristne verdiene på Stortinget:

– Disse velgerne har ikke fått noe ut av stemmene i forhold til at KrF kunne ha fått en større posisjon på Stortinget, sier Hagen til NRK.

Hans Fredrik Grøvan, som ble innvalgt på Stortinget for Vest-Agder, følger opp: – Vi hadde håpet på et litt bedre resultat enn dette. Det må jeg være ærlig å innrømme. Vi må se resultatet i sammenheng med at De Kristne har fått større oppslutning enn jeg hadde trodd. Jeg tror de har tatt de fleste velgerne sine fra oss, sier Hans Fredrik Grøvan til tv-kanalen.

Tok også fra Frp

Erling Rimehaug opplyser på Twitter at en meningsmåling i hans avis tydet på at De Kristne tok ca 40 prosent av stemmene fra KrF, 50 prosent fra Frp og 10 prosent fra hjemmesittere.

De Kristne hentet flest stemmer i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, og de fylkesvise oversiktene viser da også en tilbakegang for KrF i de to førstnevnte fylkene med henholdsvis 1,7 og 0,6 prosentpoeng. Vest-Agder var fylket med størst tilbakegang for Frp, minus 9,1 prosentpoeng.

SV skapte spenning

SV vaket mandag kveld rundt sperregrensen på 4 prosent og var en av spenningsfaktorene utover natten. Falt partiet under, ville det sitte tilbake med 2 representanter. Men i løpet av natten stabiliserte SV seg på 4,1 prosent, noe som gir 7 mandater (tilbake 4).
– Når vi nå ser SV ligge og vippe akkurat på sperregrensen, blir det ekstra tydelig hvilket skifte det er som skjer i dag, skrev Dagens Tarjei Gilje i sin live-kommentar på valgkvelden.

Søker avskjed

Statsminister Jens Stoltenberg bekreftet litt over kl. 23 mandag at han vil søke avskjed for sin regjering ved framleggelsen av statsbudsjettet 14. oktober, og han gratulerte Høyres Erna Solberg med seieren.

Erna Solberg takket i sin tale for tilliten og lovet å gjøre seg tilliten verdig.

– Nå er det vår jobb å virkeliggjøre det vi har lovet, sier Erna Solberg til applaus fra de fremmøtte.

Nøkkelmann
KrF-leder Knut Arild Hareide hadde ett budskap på valgkvelden:

– Vi har nå en nøkkelrolle.

Dagene fremover vil vise hvordan han forvalter den.

 

KrF går tilbake – men fortsatt størst

Kristelig Folkeparti har ved en rekke kristne videregående skoler hatt en nedgang i skolevalget. På Framnes KVGS skyter pilen en annen retning.

På Danielsen VGS i Bergen mistet KrF førsteplassen til Høyre. Her fikk KrF 28,9 prosent, og Høyre fikk 35,4 prosent. Ved de fleste kristne videregående skolene har KrF fått et klart flertall i mange år, men i år ble høyrevinden for sterk på Danielsen. Høyre, som ellers ble den store valgvinneren på nasjonalt plan, klarte imidlertid ikke å nå opp på de andre kristne videregående skolene (KVGS). På Kongshaug Musikkgymnas fikk KrF 59,8 prosent, og ved Framnes KVGS fikk KrF 56,8 prosent. Her fikk Høyre henholdsvis 12,2 og 8,3 prosent.

BEST I DEBATT
KrFU-leder Elisabeth Løland hadde følgende å si om skolevalgene til Dagen:

– Skolevalgene pleier å vise en tendens når det gjelder det virkelige valget. Men vi opplever stadig at KrF får en lavere oppslutning i skolevalgene enn i det virkelige valget, og valgtorg gir dårligere respons.

Erfaringsmessig gjør KrF det bedre i skoledebatter enn på valgtorg. På Danielsen var det valgtorg, mens på Framnes var det debatt. Kongshaug Musikkgymnas hadde både valgtorg og debatt, sammen med Os VGS.

SE RESULTATENE:

Sambåndet med valgundersøkelse

2013 er valgår, og Sambåndet vil derfor gjennomføre en valgundersøkelse under generalforsamlingen i Lyngdal 24.-28. juli.

Sist det var GF, i 2011, var det kommune- og fylkestingsvalg, og også da ble utsendingene invitert tå å delta i en undersøkelse. Resultatet ble presentert og kommentert i Sambåndet. Det samme vil skje i år, med stortingsvalg i september som referanse. Sambåndets redaksjon har planlagt et valgtema i augustnummeret av bladet. Forholdet mellom Kristelig Folkeparti og partiet De Kristne vil bli omtalt.

Årets undersøkelse har tre avkrysningsspørsmål: Hvilken organisasjon/kirkesamfunn har du nærest tilknytning til? Hvilket part skal du eventuelt stemme på? Hvilket parti stemte du (eventuelt) ved forrige valg?

Avkrysningsskjema finner du på standen til ImF og Sambåndet i stevnehallen, og vi i ImF Media oppfordrer flest mulig til å delta. Du besvarer selvsagt anonymt. Det eneste vi spør etter av personlige ting, er alderen.