En tredjedel var førstegangsvelgere
Spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile skapte engasjement og fikk nye grupper til stemmeurnene ved Kirkevalget i fjor. Dette gjelder spesielt i byene.
Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo) har evaluert fjorårets kirkevalg og friskmelder langt på vei det kirkelige demokratiet.
– Sammenliknet med tidligere kirkevalg er det mye som går i riktig retning, sier forsker Pål Ketil Botvar, som har ledet evalueringen på oppdrag fra Kirkerådet.
– Selv om noen av valgreglene fortsatt kan diskuteres, går alt i riktig retning for det kirkelige demokratiet, legger Botvar til.
Medieinteresse
Medienes interesse for kirkevalget bidro tilsynelatende til å øke interessen for valget, men kan også ha gått utover menighetenes interesse for å drive informasjonsarbeid. Undersøkelsen viser at menighetene informerte mindre om valget enn tidligere, og velgerne føler seg også mindre informert om de lokale kandidatene.
– Kirkevalget i fjor skapte mye offentlig oppmerksomhet, noe som førte til at velgerne følte seg bedre informert enn ved tidligere valg. Kifos velgerundersøkelse avslører likevel at flere enn ved tidligere kirkevalg (57 prosent) svarer «Jeg visste ikke nok om kandidatene» når de blir spurt om hvorfor de ikke stemte ved kirkevalget 2015. Her har vi et stort forbedringspotensial, sier Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø.
Les også: Hjemmesitternes fornuftige argumentasjon i 2011
Skapte engasjement
Den nesten 200 sider lange rapporten «Polarisering og kontinuitet» trekker spesielt fram at søkelyset på spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile skapte engasjement og fikk nye grupper til stemmeurnene. Dette gjelder spesielt i byene.
Tallene for hvor mange som stemte ved minst ett av kirkevalgene økte fra 13,5 ved forrige valg, til 16,7 prosent i fjor. Spesielt økte oppslutningen om bispedømmevalget. En tredjedel av velgerne stemte for første gang ved kirkevalget. KPK
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!