– Oppvekst påvirker givermentalitet

Kulturen unge har med seg hjemmefra, er kanskje det som betyr mest for om de blir framtidige givere til kristne organisasjoner eller ikke.

Det mener generalsekretær i Norges Innsamlingsråd, Siri Nodland.

– Hvis foreldrene deres har vært faste givere, og de har vært i et miljø hvor det har vært vanlig å bidra med dugnad og å hjelpe andre, tror jeg det kommer når de blir eldre og har en mer stabil inntekt, sier Nodland.

Hun tror det kan love godt for kristne organisasjoner:

– Jeg tror den påvirkningen du får i oppveksten, preger deg sterkt, spesielt på dette området.

Må tenke nytt

Gjennomsnittsalderen på faste givere i kristelige organisasjoner kan være ganske høy. Ofte er den over vanlig pensjonsalder. Generalsekretær i Norges Innsamlingsråd, Siri Nodland, tror likevel ikke det er grunn til å frykte for fremtidens giverinntekter, men mener organisasjonene nok må tenke litt annerledes når de samler inn penger.

– Tendensene viser at yngre givere gjerne gir til enkeltprosjekter eller kampanjer og velger seg hjertesaker over en viss periode, men binder seg nødvendigvis ikke til en organisasjon slik foreldregenerasjonen gjerne har gjort, sier Nodland.

Les også: Nå kan du vippse gaver

Fortsatt giverglede

Hun viser blant annet til den årlige fundraisingsrapporten som utformes av analysebyrået Deloitte. I 2015 viste den at nordmenns giverglede økte mer enn den generelle økonomiske veksten.

– Vi har absolutt ingen indikasjoner som tyder på at folk vil slutte å gi penger til sine hjertesaker, men jeg tror det vil være en utvikling på hvordan de gir, og at det vil bli mer vekt på enkeltkampanjer. Jeg tror derfor måten vi kommuniserer på, blir viktigere i årene som kommer, og det gjelder også kristelige organisasjoner, sier Nodland.

Norges Innsamlingsråd har om lag 20 kristelige organisasjoner blant sine 64 medlemmer.

Konkurranse om oppmerksomhet

En av organisasjonene som har økt gaveinntekter og antallet faste givere de siste årene, er Strømmestiftelsen. Markeds- og kommunikasjonssjef Kristine Storesletten Sødal forteller at det er et omhyggelig arbeid å skaffe nye faste givere.

– Det er en tøff konkurranse om å få oppmerksomheten, og jeg tror ikke den situasjonen blir noe lettere fremover, sier hun.

Strømmestiftelsens faste givere har også en relativt høy gjennomsnittsalder. Men Storesletten Sødal er ikke bekymret for fremtiden.

– Vi opplever at mange unge føler på et ansvar og merker at folk blir begeistret for Strømmestiftelsens arbeid. Vi ser for eksempel at jobbskaper-kampanjen vår får mange støttespillere i ulike aldre, sier hun.

Tenker alternativt

Markeds- og kommunikasjonssjefen i Strømmestiftelsen forteller at de alltid jobber målrettet for å få nye faste givere. Hun tror ikke de yngre giverne kun vil støtte konkrete prosjekter.

– Generelt stemmer det nok at de yngre blir merengasjert av enkeltkampanjer, men vi opplever også at mange har en tilknytning til oss som organisasjon, sier Storesletten Sødal.

Hun ser en trend at unge givere gjerne selv tenker alternativt på hvordan de kan gi.

– Vi ser for eksempel at når noen starter opp et firma så ønsker de å bygge inn det å gi som en del av dette.

Omstiller seg

Nodland synes kristne organisasjoner viser stor evne og vilje til å omstille seg. Ifølge Fundraisingsrapporten 2015 fra Deloitte ligger mange kristne organisasjoner i toppen når det gjelder for eksempel salgsinntekter.

– Kristne organisasjoner utpeker seg også når det gjelder andre gaver, som minnegaver og jubileumsgaver. De er også veldig flinke til å jobbe med skoler.

Best på skoler

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) topper klart statistikken i Deloitte-undersøkelsen når det gjelder gaver fra skoler, foreninger og lag, hvor rapporten viser en inntekt på 60 millioner kroner i 2014. Å rekruttere givere gjennom skolene er en av NLMs strategier for å engasjere unge givere.

Les også: Setter rekord for innsamling

– Hvert år samler skoleelever inn i underkant 10 millioner. Mange av disse gavene kommer fra foreldre og voksne, men engasjementet som elevene viser for NLMs arbeid og for prosjektene, tenker vi kan gi en langtidseffekt, forteller markeds og innsamlingsleder Grete Haukelid.

Hun forteller at noen av elevene engasjerer seg videre i NLM og i neste omgang støtter NLM økonomisk.

– Vi er opptatt av å følge de misjonsprosjektansvarlige på skolene godt opp og sender cirka to fra hver skole til felt for å se på arbeidet, forteller Haukelid.

Utveksling gir engasjement

Også i Strømmestiftelsen merker de effekten av å ha en egen utvekslingslinje på Hald Internasjonale Senter og jobbe utbredt med folkehøgskoler.

– Vi trekker mange givere gjennom å ha et stort utvekslingsprogram. Både de som går på skolen og folk i deres nettverk blir faste givere hos oss, forteller Storesletten Sødal.

Også de mange folkehøgskolene kan være gode arenaer for å skaffe givere. Dette skoleåret samlet folkehøgskoleelever inn over 8 millioner til humanitære formål. På den kristne folkehøgskolen Sagavoll satte elevene bistandsrekord i år da de samlet inn over 1,5 millioner kroner til Tahea – et prosjekt drevet av Strømmestiftelsen i Tanzania.

Viktige festivaler

Flere av organisasjonene oppgir stand på festivaler som viktige steder å rekruttere unge givere.

– Under UL (Ung Landsmøte) hvert år driver vi den mest aktive rekrutteringen av nye, faste givere til NLM, sier Haukelid.

Strømmestiftelsen har ikke en egen festival, men har stand og er til stede på flere festivaler.

– Vi har tro på å utfordre ungdommene ansikt til ansikt og har fått mange faste givere på festivalene, sier Storesletten Sødal.

Vanskelig å få penger til drift

Siri Nodland synes det står bra til med innsamlingsarbeidet i Norge, men hun tror det kan bli vanskeligere for organisasjoner å skaffe penger til administrativ drift i fremtiden.

– Kulturdepartementet har sagt at de ønsker mer økonomisk bærekraft i organisasjonene i frivillig sektor. Hvis Kulturdepartementet kutter i statlige overføringer og stiftelsene, som mange søker støtte fra, fortsetter å si at de ikke gir penger til drift, så vil en del organisasjoner slite fremover, sier hun.

Nodland tror veldig mange organisasjoner må tenke annerledes for å bli økonomisk bærekraftige i tiden fremover.

– Jeg tror man kanskje må finne andre måter å tenke på for å selge sin kompetanse eller tjenester fordi det blir nødvendig. Det virker som om mange kristelige organisasjoner allerede nå tenker på økonomisk bærekraft, selv om de fortsatt får penger over statsbudsjettet, sier hun.

Innsamlingsrådsgeneralen legger til at ideelle organisasjoner gjerne ikke liker å snakke om å tjene penger, at det ikke er stuerent å snakke om økonomisk inntjening.

Negativ klang

Innsamlingskontrollen har de siste årene hatt søkelys på hvor stor prosent av innsamlede penger som går til administrasjon.

– Dette er kanskje riktig, men det gir jo også en negativ klang at folk skal ha betalt for å jobbe i denne sektoren. Dette synes jeg er litt rart. Du vil jo at pengene dine skal gå dit det er lovet. Det er derfor du er opptatt av en god sak og vil gi penger til noe du tror på. Da må du jo stole på menneskene som jobber der, sier Nodland. KPK

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.