Innlegg

TUR: Espen Ripegutu i jevnt tempo på vei hjem til Moisund. FOTO: Privat

Gikk 4,8 mil for misjonsprosjektet

Elevene ved KVS Bygland klarte å samle inn 255 000 kr til skolens misjonsprosjekt, og da måtte husfar Espen Ripegutu gå fra Bygland og til sitt hjem i Moisund.

Et løfte er løfte, og et løfte holder man, synes husfar Espen Ripegutu ved KVS Bygland.

Jeg lovte elevene at jeg skulle gå den turen hvis de klarte å samle inn 250 000 kr til misjonsprosjektet vårt. De samlet inn 255 000 kr. Da måtte jeg ta beina fatt, forteller Ripegutu til sambåndet.no.

Misjonsprosjekt
Turen han snakker om, er å gå fra Bygland til Moisund i nabokommunen hvor han bor. Det er en tur på 4,8 mil, og Ripegutu brukte lørdag 13. juni på å gå den turen. Samtidig som han gikk, kunne folk støtte skolens misjonsprosjekt med å vippse på KVS Byglands Facebook-side. Årets misjonsprosjekt er et kristent leirsted i Latvia som arrangerer sommerleir for barn av rusmisbrukere og barn som har det vanskelig.

Turen
– Hvordan gikk turen?          

– Det gikk greit, det var fint vær og ikke så mye trafikk. De fire første milene gikk bra, men den siste mila var litt tung. Føttene verket av gnagsår. Men jeg fikk godt stell underveis. Noen kom med is og brus til meg. Jeg traff rektor og tidligere styreleder på Byglandsfjord, og der fikk jeg pannekaker. På Evje møtte jeg svigermor, kone og datter og også inspektøren som kom med en oppmuntring til meg. Man får sett Bygland på en annen måte enn vanlig ved å gå en slik tur.

PAUSE: Tid for pause. FOTO: Privat

Til sammen brukte Ripegutu ti timer på turen inkludert pauser, og han gikk i vanlig tempo. En foreløpig sjekk viser at turen hans fikk inn 4000 kr til misjonsprosjektet.

Målet
– Hva var målet med turen?

– Å gjennomføre var målet. Jeg er godt fornøyd med turen og gjennomføringen. Når det gjelder penger til misjonsprosjektet, hadde jeg ikke noe mål. Det viktige var at jeg fikk gi et bidrag til prosjektet. Det var flott å gå for en så god sak.

Cirka en gang i timen la Ripegutu ut en snutt fra turen på KVS Byglands Facebokside.

Heiing
– Elevene syntes det var flott at jeg gikk turen, og jeg fikk gode kommentarer på Facebook. Mange heiet på meg. Men jeg er glad det er ferdig nå.

Etterpå kjente han det litt i beina, men han bedyrer at det ikke varte så veldig lenge.

– Du er i god form?

– Jeg er ikke topptrent, men jeg liker å gå på tur, sier Espen Ripegutu.

PÅ LUFTA: 13. mai var det direktesending fra KVS Lyngdal i forbindelse med et annerledes misjonsprosjekt i korona-året 2020.

Et annerledes misjonsløp

OPPDATERT Elevene ved KVS Lyngdal har ikke latt koronakrisen stanse dem fra å løpe til inntekt for sitt misjonsprosjekt i Liberia. Det har gitt over 600 000 kroner til prosjektet.

Det er over all forventing. Elevene ved KVS Lyngdal har vist et voldsomt flott engasjement, sier Janne Øygard til Sambåndet.

Hun kom hjem fra Liberia i midten av mars og er imponert over at elevene ved den ImF-eide skolen har samlet inn over 600 000 til årets misjonsprosjekt. I år har skolen i samarbeid med Misjonsalliansen, samlet inn penger til å bygge skole, brønn og sanitæranlegg i Zebay i Liberia. Øygard og mannen Rune har jobbet der som misjonærer for Misjonsalliansen siden 2015 og har vært engasjert i arbeidet.

Spesielt

KVS Lyngdal bruker å arrangere en dag med misjonsløp til inntekt for misjonsprosjektet. I år har koronakrisen ikke gjort det mulig å gjennomføre misjonsløpet på vanlig måte. 

Det har vært veldig spesielt i år. Før løpet lå vi godt an til å nå vårt mål om å samle inn 1,1 million kroner. På grunn av koronakrisen var vi veldig spent på om vi ville klare å nå målet for løpet, sier leder Ole Andreas Austbø for misjonsprosjektet og føyer til:

Vi måtte tenke nytt og kreativt, og det har vært ekstraarbeid for å få tak i sponsorer.

Direktesending

Elevene ble oppfordret til å løpe fra og med fredag 8. mai til og med onsdag 13. mai hver for seg eller sammen med noen så lenge de overholdt smittevernreglene. Det var rett før og under gjenåpningen av skolen, og derfor rådet komiteen for misjonsløpet elevene til å løpe før de kom tilbake til KVS Lyngdal.

Reglene for løpet var at det skulle vare en klokketime, og distansen skulle registreres enten på pulsklokke, mobil eller app. Onsdag 13. mai var det direktesending med misjonsprosjektet hvor blant annet Janne og Rune Øygard ble intervjuet.

Resultat

Vi er veldig fornøyde med resultatet. Det er rekord for løpet, og det er imponerende at vi klarer det når det er koronakrise. Det kan vi være stolte av, sier Austbø.

Misjonsløpet er hovedinntektskilden for misjonsprosjektet, men elevene har også hatt aksjonsdag, hvor de har arbeidet for 500 kroner til prosjektet, samt juleball og pantedag hvor de har samlet inn flasker. Austbø tror de ligger godt an til å nå målet om å samle inn 1,1 million kroner.

Oppdatering fra Facebook-profilen til KVS Lyngdal:

https://www.facebook.com/kvslyngdal/photos/a.413622185448240/2036177619859347/?type=3&theater

 

Utdanning

Det nåværende bygget til skolen i Zebay er fra 1964 og ble bygd for 100 elever, opplyser Øygard. Det er nå over 400 elever på skolen i Liberia, og mer plass er høyst nødvendig. Pengene fra KVS Lyngdal går til to nye skolebygg som skal inneholde klasserom for 1.– 6. klasse, bibliotek og lærerværelser samt toalettfasiliteter for elever og lærere.

Vi håper bygningene står ferdig til skolestart til høsten, sier Øygard.

Skolen har elever fra 1. klasse til og med videregående.

Det er en offentlig skole som de lokale myndighetene har ansvaret for når det gjelder utdanningen av elever og lærere. Misjonsalliansen har ansvar for å bygge de nye skolebyggene samt å kurse lærere, foreldre og skoleadministrasjon. Lokalsamfunnet sammen med det offentlige overtar vedlikehold av skolen når den er ferdig. Det er veldig viktig å satse på utdanning i Liberia. Nesten 50% av barn og unge går ikke på skole, og veldig mange dropper ut etter tre–fire år på skolebenken, forteller Øygard.

SKOLEBYGG: Pengene fra KVS Lyngdal går til to nye skolebygg som skal inneholde klasserom for 1.– 6. klasse, bibliotek og lærerværelser samt toalettfasiliteter for elever og lærere. FOTO: PRIVAT

Korona

Av det som samles inn og som blir til overs, skal man bygge brønner.

Det er veldig mange som ikke har rent vann, og det er dårlige hygieniske forhold.  For å opprettholde god helse er det viktig med tilgang til rent vann. Nå under koronakrisen blir tilgang på rent vann enda viktigere.

– Hvordan er koronasituasjonen i Liberia? 

Så langt er det rapportert om 200 smittede og 20 døde av korona i Liberia, men det er nok en underrapportering. Landet ble stengt ned i midten av mars på grunn av koronakrisen. Folk som lever fra hånd til munn, får ikke gå på gaten og selge sine produkter. Det er veldig vanskelig for dem, sier Janne Øygard.

Først publisert i maiutgaven av Sambåndet.

LØPEGLEDE: Framnes-elevene har i flere år samlet inn over en million kroner årlig de til sitt misjonsprosjekt. Her fra misjonsløpet i

Gir misjonsråd til skolene

ImF har fått hjelp av Digni for å kvalitetssikre skolenes misjonsprosjekt.

«24 skoler … er hel- eller deleid av organisasjonen», melder ImF på sine nettsider om sitt skoleengasjement. Hele spekteret er representert: høyskole, bibelskole, videregående, folkehøgskoler og grunnskoler. Det store flertallet av skolene har egne misjonsprosjekt, og en undersøkelse Sambåndet gjorde i 2014, viste et innsamlet totalbeløp på 3,6 millioner kroner. Det er ingen grunn til å tro at beløpet er lavere nå.

Relasjoner
Innsamlingene skjer i hovedsak i regi av elevene. Ved flere av skolene er de også sentrale i valg av prosjekt.

– Misjon er de varme hjerters sak. Det er på mange måter bra, for det skaper engasjement og nærhet til prosjektene en samler inn penger til. Men det er også viktig at brannen og iveren følges av for eksempel orden, langsiktighet og andre element som skaper sunne prosjekt over tid, sier Erik Furnes, generalsekretær i ImF. Men engasjementet og nærheten kan også være utfordrende.

– Erfaringen er at det kan oppstå spenninger når kjennskap, vennskap og relasjonelle forutsetninger blir det styrende i valg av prosjekt. Da er det viktig med gode rammer og forutsigbarhet som bærer lenger enn relasjonene, sier Furnes.

Digni-råd
Med dette som noe av bakgrunnen startet Danielsen-skolene, som er eid av ImF og NLM, et arbeid for å utforme retningslinjer for sine skoler ved valg av prosjekt. Jobben handlet også om å finne en god balanse mellom de to eierne ved å ivareta NLM-prosjekt og ImFs ønske om frihet til å velge også andre. For å kvalitetssikre prosessen, ønsket ImF å forankre rådene utenfor arbeidsgruppa og søkte hjelp hos Digni, en paraplyorganisasjon for 20 kristne organisasjoner med stor kompetanse på innsamlingsarbeid.

– Sammen med Elizabeth Laura Walmann, som er assisterende generalsekretær i Digni, arbeidet vi fram en liste med åtte kriterier som er viktige i valg av misjonsprosjekt. Disse handler blant annet om seriøsitet, bærekraft og langsiktighet. Dette er viktige kriterier som måler andre ting enn engasjementet og nøden hos samarbeidspartneren, sier Erik Furnes.

I tillegg forventes det at mottakerorganisasjon som velges, følger opp skolene med informasjon og tilbakemeldinger. Dette ansvaret ligger hos mottakeren og de må i valgprosessen gjøre rede for hvordan skolene skal bli oppdatert.

– Velment råd
Dokumentet ble vedtatt i ImF-styret i fjor høst og lagt fram for rådet ved Danielsen-skolene like før jul. En rykende fersk versjon sendes i disse dager ut til rektorene ved alle ImF-skolene som et «konstruktivt og velmeint råd».

– Dette dokumentet vil være en styrke for oss i valgprosessen. Det vil hjelpe oss å kvalitetssikre prosjektene våre og gir oss gode kriterier når vi skal velge, sier Harald Voster, rektor ved Framnes kristne videregående skole i Norheimsund.

Skolen er deleid av ImF og har flere ganger passert millionen i sine misjonsprosjekt. Skolen har allerede et tilsvarende dokument, men mener det nye gir en enda større hjelp.

– Noe av det vanskelige er å avvise små aktører som vi og elevene kan ha gode relasjoner til og som gjør en god jobb, men som ikke tilfredsstiller kravene våre til for eksempel dokumentasjon. Nå har vi fått et dokument, kvalitetssikret av Digni, som gir oss god hjelp til å forankre valgene våre, sier Voster.

Framnes-elever så på tomt for barnelandsby i Kenya

To elever fra Framnes kristne vidaregåande skule kom nylig tilbake til Norge fra en opplevelsesrik tur til Kenya. Oppdraget var å se nærmere på tomten som skal huse «Framnestunet» i en ny barnelandsby.

Kenya-turen startet i hovedstaden Nairobi med besøk til slummene Kawangware og Kibera. Inntrykkene var sterke for Markus Andersland (18 i november) og Synne Anmarkrud Vigane (18) som er ledere for misjonsprosjektet ved den misjonseide skolen i Norheimsund.

– Da vi kjørte gjennom gatene med alle blikkskur og markedet der, er det jo noe helt annet enn i Norge. Da vi kom inn på skolen med alle barna, var det fantastisk å se at de hadde det så bra der, at de virkelig koste seg og spredte så mye glede for oss, men også hvordan de var mot hverandre. Det var en veldig kjekk opplevelse, forteller Synne.

Hun hadde gledet seg til å møte barna som er berørt av arbeidet til North-South Partnership Aid (NSP-Aid).

– Det virker som om barna har det bra når de er på skolen og det er voksne som tar vare på dem. Jeg ser for meg at forholdene for barna ikke er helt på topp hjemme, men det virker veldig bra for dem å være her og få mat og undervisning, sier Markus.

Han var naturlig nok klar over de ulike forholdene som barn i Norge og slummene i Kenya lever under.

– Man vet jo om det når man ser det på tv, men det er litt annerledes å se det i virkeligheten og komme nær på det, sier Markus.

Sammen med Synne fikk han svingt seg godt i nærkontakt med barna.

– De kom bort og klamret seg til oss. Vi måtte løfte barna opp, svinge dem rundt og leke med dem. De har veldig stor tillit til besøkende og var veldig glad for at vi kom. Selv om vi ikke kan språket (swahili journ. anm.), så var de veldig ivrige og kom bort og tok på oss og klemte oss.

Tusen barn

NSP Aid, med tidligere NLM-forkynner Gunnar Hamnøy i spissen, har siden oppstarten i 2010 vokst til et arbeid som støtter mer enn 1000 barn i Kenya. Flesteparten av disse barna bor i slummene i Nairobi eller ved Wema, like innenfor sørkysten av Kenya. Organisasjonen har også noe arbeid i Etiopia. Nå planlegges en ny barnelandsby etter modell fra et veletablert arbeid i Uganda. Den skal bygges ved Kalambe, 15 km fra Voi, sør-øst i Kenya.

– 80 jordeiere, som eier 20 000 mål, har donert 600 mål til oss. Så vi skal ha nok land. Jeg tror de ser litt fremover og evner å se at dette kan skape gode ringvirkninger også for de som bor her. En del kan kanskje få jobb med barna vi skal ha her, og også med byggingen. Kanskje vi en gang i fremtiden kan sette opp en klinikk her. Vi har mange tanker og ideer om dette. En kirke er også naturlig for oss å tenke at vi kan ha her, forteller Gunnar Hamnøy engasjert.

Han viser oss rundt på tomten som skal huse «Malaika Children Care Village».

– På mange måter får man en opplevelse av at utviklingen har stoppet litt opp i dette området. Det er noen fattigslige jordhus med bølgeblikk på taket. Noen av dem er litt opprustet, men det bor nok 10-15 mennesker i hvert av husene. Så selv om det kan se lite og puslete ut her, bor det faktisk 1500 mennesker i området, forteller Hamnøy

Stolt

Han er stolt over å få arbeide sammen med Framnes-elevene.

– Du blir fylt med veldig takknemlighet innvendig når du møter så flotte representanter for de unge hjemme i Norge, og engasjementet blir lagt merke til her. Dette vil være til stor hjelp for masse barn.

Et stort følge av lokale ledere og lærere var med på befaringen av tomten før en kulturell forestilling ble presentert for gjestene fra Norge.

– Jeg har aldri opplevd at de har stelt i stand et så stort opplegg for oss. Jeg har vært her med komiteen og eierne for ranchen før, men nå har de satt opp telt som vi skal sitte under, og barna skal ha underholdning for oss, sier en smilende Hamnøy, mens han ser bort på Markus og Synne som danser og leker med barna.

– Oppvekst påvirker givermentalitet

Kulturen unge har med seg hjemmefra, er kanskje det som betyr mest for om de blir framtidige givere til kristne organisasjoner eller ikke.

Det mener generalsekretær i Norges Innsamlingsråd, Siri Nodland.

– Hvis foreldrene deres har vært faste givere, og de har vært i et miljø hvor det har vært vanlig å bidra med dugnad og å hjelpe andre, tror jeg det kommer når de blir eldre og har en mer stabil inntekt, sier Nodland.

Hun tror det kan love godt for kristne organisasjoner:

– Jeg tror den påvirkningen du får i oppveksten, preger deg sterkt, spesielt på dette området.

Må tenke nytt

Gjennomsnittsalderen på faste givere i kristelige organisasjoner kan være ganske høy. Ofte er den over vanlig pensjonsalder. Generalsekretær i Norges Innsamlingsråd, Siri Nodland, tror likevel ikke det er grunn til å frykte for fremtidens giverinntekter, men mener organisasjonene nok må tenke litt annerledes når de samler inn penger.

– Tendensene viser at yngre givere gjerne gir til enkeltprosjekter eller kampanjer og velger seg hjertesaker over en viss periode, men binder seg nødvendigvis ikke til en organisasjon slik foreldregenerasjonen gjerne har gjort, sier Nodland.

Les også: Nå kan du vippse gaver

Fortsatt giverglede

Hun viser blant annet til den årlige fundraisingsrapporten som utformes av analysebyrået Deloitte. I 2015 viste den at nordmenns giverglede økte mer enn den generelle økonomiske veksten.

– Vi har absolutt ingen indikasjoner som tyder på at folk vil slutte å gi penger til sine hjertesaker, men jeg tror det vil være en utvikling på hvordan de gir, og at det vil bli mer vekt på enkeltkampanjer. Jeg tror derfor måten vi kommuniserer på, blir viktigere i årene som kommer, og det gjelder også kristelige organisasjoner, sier Nodland.

Norges Innsamlingsråd har om lag 20 kristelige organisasjoner blant sine 64 medlemmer.

Konkurranse om oppmerksomhet

En av organisasjonene som har økt gaveinntekter og antallet faste givere de siste årene, er Strømmestiftelsen. Markeds- og kommunikasjonssjef Kristine Storesletten Sødal forteller at det er et omhyggelig arbeid å skaffe nye faste givere.

– Det er en tøff konkurranse om å få oppmerksomheten, og jeg tror ikke den situasjonen blir noe lettere fremover, sier hun.

Strømmestiftelsens faste givere har også en relativt høy gjennomsnittsalder. Men Storesletten Sødal er ikke bekymret for fremtiden.

– Vi opplever at mange unge føler på et ansvar og merker at folk blir begeistret for Strømmestiftelsens arbeid. Vi ser for eksempel at jobbskaper-kampanjen vår får mange støttespillere i ulike aldre, sier hun.

Tenker alternativt

Markeds- og kommunikasjonssjefen i Strømmestiftelsen forteller at de alltid jobber målrettet for å få nye faste givere. Hun tror ikke de yngre giverne kun vil støtte konkrete prosjekter.

– Generelt stemmer det nok at de yngre blir merengasjert av enkeltkampanjer, men vi opplever også at mange har en tilknytning til oss som organisasjon, sier Storesletten Sødal.

Hun ser en trend at unge givere gjerne selv tenker alternativt på hvordan de kan gi.

– Vi ser for eksempel at når noen starter opp et firma så ønsker de å bygge inn det å gi som en del av dette.

Omstiller seg

Nodland synes kristne organisasjoner viser stor evne og vilje til å omstille seg. Ifølge Fundraisingsrapporten 2015 fra Deloitte ligger mange kristne organisasjoner i toppen når det gjelder for eksempel salgsinntekter.

– Kristne organisasjoner utpeker seg også når det gjelder andre gaver, som minnegaver og jubileumsgaver. De er også veldig flinke til å jobbe med skoler.

Best på skoler

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) topper klart statistikken i Deloitte-undersøkelsen når det gjelder gaver fra skoler, foreninger og lag, hvor rapporten viser en inntekt på 60 millioner kroner i 2014. Å rekruttere givere gjennom skolene er en av NLMs strategier for å engasjere unge givere.

Les også: Setter rekord for innsamling

– Hvert år samler skoleelever inn i underkant 10 millioner. Mange av disse gavene kommer fra foreldre og voksne, men engasjementet som elevene viser for NLMs arbeid og for prosjektene, tenker vi kan gi en langtidseffekt, forteller markeds og innsamlingsleder Grete Haukelid.

Hun forteller at noen av elevene engasjerer seg videre i NLM og i neste omgang støtter NLM økonomisk.

– Vi er opptatt av å følge de misjonsprosjektansvarlige på skolene godt opp og sender cirka to fra hver skole til felt for å se på arbeidet, forteller Haukelid.

Utveksling gir engasjement

Også i Strømmestiftelsen merker de effekten av å ha en egen utvekslingslinje på Hald Internasjonale Senter og jobbe utbredt med folkehøgskoler.

– Vi trekker mange givere gjennom å ha et stort utvekslingsprogram. Både de som går på skolen og folk i deres nettverk blir faste givere hos oss, forteller Storesletten Sødal.

Også de mange folkehøgskolene kan være gode arenaer for å skaffe givere. Dette skoleåret samlet folkehøgskoleelever inn over 8 millioner til humanitære formål. På den kristne folkehøgskolen Sagavoll satte elevene bistandsrekord i år da de samlet inn over 1,5 millioner kroner til Tahea – et prosjekt drevet av Strømmestiftelsen i Tanzania.

Viktige festivaler

Flere av organisasjonene oppgir stand på festivaler som viktige steder å rekruttere unge givere.

– Under UL (Ung Landsmøte) hvert år driver vi den mest aktive rekrutteringen av nye, faste givere til NLM, sier Haukelid.

Strømmestiftelsen har ikke en egen festival, men har stand og er til stede på flere festivaler.

– Vi har tro på å utfordre ungdommene ansikt til ansikt og har fått mange faste givere på festivalene, sier Storesletten Sødal.

Vanskelig å få penger til drift

Siri Nodland synes det står bra til med innsamlingsarbeidet i Norge, men hun tror det kan bli vanskeligere for organisasjoner å skaffe penger til administrativ drift i fremtiden.

– Kulturdepartementet har sagt at de ønsker mer økonomisk bærekraft i organisasjonene i frivillig sektor. Hvis Kulturdepartementet kutter i statlige overføringer og stiftelsene, som mange søker støtte fra, fortsetter å si at de ikke gir penger til drift, så vil en del organisasjoner slite fremover, sier hun.

Nodland tror veldig mange organisasjoner må tenke annerledes for å bli økonomisk bærekraftige i tiden fremover.

– Jeg tror man kanskje må finne andre måter å tenke på for å selge sin kompetanse eller tjenester fordi det blir nødvendig. Det virker som om mange kristelige organisasjoner allerede nå tenker på økonomisk bærekraft, selv om de fortsatt får penger over statsbudsjettet, sier hun.

Innsamlingsrådsgeneralen legger til at ideelle organisasjoner gjerne ikke liker å snakke om å tjene penger, at det ikke er stuerent å snakke om økonomisk inntjening.

Negativ klang

Innsamlingskontrollen har de siste årene hatt søkelys på hvor stor prosent av innsamlede penger som går til administrasjon.

– Dette er kanskje riktig, men det gir jo også en negativ klang at folk skal ha betalt for å jobbe i denne sektoren. Dette synes jeg er litt rart. Du vil jo at pengene dine skal gå dit det er lovet. Det er derfor du er opptatt av en god sak og vil gi penger til noe du tror på. Da må du jo stole på menneskene som jobber der, sier Nodland. KPK

Samler inn millioner til bistand

Dette skoleåret har norske folkehøgskoleelever samlet inn over 8,4 millioner kroner til humanitære prosjekter.

En fersk undersøkelse utført av Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) og Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) viser at minst 60 av de 76 spurte skolene har hatt prosjekter av humanitær og ideell art i løpet av skoleåret. 32 av skolene er kristne og har rundt halvparten av elevmassen. Dette er første gang IKF og IF gjennomfører en slik undersøkelse om folkehøgskolenes humanitære engasjement.

Imponerende oppfinnsomhet
– Det er imponerende og oppmuntrende å se både oppfinnsomheten og givergleden blant folkehøgskoleelevene, sier daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, Tor Grønvik.

Jobbuke, sponsorløp, spinningmaraton, barnedisko og måneskinnstur samt mer tradisjonelle ting som basar, kafeer, vervekampanjer for faste givere og amerikansk auksjon, er eksempler på kreative prosjekter folkehøgskoleelever tar i bruk for å få inn midler til bistandsprosjketer.

Undersøkelsen viser også at folkehøgskolenes prosjekter retter seg mot til sammen 41 ulike land inkludert Norge og elevene har samlet inn over 8,4 millioner kroner i rene penger. I tillegg kommer innsamling av klær, sko og diverse utstyr.

Prosjekter
– Vi har samarbeidsprosjekt med Strømmestiftelsen. Før støttet skolen et prosjekt i Lima, Peru. Nå støtter de et prosjekt i Sri Lanka. De samler inn cirka 500 000 kr årlig, blant annet gjennom misjonsløp, opplyser rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland Folkehøgskole, som eies av Nordhordland Indremisjon, til sambåndet.no.

Borgund Folkehøgskole som eies av Sunnmøre Indremisjon, har også sine bistandsprosjekter som elevene samler inn til.

– Vi har Solidaritet Reiseskolen som samler inn penger til prosjekter i land der elevene skal reise. Vi har brukt Misjonsalliansen, KRIK og North-South Partnership Aid. Pengene blir fordelt mellom disse tre prosjektene.  Det er konkrete prosjekter som elevene besøker. Det er for at elevene skal se at det nytter, sier rektor Sven Wågen Sæther.

På Folkehøgskolen Sørlandet har de konsentrert seg om to prosjekter de siste fire årene. Skolen eies av Normisjon (60%), Indremisjonsforbundet Sør (30%) og Agder krets av Norges KFUK/KFUM (10%).

– Vi støtter AMU-prosjektet, et prosjekt i Rwanda som hjelper barn og familier som er rammet av HIV og aids, og Tambo-skolen, en skole for indianerbarn i Ecuador og som drives av Normisjon, sier timelærer Hanna Sørhus. Ifølge henne samler de inn mellom 100 000 og 200 000 kr årlig.

Formidabel innsats
Med 7300 folkehøgskoleelever totalt i år blir den innsamlede summen i gjennomsnitt 1150 kroner per elev.

For å sammenligne regner Wågen Sæther ut hvor mye Borgund Folkehøgskole samler inn per elev.

– Vi samler inn cirka 280 000 kr i året og har 100 elever. Det betyr at våre elever samler inn cirka 2800 kr hver i året. De gjør en formidabel innsats, og behovet der ute er enormt, sier Wågen Sæther

Løp inn 700 000 til hospitalskip

Høstens misjonsløp på Framnes kristne videregående skole ga 723 509 kr til Mercy Ships.

− Det gikk over all forventning, både når det gjelder engasjementet blant elevene, foreldrene og lærerne, og beløpet som ble samlet inn. Vi fikk definitivt inn mer enn forventet, sier Ingrid Birkeli, nestleder for misjonsprosjektet på misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) i Norheimsund.

Mercy Ships
Årets prosjekt går til Mercy Ships som driver hospitalskipet «Africa Mercy», et skip med moderne medisinsk utstyr og topp kvalifisert helsepersonell fra hele verden som tilbyr gratis helsehjelp til mennesker ute av stand til å finansiere det selv.

Foruten misjonsløpet har det også vært kollekt, kafé og basar til inntekt for prosjektet. Til sammen har de i år samlet inn et beløp på 956.000 kroner.

Styrker fellesskapet
− Hva slags inntrykk har du av årets misjonsløp?

− Det var veldig flott! I tillegg til at elevene engasjerer seg i prosjektet, gjør løpet noe med fellesskapet. Prosjektet er noe vi står sammen om som skole, og jeg tror det er med på å viske bort grensene mellom klassene. Vi blir mer sammensveiset på tvers av klassene og trinnene. Løpet foregikk for det meste i regn, men engasjementet var ikke dempet av den grunn. Hele løpet var rett og slett veldig vellykket.

− Hva har dere gjort for å få et så godt resultat?

− Vi har prøvd å motivere elevene så godt vi kan. Vi har snakket og informert mye om både prosjektet og løpet i forkant. I tillegg har vi lovt ut ulike premier for å motivere ytterligere, sier Ingrid Birkeli.

Setter rekord for innsamling

Elevene ved Framnes og Danielsen videregående skoler har satt innsamlingsrekord. Og de er ikke alene.

Givergleden er stor over det ganske land. Normisjon har aldri tidligere samlet inn så mye penger til en akutt nødsituasjon. Samtidig setter flere skoler innsamlingsrekorder.

Rekorder for misjonsprosjekter

Russen på Lundeneset (NLM) satte ny rekord med 1.060.000 innsamlede kroner, melder Utsyn. En million av disse går til NLMs arbeid i Japan. Pengene skal brukes til utdanning, menighetsarbeid, barne- og ungdomsarbeid, og radio- og medieevangelisering. 60.000 kroner går til Lundeneset, øremerket miljøtiltak ved skolen.

Med 768.000 kroner ble det satt ny innsamlingsrekord på Sygna (NLM). Danielsen Videregående skole, deleid av NLM og ImF, samlet inn 415.000 kroner til hiv-/aidsarbeid i Elfenbenkysten, også det rekord.

På Vestborg fikk de inn 450.000 kroner til Japan og 115.000 kroner til Vestborg. På Drottningborg VGS i Grimstad ble det samlet inn 1.009.553 kroner til Mongolia.

Overgikk målsetningen

Flere andre skoler melder at givergleden er stor. Årets innsamlingsaksjon på Tryggheim videregående skole innbrakte 1.130.000 kroner til et misjonsprosjekt i Elfenbenskysten, skriver skolen i en pressemelding.

Avgangselevene ved Framnes Kristne Videregående skole samlet inn 1.264.000 kroner til Normisjons jenteprosjekt ”Like mye verdt”. Prosjektet arbeider for å bedre jenters levekår i India, Nepal og Bangladesh og ble valgt som skoleårets misjonsprosjekt på Framnes KVS. Målet var å samle inn 750.000 kroner, men dette målet ble nådd allerede på høsten, skriver Normisjon i en pressemelding.

Innsamlingsleder Nybraaten i Normisjon er rørt over elevenes engasjement.

– Dette er en helt fantastisk innsats. Jeg er dypt rørt. Det betyr utrolig mye når unge mennesker tar ansvar på denne måten og betyr en sånn enorm forskjell for jenter i India, Nepal og Bangladesh. Det er ikke minst imponerende at de får til dette når de går siste året på videregående og har veldig mye å gjøre, sier hun i en pressemelding.

Normisjons innsamlingsaksjonen etter jordskjelvet i Nepal ga over seks millioner kroner til de rammede.

– Det er utrolig fantastisk, sier innsamlingsleder Mari-Anne Nybraaten til Dagen.

Summen er klart høyere enn givertallene fra tidligere aksjoner til akutte nødsituasjoner. Ifølge Dagen tror Nybraaten at responsen kan forklares med at de som ønsket å hjelpe de rammede, valgte å gi via Normisjon på grunn av deres langvarige arbeid i området.

– Utrolig at folk har gitt så mye

Ekteparet Erik og Kristin Bøhler er organisasjonens utsendte til Nepal. De har i 13 år jobbet som henholdsvis lege og sosialarbeider i landet.

– Det er helt utrolig at folk har gitt så mye. Det er en ordentlig håndsrekning. En ting er å få støtte fra organisasjoner, men her har enkeltmennesker gitt og det handler om relasjoner. Det viser at folk føler et bånd til Nepal. Det er rørende, sier Kristin Bøhler til Dagen.

ImF-støttet skole legges ned

Bibelskolen i Petrodolina i Ukraina som Indremisjonsforbundet har vært med og støtte, legges ned fra i sommer.

Ole Magnus Breivold er for tiden bibelskolelærer på bibelskolen i Petrodolina i Ukraina. Til høsten går han inn i vikariat som bibelskolelærer ved Bildøy bibelskole, en nyhet sambåndet.no brakte 14. april. Samtidig legges bibelskolen i Petrodolina ned.

− Årsaken er indre stridigheter i den lutherske kirken, samt at vi er i tvil om en bibelskole virkelig er det som denne kirken trenger. Her er kulturen autoritær – ovenfra og ned. «Lekfolk» har ingen innflytelse, alt i menighetene er styrt av pastorer. Hvis vi skulle hatt en tilstrekkelig påvirkningskraft på kirken her, måtte vi ha vært med på å prege og utdanne pastorene. Man er nødt til å spille på lag med kulturen, ellers går det ikke, sier Breivold.

Internasjonalt prosjekt
Bibelskolen har vært et internasjonalt prosjekt – et samarbeid mellom East European Missions Network (EEMN) fra USA (en luthersk misjonsorganisasjon for Øst-Europa) og den tysk-lutherske kirken i Ukraina. Ole Magnus Breivold har vært med som en del av et samarbeid mellom EEMN og Norkirken Bergen, og han har vært knyttet til begge to. I 2012 startet bibelskolen, og det har vært en stasjonær skole hvor folk har bodd i ni måneder og fått opplæring i Bibelen og i kristen tjeneste. I år har skolen hatt ti studenter fra Ukraina og Georgia. Tidligere har det også vært flere studenter fra Russland og Hviterussland.

Støtte fra ImF
Tidligere generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker, var i sin tid med og bidro til at ImF støttet bibelskoleprosjektet i Petrodolina.

− Jeg var leder i kontaktnettet for Europeisk Indremisjon (Eurim). I den forbindelse kom jeg i kontakt med kirker i Øst-Europa. Jeg fikk god kontakt med ungdomslederen i den tysk-lutherske kirken i Ukraina, Alexander Gross, og hans medarbeidere. De hadde teologiske og missiologiske visjoner, men knapt med ressurser. Jeg inviterte dem til Norge og besøkte dem i Odessa, forteller Hallaråker.

I 2007-08 ble kontakten formalisert gjennom et eget misjonsprosjekt der Indremisjonsforbundet skulle gå inn i et samarbeid med Gross og ungdomsavdelingen hans om å få i gang trosopplæring og undervisning og en bibelskole.

− Å støtte europeisk indremisjon er jo midt i vårt kjerneoppdrag som indremisjonsbevegelse, sier Hallaråker.

Misjonsprosjekt
Danielsen ungdomsskole på Sotra hadde dette som sitt misjonsprosjekt et par år, og Laila Eidsheim var prosjektleder.

− Oppussingen av kirken og innredningen av rommene i andre etasje i kirkebygget, hvor studentene bor, er finansiert av Danielsen, forteller Breivold.

ImF, og senere ImF-ung, har også hatt stillingsrssurser på misjonsprosjektet. Ungdommer fra Ukraina var på besøk på PitStop her i Norge i 2008, og et filmteam i regi av ImF besøkte kirken i Ukraina. Målet var å «selge» dette inn som misjonsprosjekt til de øvrige ImF-skolene og som giverprosjekt til ulike lag. Det lyktes aldri, og ImF-prosjektet ble formelt avviklet av Forbundsstyret i november 2012. Overskytende beløp ble overført til Norkirkens arbeid samme sted.

Selv om skolen i Ukraina snart legges ned, ser ikke Breivold arbeidet som bortkastet.

− Vi har betydd mye for de studentene vi har hatt, i disse årene, og vi har lært masse selv. Kanskje vil noen av studentene bli pastorer i fremtiden, og slik sett kan vår innflytelse vare lenge. Vi har også fått bidra med søkelys på Bibel og Jesus gjennom besøk i menigheter både i Ukraina, Russland og Georgia. På flere av de stedene har vi håp om at det vi har fått sådd, vil bety en varig forskjell, sier blivende Bildøy-lærer Ole Magnus Breivold.

Løp inn 760.000 på 90 minutter

– Dette er helt uvirkelig, sier aksjonsleder.

Elevene ved Framnes kristne videregående skole i Norheimsund sprang inn ny rekord da de lørdag arrangerte misjonsløp for Normisjon.

Pengene går til prosjektet «Like mye verdt» som støtter jenter i India, Nepal og Bangladesh. Elevene har selv valgt prosjektet som årets satsning.

– Det er helt vanvittig at folk har stått på så masse. Nå er vi veldig glade. Vi vet hvor mye dette betyr der nede, sier aksjonslederne Jan-Håkon Reinemo (18) og Lena Bognøy Kleivdal (18) til normisjon.no.

De har selv nettopp vært i Bangladesh og sett noen av prosjektene skolen støtter.

Beløpet på 759 732 kroner er rekordhøyt på skolen som hvert år driver innsamling til internasjonale prosjekt.

Framnes Kristne Videregående Skole er en internatskole med ca. 260 elever. Skolen drives av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden. KPK

LES OGSÅ: Framnes samler inn 1.000.000

Mater fisk for Bolivia

Danielsen skole Sotra håper å samle inn ca. 100.000 kroner i løpet av dagen.

– Det er viktig at vi vet at det finnes folk utenom oss selv, og at de har det dårligere enn oss. Vi ønsker å lære elevene å bry seg om andre og vise empati. Derfor har vi hatt misjonsprosjekt siden skolen ble startet, sier rektor Frode Monsen ved Danielsen Barne- og Ungdomsskole Sotra (DUS).

Prosjektene går over 2 år, og det er skolen som velger ut prosjektet. Årets innsamling går til barn og unge i Bolivia (se faktaboks).

Varierte oppgaver
Pengene samles inn gjennom misjonskveld i oktober, misjonsløp til våren og aksjonsdagen i dag. Da har alle elvene fra 6.–10. klasse skaffet seg en jobb for dagen.

– Jeg er kanskje den som har minst oversikt på hvor elevene er, sier rektor Monsen med et smil.

– Det eneste jeg vet, er at to jobber her hos oss på SFO.

De andre elevene har fått seg jobb i butikker, hos venner, familie og bekjente – og en god del har husarbeid og rengjøring til jobb.

En som tidligere har tørket sin dose støv og i år valgte noe annet, er Marie. Dette året har hun valgt Blom fiskeoppdrett AS.

– Jeg har ryddet, kjørt båt og matet fisk, sier hun.

Bolivia har gjort inntrykk
Marie var også 1 av 4 som fikk reise til Bolivia i fjor.

– Jeg lærte my om fattigdom, og at det er folk som sliter med troen. De bor dårlig, og barna bor ofte alene hjemme hele dagen. Moren er ute og jobber fra 06.00-22.00 for å tjene penger. Faren er ofte vekke og drikker.

– Jeg lærte også at det er folk der ute som trenger penger mer enn det vi gjør, og at vi har alt vi trenger, sier Marie og fortsetter: Jeg tenker på Bolivia når jeg for eksempel ikke spiser opp maten min, men går og kaster den. Det vi kaster av mat, kunne vært et festmåltid for dem.

– Hva synest du om dette prosjektet?

– Jeg syntes det er kjekt at Bolivia får penger, og at vi kan hjelpe dem.

– Hvor mye tror du dere klarer å samle inn i år?

I fjor samlet vi inn ca. 300.000. Jeg håper vi klarer 400.000 i år, sier Marie.

— — — —

Denne saken er produsert av Alida I. Viksøy som hadde sin aksjonsdag i Sambåndets redaksjon.

p-marie-ruud

Marie holder stø kurs for Bolivia