Innlegg

ARBEID: - Forsamlingsbygging handlar om meir enn å spleise på eit godt søndagsmøte, meiner Erik Furnes. FOTO: VILHELM VIKSØY

‘- Slipp økonomibremsen

– Jeg gir avkall på gaver til ImF sentralt dersom gavene blir gitt til forsamlingen – og forsamlingen tar ansvar for flere enn seg selv, sier Erik Furnes.

«Forsamlingsarbeid med bremsene på?» er tittelen på et blogginnlegg generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet publiserte på imf.no for kort tid siden. «Ja, vi vil satse på bedehusforsamlingene som vårt åndelige hjem, sies det. Men hva betyr egentlig dette», spør generalsekretæren i bloggposten og utfordrer leseren på konsekvensene dette får både for tidsbruk og pengebruk:

«Forsamlingene trenger arbeidere som kan prioritere forkynnelse, åndelig lederskap, oppfølging av ledere, tilrettelegging av frivillig tjeneste, osv. Ingen stiller spørsmål om en menighet i Den norske kirke eller en frikirke har tilsatte arbeidere, og like naturlig bør det være at en bedehusforsamling kan satse på egne ansatte. Det skal ikke erstatte dugnadsarbeidet, men komplettere det.»

Tiende.

Og skal forsamlingene klare dette, kreves det økonomi, og da en helt annen måte å tenke økonomi på enn i dag, mener Furnes.

– Bibelen snakker om tiende, og vi skal ha en evangelisk frihet også i møte med dette. Samtidig er tiende en veldig god rettesnor for oss. For noen handler det om litt mindre, for andre kanskje mer, sier Furnes.

Det er altså ikke summen som er det viktige for han, men prinsippet om å gi – og da særlig til sitt felleskap. «Skal det være mening i utsagnet om at ‘vi vil satse på forsamlingen’, bør vi gi vår tiende til forsamlingen! Det er det lokale arbeidet som skaper mest engasjement hos de nye generasjonene», skriver han.

Droppe ImF.

Men Furnes sitt forslag stopper ikke med tiende til forsamling. Det har andre sagt før. Han foreslår «en pakke» der forsamlingene ser lenger enn til eget arbeid.

– Mange sier det er så komplisert å gi til ImF, fordi det er så mange nivå. Det jeg foreslår her, vil lette akkurat dette.

Furnes understreker at når forsamlingen får tienden, så forplikter det. De må i sin tur fordele videre til andre. Forslaget er 35 prosent til ytremisjon, 10 prosent til krets og 5 prosent til ImF sentralt. Foreløpig er ideen forankret i en bloggpost og nå også i litt utvidet form som Synspunkt i Sambåndet. Det er ikke et formelt forslag fra ImF, og ingen forsamlinger har tatt fordelingsnøkkelen i bruk.

– Jeg gir selv mest til min lokale forsamling, men slik det er nå, vet jeg at de ikke er i stand til å gi videre til andre i særlig grad, og dermed må jeg gjøre en viss fordeling selv. Dersom jeg visste at forsamlingen tok ansvar både for ytremisjon og fellesoppgaver i indremisjonen, hadde jeg ikke hatt problem med å gi alt til dem, sier Furnes.

– Vær kritisk.

Regnestykket for han er enkelt.

– La oss si at det er ti stykker i en forsamling som også gir til kretsen, og 40 som ikke gir. Dersom alle 50 i forsamlingen gav sin tiende til forsamlingen, og den i sin tur gav en god prosent videre, ville kretsen hatt mer inntekter enn de fikk fra de ti første, sier Erik Furnes.

– Jeg ser jo at dette er et trosprosjekt, men jeg er villig til å gi avkall på faste givere til ImF dersom det blir gitt til oss via forsamlingen.

Hva så med de mange små organisasjoner og andre former for arbeid?

– Vi har ulike historier og dermed ulike hjertebarn i tillegg. Om f.eks. forsamlingens støtte til ytremisjon har en annen profil enn den en brenner for, får en omdisponere litt. Men også her vil jeg utfordre litt: vær kritisk til hva du gir til. Ikke bare gi av gammel vane. Våg å spørre hva som engasjerer deg og hva du brenner for. Hva gir den avkastning som du ønsker for de kommende generasjoner?

– Oppvekst påvirker givermentalitet

Kulturen unge har med seg hjemmefra, er kanskje det som betyr mest for om de blir framtidige givere til kristne organisasjoner eller ikke.

Det mener generalsekretær i Norges Innsamlingsråd, Siri Nodland.

– Hvis foreldrene deres har vært faste givere, og de har vært i et miljø hvor det har vært vanlig å bidra med dugnad og å hjelpe andre, tror jeg det kommer når de blir eldre og har en mer stabil inntekt, sier Nodland.

Hun tror det kan love godt for kristne organisasjoner:

– Jeg tror den påvirkningen du får i oppveksten, preger deg sterkt, spesielt på dette området.

Må tenke nytt

Gjennomsnittsalderen på faste givere i kristelige organisasjoner kan være ganske høy. Ofte er den over vanlig pensjonsalder. Generalsekretær i Norges Innsamlingsråd, Siri Nodland, tror likevel ikke det er grunn til å frykte for fremtidens giverinntekter, men mener organisasjonene nok må tenke litt annerledes når de samler inn penger.

– Tendensene viser at yngre givere gjerne gir til enkeltprosjekter eller kampanjer og velger seg hjertesaker over en viss periode, men binder seg nødvendigvis ikke til en organisasjon slik foreldregenerasjonen gjerne har gjort, sier Nodland.

Les også: Nå kan du vippse gaver

Fortsatt giverglede

Hun viser blant annet til den årlige fundraisingsrapporten som utformes av analysebyrået Deloitte. I 2015 viste den at nordmenns giverglede økte mer enn den generelle økonomiske veksten.

– Vi har absolutt ingen indikasjoner som tyder på at folk vil slutte å gi penger til sine hjertesaker, men jeg tror det vil være en utvikling på hvordan de gir, og at det vil bli mer vekt på enkeltkampanjer. Jeg tror derfor måten vi kommuniserer på, blir viktigere i årene som kommer, og det gjelder også kristelige organisasjoner, sier Nodland.

Norges Innsamlingsråd har om lag 20 kristelige organisasjoner blant sine 64 medlemmer.

Konkurranse om oppmerksomhet

En av organisasjonene som har økt gaveinntekter og antallet faste givere de siste årene, er Strømmestiftelsen. Markeds- og kommunikasjonssjef Kristine Storesletten Sødal forteller at det er et omhyggelig arbeid å skaffe nye faste givere.

– Det er en tøff konkurranse om å få oppmerksomheten, og jeg tror ikke den situasjonen blir noe lettere fremover, sier hun.

Strømmestiftelsens faste givere har også en relativt høy gjennomsnittsalder. Men Storesletten Sødal er ikke bekymret for fremtiden.

– Vi opplever at mange unge føler på et ansvar og merker at folk blir begeistret for Strømmestiftelsens arbeid. Vi ser for eksempel at jobbskaper-kampanjen vår får mange støttespillere i ulike aldre, sier hun.

Tenker alternativt

Markeds- og kommunikasjonssjefen i Strømmestiftelsen forteller at de alltid jobber målrettet for å få nye faste givere. Hun tror ikke de yngre giverne kun vil støtte konkrete prosjekter.

– Generelt stemmer det nok at de yngre blir merengasjert av enkeltkampanjer, men vi opplever også at mange har en tilknytning til oss som organisasjon, sier Storesletten Sødal.

Hun ser en trend at unge givere gjerne selv tenker alternativt på hvordan de kan gi.

– Vi ser for eksempel at når noen starter opp et firma så ønsker de å bygge inn det å gi som en del av dette.

Omstiller seg

Nodland synes kristne organisasjoner viser stor evne og vilje til å omstille seg. Ifølge Fundraisingsrapporten 2015 fra Deloitte ligger mange kristne organisasjoner i toppen når det gjelder for eksempel salgsinntekter.

– Kristne organisasjoner utpeker seg også når det gjelder andre gaver, som minnegaver og jubileumsgaver. De er også veldig flinke til å jobbe med skoler.

Best på skoler

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) topper klart statistikken i Deloitte-undersøkelsen når det gjelder gaver fra skoler, foreninger og lag, hvor rapporten viser en inntekt på 60 millioner kroner i 2014. Å rekruttere givere gjennom skolene er en av NLMs strategier for å engasjere unge givere.

Les også: Setter rekord for innsamling

– Hvert år samler skoleelever inn i underkant 10 millioner. Mange av disse gavene kommer fra foreldre og voksne, men engasjementet som elevene viser for NLMs arbeid og for prosjektene, tenker vi kan gi en langtidseffekt, forteller markeds og innsamlingsleder Grete Haukelid.

Hun forteller at noen av elevene engasjerer seg videre i NLM og i neste omgang støtter NLM økonomisk.

– Vi er opptatt av å følge de misjonsprosjektansvarlige på skolene godt opp og sender cirka to fra hver skole til felt for å se på arbeidet, forteller Haukelid.

Utveksling gir engasjement

Også i Strømmestiftelsen merker de effekten av å ha en egen utvekslingslinje på Hald Internasjonale Senter og jobbe utbredt med folkehøgskoler.

– Vi trekker mange givere gjennom å ha et stort utvekslingsprogram. Både de som går på skolen og folk i deres nettverk blir faste givere hos oss, forteller Storesletten Sødal.

Også de mange folkehøgskolene kan være gode arenaer for å skaffe givere. Dette skoleåret samlet folkehøgskoleelever inn over 8 millioner til humanitære formål. På den kristne folkehøgskolen Sagavoll satte elevene bistandsrekord i år da de samlet inn over 1,5 millioner kroner til Tahea – et prosjekt drevet av Strømmestiftelsen i Tanzania.

Viktige festivaler

Flere av organisasjonene oppgir stand på festivaler som viktige steder å rekruttere unge givere.

– Under UL (Ung Landsmøte) hvert år driver vi den mest aktive rekrutteringen av nye, faste givere til NLM, sier Haukelid.

Strømmestiftelsen har ikke en egen festival, men har stand og er til stede på flere festivaler.

– Vi har tro på å utfordre ungdommene ansikt til ansikt og har fått mange faste givere på festivalene, sier Storesletten Sødal.

Vanskelig å få penger til drift

Siri Nodland synes det står bra til med innsamlingsarbeidet i Norge, men hun tror det kan bli vanskeligere for organisasjoner å skaffe penger til administrativ drift i fremtiden.

– Kulturdepartementet har sagt at de ønsker mer økonomisk bærekraft i organisasjonene i frivillig sektor. Hvis Kulturdepartementet kutter i statlige overføringer og stiftelsene, som mange søker støtte fra, fortsetter å si at de ikke gir penger til drift, så vil en del organisasjoner slite fremover, sier hun.

Nodland tror veldig mange organisasjoner må tenke annerledes for å bli økonomisk bærekraftige i tiden fremover.

– Jeg tror man kanskje må finne andre måter å tenke på for å selge sin kompetanse eller tjenester fordi det blir nødvendig. Det virker som om mange kristelige organisasjoner allerede nå tenker på økonomisk bærekraft, selv om de fortsatt får penger over statsbudsjettet, sier hun.

Innsamlingsrådsgeneralen legger til at ideelle organisasjoner gjerne ikke liker å snakke om å tjene penger, at det ikke er stuerent å snakke om økonomisk inntjening.

Negativ klang

Innsamlingskontrollen har de siste årene hatt søkelys på hvor stor prosent av innsamlede penger som går til administrasjon.

– Dette er kanskje riktig, men det gir jo også en negativ klang at folk skal ha betalt for å jobbe i denne sektoren. Dette synes jeg er litt rart. Du vil jo at pengene dine skal gå dit det er lovet. Det er derfor du er opptatt av en god sak og vil gi penger til noe du tror på. Da må du jo stole på menneskene som jobber der, sier Nodland. KPK

ImF går mot pluss i 2013

Testamentariske gåver og ledige stillingar bergar økonomien.

– Ja, me går mot eit pluss, men det skulle berre mangle. Noko anna ville vore svært alvorleg, seier generalsekretær Erik Furnes.

For med drøye to millionar i ekstraordinære gåver og sentrale stillingar som personalleiar og økonomileiar ståande tomme det siste halve året, ville det vore sterk grunn til uro dersom tala no var raude. Ved utgongen av november viser derimot tala eit overskot i misjonsrekneskapen på 614.000 kroner. Dette talet er forventa å bli endå større når desembertala har fått med seg momskompensasjonen, og ytterlegare lønnsutgifter er sparte.

Indre konkurranse.
Men til tross for positive tal – utan dei ekstraordinære inntektene og innsparingane, ville året vore vondt å dra i land. Gåveaksjonane syner ingen vekst og ligg alle bak budsjettet.

– Dersom gåvene ligg på same nivå som året før, er det i realiteten ein nedgang, for utgiftene våre har normalt sett gått noko opp på grunn av prisvekst i samfunnet, seier Furnes.

Midt i nedgongen gler han seg samstundes over gode gåvetal for Bibelskulen.

– Det er oppmuntrande å sjå at folket tar ansvar for Bibelskulen. Det er store midlar som no er lova dei neste fem åra. Men me må erkjenne at det fortsatt er mykje å gå på, for det er eit kjempestort løft som no må tas. Det er langt igjen til målet, og me spør oss jo også om den manglande veksten hos oss, kan skuldast at fleire gir til skulen.

Halvparten betaler.
Ein annan sviktande inntektspost er den frivillige kontingenten for Sambåndet. Berre halvparten av Sambåndet og dei integrerte krinsblada sine lesarar, brukar giroen som følgjer med.

– Sambåndet er ein viktig «predikant» for oss, og me får mykje god tilbakemelding på innhald og kvalitet. Då ville det vore ei stor hjelp dersom fleire hadde vald å betala for produktet, seier Furnes.

Konsekvensen av dei negative tala er at budsjettet for 2014 må leggjast endå meir nøkternt. Det skjer i ein fase der ImF snakkar med fleire unge menneske som kjenner på kallet til ei teneste i misjonen.

– Det skjer mykje gledeleg, både i lagsarbeidet, og ikkje minst på skulane våre. Forbundsstyret har vore tydelege på at dei ynskjer å styrke forkynnartenesta. Når unge menneske bankar på og vil inn i denne, er det sårt når økonomien set grenser for oss, seier Furnes.

Økonomileiar.
Men midt i mykje som er krevjande, gler Furnes seg over at ny økonomileiar no er tilsett.

– Me har dyktige folk i dag som fører god kontroll med pengar ut og inn, men me maktar ikkje å vere på offensiven. Me har ikkje hatt ressursar til å innta nytt land eller arbeida målretta med til dømes gjevaraksjonar. Her er det ein fare for å spara seg til fant, seier Furnes.

Arbeider for fleire gjevarar

Manglande kunnskap om ImF er ein viktig årsak til svikt i gåveinntektene, konkluderer internt gåveutval.

Gåveinntekter er ei av dei viktigaste inntektskjeldene til Indremisjonsforbundet. Dei siste åra har desse vorte mindre og Forbundsstyret sette i januar ned ein utval for å arbeide med desse spørsmåla. No er rapporten levert, og ein av konklusjonane er at manglande kunnskap om ImF er ein viktig årsak til inntektssvikt.

Låg kunnskap.
– Generelt er det liten kunnskap ute blant folk om kva ImF er og kva som er organisasjonen sin funksjon. Også mellom misjonsfolket er det mange som har vanskar med å forstå forskjellen mellom kretsane si rolle og ImF si rolle, skriv utvalet i sin rapport.

Dei vedgår at organisasjonen har ei stor utfordring på dette punktet.

– Det er ei pedagogisk utfordring å få forklart heile ImF-strukturen sin flate organisasjonsmodell. Sjølve kjernen i denne modellen er at foreiningar og kretsar kom først og at ImF vart stifta «for å vera til hjelp og støtte for kretsar, forsamlingar og lokalforeningar»

Utvalet sine erfaringar fell dermed godt saman med bedehus-undersøkinga Motstrømsfolket som vart gjennomført i fjor vinter. Der viste også tala at kjennskapen til ImF var svært låg.

Nettverk.
Utvalet peikar på ordet nettverksbygging som ein mogleg veg å gå for å endre på dette.

– Dette er eit godt dekkande uttrykk for heile ImF-familien sin funksjon. Eit nettverk er samansett av trådar som kvar for seg er svake, men saman vert desse trådane både sterke og funksjonsdyktige til mange føremål, skriv dei.

– ImF har ei viktig rolle som koordinator i heile indremisjonsrørsla. Dersom dette sig inn i misjonsfolket sit medvit vil det også verta enklare å samla inn midlar, trur utvalet, som også oppmodar organisasjonen til større sjølvtillit på eigne vegne.

Langsiktig.
Når det gjeld det konkrete innsamlingsarbeidet er heilskapleg, langsiktig arbeid eitt av momenta som vert trekt fram.

– Tilfeldige og spenstige stunt kan vera interessante nok, men er ikkje det som skal til for å skaffa trygge, påreknelege og langsiktige inntekter.

Vidare har dei tru på det arbeidet som er gjort dei siste åra med Fast gjevarteneste. Dette gir to millionar kroner i inntekter kvart år, og tala er i vekst. Men også her er det stort potensiale som ikkje er utnytta i dag. Aktive FGS-team under stemner og ringearbeid til potensielle gjevarar, er to tiltak som vert trekt fram.

Dropp sommargåva.
Når det gjeld tradisjonelle gåveaksjonar, opnar utvalet for ei viss endring. Det vert diskutert om sommergåva, som i dag gjev minst inntekt, bør kuttast ut til fordel for større trykk på dei andre aksjonane. Den vil og kunne erstattast med ei større vektlegging av gåver på dei ulike sommararrangementa.

Det vert og peika på Sambåndet som ein aktuell giroberar framfor utsending av brev, samt at innsamlingane med fordel kan bli meir prosjektretta – med ein vid definisjon av prosjekt.

– Ein møteserie kan vera prosjekt og ein forkynnar kan vera prosjekt. Ein evangelisk aksjon kan vera prosjekt og målretta evangeliseringstiltak kan vera prosjekt, skriv dei. Også andre innsamlingsformer som SMS-gåver vert sett på med positivt blikk.

Oppmuntrande økonomital

Eit krevjande år ligg an til å enda opp i balanse.

– Ikkje alle tal er heilt eksakte og klare, men foreløpig ser det ut til at 2011 vil gå i balanse. Det er svært gledeleg sidan budsjettet hadde lagt opp til eit underskot på over 600.000 kroner, seier økonomileiar Ingebrigt S. Sørfonn.

Smertefullt
Dermed ser det ut til at dei dramatiske grepa som vart tatt undervegs i 2011 har gitt resultat. Fleire stillingar vart i løpet av året fjerna, ei av dei gjennom oppseiing. Det har gitt dei nødvendige innsparingane, men no er det lite meir å henta.
– Det var smertefulle grep me måtte ta, særleg i forhold til nedbemanning. Det er lite kjekt når dette vert løysinga. Men no er me komne til ei smertegrense og vel så det. Det er ikkje mogleg å kutta ytterlegare ned på stab utan vesentleg reduksjon i tenestetilbodet frå ImF sentralt, seier Sørfonn.

Auka inntekt
I tillegg til effekten frå kostnadskutta opplever ImF ei gledeleg auke i gåveinngangen. Fast givarteneste har hatt ein vekst og ligg litt høgare enn budsjettet. Dei faste gåveaksjonane ligg derimot godt under budsjett, men også her har det vore ein vekst i slutten av året.– Dette er veldig oppmuntrande for oss og eit sterkt handslag frå misjonsfolket. Dei er no i ferd med å ta ansvar for økonomien og det er til stor inspirasjon for oss i arbeidet, seier Sørfonn.

Økonomileiaren er no spent på om den auka gåveinngangen vil bli verande inn i 2012.

– Eg håper at denne positive utviklinga vil halda fram og at det ikkje berre er ein forbigåande trend, seier ein optimistisk Sørfonn.

Balanse i 2012
Budsjettet for 2012 er gjort opp med balanse. Kostnadskuttet som vart gjennomført i fjor er den viktigaste årsaka til dette, for dei forventa gåveinntektene er også justert ned i forhold til i fjor.

– Me ser at budsjettet i 2011 låg for høgt for alle gåveaksjonane. Difor har me justert dei forventa inntektene på desse aksjonane noko ned i året som kjem, seier Sørfonn, og understrekar at dette ikkje betyr at gåveinntektene blir mindre viktige.
– Det er meir snakk om ei justering for å få meir realistiske tal. Me treng framleis kvar krone me får inn frå gjevarane våre, seier Sørfonn som presenterer følgjande ynskje for 2012.

– Ingenting ville vore kjekkare enn om me greidde å nå budsjettmålet – og kanskje enda litt meir. Det gir oss enda større moglegheit til å utføra oppdraget vårt: å nå Guds ord til folket, seier økonomi-leiar Ingebrigt S. Sørfonn.