DEBATT: Makt med ansvar

På årsmøtet for Saron torsdag kveld skulle det velges hele fem styremedlemmer og to varamedlemmer til Saronsstyret. Dette styret er først og fremst et driftsstyre som skal «ta vare på huset og syta for økonomien», som det heter i lovene. Den åndelige virksomheten er det i all hovedsak organisasjonenes lokallag som står for, i første rekke Bedehuskirken (tidligere ImF Bryne og fortsatt tilknyttet ImF), Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og Normisjon. 

Rent bord

Bortsett fra ett av styremedlemmene var hele styret på valg i år. Dermed var det behov for fem kandidater til faste plasser og to kandidater til varamannsplassene. Det som skjedde, var at laget med størst virksomhet og flest medlemmer, Bedehuskirken, stilte med fem kandidater. Ettersom stemmegivningen nødvendigvis måtte legges opp slik at alle måtte skrive fem navn på stemmeseddelen, hadde Bedehuskirken nærmest på forhånd sikret seg solid flertall i styret.

Resultatet ble ikke bare flertall, men «rent bord». Styremedlemmet som ikke var på valg, er tilknyttet Bedehuskirken, og det ble klargjort på forhånd at alle de fem nye kandidatene tilhørte Bedehuskirken. To av medlemmene fra det avgående styret stilte som kandidater for to nye år, men stemmetallene viste at en massiv mobilisering hadde vært nødvendig for at de skulle hatt en sjanse til fast styreplass. 

Mange stemte bare på sine egne

66 stemmesedler ble avgitt, og to sedler ble forkastet fordi de bare inneholdt fire navn. Bedehuskirkens kandidater fikk mellom 61 og 47 stemmer, mens kandidatene fra det avgående styret som stilte til gjenvalg, fikk henholdsvis 32 og 30 stemmer. Mange av de stemmeberettigede fra Bedehuskirken som stilte på årsmøtet, stemte dermed bare på «sine egne». At Bedehuskirken stilte med fem kandidater, gjorde det da også overflødig for dem å stemme på de to andre. Stemmeberettigede fra øvrige lag på huset var derimot nødt til å føre opp minst tre kandidater fra Bedehuskirken på sin stemmeseddel – i alle fall dersom de ønsket å få stemmen godkjent.

Delt flokk

Hva gjør det så verdt å gjøre et poeng ut av dette? For det første kan det settes spørsmålstegn ved klokskapen. Når man, som i tilfellet med Bedehuskirken, går fra i liten grad å stille med kandidater til husstyret, til å rigge seg for å kunne ta hver ledige styreplass, vil tanken om et kupp uunngåelig melde seg. «Bevisbyrden» for at dette eventuelt ikke måtte være tilfelle, ligger på Bedehuskirken. 

Bevisbyrden ligger på Bedehuskirken

For det andre er det ingen hemmelighet at det for 15-20 år siden oppsto en deling på Saron. Bakgrunnen var at daværende ImF Bryne la om virksomheten sin fra tradisjonell forenings- og møteukebasert til søndagsgudstjenester og huskirker. Man gikk også til ansettelse av et pastorteam og organiserte seg som en selvgående forsamling som også tilbød dåp. Navnet ble etter hvert endret til dagens Bedehuskirken, og all nyrekruttering av unge på Saron har i ettertid skjedd i dette laget. Med andre ord var man tidlig ute med den utviklingen som har skutt fart i bedehusland i senere år. Det teologiske forfallet i Den norske kirke har da også ført til at ImF sentralt anbefaler en slik organisering, men på Saron var altså ImF-laget tidlig ute og gjennomførte endringene i raskt tempo.

For det tredje har Saronsstyret i alle disse årene hatt en hovedvekt av personer med bakgrunn fra tiden før disse endringene skjedde, og som har oppfattet seg som å representerte hele virksomheten på huset. Styremedlemmenes bakgrunn, også de med medlemskap i Bedehuskirken, har med andre ord vært fra en virksomhet fysisk knyttet til huset, basert på foreningsmodellen og med vekt på misjonsmøter, møtehelger og -uker og barne- og tenåringsarbeid. 

Det nye nå er at Bedehuskirken har lagt ned en innsats for å stille med styrekandidater som i sterkere grad enn de tidligere fra samme lag, har identifisert seg med den omtalte endringen av virksomheten. Disse har altså fram til nå vist liten interesse for å stille til valg i Saronsstyret. 

Ansvar

Det er selvsagt ikke noe formelt galt i dette. Man kan også argumentere med at det bare var for «de andre» å stille med like mange kandidater og mobilisere stemmeberettigede. Man kan også si at det er positivt at Bedehuskirken nå i større grad tar ansvar ut over sitt eget arbeid. Bedehuskirken vil også med rette kunne si at laget utgjør ryggraden i økonomien på huset.

Faren er stor for at delingen sementeres, og at frontene hardner til

Men – som nevnt innledningsvis – må det etter mitt syn uansett følge et betydelig ansvar med den makten som Bedehuskirken nå har fått. Man kan velge å overkjøre dem som på årsmøtet i går kveld utgjorde mindretallet, men da er faren stor for at delingen sementeres, og at frontene hardner til. «Dette er bare begynnelsen», lød en av de megetsigende kommentarene fra en som nok tilhørte mindretallet, da årsmøtet var slutt i går kveld.

Det avgående styret understreket i forbindelse med årsmeldingen at man det siste året opplever å ha hatt et godt samarbeid med Bedehuskirken om ulike praktiske ting, og jeg mener det må være viktig å bygge videre på dette. Det er heller ikke slik at alle dem som torsdag kveld tok kandidatene fra det avgåtte styret med på sin stemmeseddel, har knyttet seg like sterkt opp til en av «sidene». Noen går både på Bedehuskirkens søndagsgudstjenester og på «vanlige» møter i regi av andre med arbeid på huset. Blå Kors samler eksempelvis bredt på Saron. Også disse bør fortsatt oppleve at de har en stemme i styringen av bedehuset, og det bør det nye Saronsstyret se seg tjent med. Oppgaven som lovene pålegger styret, er uendret: «ta vare på huset og syta for økonomien». Det er på disse premissene styret har latt seg velge.

Selvsagt må man regne med at det nye styret vil noe – ellers leder de jo ikke

Når det nettopp gjelder økonomien, er det behov for endringer. For et par år siden ble en framtidsstudie kalt Saron 2040 fra det daværende Saronsstyret lagt på is fordi organisasjonene vurderte behovet for endringer ulikt. Her så styret blant annet på modeller for større eieransvar og nye inntektsmuligheter, og Bedehuskirken støttet dette. Økonomien er ikke kritisk per i dag, men også det avgående styret antydet på årsmøtet behov for å se på alternativer til loddsalg og basar. Det blir spennende å se om det nye styret henter fram Saron 2040 igjen og hvordan dette i så fall nå blir mottatt av eierorganisasjonene. Selvsagt må man regne med at det nye styret vil noe – ellers leder de jo ikke. Spørsmålet er hvordan de går fram for å oppnå det. Om ett år er to av styreplassene på valg igjen. 

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at jeg er menig medlem av Bedehuskirken og var medlem av Saronsstyret i 13 år fram til årsmøtet i februar 2017.