‘- Må fri oss fra forventet politisk tilhørighet

«Hvor mye skal kirken blande seg inn i politikken?». Slik var temaformuleringen for et møte i Ryenberget kirke i Oslo 30. mai. Rolf Kjøde, som nå er leder for strategisk utvikling ved misjonseide NLA Høgskolen, var gjest sammen med sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk. Ryenberget kirke er en menighet i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (Delk). 

Abort

Datoen var neppe tilfeldig valgt. 30. mai 2018 markerer 40-årsdagen for innføringen av abortloven i Norge. Menneskeverd generelt og abort spesielt var viktige tema.

– Kirken har et særlig ansvar for å blande seg inn på vegne av menneskeverdet. At det kristne menneskesynet havarerte ved innføringen av abortloven hører vi ikke så mye om fra kirkens side. I dag er biskopene tause som østers, sier sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk.

– Det er ikke bare trist hvor tause biskopene har blitt, men også hvor tause vi kristne generelt sett har blitt, sier Kjøde om abortspørsmålet.

Les også: «Det ble med de rette ordene for de fleste av oss».

Det har etter gjentatte forsøk ikke lyktes KPK å få et tilsvar fra Bispemøtet, som er et av Den norske kirkes lovfestede sentralorgan.

Offentlig tro

Kjøde påpeker faren ved at kirkesamfunn og kristne melder seg ut av å mene noe om samfunnet og politikken.

– Vi må ikke akseptere og la oss diktere av privatdogmet om troen vår. Troen har en veldig sterk offentlig side. Det er viktig at vi adresserer de store spørsmålene og setter dagsorden på det, sier Kjøde.

Han tror det historisk sett problematiske forholdet mellom tro og politikk, der kirken har vært for tett på den politiske makten, har bidratt til at noen har følt behov for å skape avstand.

– Vi er alle politiske mennesker og lever som del av et samfunn. Vi kan ikke melde oss ut. Det finnes nok deler av den pietistiske tradisjonen som har meldt seg ut. Vi må lære å handle politisk i samsvar med troen vår, sier Kjøde.

Les også: Nei til politisering av bedehuset.

– Ikke mer kristelig på høyresiden

Kjøde ønsker å utfordre tendensene der man mener kristne hører hjemme på høyresiden i politikken.

– Min politiske forståelse er ikke primært at vi skal være konservative. Vi må ha et mye mer radikalt innsteg til politikken. Her står vi faktisk for noe som er rett og sant, sier Kjøde.

Han mener det ikke er noen forskjell på venstre og høyre når det gjelder utglidning i spørsmål om menneskeverd.

– Det er en sak som forfølger det kristne kirke i Norge at vi skal høre til høyresiden. Det er veldig viktig at vi frir oss fra det. I dag ser vi at høyresiden ikke bidrar med noe mer verdimessig enn venstresiden, sier Kjøde.

Selbekk er enig i at det har vært en dreining på høyresiden, og at mange av forskjellene er visket ut.

– Men på ett punkt mener jeg at det er en stor forskjell. Det handler om viljen og ønsket om å styre kristne samfunn, hvor langt inn i trossamfunnene man skal gå for å bestemme. Der er det fortsatt en viktig ideologisk forskjell på høyre og venstresiden, sier han.

Miljøvern og asylpolitikk

KIRKE OG POLITIKK: – La kirken være kirke og politikerne være politikere, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, selv om han mener kirken burde engasjere seg mer mot abortloven. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Selbekk mener likevel at kirken ofte går for langt i å blande seg inn i politiske saker. Det er særlig to områder han mener kirken går for langt: miljøvern og asylpolitikk.

– Begge disse spørsmålene går det an å argumentere for at kirken skal ha synspunkter på. Man kan finne grunnlag for det i Bibelen. Problemet oppstår når kirken går over fra å snakke om det på et overordnet plan til å bli en praktiskpolitisk aktør, sier sjefredaktøren.

Han trekker fram motstanden mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja som et eksempel der han mener kirken ikke burde engasjere seg så sterkt.

– Her kan man ikke si at den ene løsningen er mer kristelig enn den andre, i motsetning til i abortspørsmålet. Dette er kompliserte saker, og kirken har ingen spesialkompetanse her, sier Selbekk.

Les også: Politisk og menneskenært.

Kjøde mener på sin side at noen ganger kan det være nødvendig og legitimt å gå inn i en enkeltsak.

– Vi må ikke ha for lav høyde i disse spørsmålene slik at vi blir for detaljerte. Men det må ikke hindre oss som kristen kirke å ta stilling til de store spørsmålene. Skal vi akseptere vekstideologien, eller skal vi være med og sette debatten for en annen bærekraftig politikk og ideologi, spør han og fortsetter:

– Vi kan ikke klare å ta tak i de store spørsmålene uten å av og til være konkret. Vi kan ikke bare være i ideenes verden.

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen