Innlegg

FRYKT: I organisasjonen Menneskeverd er ein redd for at den nyleg vedtekne loven i delstaten New York i USA skal føra til fleire seinabortar. Foto: Pixabay.

Skremt over ny abortlov

Organisasjonen Menneskeverd ser med uro på abortloven som nyleg er vedteke i delstaten New York i USA. Frykta er at han skal opna for fleire og farlegare seinabortar.

Bølgjene har gått høgt både i USA og andre land etter at den lovgivande forsamlinga i delstaten New York har vedteke eit ny lov som i prinsippet opnar for at foster kan aborterast heilt fram til fødselen utan at det vert ramma av straffeloven.

– Skremmande

SKREMT: Maria Victoria Kjølstad Aanje i Menneskeverd er uroleg for kva som kan skje etter at den nye abortloven som vart vedteke i New York. Foto: Menneskeverd.

Maria Victoria Kjølstad Aanje i organisasjonen Menneskeverd er skaka over vedtaket i New York, men påpekar at det er vorte misoppfatta i ein del medium. Det er ikkje, slik ho les fakta i saka, opna for sjølvbestemte seinabortar i kvart og eit tilfelle heilt fram til fødsel, sjølv om fleire mediekanalar har meldt dette.

Derimot kan det, slik til dømes sambåndet.no presiserte, løyvast abort heilt fram til fødsel dersom livet og helsa til kvinna er truga og tilstanden til fosteret er usemjande med liv, presiserer ho.

I den nye loven i delstaten går grensa for at kvinna kan avgjera om ho vil ta abort, ved 24 veker. Etter 24 veker må vilkår som livet og helsa til kvinna, eller at helsetilstanden til fosteret ikkje er «semjande med liv», vera oppfylt.

– Ein kan stilla seg undrande til korleis ein skal definera «helsa» og «ikkje levedyktighet». Her er det stort rom for tolking og skjønn, og dette er skremmande, seier Aanje til Kristeleg Pressekontor.

Ho har brukt ein del tid på å setja seg inn i vedtaket frå New York og meiner den nye loven går svært langt i retning av å opna for seinaborter òg på levedyktige foster.

Virginia

Dei siste timane har ein video frå den lovgivende forsamlinga i ein annan amerikansk delstat, Virginia, blitt sett av mange på sosiale medium (sjå nedanfor). Her ser vi Kathy Tran, ein fersk politikar frå Demokratene, blir utspurt av republikaner og fleirtalsleiar Todd Gilbert om eit nytt lovforslag om abort. Gilbert spør om Trans lovforslag opnar for abort helit fram til minuttar før fødselen skjer, og Tran svarar bekreftande på det.

Her synest det å vera avklart at Tran gjekk lenger i svaret enn det lovforslaget opnar for, sjølv om det er alvorleg nok. Lovane i delstaten Virginia tillet allereie abort i tredje trimester (frå 29. til 40. veke av svangerskapet) dersom det er vurdert slik at helsa til den gravide i stor og uhelbredeleg grad ville blitt skada av å fortsetja svangerskapet. I dag må tre legar gi sin tillating til slike seinabortar, medan lovforslaget reduserte dette til ein.

I tillegg ville denne eine legen fått moglegheit for å tillata seinabort for kva som helst medisinsk grunn, inkludert fare for skade på den mentale helsa til den gravide. Lovforslaget ville òg ha opna for at aborter i andre trimester (frå 13. veke til utgangen av 28. veke) kunne utføres på andre stader enn lisensierte sjukehus. Lovforslaget blei til slutt nedstemt.  

 

 

Roe v. Wade

Domsslutninga i USA sin føderale høgsterett i saka Roe mot Wade frå 1973 slår fast at amerikanske kvinner, basert på tilvisinga til grunnlova til retten til privatliv, har rett til abort, med visse avgrensingar heilt fram til fødselen.

Denne domen går over lovar på delstatsnivå som i 1973 kriminaliserte abort. På denne tida var abort berre tillate i nokre få statar, og alle statane vart gjennom Roe v. Wade tvinga til å opna for abort.

Delar av Roe v. Wade er seinare modifisert av domen i saka Planned Parenthood mot Casey (1992) som opprettheld kvinna si grunnleggjande rett til abort, men set til side deler av han ved å visa til at eit foster som vil vera levedyktig utanfor livmora, ikkje kan aborterast. I praksis vil dette seia at det ikkje vert gjeve generelt tilgjenge til abort etter veke 24 i svangerskapet.

Den nyleg vedtekne loven i New York går likevel lenger og opnar opp for seinabortar etter veke 24 og i prinsippet heilt fram til fødsel, men då på visse vilkår. Dette har fått livsrettsforkjemparar både i USA og mange andre stadar til å reagera kraftig, ikkje minst i sosiale medium.

Frykter fleire seinabortar

Maria Victoria Kjølstad Aanje tolkar vedtaket i New Yorks lovgivande forsamling som eit «føre vár-tiltak» i tilfelle domsavgjerda i saka Roe versus Wade skulle opphevast etter at samansetinga i USAs føderale høgsterett er endra. Amerikanske abortmotstandarar har sett for seg ein slik moglegheit etter utnemninga av den konservative dommaren Brett Kavanaugh i oktober i fjor.

– Dette er mykje av motivasjonen bak vedtaket i New York, meiner Aanje, som er kommunikasjonsrådgjevar i Menneskeverd.

Ho tolkar det slik at vedtaket i New York går mykje lengjer enn kva Roe v. Wade i si tid opna for.

Aanje påpekar at loven i New York opnar for at ikkje berre lækjarar, men òg anna helsepersonell, som jordmødrer og sjukepleiarar, no kan gjennomføra abortar i delstaten.

– Spørsmålet om helsa til kvinna er òg lagd inn, og dette er så ope for tolking at det kan medføra fleire seinabortar som òg er svært belastande for kvinna, fryktar ho.

Vidare peikar ho på at helsepersonell som gjennomfører ein abort heilt fram til termin, ikkje lenger kan strafforfylgjast etter delstatslova.

– Då er ein i eit farleg farvatn, fordi det kan føra til at legar gjennomfører svært problematiske abortar seint i svangerskapet som ikkje er i tråd med lovverket, men at det likevel ikkje får rettslege konsekvensar for dei, seier Aanje.

Annleis i Norge

– Ser dykk i Menneskeverd at denne saka er relevant for den norske debatten?

– Nei, vi har eigenleg ikkje hatt ein debatt i Norge om det som no skjer i USA, og eg trur at den nye lova er så ytterleggåande at folk flest ristar på hovudet, seier Aanje.

Ho viser til Unge Venstre-leiar Sondre Hansmarks utspel sist haust der han gjekk inn for fri abort ut over veke 24, men der han møtte motstand sjølv i eige parti.

– Dette er det ein tydeleg og brei motstand mot i Norge, blant anna i lys av at premature barn no kan bergast frå veke 23. 80 prosent av dei som vert fødd så tidleg, overlever, seier Aanje som ikkje er umiddelbart redd for at vedtak som det i New York skal få smitteeffekt i Noreg.

Når det har vore forholdsvis stille om denne loven i norske medium, reknar ho med at det vert skulda at merksemd om han ikkje tener norske abortforkjemparar si sak.

– Vi har politikarar og andre aktørar som ynskjer å drøfta både abort og bioteknologi meir nyansert og mindre polarisert enn ein gjer det i USA. Sjølvsagt har vi òg i Norge eit forbetringspotensial, men eg vil hevda at samtaleklimaet er mindre polarisert her, seier ho. KPK

I kø for å endra abortlova

Leiaren for Unge Venstre kjem med groteske argument i abortsaka, skriv Sambåndet på leiarplass.

Lite visste vi då vi sende augustnummeret i trykken, at analysen av eit framlegg i Sverige om å setja grensa for sjølvbestemt abort ned frå 18 til 12 veker, skulle bli brennaktuell. Frå dagen etter at bladet kom ut, stod den eine etter den andre av ungdomspartileiarane i Norge fram med ønskje om det motsette. Dei vil leggja ned abortnemndene som i dag kjem inn i bildet når nokon ønskjer abort etter 12 veker. I forlenginga av det vil dei flytta grensa for sjølvbestemt abort.

Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) vil ha fri abort til 18 veker, seks veker lengre enn i dag. Det same vil Sosialistisk Ungdom. Og FpU, viste det seg, hadde allereie gjort vedtak om 18 veker. Rød Ungdom vil ha 22 veker. Leiaren for Unge Venstre gjer framlegg om ei dobling, til 24 veker. KrFU og Unge Høyre har ikkje signalisert ønskje om å flytta grensa for sjølvbestemt abort.

Om grensa for abort blir sett til 24 veker, skulle ingen vera tvil om at det er drap av eit barn det er snakk om

Sambåndet er for rettsvern av eit liv frå unnfanginga av. I Norge er abort ikkje lovleg om ein kan rekna med at fosteret er levedyktig, og den grensa går i dag etter 22 veker av svangerskapet. Om grensa for abort blir sett til 24 veker, slik Unge Venstre-leiar Sondre Hansmark vil, skulle ingen vera tvil om at det er drap av eit barn det er snakk om. Professor emeritus i barnesjudomar, Ola Didrik Saugstad, har opplyst at i 2015 og -16 overlevde i gjennomsnitt 54 prosent av gutane som vart fødd ved 23 veker, 68 prosent ved 24 veker og 80 prosent ved 24 veker. For jentene er tala høvesvis 57, 75 og 85 prosent.

Hansmark meiner grensa skal setjast ved tidspunktet når barnet kan kjenna smerte. Påstanden hans om at det først skjer ved 24 veker, vert avvist av Saugstad og andre. Grotesk er det når Hansmark seier at «problemet ved å setja grensa for abort ved tidspunktet når eit foster kan leva utanfor livmora, er at den grensa «stadig kan flyttes nedover mot uke null med ny teknologi». Sjølv om det skulle bli mogleg å berga eit liv tidlegare enn etter 22 veker, er det altså for Hansmark viktigare fortsatt å kunne ta det same livet som ein då kunne ha redda.

Då fleire partier i 2016 avviste å diskutera avgjerda om at tvillingabort var innanfor abortova, var argumentet at dei ikkje ville endra lova. To år etter står altså ungdomspartia i kø for å gjera nettopp det. Neste år er det val igjen.

SØRGETOG: Fra en demonstrasjon i Oslo i juni mot abort. Foto: Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor.

Rimelig abort?

ANALYSE Det er ikke rimelig å sette grensen for selvbestemt abort i Sverige til samme nivå som i Norge, mener svensk riksdagspolitiker.

Det er riksdagsmedlem for Liberalerna, Nina Lundström, som hevder dette på Twitter, som et svar på en utfordring fra undertegnede. Liberalerna motsvarer partiet Venstre i Norge.

I Sverige har kvinner selvbestemt abort til og med uke 18. I Norge og mange andre europeiske land går grensen ved utgangen av 12. svangerskapsuke (11 uker og seks dager). Vårt Land skrev 16. juli at Sverigedemokraterna (SD) har foreslått å senke grensen i Sverige til 12 uker. Ifølge tidsskriftet ETC vil SD også at jordmødre skal kunne nekte å medvirke til abort, en rett de har i Norge. 

«Nasjonalistisk»

Professor Ann Towns ved Göteborgs Universitet hevder overfor Vårt Land at en slik politikk ikke er kristen, men nasjonalistisk. Towns mener SD har «en forestilling om kvinnen som kulturbærer og mannens forsvarer mot ytre fiender. Skal nasjonen fungere, må noen formidle svensk kultur til neste generasjon.» Riksdagspolitiker Nina Lündstrøm støtter Ann Towns tolkning. Til Vårt Land sier hun at SD «maner fram et Sverige med et konservativt familiesyn. Et Sverige vi har lagt bak oss, der kvinnen som mor har en spesifikk rolle i kjernefamilien.»

En slik kritikk, skrev jeg på Twitter, bærer preg av et forsøk på å stemple og delegitimere en abortdiskusjon. Nina Lündstrøm svarte meg ganske raskt (oversatt til norsk): «Kvinnens rett til å bestemme er viktig å verne og er et likestillingsspørsmål. Nasjonalisme innskrenker friheten.»

Jeg påpekte at SD ikke utfordrer prinsippet om selvbestemt abort, men vil senke grensen til et tidspunkt flere andre land, blant annet Norge, har. Det var da riksdagspolitikeren svarte med at dette ville være urimelig i Sverige. Begrunnelsen overlot hun meg til å finne hos lege og professor Agnes Wold ved samme universitet som Ann Towns.

– Ikke «barn»

I en lang Twitter-tråd 8. juli gjør Wold rede for den svenske abortlovgivningen, som hun beskriver som (oversatt til norsk) «holdbar og human. Noe vi har anledning til å verne og glede oss over. Kanskje til og med være stolt av.» Hun kaller det «generøst» at kvinner som tar abort innen utgangen av 18. uke, ikke trenger å oppgi noen grunn eller å ha samtale med kurator eller psykolog.

Slik legen og professoren ser det, blir ingen «barn» abortert i Sverige

Ikke på et eneste punkt i de 39 tweet-ene er Agnes Wold opptatt av retten eller menneskeverdet til barnet i mors mage. «Barn» og «individ» er man uansett ikke før man kan leve utenfor livmoren, hevder legen og professoren. Det kan man per i dag ikke før man er 21 uker og seks dager, for det har Statens medisinsketiske råd bestemt. Og denne grensen flyttes «suksessivt i takt med den medisinske utviklingen» uten at abortloven trenger å endres, noe Wold finner «genialt». Før barnet i mors mage er 21 uker og seks dager er det å regne som et foster. Slik legen og professoren ser det, blir altså ingen «barn» abortert i Sverige.

Noen kan tenke, vedgår Wold, at «fri abort» til 18. uke ligger «nært tidspunktet når et foster kan overleve utenfor livmoren». Men Wold trøster seg med at det er fire uker mellom uke 18 og uke 22, «som er utrolig lang tid hva angår fosterutvikling».

Fem prosent

POLITIKER: Nina Lundström fotografert i 2007. FOTO: Mattias Lönnqvist/Wikimedia Commons

Hva er så grunnen til at man mener det vil være urimelig i Sverige å senke grensen for selvbestemt abort? Både riksdagspolitiker Nina Lündstrøm og Wold synes å legge avgjørende vekt på statistikk: «Bare fem prosent av abortene skjer etter uke 12», påpeker Lündstrøm overfor Vårt Land. I en av sine tweets utfyller lege og professor Wold med at 55 prosent av dagens svenske aborter gjøres før graviditetsuke sju og 84 prosent før uke ni. 95 prosent av abortene utføres innen utløpet av 12. uke. Og av de abortene som gjøres senest i 12 uke, skjer flertallet av dem tidligere og tidligere for hvert år.

At aborter gjøres så tidlig, forklarer Wold med at det i dag finnes tester som kan påvise graviditet allerede i uke fire, forutsatt at man har regelmessig menstruasjon.

Aborter mellom uke 12 og 18 utgjør fire prosent av svenske aborter, mens de sene – mellom uke 18 og uke 21 pluss seks dager – utgjør én prosent. Aborter etter uke 18 er «ikke frie», påpeker Wold, men trenger tillatelse fra Statens medisinsketiske råd. De fem prosent av svenske aborter som skjer mellom uke 12 og 18, utgjør ca. 2000 per år, og dette antallet går ikke nedover, ifølge legen og professoren.

Disse 2000 årlige abortene kjemper altså nå flertallet blant svenske politikere for å kunne beholde som «frie». På den ene siden bagatelliseres altså dette antallet, men så bringer Agnes Wold fosterdiagnostikken inn i bildet. Dette kommer til å bli enda mer etterspurt, spår Wold, og derfor tror hun antall aborter etter uke 12 vil øke snarere enn å gå nedover.

– Respektløst

Det vakte stor forargelse i Sverige da Sverigedemokraternas leder, Jimmie Åkesson, i en debatt sa at det var i «fallerte familier» abort var mest aktuelt. «Respektløst», tordnet sosialminister Annika Strandhäll (Sosialdemokraterna), som også mente at det var å «svartmale» familiene til kvinnene som tar abort.

Lege og professor Agnes Wold, som altså aborttilhengerne henviser til, bruker det imidlertid som et argument for fri abort mellom uke 12 og 18 at «ikke alle har et perfekt liv med perfekt ordnede forhold». Hun viser til at det finnes kvinner som misbruker rusmidler, har psykiske problem og/eller har en partner som kontrollerer dem eller er voldsom.

Fraværende

At den gravide kvinnen selv skulle komme i berøring med samvittigheten sin synes Agnes Wold å være helt fremmed for 

Wold oppsummerer med at «å tvinge kvinner til å gjøre greie for sine grunner om de vil ta abort mellom uke 12 og 18, er å umyndiggjøre svenske kvinner». Det vil føre til en utsettelse av aborten på opptil to uker, noe som er en påkjenning for kvinnen. I tillegg vil det føre til fem ganger flere møter i det medisinsketiske rådet og en hær av psykologer og kuratorer.

To forhold er altså fraværende i begrunnelsen fra lege og professor Agnes Wold på hvorfor forslaget fra Sverigedemokraterna må avvises: Hensynet til barnet i mors liv, noe legen og professoren rydder av veien ved ikke å anerkjenne det som et barn eller individ. At den gravide kvinnen selv i det hele tatt skulle komme i berøring med samvittigheten sin og kanskje behøve noen å samtale med, synes Agnes Wold å være helt fremmed for. Man kan spørre seg hvor rimelig det er.

AVNER ENGASJEMENT: Vebjørn Selbekk og Rolf Kjøde er uenige om hvor konkret kirkens innblanding i politikk kan være, men er enige om at det snakkes for lite om abortloven i kirkelige sammenhenger og blant kristne generelt. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Må fri oss fra forventet politisk tilhørighet

Kristne hører ikke automatisk til på høyresiden i politikken, mener tidligere misjonsgeneral Rolf Kjøde.

«Hvor mye skal kirken blande seg inn i politikken?». Slik var temaformuleringen for et møte i Ryenberget kirke i Oslo 30. mai. Rolf Kjøde, som nå er leder for strategisk utvikling ved misjonseide NLA Høgskolen, var gjest sammen med sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk. Ryenberget kirke er en menighet i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (Delk). 

Abort

Datoen var neppe tilfeldig valgt. 30. mai 2018 markerer 40-årsdagen for innføringen av abortloven i Norge. Menneskeverd generelt og abort spesielt var viktige tema.

– Kirken har et særlig ansvar for å blande seg inn på vegne av menneskeverdet. At det kristne menneskesynet havarerte ved innføringen av abortloven hører vi ikke så mye om fra kirkens side. I dag er biskopene tause som østers, sier sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk.

– Det er ikke bare trist hvor tause biskopene har blitt, men også hvor tause vi kristne generelt sett har blitt, sier Kjøde om abortspørsmålet.

Les også: «Det ble med de rette ordene for de fleste av oss».

Det har etter gjentatte forsøk ikke lyktes KPK å få et tilsvar fra Bispemøtet, som er et av Den norske kirkes lovfestede sentralorgan.

Offentlig tro

Kjøde påpeker faren ved at kirkesamfunn og kristne melder seg ut av å mene noe om samfunnet og politikken.

– Vi må ikke akseptere og la oss diktere av privatdogmet om troen vår. Troen har en veldig sterk offentlig side. Det er viktig at vi adresserer de store spørsmålene og setter dagsorden på det, sier Kjøde.

Han tror det historisk sett problematiske forholdet mellom tro og politikk, der kirken har vært for tett på den politiske makten, har bidratt til at noen har følt behov for å skape avstand.

– Vi er alle politiske mennesker og lever som del av et samfunn. Vi kan ikke melde oss ut. Det finnes nok deler av den pietistiske tradisjonen som har meldt seg ut. Vi må lære å handle politisk i samsvar med troen vår, sier Kjøde.

Les også: Nei til politisering av bedehuset.

– Ikke mer kristelig på høyresiden

Kjøde ønsker å utfordre tendensene der man mener kristne hører hjemme på høyresiden i politikken.

– Min politiske forståelse er ikke primært at vi skal være konservative. Vi må ha et mye mer radikalt innsteg til politikken. Her står vi faktisk for noe som er rett og sant, sier Kjøde.

Han mener det ikke er noen forskjell på venstre og høyre når det gjelder utglidning i spørsmål om menneskeverd.

– Det er en sak som forfølger det kristne kirke i Norge at vi skal høre til høyresiden. Det er veldig viktig at vi frir oss fra det. I dag ser vi at høyresiden ikke bidrar med noe mer verdimessig enn venstresiden, sier Kjøde.

Selbekk er enig i at det har vært en dreining på høyresiden, og at mange av forskjellene er visket ut.

– Men på ett punkt mener jeg at det er en stor forskjell. Det handler om viljen og ønsket om å styre kristne samfunn, hvor langt inn i trossamfunnene man skal gå for å bestemme. Der er det fortsatt en viktig ideologisk forskjell på høyre og venstresiden, sier han.

Miljøvern og asylpolitikk

KIRKE OG POLITIKK: – La kirken være kirke og politikerne være politikere, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, selv om han mener kirken burde engasjere seg mer mot abortloven. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Selbekk mener likevel at kirken ofte går for langt i å blande seg inn i politiske saker. Det er særlig to områder han mener kirken går for langt: miljøvern og asylpolitikk.

– Begge disse spørsmålene går det an å argumentere for at kirken skal ha synspunkter på. Man kan finne grunnlag for det i Bibelen. Problemet oppstår når kirken går over fra å snakke om det på et overordnet plan til å bli en praktiskpolitisk aktør, sier sjefredaktøren.

Han trekker fram motstanden mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja som et eksempel der han mener kirken ikke burde engasjere seg så sterkt.

– Her kan man ikke si at den ene løsningen er mer kristelig enn den andre, i motsetning til i abortspørsmålet. Dette er kompliserte saker, og kirken har ingen spesialkompetanse her, sier Selbekk.

Les også: Politisk og menneskenært.

Kjøde mener på sin side at noen ganger kan det være nødvendig og legitimt å gå inn i en enkeltsak.

– Vi må ikke ha for lav høyde i disse spørsmålene slik at vi blir for detaljerte. Men det må ikke hindre oss som kristen kirke å ta stilling til de store spørsmålene. Skal vi akseptere vekstideologien, eller skal vi være med og sette debatten for en annen bærekraftig politikk og ideologi, spør han og fortsetter:

– Vi kan ikke klare å ta tak i de store spørsmålene uten å av og til være konkret. Vi kan ikke bare være i ideenes verden.

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

MÅ OPPLYSE OM ABORT: Mange kristen-drevne svangerskapsklinikker i USA har ingen medisinske fagfolk ansatt hos seg. En ny lov i delstaten California pålegger dem å opplyse om dette og om statens tilbud om abort. FOTO: CC Pixabay

Kristen klinikk kan stanse lov om abortinformasjon

Et flertall av dommerne i amerikansk høyesterett synes skeptisk til lov som pålegger å informere om aborttilbud.

Amerikansk høyesterett har fått sin første abort-sak under president Donald Trump. Den kristen-drevne klinikken Pregnancy Care Clinic i delstaten California anklager delstatsmyndighetene for å ha krenket klinikkens ytringsfrihet. Bakgrunnen er at delstaten har vedtatt en lov som krever at sentre som er lisensiert for familieplanlegging, må opplyse kvinner om at staten tilbyr gratis eller billig prevensjon og aborttjenester. Det skriver nettavisen Huffington Post i en sterkt følelsesladet nyhetsartikkel. 

I USA finnes det et landsdekkende nettverk av rundt 3000 “crisis pregnancy centers” (CPC), eller krisesvangerskapssentre, opprettet av evangeliske kristne for å fraråde kvinner å ta abort.

– De tvinger oss til å bruke veggene våre som reklameplakat for å fremme abort, sier administrerende direktør for Pregnancy Care Clinic, Josh McClure, til Reuters.

McClure mener Californias lov overfor svangerskapssentrene kan sammenlignes med å tvinge den amerikanske lungeforeningen til å fortelle folk hvor de kan få kjøpt sigaretter.

Advokat Kristen Wagoner fra den konservative juridiske gruppen Alliance Defending Freedom, som representerer sentrene, sier at loven kun er rettet mot disse sentrene.

– Å peke på veien til abort er et brudd på samvittigheten, sier Wagoner.

Første abort-sak under Trump

Dette blir den amerikanske høyesteretts første abortrelaterte sak under president Donald J. Trump.

Denne saken, som startet tirsdag 20. mars, er en av flere saker USAs høyesterett tar tak i løpet av den nåværende perioden hvor konservative grupper påberoper seg «the First Amendment», den amerikanske konstitusjonens ytringsfrihetsparagraf, og hevder at myndigheter ukonstitusjonelt tvinger folk til å si eller gjøre ting de motsetter seg.

Lignende tilfeller innebærer saksøkerne som hevder at ytringsfrihetsparagrafen beskytter dem mot å måtte lage bryllupskake for homofile par eller betale gebyrer til fagforeninger som representerer offentlige ansatte for å finansiere kollektive forhandlinger.

Vurdering

Høyesterettsdomstolen, som har en konservativ overvekt på fem mot fire, har tidligere vist seg å være svært mottakelige for ytringsfrihetsargumenter av denne typen. Scotus blog, en uavhengig blogg der profesjonelle aktører skriver om høyesterettssaker, har publisert en vurdering etter at partene muntlig hadde lagt fram sine argumenter for domstolen forrige tirsdag.

– Etter en drøy time med argumentasjon fra partene syntes loven å være i fare, ikke bare blant rettens mer konservative dommere, men også hos den mer liberale Elena Kagan, skriver Amy Howe. 

Høyesteretts avgjørelse om denne saken er ventet å komme i juni.

– Falsk medisinsk rådgivning

Staten California hevder i sine juridiske papirer at noen av disse sentrene forsøker å hindre kvinners tilgang til abort ved å bruke ufullstendig eller falsk medisinsk rådgivning. Den nye loven krever også at svangerskapssentre må opplyse om det dersom de ikke har noen medisinske fagfolk i staben.

– Noen prøver å ligne medisinske klinikker helt ned til laboratoriefrakker som bæres av ansatte, og de gir inntrykk av at de tilbyr aborttjenester mens de ikke har ansatt noen medisinske fagfolk, uttaler delstaten.

Sentrene hevder på sin side at de tilbyr legitime tjenester, og at deres oppdrag er å overtale kvinner til å avstå fra abort.

Forkjempere for abort hevder, ifølge Reuters, at CPC-klinikker mot abort, inkludert rundt 200 i California, i høy grad overgår antall klinikker som tilbyr aborter. 

MER PERMISJON: KrFs nestleder Olaug Bollestad legger ikke skjul på at partiets kamp for økt permisjon til tvillingforeldre også handler om et ønske om færre tvillingaborter. FOTO: Kristelig Folkeparti

Håper forlenget permisjon gir færre tvillingaborter

KrF og Menneskeverd håper færre velger tvillingabort når tvillingforeldre nå får økt permisjon.

Kristelig Folkeparti (KrF) kjempet i statsbudsjettet fram at foreldre som får tvillinger etter 1. juli i år, vil få fire måneder ekstra foreldrepermisjon. De som får trillinger eller enda flere, vil få ett år ekstra permisjon.

Olaug Bollestad, nestleder i KrF og leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, sier til NRK Sørlandet at utvidet permisjonen også handler om at KrF kjemper for et samfunn som ikke vil sortere bort ett av to tvillingfostre.

– Vi vet at tvillingabort eller muligheten til å selektere bort ett foster, er mulig i henhold til norsk abortlov. Dette kan være med på å demme opp for dette, sier Bollestad.

KrF-nestlederen synes det er på høy tid med mer permisjon for tvillingforeldre.

– Det å få to barn samtidig er noe annet enn å få ett barn. Å få to barn er mye mer jobb. Vi ønsker at permisjonen skal følge barnet. Derfor er dette for KrF sin del et steg på veien, for vi ønsker at det skal være ett år per barn totalt sett, sier hun.

I statsbudsjettet for 2018 er det ifølge NRK lagt inn 110 millioner kroner for ekstra tvillingpermisjon og 4 millioner for ekstra trillingpermisjon.

– Klokt med lengre permisjon

I dag får tvilling- og trillingforeldre kun fem uker ekstra permisjon per barn med hundre prosent lønn. Dette øker til sju uker dersom man har valgt 80 prosent lønn.

– Vi tror det er viktig for mor å få avlastning, og at det er samfunnsmessig klokt både på kort og lang sikt å gi disse foreldrene lengre permisjon. Nå kan far være hjemme i fire måneder i starten i stedet for to uker, sier Bollestad.

Også organisasjonen Menneskeverd er glad for oppmerksomhet på tvillingforeldres situasjon.

– Vi har vært engasjert mot tvillingabort i lang tid. Det er viktig at vi ikke bare kritiserer en praksis, men også støtter konkrete tiltak som kan bedre situasjonen for tvillingforeldre, sier generalsekretær i Menneskeverd, Morten Dahle Stærk, til KPK.

Menneskeverd ledet blant annet en underskriftskampanje for et par år siden som protesterte mot at myndighetene da slo fast at abortloven åpnet for tvillingabort, også kalt fosterreduksjon, selv når begge fostrene var friske. Kampanjen fikk inn over 10 000 underskrifter.

Eneste i Skandinavia

Dahle Stærk håper, som Bollestad, at den utvidede permisjonen kan hjelpe foreldre som venter tvillinger, til å ikke velge abort eller fosterreduksjon.

– For dem som står i en valgsituasjon i Norge, tror jeg dette kan ha en effekt, sier han.

Men Menneskeverd-generalen frykter likevel at tvillingaborter vil bli utført.

– Nå er Norge det eneste landet i Skandinavia som har åpnet for tvillingabort, så det er grunn til å tro at det også kommer folk fra våre naboland for å utføre dette. Det vil jo ikke påvirkes av norske støtteordninger. KPK

Vil tillate tvillingabort

Flertallet i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget ønsker ikke å endre abortloven for å hindre fosterreduksjon av tvillinger.

I februar i år ble det kjent at lovavdelingen i Justisepartementet hadde vurdert det slik at lov om svangerskapsavbrudd (abortloven) åpner for å abortere en frisk tvilling. Styret for Indremisjonsforbundet drøftet denne saken på marsmøtet og sendte et brev – med overskriften «Hva er hellig abortloven eller livet» – til helseminister Bent Høie. Sambåndet trykket ordlyden i brevet i marsnummeret.

I mai fremmet stortingspolitikere fra Kristelig Folkeparti (KrF) og Senterpartiet (Sp) forslag om å endre lov om svangerskapsavbrudd slik at det presiseres at fosterreduksjon ikke er tillatt.

Olaug Bollestad (KrF) og Kjersti Toppe (Sp) mener at spørsmålet om fosterreduksjon som en del av retten til selvbestemt abort, ikke kan avgjøres på bakgrunn av en juridisk konklusjon i departementet.

– Da loven om svangerskapsavbrudd (abortloven) ble vedtatt for nesten 40 år siden, var ikke fosterreduksjon en medisinsk mulighet. Stortinget har derfor aldri tatt stilling til spørsmålet om fosterreduksjon, skrev de i forslaget om lovendring.

Etisk vanskelig

I forrige uke ble forslaget behandlet av Helse- og omsorgskomiteen, og denne uken kom innstillingen til Stortinget. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, var ikke enig i Bollestad og Toppes forslag.

– Komiteen viser til at lovavdelingen har tolket loven og kommet til at den åpner for fosterreduksjon av friske fostre. Frem til 12. uke gjelder kvinnens rett til selvbestemt abort, står det i innstillingen.

Komiteen omtaler likevel spørsmålet om fosterreduksjon som «en etisk vanskelig sak» og understreker at det til nå har vært utført fosterreduksjon i svært begrenset omfang i Norge.

Foreløpig dato for innstillingens behandling i Stortinget er 19. januar

– Skuffende

Organisasjonen Menneskeverd har engasjert seg i denne saken og skrev en høringsuttalelse der de rådet stortinget til å støtte forslaget fra KrF og Sp.

– Denne innstillingen er veldig skuffende, sier informasjonsansvarlig i Menneskeverd, Maria Victoria Kjølstad Aanje.

Hun sier denne saken ikke handler om å stramme inn abortloven.

– Det handler om å sette foten ned for en utvidelse. Da abortloven kom, var ikke prosedyren med fosterreduksjon mulig. Derfor er dette i praksis en utvidelse av loven, sier Aanje.

Sterkt engasjement

Menneskeverd startet i vår også en underskriftskampanje mot fosterreduksjon som fikk inn nesten 20 000 underskrifter.

– Det er mange med oss som synes dette er helt absurd og etisk forkastelig, sa generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen, i vår.

– Vi hadde håpet at KrF og Sp skulle få med seg noen flere politikere på dette. Vi er glade for å se det sterke engasjementet for denne saken og skulle ønske politikerne også ville høre på folk som blir opprørt over dette, sier Aanje.

Menneskeverds sak om innstillingen har fått mange kommentarer på Facebook fra både tvillingforeldre, jordmødre og andre som er opprørt over innstillingen. KPK

Legger press på helseministeren

Menneskeverd har fått over 10 000 underskrifter mot å tillate fosterreduksjon, også kjent som tvillingabort. Styret i Indremisjonsforbundet har sendt brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Helse- og omsorgsministeren mottok nylig en anbefaling fra lovavdelingen i Justisdepartementet om at fosterreduksjon er innenfor dagens lovverk. Kvinner og foreldre kan dermed abortere bort en frisk tvilling.

Dette har fått politikere, helsepersonell og ikke minst tvillingforeldre til å reagere.

Underskriftskampanje

– Nå setter vi i gang et opprop der vi ber helse- og omsorgsminister Bent Høie om at saken må behandles i Stortinget og utredes av medisinskfaglige instanser.  Vi kan ikke godta at lovavdelingen sier ja til ekstrem sortering av fostre på bakgrunn av en 40 år gammel lov der fosterreduksjon ikke var teknisk mulig. Underskriftene og kommentarene vil vi overlevere helseministeren personlig. Vi vil at denne kampanjen skal sette ekstra trykk på saken slik at lovverket endres, skriver organisasjonen Menneskeverd under kampanjen på opprop.net. Indremisjonsforbundet (ImF) er en av 40 organisasjoner som støtter Menneskeverd.

ImF-styret var samlet til møte 11.-12. mars og vedtok blant annet en uttalelse som er sendt til helse- og omsorgsminister Bent Høie:

«Vi ber helseministeren innstendig om at han ikke snur seg vekk fra de grufulle konsekvensene som nåværende abortlovgivning har ført til. Ny vitenskap og nye medisinske muligheter må nødvendigvis få konsekvenser for eksisterende lov. Det er livet som er hellig, ikke loven!», skriver formann Sverre Dag Ljønes og generalsekretær Erik Furnes på vegne av styret.

– Absurd og forkastelig

Kampanjen som startet 2. mars, har alt fått inn over 10 000 underskrifter. Kampanjen går frem til 3. april.

– Det er mange med oss som synes dette er helt absurd og etisk forkastelig. Vi vet at dette ikke var intensjonen til abortloven da den kom i 1975, da fosterreduksjon ikke eksisterte som medisinsk mulighet, sier generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen.

– At et så alvorlig spørsmål som dette skal avgjøres alene av Justisdepartementet er betenkelig. Sakens alvorlighetsgrad tilsier at den burde vært sendt på høring og behandlet i Stortinget som andre saker med samme karakter. Det overrasker meg at helseministeren godtar denne forenklede formen for behandling av en så kompleks sak, sier hun. KPK

Les hele uttalelsen fra ImF i Sambåndets papirutgave for mars i neste uke.

Var kong Harald i fare?

Utgjorde 78 år gamle Per Kørner en fare for kong Harald i Tromsø domkirke søndag?

Nettleder_PetterDet må vi anta at polititjenestemennene fra Den kongelige politieskorte (DKP) har ment – ettersom to av dem grep inn da abortmotstander Per Kørner forsøkte å knele ned ved alterringen under    nattverden i Tromsø domkirke søndag, på gudstjenesten der Olav Øygard ble vigslet til biskop. Ifølge Aftenposten var det ingenting som tydet på at 78-årige Kørner forsøkte å få kontakt med kongen, som satt like ved alteret. Det er derfor naturlig å spørre hvilke vurderinger DKP gjorde da de fant det nødvendig å hinde Kørner i å be og geleide ham ut av kirken.

DKP er underlagt Oslo politidistrikt (altså ikke Det kongelige hoff) og utfører sin tjeneste i nært samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politimesteren i Oslo i henhold til gjeldende trusselvurdering. Er 78 år gamle geistlige abortmotstandere tatt inn i PSTs trusselvurderinger?

Det kan høres formalistisk ut, men i et rettssamfunn må lovens håndhevere ha hjemmel for å gripe inn med tvangstiltak overfor innbyggerne. Jeg tror alle er enige om at det bør være slik. Derfor mener jeg det ikke er irrelevant å stille dette spørsmålet.

Ifølge samme artikkel i Aftenposten (se lenken over) skjedde det samme for fem år siden da Halvor Nordhaug skulle innsettes som ny biskop i Bjørgvin. Man skulle tro at DKP hadde evaluert sin inngipen den gangen, og det stiller enda strengere krav til vurderingen deres nå.

– Jeg ønsker å utfordre kirken til å kjempe for de mest hjelpeløse i samfunnet, sa Per Kørner til Aftenposten etter utkastelsen fra domkirken. Var det denne «trusselen» DKP fant det nødvendig å reagere mot, trusselen mot samfunnets samvittighet?

Men hvor var i tilfelle hjemmelen for det?

De medierapportene jeg har lest, stiller ikke dette spørsmålet, snarere tvertimot. Det brukes uttrykk som at DKP «måtte» gripe inn, men at DKP likevel var så nådige at de «unnlot å varsle det lokale politiet».

– Det var ingen som ønsket å gjøre noe mer med saken, så da lar vi det bli med det, sa operasjonsleder Runar Fagerlund i Troms politidistrikt til Aftenposten. Ja, han kan kanskje være glad for det, Fagerlund. For hvilken straffverdig og straffbar handling er det å ville be stille i en kirke, selv om man er ikledd gul refleksvest?

Per Kørner ble fradømt sitt embete som sogneprest i Strandebarm i Hordaland på slutten av 80-tallet. Det fratar ham ikke retten til å søke alterringen.

Et Scanpix-fotografi viser at den nye biskopen så det som skjedde (se nederst i denne lenken). I sin preken advarte Øygard mot et menneskesyn som fører til at barn med Downs syndrom ikke blir født.

Men få måneder etter Børre Knudsens død er tydeligvis ingenting endret: Ut med abortmotstanderne. De truer samvittigheten vår.  Og så kan vi jo alltids gjemme oss bak at kongen måtte beskyttes mot en jevnaldrende.

Saken ble også, etter avtale, publisert på dagen.no 10. november (og i papirutgaven dagen etter). Der ble det også en del debatt rundt innlegget.

 

Anmeldelse: Rystende om barnas hjelper

Børre Knudsen har brukt stemmen sin til å rope om hjelp til vern av det ufødte liv. Fornavnet hans betyr "hjelpsom".

Fredrikstad sykehus. Børre Knudsen ligger på kne i resepsjonen. Han har ikke kunnet komme lenger inn, dørene er stengt. Han ligger vendt mot gynekologisk poliklinikk. Så begynner han å synge, så høyt han bare kan: «Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg».

Han forteller det slik på Ungdom i Oppdrags Go-festival i Kristiansand i 1991: – En dame kom bort til meg og sa: «Kan du ikke i alle fall være så snill å ikke synge så høyt?» Da datt det ut av meg, det var ikke noe jeg hadde tenkt ut på forhånd: «Du skjønner, det er Gud som har gitt meg den stemmen, og den er det eneste jeg har å stille mellom barna og de som har tenkt å drepe dem, for jeg kommer ikke inn. Så jeg er nødt til å synge høyt. Det gjelder livet.» Da sa hun: «Ja, du må vel det».

Den tidligere soknepresten i Balsfjord, nå 76 år og svekket av nervesykdommen Parkinsons, synger den samme strofen, hentet fra Salme 139, når han entrer salen i Kino Victoria i Oslo sammen med kona Ragnhild og tre av de fem barna. Det er premiere på filmen «En prest og en plage», om ekteparet Ragnhild og Børre Knudsens kamp mot abort.

«Det gjelder livet«, fikk hun høre, kontorsjefen på Fredrikstad sykehus. Og filmen får i all sin tydelighet fram at ekteparets liv i høy grad kom til å bli preget av lov om selvbestemt abort, som ble vedtatt av Stortinget i 1978.

Det var kona som oppfordret prestemannen til å stå offentlig fram med sin motstand mot loven, kommer det fram i filmen, men samtidig er hun dypt skuffet over unnfallenheten fra ektemannens embedsbrødre. For det som skulle være Kirkens kamp, skulle måtte kjempes av noen få. En av de andre, Ludvig Nessa, var også til stede på den lukkede premieren fredag kveld.

Ragnhild Knudsen påpeker at ektemannen unnskyldte alle de andre. Selv er Børre Knudsen ikke sikker på om han gjorde nok: «Mine ord skulle vært som nagler», sier han, etter forgjeves å ha forsøkt å slå i en spiker som var bøyd i utgangspunktet. Han blir hamret innvendig, sier han.

De innvendige hammerslagene er nok mer treffende hos mange av oss andre i norsk kristenhent, som gjemte oss bak «støtte i sak, men ikke i form»-parolen. Det er talende å se biskop Andreas Aarflot lese opp hyrdebrevet fra biskopene i en jubilerende Ullern kirke søndagen før abortloven ble vedtatt. Ordene var der, og med kongen på kirkebenken ble de møtt med piping fra kvinneaktivister, men det ble med de rette ordene for de fleste av oss.

Filmen inneholder få opptak fra aksjonene til Børre Knudsen og Ludvig Nessa. I ett klipp ser vi hvordan Kvinnefronten møter Knudsen med fysisk knebling. Stemmen måtte stilnes. Dette og et annet eksempel, der Knudsen, beskyttet av politiet mot rasende demonstranter, bruker stemmen til et skrik, var nok til at Facebook først ikke ville ta inn en annonse for filmen. Begrunnelsen var blant annnet at det kunne «generere negative tilbakemeldinger». Ja, slikt vil man jo ikke ha.

Da Munch-maleriet «Skrik» ble stjålet første gang, bruker Børre Knudsen dette som et, bokstavelig talt, bilde på de ufødte barnas skrik. Når han spørres av journalister om det er han som står bak tyveriet, nekter han å svare. Det var ikke det som var relevant for ham.

Når Børre Knudsen i filmen passerer gynekologisk avdeling på et sykehus han oppsøker for egens helses skyld, reflekterer han: -Er det galskap? Og i tilfelle hvem sin galskap?

«Hva koster det for et menneske å satse alt på det man tror på?», heter det i reklamen for filmen. Spørsmålet er snarere hva det kostet for to mennesker, eller sju, om man tar barna med. På et tidspunkt begynner kona å forberede seg på å bli alenemor. Hennes kall – om å være mor – kunne ikke leves ut som hun hadde tenkt. Men noe av det sterkeste i filmen er å se hvordan de to likevel har holdt sammen – forenet i kampen mot noe de begger mener er en stor urett. Og som avtroppende biskop i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl, påpeker overfor sambåndet.no, de to klarer å sette ord på mye av det som har vært vanskelig i over 30 år.

Regissør Fridtjof Kjæreng lar ofte kameraet streife fjellene i Balsfjord. Knudrete, steile. Kanskje minner de om Børre Knudsen. Kanskje har Knudsen hatt behov, mange ganger, for å vende blikket oppover mens han minnes en annen salmestrofe i Bibelen, nummer 121: «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra?» De nordnorske fjellene har ingen hjelp å gi, men at Børre, den hjelpsomme, henter sin hjelp «fra Herren, himmelens og jordens skaper», som det står i vers 2, er det ingen tvil om.

Gripende er det også når yngstebarnet – og eneste datter – Kjersti Sunniva Iden Knudsen, konfronterer faren med livsvalget hans. Om at han, slik hun ser det, var mest opptatt av egen kamp. Og hun får ingen bønn om tilgivelse, i alle fall ikke i filmen. Tankene går til en annen dokumentarfilm, «Predikanten», om evangelisten Finn Kleppe, regissert av datteren, Elisabeth Kleppe. På spørsmål fra datteren om faren savnet dem da han var på reise, kanskje i måneder av gangen, får hun til svar at det tenkte han ikke så mye på. Men på samme måte som Finn Kleppe er mer ettertenksom når han får samme spørsmål senere i filmen, kommer det også fram at Børre Knudsen har kjent på tvilen. – Jeg skulle ha gått en snarvei, sier han et sted. Og et annet: – Noen måtte gjøre det (les: kjempe abortkampen), og dessverre ble det jeg.

Så er han da et menneske, Børre Knudsen også, men et menneske opptatt av menneskeverd. På Ungdom i Oppdrags disippeltreningsskole, Borgen Storfjord, siterte han en gang dette diktet:

Løgn som tyner liv, må ut av huset.
Lov som dreper, barn må sannhet knuse.
Fine talemåter
ligner gamle gåter.
Abortere klinger som avluse.
Samme hangen.
Samme trangen.
Å den lusa kjenner jeg på gangen.

Folkeguden herlig, høy og hoven
Gjorde alle barn til lik for loven.
Ingen skulle vernes,
alle kunne fjernes.
Dødsdømt er ditt barn av menn fra oven.
Vil du ha det,
kan du ta det.
Ellers er det lov å løpe fra det.

Vi har påbudt legene å drepe,
dersom mamma helst vil slippe slepet.
Dette barnevernet,
løser deg så gjerne,
fra det vesle tillitsfulle grepet.
Men ditt hjerte
spør med smerte:
Dette offer – var min frihet verdt det?

Gud er ikke død, la barnet leve.
Gud vet om din nød, og vi må kreve:
Livets rett for barnet,
berge det fra garnet,
om det så skal skje med knyttet neve.
Hvem kan klare å forsvare
at han svek et barn som var i fare.

Børre Knudsen har fått rom på sykehjem, nå. Filmen slutter med at båten hans blir dradd på land. Ute på gangen spør jeg ham om grunnen, han likte jo så godt å være på vannet. Knudsen svarer at da han så en foreløpig versjon av filmen, virket det som om båten ble slengt i land.

Trygve Bjerkrheim skriver i en av sine mest kjente sanger:

Han fører deg frelst over fjorden,

heilt fram til den himmelske strand.

Når døden sin brottsjø du møter,

vil Jesus dra båten i land.

«Det gjelder livet», sa Børre Knudsen til den litt fortvilte kontorsjefen på Fredrikstad sykehus. Og jeg tror vi kan legge til: Og det gjelder Han som ikke tar glansen av det.

LES OGSÅ: Reportasje fra premieren 28. mars

ImF støtter kinolansering av film om Børre Knudsen

Indremisjonsforbundet er med på å sørge for at en film om abortkampen til Ragnhild og Børre Knudsen kan vises på kino.

– Vi anser dette som et bidrag til å løfte fram abortsaken og sette den på dagsordenen, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til sambåndet.no.

Forbundsstyret gikk enstemmig inn for å bevilge 100.000 kroner i støtte til at filmen «En prest og en plage» kan vises på norske kinoer i midten av mars.

Regissør Fridtjof Kjæreng i f(x) produksjoner AS har i et par år filmet ekteparet Børre og Ragnhild Knudsen til et portrett av deres liv. Erik Furnes har sett filmen sammen med forbundsstyreformann Sverre Dag Ljønes.

– For lettvint

– Filmen forteller en sterk historie om et ektepar som har stått i en kamp det er vanskelig å sette seg inn i. Det koster å stå opp mot folkemeningen, og abortsaken er en av de tøffeste verdikampene i vår tid, sier Furnes.

Generalsekretæren i ImF er klar over at Børre Knudsens metoder har vært omstridt. Han viser til at misjonsfolket ofte har sagt at «vi støtter kampen, men tar avstand fra virkemidlene».

– Jeg tror det kan være et unyansert og lettvint svar, og filmen kan være med på å nyansere, sier Furnes.

– Urett

Han mener at abort representerer en urett mot barnet, som er uten noen stemme.

– Men abort er også en urett mot kvinnen, som i stor grad er overlatt til seg selv og kjenner press fra samfunnet. Den pågående reservasjonsdebatten har også vist at kvinnene også utsettes for press fra leger, sier Furnes.

– Tabuemne

Generalsekretæren håper at filmen kan føre til en fornyelse av debatten om abort, som han opplever som et tabuemne i det norske samfunnet.

– Vi så hvor hardt det ble slått ned på da Høyre-leder Erna Solberg prøvde å få partiet med på en endring, påpeker Furnes.

– Respekt

Nå håper han at både misjonsfolket og folk ellers i samfunnet vil ta inn over seg budskapet i filmen.

– Vi er full av respekt for Ragnhild og Børre Knudsen og den kampen de har stått i, og det ønsker vi å løfte fram, sier Furnes.

Generalsekretæren innrømmer at det er litt utradisjonelt at Indremisjonsforbundet oppfordrer folk å gå kino.

– Men dette anbefaler vi. Vi ønsker å være med på å starte en debatt, slik at folk engasjerer seg.

Frykter ikke reaksjoner

– Er du redd for at beslutningen om å støtte kinolanseringen av filmen kan føre til reaksjoner?

– Jeg er ikke redd for det, og hvis de kommer, er vi ikke redde for å stå for det, sier Furnes.

I abortsaken har ImF kanalisert sitt arbeid gjennom organisasjonen Menneskeverd, og det vil vi fortsatt gjøre. Vi opplever det veldig meningsfullt å løfte fram slike teamer, sier Erik Furnes.

Behøvde 600.000

Produsent Benedikte Bredesen i f(x) produksjoner AS sier at de har fått inn 400.000-500.000 kroner av de 600.000 kronene de behøvde å få inn fra private støttespillere.

– Støtten fra ImF er dermed med på å gjøre at vi nå går for kinolansering, og det er vi veldig glad for, sier Bredesen til sambåndet.no.

Premieredatoer vil ventelig bli klar tidlig i neste uke.

– Debatt om ytringsfriheten

– Vi ønsker at «En prest og en plage» skal vekke debatt om ytringsfrihetens kår i Norge. Rampelyset kinovisning tiltrekker seg, er unikt og vil gi fokus på filmens verdier. Filmen er et viktig og kritisk filmprosjekt. De store mediene i Norge har allerede meldt interesse for filmen, og vi forventer store oppslag og interessante verdidebatter i kjølvannet av visningene, heter det i en uttalelse fra produksjonsselskapet.

Regissør Fridtjof Kjæreng er en av de mest meriterte dokumentarfilmskaperne i Norge. Han har vunnet flere Gullruten-priser og er Norges eneste vinner av Prix Europa i Berlin for Europas beste dokumentar, en pris han har vunnet to ganger.

Filmen har fått sin egen profil på Facebook. I skrivende stund er det 818 som «liker» denne siden.

Les mer: «Lager film om presten og plagen»