Om å ikke føle noen ting

GJESDAL: Det handler om følelser når daglig leder i ImF-Ung, Andreas Evensen, skal ha seminar med tittel «Hjelp, jeg føler ingen ting!?» på årets UL, ungdomsfestivalen til NLM Ung og ImF-Ung. Stedet er sirkusteltet i Kongeparken på Ålgård. Mange ungdommer er interessert i seminaret og har samlet seg i teltet.

Forbeder
Før seminaret begynner, blir det opplyst om at det etterpå er mulighet for forbønn. En av forbederne er Janet Seierstad som er flerkulturell konsulent i NLM.

‒ Vi opplever at mange kommer til forbønn. Jeg er også med som smågruppeleder. Da får vi bli kjent med flere og gi en mulighet til å slippe maskene, sier Seierstad.

Personlig
Evensen begynner seminaret med å være personlig. Han forteller om alt det gode som skjedde i livet frem mot sommeren 2006. Han var glad for å være kristen og kjente Guds nærvær. Så brakk han foten og ble mye alene før UL det året, og han kan fortelle at det var en tung tid etterpå.

‒ Himmelen var lukket. Bibelen og bønnen var lukket. Jeg var på jakt etter å få tilbake følelsen fra UL 2006 på Askøy. Hva skulle jeg gjøre for å få tilbake følelsen av tro og følelsen fra opplevelser, sang og møter, skildrer Evensen.

Følelser
Han fremholder at det er viktig å reflektere over hvordan man uttrykker sine følelser og hva man har lært som barn av foreldre og andre voksne.

‒ Hva slags følelser var det lov til å uttrykke? Var det noen som ikke var lov å uttrykke? Eller var det ingen begrensning, spør Evensen og fortsetter:

‒ Vi har det med å sammenligne oss med hverandre. Jeg er sånn, de er sånn. Noe er galt med meg fordi jeg ikke er som de andre, og noe er galt med meg siden jeg ikke føler sånn og sånn. Det kan gi følelser av skyld og skam. Og jeg tror at jeg er alene og at ingen andre har det som jeg. Men hvis jeg forteller det til andre, vil jeg oppdage at det ikke bare er jeg som har det slik. Vi går med masker og dekker oss til. Vi prøver å være som de andre.

Guds prosjekt
Evensen henviser til 1 Tess 5,23: «Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!»

‒ Vi er legeme, sjel og ånd. De påvirker hverandre. Om jeg tar vare på kroppen eller ikke, påvirker sjelen og ånden. Hvordan du tenker om det åndelige livet, påvirker kroppen. Tingene henger sammen. Anerkjenn at vi er forskjellige. Følelsene kommer og går, og de påvirker oss. Se på følelsene som verdifulle. Hva gjør vi når de gode følelsene er borte? Vi prøver gjerne å komme opp til Gud. Men sannheten er at han kommer ned til oss, og det er hans prosjekt å frelse oss. Det viktigste er det som Gud tenker om oss. Det er ikke noe jeg avgjør, sier Evensen.

Kan vite
Igjen henviser han til bibelvers, denne gangen fra 1. Joh 5,10-13 hvor det står at de som tror på Guds Sønn, har evig liv.

‒ Jeg kan vite det uansett hva jeg føler. Følelsene kan ikke bestemme hvem Gud er og hvordan han er. Guds ord slår fast at den som har Sønnen, har livet. Tro er tillit. Det betyr å stole på Gud. Det er nok at jeg går til Gud med alt.

Har trekker Evensen en parallell til det å leve i mørket eller lyset som det står om i 1. Joh 1,6-7.

‒ De som lever i mørket, går ikke til Gud med alt, mens de som lever i lyset, kommer til Gud med sine synder. Jesu oppgave i dag er å tale vår sak for Gud.

Til slutt vil den daglige lederen i ImF-Ung advare mot å sette følelsene på en standard.

‒ De andre kan vise veldig glede, og så tror du kanskje at det er slik man uttrykker glede. Men det er flere måter å vise glede på. Gled deg på din måte, oppfordrer Andreas Evensen.