Én folkehøgskole fikk tre ganger mer enn andre

Det er statssekretær Anja Johansen (V) som opplyser dette til Sambåndet. Bakgrunnen er en sak der prosjektet Sjunkhatten folkehøgskole (FHS) i Nordland har blitt tildelt oppstartstilskudd for tre år, noe ingen andre folkehøgskoler har fått.

750.000 kr versus 2,25 millioner

Som kjent jobber skolestyret og ImF på spreng med å få Sjøholt FHS klar til skolestart høsten 2021. ImF fikk 750.000 kroner i oppstartstilskudd fra staten for 2019. I februar 2020 godkjente Kunnskapsdepartementet (KD) en søknad om ett års utsettelse av skolestarten.

26. mars i fjor søkte skolen om oppstartstilskudd også for 2020. I et oppfølgingsbrev av 14. desember 2020 kommer rektor og prosjektleder Lars Johan Klokk med nye opplysninger. Han viser til at Sjunkhatten FHS har fått oppstartstilskudd for tre år, både i 2019, 2020 og 2021. Det betyr 1,5 millioner kroner mer enn det blant andre Sjøholt FHS har mottatt.  

KD svarer bare med å vise til tidligere avslagsbrev av 26. juni i fjor. Her står det bare at «det ikke er satt av midler til videreføring av oppstartstilskuddet i 2020».

Forskjell

Via kommunikasjonsavdelingen i KD får Sambåndet svar fra statssekretær for kunnskapsminister Guri Melby (V), Anja Johansen. Hun bekrefter at siden praksisen med å tildele oppstartstilskudd til nye folkehøgskoler begynte i 2014, er det bare Sjunkhatten som har fått slikt tilskudd i mer enn ett år.

– Er dere enig i at det her er skjedd en forskjellsbehandling?

– Sjøholt er godkjent for driftstilskudd med oppstart høsten 2021, noe som ikke er tilfelle for Sjunkhatten. I tillegg har Sjøholt fått lov til å utsette oppstart av skolen til høsten 2021, fra høsten 2020, som de opprinnelig ble godkjent for. Oppstartstilskudd er noe som normalt gis til skoler som enda ikke har fått godkjenning for driftstilskudd.

I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 4,2 millioner kroner til drift av Sjøholt FHS. På grunn av utsettelsen ble ikke disse utbetalt. På statsbudsjettet for 2021 er det satt av 5,023 millioner til drift av skolen.

Avhengig av staten

På spørsmålet om begrunnelsen for at Sjunhatten har fått oppstartstilskudd for tre år mot ett år for alle andre, svarer statssekretæren dette:

– Initiativtakerne bak Sjunkhatten folkehøgskole har gjort det klart at de er avhengige av statlig investeringsstøtte på 100 millioner kroner for å få bygget skolen. KD har ingen ordning for investeringstilskudd til nye folkehøgskoler. Det forutsettes at skolene må skaffe lokaler enten gjennom nybygg eller leie av eksisterende bygg.

Når skolene er godkjent, gis det husleietilskudd som skal bidra til å dekke kapitalutgifter eller leieutgifter.

– Investeringsstøtten det er søkt om til Sjunkhatten, er langt høyere enn noen andre folkehøgskoler har fått til kapitalkostnader. Til sammenligning fikk de omtrent 80 eksisterende folkehøgskolene til sammen 67 millioner kroner i husleietilskudd i 2020. Vi har hele tiden vært klare på at aktørene bak Sjunkhatten må tilpasse prosjektet til ordningen som gjelder for andre folkehøgskoler, sier Johansen.

SV ville gi 100 millioner

I debatten om Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 foreslo SV at regjeringen skulle «sikre Sjunkhatten folkehøgskole et tilskudd på 100 mill. kroner på tvers av ulike departement for et universelt tilpasset nytt bygg som skal være ferdig høsten 2024. Det bør også vurderes om Statsbygg kan være ansvarlig for byggingen.» Forslaget falt med 81 mot 6 stemmer.

Videre om grunn til at Sjunkhatten har fått oppstartstilskudd for to flere år enn alle andre, svarer statssekretær Anja Johansen slik:

– Regjeringen har ønsket å imøtekomme Sjunkhatten-prosjektet på grunn av deres ambisjoner om en fullverdig universelt utformet folkehøgskole. Derfor har regjeringen videreført pengene til planlegging av Sjunkhatten i 2021, slik at de har mulighet til å tilpasse prosjektet til de rammene som gjelder for andre folkehøgskoler. Oppstartstilskuddet er ikke forpliktende for godkjenning eller forankret i regelverk. Dette er en praksis som har vokst fram de siste årene, og som ofte har kommet inn i statsbudsjettet som del av budsjettforhandlingene i Stortinget.

Forutsigbart

– Hvilken signaleffekt tenker dere at dette kan ha for andre folkehøgskoler?

– Hvert år søker en rekke aktører om å få starte opp nye folkehøgskoler, og mange har søkt flere år på rad. Det er etter vår vurdering behov for å se nærmere på prosessen for godkjenning av nye folkehøgskoler, slik at det blir mer forutsigbart for dem som søker, og hva som skal til for å bli godkjent. Godkjenning vil fortsatt avhenge av at det er rom for nye folkehøgskoler i de årlige statsbudsjettene, sier statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet.