Innlegg

ÅLESUND: Saken om etablering av Sjøholt folkehøgskole står sentralt i forkant av den ekstraordinære generalforsamlingen i ImF. FOTO: PETTER OLSEN

«Alle burde kjenne til …»

KOMMENTAR Hadde misjonsfolket nok løpende og offentlig tilgjengelig informasjon til eventuelt å be om stopp av Sjøholt-prosjektet før det var kommet for langt?

Bakgrunnen for den ekstraordinære generalforsamlingen (GF) 24. februar gjør det relevant å gå nærmere inn på det spørsmålet.  

21. desember i fjor skrev sambåndet.no at ImF-styret ønsker å «uttrykke en tydelig beklagelse» i saken om Sjøholt folkehøgskole (FHS) på Sunnmøre. Beklagelsen, som kom overraskende, har flere ledd:

    1. At etableringen av skolen ikke var «forankret i tydelige vedtak på tidligere generalforsamlinger».
    2. At saken hadde så store økonomiske konsekvenser at den «skulle først ha vært forelagt våre kretser for uttalelse».
    3. At det ikke skulle ha vært gjort «bindende avtaler med store økonomiske konsekvenser … uten vedtak fattet i generalforsamlinger».

«Større sak»

Paragraf ni i lov for ImF fasetter styrets oppgaver i seks punkter. Det fjerde (d) handler om prosesser i forbindelse med GF, og her står det blant annet følgende: «Større saker legges frem for kretsene samme år, før behandling i generalforsamlingen.» 

Begrepet «større sak» er ikke definert nærmere i loven. Ett spørsmål er om det omfatter alle typer «større saker», også de som ikke er planlagte og dermed ikke nødvendigvis kan behandles i et tempo samsvarende med interne innkallingsfrister. Sjøholt var en sak i sistnevnte kategori. Her hastet det med å sikre bygg og overholde frister for oppstart knyttet til statens godkjenning og bevilgning.

Les mer: Ja til kjøp av skuletomt (19.03.19).  

Kretsene

Dersom vi legger til grunn at Sjøholt både er en «større sak» og er omfattet av paragraf 9d, sier ikke lovteksten noe om hvordan en «større sak» skal «legges fram for kretsene». Som jeg skrev i nr. 1/24, var de to kretsene i Møre og Romsdal representert på skoleledermøtet i februar 2011 der ideen om skolen ble unnfanget (Rettelse: Det jeg skrev, var at Sunnmøre og IMS var representert). Kretsene i Møre og Romsdal ble også holdt informert da det på våren samme år ble aktuelt for ImF å overta bygget til tidligere Ørskog videregående skole for en symbolsk sum.

Første søknad om statsstøtte ble sendt våren 2012. ImF-styret fornyet søknaden hvert år før den en sen novemberkveld i 2018, overraskende for noen og enhver, fikk gjennomslag i budsjettforhandlingene på Stortinget.

Forankring   

Når det gjelder forankringen, beskrev jeg i forrige nummer kort hvordan ImF-styret informerte om Sjøholt-prosessen i årsmeldinger til fire påfølgende generalforsamlinger (2013–2022). Først på siste GF kom det kritiske merknader, da fra Bergens Indremisjon (BI). I desember 2021 hadde BI bedt ImF-styret om å innkalle til ekstraordinær GF (noe en krets for øvrig ikke kan kreve uten støtte fra en tredjedel av kretsstyrene totalt sett).

Les mer: – Tidenes skoleprosjekt i ImF (06.11.22)

ImF-styret er utgiver av herværende blad på papir og nett. Det er via Sambåndet ImF kommuniserer på daglig basis. I meldingen til GF i 2022 innleder ImF-styret eksempelvis avsnittet om Sjøholt slik: «Sjølv om vi har gitt forklaringar gjennom Sambåndet, gjev vi eit riss over prosjektets historie».   

Byggestopp

Vedtakene i ImF-styret som førte til at Bergens Indremisjon i desember 2021 ba om ekstraordinær GF, ble fattet lenge før. 20. mars 2020 melder sambåndet.no at byggearbeidene på Sjøholt stoppes midlertidig med bakgrunn i koronapandemien, og at staten har godkjent utsatt skolestart fra høsten 2020 til høsten 2021. Daværende styreleder for Sjøholt FHS AS kunne ikke si når arbeidene ville starte igjen, men opplyste at «renoveringa av hovudbygget så langt ligg omtrent i tråd med budsjettet.»

Her var det en periode der de som måtte ønske det, kunne ha bedt om at prosjektet ikke ble gjenopptatt.  

I bladet datert 20. juni 2020 skriver Sambåndet om møte i ImF-styret 5. juni. Det framgår at kostnadsrammen må utvides. Internat vil koste 36 millioner kroner, og ImF som skoleeier har ansvar for finansiering. Styreleder Gabriel Pollestad uttaler at godkjenning av videre byggearbeid forutsetter plan for fullfinansiering og for hvordan driften kan betjene lånegjeld. At arbeidene ikke blir gjenopptatt, er med andre ord en mulighet.  

Byggestoppen skulle vise seg å vare til september måned. Her var det en periode der de som måtte ønske det, kunne ha bedt om at prosjektet ikke ble gjenopptatt, eventuelt via en ekstraordinær generalforsamling. Alternativet ville ha vært å forsøke å selge den delvis rehabiliterte hovedbygningen for å minimere tap. På den andre siden befant man seg i starten av en koronapandemi med store restriksjoner på å samle mennesker.

Selvkritikk 

Etter et ekstraordinært møte i ImF-styret 29. august 2020 ble byggearbeidet gjenopptatt, og prosjektet passerer raskt punktet for mulig retrett. Høsten 2020 og utover i 2021 bringer Sambåndet forklaringer fra ImF-ledelsen på at kostnadsrammen flere ganger må økes fra utgangspunktet på 40 millioner. Nr. 09/20 (26.09.) – til 65 millioner, nr. 04/21 (14.04.) – til 82 millioner og nr. 09/21 (22.09.) – til 102 millioner kroner. Samtidig øker ImFs låneforpliktelser i prosjektet fra 15 til 40 millioner.  

Les mer: Sjøholt-prosjektet har vokst (18.09.20). Ny kostnadsøkning på Sjøholt (15.09.21.).

I den omfattende artikkelen i nr. 4/21 tar både generalsekretær og styreleder selvkritikk på prosessen. Daværende generalsekretær Erik Furnes siteres på at dersom dette hadde vært kjent høsten 2020 – altså før byggestoppen ble opphevet – «ville prosjektet mest sannsynleg blitt stoppa». Det kan altså argumenteres for at ønsket i desember 2021 om ekstraordinær GF, kommer halvannet år for seint.

Det kan argumenteres for at ønsket i desember 2021 om ekstraordinær GF, kommer halvannet år for seint.  

I saksutredningen til ekstraordinær GF 24. februar i år (se øverste lenke) gjør ImF-styret det klart at satsingen på Sjøholt FHS – og Awana – er årsakene til det økonomiske uføret organisasjonen er kommet i. I henhold til paragraf 9a skal ImF-styret «forvalte og føre kontroll med Indremisjonsforbundets økonomi». ImF-styret ber om tilslutning fra GF til en plan som går ut på å selge eiendom for å redusere gjeld.

Eiendomssalg 

Et annet spørsmål som kan komme opp, er om eiendomssalg også er en «større sak» som må legges fram for kretsene og/eller behandles i generalforsamling. Det er da relevant å vise til at det har skjedd flere eiendomssalg de siste årene. Våren 2013 solgte ImF eksempelvis sin andel av Vetrlidsalmenningen i Bergen for 11 millioner kroner etter at Vestbok ble lagt ned. I november 2018 solgte ImF Ytre Laksevåg bedehus til Bergens Indremisjon Eiendom AS for to millioner kroner. Dette skjedde uten at verken selger eller kjøper mente at gjennomføring av avtalen måtte utsettes i påvente av behandling i generalforsamling. 

Dersom det skal fordeles skyld i Sjøholt-saken, har det sittende ImF-styret frivillig strukket hånden i været. Men det fantes altså både relevant, tilgjengelig informasjon og tilstrekkelig med tid for kretser som måtte ønske det, til å trykke på alarmknappen før det i realiteten var for seint. Det kan det også være greit å ha i mente når utsendingene samles 24. februar.

Først publisert i Sambåndet nr. 2/24, som kom ut 14. februar.

KRITIKK: Først på fjerde generalforsamling mens Sjøholt-saken har vært aktuell, kom det kritikk mot ImF-styret. Bildet er fra GF i 2022. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Når et styre sier «unnskyld»

ANALYSE ImF-styret «oppfatta» i 2019 at de hadde «brei støtte i misjonsfolket» for at ImF brukte mye tid og ressurser på etablering av folkehøgskole for 16-åringer. Var det grunnlagt på at ingen hadde protestert, og er det igjen et sykdomstegn i ImF-sammenheng? 

I forbindelse med ekstraordinær generalforsamling (GF) 24. februar vil dagens ImF-styre «uttrykke en tydelig beklagelse for at saken om Sjøholt Folkehøyskole ikke har vært forankret i tydelige vedtak på tidligere generalforsamlinger». Videre uttaler styret at «En sak med så store økonomiske konsekvenser skulle først ha vært forelagt våre kretser for uttalelse. Og det skulle heller ikke ha vært gjort bindende avtaler med store økonomiske konsekvenser uten forankring i misjonsfolket gjennom vedtak fattet i generalforsamlinger for ImF.» 

Det var på styremøtet 25. november i fjor at styret samtalte om behovet for en slik unnskyldning. Det går an å la seg overraske av initiativet, i alle fall om man ser det i forhold til styreleder Gabriel Pollestads offensive holdning til Sjøholt-satsingen på forrige ordinære generalforsamling, i november 2022. 

I lov for ImF handler paragraf 9 om ImF-styrets oppgaver. Første underpunkt er at styret skal «forvalte og føre kontroll med Indremisjonsforbundets økonomi». Et uavhengig fjerde underpunkt sier at «Større saker legges frem for kretsene samme år, før behandling i generalforsamlingen.» Det synes å være denne setningen ImF-styret særlig viser til i sin unnskyldning. 

Unnfangelse

Det er da naturlig å spørre hvordan forankringen for Sjøholt folkehøgskole (FHS) faktisk har vært. På et skoleledermøte 4.–5. februar 2011 var et av temaene de kristne friskolenes diakonale funksjon. De daværende kretslederne Karl Arne Austnes (Sunnmøre) og Svein Bjarne Aase (IMS) sto på deltakerlisten. Daværende generalsekretær Erik Furnes har uttalt at det var det på dette møtet tanken ble født om å starte en folkehøgskole for ungdommer fra 16 år og oppover. 

ImF-styret gjorde i 12. mars 2011 prinsippvedtak om å etablere en ny kristen folkehøgskole, og en arbeidsgruppe ble oppnevnt. Kort tid etter fikk Furnes tips av et styremedlem om at daværende Ørskog videregående skole på Sunnmøre skulle legges ned fra og med høsten 2012. (Bygget som den skolen ble drevet i, er nå hovedbygget til Sjøholt FHS.)  

«Dette konkretiserte ideen mye raskere enn vi selv hadde tenkt. Men når slike muligheter åpner seg, må vi våge å spørre om dette er Guds ledelse og den åpningen vi ser etter», sa Furnes til sambåndet.no 28. juli 2011. De daværende kretslederne på Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal, samt lokale rektorer, ble informert i e-post datert 12. april 2011.

GF 2013

I toårsmelding (2011–2012) for ImF til GF sommeren 2013 skriver styret blant annet følgende om framtidige Sjøholt FHS: «Vi har også arbeidd tungt og seriøst med å starte ein ny folkehøgskule for 16-åringar og er blitt ønskt varmt velkomen av Ørskog kommune …». Den diakonale motivasjonen for skolen blir beskrevet, og så avsluttes avsnittet slik: «Sjølv om vi hadde god hjelp frå fylkesstyremaktene og stortingspolitikarar i møte med departementet, fekk vi dessverre avslag på søknaden våren 2013, men vonar at vi skal få gjennomslag i neste runde.» 

Les mer: Glad for folkehøgskole-søknad (13.08.2012) 

GF 2016

Første søknad om å få etablere folkehøgskolen ble altså sendt i 2012. Søknaden fornyes så hvert år til og med 2018, da den vinner fram i budsjettforhandlingene på Stortinget i november 2018. På GF i 2013 ble det vedtatt en treårig syklus for generalforsamlinger. Neste GF var altså i 2016.

I treårsmeldingen (2013–2015) fra ImF-styret står det følgende om arbeidet med skolen: «Vi har kvart år fornya søknaden om å starte ein ny folkehøgskule for 16-åringar, og Folkehøgskulerådet har no sett denne øvst på si prioriteringsliste.» Til tross for fortsatte avslag på søknad om statsstøtte, skriver styret at «vi lever enno i håpet». 

Les mer: Avslag på skolesøknad (03.05.13) Ørskog folkehøgskole på topp (21.09.15)

GF 2019

Da er vi kommet til GF i 2019. I treårsmeldingen (2016–2018) kan styret melde om at søknad nummer seks «svært overraskande og gledeleg» vant fram «som eit resultat av budsjettforliket mellom regjering og KrF i [november] 2018». Videre står det: «Skulen skal ligge på Sjøholt på Sunnmøre, og vi får overta eigedomen med bygningar for ein symbolsk sum. Arbeidet med å følgje opp dette har tatt mykje ressursar utover i 2019.»

Om det konkrete arbeidet skriver styret: «Av protokollane ser vi at ein god del merksemd og ressursar er nytta på skulesektoren, noko vi oppfattar har brei støtte i misjonsfolket. Det gjeld både oppfølging av eksisterande skular (…), samt oppstart av nye skular (Fjaler og Ørskog/Sjøholt Folkehøgskole).» 

Dette er altså nå tredje GF der styret informerer om et stadig mer omfattende arbeid med skoleprosjektet, uten at det kommer signaler fra utsendingene om at det ikke bør videreføres. Tvert imot oppfatter styret altså at de har «brei støtte i misjonsfolket».

Les mer: Trolig sluttstrek for folkehøgskole i Ørskog (08.10.2018) – Likevel penger til Ørskog (31.10.2018) – Ja til kjøp av skuletomt (19.03.2019)

GF 2022 

Som følge av den første bevilgningen på statsbudsjettet for 2019, senere også 2020, kan arbeidet starte for fullt.

Vi er framme ved GF i november 2022. Sambåndet har i mellomtiden skrevet om kostnadsoverskridelser i forbindelse med renovering av hovedbygg og bygging av internat – med påfølgende låneopptak (mer om dette i Synspunkt-artikkelen i nr. 2/24, som kommer ut 14. februar). I treårsmeldingen (2019–2021) beskriver ImF-styret et tidspunkt der «vi kunne ha stoppa prosjektet utan for mykje tap», og styret begrunner hvorfor dette ikke ble gjort.

Les mer: Blir prosjektleder for ny folkehøgskole (02.07.2019) – Sjøholt folkehøgskole får 4,2 millioner i statsbudsjettet (07.10.2019)

Kritikk

Det er først nå det kommer kritikk fra GF, nærmere bestemt fra utsendinger fra Bergens Indremisjon (BI). Jon Osvald Harila brukte uttrykk som «feilbeslutninger» og «ikke betryggende» og etterlyste mer involvering av misjonsfolket. Til sambåndet.no sa Harila også at BI, i desember 2021, hadde sendt et brev til ImF-styret og bedt om at det ble innkalt til ekstraordinær GF i anledning Sjøholt-saken (les mer i øverste lenke).  

Ingen av de 142 utsendingene stemte imidlertid imot å godkjenne regnskapene for treårsperioden, med et samlet underskudd på 2,6 millioner kroner. Styreleder Gabriel Pollestad ble også gjenvalgt for en tredje og siste periode med 128 av 142 stemmer.  

På ekstraordinær GF 24. februar kan utsendingene velge å bare akseptere styrets beklagelse og gå videre, eller bore mer i saksforløpet.

Først publisert i Sambåndet nr. 01/24, som kom ut 17. januar.

TRIVES: Lea trives på Sjøholt folkehøgskole. Her er hun en tur på sjøen sammen med linjelærer på dyreomsorg, Anne Marte Aasebø. FOTO: Privat

Sjøholt folkehøgskole på TV 2

I forkant av kongens tale nyttårsaften og statsministerens tale 1. nyttårsdag vil TV 2 sende et intervju med en jente som er elev ved Sjøholt folkehøgskole. – Enorm reklame for oss, sier assisterende rektor.

I vår var Lea, en jente på 21 år som kommer fra ei bygd ikke så langt i fra Sjøholt, på besøk på den ImF-eide folkehøgskolen. Hun bestemte seg for å søke på skolen og begynte som elev nå i høst, på linja dyreomsorg.

– Lea er en jente med Downs syndrom som ikke alltid har hatt det så kjekt på skolen. Hun har opplevd utestenging og hatt det vanskelig sosialt. Hun håpet at et år ved Sjøholt folkehøgskole skulle være en ny start, forteller assisterende rektor Ruben Lie Monsen til sambåndet.no.

Stortrives
Monsen forteller at Lea har hatt det helt supert og stortrives og er en som bidrar positivt i miljøet på skolen.

DYREOMSORG: Lea går på linja dyreomsorg, og her er hun hun på ridetur. FOTO: Privat

– Hvordan har det vært å tilpasse opplegget på skolen til Lea?

– Det har gått kjempebra. Hun glir rett inn i miljøet. Det har ikke vært noen sak. Det har gått kjempeflott med henne, og hun er en solstråle som sprer godt humør og god stemning i elevflokken, svarer Monsen.

Initiativ
På eget initiativ har Lea tatt kontakt med TV Bra, en TV-kanal av, med og for mennesker med utviklingshemming i Norge. De sendte en journalist/fotograf fra Bergen som var på Sjøholt en hel dag og filmet og intervjuet henne.

Intervjuet er til et program som heter «Tid for omtanke». I fjor ble det plukket opp av TV 2 og sendt i forkant av kongens tale på nyttårsaften og i forkant av statsministerens tale 1. nyttårsdag. Det skal det også i år.

Kontrast

– Lea tok kontakt med dem fordi hun ville fortelle hvordan det er for henne å gå på skolen og hvordan skolen er, men også om kontrasten mellom hvordan hun hadde det på videregående og sånn som hun har det nå, som er ganske stor, sier Monsen og føyer til:

– Vi er veldig stolte av Lea. På eget initiativ får hun sagt noe viktig om det å gå på folkehøgskole, og hun får med det vist frem skolen vår.

Reklame
– Hva tror du dette vil bety for Sjøholt folkehøgskole?

– Jeg vet egentlig ikke hva det vil bety, men vi opplever at det er en stor greie, at vi får vist frem skolen som vi er så stolte av, på riksdekkende TV i en god sendetid i jula. Det er vi veldig kry av. Vi håper jo at det vil gjøre at også andre for øynene opp for det gode tilbudet som vi har her på skolen.

– Ja, det er ikke dårlig å komme på TV 2, som så mange som ser på.

– Det er en enorm reklame for oss. Så er det så flott at vi får fram ekte historier der elever selv setter ord på de gode opplevelsene de har her på skolen. Det ser jeg på som uvurderlig, sier assisterende rektor Ruben Lie Monsen.

PUSSET OPP: Rektor Lars Johan Klokk (t.h.) ved Sjøholt folkehøgskole kan konstatere at festsalen i 3. etasje i hovedbygget nå har gjenvunnet sin tidligere prakt. FOTO: PETTER OLSEN

Festsal utenom det vanlige

Veggmalerier av den kjente kunstneren Jonas Peson preger festsalen på Sjøholt folkehøgskole. Den blir nå tatt i bruk som rom for fellesundervisning, elevkvelder og andre arrangement.

Tidligere Sunnmøre Husmorskole, nå Sjøholt folkehøgskole ble bygd i 1940. I byggets festsal i 1946 malte den kjente kunstneren Jonas Peson flere veggmaleri, som var gitt av Ungdomslaget. Da bygget skulle pusses opp til å bli Sjøholt folkehøgskole, var ikke festsalen med i det som ble pusset opp.

Tiltak
– Men vi måtte ta den i bruk forrige skoleår på grunn av at vi hadde så mange elever, sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

For å kunne ta rommet i bruk, har de gjort tiltak med lyden, himlingen og lyset. I tillegg har de lagt på teppe på gulvet og malt rundt maleriene.

Jonas Peson
Jonas Peson (født Johan Alfred Petterson) (1887-1952) var født i Helsingfors i Finland der han fikk utdannelse som litograf og studerte ved kunstakademiet. Han flyttet til Norge i 1916 og fikk norsk statsborgerskap i 1923.

En periode bodde han i Molde og flyttet så til Ålesund der han drev en kunstnerskole. Peson ble kunstnerisk inspirert av både byen og sunnmørslandskapet, noe som blant annet resulterte i mange fine akvareller. Han fikk også mange dekorasjonsoppdrag og har utsmykket kirker, bedehus, skoler og ungdomshus i teknikkene oljemaleri og fresko (kilde: no.wikipedia.org).

I BRUK: Festsalen på Sjøholt folkehøgskole, med veggmalerier av Jonas Peson, er igjen kommet til sin rett. FOTO: PETTER OLSEN

Fellesundervisning
Festsalen er pusset opp på dugnad.

– Hva synes du om resultatet?

– Det er blitt en veldig fin sal. Denne festsalen har i utgangspunktet vært noe som Ørskogbygda har satt veldig høyt, fordi disse bildene er veldig kjente, sier Klokk.

– Hva har dere tenkt å bruke den til?

– Vi bruker den til fellesundervisning, elevkvelder, møte og andre arrangement forteller Lars Johan Klokk.

Eksempelvis ble det holdt jubileumsmøte for ImF i salen søndag 24. september.

REGNSKAP: Etter ønske fra revisor måtte verdien av skoleanlegget på Sjøholt skrives ned, noe som førte til forverret årsresultat for ImF i 2022. Bildet er fra april i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Nedskriving gir 35 millioner i minus for ImF

I likhet med Misjonsalliansen har ImF har gjort opp regnskapet for 2022 med tosifret millionunderskudd. Årsaken er også den samme for begge organisasjonene – nedskriving av verdier.

Publisert 28. juni 2023 kl. 07.41.

«Nedskriving» betyr at man i regnskapet endrer verdien av en eiendel fordi den ikke lenger har samme verdi.

Ifølge Dagen (lenke krever innlogging) gikk den diakonale misjonsorganisasjonen Misjonsalliansen med nærmere 43 millioner kroner i underskudd i fjor. Misjonsalliansen er særlig kjent for mikrofinans med banklån til fattige. Nedskriving av verdien på Banco D-Miro i Ecuador og DMDI i Liberia med 40,8 millioner er hovedårsaken til det negative resultatet.

Sjøholt

Underskrevet regnskap for Indremisjonsforbundet (ImF) i 2022 viser et underskudd på nær 35 millioner kroner (34.967.120). Det er en økning på 1179 prosent sammenlignet med underskuddet på 2,7 millioner i 2021.

For ImFs del er det nedskriving av verdien på heleide Sjøholt folkehøgskole med 31,2 millioner kroner som er hovedårsaken til underskuddet.

Revisor

Det var på generalforsamling i Sjøholt folkehøgskole Eiendom AS 6. mai nedskrivingen ble vedtatt. Styreleder i selskapet, Erik Furnes, opplyser til sambåndet.no at bakgrunnen var innspill fra revisor, Team Revisjon.

– Revisor har en annen oppfatning enn Folkehøgskolerådet og mener det er rett å legge markedsverdi til grunn uavhengig av byggekostnaden, sier Furnes.

Verdivurdering

Basert på byggekostnad er verdien av Sjøholt folkehøgskole (FHS) ca. 94 millioner kroner. Dette har ligget til grunn for regnskapene til og med 2021. I fjor ønsket imidlertid revisor at det ble gjort en uavhengig verdivurdering basert på markedsverdi. Dersom skoleanlegget, som har hotellstandard på internatbygget, skulle ha vært solgt i dag, ville verdien – slik Sunnmøre Næringsmegling vurderer den – vært 60 millioner.

Da denne nye verdien ble regnskapsført, ga det et underskudd i Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS på 34,4 millioner kroner. Selskapets egenkapital er da tapt, men eneaksjonær ImF har et ansvarlig lån til eiendomsselskapet på nesten 41 millioner kroner.

– Et slikt lån oppfattes av banken som like godt som egenkapital, opplyser ImF-styreleder Gabriel Pollestad til sambåndet.no. Det er derfor foreløpig ikke aktuelt å omgjøre lån til egenkapital.

Skolen i pluss

Sjøholt folkehøgskole AS, altså skoledriften, gikk med litt over en million kroner i overskudd i 2022.

– Underskuddet i eiendomsselskapet får ingen konsekvenser for skoledriften, sier Erik Furnes.

Eier

ImF eier 100 prosent av aksjene i begge Sjøholt-selskapene og fikk dermed sitt årsresultat sterkt forverret som følge av nedskrivingen i eiendomsselskapet. Rent teknisk er det verdien av ImFs lån til Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS som skrives ned i regnskapet til ImF.

– Det er ikke gunstig for ImF at vi ikke kan bruke samme regnskapsverdi på Sjøholt som vi gjorde til og med 2021, konstaterer Gabriel Pollestad.

Redusert egenkapital

I årsmeldingen fra ImF-styret for 2022 står det at regnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift, og styret «stadfestar at denne forutsetninga er til stades».

Ifølge styret ligger ImF sin lånebelastning på totalt 47,9 millioner kroner «godt innafor det forsvarlege». Ved utgangen av 2022 – etter nedskrivingen – var ImFs bokførte egenkapital på 54,2 millioner kroner. Det er en reduksjon på 39,2 prosent sammenlignet med 2021 (89,2 millioner).

Renter

ImF hadde rentekostnader på 1,9 millioner kroner i fjor. Det er en økning på 257 prosent sammenlignet med 2021 (531.348 kroner). Nesten 1,4 millioner kroner er knyttet til Sjøholt-lånet (385.000 i 2021).

Under overskriften «Finansiell risiko» i årsmeldingen skriver styret blant annet dette: «Forpliktinga ved å finansiere ein ny skule vil krevje ei stram økonomistyring framover, men vi trur vårt misjonsfolk vil støtte den satsinga som vi har gått for. Vi ser også ei positiv utvikling der vi kan hauste fruktene av dei store investeringane vi har gjort i ressursar for barne-, ungdoms- og familiearbeidet dei siste åra.»

Driften

Når det gjelder andre nøkkeltall i regnskapet, var ImFs driftsresultat på minus 3,1 millioner kroner i 2022. Det er 266.000 bedre enn driftsresultatet for 2021, noe som kan forklares med mindre i utdelt tilskudd. ImF ga i 2021 et tilskudd på to millioner til Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS.

Sentralleddet ImF hadde 14,5 årsverk sysselsatt i 2022 fordelt på 21 ansatte. Det er tre færre årsverk enn i 2021. Lønnskostnadene var på 10,8 millioner, opp ca. 800.000 fra 2021. Arbeidsgiveravgift (1,3 mill.) og pensjonskostnader (0,4 mill.) kommer i tillegg.

Inntekter

Salgsinntektene økte marginalt fra 5,8 millioner i 2021 til 5,9 millioner i 2022. Gaver og kollekter gikk derimot totalt sett ned med ca. 600.000 (fra 8,06 millioner til 7,43 millioner). Her er det i hovedsak budsjetterte gaveinntekter til Sjøholt FHS som har sviktet (fra nesten to millioner i 2021 til 461.000 i fjor).

Som kjent har ImF satt i gang flere tiltak med mål om å øke de samlede gaveinntektene med 1,5 millioner kroner i 2023.

Hør Kenneth Foss i podkasten Lydbåndet om økonomi-tiltak (lenke åpnes i eget vindu).

Samlede driftsinntekter ble på 21,1 millioner (21,7 millioner i 2021). Driftskostnadene gikk ned fra 25 millioner i 2021 til 24,2 millioner i fjor (se ovenfor om lavere utdelt tilskudd).

INTERNAT: De to internatbyggene på Sjøholt folkehøgskole er bundet sammen. FOTO: PETTER OLSEN

Sjøholt folkehøgskole søker internatleder

Rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole har en viktig oppgave ledig ved skolen og ser etter noen som kan gå inn i den med iver.

Ikke før har Bildøy bibelskole ansatt internatleder, så er det klart at Sjøholt folkehøgskole også trenger å fylle tilsvarende stilling. I en stillingsannonse i Dagen søker den ImF-eide skolen etter internatleder i 100% stilling. Søknadsfristen er søndag 7. mai.

– Vår internatleder har hatt permisjon fra jobben sin på Ålesund folkehøgskole. Nå skal hun tilbake dit. Derfor søker vi etter internatleder, forklarer rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

I stillingsannonsen står det at skolens internatleder har «ansvar for internatlivet, elevenes ve og vel, elevenes helse og dialog med elevene om deres bosituasjon og sosiale liv. Internatleder skal bidra til et godt og trygt skole- og bomiljø for våre elever.»

Nøkkelstilling
– Utover det som står i stillingsannonsen, hva søker dere etter?

– Vi søker etter en person som kan lede arbeidet på internatet og ha ansvar for daglig oppfølging av det og oppfølging av syke elever. Siden vi har 16-17-åringer som elever, vil også foreldrekontakt være en viktig del av stillingen, sier Klokk og fremholder:

– Det er en nøkkelstilling. Den inngår i det sosialpedagogiske arbeidet sammen med lærerne.

Viktig oppgave
– Hva slags person søker dere etter?

– Vi søker en person som kan se på dette som sin oppgave og gå inn i det med iver. Det er en viktig oppgave.

– Hvor mye respons har dere fått?

– Vi har en del søkere, og vi regner med at det kommer noen søknader rett før søknadsfristen. Vi tror at vi får på plass en internatleder til skolestart til høsten, sier Lars Johan Klokk.

SAMARBEID: Sjøholt folkehøgskole har ikke egne dyr, men vil samarbeide med gårder, dyreparker og kenneler, FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO

Dyreomsorg på timeplanen

Sjøholt folkehøgskole satser på dyr med den nye linjen som starter neste skoleår.

«Dyreomsorg» heter den nye linjen på Sjøholt folkehøgskole. På skolens hjemmeside står det at den er «For deg som elsker å være sammen med dyr. Sammen skal vi lære om hvordan dyrene vi omgås, kan ha det best mulig i sitt miljø.»

På dyreomsorg vil elevene blant annet lære om dyrs adferd og behov, sau og sauesanking, høner og eggproduksjon, stell av hest, kennelarbeid og om truede dyrearter. I tillegg vil elevene delta på arbeidet på ulike besøksgårder og dra på bedriftsbesøk og klassetur til større dyreparker.

Populært
– Vi tror det er en linje som kommer til å slå godt an. Vi vet at det er populært på andre skoler som har lignende linjer, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole.

Skolen har driftsbygning, men ikke dyr. I stedet samarbeider skolen med gårder, dyreparker og kenneler.

– Men vi har ønske og mulighet til å ha dyr, sier Klokk.

Søkertall
– Hvordan er det ellers med elevsøkningen til kommende skoleår?

– Dette skoleåret har vi 61 elever. Det er mer enn en fordobling fra skoleåret 2021/22, som var det første året. Når det gjelder søkningen til skoleåret 2023/24, hadde vi før jul tilsvarende søkertall som på samme tid til skoleåret 2022/23. Og det er i januar og februar den store søkningen til neste skoleår vil skje. Vi drømmer om 75-80 elever høsten 2023. Da er i veldig fornøyd, sier rektor Lars Johan Klokk.

INTERNAT: 61 elever rykket i helgen inn i internatbygget ved Sjøholt folkehøgskole. Assisterende rektor Ruben Lie Monsen (t.v.) og driftsleder Tormod Løvås er to av de ansatte ved skolen. Bildet er fra april 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Sjøholt doblet elev-tallet

Med 61 elever har ImF-eide Sjøholt folkehøgskole mer enn doblet antall elever sammenlignet med første året.

I løpet av helgen ble det klart hvor mange som starter skoleåret ved ImF-heleide Sjøholt folkehøgskole og Bildøy bibelskole og deleide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS).

Sjøholt

Størst var spenningen knyttet til folkehøgskolen for 16-åringer og eldre på Sjøholt på Sunnmøre.

– Vi drømte om 60 elever. 61 sto på lista før skolestart, og alle møtte. Vi bygger en ny skole og er strålende fornøyd, sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

Bildøy

Bildøy bibelskole hadde i starten av juni hele 103 søkere som hadde takket ja til plass for skoleåret 2022/23, noe som ville ha vært det høyeste antallet på ti år. Men en del av disse møtte ikke fram til oppstarten lørdag.

– Vi har 95 studenter. Ved skolestart i fjor hadde vi 94, men én sluttet da i løpet av september, opplyser skolesekretær Marit M Bakka Torsvik.

Framnes

På Framnes KVGS kan rektor Harald Voster fortelle om 258 frammøtte elever i helgen. Det er i tråd med tallet for skoleåret 2020/21, men 19 lavere enn i fjor høst.

– Det begynner 94 elever på VG1. Totalt sett kunne vi gjerne vært litt flere, men samtidig er vi veldig godt fornøyd, rapporterer Voster.

Les her om skolestarten ved KVS Bygland og KVS Lyngdal.

VAL: Torje Winterthun har funne ut kva yrkesveg han vil gå i løpet av året på Sjøholt. FOTO: PETTER OLSEN

Fann roen på Sjøholt

– Året på Sjøholt folkehøgskole har gitt meg ro, og det vil bety noko for livet mitt vidare, seier Torje Winterthun.

ÅLESUND: 18-åringen sit på tunet mellom det som går under namnet Slottet – hovudbygningen til den ImF-eige folkehøgskulen på Sjøholt – og det heilt nye internatbygget som deler seg i Kongen i aust og Dronningen i vest.  

Når Sambåndet snakkar med han ein solfylt fredag i siste del av april, er det tre veker til 13. mai, når det intensive folkehøgskuleåret er over for elevane sin del. Korleis har det vore for den unge Florø-karen, som vart myndig i mars? 

Pause.

– Eg trengte ein pause frå vanleg skule, seier Torje Winterthun.  

Han har fullført ungdomsskulen og gått første året på vidaregåande, nærare bestemt Salg og service. Men resultata vart heller dårlege – «eg strauk», som han sjølv uttrykkjer det. Slik sett er den nybakte 18-åringen i målgruppa for det som Sjøholt folkehøgskole har som visjon – å motivera og utrusta til vidare utdanning. Det har då også skjedd med Torje. 

– Eg har funne ut at eg vil bli ambulansearbeidar, fortel han. 

Eigentleg ønskte han å gå musikklinje, men den hadde for få søkjarar og vart ikkje starta opp. Dermed vart det Arbeidslivsfag.  

Ambulanse

– Her har me fått prøva ulike yrke. Først ville eg jobba i butikk, men no er altså målet mitt å bli ambulansearbeidar.  

– Kva er grunnen til det? 

– Eg er glad i menneske og er ein person som møter andre. Eg vil hjelpa andre menneske, seier Torje. 

Dei har ikkje vore innom dette yrket i skuletida på Sjøholt, men på spørsmål stadfestar 18-åringen at han har sett populære «113» på NRK – ein norsk dukumentarserie som nettopp fylgjer livet til ambulansearbeidarar og apparatet rundt dei.  

– Serien slo ganske godt an hos meg, og eg noterte meg òg ting som dei kanskje gjorde feil. Eg har lese meg opp og lært ein del, og det surrar rundt i hovudet utan at eg bevisst på det, seier han. 

Koseleg

INTERNAT: Torje Winterthun valte å bu på dobbeltrom på internatet. – Det er billigast, seier han med eit lurt smil om munnen. FOTO: PETTER OLSEN

Elles om året på skulen brukar han ordet «koseleg». – Det er gode folk og eit godt miljø. Vi har budd tett i lag og blitt kjent med kvarandre på ein annan måte enn elles, seier han. 

Han valte å bu på dobbeltrom og har hatt Even Birkebekk som romkamerat. – Det er billigast, konstaterer han med eit smil. 

Eigentleg kjenner han seg framleis skulelei. – Men no veit eg kva eg vil og kva veg eg skal gå for å koma dit. 

Planane framover er å ta VG 1 på ny, denne gong Helse- og oppvekstfag, og så VG 2 Ambulansefag. 18-åringen har lese- og skrivevanskar og innser at han må jobba hardt for å nå målet sitt. 

– Eg treng over fem i snitt for å koma inn på andre året, men det er dette som er drømmen min, konstaterer han. 

Kristen

Det var elles storebror hans som ut frå eiga erfaring anbefalte eit år på folkehøgskule. Torje valte å søkja på Sjøholt fordi det ikkje er så langt frå heimstaden, og fordi det er ein av veldig få folkehøgskular som tar inn elevar frå 16 år og oppover. 

– Kva tenkjer du om at det er ein kristen skule? 

– Eg har ingen problem med det. Mor mi er kristen. 

– Kva med deg sjølv – er du ein kristen? 

– Eg veit ikkje, svarar Torje med ettertanke. 

VAKTMESTER: Torje Winterthun forteller om et godt skoleår på Sjøholt sammen med blant andre driftsleder og lærer Tormod Løvås. FOTO: PETTER OLSEN

Tru 

– Korleis opplever du det kristne innhaldet på skulen? 

– Det er ikkje påtrengjande. Lærarane vil at du skal vita kva du trur på og ikkje trur på. Alle trur ikkje likt. No veit eg meir om kva det vil seia å vera ein kristen. 

Gode opplevingar og det å læra seg å vera sosial er noko av det 18-åringen sit igjen med etter året på Sjøholt. 

– Eg vil anbefala folkehøgskule for alle – gjerne på Sjøholt – det skulle ha vore påbode, oppsummerer Torje Winterthun.      

FERDIG: De to internatbyggene med til sammen 48 dobbeltrom, er nå ferdig bygget, og elevene er flyttet inn. FOTO: RUNE SÆTHER

Internatbyggene på Sjøholt klare til bruk

Elevene på Sjøholt folkehøgskole har flyttet inn i nye internatbygg.

For en måned siden var halve internatet, et bygg med 23 rom, på Sjøholt folkehøgskole ferdig og nedvasket. Elevene flyttet inn 11. februar.

Den andre halvdelen av internatet (også 23 rom) er nå også ferdig, og det gjenstår bare at det skal vaskes ned.

– Vi håper det er klart neste uke (uke 12, red.anm.), sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

Stipendiater skal bo i de nå frigitte rommene i hovedbygget.

Innspurt
– Hvordan har innspurten i prosjektet vært?

– Vi har hatt mange som har stilt opp på dugnad og har vært med og hengt opp gardiner og lamper og montert skap og så videre. Nå jobber vi med sommerutleie og at det skal være aktivitet i sommer før skolestart i august.

– Hva har dugnadsinnsatsen betydd for skolen?

– Det har betydd ufattelig mye. Hvis ikke folk hadde stilt opp på dugnad, ville vi vært nødt til å leie folk, noe som ville blitt dyrere for oss. Vi har spart mye penger på grunn av det. Så har det ikke minst vist oss at vi har venner som bryr seg om skolen.

Deilig
– Hvordan har elevene reagert på å få flytte inn i nye rom?

– De er glade for å få toalett og dusj på rommet.

– Hva tenker du om at bygningsprosjektet er ferdig?

– Det er fantastisk deilig. Vi har holdt på med bygging siden 2019, og det har vært krevende. Jeg håper at det å være ferdig med bygging, gjør at vi kan bruke energien på å markedsføre oss og drive god skole, sier Klokk.

Fornøyd
Han håper det at internatene er ferdige, får positiv betydning for søkningen til skolen.

– Jeg er fornøyd med søkingen av elever til neste skoleår, forteller Klokk og opplyser at det i skrivende stund er 40 ungdommer som har tatt imot skoleplass og betalt innmeldingspenger.

– Vi tar imot elever helt til skolestart. Vi kan ta imot 100 elever, men målet er 50-60 elever til neste skoleår. Jeg har god tro på at vi skal nå det målet, sier Lars Johan Klokk.

SUNNMØRE: - Vi har ledig kapasitet frem til 1. august, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule. FOTO: RUNE SÆTHER

Ønsker å ta imot ukrainske flyktninger

Sjøholt folkehøgskole har tatt kontakt med kommunen og stiller et nytt internat til disposisjon for flyktninger, og leirstedet Fjell-ly er på listen for kriseberedskap i kommunen.

– Vi har sagt at vi har fullt belegg med arrangement, men er det krise, så er det krise. Da avlyser vi for å avhjelpe situasjonen, sier daglig leder på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly, Solveig Holth til sambåndet.no.

Situasjonen det er snakk om, er flyktningkrisen som følge av krigen i Ukraina. Fjell-ly står på listen for kriseberedskap i Øygarden kommune.

Initiativ
ImF Sunnmøre har leirstedene Orreneset og Brusdalsheimen. Kretsleder Johann Halsne i ImF Sunnmøre opplyser til sambåndet.no at de ikke har fått noen forespørsel fra kommunen om å leie ut leirstedene til fordel for flyktninger fra Ukraina.

– Om det spørsmålet skulle komme, må vi selvsagt vurdere det for å avhjelpe situasjonen. Vi har i ImF Sunnmøre forskjellig bygningsmasse som kunne vært brukt til leir om vi leide ut et av stedene til flyktninger. På eget initiativ har vi tilbudt deler av bygningene på Brusdalsheimen til en liten gruppe fra Ukraina som vurderer å flykte. Dette er personer vi har kjennskap til, forteller Halsne.

Sjøholt
Sjøholt folkehøgskule har også tatt kontakt med kommunen og stilt det nye internatet til disposisjon.

– Vi har et halvt internat som er ferdig i løpet av mars og har derfor ledig kapasitet frem til 1. august, forklarer rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule.

Kommunedirektør Jon Steven Hasseldal i Ålesund kommune sier at de ikke har gitt et klart svar på den henvendelsen.

– Det er tidlig ennå, og vi er i dialog med statsforvaltningen og vet ennå ikke hvilken rolle kommunen skal ha i forhold til frivillige aktører. Vi har ennå ikke gått ut med en felles uttalelse om hvordan vi skal tilrettelegge og regulere det, sier Hasseldal.

Elevplass
Nordhordland folkehøgskole har også tilbudt plass til ukrainske flyktninger. De har heller ikke fått svar, ifølge rektor Harald Wiig Andersen.

Rektor Andreas Granerud ved Alta folkehøgskole opplyser at de ikke har vurdert å leie ut til mottak da de ikke har plass til det.

– Vi vil vurdere å innlosjere noen få flyktninger om behovet skulle meldes seg her oppe. En annen mulighet vil være å gi noen flyktninger i folkehøgskolealder elevplass – om myndighetene vil være med og kompensere for dette, sier Granerud.

Rektor Geir Reinertsen ved Folkehøgskolen Sørlandet melder at de nå har tilbudt en tidligere lærerbolig til flyktningtjenesten i kommunen, og rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole opplyser at de har sendt brev til ordførere i Romsdalskommunene Aukra, Hustadvika, Vestnes, Rauma og Molde med tilbud om at flyktninger i alderen 18-22 år kan få skoleplass ved skolen.

Åpen
Kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør skriver i en e-post at ImF Sør i lys av situasjonen er åpen for å ta imot flyktninger dersom behovet oppstår og spørsmålet kommer.

– Vi har meldt ifra om dette til ansvarlige myndigheter. Som kristen organisasjon kan vi ikke lukke øynene for den smerte, lidelse og nød som nå møter det ukrainske folk, skriver Ringvoll.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden, kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon og kretsleder Sondre Orrestad sier til sambåndet.no at de ikke har vurdert å leie ut leirstedene i sine kretser til flyktninger, men de vil vurdere det om de får spørsmål om det.

– Sannsynligvis vil vi være positive til det, sier Orrestad.

OGNATUN: – Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland. FOTO: PETTER OLSEN

Ognatun
I ImF Rogaland har de snakket om å leie ut Ognatun til ukrainske flyktninger.

– Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås.

De har ikke fått henvendelse fra det offentlige, men en privatperson som vurderte å hjelpe flyktninger, tok uformelt kontakt.

– Men det er ikke gjort noen avtaler så langt, forteller Lauvås og føyer til:
– Vi har jo en forpliktelse ovenfor de som har gjort leieavtaler med oss, så vi kan ikke leie ut mange rom eller hele Ognatun siden det er mye avtalt utleie hos oss framover. Skulle situasjonen bli prekær med veldige flyktningestrømmer, eller vi får konkrete spørsmål, tenker vi at vi kan gå i dialog med leietakere om å endre eller tilpasse deres bookinger for å gi rom for flyktninger og krigsofre som måtte trenge tak over hodet og en seng å sove trygt i. Vi har gode bygg og mange senger, og det ville vært fint å få vise gjestfrihet og omsorg til trengende.

Reservert
Kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon tror ikke det blir aktuelt for dem å leie ut til flyktninger hvis de skulle få en forespørsel.

– Det er nok vanskelig for oss å gjøre det, selv om gjerne skulle gjort det, fordi vi har reservert kapasiteten vår til turister, forklarer Garvo.