Innlegg

FERDIG: De to internatbyggene med til sammen 48 dobbeltrom, er nå ferdig bygget, og elevene er flyttet inn. FOTO: RUNE SÆTHER

Internatbyggene på Sjøholt klare til bruk

Elevene på Sjøholt folkehøgskole har flyttet inn i nye internatbygg.

For en måned siden var halve internatet, et bygg med 23 rom, på Sjøholt folkehøgskole ferdig og nedvasket. Elevene flyttet inn 11. februar.

Den andre halvdelen av internatet (også 23 rom) er nå også ferdig, og det gjenstår bare at det skal vaskes ned.

– Vi håper det er klart neste uke (uke 12, red.anm.), sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

Stipendiater skal bo i de nå frigitte rommene i hovedbygget.

Innspurt
– Hvordan har innspurten i prosjektet vært?

– Vi har hatt mange som har stilt opp på dugnad og har vært med og hengt opp gardiner og lamper og montert skap og så videre. Nå jobber vi med sommerutleie og at det skal være aktivitet i sommer før skolestart i august.

– Hva har dugnadsinnsatsen betydd for skolen?

– Det har betydd ufattelig mye. Hvis ikke folk hadde stilt opp på dugnad, ville vi vært nødt til å leie folk, noe som ville blitt dyrere for oss. Vi har spart mye penger på grunn av det. Så har det ikke minst vist oss at vi har venner som bryr seg om skolen.

Deilig
– Hvordan har elevene reagert på å få flytte inn i nye rom?

– De er glade for å få toalett og dusj på rommet.

– Hva tenker du om at bygningsprosjektet er ferdig?

– Det er fantastisk deilig. Vi har holdt på med bygging siden 2019, og det har vært krevende. Jeg håper at det å være ferdig med bygging, gjør at vi kan bruke energien på å markedsføre oss og drive god skole, sier Klokk.

Fornøyd
Han håper det at internatene er ferdige, får positiv betydning for søkningen til skolen.

– Jeg er fornøyd med søkingen av elever til neste skoleår, forteller Klokk og opplyser at det i skrivende stund er 40 ungdommer som har tatt imot skoleplass og betalt innmeldingspenger.

– Vi tar imot elever helt til skolestart. Vi kan ta imot 100 elever, men målet er 50-60 elever til neste skoleår. Jeg har god tro på at vi skal nå det målet, sier Lars Johan Klokk.

SUNNMØRE: - Vi har ledig kapasitet frem til 1. august, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule. FOTO: RUNE SÆTHER

Ønsker å ta imot ukrainske flyktninger

Sjøholt folkehøgskole har tatt kontakt med kommunen og stiller et nytt internat til disposisjon for flyktninger, og leirstedet Fjell-ly er på listen for kriseberedskap i kommunen.

– Vi har sagt at vi har fullt belegg med arrangement, men er det krise, så er det krise. Da avlyser vi for å avhjelpe situasjonen, sier daglig leder på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly, Solveig Holth til sambåndet.no.

Situasjonen det er snakk om, er flyktningkrisen som følge av krigen i Ukraina. Fjell-ly står på listen for kriseberedskap i Øygarden kommune.

Initiativ
ImF Sunnmøre har leirstedene Orreneset og Brusdalsheimen. Kretsleder Johann Halsne i ImF Sunnmøre opplyser til sambåndet.no at de ikke har fått noen forespørsel fra kommunen om å leie ut leirstedene til fordel for flyktninger fra Ukraina.

– Om det spørsmålet skulle komme, må vi selvsagt vurdere det for å avhjelpe situasjonen. Vi har i ImF Sunnmøre forskjellig bygningsmasse som kunne vært brukt til leir om vi leide ut et av stedene til flyktninger. På eget initiativ har vi tilbudt deler av bygningene på Brusdalsheimen til en liten gruppe fra Ukraina som vurderer å flykte. Dette er personer vi har kjennskap til, forteller Halsne.

Sjøholt
Sjøholt folkehøgskule har også tatt kontakt med kommunen og stilt det nye internatet til disposisjon.

– Vi har et halvt internat som er ferdig i løpet av mars og har derfor ledig kapasitet frem til 1. august, forklarer rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule.

Kommunedirektør Jon Steven Hasseldal i Ålesund kommune sier at de ikke har gitt et klart svar på den henvendelsen.

– Det er tidlig ennå, og vi er i dialog med statsforvaltningen og vet ennå ikke hvilken rolle kommunen skal ha i forhold til frivillige aktører. Vi har ennå ikke gått ut med en felles uttalelse om hvordan vi skal tilrettelegge og regulere det, sier Hasseldal.

Elevplass
Nordhordland folkehøgskole har også tilbudt plass til ukrainske flyktninger. De har heller ikke fått svar, ifølge rektor Harald Wiig Andersen.

Rektor Andreas Granerud ved Alta folkehøgskole opplyser at de ikke har vurdert å leie ut til mottak da de ikke har plass til det.

– Vi vil vurdere å innlosjere noen få flyktninger om behovet skulle meldes seg her oppe. En annen mulighet vil være å gi noen flyktninger i folkehøgskolealder elevplass – om myndighetene vil være med og kompensere for dette, sier Granerud.

Rektor Geir Reinertsen ved Folkehøgskolen Sørlandet melder at de nå har tilbudt en tidligere lærerbolig til flyktningtjenesten i kommunen, og rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole opplyser at de har sendt brev til ordførere i Romsdalskommunene Aukra, Hustadvika, Vestnes, Rauma og Molde med tilbud om at flyktninger i alderen 18-22 år kan få skoleplass ved skolen.

Åpen
Kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør skriver i en e-post at ImF Sør i lys av situasjonen er åpen for å ta imot flyktninger dersom behovet oppstår og spørsmålet kommer.

– Vi har meldt ifra om dette til ansvarlige myndigheter. Som kristen organisasjon kan vi ikke lukke øynene for den smerte, lidelse og nød som nå møter det ukrainske folk, skriver Ringvoll.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden, kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon og kretsleder Sondre Orrestad sier til sambåndet.no at de ikke har vurdert å leie ut leirstedene i sine kretser til flyktninger, men de vil vurdere det om de får spørsmål om det.

– Sannsynligvis vil vi være positive til det, sier Orrestad.

OGNATUN: – Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland. FOTO: PETTER OLSEN

Ognatun
I ImF Rogaland har de snakket om å leie ut Ognatun til ukrainske flyktninger.

– Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås.

De har ikke fått henvendelse fra det offentlige, men en privatperson som vurderte å hjelpe flyktninger, tok uformelt kontakt.

– Men det er ikke gjort noen avtaler så langt, forteller Lauvås og føyer til:
– Vi har jo en forpliktelse ovenfor de som har gjort leieavtaler med oss, så vi kan ikke leie ut mange rom eller hele Ognatun siden det er mye avtalt utleie hos oss framover. Skulle situasjonen bli prekær med veldige flyktningestrømmer, eller vi får konkrete spørsmål, tenker vi at vi kan gå i dialog med leietakere om å endre eller tilpasse deres bookinger for å gi rom for flyktninger og krigsofre som måtte trenge tak over hodet og en seng å sove trygt i. Vi har gode bygg og mange senger, og det ville vært fint å få vise gjestfrihet og omsorg til trengende.

Reservert
Kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon tror ikke det blir aktuelt for dem å leie ut til flyktninger hvis de skulle få en forespørsel.

– Det er nok vanskelig for oss å gjøre det, selv om gjerne skulle gjort det, fordi vi har reservert kapasiteten vår til turister, forklarer Garvo.

HELSING: Rektor Lars Johan Klokk fekk blomar av ordførar Eva Vinje Aurdal i Ålesund kommune under den offisielle opninga av skulen 26. november. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Store givarar til Sjøholt

Fem givarar står for 62 prosent av pengane som før jul var kome inn i gåvebrev-aksjonen for Sjøholt folkehøgskole.

Per 13. desember sto det 1,46 millionar kroner på kontoen til aksjonen. 900.000 av desse er frå fem enkeltgivarar, derav ei bedrift (sjå oppdatering nedst i artikkelen).

– For det første må ein seia at det er veldig raust. Me er heilt avhengig av at både bedrifter og enkeltpersonar ser visjonen for skulen og tar del i aksjonen, seier generalsekretær Erik Furnes i skuleeigar ImF til Sambåndet.

Gåvebrev

ImF har hatt ein omfattande annonsekampanje i fleire aviser for å gjera gåvebrevaksjonen kjent. 25. oktober, ved starten av kampanjen, fortalte sambåndet.no at ved gåve på 5000, 10.000 og 50.000 kroner får givaren eit gåvebrev i høvesvis bronse, sølv og gull som takk. Om ein gir 100.000 kr eller meir, får ein namnet sitt på veggen i foajeen på skulen. Målet er å få inn 39 millionar kroner, som er den delen av investeringskostnaden som skuledrifta ikkje kan bera sjølv.

– Kan det òg tolkast som eit faresignal at så få står for ein så stor del av det som er kome inn til no? Kan det seia noko om breidda i engasjementet?

– Det må understrekast at dei 900.000 kronene representerer ein respons som kom veldig raskt. Me vonar at dette skal bli ein folkeaksjon der mange ser seg i stand til å gi 5000–10.000 kroner. No er det eit slikt mønster som teiknar seg, berre dei siste dagane er det kome inn om lag 50.000 kroner, men det er òg kome ei enkeltgåve på 100.000 kroner. Det kan hende at folk treng litt tid til å tenkja, seier Furnes.

ImF-Ung

Samstundes vonar generalsekretæren at endå fleire bedrifter vil sjå den diakonale og samfunnsbyggande verdien som folkehøgskuelen for 16-åringar og oppover, har.

– Det blir gjort eit arbeid opp mot bedrifter, i tillegg til annonsekampanjen, seier Furnes.

På styremøte 18. november gjorde landsstyret i ImF-Ung vedtak om å gi 200.000 kroner til Sjøholt folkehøgskole som eit bidrag til fullfinansiering av skulen. Dette beløpet er inkludert i summen på 1,46 millionar som er nemnd over.

– Me gjer dette fordi Sjøholt folkehøgskole driv eit viktig arbeid opp mot barn og unge, og det vil me heia på. Sjøholt skil seg ut ved å vera i ein startfase og driva eit nybrottsarbeid, og skulen har òg gått på nokre smellar økonomisk som gjer at akkurat denne folkehøgskulen treng pengane, seier styreleiar Asle Steinbru i ImF-Ung til Sambåndet.

Lån

ImF har tatt opp lån som skal dekka byggjekostnadane fram til gåveaksjonen gir resultat.

– Målet om å få inn 39 millionar kroner kan opplevast som langsiktig, vedgår Erik Furnes.

I likviditetsbudsjettet som låg til grunn for søknaden til banken om lån, har ImF forplikta seg til å få inn to millioner i gåver det første året (rekna som ut 2022).

Oppdatering: Etter at denne artikkelen først vart publisert i desembernummeret av Sambåndet, har talet på det som er samla inn til no, aukt til 1.885.700 (per 30.12.21). Av dette utgjer dei omtalte 900.000 48 prosent.

REISELIV: Sjøholt folkehøgskole starter en reiselivslinje der en blant annet skal utforske lokal opplevelsesturisme. Klatreruten Via Ferrata fra Loen til fjellet Hoven (1011 meter over havet) i Stryn kommune er ett eksempel. FOTO: LE-HJELLE/WIKIMEDIA COMMONS

Sjøholt vil klatre høyere med ny linje

ImFs nye folkehøgskole starter en reiselinje neste skoleår. På timeplanen er togreiser i Norge og Europa, og elevene skal bli kjent med jobbmulighetene i reiselivet.

I et innlegg på Sjøholt folkehøgskoles Facebook-side står det: «Til høsten tilbyr vi en ny linje. Reiseliv: På skinner heter linjen.» (Se også dette innlegget.)

Vi prøver å henvende oss til jenter og få flere jenter til å søke hos oss, og vi tror reising og reiseliv appellerer mer til jenter. Det sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no om grunnen til at den ImF-eide skolen starter den nye linjen skoleåret 2022-23.

Kjønnsfordelingen viser at det i oppstartsåret for Sjøholt folkehøgskole er 5 jenter blant skolens 25 elever.

Klima
Vi satser på at selv om det er en reiselinje, så blir det lave kostnader, forteller Klokk videre.

Om den nye linjen står det at en vil utforske ulike jobber innen reiseliv og turistnæringen og da særlig opplevelsesturisme lokalt på Sunnmøre og i nærområdet. Eksempler på det siste er  klatreruten Via Ferrata i Loen, rafting, klatrepark, juving, ski og surfing. I løpet av høsten blir det en Norgestur med tog som fremkomstmiddel, og til våren blir det en lengre togtur gjennom Europa.

‒ Er denne linjen et ledd i at folkehøgskolene i 2019 ble enig om å redusere sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030, og at de dermed må redusere sine flyreiser?

Ja, og de unge er mer opptatt av klima.

Viktig næring
‒ Hva er målet med den nye linjen?

Det handler om å gjøre elevene kjent med jobbmulighetene innen reiseliv og turistnæringen. Reiseliv er en viktig næring i Møre og Romsdal, det er mange jobber der, og vi håper å nå elever som er interessert i å reise og å jobbe innen reiseliv. Vi ønsker også at elevene skal få et godt folkehøgskoleår, et fint siste år før de begynner eller fortsetter videregående utdanning, sier Lars Johan Klokk.

VISJON: - Kan vi få hjelpa nokon til å setja beina under seg - få trua på seg sjølv til å gå med faste skritt - er det visjonen bak denne skulen. Det er det vi ynskjer, sa generalsekretær Erik Furnes i ImF under opninga av Sjøholt folkehøgskole. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

– Menneske er det viktigaste på Sjøholt

Under den offisielle opninga av Sjøholt folkehøgskule fortalte generalsekretær Erik Furnes i ImF om ei oppleving som hadde opna augo hans.

I helga var det duka for opning av Sjøholt folkehøgskole (FHS). Fredag var det middag og fest for inviterte gjester, og då var det alt frå entreprenørar, ordførar, eigarstyre, media og støttespelarar i prosessen for å få Sjøholt FHS dit skulen er i dag, som var invitert.

Mange stod på talarlista, og ein av dei var naturleg nok rektor Lars Johan Klokk. Han fortalte mellom anna om Jan Eggums song «Toya». Den handlar om ein litt klønete, stygg andunge som viste seg å vera ei svane, ei vakker svane.

– Eg vonar at denne skulen skal bli ei vakker svane i utdanningssystemet, med eit tilbod for dei som verkeleg treng det, sa Klokk.

Rektoren peika på at ImF har satsa stort på denne skulen, og han dro ein samanlikning til Eggums songtekst.

MARKERING: Rektor Lars Johan Klokk gledde seg over å kunne markera at skulen har starta opp. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

– Brusa med fjørene

– Mange av dei elevane vi får inn, er ikkje slike som har fiksa alt. Dei har vore litt klønete på skulen, kanskje har dei blitt trakka på, kanskje har dei blitt mobba, kanskje har dei opplevd mykje vondt i skulesamanheng. Vi skal vera med på å heia på dei, og måtte dei gå ut herifrå som ei svane og få brusa med fjørene og kjenna på det. Det måtte vera heilt fantastisk å få vera med på det. Det kan vera ei håpets havn for mange å koma hit. Og vårt mål er å ta vare på dei på ein skikkelig måte – sjå dei, løfta dei og gi dei framtid, sa Klokk i talen sin.

På spørsmål om korleis det var å ha nådd fram til opningshelga, svarar Klokk at det kjennes litt rart og veldig greitt på same tid.

– Det er veldig fint å få markera at vi har starta opp. Vi er godt i gong med ein fin elevflokk, og skuleanlegget er snart klart til å ta imot 100 elevar.

Helga

Dei inviterte gjestene under opninga fredag kveld var samansett av folk frå ulike styre, nokre frå bygda og vidare folk som har vore med på dugnad og folk som på ulike måtar har støtta realiseringa av skulen.

– Og ikkje minst også dei som har vore med på byggjearbeidet, seier Klokk.

Laurdagen var det foreldra sin dag, saman med elevane.

– Då summerer vi opp hausten for dei, seier Klokk.

– Kor stolt er du av å visa fram dette?

– Hovudbygninga er blitt eit staseleg hus. Det var eit veldig nedslitt hus vi begynte på, og no er det blitt ein fantastisk fin folkehøgskule, kanskje landets finaste. Det er tilrettelagt for å driva god folkehøgskule.

Skattane

På talarlista var og eigaren av skulen, Indremisjonsforbundet, representert, ved generalsekretær Erik Furnes. Han fortalte at han for nokre veker sidan forsto kor mykje meir menneske er verd enn kroner og øre i dette store prosjektet.

– I mange månadar har eg tenkt at dette handlar om pengar – om alle desse millionane som vi mangar, om korleis vi skal få prosjektet til å gå i hop. Inntil eg for nokre veker sidan høyrte på Ruben (Lie Monsen, assisterande rektor, red.anm.). Han fortalte om kvardagen på skulen og om ungdommane som er komne hit. Om kva for ei reise dei har hatt, og korleis dei opplever å koma på denne skulen. Så gjekk det opp for meg: «Skattane i mørket» – kva er det eigentleg det handlar om, kva er det eigentleg som betyr noko? Det er menneske. Det er menneske som Gud har skapt, som Gud har kjøpt, som Gud har gjort alt for. Umistelege er vi alle oss som er her, og umistelege er alle desse dyre ungdommane. Dei er skattar. Og kan vi få hjelpa nokre av dei som er i mørket, kan vi få hjelpa nokre til å setja beina under seg, til å få ein stø kurs – få trua på seg sjølv til å gå med faste skritt – er det det som er visjonen bak denne skulen. Det er det vi ynskjer, sa Furnes.

Glad

LEIAR: For Odd Christian Stenerud vart vervet som styreleiar arbeidskrevande. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Odd Christian Stenerud kom inn i prosjektet som styreleiar, noko som blei til mykje meir enn eit vanleg styreverv. Korleis kjennes det for han med opningshelg?

– Det er fantastisk og noko vi har sett fram til veldig lenge. Samtidig har vi gleda oss over dei elevane vi har hatt her sidan august, og verkeleg fått sett at dette kjem til å fungera.

Stenerud peikar på at det har vore greitt å få prøva det ut med ein liten elevflokk i starten.

– Vi har sett at personalet fungerer godt, vi er så takknemleg for dei.

– Kor stolt er du av resultatet?

– Eg er veldig stolt – og mest takknemleg. For det første har vi opplevd Guds leiing gjennom alt som vi har stått i. Personar har kome til oss med ynskje om å hjelpa oss. Og vi har hatt fantastisk gode folk som har vore med og bygd, som verkeleg har forstått kva dei held på med. Vi har hatt eit felles mål, og det er å bli ferdig med eit stort bygg.

Krevjande

– Det har vore både opp- og nedturar fram til de er kome dit ein er i dag. Du har òg hatt mange roller i denne prosessen. Kor letta er du då over at det no er ferdigstilt – det er kome elevar og personale?

– Eg vil stadfesta at det har vore ein veldig krevjande prosess. Vi har hatt veldig mange utfordringar både på bygg og finansiering. At nokon av oss har hatt ei tung bør å bera på, er det ingen tvil om. Det er gjort ein kjempejobb her lokalt, og ikkje minst også eigaren har verkeleg måtta stått på for å få dette i hamn, seier Stenerud.

Styreleiaren vonar at folk no byrjar å undra seg over kvifor ein gjer dette, i staden for berre å tenkje på at «dette er blitt altfor dyrt».

Innsamling

– For det faktiske er at vi hadde ei konsulentfirma som tok ein sidemannskontroll på alt vi hadde gjort, og konklusjonen var at vi hadde fått mykje for pengane. Samtidig er det ei fattig trøyst når ein måtte ut og be om meir pengar.

– Og det har de gjort, både til kommune, til privatpersonar og ulike instansar. Kva er tilbakemeldingane?

– For det første har eg lyst til å understreka at vi har finansiering på alt vi gjer. Men ImF har sett seg i ei stor gjeld, og dei ynskjer å samla inn penger og utfordra folk til å vera med på å gi. Til no har tilslaget vore under det eg hadde trudd. Eg hapar verkeleg på at vi får merksemd på kva vi skal gjera, kvifor vi har satsa her, kva som er målet vårt, seier Stenerud.

Og målet er å hjelpa ungdommar til å finna kursen vidare.

– Anten du har behov for å ta eit pauseår før du startar på vidaregåande, eller du ikkje har peiling på kva du skal gjera, vil vi ta imot deg. Vi vil vera med på å rådgi elevane, og dei kan kanskje få smaka på eit yrke. Det er mange moglegheiter. Og så ynskjer vi å vera ei håpets havn for dei som har droppa ut av vidaregåande skule midt i skuleåret òg, så kan vi tilby elevplass, utdjupar Odd Christian Stenerud.

KULTURELT: Ole Andreas Høyberg med band deltok med musikk under opninga. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Siterte Henry Ford

Ole Andreas Høyberg med band deltok med musikk under opninga, og leiar for ImF Sunnmøre, Johan Halsne, kom med ei helsing.

– I ImF Sunnmøre gler me oss stort over dette. Vi er glad for at ImF valde å plassera denne skulen her på Sunnmøre. Eg har hatt gleda av å sjå Knoll og Tott, som eg kallar dei – Lars Johan og Odd Christian – bevega seg i kontorlandskapet vårt til å begynna med. Plutseleg var dei borte, og då forsto me at det var framskritt.

Halsne siterte det han omtale som ein kjent mann som han ikkje trudde gjekk på folkehøgskule: «Å komme sammen er begynnelsen, å holde sammen er framskritt, å arbeide sammen er suksess.»

– Det var det Henry Ford som sa, og dette er eit bevis på nettopp det. Når eg kjem hit no, med bakgrunn i å ha sett skulen slik den var i starten, tenkjer eg på eit sitat frå Paulus: «Det gamle er forbi, se alt er blitt nytt». Ikkje alt er blitt nytt, men det meste, og alt blir nytt til slutt. Det er utrolig flott å sjå. Vi ynskjer lukke til og er glad for å vera ein liten del av dette og ser fram til eit godt samarbeid i åra som kjem, sa Johan Halsne.

HELSING: Ordførar Eva Vinje Aurdal i Ålesund kommune valde rektor Lars Johan Klokk som mottakar av kommunale blomar. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Ordførar på jobb-jakt

Ordførar i Ålseund kommune, Eva Vinje Aurdal, delte frå si oppleveing av å gå på folkehøgskule. Ho kom òg med ei helsing og beklaga at det ikkje var ein sekk full av pengar.

– Dette er heilt fantastisk, og det engasjementet de har mot ungdommane, er inspirerande òg for meg i den samanhengen eg står. Og så tenkte eg på om de har ein skikkeleg norslærar her. Det kan henda ein dag når eg er arbeidsledig, at eg kan koma og ha lesesirkel her, sa ordføraren med smil om munnen.

Reportasje ved  Ragnhild Kristine Vartdal Espelund, Radio Sunnmøre. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ELEVER: Her ser du noen av de flotte elevene våre. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

Hvorfor Sjøholt folkehøgskole?

LESERBREV – Vår skole bygger samfunn, for vi bygger opp unge mennesker, skriver assisterende rektor Ruben Lie Monsen ved Sjøholt folkehøgskole.

I løpet av denne høsten har det vært en del medieoppslag som omhandler Sjøholt folkehøgskole. Disse har i stor grad dreid seg omkring byggene våre, økonomi og kostnadssprekk. Det har opplevdes som oppslag med negativt fortegn.

Jeg verken kan eller ønsker å gå inn på de økonomiske forhold, men jeg kjenner et stort behov for å male et bilde av hva vi holder på med og hvilke verdier vi håper å skape på skolen. Verdier som ikke kan måles i kroner og øre.

Jeg kjenner et stort behov for å male et bilde av hva vi holder på med.

Da jeg som student ved lærerskolen skulle ut i praksis, måtte jeg i forkant av hver enkelt undervisningstime skrive et hva, hvordan, hvorfor-skjema. Jeg måtte beskrive hva jeg skulle undervise i, hvordan jeg hadde tenkt å undervise i det og til slutt begrunne hvorfor jeg hadde tenkt å undervise i dette.

I det følgende skal du få et hva, hvordan, hvorfor-skjema om Sjøholt folkehøgskole, men nå som jeg ikke lenger går på lærerskole, tar jeg meg den frihet å bytte ut hvorfor med derfor.

Hva:

Vi er en folkehøgskole som er litt annerledes enn de fleste andre folkehøgskoler. Vår målgruppe er primært elever som nettopp er ferdig med ungdomsskolen, eller som trenger et avbrekk fra videregående. Våre yngste elever var faktisk 15 år ved oppstarten nå i høst.

Hos oss skal de bli sett og anerkjent for hvem de er, og ikke for hva de får til.

Vårt mål er å gi elevene våre et pusterom og avbrekk fra en prestasjonsfokusert skole. Hos oss skal de bli sett og anerkjent for hvem de er, og ikke for hva de får til. Vi ønsker å tilby et år med mestring, glede, fellesskap og utvikling. Vi håper å se ungdommer som strekker hals, som klarer å se alle mulighetene de har fremfor seg, snarere enn alle vanskene.

Vi ønsker å hjelpe til med å stake ut kursen videre for våre elever, ved at de enten finner ny giv og motivasjon til å starte på videregående skole, eller at de kommer seg ut i arbeid etter endt år hos oss. Vi ønsker selvsagt også å peke på Jesus og gi våre elever et bilde av hvem han er.

SYMBOL: Dette bildet henger på et av klasserommene våre. For meg er dette blitt et symbol på en elev som er ferdig med et år hos oss: Svanen som strekker hals og bretter ut vingene.

Hvordan:

Først av alt trenger vi elever, og det har vi fått. Vi er i underkant av 30 elever dette skoleåret, men fra høsten 2022 har vi plass til betydelig flere. Der kan du bidra – ved å fremsnakke oss og tipse andre om vårt tilbud.

Videre trenger vi de rette rammebetingelsene for å oppnå det jeg beskriver ovenfor, og det har vi nå fått med et fantastisk flott hovedbygg og snart nye og ferdigstilte internat. Dette i tillegg til de flotte omgivelsene våre gjør at vi har de rette rammebetingelsene for å oppnå det vi ønsker. Det koster å satse på ungdommen, men tenk så flott at noen er villig til å gjøre nettopp det.

BYGNINGER: Internatene, til venstre, tar form, og hovedbygget er ferdig. FOTO: PRIVAT

Vi trenger i tillegg en kompetent stab med øye og hjerte for eleven, og det har vi også fått på plass. Vi er et godt kollegium her på skolen som går tett sammen med elevene våre. «Sammen» er nok et nøkkelord for hvordan vi skal vi oppnå det vi ønsker.

Det koster å satse på ungdommen, men tenk så flott at noen er villig til å gjøre nettopp det.

Til sist må jeg også nevne noe av innholdet på skolen. Vi tilbyr spennende og varierte valgfag og linjer, der elevene våre får oppleve at gleden og mestringen står i sentrum. De skal oppleve å få til! På linjen de velger, får de fordype seg i sine interessefelt. I år har vi tre linjer, E-Sport og aktivitet, Multisport og Arbeidslivsfag. Fra høsten 2022 har vi enda flere linjer å velge mellom. I tillegg til dette har vi et stort utvalg av valgfag, noe som gjør hverdagen både spennende og variert.

Derfor:

Frafall er et alvorlig ord å bruke i et misjonsblad, men nå skal jeg bruke det på en litt annen måte enn hva man vanligvis gjør i kristne kretser. Frafallet i den videregående skolen er stort. Det er en altfor stor andel ungdommer som begynner på videregående skole, men som slutter før de får fullført. Over de siste 20 årene viser tallene at ca. 30 prosent av elevene slutter før de har fullført videregående skole. Som nevnt ovenfor ønsker vi å gi våre elever et pauseår og hjelp til å stake ut kursen videre, slik at de ikke blir en del av den dystre statistikken. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

På Utdanningsforbundet sine nettsider finner vi artikkelen «Frafall i den videregående opplæring». Her står det følgende: «Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører videregående opplæring, økes fra 70 til 80 prosent.» Å bygge samfunnet er å bygge opp mennesker. Hvert år bruker samfunnet enorme summer på unge som ikke kommer seg inn i et arbeid som oppleves meningsfullt eller utviklende. Vår skole bygger samfunn, for vi bygger opp unge mennesker. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

Allerede nå ser vi elever som har begynt å rette seg opp etter å ha gått krokbøyd altfor lenge.

I skrivende stund er vårt første skoleår godt i gang. Når jeg skuer ut av kontorvinduet mitt, er det høstfarger som preger trærne. Vi har allerede opplevd mange oppturer og nedturer med elevene våre. Vi har elever fra mange ulike deler av landet, men det som går igjen, er at skolehverdagen på ungdomsskolen og videregående har vært preget av å ikke få til. For noen gjelder dette det faglige, for andre er det det sosiale. Allerede nå ser vi elever som har begynt å rette seg opp etter å ha gått krokbøyd altfor lenge. Vi har elever som begynner å strekke hals og som opplever at de både får til og strekker til. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

PÅ TUR: Her ser du noen av de flotte elevene våre. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett, skriver Ruben Lie Monsen. FOTO: PRIVAT

Jeg vil avslutningsvis vitne om det misjonerende aspektet ved vår skole. Flere av våre elever kom inn dørene hos oss uten kjennskap til verken kristen tro, Bibelen eller Jesus. Her hos oss starter hver dag med en andakt på morgensamling. Vi har en fast skoletime i uka med undervisning fra Bibelen. Her blir det undervist i alt fra apologetikk til ren bibelundervisning, eller undervisning der vi tar opp aktuelle etiske og moralske spørsmål med et bibelsk perspektiv.  Vi har også et frivillig møte hver onsdag der det er lovsang og forkynnelse. Vi når unge mennesker med evangeliet om Jesus Kristus. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

Derfor oppfordrer jeg deg som leser dette, til å huske på oss i bønn, det er den viktigste oppfordringen min. Dernest oppfordrer jeg deg til å fremsnakke skolen vår som et alternativ etter ungdomsskolen. Den siste oppfordringen min at du klikker deg inn på hjemmesiden vår. Der du kan vise oss din støtte på en konkret og synlig måte ved å tegne et gavebrev, som gjør at du støtter oss økonomisk med en engangssum, eller du kan tegne deg som fast giver hvor du gir en fast sum hver måned.

Ruben Lie Monsen, assisterende rektor ved Sjøholt folkehøgskole

INTERNAT: Skoleanlegget skal stå ferdig til jul. I forgrunnen på bildet er det internatbygget som er under arbeid. Bildet er fra 6. oktober. FOTO: SJØHOLT FOLKEHØGSKOLE

Du kan få skriften på veggen på Sjøholt

Nå kan folk være med på å fullfinansiere ImFs nye folkehøgskole. En gavebrevaksjon rulles ut i flere aviser.

15.09.2021 meldte sambåndet.no om kostnadsøkning for Sjøholt folkehøgskole, som startet opp i høst. Nå har ImF startet en gaveaksjon for å finansiere skolen med en annonsekampanje i Sambåndet og andre aviser.

På skolens hjemmeside kan en tegne et gavebrev. Ved gaver fra og med 5000 kr, 10 000 kr og 50 000 kr får man et gavebrev i henholdsvis bronse, sølv og gull, og ved gaver fra og med 100 000 kr får en navnet sitt på veggen i skolens foajé.

Behov
– I annonsekampanjen gjør vi behovet kjent, og alt er klart teknisk til at folk kan gi på Sjøholt folkehøgskoles hjemmeside, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

– Hvordan skiller denne gaveaksjonen seg ut fra andre?

– Vi har hatt lignende gaveaksjoner knyttet til andre prosjekter, som for eksempel Bibelskolen, og har hatt ulike måter å få inn penger på, som personlig lån.

Appellerer
– Hvor viktig blir denne gaveaksjonen for finansieringen av Sjøholt folkehøgskole?

– Det vil responsen vise. Vi begynner med denne gaveaksjonen. Det er et samfunnsbyggende prosjekt som jeg tror appellerer bredt, både til eget misjonsfolk og andre som kan tenne på visjonen. Den er å være en tydelig kristen skole og det å hjelpe ungdom som trenger et pauseår for å finne veien videre i livet. Så får vi se hva vi må gjøre av andre aktiviteter for å finansiere prosjektet.

– Hva slags forventinger har du til gaveaksjonen?

– Vi håper å få inn 39 millioner kr. Målet er å nedbetale gjelden skolen ikke selv klarer å betjene. Det blir veldig spennende å se hva som blir resultatet, sier Erik Furnes.

BYGGEARBEID: Bildet viser hovedbygningen og det ene internet så langt som arbeidene var kommet i juni. Nå er det kommet tak på begge internatene. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ny kostnadsøkning på Sjøholt

Prioritering av det å komme i gang med skoledriften, samt økte materialpriser i forbindelse med pandemien, har medvirket til ny kostnadsøkning for Sjøholt folkehøgskole.

Som sambåndet.no skrev 30. august, åpnet ImF-eide Sjøholt folkehøgskole (FHS) to dager før til stor glede for de 25–26 elevene og totalt 17 ansatte i hel- og deltidsstillinger, inkludert fem stipendiater. Skolen er likevel ikke uten utfordringer.

I Sambåndet nr. 4/21 kom det fram at kostnadsrammen for hovedbygg og internatbygg på Sjøholt var økt til 81,8 millioner kroner. Årsaken var råd fra prosjektledelsen høsten 2020 om å framskynde energiøkonomiserende investeringer på 9 millioner kroner for å kunne spare 600.000 kilowatt per år. Generalsekretær Erik Furnes i ImF beskrev dette som en «kalkulert kostnadssprekk», og at en gjorde dette for å minimalisere vedlikehold de neste 25–30 årene.

I februar i år ble det i tillegg klart at mangler i tidligere prosjektering hadde ført til kostnadsøkning på 7,2 millioner kroner.

Som følge av dette godkjente ImF-styret 1. mars at ImF tok opp 15 millioner kroner i et eget rammelån for å dekke inn de ovenfornevnte økte kostnadene. Samtidig ville en jobbe for å få inn eksterne investorer til skolen slik at ImF kunne tilbakebetale lånet. ImF er fra før inne med 2,5 millioner kroner i aksjekapital og ImF Sunnmøre med 0,5 millioner.

Ny overskridelse

I slutten av juli i år fikk ImF signaler fra prosjektledelsen om at det var kommet fakturaer fra flere av entreprenørene som overskred byggebudsjettet. I august kom rapporten fra byggelederen om økte kostnader for hovedbygg og internat på til sammen 21,8 millioner kroner.

Skolestyret, der Furnes er medlem, ble samlet til møte 6. september. Her kom det fram at det til nå har vært 45 byggemøter, og at det ikke hadde kommet varsler om overskridelser på disse møtene. Enkelte av entreprenørene har beklaget at de ikke hadde jobbet godt nok med budsjettene sine.

Tidspress

Byggelederen mener at budsjettoverskridelsene er en konsekvens av entreprise- og gjennomføringsformen som ble valgt i januar 2020. En gikk da inn på rammeavtaler med de enkelte aktørene, på et tidspunkt da prosjekteringen ikke var ferdig. En skulle prøve å få skolen ferdig til skolestart 2020, som da var forutsetningen for statsstøtten. Det viste seg å være urealistisk, ikke minst på grunn av koronapandemien. Kunnskapsdepartementet godtok en utsettelse til høsten 2021.

En tradisjonell entreprise og gjennomføringsmodell ville ha forutsatt detaljprosjektering. Byggelederen mener hele 2020 da ville ha gått med før en i det hele tatt kunne fått arbeidene ut på anbud. Da ville en heller ikke ha kunnet starte opp høsten 2021. Kostnader og byggetid ville ha blitt vesentlig større, fordi entreprenørene mest sannsynlig ville ha lagt inn høyere priser på sin del av arbeidet. I tillegg til dette har materialkostnader, både på trevare, stål og elektro, økt under koronapandemien.

– Riktige valg

Ved hjelp av et anerkjent kalkulasjonsverktøy har byggelederen sammenlignet Sjøholt-prosjektet med tilsvarende ferdige bygg. Et skolebygg med nøktern standard kommer da ut med 69 millioner kroner og et hybelhus i to etasjer med 59 millioner. De siste tallene viser at hovedbygget på Sjøholt vil koste vel 46 millioner og internatbygget 56 millioner, inkludert moms.

– Jeg er overbevist om at valgene som ble gjort, var og er riktige, og at en får et fantastisk prosjekt, skriver byggelederen i rapporten. Han anser at gjenstående arbeider er mer forutsigbare og legger opp til ferdigstilling i uka før jul.

Etter en to timers orientering i skolestyremøtet 6. september konkluderer Erik Furnes og resten av styret for eiendomsselskapet, med at prosjektet ikke er påført unødvendige kostnader. Spørsmålet er nå hvordan den nye overskridelsen skal finansieres.

Finansiering

Her er det både snakk om en form for gaveinnsamling til skolen og fortsatt arbeid opp mot mulige eksterne investorer. Til møtet i ImF-styret 11. september hentet Furnes også fram igjen et forslag om å sette i gang et omreguleringsarbeid med sikte på å videreutvikle resteiendommen til ImF-eide Bildøy bibelskole (les mer om dette i Sambåndet i neste uke).

Inntekter fra eksempelvis leilighetssalg på tomta vil uansett ligge flere år fram i tid. I mellomtiden må de økte kostnadene finansieres ved at ImF øker banklånet som i dag er på 15 millioner kroner. Sparebanken Sør har sikret lånet med pant i Bildøy bibelskole. Dette pantet er planlagt flyttet til ImFs hovedkontor i 4. etasje i Straume Forum når seksjoneringen her er fullført.

Årsmøtet i ImF Sunnmøre fikk førstehånds informasjon 14. september. Ifølge Erik Furnes responderte enkeltpersoner med forståelse for prisstigninger og at renovering av gammelt bygg er vanskelig å forutsi, og med undring over at budsjett fra entreprenører kan sprekke så mye.

Leirsteder

– Vår store utfordring har vært at vi aldri har hatt tid til å foreta grundig prosjektering, både med tanke på å kunne ta kvalifisert avgjørelse om å gå videre og når det gjelder å få inn mer bindende anbud fra entreprenører. Derfor har vi engasjert firmaer basert på tillit til at en ville løse oppgavene på best mulig måte. Vi får et fantastisk anlegg til langt under «markedspris», men dessverre også langt over det vi hadde forutsett, sier Erik Furnes til Sambåndet.

På årsmøtet, som fant sted på Sjøholt FHS, la Furnes også fram et forslag fra styret i skolens eiendomsselskap. Det går ut på å be ImF Sunnmøre om å selge et eller begge leirstedene som kretsen eier, og la overskuddet av salget gå inn som aksjekapital i Sjøholt folkehøgskole eiendom AS.

– Dette forslaget er ikke ment som en reduksjon av leir- og stevnevirksomheten, men at den heller kan finne sted på blant annet Sjøholt folkehøgskole, understreker Erik Furnes overfor sambåndet.no.

Etter orienteringen på årsmøtet sa kretsformannen at kretsstyret fikk ta dette med seg i det videre arbeidet.

VELKOMST: Skolens fem stipendiater deltok på åpningsdagen lørdag. BEGGE FOTO: SJØHOLT FOLKEHØGSKOLE

Sjøholt folkehøgskole er i gang

I helgen kunne ImF-eide Sjøholt folkehøgskole endelig ta imot sitt aller første elevkull. Det gjorde inntrykk.

– Jeg var egentlig ganske rørt på lørdag, erkjenner rektor Lars Johan Klokk overfor sambåndet.no.

Den barkede folkehøgskolemannen ble ansatt som prosjektleder og blivende rektor for Sjøholt sommeren 2019. Gjennom mediestorm, korona-utsettelse og kostnadsauke har han stått last og brast sammen med styret og ImF som eier, og nå er altså Sjøholt folkehøgskole i gang.

Halvveis til 50

Når sambåndet.no ringer mandag formiddag sitter tankene ennå i, og sant å si har han ikke et helt nøyaktig tall å komme med for hvor mange elever som møtte fram lørdag formiddag.

– Det er 25 eller 26, og så skal jeg møte en i dag som kanskje blir elev. Vi har plass til to elever til nå fram til internatbygget står klart, forteller Klokk.

Én som hadde tatt imot plass, ringte fredag og sa han ikke kom likevel. Ellers møtte de opp alle sammen.

– Det som skjedde på lørdag, var innkvartering, informasjonsmøte sammen med foreldrene, servering av lunsj og middag og åpningsfest på ettermiddagen, forteller Klokk.

Gjødsel

REKTOR: Det var en rørt Lars Johan Klokk som lørdag kunne ta imot sin første elevflokk på Sjøholt folkehøgskole.

Som kjent retter skolen seg inn mot ungdommer fra 16 år og oppover, som kanskje trenger litt ekstra tid på å finne ut hva de vil og motivere seg for videre skolegang.

– På den bakgrunn var jeg veldig spent på hvilken elevflokk vi fikk. Det er mange gutter, men det er gode gutter som vi skal gjødsle og sørge for at får skinne og slå ut i blomst, sier Klokk.

Rektoren håper å slippe å bruke tid og krefter på elever som aller mest er ute etter å teste grenser.

– Vi ønsker å heie på elevene, og kanskje er det også det vi trenger som skole dette første året, filosoferer Klokk.

Sammensatt

Undervisningen startet allerede på søndag, og mandag var satt av til å introdusere elevene for livet på en folkehøgskole.

– Også for personalet blir det litt læring. Vi er en sammensett gjeng der det bare er jeg som kommer rett fra folkehøgskoleansettelse, sier den tidligere inspektøren ved Ålesund folkehøgskole.

«Stipper»

Av de 25-26 elevene er fem stipendiater, eller «stipper» som de kalles på folkehøg- og bibelskolesjargong. To av disse ungdommene kommer fra ett år ved Bildøy bibelskole, to fra Hurdal Verk folkehøgskole (Misjonssambandet) og en fra en annen kristen internatskole.

– De skal først og fremst jobbe med skolemiljøet og være mellomledd mellom elever og stab, sier rektor Lars Johan Klokk.

FAUSKE: Sjunkhatten folkehøgskole planlegges etablert i Fauske kommune i Nordland med 75 elevplasser og 27,5 årsverk. FOTO: ØYVIND RASK/WIKIMEDIA COMMONS

Én folkehøgskole fikk tre ganger mer enn andre

Kunnskapsdepartementet mener det er behov for en revurdering av prosessen for godkjenning av nye folkehøgskoler. Dette for å skape mer forutsigbarhet for de som vil etablere en slik skole.

Det er statssekretær Anja Johansen (V) som opplyser dette til Sambåndet. Bakgrunnen er en sak der prosjektet Sjunkhatten folkehøgskole (FHS) i Nordland har blitt tildelt oppstartstilskudd for tre år, noe ingen andre folkehøgskoler har fått.

750.000 kr versus 2,25 millioner

Som kjent jobber skolestyret og ImF på spreng med å få Sjøholt FHS klar til skolestart høsten 2021. ImF fikk 750.000 kroner i oppstartstilskudd fra staten for 2019. I februar 2020 godkjente Kunnskapsdepartementet (KD) en søknad om ett års utsettelse av skolestarten.

26. mars i fjor søkte skolen om oppstartstilskudd også for 2020. I et oppfølgingsbrev av 14. desember 2020 kommer rektor og prosjektleder Lars Johan Klokk med nye opplysninger. Han viser til at Sjunkhatten FHS har fått oppstartstilskudd for tre år, både i 2019, 2020 og 2021. Det betyr 1,5 millioner kroner mer enn det blant andre Sjøholt FHS har mottatt.  

KD svarer bare med å vise til tidligere avslagsbrev av 26. juni i fjor. Her står det bare at «det ikke er satt av midler til videreføring av oppstartstilskuddet i 2020».

Forskjell

Via kommunikasjonsavdelingen i KD får Sambåndet svar fra statssekretær for kunnskapsminister Guri Melby (V), Anja Johansen. Hun bekrefter at siden praksisen med å tildele oppstartstilskudd til nye folkehøgskoler begynte i 2014, er det bare Sjunkhatten som har fått slikt tilskudd i mer enn ett år.

– Er dere enig i at det her er skjedd en forskjellsbehandling?

– Sjøholt er godkjent for driftstilskudd med oppstart høsten 2021, noe som ikke er tilfelle for Sjunkhatten. I tillegg har Sjøholt fått lov til å utsette oppstart av skolen til høsten 2021, fra høsten 2020, som de opprinnelig ble godkjent for. Oppstartstilskudd er noe som normalt gis til skoler som enda ikke har fått godkjenning for driftstilskudd.

I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 4,2 millioner kroner til drift av Sjøholt FHS. På grunn av utsettelsen ble ikke disse utbetalt. På statsbudsjettet for 2021 er det satt av 5,023 millioner til drift av skolen.

Avhengig av staten

På spørsmålet om begrunnelsen for at Sjunhatten har fått oppstartstilskudd for tre år mot ett år for alle andre, svarer statssekretæren dette:

– Initiativtakerne bak Sjunkhatten folkehøgskole har gjort det klart at de er avhengige av statlig investeringsstøtte på 100 millioner kroner for å få bygget skolen. KD har ingen ordning for investeringstilskudd til nye folkehøgskoler. Det forutsettes at skolene må skaffe lokaler enten gjennom nybygg eller leie av eksisterende bygg.

Når skolene er godkjent, gis det husleietilskudd som skal bidra til å dekke kapitalutgifter eller leieutgifter.

– Investeringsstøtten det er søkt om til Sjunkhatten, er langt høyere enn noen andre folkehøgskoler har fått til kapitalkostnader. Til sammenligning fikk de omtrent 80 eksisterende folkehøgskolene til sammen 67 millioner kroner i husleietilskudd i 2020. Vi har hele tiden vært klare på at aktørene bak Sjunkhatten må tilpasse prosjektet til ordningen som gjelder for andre folkehøgskoler, sier Johansen.

SV ville gi 100 millioner

I debatten om Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 foreslo SV at regjeringen skulle «sikre Sjunkhatten folkehøgskole et tilskudd på 100 mill. kroner på tvers av ulike departement for et universelt tilpasset nytt bygg som skal være ferdig høsten 2024. Det bør også vurderes om Statsbygg kan være ansvarlig for byggingen.» Forslaget falt med 81 mot 6 stemmer.

Videre om grunn til at Sjunkhatten har fått oppstartstilskudd for to flere år enn alle andre, svarer statssekretær Anja Johansen slik:

– Regjeringen har ønsket å imøtekomme Sjunkhatten-prosjektet på grunn av deres ambisjoner om en fullverdig universelt utformet folkehøgskole. Derfor har regjeringen videreført pengene til planlegging av Sjunkhatten i 2021, slik at de har mulighet til å tilpasse prosjektet til de rammene som gjelder for andre folkehøgskoler. Oppstartstilskuddet er ikke forpliktende for godkjenning eller forankret i regelverk. Dette er en praksis som har vokst fram de siste årene, og som ofte har kommet inn i statsbudsjettet som del av budsjettforhandlingene i Stortinget.

Forutsigbart

– Hvilken signaleffekt tenker dere at dette kan ha for andre folkehøgskoler?

– Hvert år søker en rekke aktører om å få starte opp nye folkehøgskoler, og mange har søkt flere år på rad. Det er etter vår vurdering behov for å se nærmere på prosessen for godkjenning av nye folkehøgskoler, slik at det blir mer forutsigbart for dem som søker, og hva som skal til for å bli godkjent. Godkjenning vil fortsatt avhenge av at det er rom for nye folkehøgskoler i de årlige statsbudsjettene, sier statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet.

REKRUTTERER: Per Gunnar Hamnøy jobber med å rekruttere elever til Sjøholt Folkehøgskole. FOTO: Privat

På Sjøholt vil de være med og stikke ut kursen videre

Per Gunnar Hamnøy har arbeidet som lærer i ungdomsskolen i 21 år. Nå skal han være med og bygge opp en ny folkehøgskole og jobber med å rekruttere i elever.

Den 1. februar begynte Per Gunnar Hamnøy i en 50 % stilling for å markedsføre Sjøholt folkehøgskole og rekruttere elever til skolen som har oppstart til høsten.

Det er vanskelig å vite hvor vi skal treffe ungdommene, men vi prøver å være synlig på sosiale medier som Facebook og Instagram, og vi informerer gjennom mediene. Vi prøver også å nå foreldre og ringer til alle ungdomsskolene og videregående skolene fra Bergen til Trondheim, forteller Hamnøy til sambåndet.no.

Rekruttering
Av andre tiltak som skolen har gjort for å rekruttere elever, nevner han en digital samtale, eller webinar, for elever og foreldre der det deltok 6-7 stykker, et par skolebesøk, og at de har laget flere videoer. De planlegger flere digitale møter for elver og foreldre.

Vi skulle gjerne hatt flere skolebesøk, men koronasituasjonen har gjort det vanskelig.

Hamnøy er utdannet lærer og har jobbet 21 år i ungdomsskolen. Til høsten blir han en av lærerne på Sjøholt folkehøgskole.

Markedsføring
Min første jobb var på Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun, red.anm.). Det var før jeg var utdannet lærer, og det var der jeg fant ut at det å jobbe som lærer er noe for meg. Og nå passer det med familiesituasjonen å gå over til å jobbe på folkehøgskole, sier Hamnøy.

‒ Hvorfor vil du jobbe med markedsføring av Sjøholt folkehøgskole?

Markedsføring er ikke akkurat min drøm, men jeg synes det er spennende å være med og bygge opp noe. Da er markedsføring en del av det.

Samarbeid
På den nye folkehøgskolen skal Hamnøy undervise på linjen for Arbeidslivsfag. En del av jobben nå er å kontakte næringslivet for å få til samarbeid om praksisplasser.

Vi jobber med å lage nettverk og planlegger slik at vi har mange bedrifter som vil ta imot elever og at vi kan gi elevene et tilbud. Det er ikke vanskelig. Bedrifter er positive til å ta imot elever som vil arbeide. Vi vil også ha bedriftsbesøk så elevene kan bli kjent med næringslivet på Sunnmøre.

På skolens hjemmeside står at Arbeidslivsfag «er linja for deg som er usikker på kva retning du skal velje på vidaregåande eller kva du skal studere. Vi vil hjelpe deg til å finne dine evner og talentar slik at du blir tryggare på kva du skal velje».

Ønsket
Vi vil hindre frafall fra videregående skole og at elevene kan bli enda tryggere på hva de vil og kan og passer til, slik at de kommer på rett kurs. Målet er å ruste elevene til videregående utdanning og at de skal bli kjent med hvilke utdanningsmuligheter som finnes og hvilke muligheter som finnes i arbeidslivet, sier Hamnøy.

Han merker at skolen er ønsket.

Vi har fått mange henvendelser fra lærere og andre som jobber med ungdom som sier at det er behov for et slikt tilbud. Jeg merker også at det er en kulturendring på gang. Det er ikke på samme vis som før forventet at en skal gå rett fra ungdomsskolen til videregående, sier Per Gunnar Hamnøy.

Les også: Forbereder skolestart på Sjøholt.