Innlegg

VISJON: - Kan vi få hjelpa nokon til å setja beina under seg - få trua på seg sjølv til å gå med faste skritt - er det visjonen bak denne skulen. Det er det vi ynskjer, sa generalsekretær Erik Furnes i ImF under opninga av Sjøholt folkehøgskole. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

– Menneske er det viktigaste på Sjøholt

Under den offisielle opninga av Sjøholt folkehøgskule fortalte generalsekretær Erik Furnes i ImF om ei oppleving som hadde opna augo hans.

I helga var det duka for opning av Sjøholt folkehøgskole (FHS). Fredag var det middag og fest for inviterte gjester, og då var det alt frå entreprenørar, ordførar, eigarstyre, media og støttespelarar i prosessen for å få Sjøholt FHS dit skulen er i dag, som var invitert.

Mange stod på talarlista, og ein av dei var naturleg nok rektor Lars Johan Klokk. Han fortalte mellom anna om Jan Eggums song «Toya». Den handlar om ein litt klønete, stygg andunge som viste seg å vera ei svane, ei vakker svane.

– Eg vonar at denne skulen skal bli ei vakker svane i utdanningssystemet, med eit tilbod for dei som verkeleg treng det, sa Klokk.

Rektoren peika på at ImF har satsa stort på denne skulen, og han dro ein samanlikning til Eggums songtekst.

MARKERING: Rektor Lars Johan Klokk gledde seg over å kunne markera at skulen har starta opp. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

– Brusa med fjørene

– Mange av dei elevane vi får inn, er ikkje slike som har fiksa alt. Dei har vore litt klønete på skulen, kanskje har dei blitt trakka på, kanskje har dei blitt mobba, kanskje har dei opplevd mykje vondt i skulesamanheng. Vi skal vera med på å heia på dei, og måtte dei gå ut herifrå som ei svane og få brusa med fjørene og kjenna på det. Det måtte vera heilt fantastisk å få vera med på det. Det kan vera ei håpets havn for mange å koma hit. Og vårt mål er å ta vare på dei på ein skikkelig måte – sjå dei, løfta dei og gi dei framtid, sa Klokk i talen sin.

På spørsmål om korleis det var å ha nådd fram til opningshelga, svarar Klokk at det kjennes litt rart og veldig greitt på same tid.

– Det er veldig fint å få markera at vi har starta opp. Vi er godt i gong med ein fin elevflokk, og skuleanlegget er snart klart til å ta imot 100 elevar.

Helga

Dei inviterte gjestene under opninga fredag kveld var samansett av folk frå ulike styre, nokre frå bygda og vidare folk som har vore med på dugnad og folk som på ulike måtar har støtta realiseringa av skulen.

– Og ikkje minst også dei som har vore med på byggjearbeidet, seier Klokk.

Laurdagen var det foreldra sin dag, saman med elevane.

– Då summerer vi opp hausten for dei, seier Klokk.

– Kor stolt er du av å visa fram dette?

– Hovudbygninga er blitt eit staseleg hus. Det var eit veldig nedslitt hus vi begynte på, og no er det blitt ein fantastisk fin folkehøgskule, kanskje landets finaste. Det er tilrettelagt for å driva god folkehøgskule.

Skattane

På talarlista var og eigaren av skulen, Indremisjonsforbundet, representert, ved generalsekretær Erik Furnes. Han fortalte at han for nokre veker sidan forsto kor mykje meir menneske er verd enn kroner og øre i dette store prosjektet.

– I mange månadar har eg tenkt at dette handlar om pengar – om alle desse millionane som vi mangar, om korleis vi skal få prosjektet til å gå i hop. Inntil eg for nokre veker sidan høyrte på Ruben (Lie Monsen, assisterande rektor, red.anm.). Han fortalte om kvardagen på skulen og om ungdommane som er komne hit. Om kva for ei reise dei har hatt, og korleis dei opplever å koma på denne skulen. Så gjekk det opp for meg: «Skattane i mørket» – kva er det eigentleg det handlar om, kva er det eigentleg som betyr noko? Det er menneske. Det er menneske som Gud har skapt, som Gud har kjøpt, som Gud har gjort alt for. Umistelege er vi alle oss som er her, og umistelege er alle desse dyre ungdommane. Dei er skattar. Og kan vi få hjelpa nokre av dei som er i mørket, kan vi få hjelpa nokre til å setja beina under seg, til å få ein stø kurs – få trua på seg sjølv til å gå med faste skritt – er det det som er visjonen bak denne skulen. Det er det vi ynskjer, sa Furnes.

Glad

LEIAR: For Odd Christian Stenerud vart vervet som styreleiar arbeidskrevande. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Odd Christian Stenerud kom inn i prosjektet som styreleiar, noko som blei til mykje meir enn eit vanleg styreverv. Korleis kjennes det for han med opningshelg?

– Det er fantastisk og noko vi har sett fram til veldig lenge. Samtidig har vi gleda oss over dei elevane vi har hatt her sidan august, og verkeleg fått sett at dette kjem til å fungera.

Stenerud peikar på at det har vore greitt å få prøva det ut med ein liten elevflokk i starten.

– Vi har sett at personalet fungerer godt, vi er så takknemleg for dei.

– Kor stolt er du av resultatet?

– Eg er veldig stolt – og mest takknemleg. For det første har vi opplevd Guds leiing gjennom alt som vi har stått i. Personar har kome til oss med ynskje om å hjelpa oss. Og vi har hatt fantastisk gode folk som har vore med og bygd, som verkeleg har forstått kva dei held på med. Vi har hatt eit felles mål, og det er å bli ferdig med eit stort bygg.

Krevjande

– Det har vore både opp- og nedturar fram til de er kome dit ein er i dag. Du har òg hatt mange roller i denne prosessen. Kor letta er du då over at det no er ferdigstilt – det er kome elevar og personale?

– Eg vil stadfesta at det har vore ein veldig krevjande prosess. Vi har hatt veldig mange utfordringar både på bygg og finansiering. At nokon av oss har hatt ei tung bør å bera på, er det ingen tvil om. Det er gjort ein kjempejobb her lokalt, og ikkje minst også eigaren har verkeleg måtta stått på for å få dette i hamn, seier Stenerud.

Styreleiaren vonar at folk no byrjar å undra seg over kvifor ein gjer dette, i staden for berre å tenkje på at «dette er blitt altfor dyrt».

Innsamling

– For det faktiske er at vi hadde ei konsulentfirma som tok ein sidemannskontroll på alt vi hadde gjort, og konklusjonen var at vi hadde fått mykje for pengane. Samtidig er det ei fattig trøyst når ein måtte ut og be om meir pengar.

– Og det har de gjort, både til kommune, til privatpersonar og ulike instansar. Kva er tilbakemeldingane?

– For det første har eg lyst til å understreka at vi har finansiering på alt vi gjer. Men ImF har sett seg i ei stor gjeld, og dei ynskjer å samla inn penger og utfordra folk til å vera med på å gi. Til no har tilslaget vore under det eg hadde trudd. Eg hapar verkeleg på at vi får merksemd på kva vi skal gjera, kvifor vi har satsa her, kva som er målet vårt, seier Stenerud.

Og målet er å hjelpa ungdommar til å finna kursen vidare.

– Anten du har behov for å ta eit pauseår før du startar på vidaregåande, eller du ikkje har peiling på kva du skal gjera, vil vi ta imot deg. Vi vil vera med på å rådgi elevane, og dei kan kanskje få smaka på eit yrke. Det er mange moglegheiter. Og så ynskjer vi å vera ei håpets havn for dei som har droppa ut av vidaregåande skule midt i skuleåret òg, så kan vi tilby elevplass, utdjupar Odd Christian Stenerud.

KULTURELT: Ole Andreas Høyberg med band deltok med musikk under opninga. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Siterte Henry Ford

Ole Andreas Høyberg med band deltok med musikk under opninga, og leiar for ImF Sunnmøre, Johan Halsne, kom med ei helsing.

– I ImF Sunnmøre gler me oss stort over dette. Vi er glad for at ImF valde å plassera denne skulen her på Sunnmøre. Eg har hatt gleda av å sjå Knoll og Tott, som eg kallar dei – Lars Johan og Odd Christian – bevega seg i kontorlandskapet vårt til å begynna med. Plutseleg var dei borte, og då forsto me at det var framskritt.

Halsne siterte det han omtale som ein kjent mann som han ikkje trudde gjekk på folkehøgskule: «Å komme sammen er begynnelsen, å holde sammen er framskritt, å arbeide sammen er suksess.»

– Det var det Henry Ford som sa, og dette er eit bevis på nettopp det. Når eg kjem hit no, med bakgrunn i å ha sett skulen slik den var i starten, tenkjer eg på eit sitat frå Paulus: «Det gamle er forbi, se alt er blitt nytt». Ikkje alt er blitt nytt, men det meste, og alt blir nytt til slutt. Det er utrolig flott å sjå. Vi ynskjer lukke til og er glad for å vera ein liten del av dette og ser fram til eit godt samarbeid i åra som kjem, sa Johan Halsne.

HELSING: Ordførar Eva Vinje Aurdal i Ålesund kommune valde rektor Lars Johan Klokk som mottakar av kommunale blomar. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Ordførar på jobb-jakt

Ordførar i Ålseund kommune, Eva Vinje Aurdal, delte frå si oppleveing av å gå på folkehøgskule. Ho kom òg med ei helsing og beklaga at det ikkje var ein sekk full av pengar.

– Dette er heilt fantastisk, og det engasjementet de har mot ungdommane, er inspirerande òg for meg i den samanhengen eg står. Og så tenkte eg på om de har ein skikkeleg norslærar her. Det kan henda ein dag når eg er arbeidsledig, at eg kan koma og ha lesesirkel her, sa ordføraren med smil om munnen.

Reportasje ved  Ragnhild Kristine Vartdal Espelund, Radio Sunnmøre. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ELEVER: Her ser du noen av de flotte elevene våre. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

Hvorfor Sjøholt folkehøgskole?

LESERBREV – Vår skole bygger samfunn, for vi bygger opp unge mennesker, skriver assisterende rektor Ruben Lie Monsen ved Sjøholt folkehøgskole.

I løpet av denne høsten har det vært en del medieoppslag som omhandler Sjøholt folkehøgskole. Disse har i stor grad dreid seg omkring byggene våre, økonomi og kostnadssprekk. Det har opplevdes som oppslag med negativt fortegn.

Jeg verken kan eller ønsker å gå inn på de økonomiske forhold, men jeg kjenner et stort behov for å male et bilde av hva vi holder på med og hvilke verdier vi håper å skape på skolen. Verdier som ikke kan måles i kroner og øre.

Jeg kjenner et stort behov for å male et bilde av hva vi holder på med.

Da jeg som student ved lærerskolen skulle ut i praksis, måtte jeg i forkant av hver enkelt undervisningstime skrive et hva, hvordan, hvorfor-skjema. Jeg måtte beskrive hva jeg skulle undervise i, hvordan jeg hadde tenkt å undervise i det og til slutt begrunne hvorfor jeg hadde tenkt å undervise i dette.

I det følgende skal du få et hva, hvordan, hvorfor-skjema om Sjøholt folkehøgskole, men nå som jeg ikke lenger går på lærerskole, tar jeg meg den frihet å bytte ut hvorfor med derfor.

Hva:

Vi er en folkehøgskole som er litt annerledes enn de fleste andre folkehøgskoler. Vår målgruppe er primært elever som nettopp er ferdig med ungdomsskolen, eller som trenger et avbrekk fra videregående. Våre yngste elever var faktisk 15 år ved oppstarten nå i høst.

Hos oss skal de bli sett og anerkjent for hvem de er, og ikke for hva de får til.

Vårt mål er å gi elevene våre et pusterom og avbrekk fra en prestasjonsfokusert skole. Hos oss skal de bli sett og anerkjent for hvem de er, og ikke for hva de får til. Vi ønsker å tilby et år med mestring, glede, fellesskap og utvikling. Vi håper å se ungdommer som strekker hals, som klarer å se alle mulighetene de har fremfor seg, snarere enn alle vanskene.

Vi ønsker å hjelpe til med å stake ut kursen videre for våre elever, ved at de enten finner ny giv og motivasjon til å starte på videregående skole, eller at de kommer seg ut i arbeid etter endt år hos oss. Vi ønsker selvsagt også å peke på Jesus og gi våre elever et bilde av hvem han er.

SYMBOL: Dette bildet henger på et av klasserommene våre. For meg er dette blitt et symbol på en elev som er ferdig med et år hos oss: Svanen som strekker hals og bretter ut vingene.

Hvordan:

Først av alt trenger vi elever, og det har vi fått. Vi er i underkant av 30 elever dette skoleåret, men fra høsten 2022 har vi plass til betydelig flere. Der kan du bidra – ved å fremsnakke oss og tipse andre om vårt tilbud.

Videre trenger vi de rette rammebetingelsene for å oppnå det jeg beskriver ovenfor, og det har vi nå fått med et fantastisk flott hovedbygg og snart nye og ferdigstilte internat. Dette i tillegg til de flotte omgivelsene våre gjør at vi har de rette rammebetingelsene for å oppnå det vi ønsker. Det koster å satse på ungdommen, men tenk så flott at noen er villig til å gjøre nettopp det.

BYGNINGER: Internatene, til venstre, tar form, og hovedbygget er ferdig. FOTO: PRIVAT

Vi trenger i tillegg en kompetent stab med øye og hjerte for eleven, og det har vi også fått på plass. Vi er et godt kollegium her på skolen som går tett sammen med elevene våre. «Sammen» er nok et nøkkelord for hvordan vi skal vi oppnå det vi ønsker.

Det koster å satse på ungdommen, men tenk så flott at noen er villig til å gjøre nettopp det.

Til sist må jeg også nevne noe av innholdet på skolen. Vi tilbyr spennende og varierte valgfag og linjer, der elevene våre får oppleve at gleden og mestringen står i sentrum. De skal oppleve å få til! På linjen de velger, får de fordype seg i sine interessefelt. I år har vi tre linjer, E-Sport og aktivitet, Multisport og Arbeidslivsfag. Fra høsten 2022 har vi enda flere linjer å velge mellom. I tillegg til dette har vi et stort utvalg av valgfag, noe som gjør hverdagen både spennende og variert.

Derfor:

Frafall er et alvorlig ord å bruke i et misjonsblad, men nå skal jeg bruke det på en litt annen måte enn hva man vanligvis gjør i kristne kretser. Frafallet i den videregående skolen er stort. Det er en altfor stor andel ungdommer som begynner på videregående skole, men som slutter før de får fullført. Over de siste 20 årene viser tallene at ca. 30 prosent av elevene slutter før de har fullført videregående skole. Som nevnt ovenfor ønsker vi å gi våre elever et pauseår og hjelp til å stake ut kursen videre, slik at de ikke blir en del av den dystre statistikken. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

På Utdanningsforbundet sine nettsider finner vi artikkelen «Frafall i den videregående opplæring». Her står det følgende: «Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører videregående opplæring, økes fra 70 til 80 prosent.» Å bygge samfunnet er å bygge opp mennesker. Hvert år bruker samfunnet enorme summer på unge som ikke kommer seg inn i et arbeid som oppleves meningsfullt eller utviklende. Vår skole bygger samfunn, for vi bygger opp unge mennesker. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

Allerede nå ser vi elever som har begynt å rette seg opp etter å ha gått krokbøyd altfor lenge.

I skrivende stund er vårt første skoleår godt i gang. Når jeg skuer ut av kontorvinduet mitt, er det høstfarger som preger trærne. Vi har allerede opplevd mange oppturer og nedturer med elevene våre. Vi har elever fra mange ulike deler av landet, men det som går igjen, er at skolehverdagen på ungdomsskolen og videregående har vært preget av å ikke få til. For noen gjelder dette det faglige, for andre er det det sosiale. Allerede nå ser vi elever som har begynt å rette seg opp etter å ha gått krokbøyd altfor lenge. Vi har elever som begynner å strekke hals og som opplever at de både får til og strekker til. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

PÅ TUR: Her ser du noen av de flotte elevene våre. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett, skriver Ruben Lie Monsen. FOTO: PRIVAT

Jeg vil avslutningsvis vitne om det misjonerende aspektet ved vår skole. Flere av våre elever kom inn dørene hos oss uten kjennskap til verken kristen tro, Bibelen eller Jesus. Her hos oss starter hver dag med en andakt på morgensamling. Vi har en fast skoletime i uka med undervisning fra Bibelen. Her blir det undervist i alt fra apologetikk til ren bibelundervisning, eller undervisning der vi tar opp aktuelle etiske og moralske spørsmål med et bibelsk perspektiv.  Vi har også et frivillig møte hver onsdag der det er lovsang og forkynnelse. Vi når unge mennesker med evangeliet om Jesus Kristus. Derfor har Sjøholt folkehøgskole livets rett.

Derfor oppfordrer jeg deg som leser dette, til å huske på oss i bønn, det er den viktigste oppfordringen min. Dernest oppfordrer jeg deg til å fremsnakke skolen vår som et alternativ etter ungdomsskolen. Den siste oppfordringen min at du klikker deg inn på hjemmesiden vår. Der du kan vise oss din støtte på en konkret og synlig måte ved å tegne et gavebrev, som gjør at du støtter oss økonomisk med en engangssum, eller du kan tegne deg som fast giver hvor du gir en fast sum hver måned.

Ruben Lie Monsen, assisterende rektor ved Sjøholt folkehøgskole

INTERNAT: Skoleanlegget skal stå ferdig til jul. I forgrunnen på bildet er det internatbygget som er under arbeid. Bildet er fra 6. oktober. FOTO: SJØHOLT FOLKEHØGSKOLE

Du kan få skriften på veggen på Sjøholt

Nå kan folk være med på å fullfinansiere ImFs nye folkehøgskole. En gavebrevaksjon rulles ut i flere aviser.

15.09.2021 meldte sambåndet.no om kostnadsøkning for Sjøholt folkehøgskole, som startet opp i høst. Nå har ImF startet en gaveaksjon for å finansiere skolen med en annonsekampanje i Sambåndet og andre aviser.

På skolens hjemmeside kan en tegne et gavebrev. Ved gaver fra og med 5000 kr, 10 000 kr og 50 000 kr får man et gavebrev i henholdsvis bronse, sølv og gull, og ved gaver fra og med 100 000 kr får en navnet sitt på veggen i skolens foajé.

Behov
– I annonsekampanjen gjør vi behovet kjent, og alt er klart teknisk til at folk kan gi på Sjøholt folkehøgskoles hjemmeside, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

– Hvordan skiller denne gaveaksjonen seg ut fra andre?

– Vi har hatt lignende gaveaksjoner knyttet til andre prosjekter, som for eksempel Bibelskolen, og har hatt ulike måter å få inn penger på, som personlig lån.

Appellerer
– Hvor viktig blir denne gaveaksjonen for finansieringen av Sjøholt folkehøgskole?

– Det vil responsen vise. Vi begynner med denne gaveaksjonen. Det er et samfunnsbyggende prosjekt som jeg tror appellerer bredt, både til eget misjonsfolk og andre som kan tenne på visjonen. Den er å være en tydelig kristen skole og det å hjelpe ungdom som trenger et pauseår for å finne veien videre i livet. Så får vi se hva vi må gjøre av andre aktiviteter for å finansiere prosjektet.

– Hva slags forventinger har du til gaveaksjonen?

– Vi håper å få inn 39 millioner kr. Målet er å nedbetale gjelden skolen ikke selv klarer å betjene. Det blir veldig spennende å se hva som blir resultatet, sier Erik Furnes.

BYGGEARBEID: Bildet viser hovedbygningen og det ene internet så langt som arbeidene var kommet i juni. Nå er det kommet tak på begge internatene. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ny kostnadsøkning på Sjøholt

Prioritering av det å komme i gang med skoledriften, samt økte materialpriser i forbindelse med pandemien, har medvirket til ny kostnadsøkning for Sjøholt folkehøgskole.

Som sambåndet.no skrev 30. august, åpnet ImF-eide Sjøholt folkehøgskole (FHS) to dager før til stor glede for de 25–26 elevene og totalt 17 ansatte i hel- og deltidsstillinger, inkludert fem stipendiater. Skolen er likevel ikke uten utfordringer.

I Sambåndet nr. 4/21 kom det fram at kostnadsrammen for hovedbygg og internatbygg på Sjøholt var økt til 81,8 millioner kroner. Årsaken var råd fra prosjektledelsen høsten 2020 om å framskynde energiøkonomiserende investeringer på 9 millioner kroner for å kunne spare 600.000 kilowatt per år. Generalsekretær Erik Furnes i ImF beskrev dette som en «kalkulert kostnadssprekk», og at en gjorde dette for å minimalisere vedlikehold de neste 25–30 årene.

I februar i år ble det i tillegg klart at mangler i tidligere prosjektering hadde ført til kostnadsøkning på 7,2 millioner kroner.

Som følge av dette godkjente ImF-styret 1. mars at ImF tok opp 15 millioner kroner i et eget rammelån for å dekke inn de ovenfornevnte økte kostnadene. Samtidig ville en jobbe for å få inn eksterne investorer til skolen slik at ImF kunne tilbakebetale lånet. ImF er fra før inne med 2,5 millioner kroner i aksjekapital og ImF Sunnmøre med 0,5 millioner.

Ny overskridelse

I slutten av juli i år fikk ImF signaler fra prosjektledelsen om at det var kommet fakturaer fra flere av entreprenørene som overskred byggebudsjettet. I august kom rapporten fra byggelederen om økte kostnader for hovedbygg og internat på til sammen 21,8 millioner kroner.

Skolestyret, der Furnes er medlem, ble samlet til møte 6. september. Her kom det fram at det til nå har vært 45 byggemøter, og at det ikke hadde kommet varsler om overskridelser på disse møtene. Enkelte av entreprenørene har beklaget at de ikke hadde jobbet godt nok med budsjettene sine.

Tidspress

Byggelederen mener at budsjettoverskridelsene er en konsekvens av entreprise- og gjennomføringsformen som ble valgt i januar 2020. En gikk da inn på rammeavtaler med de enkelte aktørene, på et tidspunkt da prosjekteringen ikke var ferdig. En skulle prøve å få skolen ferdig til skolestart 2020, som da var forutsetningen for statsstøtten. Det viste seg å være urealistisk, ikke minst på grunn av koronapandemien. Kunnskapsdepartementet godtok en utsettelse til høsten 2021.

En tradisjonell entreprise og gjennomføringsmodell ville ha forutsatt detaljprosjektering. Byggelederen mener hele 2020 da ville ha gått med før en i det hele tatt kunne fått arbeidene ut på anbud. Da ville en heller ikke ha kunnet starte opp høsten 2021. Kostnader og byggetid ville ha blitt vesentlig større, fordi entreprenørene mest sannsynlig ville ha lagt inn høyere priser på sin del av arbeidet. I tillegg til dette har materialkostnader, både på trevare, stål og elektro, økt under koronapandemien.

– Riktige valg

Ved hjelp av et anerkjent kalkulasjonsverktøy har byggelederen sammenlignet Sjøholt-prosjektet med tilsvarende ferdige bygg. Et skolebygg med nøktern standard kommer da ut med 69 millioner kroner og et hybelhus i to etasjer med 59 millioner. De siste tallene viser at hovedbygget på Sjøholt vil koste vel 46 millioner og internatbygget 56 millioner, inkludert moms.

– Jeg er overbevist om at valgene som ble gjort, var og er riktige, og at en får et fantastisk prosjekt, skriver byggelederen i rapporten. Han anser at gjenstående arbeider er mer forutsigbare og legger opp til ferdigstilling i uka før jul.

Etter en to timers orientering i skolestyremøtet 6. september konkluderer Erik Furnes og resten av styret for eiendomsselskapet, med at prosjektet ikke er påført unødvendige kostnader. Spørsmålet er nå hvordan den nye overskridelsen skal finansieres.

Finansiering

Her er det både snakk om en form for gaveinnsamling til skolen og fortsatt arbeid opp mot mulige eksterne investorer. Til møtet i ImF-styret 11. september hentet Furnes også fram igjen et forslag om å sette i gang et omreguleringsarbeid med sikte på å videreutvikle resteiendommen til ImF-eide Bildøy bibelskole (les mer om dette i Sambåndet i neste uke).

Inntekter fra eksempelvis leilighetssalg på tomta vil uansett ligge flere år fram i tid. I mellomtiden må de økte kostnadene finansieres ved at ImF øker banklånet som i dag er på 15 millioner kroner. Sparebanken Sør har sikret lånet med pant i Bildøy bibelskole. Dette pantet er planlagt flyttet til ImFs hovedkontor i 4. etasje i Straume Forum når seksjoneringen her er fullført.

Årsmøtet i ImF Sunnmøre fikk førstehånds informasjon 14. september. Ifølge Erik Furnes responderte enkeltpersoner med forståelse for prisstigninger og at renovering av gammelt bygg er vanskelig å forutsi, og med undring over at budsjett fra entreprenører kan sprekke så mye.

Leirsteder

– Vår store utfordring har vært at vi aldri har hatt tid til å foreta grundig prosjektering, både med tanke på å kunne ta kvalifisert avgjørelse om å gå videre og når det gjelder å få inn mer bindende anbud fra entreprenører. Derfor har vi engasjert firmaer basert på tillit til at en ville løse oppgavene på best mulig måte. Vi får et fantastisk anlegg til langt under «markedspris», men dessverre også langt over det vi hadde forutsett, sier Erik Furnes til Sambåndet.

På årsmøtet, som fant sted på Sjøholt FHS, la Furnes også fram et forslag fra styret i skolens eiendomsselskap. Det går ut på å be ImF Sunnmøre om å selge et eller begge leirstedene som kretsen eier, og la overskuddet av salget gå inn som aksjekapital i Sjøholt folkehøgskole eiendom AS.

– Dette forslaget er ikke ment som en reduksjon av leir- og stevnevirksomheten, men at den heller kan finne sted på blant annet Sjøholt folkehøgskole, understreker Erik Furnes overfor sambåndet.no.

Etter orienteringen på årsmøtet sa kretsformannen at kretsstyret fikk ta dette med seg i det videre arbeidet.

VELKOMST: Skolens fem stipendiater deltok på åpningsdagen lørdag. BEGGE FOTO: SJØHOLT FOLKEHØGSKOLE

Sjøholt folkehøgskole er i gang

I helgen kunne ImF-eide Sjøholt folkehøgskole endelig ta imot sitt aller første elevkull. Det gjorde inntrykk.

– Jeg var egentlig ganske rørt på lørdag, erkjenner rektor Lars Johan Klokk overfor sambåndet.no.

Den barkede folkehøgskolemannen ble ansatt som prosjektleder og blivende rektor for Sjøholt sommeren 2019. Gjennom mediestorm, korona-utsettelse og kostnadsauke har han stått last og brast sammen med styret og ImF som eier, og nå er altså Sjøholt folkehøgskole i gang.

Halvveis til 50

Når sambåndet.no ringer mandag formiddag sitter tankene ennå i, og sant å si har han ikke et helt nøyaktig tall å komme med for hvor mange elever som møtte fram lørdag formiddag.

– Det er 25 eller 26, og så skal jeg møte en i dag som kanskje blir elev. Vi har plass til to elever til nå fram til internatbygget står klart, forteller Klokk.

Én som hadde tatt imot plass, ringte fredag og sa han ikke kom likevel. Ellers møtte de opp alle sammen.

– Det som skjedde på lørdag, var innkvartering, informasjonsmøte sammen med foreldrene, servering av lunsj og middag og åpningsfest på ettermiddagen, forteller Klokk.

Gjødsel

REKTOR: Det var en rørt Lars Johan Klokk som lørdag kunne ta imot sin første elevflokk på Sjøholt folkehøgskole.

Som kjent retter skolen seg inn mot ungdommer fra 16 år og oppover, som kanskje trenger litt ekstra tid på å finne ut hva de vil og motivere seg for videre skolegang.

– På den bakgrunn var jeg veldig spent på hvilken elevflokk vi fikk. Det er mange gutter, men det er gode gutter som vi skal gjødsle og sørge for at får skinne og slå ut i blomst, sier Klokk.

Rektoren håper å slippe å bruke tid og krefter på elever som aller mest er ute etter å teste grenser.

– Vi ønsker å heie på elevene, og kanskje er det også det vi trenger som skole dette første året, filosoferer Klokk.

Sammensatt

Undervisningen startet allerede på søndag, og mandag var satt av til å introdusere elevene for livet på en folkehøgskole.

– Også for personalet blir det litt læring. Vi er en sammensett gjeng der det bare er jeg som kommer rett fra folkehøgskoleansettelse, sier den tidligere inspektøren ved Ålesund folkehøgskole.

«Stipper»

Av de 25-26 elevene er fem stipendiater, eller «stipper» som de kalles på folkehøg- og bibelskolesjargong. To av disse ungdommene kommer fra ett år ved Bildøy bibelskole, to fra Hurdal Verk folkehøgskole (Misjonssambandet) og en fra en annen kristen internatskole.

– De skal først og fremst jobbe med skolemiljøet og være mellomledd mellom elever og stab, sier rektor Lars Johan Klokk.

FAUSKE: Sjunkhatten folkehøgskole planlegges etablert i Fauske kommune i Nordland med 75 elevplasser og 27,5 årsverk. FOTO: ØYVIND RASK/WIKIMEDIA COMMONS

Én folkehøgskole fikk tre ganger mer enn andre

Kunnskapsdepartementet mener det er behov for en revurdering av prosessen for godkjenning av nye folkehøgskoler. Dette for å skape mer forutsigbarhet for de som vil etablere en slik skole.

Det er statssekretær Anja Johansen (V) som opplyser dette til Sambåndet. Bakgrunnen er en sak der prosjektet Sjunkhatten folkehøgskole (FHS) i Nordland har blitt tildelt oppstartstilskudd for tre år, noe ingen andre folkehøgskoler har fått.

750.000 kr versus 2,25 millioner

Som kjent jobber skolestyret og ImF på spreng med å få Sjøholt FHS klar til skolestart høsten 2021. ImF fikk 750.000 kroner i oppstartstilskudd fra staten for 2019. I februar 2020 godkjente Kunnskapsdepartementet (KD) en søknad om ett års utsettelse av skolestarten.

26. mars i fjor søkte skolen om oppstartstilskudd også for 2020. I et oppfølgingsbrev av 14. desember 2020 kommer rektor og prosjektleder Lars Johan Klokk med nye opplysninger. Han viser til at Sjunkhatten FHS har fått oppstartstilskudd for tre år, både i 2019, 2020 og 2021. Det betyr 1,5 millioner kroner mer enn det blant andre Sjøholt FHS har mottatt.  

KD svarer bare med å vise til tidligere avslagsbrev av 26. juni i fjor. Her står det bare at «det ikke er satt av midler til videreføring av oppstartstilskuddet i 2020».

Forskjell

Via kommunikasjonsavdelingen i KD får Sambåndet svar fra statssekretær for kunnskapsminister Guri Melby (V), Anja Johansen. Hun bekrefter at siden praksisen med å tildele oppstartstilskudd til nye folkehøgskoler begynte i 2014, er det bare Sjunkhatten som har fått slikt tilskudd i mer enn ett år.

– Er dere enig i at det her er skjedd en forskjellsbehandling?

– Sjøholt er godkjent for driftstilskudd med oppstart høsten 2021, noe som ikke er tilfelle for Sjunkhatten. I tillegg har Sjøholt fått lov til å utsette oppstart av skolen til høsten 2021, fra høsten 2020, som de opprinnelig ble godkjent for. Oppstartstilskudd er noe som normalt gis til skoler som enda ikke har fått godkjenning for driftstilskudd.

I statsbudsjettet for 2020 ble det bevilget 4,2 millioner kroner til drift av Sjøholt FHS. På grunn av utsettelsen ble ikke disse utbetalt. På statsbudsjettet for 2021 er det satt av 5,023 millioner til drift av skolen.

Avhengig av staten

På spørsmålet om begrunnelsen for at Sjunhatten har fått oppstartstilskudd for tre år mot ett år for alle andre, svarer statssekretæren dette:

– Initiativtakerne bak Sjunkhatten folkehøgskole har gjort det klart at de er avhengige av statlig investeringsstøtte på 100 millioner kroner for å få bygget skolen. KD har ingen ordning for investeringstilskudd til nye folkehøgskoler. Det forutsettes at skolene må skaffe lokaler enten gjennom nybygg eller leie av eksisterende bygg.

Når skolene er godkjent, gis det husleietilskudd som skal bidra til å dekke kapitalutgifter eller leieutgifter.

– Investeringsstøtten det er søkt om til Sjunkhatten, er langt høyere enn noen andre folkehøgskoler har fått til kapitalkostnader. Til sammenligning fikk de omtrent 80 eksisterende folkehøgskolene til sammen 67 millioner kroner i husleietilskudd i 2020. Vi har hele tiden vært klare på at aktørene bak Sjunkhatten må tilpasse prosjektet til ordningen som gjelder for andre folkehøgskoler, sier Johansen.

SV ville gi 100 millioner

I debatten om Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 foreslo SV at regjeringen skulle «sikre Sjunkhatten folkehøgskole et tilskudd på 100 mill. kroner på tvers av ulike departement for et universelt tilpasset nytt bygg som skal være ferdig høsten 2024. Det bør også vurderes om Statsbygg kan være ansvarlig for byggingen.» Forslaget falt med 81 mot 6 stemmer.

Videre om grunn til at Sjunkhatten har fått oppstartstilskudd for to flere år enn alle andre, svarer statssekretær Anja Johansen slik:

– Regjeringen har ønsket å imøtekomme Sjunkhatten-prosjektet på grunn av deres ambisjoner om en fullverdig universelt utformet folkehøgskole. Derfor har regjeringen videreført pengene til planlegging av Sjunkhatten i 2021, slik at de har mulighet til å tilpasse prosjektet til de rammene som gjelder for andre folkehøgskoler. Oppstartstilskuddet er ikke forpliktende for godkjenning eller forankret i regelverk. Dette er en praksis som har vokst fram de siste årene, og som ofte har kommet inn i statsbudsjettet som del av budsjettforhandlingene i Stortinget.

Forutsigbart

– Hvilken signaleffekt tenker dere at dette kan ha for andre folkehøgskoler?

– Hvert år søker en rekke aktører om å få starte opp nye folkehøgskoler, og mange har søkt flere år på rad. Det er etter vår vurdering behov for å se nærmere på prosessen for godkjenning av nye folkehøgskoler, slik at det blir mer forutsigbart for dem som søker, og hva som skal til for å bli godkjent. Godkjenning vil fortsatt avhenge av at det er rom for nye folkehøgskoler i de årlige statsbudsjettene, sier statssekretær Anja Johansen i Kunnskapsdepartementet.

REKRUTTERER: Per Gunnar Hamnøy jobber med å rekruttere elever til Sjøholt Folkehøgskole. FOTO: Privat

På Sjøholt vil de være med og stikke ut kursen videre

Per Gunnar Hamnøy har arbeidet som lærer i ungdomsskolen i 21 år. Nå skal han være med og bygge opp en ny folkehøgskole og jobber med å rekruttere i elever.

Den 1. februar begynte Per Gunnar Hamnøy i en 50 % stilling for å markedsføre Sjøholt folkehøgskole og rekruttere elever til skolen som har oppstart til høsten.

Det er vanskelig å vite hvor vi skal treffe ungdommene, men vi prøver å være synlig på sosiale medier som Facebook og Instagram, og vi informerer gjennom mediene. Vi prøver også å nå foreldre og ringer til alle ungdomsskolene og videregående skolene fra Bergen til Trondheim, forteller Hamnøy til sambåndet.no.

Rekruttering
Av andre tiltak som skolen har gjort for å rekruttere elever, nevner han en digital samtale, eller webinar, for elever og foreldre der det deltok 6-7 stykker, et par skolebesøk, og at de har laget flere videoer. De planlegger flere digitale møter for elver og foreldre.

Vi skulle gjerne hatt flere skolebesøk, men koronasituasjonen har gjort det vanskelig.

Hamnøy er utdannet lærer og har jobbet 21 år i ungdomsskolen. Til høsten blir han en av lærerne på Sjøholt folkehøgskole.

Markedsføring
Min første jobb var på Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun, red.anm.). Det var før jeg var utdannet lærer, og det var der jeg fant ut at det å jobbe som lærer er noe for meg. Og nå passer det med familiesituasjonen å gå over til å jobbe på folkehøgskole, sier Hamnøy.

‒ Hvorfor vil du jobbe med markedsføring av Sjøholt folkehøgskole?

Markedsføring er ikke akkurat min drøm, men jeg synes det er spennende å være med og bygge opp noe. Da er markedsføring en del av det.

Samarbeid
På den nye folkehøgskolen skal Hamnøy undervise på linjen for Arbeidslivsfag. En del av jobben nå er å kontakte næringslivet for å få til samarbeid om praksisplasser.

Vi jobber med å lage nettverk og planlegger slik at vi har mange bedrifter som vil ta imot elever og at vi kan gi elevene et tilbud. Det er ikke vanskelig. Bedrifter er positive til å ta imot elever som vil arbeide. Vi vil også ha bedriftsbesøk så elevene kan bli kjent med næringslivet på Sunnmøre.

På skolens hjemmeside står at Arbeidslivsfag «er linja for deg som er usikker på kva retning du skal velje på vidaregåande eller kva du skal studere. Vi vil hjelpe deg til å finne dine evner og talentar slik at du blir tryggare på kva du skal velje».

Ønsket
Vi vil hindre frafall fra videregående skole og at elevene kan bli enda tryggere på hva de vil og kan og passer til, slik at de kommer på rett kurs. Målet er å ruste elevene til videregående utdanning og at de skal bli kjent med hvilke utdanningsmuligheter som finnes og hvilke muligheter som finnes i arbeidslivet, sier Hamnøy.

Han merker at skolen er ønsket.

Vi har fått mange henvendelser fra lærere og andre som jobber med ungdom som sier at det er behov for et slikt tilbud. Jeg merker også at det er en kulturendring på gang. Det er ikke på samme vis som før forventet at en skal gå rett fra ungdomsskolen til videregående, sier Per Gunnar Hamnøy.

Les også: Forbereder skolestart på Sjøholt.

KONSENTRERT: Prosjektleder/rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskole driver for tiden både med bygg, ansettelser og elevrekruttering fram mot skolestart til høsten.. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Forbereder skolestart på Sjøholt

Sjøholt Folkehøgskole er begynt å ta opp elever og har fått de første ansatte på plass. Skolens programtilbud er også klart.

Den 1. februar ble det åpnet opp for søknader til Sjøholt Folkehøgskole. Folkehøgskolen starter til høsten, og den er spesielt rettet inn mot ungdom fra 16 år og har som mål å motivere elevene til å gå videregående og få seg utdanning og jobb.

Prosjektleder/rektor Lars Johan Klokk opplyser til sambåndet.no at i skrivende stund (ca. 20. februar) har 5-6 stykker takket ja til plass ved den nye folkehøgskolen. De har også begynt å ansette folk.

‒ Vi holder på å få grunnbemanningen på plass og har ansatt 3-4 pedagoger, en i administrasjonen, en vaktmester, og vi er i ferd med å få på plass en ansatt på kjøkkenet, oppsummerer Klokk.

Linjer
Programtilbudet for Sjøholt Folkehøgskule er også klart. Skolen tilbyr fem linjer; multisport, jakt – fiske – friluftsliv, livsstil og helse, musikk og arbeidslivsfag.

Hvordan ligger dere an med forberedelsene til skolestart?

Vi bygger for harde livet. Målet er at internatet som kan ta 50 elever, skal være ferdig til skolestart. Jeg håper vi rekker det, svarer Klokk.

Rekruttering
Så jobber vi med å rekruttere elever, tar kontakt med ungdomsskoler og videregående skoler og tilbyr informasjon om vårt tilbud. På grunn av korona har vi ikke samme mulighet til å komme rundt på skolene, men her på Sunnmøre har vi fått komme inn i enkelte klasser, fortsetter han.

Per Gunnar Hamnøy som er en av dem som er ansatt som lærer, startet den 1. februar i en 50 % stilling for å markedsføre skolen og rekruttere elever.

Vi tar opp elever helt frem til skolestart, forteller Klokk.

Oppfordring
Han understreker at misjonsfolkets forbønn, omtanke og støtte er avgjørende.

‒ Hvis denne folkehøgskolen skal være liv laga, er det viktig at folk oppfordrer unge som de kjenner og som det kan være aktuelt for, til å søke og til å benytte seg av tilbudet. Folk får mange nyheter om frustrasjon blant ungdom. For unge som ikke vet hva de skal gjøre videre og som trenger en pustepause, er Sjøholt folkehøgskole et kjempesupplement hvor de kan få hjelp til å finne veien videre, sier Lars Johan Klokk.

INTERNAT: Slik er skuleanlegget tenkt, med hybelbygg foran hovudbygninga. ILLUSTRASJON: MOLDSKRED AS

Sjøholt-prosjektet har vokst

Når arbeida på Sjøholt folkehøgskole no startar opp igjen, er det som eit endå større prosjekt enn det var i vår.

I nr. 06–07/20 skreiv Sambåndet at byggjearbeida etter planen skulle takast opp igjen i haust. Det skjer i desse dagar.

Etter at koronapandemien sette ein mellombels stopp for byggearbeida i mars, har skulestyret arbeida med ei vidareutvikling av anlegget. I bladet som kom ut før sommarferien, kunne leiar i ImF-styret, Gabriel Pollestad, òg fortelja om planar for eit eige selskap som skulle stå for bygging og drift av dei to internatbygga.

Aukt kostnad

Til eit ekstraordinært møte i ImF-styret 29. august la styreleiar og generalsekretær fram plan for fullfinansiering av skuleanlegget, med oppstart av skuledrift hausten 2021. Kostnadsramma er no på 65 millionar kroner, 25 millionar meir enn sist. For det får skulen endå betre løysingar for elevar og tilsette og moglegheit for sommarhotelldrift.

Eit nytt eigedomsselskap, Sjøholt folkehøgskole Eiendom AS, er under stifting. Det skal eiga dei to nye internatbygga for 90 elevar og det rehabiliterte hovudbygget frå 1935, som skal husa klasserom, gymsal, kjøkken, matsal og rom for ti elevstipendiatar. Bygga skal leigast ut til Sjøholt folkehøgskole AS, som skal stå for drifta av skulen.Finansiering.

Finansiering

Ein såkalla «bindande forhåndsuttale» frå Skatteetaten sikrar at med denne løysinga vil eigedomsselskapet få fullt momsfrådrag for oppføring av internatbygga, kostnadsrekna til 36 millionar, og rehabilitering for 29 millionar av hovudbygget. I planen for fullfinansiering er momsrefusjonen forsiktig rekna til 10 millionar kroner.

Vidare vil ImF søkja om å få auka banklånet frå 40 til 50 millionar og går sjølv inn med to millionar i aksjekapital. ImF-styret vedtok elles å invitera ImF Sunnmøre til å bli medeigar og gå inn med aksjekapital i driftsselskapet. Som eit siste punkt i finansieringsplanen bed styret ImF-administrasjonen om å «hente inn resten av eigenkapitalen frå andre som deler visjonen og ser på investeringa som eit ideelt føremål».

– ImF Sunnmøre har takka ja og går inn med 0,5 millionar i aksjekapital. Så må me arbeida med å få inn resten – 2,5 millionar kroner. Det er eit løft for ImF dette, og det vonar eg givarane legg merke til. Sjøholt folkehøgskole er ei positiv utvikling i den viktige skulesektoren, seier Erik Furnes til Sambåndet.

Framdrift

Odd Christian Stenerud leiar styret for Sjøholt folkehøgskole AS, altså skulestyret. Han er glad for det arbeidet ImF som eigar har gjort med finansieringa.

– Det var stor glede rundt bordet over vedtaket i ImF-styret, og den jobben som er gjort, er heilt avgjerande, seier Stenerud til Sambåndet.

Sidan den mellombelse byggestoppen har det blitt gjennomført ei rekkje prosjektmøte, og skulestyret har lagt ein framdriftsplan for hovudbygget. Dei to internatbygga må byggjemeldast på nytt med nye teikningar.

– Me håpar på rask sakshandsamling i kommunen slik at me kan starte bygginga av internat i midten av oktober. Deler av bygga er prefabrikkert slik at det skal bli fort tett, seier Stenerud.

Verdidokument

Styreleiaren trekkjer fram visjonen for skulen. – Sjøholt er noko nytt i folkehøgskulelandskapet. Vi tilbyr ein kristen folkehøgskule for ungdommar frå 16 år som treng ei pause før vidaregåande, der vi vil gå saman med dei for å motivera og gi rådgiving, slik at dei er motiverte for vidare utdanning, seier Stenerud.

I vinter var det mykje mediemerksemd knytta til verdidokumentet for skulane i ImF, særleg om samlivsetikk. Stenerud er takknemleg for arbeidet som rektor Sven Wågen Sæther har gjort for å revidera verdidokumentet for Ålesund folkehøgskole. ImF-styret vedtok 5. juni å gjera denne teksten gjeldande òg for Sjøholt – utan at synet på ekteskap og samliv er endra.

På generalforsamlinga for Sjøholt folkehøgskole 5. juni vart det òg gjort ei endring av vedtekene for skulen. Tidlegare sto det at tilsette måtte skriva under på verdidokumentet, medan det no står at dei må «vise lojalitet» til det som står der.      

– Me trur det nye verdidokumentet kommuniserer betre, seier styreleiar for Sjøholt folkehøgskole AS, Odd Christian Stenerud.

SUNNMØRE: Hovudbygninga i bakgrunnen er under renovering, og i tillegg er planen å byggja hybehus. ILLUSTRASJON: Moldskred AS.

Byggjestopp på Sjøholt

SAKA ER UTVIDA Oppstarten av Sjøholt folkehøgskole på Sunnmøre blir utsett til hausten 2021.

(Kl. 08.50. Oppdatert kl. 11.34) Sjøholt folkehøgskole innfører mellombels byggjestopp for renoveringa av skulen. Skulebygningane vil difor ikkje vere klar til skulestart i august 2020, opplyser den ImF-eigde skulen i ei pressemelding fredag morgon.

Kunnskapsdepartementet har innvilga Sjøholt folkehøgskole utsett skulestart til august 2021.

– Styret for Sjøholt folkehøgskole seier seg lei for utsettinga av skulestart og beklagar ulempa dette har for alle samarbeidspartnarar. Styret beklagar også ovanfor elevar som ønskjer å gå på skulen, at det ikkje blir oppstart denne hausten, uttalar styret i pressemeldinga.

Målet for skulen er å styrke elevar fagleg og sosialt slik at dei er betre rusta for å kome seg igjennom den vidaregåande skulen.

Stram tidsramme

Odd Christian Stenerud kom inn som styreleiar for Sjøholt Folkehøgskole AS 1. desember i fjor.

– Eg konstaterte med ein gong at tidsrammen, med oppstart hausten 2020, var stram. Etter kvart fekk eg same signal frå fleire av dei aktørane me engasjerte. Då bestemte styret seg for å søkja Kunnskapsdepartementet om eitt års utsetjing av oppstarten. På toppen av dette kom så koronavirsuet, og då vart det heilt umogleg å tenkja seg oppstart til hausen, seier Stenerud til sambåndet.no.

Kunnskapsdepartementet gav tillating til utsett skulestart – og lovnad om at dei 4,2 millionar kronene som var løyvde til skulen på statsbudsjettet for 2020, ville fylgja med over i 2021.

Elev-grunnlag

– I styret er me fortvilte over at me ikkje kunne gje elevane det tilbodet me ønskte å gje dei frå hausten 2020, seier Stenerud.

Styreleiaren har ikkje det nøyaktige talet på kor mange elevar som har søkt om opptak.

– Det har vore ein del søkjarar, og seinast for eit par dagar sidan kom det inn søknadar. Me har skrive til alle og orientert dei om at det ikkje blir oppstart hausten 2020, seier Stenerud.

Skulen hadde lagt opp til løpande opptak og var førebudd på å ta opp elevar heilt fram til over sommarferien og dei første dagane etter oppstart av skulen.

– Me hadde vore nøgde med 20–30 elevar det første året, og det var oppnåeleg. Om skuleanlegget hadde vore klart, ville me ha starta opp til hausten, seier Stenerud.

Mange søkte på jobb

Som Sambåndet har meldt tidlegare, lyste skulen ut ei rekkje stillingar. Styreleiaren stadfestar at det ikkje er tilsett nokon.

– Det var mange gode søkjarar – fleire enn det som var naudsynt – og me har gjennomført nokre intervju. Det er folk som er veldig motivert og som brenn for å gå inn i konseptet som skulen har, seier Stenerud.

Rektor Lars Johan Klokk, som har vore i arbeid sidan hausten 2019, har framleis oppgåver og blir ståande i stillinga.

Mellombels

Som det går fram av pressemeldinga, er byggjestoppen mellombels. Styreleiaren kan ikkje seia noko no om når arbeidet vil starta opp igjen.

– Målet er å starte opp igjen i tide til at hovudbygg og hybelhus kan vera klart til skulestart hausten 2021, seier Stenerud.

Det har vore om lag 20 personar i arbeid med renoveringa av hovudbygget. Onsdag denne veka fekk dei beskjed om byggjestoppen.

– Det var full forståing for det hos alle saman, fortel Stenerud.

Omdømme

Styreleiaren kan òg opplysa om at renoveringa av hovudbygget så langt ligg omtrent i tråd med budsjettet.

– Det har vore mykje negativ mediemerksemd rundt skulen – knytta til verdidokumentet. Har det hatt noko å seia for avgjerda om mellombels byggjestopp og utsett skulestart?

– Byggjestoppen er grunna i det me har gjort greie for. Generelt kan me seia at medieomtalen har svekka omdømmet til skulen. Me vil arbeida med å byggja det opp att, seier Odd Christian Stenerud.

HAR SVART: Abid Q. Raja er nyutnevnt kultur- og likestillingsminister for Venstre. Foto: Sveinung Bråthen/flickr.com

Bekrefter at ImF kan stille verdikrav til skoleansatte

En stortingsrepresentant fra Ap stilte spørsmål til likestillings- og kulturministeren om hvorvidt ImFs verdidokument for skoler er i tråd med dagens lovverk. Svaret fra statsråden inneholder ingen overraskelser.

«Ikke all forskjellsbehandling er diskriminering. Det kan foreligge legitime grunner til å behandle folk forskjellig», skriver kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V).

Det var stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) som sendte inn spørsmålet til statsråden til skriftlig besvarelse. Henriksen viste til innslag på NRK1 Dagsrevyen og artikkel på nrk.no 29. januar. Fra artikkelen siterer Henriksen dette:

Verdidokument

«Rektor og alle lærarane ved skulane til Indremisjonsforbundet må skrive under på eit verdidokument der dei stiller seg bak strenge føringar i synet på ekteskapet. Ekteskapet skal ifølge dokumentet vere mellom mann og kvinne, monogamt og livslangt. Å vere skild, ha barn utanfor ekteskap eller leve i eit homofilt parforhold vil i dei fleste tilfelle føre til at du ikkje er kvalifisert til stillingane.» Denne framstillingen bærer preg av en sammenblanding av to verdidokumenter, ett som er for ansatte i ImF sentralt og ett som gjelder for skoleansatte.

Sistnevnte verdidokument inneholder ingen direkte henvisning til verken skilsmisse, barn utenfor ekteskap eller homofile parforhold, men fastslår at det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne er rammen for det seksuelle samlivet. Videre står det at det «forventes at alle lever i samsvar med dette». 

«Er slik og lignende praksis lovlig, jf. dagens lovverk?», lød spørsmålet fra stortingsrepresentanten.

Svaret fra statsråden bør ikke komme som noen overraskelse, aller minst på stortingsrepresentanten selv

Svaret fra statsråden bør ikke komme som noen overraskelse, aller minst på stortingsrepresentanten selv, som jo faktisk er lovgiver:

Legitime grunner

«Det kan foreligge legitime grunner til å behandle folk forskjellig. Det er derfor en begrenset adgang til å forskjellsbehandle, dersom forskjellsbehandlingen kan anses saklig, nødvendig og forholdsmessig. Alle tre vilkår må oppfylles, det er for eksempel ikke tilstrekkelig å vise til at det er nødvendig å forskjellsbehandle», påpeker statsråden.

Abid A. Raja starter med å slå fast at «forskjellsbehandling som er religiøst begrunnet, kan være saklig». Grensen mellom diskrimineringsvern og religionsfrihet er drøftet i forslaget fra 2016-17 som førte fram til likestillings- og diskrimineringsloven). Lovgiverne påpeker at religionsfriheten «gir trossamfunn og andre religiøse organisasjoner eller virksomheter rett til å påberope seg religiøst begrunnet forskjellsbehandling i bestemte tilfeller».

  • For at en handling skal være religiøst begrunnet og lovlig, må det for det første dreie seg om forhold som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen. Hva som skal anses som religionsutøvelse, må bedømmes ut fra det enkelte trossamfunns lære. 
  • For det andre må forskjellsbehandlingen være nødvendig for religionsutøvelsen. Likebehandling (av for eksempel gifte og samboende) må altså komme i konflikt med medlemmene i trossamfunnets religiøse overbevisning. Forskjellsbehandlingen må også bygge på et vesentlig og avgjørende krav som følger av religionen.
  • For det tredje skal virkning forskjellsbehandlingen får i form av ulik stilling, reduserte rettigheter, begrensninger i religionsutøvelse mv., tillegges vekt og veies opp mot den betydning det har for tros- og livssynssamfunnet å fastholde sin praksis.

Religiøs funksjon

Når det så kommer til konkrete ansettelser, framholder statsråden at religiøse ledere, prester og lærere i tros- og livssynssamfunn være de enkleste å vurdere. Så påpeker Raja videre: «Lovens vilkår kan også være oppfylt overfor andre typer stillinger som har en religiøs funksjon i tros- og livssynssamfunnet, i virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn, og i virksomheter som har et religiøst formål – dersom det godtgjøres at stillingen innebærer en aktivitet med religiøst innhold.»

Konkret vurdering

Til slutt presiserer kultur- og likestillingsministeren at trossamfunnene og virksomheter som drives av trossamfunnene, må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. «Likestillings- og diskrimineringslovens adgang til lovlig forskjellsbehandling åpner ikke for at det etableres et totalforbud mot ansettelse av homofile. Det må ved hver enkelt ansettelse foretas en konkret vurdering av hvorvidt det er saklig, nødvendig og forholdsmessig å forskjellsbehandle på religiøst grunnlag. I arbeidsforhold skal det i tillegg vurderes om seksuell orientering er av avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket,» understrekes det i svaret fra statsråden.

Når det gjelder hvorvidt en enkeltsak eller praksis er i strid med diskrimineringslovverket, må det vurderes av Diskrimineringsnemnda eller de alminnelige domstoler, konkluderer Abid Q. Raja.

Ingenting av dette representerer noe nytt for ImF eller andre som driver skoler med lignende verdidokumenter.

Les også: Må påvise åndelig funksjon. Les også: Det handlar om trusfridom.