AVGJORT: NLA Høgskolen bryter ikke med plikten til å fremme og verne akademisk frihet, konkluderer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Derfor tok NLA Høgskolen en viktig del-seier

KOMMENTAR Nokut bekrefter at det er uvanlig at de overprøver vurderingene fra sakkyndig komité. Flere bemerkelsesverdig forhold kan kaste lys over hvorfor de gjorde det i NLA-saken.

Dette er en kommentarartikkel som står for forfatterens regning. Sambåndet utgis av Indremisjonsforbundet, men er forpliktet på Redaktørplakaten og redaksjonelt uavhengig.

16. desember vedtok styret for Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) å sette til sider vesentlige deler av innstillingen til sakkyndig komité i saken om NLA Høgskolens akkreditering eller fullmakt.

Revidering

Det var i desember 2019 Nokut besluttet å sette i gang en revidering av NLA Høgskolens akkreditering. At NLA er akkreditert betyr at høgskolen har fullmakt til selv å opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå. Bakgrunnen for revideringen var blant annet at Nokut «over lengre tid hadde registrert ulike bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet».

25. mars 2020 oppnevnte Nokut en sakkyndig komité til å gjennomføre vurderingen. I komiteens mandat står det slik: «… skal vurdere om institusjonen fortsatt tilfredsstiller alle krav for å være akkreditert som høyskole (…) i henhold til (…)» – her blir aktuelle lover og forskrifter listet opp i mandatet.

Innstilling

Komiteen daterte sin endelige innstilling 20. august i år. Komiteen konkluderte med at NLA Høgskolen ikke oppfylte kravene til akkreditering på følgende punkter:

  1. Om å fremme og verne akademisk frihet
  2. Om at høgskolens faglige og verdimessige grunnlag må være utformet innenfor rammen av aktuelt lovverk
  3. Kravene til fagmiljø
  4. Kravene til faglig nivå og forskningsvirksomhet
  5. Kravene til systematisk kvalitetsarbeid.

Nokut-styret

La oss i første omgang hoppe fram til Nokut-styrets vedtak av 16. desember og se hvordan styret vurderte disse punktene.

På punkt 1, som er det klart viktigste, går styret imot sin egen komité. «Nokut finner ikke grunn til å konkludere med at NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet er brutt», heter det i pressemeldingen fra styremøtet. Komiteens punkt 2 er ikke direkte nevnt, men må antas å være inkludert i «frifinnelsen» fra Nokut-styret. Disse punktene kommer vi tilbake til.

Fagmiljø

Så sier Nokut-styret at «NLA Høgskolen «må styrke fagmiljøet innen fagområdet økonomi og administrasjon» og generelt «øke førstestillings- og øke førstestillings- og toppkompetansen». Det er i tråd med komiteens innstilling (punkt 3).

Men mens Nokut-styret kun nevner økonomi og administrasjon, mente komiteen at heller ikke kompetansenivået innenfor lærerutdanning og journalistikk var «tilstrekkelig til at komiteen vurderer at NLA Høgskolen har ‘en relevant kompetanseprofil’. Den mente også at fagmiljøet innenfor interkulturelle studier var «sårbart». Komiteen får med andre ord ikke fullt medhold av styret på dette punktet.

Forskning

På punkt 4 krever altså Nokut-styret at NLA Høgskolen «må dokumentere økt og stabil forskningsvirksomhet innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning». På dette punktet har komiteen fått fullt gjennomslag for sin vurdering.

Punkt 5 nevnes ikke av Nokut-styret etter det som går fram av pressemeldingen.

Dette er det ingen grunn til å ta lett på, men det bør være håndterbart

NLA Høgskolen har nå to år på seg til å dokumentere at de mangelfulle forholdene er utbedret. Dette er det ingen grunn til å ta lett på, men det bør være håndterbart. Det handler i stor grad om rekruttering av fagfolk og å legge enda bedre til rette for at disse kan forske. Her er det for øvrig interessant å merke seg at komiteen antyder at de ansatte må redusere kontakten med studentene for å få tid til dette.

40 prosent avvist

Det som imidlertid ville ha vært langt mer problematisk sett fra høgskolens side, var om komiteen hadde fått medhold på de to første punktene. Det er da også på dette punktet, om akademisk frihet og verdigrunnlaget, at den sakkyndige komiteen har brukt mest plass. I den endelige innstillingen teller selve vurderingen 50 sider (s. 11 til s. 61). 20 av disse sidene (s. 13 til s. 32) – 40 prosent – handler om det komiteen ikke har fått gjennomslag for.

At komiteen ble nedstemt her, bør egentlig ikke komme overraskende. I Vårt Land blir komiteens innstilling beskrevet som «knusende» for NLA. I en kommentar i Sambåndets septembernummer, før tilsvaret fra NLA var klart, anførte jeg at komiteen ikke kunne vise til målbare funn når det gjaldt påstanden om brudd på akademisk frihet. I stedet mente jeg at den bygde sin konklusjon på hypotetiske spørsmål og følelser.

– Argumenter som «noen mener at …» eller «Komiteen oppfatter at …» anses ikke som rettslig holdbare argument, samstemmer advokatfirmaet.

Uvanlig

Jeg har spurt Nokut-direktør Kristin Vinje om hvor vanlig det er at Nokut overprøver sin egen komité. Vinje svarer at Nokut har et selvstendig ansvar for å gjøre vurderinger av all dokumentasjonen de blir forelagt, blant annet komiteens rapport og uttalelsene fra institusjonen. Basert på disse vurderingene legger administrasjonen frem saken for styret.

– Vanligvis er våre vurderinger i tråd med komiteens anbefalinger, men i denne saken har Nokut en annen oppfatning enn komiteen i deler av deres innstilling, sier Vinje.

NLAs tilsvar

La oss så gå et skritt tilbake. 21. september omtalte sambåndet.no NLA Høgskolens tilsvar til komiteens innstilling. Et vedlegg til dette tilsvaret kaster et til dels oppsiktsvekkende lys over den sakkyndige komiteens arbeid. Dokumentet er ført i pennen av advokatene Helga Aune og Møyfrid Hveding i firmaet EY (Ernst & Young). Førstnevnte ledet utvalget som kom med forslag om ny universitets- og høyskolelov i 2020.

Jeg presiserer at jeg verken har spurt etter eller har mottatt et eneste av de dokumentene jeg viser til, fra NLA eller noen av høgskolens eiere. Jeg anser at det nærmest ville være uprofesjonelt og også helt unødvendig. Nokut er underlagt Offentlighetsloven, og all deres korrespondanse er i utgangspunktet offentlig tilgjengelig.

– Ikke juridisk grunnlag

I et dokument på 33 sider påpeker firmaet at spørsmålet om hvorvidt NLA fortsatt tilfredsstiller kravene til akkreditering, er «et rettslig spørsmål som må avgjøres etter en juridisk tolkning av de aktuelle reglene». Når det gjelder akademisk frihet, konkluderer EY med at det «ikke finnes juridisk grunnlag for å frata NLA akkrediteringen».

EY påpeker at den sakkyndige komiteen var uten juridisk kompetanse, og at innstillingen bærer preg av det. På punktet om akademisk frihet mener EY at komiteen «ser ut til å mene at deres tolkning av den akademiske frihet er en størrelse som ligger over den juridiske definisjonen, og at denne ‘riktige’ forståelsen fortrenger den juridiske».

– Interessant, men ikke avgjørende

Eksempelvis beklager  komiteen seg (s. 32) over at NLA-ledelsen «er mer opptatt av de juridiske sidene ved akademisk frihet enn av de faglige diskursene». Hva komiteens medlemmer måtte mene om høgskolens praktisering av den akademiske friheten, «er ikke avgjørende … men kan naturligvis være interessant i en generell akademisk debatt», lyder den bitende karakteristikken fra Aune og Hveding.

Advokatene skriver også at det «kan synes som komiteen har vurdert sin rolle til å være forskningspolitisk snarere enn juridisk, en rolle de ikke har hjemmel for å påta seg».

Forutinntatt?

Komiteen gjennomførte et digitalt besøk på NLA Høgskolen i februar i år. Ifølge EY plukket NLA ut ansatte etter føringer fra komiteen «og valgte bevisst også å ta med kritikere». Advokatfirmaet er kritisk til måten besøket ble gjennomført på:

«Det ser ut som at komiteen først har bestemt seg for konklusjonen før de søker å få bekreftet sin egen teori, i stedet for det de skulle ha gjort, nemlig å vurdere om høyskolen faktisk tilfredsstiller lovkravene», skriver advokatene.

«Kan en homofil være et forbilde?»

 

Aune og Hveding mener dette blant annet bekreftes av måten komiteen valgte å stille sine spørsmål i intervjuene. Det første spørsmålet rektor fikk, var: «Kan en homofil være et forbilde?», avslører advokatfirmaet. Mange andre skal ha blitt spurt om det samme.

Det er ikke vanskelig å være enig i EYs vurdering av at «en slik tilnærming er ikke i tråd med anerkjente prinsipper om vitenskapelig arbeid».

Betenkning ikke nevnt

EY har altså sett nærmere på punkt 1 og 2 i komiteens innstilling – om å fremme og verne akademisk frihet og utformingen av det faglige og verdimessige grunnlaget. Når det gjelder det siste, kommer det fram at EY hadde skrevet en egen juridisk betenkning om dette som ble oversendt Nokut før komiteen la fram sin foreløpige innstilling i juni i år. EY konstaterer at betenkningen likevel ikke er nevnt som grunnlagsdokumentasjon for innstillingen.

Ekteskap

Advokatfirmaet trekker fram setningen i NLAs verdigrunnlag som viser til at eierne anser ekteskapet å være mellom mann og kvinne. Dette har vært vanskelig å akseptere for enkelte ansatte og noen studenter. «Vi antar dette skyldes at disse ansatte ser på likekjønnede partner-/ekteskap som likeverdig (…) og ønsker at deres egen oppfatning skal legges til grunn også for NLA», skriver advokatene.

EY viser til at NLA «som sådan anerkjenner også likekjønnede ekteskap som en del av norsk lov og samfunnsliv. Komiteen har verken sannsynliggjort eller framlagt noen form for dokumentasjon som tilsier at NLA har hatt en praksis på dette området som er i strid med norsk lov», konstaterer Aune og Hveding.

– Justere verdigrunnlaget

EY går gjennom innstillingen og registrerer totalt 27 «anførsler og eventuelle bevis» som komiteen kommer med til støtte for sin konklusjon. Her kommer det oppsiktsvekkende nok fram at komiteen, i sitt første utkast, skrev at det «påligger ledelsen et ansvar for å fange opp de innspillene ansatte har kommet med, for å justere høgskolens verdigrunnlag og bidra til akademisk frihet».

De sakkyndige mente også at styret for NLA hadde et selvstendig ansvar for å «fastsette et verdidokument og innføre en praksis ved tilsettinger som er i tråd med prinsippene om akademisk frihet, selv om dette måtte utfordre eiernes interesser og verdisyn».

– Komiteen dokumenterer imidlertid ikke på noen måte hvordan verdigrunnlaget eventuelt kommer i strid med universitets- og høyskoleloven, konstaterer Aune og Hveding.

Det er kanskje ikke så rart at komiteen ikke tok disse setningene med i den endelige innstillingen.

Krenket?

Komiteen skriver, muligens i stedet (side 26), at det «påligger ledelsen en positiv plikt til å fange opp de innspillene ansatte har kommet med». Advokatfirmaet finner grunn til å presisere at selv om noen ansatte ikke er enig i ordlyden i verdigrunnlaget, kan de ikke kreve det endret ved å hevde at det er brudd på den akademiske friheten.

– Her holder det ikke å si at man føler seg krenket. Det må føres konkrete bevis for hvordan en krenkelse har funnet sted, framholder advokatene.

Toleranse?

At noen føler seg krenket av verdigrunnlaget i den grad at de mener det begrenser deres akademiske frihet, «er å tøye krav om toleranse langt», anfører Aune og Hveding og utdyper: «I praksis vil det innebære at det stilles krav om å fornekte kjerneverdier innen en religion. Det vil være det motsatte av toleranse.»

EY viser også til at departementet, i et forarbeid til universitets- og høyskoleloven, påpeker at det verdimessige grunnlaget «innebærer noen begrensinger i den enkelte ansattes akademiske frihet».

Religionsfrihet

Advokatene framholder at NLA i tråd med religionsfriheten har «fri adgang til å ha et religiøst forankret verdigrunnlag, så lenge de verdiene som anføres, må anses for å være i kjernen av religionen». At «noen», det være seg ansatte, studenter eller andre, ikke er enig med verdigrunnlaget, er ikke nok til å konstatere brudd, påpeker advokatene Helga Aune og Møyfrid Hveding.

Nokuts administrasjon og styre skal ha ros for at de, blant annet på bakgrunn av advokatfirmaets kommentarer, har sett at komiteen ikke var så sakkyndig likevel på punktet om akademisk frihet.

To år

NLA Høgskolen har altså nå to år på seg til å rette opp de manglene som komiteen fikk gjennomslag for at er til stede. Deretter vil det bli gjort en ny sakkyndig vurdering. Jeg har spurt Nokut-direktør Kristin Vinje om akademisk frihet vil være et tema for den vurderingen.

– Ut fra den juridiske tolkningen vi har lagt til grunn, og dokumentasjonen fra NLA Høgskolen, har vi konkludert med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. Det blir dermed ikke stilt krav til oppretting når det gjelder dette, avklarer Vinje – og fortsetter:

– Så mener vi den sakkyndige komiteen kommer med mange gode råd og anbefalinger som høyskolen bør lytte til og ta med seg videre i arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet. Når det gjelder innretningen på tilsynet om to år, må vi komme tilbake til det.

Et lite bein til komiteen, der altså.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.