Innlegg

Pluss og minus 

/0 Kommentarer/i , , /av

LEDER 2021 ble avsluttet med en god og en dårlig nyhet, konstaterer Sambåndet.

Den gode gjelder NLA Høgskolen. 16. desember avviste styret for Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) påstanden fra en sakkyndig komité om at høgskolen bryter plikten til å fremme og verne de ansattes akademiske frihet og følgelig burde miste sin akkreditering (fullmakt). Hadde Nokut vært enig med komiteen, kunne det ha vært begynnelsen på slutten for den delvis ImF-eide høgskolen.  

Vedtaket var egentlig mer gledelig enn overraskende. I en kommentarartikkel i nr. 9 i fjor pekte vi på at komiteen ikke hadde dokumentbare funn for sin påstand, men i stedet bygde på hypotetiske spørsmål og udokumenterte oppfatninger. Tilsvaret fra NLA underbygde at komiteen ikke hadde juridisk grunnlag for anklagen. Høgskolen må riktignok styrke fagmiljøet for å få beholde akkrediteringen. Men den innsigelsen er av en helt annen karakter enn den prinsipielle som gjelder verdigrunnlaget. 

Den dårlige nyheten kom fra jærkommunen Klepp. 13. desember vedtok et flertall i kommunestyret kriterier for støtte til kulturarbeid som i praksis utelukker bibeltro kristne fra å søke. Organisasjoner «må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet», heter det. Eksempelvis samlevende homofile eller heterofile samboere må altså være valgbare til et foreningsstyre på bedehuset, selv om de lever stikk i strid med det de i et slikt styre skal være med på å fremme.  

Anklagene om at kristne diskriminerer satt løst i den politiske behandlingen, selv om påstanden motsies av lovverket. Ingen av politikerne syntes derimot å finne noe diskriminerende i et annet kriterium i de samme retningslinjene. Det skal nemlig være lov å stille krav til kjønn for i det hele tatt å kunne bli medlem av en organisasjon som «damekor, mannskor, jenteforeining». Og sannelig om ikke også potensielle medlemmers ferdigheter skal på vektskålen «når dette er naudsynt for føremålet med aktiviteten (t.d. konkurranseidrett, voksenkorps».  

Selv om dette kan være enklere å forstå, må retningslinjene henge sammen rent prinsipielt. Nei til selve medlemskapet på bakgrunn av kjønn og ferdighetsnivå, er langt mer inngripende enn ikke å kunne velges til et tillitsverv. Om flertallet ønsker å være konsekvente, bør de ta bort kravet til valgbarhet når vedtaket kommer opp for lovlighetskontroll 14. februar.

    

AVGJORT: NLA Høgskolen bryter ikke med plikten til å fremme og verne akademisk frihet, konkluderer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Derfor tok NLA Høgskolen en viktig del-seier

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Nokut bekrefter at det er uvanlig at de overprøver vurderingene fra sakkyndig komité. Flere bemerkelsesverdig forhold kan kaste lys over hvorfor de gjorde det i NLA-saken.

Dette er en kommentarartikkel som står for forfatterens regning. Sambåndet utgis av Indremisjonsforbundet, men er forpliktet på Redaktørplakaten og redaksjonelt uavhengig.

16. desember vedtok styret for Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) å sette til sider vesentlige deler av innstillingen til sakkyndig komité i saken om NLA Høgskolens akkreditering eller fullmakt.

Revidering

Det var i desember 2019 Nokut besluttet å sette i gang en revidering av NLA Høgskolens akkreditering. At NLA er akkreditert betyr at høgskolen har fullmakt til selv å opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå. Bakgrunnen for revideringen var blant annet at Nokut «over lengre tid hadde registrert ulike bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet».

25. mars 2020 oppnevnte Nokut en sakkyndig komité til å gjennomføre vurderingen. I komiteens mandat står det slik: «… skal vurdere om institusjonen fortsatt tilfredsstiller alle krav for å være akkreditert som høyskole (…) i henhold til (…)» – her blir aktuelle lover og forskrifter listet opp i mandatet.

Innstilling

Komiteen daterte sin endelige innstilling 20. august i år. Komiteen konkluderte med at NLA Høgskolen ikke oppfylte kravene til akkreditering på følgende punkter:

  1. Om å fremme og verne akademisk frihet
  2. Om at høgskolens faglige og verdimessige grunnlag må være utformet innenfor rammen av aktuelt lovverk
  3. Kravene til fagmiljø
  4. Kravene til faglig nivå og forskningsvirksomhet
  5. Kravene til systematisk kvalitetsarbeid.

Nokut-styret

La oss i første omgang hoppe fram til Nokut-styrets vedtak av 16. desember og se hvordan styret vurderte disse punktene.

På punkt 1, som er det klart viktigste, går styret imot sin egen komité. «Nokut finner ikke grunn til å konkludere med at NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet er brutt», heter det i pressemeldingen fra styremøtet. Komiteens punkt 2 er ikke direkte nevnt, men må antas å være inkludert i «frifinnelsen» fra Nokut-styret. Disse punktene kommer vi tilbake til.

Fagmiljø

Så sier Nokut-styret at «NLA Høgskolen «må styrke fagmiljøet innen fagområdet økonomi og administrasjon» og generelt «øke førstestillings- og øke førstestillings- og toppkompetansen». Det er i tråd med komiteens innstilling (punkt 3).

Men mens Nokut-styret kun nevner økonomi og administrasjon, mente komiteen at heller ikke kompetansenivået innenfor lærerutdanning og journalistikk var «tilstrekkelig til at komiteen vurderer at NLA Høgskolen har ‘en relevant kompetanseprofil’. Den mente også at fagmiljøet innenfor interkulturelle studier var «sårbart». Komiteen får med andre ord ikke fullt medhold av styret på dette punktet.

Forskning

På punkt 4 krever altså Nokut-styret at NLA Høgskolen «må dokumentere økt og stabil forskningsvirksomhet innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning». På dette punktet har komiteen fått fullt gjennomslag for sin vurdering.

Punkt 5 nevnes ikke av Nokut-styret etter det som går fram av pressemeldingen.

Dette er det ingen grunn til å ta lett på, men det bør være håndterbart

NLA Høgskolen har nå to år på seg til å dokumentere at de mangelfulle forholdene er utbedret. Dette er det ingen grunn til å ta lett på, men det bør være håndterbart. Det handler i stor grad om rekruttering av fagfolk og å legge enda bedre til rette for at disse kan forske. Her er det for øvrig interessant å merke seg at komiteen antyder at de ansatte må redusere kontakten med studentene for å få tid til dette.

40 prosent avvist

Det som imidlertid ville ha vært langt mer problematisk sett fra høgskolens side, var om komiteen hadde fått medhold på de to første punktene. Det er da også på dette punktet, om akademisk frihet og verdigrunnlaget, at den sakkyndige komiteen har brukt mest plass. I den endelige innstillingen teller selve vurderingen 50 sider (s. 11 til s. 61). 20 av disse sidene (s. 13 til s. 32) – 40 prosent – handler om det komiteen ikke har fått gjennomslag for.

At komiteen ble nedstemt her, bør egentlig ikke komme overraskende. I Vårt Land blir komiteens innstilling beskrevet som «knusende» for NLA. I en kommentar i Sambåndets septembernummer, før tilsvaret fra NLA var klart, anførte jeg at komiteen ikke kunne vise til målbare funn når det gjaldt påstanden om brudd på akademisk frihet. I stedet mente jeg at den bygde sin konklusjon på hypotetiske spørsmål og følelser.

– Argumenter som «noen mener at …» eller «Komiteen oppfatter at …» anses ikke som rettslig holdbare argument, samstemmer advokatfirmaet.

Uvanlig

Jeg har spurt Nokut-direktør Kristin Vinje om hvor vanlig det er at Nokut overprøver sin egen komité. Vinje svarer at Nokut har et selvstendig ansvar for å gjøre vurderinger av all dokumentasjonen de blir forelagt, blant annet komiteens rapport og uttalelsene fra institusjonen. Basert på disse vurderingene legger administrasjonen frem saken for styret.

– Vanligvis er våre vurderinger i tråd med komiteens anbefalinger, men i denne saken har Nokut en annen oppfatning enn komiteen i deler av deres innstilling, sier Vinje.

NLAs tilsvar

La oss så gå et skritt tilbake. 21. september omtalte sambåndet.no NLA Høgskolens tilsvar til komiteens innstilling. Et vedlegg til dette tilsvaret kaster et til dels oppsiktsvekkende lys over den sakkyndige komiteens arbeid. Dokumentet er ført i pennen av advokatene Helga Aune og Møyfrid Hveding i firmaet EY (Ernst & Young). Førstnevnte ledet utvalget som kom med forslag om ny universitets- og høyskolelov i 2020.

Jeg presiserer at jeg verken har spurt etter eller har mottatt et eneste av de dokumentene jeg viser til, fra NLA eller noen av høgskolens eiere. Jeg anser at det nærmest ville være uprofesjonelt og også helt unødvendig. Nokut er underlagt Offentlighetsloven, og all deres korrespondanse er i utgangspunktet offentlig tilgjengelig.

– Ikke juridisk grunnlag

I et dokument på 33 sider påpeker firmaet at spørsmålet om hvorvidt NLA fortsatt tilfredsstiller kravene til akkreditering, er «et rettslig spørsmål som må avgjøres etter en juridisk tolkning av de aktuelle reglene». Når det gjelder akademisk frihet, konkluderer EY med at det «ikke finnes juridisk grunnlag for å frata NLA akkrediteringen».

EY påpeker at den sakkyndige komiteen var uten juridisk kompetanse, og at innstillingen bærer preg av det. På punktet om akademisk frihet mener EY at komiteen «ser ut til å mene at deres tolkning av den akademiske frihet er en størrelse som ligger over den juridiske definisjonen, og at denne ‘riktige’ forståelsen fortrenger den juridiske».

– Interessant, men ikke avgjørende

Eksempelvis beklager  komiteen seg (s. 32) over at NLA-ledelsen «er mer opptatt av de juridiske sidene ved akademisk frihet enn av de faglige diskursene». Hva komiteens medlemmer måtte mene om høgskolens praktisering av den akademiske friheten, «er ikke avgjørende … men kan naturligvis være interessant i en generell akademisk debatt», lyder den bitende karakteristikken fra Aune og Hveding.

Advokatene skriver også at det «kan synes som komiteen har vurdert sin rolle til å være forskningspolitisk snarere enn juridisk, en rolle de ikke har hjemmel for å påta seg».

Forutinntatt?

Komiteen gjennomførte et digitalt besøk på NLA Høgskolen i februar i år. Ifølge EY plukket NLA ut ansatte etter føringer fra komiteen «og valgte bevisst også å ta med kritikere». Advokatfirmaet er kritisk til måten besøket ble gjennomført på:

«Det ser ut som at komiteen først har bestemt seg for konklusjonen før de søker å få bekreftet sin egen teori, i stedet for det de skulle ha gjort, nemlig å vurdere om høyskolen faktisk tilfredsstiller lovkravene», skriver advokatene.

«Kan en homofil være et forbilde?»

 

Aune og Hveding mener dette blant annet bekreftes av måten komiteen valgte å stille sine spørsmål i intervjuene. Det første spørsmålet rektor fikk, var: «Kan en homofil være et forbilde?», avslører advokatfirmaet. Mange andre skal ha blitt spurt om det samme.

Det er ikke vanskelig å være enig i EYs vurdering av at «en slik tilnærming er ikke i tråd med anerkjente prinsipper om vitenskapelig arbeid».

Betenkning ikke nevnt

EY har altså sett nærmere på punkt 1 og 2 i komiteens innstilling – om å fremme og verne akademisk frihet og utformingen av det faglige og verdimessige grunnlaget. Når det gjelder det siste, kommer det fram at EY hadde skrevet en egen juridisk betenkning om dette som ble oversendt Nokut før komiteen la fram sin foreløpige innstilling i juni i år. EY konstaterer at betenkningen likevel ikke er nevnt som grunnlagsdokumentasjon for innstillingen.

Ekteskap

Advokatfirmaet trekker fram setningen i NLAs verdigrunnlag som viser til at eierne anser ekteskapet å være mellom mann og kvinne. Dette har vært vanskelig å akseptere for enkelte ansatte og noen studenter. «Vi antar dette skyldes at disse ansatte ser på likekjønnede partner-/ekteskap som likeverdig (…) og ønsker at deres egen oppfatning skal legges til grunn også for NLA», skriver advokatene.

EY viser til at NLA «som sådan anerkjenner også likekjønnede ekteskap som en del av norsk lov og samfunnsliv. Komiteen har verken sannsynliggjort eller framlagt noen form for dokumentasjon som tilsier at NLA har hatt en praksis på dette området som er i strid med norsk lov», konstaterer Aune og Hveding.

– Justere verdigrunnlaget

EY går gjennom innstillingen og registrerer totalt 27 «anførsler og eventuelle bevis» som komiteen kommer med til støtte for sin konklusjon. Her kommer det oppsiktsvekkende nok fram at komiteen, i sitt første utkast, skrev at det «påligger ledelsen et ansvar for å fange opp de innspillene ansatte har kommet med, for å justere høgskolens verdigrunnlag og bidra til akademisk frihet».

De sakkyndige mente også at styret for NLA hadde et selvstendig ansvar for å «fastsette et verdidokument og innføre en praksis ved tilsettinger som er i tråd med prinsippene om akademisk frihet, selv om dette måtte utfordre eiernes interesser og verdisyn».

– Komiteen dokumenterer imidlertid ikke på noen måte hvordan verdigrunnlaget eventuelt kommer i strid med universitets- og høyskoleloven, konstaterer Aune og Hveding.

Det er kanskje ikke så rart at komiteen ikke tok disse setningene med i den endelige innstillingen.

Krenket?

Komiteen skriver, muligens i stedet (side 26), at det «påligger ledelsen en positiv plikt til å fange opp de innspillene ansatte har kommet med». Advokatfirmaet finner grunn til å presisere at selv om noen ansatte ikke er enig i ordlyden i verdigrunnlaget, kan de ikke kreve det endret ved å hevde at det er brudd på den akademiske friheten.

– Her holder det ikke å si at man føler seg krenket. Det må føres konkrete bevis for hvordan en krenkelse har funnet sted, framholder advokatene.

Toleranse?

At noen føler seg krenket av verdigrunnlaget i den grad at de mener det begrenser deres akademiske frihet, «er å tøye krav om toleranse langt», anfører Aune og Hveding og utdyper: «I praksis vil det innebære at det stilles krav om å fornekte kjerneverdier innen en religion. Det vil være det motsatte av toleranse.»

EY viser også til at departementet, i et forarbeid til universitets- og høyskoleloven, påpeker at det verdimessige grunnlaget «innebærer noen begrensinger i den enkelte ansattes akademiske frihet».

Religionsfrihet

Advokatene framholder at NLA i tråd med religionsfriheten har «fri adgang til å ha et religiøst forankret verdigrunnlag, så lenge de verdiene som anføres, må anses for å være i kjernen av religionen». At «noen», det være seg ansatte, studenter eller andre, ikke er enig med verdigrunnlaget, er ikke nok til å konstatere brudd, påpeker advokatene Helga Aune og Møyfrid Hveding.

Nokuts administrasjon og styre skal ha ros for at de, blant annet på bakgrunn av advokatfirmaets kommentarer, har sett at komiteen ikke var så sakkyndig likevel på punktet om akademisk frihet.

To år

NLA Høgskolen har altså nå to år på seg til å rette opp de manglene som komiteen fikk gjennomslag for at er til stede. Deretter vil det bli gjort en ny sakkyndig vurdering. Jeg har spurt Nokut-direktør Kristin Vinje om akademisk frihet vil være et tema for den vurderingen.

– Ut fra den juridiske tolkningen vi har lagt til grunn, og dokumentasjonen fra NLA Høgskolen, har vi konkludert med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. Det blir dermed ikke stilt krav til oppretting når det gjelder dette, avklarer Vinje – og fortsetter:

– Så mener vi den sakkyndige komiteen kommer med mange gode råd og anbefalinger som høyskolen bør lytte til og ta med seg videre i arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet. Når det gjelder innretningen på tilsynet om to år, må vi komme tilbake til det.

Et lite bein til komiteen, der altså.

NLA oppfyller krav til akademisk frihet

/0 Kommentarer/i , /av

Styret for Nokut besluttet torsdag at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Publisert kl. 13.08 16.12.21

NLA har nå to år på seg til å dokumentere at manglene er utbedret.

Styret mener at NLA oppfyller kravene til akademisk frihet, noe som var det viktigste punktet, men at høgskolen må rette opp følgende punkter, ifølge en pressemelding fra Nokut:

  • NLA Høgskolen må styrke fagmiljøet innen fagområdet økonomi og administrasjon.
  • NLA Høgskolen må øke førstestillings- og toppkompetansen slik at den samlede kompetansen er på nivå med akkrediterte høyskoler.
  • NLA Høgskolen må dokumentere økt og stabil forskningsvirksomhet innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning.

Rapport

Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har det siste året behandlet sak om revidering av den delvis ImF-eide NLA Høgskolens akkreditering. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

20. august ble det klart at den sakkyndige komiteen som ble satt ned av Nokut for å vurdere saken, mener at NLA ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole. Blant annet mente komiteen at høgskolen ikke gir de ansatte tilstrekkelig akademisk frihet.

Tilsvar

NLA Høgskolen hadde frist til 17. september med å svare, og 21. september skrev sambåndet.no at høgskolen gikk kraftig i rette med den sakkyndige komiteen og avviste anklagen som gjaldt manglende akademisk frihet.

Saken gikk så til styret for Nokut, som altså behandlet saken torsdag 16. desember. Etter at de to årene som NLA nå har på seg, er gått, blir det gjennomført en ny sakkyndig vurdering.

Uenig med de sakkyndige

I sin endelige innstilling konkluderte den sakkyndige komiteen med at NLA Høgskolen i praktiseringen av sitt verdigrunnlag, ikke tar tilstrekkelig hensyn til plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og at høyskolens praksis dermed ikke er i tråd med universitets- og høyskolelovens bestemmelser. Nokut har vurdert dette punktet annerledes enn den sakkyndige komiteen og konkluderer med at det ikke kan påvises brudd på kravet om å fremme og verne akademisk frihet.

– Ut fra den juridiske tolkningen vi har lagt til grunn, og dokumentasjonen fra NLA Høgskolen, har vi konkludert med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. Nokut mener imidlertid at den sakkyndige komiteen kommer med mange gode råd og anbefalinger som høyskolen bør lytte til og ta med seg videre i arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i pressemeldingen.

Tilfreds

Rektor Sigbjørn Sødal er tilfreds med at Nokuts styre konkluderer med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. 

— Dette er ekstra gledelig fordi tilsynssaken kom i stand etter at Nokut hadde mottatt bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet. Med den omfattende dokumentasjonen som vedtaket bygger på, representerer det en svært viktig avklaring ikke bare for NLA Høgskolen, men jeg vil tro også for andre kristne høgskoler. Vi kommer uansett til å arbeide videre med spørsmål knyttet til akademisk frihet, som jo også er et høyaktuelt tema i resten av universitets- og høyskolesektoren, sier Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

Når det gjelder de manglene Nokut-styret peker på, har rektoren denne kommentaren:

– Styrking av forskningen og den vitenskapelige kompetansen er hovedsatsingsområder i NLAs strategi. Her betrakter vi påleggene som en stimulans til videre arbeid, sier Sigbjørn Sødal.  

Les også: Granskernes friheter (kommentar)

FØLELSER: De sakkyndige tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt. Det svekker etter mitt syn komiteens konklusjon, skriver redaktør Petter Olsen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV  

Granskernes friheter

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Komiteen som har vurdert NLA Høgskolen, tyr til hypotetiske problemstillinger og følelser i argumentasjonen for at ansatte og studenter ikke har tilstrekkelig akademisk frihet.

Som sambåndet.no meldte 20. august, mener en sakkyndig komité at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole. Det var Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som satte i gang en revidering av akkrediteringen. Bakgrunnen var delvis «ulike bekymringsmeldinger», blant annet fra NLA-ansatte. Nokut-styret skal behandle innstillingen i løpet av høsten, og NLA vil uansett ha to år på seg til å dokumentere at de oppfyller kravene.

At NLA er akkreditert betyr at man siden 2006 har kunnet opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå uten å søke Nokut om godkjenning først. Rektor Sigbjørn Sødal har uttalt at det «er ikke et aktuelt alternativ» for NLA å miste akkrediteringen.

Komiteen har vurdert NLA etter krav i universitets- og høyskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Komiteen konkluderer med at NLA fortsatt oppfyller en rekke av disse kravene, men ikke alle. Det er særlig vurderingene etter universitets- og høyskoleloven som har skapt oppmerksomhet. En enstemmig komité mener at NLA ikke i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet, og at høyskolens faglige og verdimessige grunnlag ikke er innenfor lovens avgrensning.

Den sakkyndige komiteen gjennomførte et digitalt institusjonsbesøk ved NLA Høgskolen 8.–10. februar i år. I vurderingen av akademisk frihet og verdigrunnlag står høyskolens grunnlags- og formålsdokument («verdidokumentet») sentralt. Dette er et dokument som utdyper skolens vedtekter. Dokumentet har en setning som viser til at skolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Da Nokut-komiteen snakket med ansatte under tilsynsbesøket, heter det (s.18 i komiteens innstilling) at noen «uttrykte usikkerhet (…) om hvor stor faglig frihet de ansatte har» på bakgrunn av verdidokumentet. Noen «opplevde» dokumentet som begrensende.

Komiteens vurderinger på dette punktet mangler målbare funn

Komiteens vurderinger på dette punktet mangler målbare funn. De sakkyndige skriver rett ut (s. 22) at de «stilte (…) et hypotetisk spørsmål om hvordan informantene vurderte muligheten for å få ledelsens støtte til et (…) forskningsprosjekt (…) som hadde kunnet gi resultater som viste seg å gå på tvers av verdigrunnlaget». De fleste vitenskapelig ansatte mente dette ville være mulig, men «enkelte (…) var i tvil», heter det. I vurderingen (s. 29) mener komiteen «det er problematisk at enkelte ansatte synes å være i tvil …»

De sakkyndige kan altså ikke vise til objektive eksempler på at slike forskningsprosjekter er avvist, men tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt. Det svekker etter mitt syn komiteens konklusjon.

De sakkyndige tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt

Som nevnt mener komiteen også at NLA går lenger i utformingen av sitt verdigrunnlag enn det universitets- og høyskoleloven tillater. Før rapporten ble ferdigskrevet, var det en runde mellom komiteen og NLA om dette. Her påpeker NLA at andre akkrediterte livssynshøyskoler (MF, Vid, Dronning Mauds Minne, Ansgar og Fjellhaug) bruker lignende formuleringer i vedtektene som det NLA gjør. I rapporten erkjenner de sakkyndige dette, men skriver (s. 25) at disse andre høyskolene «ikke har så mange fagområder og avdelinger» som det NLA har.

Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at komiteen straffer NLA Høgskolen for bredden i utdanningstilbudet. NLA-ledelsen viser på sin side til (s.18) at skolen er «en livssynsbasert høgskole i en luthersk trostradisjon som har en teologisk profil som preger innretningen av utdanningene og studietilbudet», altså ikke bare presteutdanningen.

Når det gjelder hvordan NLA har formulert verdigrunnlaget i vedtekter og verdidokument, påpeker komiteen (s.24) at den «ikke har tatt stilling til innholdet». De sakkyndige fastslår likevel (s.25) at «det er særlig formuleringer om samlivsetikk som er kontroversielle». Komiteen mener også at formuleringene i skolens strategiplan er «langt mer moderate» enn i verdidokumentet. Komiteen finner det hensiktsmessig å «stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi». Komiteen mener også at NLA-ledelsen må vurdere om (s.28) «høgskolens konfesjonsmessige ståsted står i veien for» at vitenskapelige prinsipper blir ivaretatt. Jeg stiller for min del spørsmål om hvorvidt komiteen her har latt seg avgrense av sitt mandat.

Jeg stiller spørsmål om hvorvidt komiteen her har latt seg avgrense av sitt mandat

Ut fra diskusjonen i ulike medier er det på den andre siden interessant å merke seg at komiteen ikke finner grunn til å kritisere måten NLA ansetter på. De sakkyndige «anser det som legitimt» (s. 26) at det blir stilt spørsmål i ansettelsesintervjuer om hvordan søkere kan bidra til høgskolens formål, og at svaret inngår i en helhetsvurdering. «Det er heller ikke lovstridig at styret unnlater å tilsette dersom styret ikke er fornøyd med de kandidatene som er innstilt», fastslår komiteen. At den mener praksisen skaper rekrutteringsproblemer, er en annen sak.

De sakkyndiges innstilling på øvrige punkter bygger i større grad på målbare funn og er noe NLA Høgskolen uansett bør jobbe med. Men når styret i Nokut skal behandle innstillingen, bør medlemmene spørre seg om anklagene om for lite akademisk frihet og for vidtgående verdiformuleringer, er velfunderte.

Denne kommentaren ble skrevet til Sambåndets septembernummer, som gikk i trykken 15.09. NLA Høgskolen kom 17. september med sitt svar.

NLA refser Nokut-rapport

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen mener at innstillingen fra komiteen som vil ta fra skolen akkrediteringen, er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag.

sambåndet.no skrev 20. august at en komité nedsatt av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

«Urimelig»

I sin uttalelse til innstillingen går nå NLA Høgskolen kraftig i rette med komiteen. Rektor mener at komiteens innstilling kan innebære usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling av NLA Høgskolen.

– Det er helt urimelig at innstillingen fra en sakkyndig komité, som bygger på vage og udokumenterte påstander hva gjelder akademisk frihet, skal bli stående, skriver rektor Sigbjørn Sødal blant annet.

Uakseptabelt

Akkreditering handler om retten til å opprette nye studium, for NLAs del på bachelor-nivå. Høgskolen har hatt slik akkreditering siden 2006.

Innstillingen fra komiteen konkluderer med at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav i lov og forskrift. Mest oppmerksomhet er rettet mot at komiteen mener NLA ikke gir studenter og ansatte nok akademisk frihet. For det andre handler det om den livsynsbaserte høgskolens verdigrunnlag.

– Komiteens resonnementer og konklusjoner knyttet til akademisk frihet og verdigrunnlag er vanskelige å forholde seg til og kan vanskelig aksepteres, skriver rektor Sigbjørn Sødal.

«Sviktende grunnlag»

På dette punktet har NLA Høgskolen benyttet seg av to jurister fra Ernst & Young (EY), som har skrevet et 33 siders dokument. Rektor begrunner omfanget med at «innstillingen (fra Nokut-komiteen, red.anm.) gjennomgående er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag». Juristene har derfor «foretatt en grundig juridisk gjennomgang av hver enkelt anførsel».

– På bakgrunn av denne gjennomgangen kan vi ikke se at det framkommer opplysninger som støtter komiteens konklusjon om at NLA ikke lenger oppfyller de juridiske kravene for å opprettholde sin akkreditering som høyskole, oppsummerer Sigbjørn Sødal. De to juristene ber rett og slett styret i Nokut om å «se bort fra» innstillingen fra komiteen.

«Underlig»

Når komiteen fra Nokut mener at NLA ikke oppfyller kravene til akademisk frihet, legger komiteen avgjørende vekt på at høgskolen ikke fulgte opp interne høringsinnspill. Rektor viser til at NLA har eksistert i over 50 år. Han «finner det underlig» at høgskolen da i hovedsak bedømmes på det korte tidsrommet fra august 2020 til februar 2021, da komiteen gjennomførte digitale intervjuer med ansatte.

– I det samme tidsrommet har høgskolen hatt en pandemi å håndtere, påpeker Sødal.

IKKE BLID: Rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen refser i sterke ordelag innstillingen fra Nokut. Bildet er tatt ved en annen anledning. FOTO: NLA Høgskolen

«Tilfeldig og vilkårlig»

Rektor viser videre til formuleringen i innstillingen om at komiteen baserer seg på hva den «er kjent med» om akademisk frihet ved høgskolen.

– Det er altså ingen systematisk informasjonsinnhenting, men nærmest et tilfeldig og vilkårlig beslutningsgrunnlag som ligger til grunn for påstanden om at NLA Høgskolen ikke fremmer og verner akademisk frihet, framholder Sødal.

«Ikke omtalt»

Rektor mener vilkårligheten illustreres ved at ett av de konkrete tiltakene som høgskolen har satt i verk, og som komiteen er gjort kjent med, ikke er omtalt i den over 60 sider lange innstilligen fra komiteen. Han påpeker at komiteen etterlyste en grenseoppgang fra høgskolen når det gjelder utformingen av verdigrunnlag.

– Det er nettopp denne grenseoppgangen som er tema for den betenkningen som ble sendt inn i mai, påpeker Sødal.

«Merkverdig»

Rektor viser også til et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet om at bortfall av akkreditering er det mest inngripende virkemiddelet Nokut har. Ifølge rundskrivet bør Nokut vurdere å ta i bruk «mindre inngripende virkemidler» først.

– NLA Høgskolen finner det merkverdig at Nokut i dette tilfellet umiddelbart har gått til det mest inngripende tiltak, skriver Sødal.

Han påpeker at NLA heller ikke har fått innsyn i de bekymringsmeldingene som Nokut «over lengre tid» skal ha registrert, om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Over loven?

Det å frata en institusjon en tildelt akkreditering kan utelukkende gjøres i medhold av lov, skriver rektor videre.

– Dersom sakkyndig komité støtter seg på en forestilling om at deres tolkning følger av et høyere udefinerbart prinsipp som står over loven, vil dette være et brudd på legalitetsprinsippet og på forbudet mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling, framholder Sødal.

Brudd

Juristene som NLA har brukt, mener at den sakkyndige komiteen ikke har overholdt forvaltningslovens regler om saksbehandling. Dette handler om måten komiteen har vurdert om høgskolen overholder universitets- og høyskoleloven på.

– Vurderingen er gjort uten rettslig kvalitetssikring av vurderinger og konklusjoner. Dermed brytes grunnleggende forvaltningsmessige og alminnelige rettsprinsipper, mener Sødal.

«Kritisk for NLA»

Avslutningsvis viser rektor til at regjeringen vil endre loven slik at akkreditering blir et vilkår for statsstøtte.

– Det er kritisk for NLA Høgskolen. Ut fra dette er det helt urimelig at innstillingen fra sakkyndig komite blir stående, konkluderer rektor Sigbjørn Sødal.

Styret for Nokut skal behandle komiteens innstilling i løpet av høsten.

BERGEN: NLA Høgskolens godkjenning som høgskole er til vurdering. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mener NLA ikke gir nok akademisk frihet

/0 Kommentarer/i , /av

En sakkyndig komité mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Det melder både Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og NLA Høgskolen på sine hjemmesider.

— Vi registrerer at det er høgskolens verdigrunnlag og den akademiske friheten som er i brennpunktet, sier rektor Sigbjørn Sødal.

Det var i desember 2019 det ble kjent at Nokut ønsket å revurdere akkrediteringen. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

Vidt tilbud

I den livssynsbaserte høgskolens basisdokument er det vist til at høgskolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Dette har vakt reaksjoner både fra enkelte ansatte og studenter, som har opplevd det begrensende.

I sine innspill til komiteen har høgskolen påpekt at formuleringene ligner på hvordan verdigrunnlaget ved andre konfesjonsbundne institusjoner er formulert.

– Komiteen kan også se det, men vil bemerke at andre konfesjonsbundne institusjoner ikke har så mange fagområder og avdelinger som det NLA Høgskolen har, heter det i komiteens vurdering.

Ikke avsluttet

Sødal viser til at NLA i første omgang har en frist til 17. september med å levere en offentlig uttalelse til innstillingene. Denne uttalelsen vil legges fram for styret i Nokut sammen med innstillingene fra den sakkyndige komiteen når saken skal behandles av Nokut-styret i oktober. 

— Prosessen er altså ikke avsluttet. Komiteen foreslår en frist på inntil to år på å rette opp de forholdene som det er påpekt at vi må arbeide videre med. For NLA Høgskolen er det ikke et aktuelt alternativ å miste akkrediteringen, uttaler rektor Sødal.

Verdigrunnlag

Den sakkyndige komiteen har vurdert hvordan NLA Høgskolen ivaretar balansen mellom plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og den retten høgskolen har til å bygge sin praksis på et faglig eller verdimessig grunnlag. Komiteen mener denne plikten avgrenser retten til å utforme eget verdigrunnlag, og at NLA Høgskolen ikke erkjenner det.

Komiteen mener det er konsensus blant de ansatte om verdigrunnlaget slik det er utformet i vedtektene, men at det er mindre samstemthet om hvordan verdigrunnlaget blir praktisert ved skolen. De sakkyndige har merket seg at høgskolens strategiplan har «langt mer moderate formuleringer» om verdigrunnlaget enn det som står i verdidokumentet.

– Komiteen finner grunn til å stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi, heter det i innstillingen.

Spenninger

NLA Høgskolen «erkjenner» i sin redegjørelse til komiteen at det «i noen spørsmål finnes spenninger mellom høgskolens verdigrunnlag <og> utbredte oppfatninger i samfunnet og i noen av institusjonene det utdannes arbeidskraft til». De sakkyndige mener NLA har behov for å se nærmere på hvordan høgskolen håndterer «spenningene mellom eget verdigrunnlag og anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper».

– NLA bør her ha en særlig bevissthet knyttet til om høgskolens konfesjonsmessige ståsted (evangelisk-luthersk, red.anm.) står i veien for at disse prinsippene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte», anfører komiteen.

«Selvsensur»

De sakkyndige påpeker at NLA Høgskolen «ikke er en teologisk høgskole», og at det også er viktig at prinsippet om akademisk frihet blir ivaretatt på de fem øvrige fagområdene. Komiteen mener å ha registrert usikkerhet blant ansatte om det vil være rom for forskningsprosjekter som kan gi resultater som ikke er i tråd med verdidokumentet.

– Komiteen oppfatter det som ble sagt under enkelte av intervjuene, som et eksempel på at det kan forekomme selvsensur ved høgskolen, heter det i innstillingen.

De sakkyndige vil «sterkt anbefale» at NLA Høgskolen «setter i gang en prosess som involverer hele institusjonen», gjerne også med eksterne ressurser.

— Nå må vi bruke tiden fremover til å lese og vurdere alle sider ved innstillingene fra komiteen, sier rektor Sigbjørn Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

CAND.THEOL.: Avdelingsleder Gunnar Innerdal, t.v., ved NLA Høgskolen og rektor Vidar Haanes ved MF gleder seg over et fjerde utdanningssted for prester i Norge. FOTO: NLA/KPK

MF gleder seg med NLA

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen håper godkjenningen av full presteutdanning gir flere studenter, mens MF vitenskapelig høyskole ikke tror økt konkurranse gir særlige konsekvenser for deres utdanning.

På ettermiddagen 1. februar kunne sambåndet.no gå ut med nyheten om at delvis ImF-eide NLA Høgskolen har fått godkjent seksårig cand.theol.-studium. Bare et par timer tidligere hadde leder for NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal, mottatt vedtaket fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) om akkreditering av studiet.

Strategi

Dermed er et av målene som høgskolen satte seg i strategiplan for treårsperioden 2018–2020, oppfylt. Her står det at NLA Høgskolen vil «arbeide for full presteutdanning som kan godkjennes av DNK (Den norske kirke, red.anm.) og være relevant for frimenigheter og kristne organisasjoner».

Konkret var målet å starte opp høsten 2020, men som Sambåndet meldte i mai-utgaven i fjor, lyktes det ikke i første forsøk. Nokut mente blant annet at fagmiljøet var for sårbart, en bekymring som ikke lenger er til stede.

– Vi planlegger å starte høsten 2021, sier avdelingsleder Gunnar Innerdal ved NLA Høgskolen til Sambåndet.

Flere studenter

Egentlig er det bare siste del av praktikum, et halvt år, som NLA fram til nå har manglet tilbud for. Prestestudenter har dermed måttet fullføre studiet ved et annet utdanningssted, for eksempel MF vitenskapelig høyskole.

– At vi nå kan tildele graden cand.theol. i sin helhet, både tror og håper vi skal gi NLA flere studenter, sier Innerdal.

Han påpeker at studenter som allerede studerer teologi på NLA, vil kunne hoppe over på cand.theol.-studiet.

Stempel

Godkjenningen fra Nokut kom midt i en periode der den misjonseide høgskolen var i kristenpressens søkelys. Årsaken er at flere Oslo-skoler har trukket seg fra praksissamarbeid med NLA på grunn av det klassiske ekteskapssynet som skolens lovpålagte verdidokument gir uttrykk for (se egen sak).

– Jeg konstaterer bare at vi har fått et faglig godkjenningsstempel på vår fagmessige kompetanse, sier Innerdal om dette sammenfallet i tid.

Flere prester

På Facebook gratulerte MF vitenskapelig høyskole NLA med å ha tatt ett skritt opp. Foruten MF er det Vid vitenskapelige høgskole og Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo som fram til nå har kunnet tilby full presteutdanning.

Overfor Sambåndet tror ikke MF-rektor Vidar Haanes at endringen for MF blir så stor ettersom NLA altså lenge har utdannet prester. Han påpeker også at MF har et godt samarbeid med NLA Høgskolen.  

– NLA appellerer allerede til konservative og studenter med tilknytning til de frivillige organisasjonene, og de rekrutterer bra i lokalmiljøet. En fjerde institusjon med full presteutdanning vil totalt sett gi bedre rekruttering både til Den norske kirke og til organisasjonene, sier Vidar Haanes.