FRAMTID: Sambåndet samlet pastorteamet i Bedehuskirken til en samtale om Scenario 2024, med korona-avstand mellom stolene i det nye ungdomslokalet på bedehuset Saron. Fra venstre rundt bordet sitter Magnar Helland, Lachlan McNicol og Kjersti Landro. FOTO: PETTER OLSEN 

Bedehuskirken satser på ytremisjon 

Å være en sendemenighet er blant de nye initiativene til Bedehuskirken på Bryne fram mot sommeren 2024. 

BRYNE: Det går fram av dokumentet «Scenario 2024», som skal være ledende for menighetens arbeid de neste årene. Forrige dokument, som gjaldt fram til sommeren 2021, ble omtalt i Sambåndet nr. 11/18 

Egentlig var det allerede i 2018, på konferansen Momentum, at grunnlaget for å tenke ytremisjon ble lagt. Temaet for konferansen var «Til alle folk», og nasjonal leder for Ungdom i oppdrag (UIO), Andreas Nordli, var blant talerne. 

– Da kom det et profetord om misjon, forteller pastor Magnar Helland. 

Sendemenighet

Konkret er Bedehuskirken med på å sende og finansiere en familie fra Strand som driver misjon i Senegal. Det skjer i samarbeid med Normisjon. Et annet ektepar er utsendt til Midtøsten i samarbeid med UIO, som har ansettelsesforholdet, og Bedehuskirken er i samtaler med et tredje par om å være sendemenighet for dem. 

Ellers gir dette initiativet seg utslag i at de eldste ungdommene i Bedehuskirken skal reise på misjonstur i påsken. Ifølge pastor Lachlan McNicol blir det til et land i Sør-Øst-Europa. Misjonstur legges inn som et fast element i et seksårig løp i ungdomsarbeidet GN (Gode nyheter).  

– Har dette ytremisjonsperspektivet forandret hvordan Bedehuskirken ser på seg selv som menighet? 

– Det henger sammen. Motivasjonen vår har alltid vært å følge Jesus der han leder oss, sier pastor og daglig leder Kjersti Landro. 

Bønneretreat

Her kommer et annet viktig «styringsredskap» for Bedehuskirken inn. Pastorteamet og tillitsvalgte (Puls og styret) reiser på bønneretreater på høsten.  

– Vi bærer med oss retreatene, og de er ganske styrende, sier Magnar Helland. 

I september 2017 opplevde lederteamet å få et budskap fra Gud om å «rigge seg for mer». Tre år senere fikk de ord om at menigheten måtte forberede seg på vekst. Det handlet om å få utvidet både område (Jes 54,2–3), antall og innflytelse. Retreat-leder Andreas Nordli så Bedehuskirken som et tre der greinene vokste lengre ut. Men først ville det komme beskjæring (Joh 15,1–8) og rystelse (Haggai 2,6–7).   

– Nå leder Jesus flere mennesker enn tidligere ut av landet, og det vil vi være med på, sier Landro. 

Beskjæring

Kjersti Landro er den eneste av dagens pastorer som var med på begge de nevnte retreatene. Hun ser både likheter og nyanser i det budskapet de opplevde å få fra Gud på disse samlingene.  

– Det går på det samme. I 2017 handlet det om å forberede oss på vekst, mens i 2020 var det beskjæringen i forkant av veksten som var det mest sentrale. Den røde tråden i budskapet er bekreftende for det vi står i, og motiverende, sier Landro. 

Magnar Helland ser koronaviruset, som førte til at gudstjenestene måtte avlyses, som en rystelse, og også det at mangeårig pastor Thomas Rake ga seg i Bedehuskirken fra høsten 2021.  

– Vi tror at Gud skal beskjære det som allerede gir frukt, for at det skal gi mer frukt. Gud er ikke misfornøyd, men vil at vi skal bære enda mer frukt. Gud har en plan, slik vi har opplevd det gjennom rystelsene, utdyper Helland. 

Dypere røtter

På denne bakgrunn er det å slå dype røtter i forholdet til Gud blitt det overordnede i Scenario 2024. Dette er igjen konkretisert i seks ulike områder: Huskirker og bønn (hvordan vi lever) og neste generasjon, Futurum, til beste for byen og sendemenighet (nye initiativ).  

I dokumentet påpeker pastorene viktigheten av de små fellesskapene ikke minst i koronapandemien, der Bedehuskirken ikke har vært avhengig av de store samlingene for å «leve kirke». Hva bønn angår, har menigheten allerede tatt i bruk en del praksiser (Kall til bønn-samlinger, bønn- og fasteuker og ressurser for bønn i hjemmene), og pastorene ønsker å bygge videre på dette. 

Overgang

Pastorene erkjenner at heller ikke Bedehuskirken klarer overgangen fra ungdom til voksen slik menigheten ønsker. Når ungdommene er ferdig med videregående, reiser mange bort for å studere, og mange av disse igjen kommer ikke tilbake.  

– Det gjør det vanskelig å holde trykket i huskirkene for de unge voksne oppe og å rekruttere nye til huskirkene, påpeker Magnar Helland. 

Lachlan McNicol ble ansatt som generasjonspastor i Bedehuskirken i 2019 for å tenke helhetlig om aldersgruppen 0–18 år. Fra høsten 2021 gikk han inn pastorteamet og skal fortsatt jobbe med å bygge bro mellom generasjonene. Et særlig behov som pastorene ser, er at dagens unge voksne i Bedehuskirken må være dem som leder menigheten videre om fem til ti år.        

Fram mot sommeren 2024 vil Bedehuskirken dermed jobbe med å rekruttere en person til en 30 prosent stilling som skal bygge nettverk, starte og lede huskirker og arrangere fellessamlinger for unge voksne. 

– Fra å tenke 0–18 år, vil vi tenke 0–30, og vi ønsker å ha noen til å jobbe med dette som selv er i den aldersgruppen, sier McNicol. 

Tilbakeblikk

I Scenario 2021 hadde man ambisjoner om å utvide staben med nær 60 prosent, fra 3,1 til 4,9 årsverk. En halv, ny stilling skulle brukes til å bygge opp en ettårig bibelskole (Kairos) for nettopp å møte problematikken med overgangen fra ungdom til voksen. I et slags regnskap for 2021-dokumentet erkjenner pastorene at man ikke fikk til dette, og at de nå altså tenker litt annerledes. 

En annen satsing i 2021-dokumentet var å ansette en evangelist i halv stilling. Dette ble ikke gjennomført, og pastorene er nå usikre på om det er den beste måten å ivareta behovet for å nå ut på. Derimot går man i Scenario 2024 videre med diakoni-sporet (til beste for byen) og ønsker å utvide stillingsressursen som brukes til Blå Kors-arbeidet, med 20 prosent, slik at det blir en halv stilling. 

– Blå Kors-arbeidet tar også opp i seg litt av dette med evangelisten. Diakoni er evangelisk, framholder Magnar Helland. 

Økning

Pastorene ønsker også å kunne øke stillingsprosenten som bruker på læringsnettverket Futurum, fra dagens 30 prosent til 50. Dette utviklingsarbeidet finansieres i dag dels av Bedehuskirken og dels av ImF sentralt. 

Siden Scenario 2021 ble skrevet, er antall årsverk i Bedehuskirken økt fra 3,1 til 4 (29 prosent). Satsingene i Scenario 2024 innebærer en ytterligere økning til 4,4 årsverk (7 prosent).     

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.