En pause fra krigen

BERGEN: Regionleder Hallgeir Berge i KIA (Kristent interkulturelt arbeid) Vest har hatt travle dager siden krigen brøt ut i Ukraina og ukrainske flyktninger begynte å komme til Bergen. Fire dager i uka har de språkkafé for flyktningene. Når Sambåndet er innom (uke 22, red.anm.) er det endringer på gang. Flyktningene er i ferd med å flytte fra hotellene de bor på, og bli plassert i ulike kommuner.

– Det er litt oppbruddstemning og farvel til venner, sier Berge.

Mottagelse
Rundt ti personer er innom språkkafeen denne første torsdagen i juni. Blant dem er Viktoria Slobodianiuk og moren Natalia Kostiuk. De er fra Kyiv og har, når Sambåndet treffer dem, vært i Bergen i en måned og bor på Bergen Budget Hotel. Nå har de fått plass i Austrheim kommune, og de skal reise dit over helgen (i uke 23, red.anm.). Viktoria kan engelsk og vil gjerne snakke med Sambåndet.

– Det er trist at vi må forlate Bergen, men vi kan fremdeles komme hit, for Austrheim er ikke så langt unna. Austrheim kommune har en leilighet klar til oss, men vi vet ikke hvordan den ser ut, sier Viktoria.

– Hvordan har denne tiden i Bergen vært?

– Vi har fått en god mottakelse. På Bergen Budget Hotel har vi hatt eget kjøkken slik at vi har kunnet lage vår egen ukrainske mat. Bergen kommune har gjort en flott jobb. Vi fikk Bergenskortet slik at vi har kunnet være med på mange ulike aktiviteter, som treningssenter og museer som Kode og Grieg museet. Vi har kunnet hvile fra krigen.

Prøve alt
Det er første gang Viktoria og moren er innom språkkafeen på KIA.

– Vi har vært på Røde Kors sin språkkafé og flere andre steder. Vi vil prøve alt og være med på alt her for å komme inn i den norske kulturen.

Viktoria kan ikke få skrytt nok av hvordan de er blitt møtt i Norge.

– Jeg elsker folket, naturen og Bergen. Folk tar vare på oss. Alle ønsker å hjelpe oss. Vi har fått klær og sko.

De to siste ukene (før uke 22, red.anm.) har Viktoria jobbet som servitør på Harbor Hotel og Fløyen restaurant.

– Min arbeidsgiver ønsker å beholde meg og sier at jeg er en god arbeider. Jeg tror det kan være vanskeligere å finne en jobb i Austrheim, sier Viktoria.

I Ukraina jobbet hun med markedsføring.

GAVER: Hallgeir Berge kommer med kofferter som er donert til KIA, til Viktoria Slobodianluk og Natalia Kostiuk.

Giverglede
– Vi er veldig glade for at vi eksisterer og at KIA kan tilby hjelp og assistanse. Det er bemanningskrise. Vi besøkte akuttmottaket og opplevde at det er mangel på folk med kompetanse, konstaterer Berge.

Han nevner at KIA har fått donert over 100 kofferter og mye gjenbruksting til ukrainske flyktninger.

– Vi har handlet inn matbokser og drikkeflasker til barna som går på skole. Vi fikk dekt utgiftene av Bergen kommune. Det er stor giverglede.

KIA Vest samarbeider med den anglikanske kirken som har gudstjenester i Mariakirken. En gjeng ukrainske flyktninger har gått fast i Mariakirken på engelsk gudstjeneste på søndagene.

– Det er viktig å vise at de er velkomne og vise dem veien inn i det norske samfunnet, sier Berge.

Frivillige
– Hva ellers har KIA gjort for ukrainske flyktninger?

– Vi besøkte dem på som sagt akuttmottaket og ble kjent med hva de ønsket av aktiviteter, for eksempel fotball. Så har vi fått dem med i aktivitetene vi har, som turgruppe, mannsgruppe og kvinnegruppe.

– Hvordan er det med frivillige?

– Det er mange som har lyst til å være frivillig og som har tatt kontakt. Frivillige har styrt språkkafeen.

NORSKUNDERVISNING: Sigrid S. Villanger underviser Davyd Pushynskyy og Andriana Kaplun i norsk.

Norsk
I naborommet er Sigrid S. Villanger opptatt med å gi norskundervisning til kjæresteparet Andriana Kaplun og Davyd Pushynskyy og Davids mor Maria. De tre har vært i Bergen siden mars og har gått regelmessig på språkkafeen. I dag dreier det seg om verb. Sigrid holder frem en lapp hvor det står «liker».

– «Jeg liker å drikke te», for eksempel, sier hun og forsikrer seg om at hun blir forstått før hun tar frem en ny lapp der det står «kjøper».

– «Jeg går kjøper», forsøker Davyd seg.

– Nei, «jeg går og kjøper», retter Sigrid.

David og Adriana studerte medisin i Ukraina og håper å få bli i Bergen slik at de kan fullføre utdannelsen på Universitetet i Bergen. Maria opplyser om at de har fått muntlig bekreftelse på at de får bosette seg i Bergen, men per uke 22 har de ennå ikke fått noe skriftlig vedtak.

– De fleste kan ikke det latinske alfabetet, så de må lære seg et nytt alfabet, sier Hallgeir Berge.

Sårbare
– Hva slags erfaringer har du gjort deg i arbeidet med ukrainske flyktninger?

– Det er veldig sårbare personer. De er traumatiserte. Mange kjørte til Norge rett etter at krigen brøt ut. I begynnelsen spurte jeg hvordan de har det og om litt personlige ting, men vi må være forsiktig med å spørre om personlige ting. De låser seg, og tårene kommer. For eksempel hvis vi går tur og ser noen som går tur med hunden sin, kan tårene komme fordi de har reist fra sin egen hund i Ukraina. Det er lettere for dem å snakke om Norge enn om Ukraina, forteller Berge.

Regionlederen erfarer også at flyktninger blir forskjellsbehandlet.

– På kvinnegruppa der det er papirløse flyktninger med, så de i går de fine klærne som er donert til ukrainske flyktninger, forteller han og legger til:

– Jeg håper flyktningkrisen i Ukraina kan gi bedre forståelse for flyktninger generelt. Det er alle mennesker i veldig sårbare situasjoner, uavhengig om en flykter for livet sitt fra krig i Europa eller kommer fra andre steder i verden.