– Hauge var konservativ

SANDNES: Professoren i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole deltok på en markering av Hans Nielsen Hauge i Riska bydel i Sandnes 10.–11. november. Arrangør var menighetene i Riska, deriblant Riska bedehusforsamling, og Riska historielag. Torsdag 10. november var det temakveld i Riska kirke der nær 150 personer var til stede. Fredag morgen var om lag 20 personer samlet til lederfrokost på den nystartede Dolly Dimple’s-restauranten i Hommersåk, som er sentrum av Riska. 

Protestantisk

Etter at den litt uvanlige frokosten var fortært, trakk Grytten fram forskning fra slutten av 1800-tallet som viste sammenheng mellom lekmannskristendom og entreprenørskap. Etter reformasjonen på 1500-tallet vokste det fram en protestantisk etikk som sto i forhold til protestantisk teologi, der det handlet om enkeltmenneskets forhold til Gud. Derfor var det viktig at folk kunne lese Bibelen selv. Dette sto i motstrid til katolske land, der tolkning av Bibelen var overlatt til prestene.  

Gjennom den protestantiske etikken som tilsa at man jobbet hardt, kunne lese og skrive og hadde individuelt ansvar, hadde man også evnen til å skape noe og reinvestere penger. Mens kunnskap forble i klostrene i katolske land, ble den tatt ut til folket i de protestantiske. Dermed gikk protestantiske land forbi katolske.  

Bevegelse

Dette var bakgrunnen da Hans Nielsen Hauge ble født i 1771, på Rolvsøy i Fredrikstad. Hauge ble leder av en vekkelsesbevegelse som også ble Norges første folkebevegelse. Han reiste rundt i landet som forkynner, forfattet 34 skrifter og grunnla minst 30 industriforetak.  

Hauge ble ansett som en oppvigler og tilbrakte ni år i fengsel, noe som ødela helsen hans. Han døde i 1824, nær 53 år gammel. 

– Haugianismen ble etter hvert assimilert inn i (tatt opp i, red.anm.) bedehusbevegelsen, sa Grytten. 

Bedehus 

På spørsmål fra Sambåndet om hvordan disse to bevegelsene påvirket hverandre, trekker professoren inn personer som Carl Olof Rosenius (1816–68), Gisle Johnson (1822–94) og Lars Oftedal (1938–1900). 

– Hauge var den første av disse, og det er sterke røtter fra Hauge i bedehusbevegelsen. Men Hauge startet aldri forsamling, han startet venneflokker. Forsamlingstankegangen kom sannsynligvis fra Rosenius, utdypet Grytten. 

Rosenius var ifølge professoren sterkt påvirket av metodismen. – Det var Hauge til dels også, så bedehusbevegelsen i Norge har vært metodister uten å vite det, framholdt Grytten muntert.  

Indremisjon

Hauge var en dynamisk mann, og det var den første generasjonen etter Hauge også. Men så skjedde det noe, mener professoren. Etter hvert var det noen som ble museumsvoktere, mens andre fortsatte å være dynamiske.  

– Og de som var mest dynamiske, gikk inn i bedehusbevegelsen, gjerne indremisjonen. Andre var opptatt av å vokte Hauges tradisjon. Så var det nok etter hvert noen i indremisjonen også som ble opptatt av å bevare det man hadde, konstaterte Grytten.  

Agenda

I høst kom det ut en bok om Hauge, skrevet av Trygve Riiser Gundersen, som er blitt mye omtalt. Gundersen mener at Hauges ettermæle ble kuppet av konservative krefter i form av den lutherske lekmannsbevegelsen. Mannen som på 1870-tallet skrev den første biografien om Hauge, hadde sterke bånd til Lutherstiftelsen, som var forløperen til Det norske lutherske indremisjonsselskap, der nevnte Gisle Johnson var sentral (Normisjon i dag). 

Ola Honningdal Grytten har lest boken. – Gundersen mener at Hauge var en rebell og en radikaler, og jeg synes forfatteren har en agenda der han prøver å gjøre Hauge til en «skap-sosialist», er Gryttens vurdering overfor Sambåndet. 

Professoren viser i stedet til at Hauge og haugianerne hadde sterke liberalistiske trekk.  

– Trygve Riiser Gundersen har rett i at Hauge var en opprører og en rebell. Men det at han prøver å gjøre Hauge til en anti-konservativ mann, anti-konservativ teologisk, synes jeg er veldig rart, fordi Hauge var veldig konservativ teologisk på mange områder. Men han hadde noe rebelsk i seg, vedgår Grytten og viser til kvinnens frie stilling i haugianerbevegelsen. 

Først publisert i Sambåndet nr. 11/22, som kom ut 17. november.