FM: Teknsik ansvarlig i P7, Olav Hardang, tar imot sendeutstyr. Nå er det på vei til samarbeidspartnere i Sør-Amerika. Foto: Brit Rønningen

P7 med raus gave-sending

/0 Kommentarer/i , /av

En anonym giver har gitt P7 sendeutstyr. Snart vil P7s samarbeidspartnere i Sør-Amerika få glede av det.

‒ Vi har fått ti kraftige FM-sendere som kan brukes til riksdekkende radio. Det er utstyr for flere hundre tusen kroner, sier daglig leder Kenneth Hjortland til sambåndet.no.

Han kan ikke si hvor eller hvem sendeutstyret kommer fra, for giveren vil være anonym.

Overflødig
I Norge er utstyret overflødig siden vi har gått over fra FM til Dab. Derfor har P7 bestemt at deres samarbeidspartnere i Trans World Radio (TWR) i Sør-Amerika skal få det. Nå er utstyret på TWRs hovedkontor i USA.

‒ Der skal det klargjøres, testes og modereres før det sendes videre, forklarer Hjortland.

Det blir sendt videre til land som Haiti, Peru, Mexico og Bolivia. For mottakerne koster det ingen ting annet enn jobben med å montere.

Billigsalg
‒ Hvorfor gir dere utstyret til samarbeidspartnere i Sør-Amerika?

‒ Vi sendte ut en melding til våre samarbeidspartnere i Trans World Radio. Behovet var størst i Sør-Amerika. Da tenkte vi at da kan vi velsigne dem med godt utstyr.

P7-lederen kaller det misjon på billigsalg.

‒ For ca. 100 000 kr. har vi fraktet det. Det er utstyr som vil gjøre mottakerne i stand til å nå millioner av lyttere, og det er nokså moderne utstyr. Å få innpass til andres sendere er dyrt. Nå får de sine egne sendere. Det er svært viktig for våre samarbeidspartnere som mangler både sendere og utstyr, sier Kenneth Hjortland.

GJENKLANG: Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad i Garness håpar songane om Jesu lidingshistorie kan gje gjenklang i livet til folk i dag og gje stemme til den lidande kyrkja og dei forfølgde kristne. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Påskekonsert gjer stemme til lidande kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Med konserten "Gåten om korset" ynskjer arrangørane å trekkja liner frå Jesu lidingar på krossen til dei kristne som lid i dag.

I helga blir turneen som Stefanusalliansen arrangerer med påskekonserten Gåten om korset, avslutta. Konserten er eit prosjekt i samarbeid med forfattar Jostein Ørum og duoen Garness og inneheld 14 heilt nye påskesongar. Første konsert var i Kristiansand 28. mars, og siste sjanse er i Grimstad 7. april. 

Garness, som består av systrene Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad, har sett musikk til Ørum sine tekstar.

– Konserten fortel Jesu lidingshistorie, men trekkjer òg inn perspektivet med forfølgde kristne som må lida for trua si i dag, fortel Reigstad Norheim til Kristeleg Pressekontor.

– Når ein les Det nye testamente, står det mykje om det å ta del i Kristi lidingar. For oss som lever i Norge, kan det nok verka litt fjernt, men det er viktig at vi ber for dei som lid for trua si, og at vi  kjempar saman med dei, legg systera til.

Stemmene frå den lidande kyrkja

For nokre år sidan skreiv Ørum boka «De som så ham». Den handlar om 40 menneske som opplevde Jesu siste veke saman med han.

– Men eg vart ikkje heilt ferdig med historiene. Etter kvart som eg har fått møta mange menneske frå den lidande kyrkja, høyrde eg òg meir og meir stemmene deira i Jesu lidingshistorie, seier Ørum til magasinet Stefanus.

Det var Ørum som først tok kontakt med Stefanusalliansen om å laga Gåten om korset.

Tekstane i påskekonserten følgjer ulike personar som såg Jesus eller var saman med han i veka før han døydde, og konserten fortel påskeforteljinga gjennom auga deira frå palmesøndag til oppstoda første påskedag.

– Vi håpar folk kan kjenna seg igjen i eigne liv i dag, og at stemma deira kan verta stemma vår. Dette synest vi Jostein har fått veldig bra til i tekstene sine, seier Garnes Reigstad og legg til:

– Vi håpar vi kan treffa nokre kjenslestrenger i folk slik at påskehistoria kjennest relevant for dei liva vi lever i dag.

Ikkje berre dystert

Garness fortel at nokon av songane vågar å vera i det mørke rommet – utan å koma med alle svar.

– Det synest vi er litt fint. Det var jo sånn for dei kristne som opplevde første langfredag. Dei visste ikkje at det ville koma ein påskemorgon, så i desse songane lèt vi det dirra litt, seier dei.

Men duoen lovar at det ikkje berre vert dyster stemning.

– Nåden er òg sterkt til stades gjennom konserten, og det er veldig variert musikalsk. Vi har alt frå lette pop-prega låtar til innslag av arabiskinspirerte tonar. Vi har både svære låtar med masse overskot og såre, inderlege songar, fortel Garness.

– Held ut lidinga

Stefanusalliansen er ein er ein misjons- og menneskerettsorganisasjon med særleg vekt på trusfridom som ein grunnleggjande menneskerett.

– Vi ynskjer at folk skal få sjå den spenninga som ligg i påskeforteljinga med det dramatiske at Jesus måtte lida, samstundes som det er gjennom lidinga at han sigrar, seier assisterande generalsekretær i Stefanusalliansen Hilde E. Skaar Vollebæk til KPK.

Ho fortel at mange kristne i verda lever med eit mykje høgare medvit rundt dette enn i Norge.

– Dei held ut i lidinga fordi Jesus gjorde det, og dei veit det ikkje er forgjeves. Når dei lever i ein pressa kvardag, må dei verna om vona som oppstandelsen gir, seier ho.

Turneen består av ti konsertar i ti ulike kyrkjer rundt om i landet. Garness fortel at dei verkeleg slår på stortromma denne gongen.

– Dette er den største produksjonen vi har reist rundt med som Garness. I tillegg til bandet skal vi ha med oss eit kor frå Bibelskolen i Grimstad, og det vert òg eit visuelt konsept med videografikk som vert vist på skjerm, fortel Garnes Reigstad.

Jul, påske og pinse?

Garness har tidlegare blant anna gjeve ut eit julealbum og har gjennomført mange julekonsertar.

– Det er utruleg mange tilbod før jul, så vi synest det er veldig gøy og meiningsfylt og no få løfta fram påska meir i det kunstnariske og kulturelle. Det finst jo mykje god påskemusikk, men kanskje ikkje så mykje nytt, seier dei.

Òg Skaar Vollebæk samanliknar prosjektet med dei mange julekonsertane der folk tek seg tid til å reflektera.

– Vi har lyst å bidra til at bodskapen til påska òg får slike rom til å reflektera i. Vi har òg som føremål å bidra til at impulsar frå forfølgde kristne sitt trosliv kan inspirera norske kristne, seier ho.

Dersom finansiering kjem på plass, har Garness eit ønske om å òg gje ut Gåten om korset som album.

– Då står vel berre pinsa att blant dei store kristne høgtidene? Kjem det eit pinsealbum òg?

– Ja, eg kjenner at det boblar litt etter dette prosjektet. Pinseperspektivet er jo ikkje med her då dei ikkje hadde fått Den heilage ande der vi avsluttar historia vår, seier Garnes Reigstad.

Garness fortel at dei ikkje har nokon konkrete planar om eit pinsealbum.

– Men du skal aldri seia aldri, ler dei. KPK

VURDERING: Om man til en rektorstilling kan stille krav om samlivsform, må vurderes konkret i hver sak, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet. ILLUSTRASJONSFOTO: BEN WHITE, UNSPLASH.COM

– Må påvise åndelig ledelse

/0 Kommentarer/i , /av

At ny instruks i Danielsen-skolene fastslår at rektor er «åndelig leder», gir ikke i seg selv grunnlag for å stille krav til samlivsform, fastslår Likestillings- og diskrimineringsombudet.

I februarnummeret brakte Sambåndet nyheten om den nye og felles rektorinstruksen for skolene som er eid av ImF og NLM gjennom Egill Danielsen Stiftelse (EDS). Som «åndelig leder» i tillegg til daglig leder skal rektor være «en drivkraft for at Kristus skal bli gjort kjent for elevene så han kan bli trodd og etterfulgt, og for at bibel, bønn og andakt skal ha en sentral plass i skolehverdagen».

I sakspapirene ble det blant annet vist til det politiske etterspillet etter at en rektor ved en Normisjon-eid skole sa opp stillingen sin fordi han ville gifte seg med en annen mann. Kunnskapsministeren uttalte at rektorstillingen var «rent administrativ», og at det dermed ikke kunne gjøres unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven. Dette ble tolket som at rektoren kunne ha fortsatt i stillingen.

Lovlig

Sambåndet har forelagt ordlyden i rektorinstruksen for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og spurt om dette gir grunnlag for å kunne vektlegge samlivsform. Fagdirektør i LDO, Margrethe Søbstad, fastslår at også den nye loven fra 1. januar 2018 gir adgang for virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn, til «religiøst begrunnet forskjellsbehandling».

Dersom virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og den aktuelle stillingen vil ha betydning for å gjennomføre formålet, kan arbeidsgiveren innhente opplysninger om samlivsform, religion eller livssyn. Ifølge forarbeidene gjelder det i praksis homofil samlivsform. Formålet med dette er at virksomheten skal kunne drive i tråd med sitt verdisyn.

Dersom virksomheten i tillegg ønsker å vektlegge blant annet samlivsform ved ansettelse, må forskjellsbehandlingen være religiøst begrunnet og nødvendig for religionsutøvelsen. En religionslærer oppfyller klart dette vilkåret.

Funksjon

– For andre typer stillinger må det vurderes hvorvidt de har en religiøs funksjon eller i hvilken grad stillingene medvirker til aktiviteter som «virkeliggjør virksomhetens formål», som det står i loven, sier Søbstad til Sambåndet.

I rektorinstruksen for Danielsen-skolene heter det også at rektor har «ansvar for at hele skolens virksomhet preges av den evangelisk-lutherske kristendomsforståelsen som er beskrevet i skolens basisdokumenter».

Vurdering

Fagdirektøren kjenner ikke til eksempler på saker der spørsmål om samlivsform for rektorer aller andre ledere har vært vurdert opp mot loven. I en sak fra 2012 godtok imidlertid Likestillings- og diskrimineringsnemnda krav fra eier om at en økonomileder ved en kristen skole skulle ha et kristent livssyn. Nemnda la til grunn at økonomileder, rektor og inspektør utgjorde skolens ledelse, og at «det settes et særlig krav til disse om å ivareta eiers verdigrunnlag og målsettinger» for skole- og virksomhetsutvikling og oppfølging av ansatte. Økonomilederen var også sterkt knyttet til den religiøse funksjonen i virksomheten gjennom andakter, omgang med elever og utvikling av den kristne identiteten.

– Dette vil også kunne være relevante vurderinger dersom instruksen for rektor ved «Danielsen-skolene» skulle blitt vurdert opp mot loven. Den aktuelle virksomheten må vise at stillingen har en religiøs funksjon eller er av særlig betydningen for å gjennomføre formålet, og så blir det en konkret vurdering, sier fagdirektør Margrethe Søbstad hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Tydelig skole

Erik Furnes er leder for Rådet for EDS. Overfor Sambåndet har han denne kommentaren:

– Det er godt å lese at vi har et ombud som tar konsekvens av tidligere relevante saker på dette området. For ImF sin del gjaldt det en lederstilling ved Ålesund folkehøgskole, og vi fikk der en prinsipiell avklaring som var viktig for oss. Sammen med andre saker har dette lært oss hvor viktig det er å ha stillingsbeskrivelser som tar med det som vi gjerne tidligere så på som selvsagt. Personalet generelt, og ledere spesielt, har ansvar for å drive en tydelig kristen skole, med de krav det setter til ståsted og livsførsel.  

UTVENDIG: Slik vil det nye bedehuset på Sørbø se ut. Plantegnning: Rune Sørensen

Vea får nytt bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Bedehuset Betel i Veavågen på Karmøy er blitt for lite, og nå skal det bygges nytt på Sørbø.

− Det er høy aktivitet på bedehuset, og det er blitt for lite, sier formann Olaf Hansen i bedehusstyret for bedehuset Betel til sambåndet.no.

Bedehuset i Veavågen på Karmøy ble bygd i 1911. Hansen regner at det er cirka 200 stykker som kommer på søndagsmøtene. Blant aktivitetene på huset nevner han ungdomsforening, søndagsskole, barnelag og kor.

Til sammen tror Hansen at det er 400-500 mennesker innom bedehuset i løpet av en uke.

Målet
− Vi trenger nye og moderne fasiliteter, forklarer han.

Han opplyser til sambåndet.no at de har kjøpt en tomt på Sørbø, ikke langt fra Betel, som de har nedbetalt.

− Vi har fått laget plantegninger, finansieringen er på plass og der er utarbeidet en reguleringsplan.

− Hvordan ser fremdriftsplanen ut?

− Vi håper å kunne begynne i slutten av 2019 – begynnelsen av 2020. Målet er at det nye bedehuset skal være ferdig og klar til bruk høsten 2021.

Engasjement
Det nye bedehuset er kostnadsberegnet til 25 millioner kr. Så langt har Betel 4,7 millioner kr i egenkapital, og folk har forpliktet seg til å gi 90 000 kr i måneden i fast givertjeneste til prosjektet.

− Folk viser et fantastisk engasjement. Det er inspirerende. Alle vil at dette er noe vi skal få til. Bedehuset er i vekst og utvikling. Da er det ekstra viktig med et hus som er fremtidsrettet og som kan legge grunnlaget for bedehusdrift de neste 100 årene, sier Olaf Hansen.

KARMØY: Det nye bedehuset skal bygges på Sørbø i vestre del av Vea. FOTO: PETTER OLSEN

KRITISK: – Det er nokre som må reorientere seg no og finne ut av kva ei folkekyrkje er, seier Egil Morland, delegat i Kyrkjemøtet frå Bjørgvin. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

‘- Kyrkja tonar ned trua

/0 Kommentarer/i /av

Egil Morland meiner det no er lagt til rette for at Den norske kyrkja kan styrast frå kammerset til Åpen folkekirke.

Kyrkjemøtet 2019 blei avslutta måndag. Delegat Egil Morland frå Bjørgvin meiner også det er blitt stadfesta at det er blitt trongare for dei som ikkje er einige med Åpen folkekirke i synet på homofilt samliv.

– Åpen folkekirke bestemmer

– Kva hovudinntrykk sit du att med etter Kyrkjemøtet 2019?

– Eg synest det Alf Gjøsund i Vårt Land skriv, er ganske treffande når han seier dei bør legge ned Åpen folkekirke. I dette kyrkjemøtet såg vi at stemmetala jamnt over var dei same heile vegen og i dei fleste sakene, sjølv om det var nokre positive unnatak. Det tyder at det Åpen folkekirke har bestemt seg for, slik blir det, seier Morland i ei oppsummering til Kristelig Pressekontor.

Kyrkjemøtet vedtok måndag at dei lokale kyrkjelydane skal få mindre liturgisk fridom. Om dette seier Morland:

– Det er Kyrkjemøtet som vedtek om den nye liturgien skal innførast. Så må Kyrkjemøtet etter det vedtaket som no er gjort, seie om lokalkyrkjelyden i kvart einskildtilfelle skal få lov til å nytta den gamle liturgien, eller om dei må innføre den nye. Det er ikkje slik at Kyrkjemøtet ikkje har lov til å vedta dette, men spørsmålet er om fleirtalet vedkjenner seg at det no er eit nytt prinsipp som blir introdusert.

Meir sentralstyrt

– Ser vi med dette ei meir sentralstyrt kyrkje?

– Ja, og det ser vi også mellom anna ved at det skal vere direkte val til bispedømmeråd og kyrkjemøte. Det universelle er jo at det er eit indirekte system, der soknerådet vel representantar til bispedømmerådet, og at medlemene der er utsendingar til Kyrkjemøtet. Eit slikt system ville ha knekt Åpen folkekirke si makt, seier Morland.

Han meiner det no er duka for at Åpen folkekirke kan avgjere det meste bak lukka dører på sitt eige rom. Dette vart tydeleg på Kyrkjemøtet 2019.

Delegaten frå Bjørgvin meiner eit slikt system aldri ville vorte akseptert og sett på som demokratisk nokon annan stad, til dømes på fotballtinget.

– Det skulle ha tatt seg ut, seier han og legg til: – Men dette er ei av dei kampsakene eg har tapt.

Kyrkjeordning

I saka om kyrkjeordning argumenterte Morland for at lokalforsamlingane har rett til å velja kvafor liturgibøker dei tek i bruk. Vårt Land skriv at dette til no har vore opent for tolking i kyrkjelova, og at ein del forsamlingar har nytta seg av det for å unngå å ta i bruk liturgien for vigsel av likekjønna. Dette «holet» i lova er no tetta etter at Morland sitt forslag om å ha same lovtekst som i dag, falt med 27 mot 83 stemmer. 

– Dette endrar makttilhøvet mellom det nasjonale og det lokale planet og bryt med det som har vore praksis tidlegare, seier Morland til Vårt Land. 

Han gjorde seg gjeldande frå talarstolen i fleire av sakene som vart handsama på Kyrkjemøtet i Trondheim frå onsdag sist veke og fram til måndag.

– Ligg vigselssaka, slik du ser det, framleis bak vedtaka om auka sentralstyring?

– Eg vil ikkje seie at alt handlar om vigsel, men det dreier seg om ein generell teologi som freistar å tone ned den personlege trusdimensjonen ved det å høyre til i kyrkja.

– Ikkje plass til to syn

– Etter vrakinga av Helge S. Gaard som biskop i Stavanger og responsen frå kyrkerådsleiar Kristin Gunleiksrud Raaum på kritikken mot denne avgjerda – har vi i realiteten ei kyrkje der det er plass til to syn i vigselssaka og plass til lokale variasjonar i kyrkjelydane?

– Nei, det har vi slett ikkje, og eg er litt forundra over at dette ikkje har fått større konsekvensar i Stavanger, seier Morland.

Han syner til Stavanger-delegaten Jostein Ådna som under Kyrkjemøtet klaga over mangelen på handlingsrom for dei som står for mindretalet sitt syn i ekteskapssaka.

Les òg: Ei rådlaus kyrkje (kommentar).

Truga folkekyrkjeomgrep

– Kva konsekvensar vil desse utviklingstrekka få; blir det no sett fart i ein prosess der fleire melder seg ut av Den norske kyrkja og startar nye fellesskap?

– Det skjedde ikkje noko på dette kyrkjemøtet som straks vil føre til fleire utmeldingar, meiner Morland.

– Men noko nytt håp vart vel heller ikkje tent for det kyrkjelege mindretalet?

– Nei, det var det ikkje, og det kunne vore interessant å om nokon hadde undersøkt kor mange kyrkjemedlemer som har gått inn i andre trudomssamfunn. Kristenlivet i ein by som Kristiansand er til dømes dominert av dei frikyrkjelege.

Morland viser til at presten Trond Bakkevig i si tid definerte at ei folkekyrkje måtte ha minst halvparten av befolkninga som medlemer. Utviklinga har gjort at folkekyrkjeomgrepet, som jamvel ligg inne i grunnlova, no er truga. Eller så må det få eit nytt innhald.

– I Oslo er medlemstalet forlengst under 50 prosent, og tala for dåp og vigsel og jamvel for gravferder går kraftig ned, seier Morland.

Han indikerer at strategien til Åpen folkekirke er sårbar.

– Det er nokre som må reorientere seg no og finne ut av kva ei folkekyrkje er, seier han. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

KLAR TALE: – Skal man få endringer, må man være litt krass, sier kirkemøtedelegat Gunnar Gjevre som nok hadde generaldebattens skarpeste innlegg. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

For krass for Kirkemøtet – og for Verdidebatt

/0 Kommentarer/i , /av

'- Kirkens oppdrag er å vinne mennesker for Kristus, men det skjer ikke uten å konfrontere. Kanskje må vi stille folk på valg, sier Gunnar Gjevre. Hamar-delegaten fikk tilsnakk på Kirkemøtet og ble slettet av Verdidebatt.

Kirkemøtet 2019 avsluttes mandag. Det krasseste innlegget rommet hard kritikk av kirkeledelse og politikere, kvinner og menn. For dette fikk Gunnar Gjevre tilsnakk av møteledelsen, men han angrer ikke.

Under generaldebatten torsdag i forrige uke kom Gjevre med bredsider mot mange, og flere reagerte sterkt – deriblant møteledelsen som etterpå kalte læreren fra Våler i Hedmark inn på teppet.

Bisperefs

Innlegget må ses i lys av Bispemøtets nylige uttalelse om abort. Der sier biskopene blant annet at «Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang» og erkjenner at kirken ofte har sviktet gravide kvinner, ikke minst de ugifte.

– Det sies at abortloven er en god lov. Det er løgn, åpnet Gjevre og fortsatte: – En lov som tillater oss å drepe andre mennesker, vil aldri være en god lov. Det er å bryte budet «Du skal ikke slå ihjel», sa delegaten fra Hamar bispedømme.

– Sannheten er at den svakeste parten ikke er kvinnen, men fosteret, sa han og kalte abort «ofring på selvrealiseringens alter – både for menn og kvinner»:

– Seksuell frigjøring, abortlov, samboerskap; alt dette holder dere fanget under syndens lov, sa han til kvinner, mens han anklagde menn for å ha utnyttet kvinner.

– Dere biskoper, hyrder og kirkeledere: Hvorfor leder dere oss vekk fra Gud og Guds ord? Dere er mer politikere enn biskoper og tilsynsmenn, sa han og mente biskopene svikter sitt tilsynsansvar.

Han konfronterte også lovgiverne for ikke å ville verne «det mest dyrebare og kunstferdige av alt i skaperverket, barnet i mors liv!»

– Jeg har sagt hva Gud har gitt meg å si. Dette er valget: Dom – eller frelse, avsluttet han.

– Må være krass

Alt han rakk å si på talerstolen, var fra manus, men han feilberegnet taletiden og kom ikke i mål på to minutter. Derfor ble han klubbet. Hans forsøk på å publisere manuskriptet i sin helhet på Vårt Lands verdidebatt.no – slik han for øvrig også gjorde med innlegget sitt fra i fjor – strandet fredag morgen da moderator slettet innlegget.

Uansett er abortsaken så viktig for Gjevre at han mener det er nødvendig å si tydelig ifra.

– Skal man få endringer, må man være litt krass, sier han og viser til at både profetene i Det gamle testamente og Jesus selv serverte mange domsord, sier han til Kristelig Pressekontor.

– Du antyder at budskapet ditt er profetisk?

– Jeg kaller meg ikke profet, men ser på det jeg sa, som profetisk tale.

Foran Kirkemøtet har Gjevre fordypet seg blant annet i Jeremia-boka.

– Som Jeremia skulle jeg gjerne vært spart for rollen jeg har nå, sier han, men understreker at det viktigste for ham er lydighet mot Gud.

– Er man ikke lydig, blir man mer og mer tonedøv, forklarer Gjevre.

For tre år siden snudde han i spørsmålet om vigsel av likekjønnede par. Under generaldebatten på Kirkemøtet i 2016 var han derfor alene om å forfekte det klassiske synet på ekteskapet.

– Du får en reprimande av møteledelsen?

– Ja, jeg registrerer det, men står for det jeg har sagt, som Jeremia som refset prestene i Jerusalem og Jesus som refset fariseerne. Jeg hadde ikke sagt dette hvis jeg ikke var glad i kirken, og jeg har bedt om at jeg måtte få til å formidle det i kjærlighet. Vi må gjøre bot og be om tilgivelse for folkets synder. Det er den rollen jeg etterlyser hos biskoper og kirkeledere.

– Meningsfeller i abortsaken vi har snakket med, mener formen din er feil?

– Jeg forstår reaksjonen, men tenker det tilligger et kirkelig lederskap å vite når nok er nok.

Gjevre sier han alt har vært i samtale med Hamar-biskop Solveig Fiske.

– Jeg forstår at hun føler seg urettmessig behandlet, og jeg anerkjenner hennes oppriktige omsorg for mennesker som har lidd ondt, for eksempel kvinner som har opplevd overgrep.

– Anerkjenner du biskopenes intensjon med abortuttalelsen?

– Ja, men likevel blir det forfeilet. Kirkens oppdrag er å vinne mennesker for Kristus, men det skjer ikke uten å konfrontere. Kanskje må vi stille folk på valg, sier Gjevre.

 – Feil-lest

I den samme generaldebatten forsvarte biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin biskopenes uttalelse. Han mener den er blitt misoppfattet av mange, blant annet i deler av pressen.

– Det er en feillesning at vi forsvarer dagens lov om retten til selvbestemt abort. Vårt innspill var ment som et selvkritisk bidrag inn i en fastlåst debatt, sa han blant annet og understreket at selv om man uttaler seg om abort, må ikke alt sies på en gang.

KPK snakket fredag med Nordhaug om Gjevres innlegg, men biskopen ønsker ikke å kommentere det offentlig. De to har imidlertid snakket med hverandre i etterkant. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

Turnerer for påske og fellesskap

/0 Kommentarer/i , /av

– Vi håper dette kan bli et årlig arrangement der vi kan samles om det viktige budskapet som påsken bærer med seg. «Tenk om vi kunne få et glimt av det han gjorde for meg!», sier Jostein Myklebust, dirigent i divisi - et av korene som denne helga inviterer til Påskesang.

– Det finnes et hav av julekonserter en kan velge å gå på. Julen er en spesiell høytid for mange, spesielt for oss som tror på evangeliet. Men eangeliet slutter ikke der. Jesus kom til jorden for å dø – og gjennom hans død har vi fått liv! Vi synes dette er vel verdt å stoppe opp ved, og derfor inviteres du til «Påskesang» med divisi, Gospelcompagniet, Marianne Juvik Sæbø og Magnhild Mo, 30. og 31. mars i Bergen (Betlehem) og på Askøy (Tveit kirke)

Det skriver koret divisi i en pressemelding i forbindelse med Påskesang som gjennomføres 29.–31. mars.

De forteller videre at arrangementet «ikke er en konsert, men et fellesskap der vi kan komme sammen og synge til hverandre og minne hverandre på at påsken inneholder mer enn Kvikk Lunsj og appelsiner».

De som tar turen, vil oppleve en variasjon av sanger, med alt fra salmer, viser, gospel og instrumentale innslag, fremført av sangere og musikere, men også allsang der publikum selv deltar.

I tillegg til divisi, som ledes av Jostein Myklebust, deltar også Marianne Juvik Sæbø, prosjektkoret Gospelcompagniet under ledelse av Terje Kleppe, og Magnhild Mo på sin cello. Andre utøvere i bandet er blant andre Magne Thormodsæter og Arne Skorpe Sjøen.

Gospelcompagniet

 

OM ARTISTENE:

  • Marianne Juvik Sæbø

    Marianne Juvik Sæbø har sin utdanning fra Grieg Akademiet og Royal Academy of Music i London. Hennes repertoar spenner seg fra viser, folkemusikk, salmer og gospel til klassiske verk, musikaler og opera. Hun har samarbeidet med Terje Kleppe og Gospelcompagniet ved mange anledninger.

  • Gospelcompagniet er et prosjektkor som ble startet i 1993. De ledes av dirigent, pianist, låtskriver og arrangør Terje Kleppe, som også er musikklærer ved Kongshaug musikkgymnas. Koret består av 22 sangere fra Bergensområdet, og de samles når de skal ha konsert. De har gitt ut to CD-er; «Spirit Come» (1996) og trippel-CD «Salig Blanding» (2016).
  • I bandet har Gospelcompagniet med seg Magnhild Mo på cello. Hun er tidligere divisor og arbeider nå som kantor i Bekkefaret menighet, Stavanger. Magne Thormodsæter spiller kontrabass. Han er leder for Bergen Big Band og ansatt ved Griegakademiet i Bergen. På perkusjon bidrar Arne Skorpe Sjøen, som er lærer ved musikklinja på Bildøy bibelskole.
  • divisi ledes av Jostein Myklebust og har sin tilhørighet til Indremisjonsforbundet og Bildøy bibelskole. Koret består av 32 sangere i alderen 20-55 år, som kommer fra hele landet og samles fem ganger i året til øvings- og konserthelger. Divisi har over 350 konserter og 11 innspillinger bak seg, blant annet «Mot Betlehem» (2010) og «Du er» (2011).

BERGEN: Betlehem er Bergens Indremisjons storstue. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Bergens Indremisjon-styret under lupen

/0 Kommentarer/i , /av

Psykologspesialist Dag Vilsvik og tidligere politimester og statsadvokat Bjørn Hareide evaluerer Betlehemstyrets behandling av saken som førte til at Arne Pareli sa opp i Bergens Indremisjon.

I februarnummeret skrev papirutgaven av Sambåndet kort om oppsigelsen og den forestående evalueringen. Redaksjonen har også omtalt saken i to nyhetsartikler på nyhetsnettstedet sambåndet.no henholdsvis 13. og 30. januar.

Medlemsmail
Det er i en orienteringsmail sendt til alle medlemmer av Bergens Indremisjon 12. mars, det kommer fram at det er psykologspesialist Dag Vilsvik og tidligere politimester og statsadvokat Bjørn Hareide som skal forestå evalueringen. Sambåndet har fått tilgang til medlemsmailen fra kilder utenfor ImF. Bjørn Hareide har ifølge medlemsmailen erfaring fra evaluering av personalsaker i kristne sammenhenger.

– En konklusjon i en evalueringsrapport vil bli gjort kjent for forsamlingen, skriver styret for Bergens Indremisjon (BI).

Evalueringen kommer som et svar på at flere medlemmer på medlemsmøte 17. januar fremmet et ønske om «en ekstern granskning» av styrets behandling av saken som ledet til Arne Pareli Pedersens oppsigelse tidligere i år.

Ekstern kontakt
På medlemsmøtet 17. januar ble det tatt opp i hvilken grad styret har fått ekstern bistand. I medlemsmailen understrekes det at de beslutninger som er tatt i saken, er styrets ansvar. Som sambåndet.no tidligere har meldt, bekrefter styret at «i forbindelse med styrets vurdering i en innledende fase, tok forsamlingsleder bl.a. kontakt med ImF for råd og veiledning.»

Forsamlingsleder tok ny kontakt med ImF i oktober 2018. «De kom med noen konkrete råd som ble lagt fram for styret på styreweekenden 19.–20. oktober», opplyser styret.

I ukene framover hadde styret «samtaler med «noen av de evaluerte», og «rådene fra ImF ble tatt med i disse samtalene», skriver styret.

– Styret har i hovedsak fulgt de råd som er gitt fra eksterne, samt delt forsamlingsleders standpunkt i saken. Men styret har brukt mer tid før det er konkludert, og er blitt kritisert for det. Styret har også dels valgt en annen saksbehandling enn det som er foreslått fra ImF og forsamlingsleder. Saken er kjent for mange i forsamlingen, og det er delte oppfatninger om saken. Denne uenigheten har også gjenspeilt seg i styrets behandling av saken, heter det i medlemsmailen.

Det framgår at forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug ble sykmeldt kort tid etter styreweekenden i oktober, og at den videre behandlingen av saken ble gjort av styret.

Støtter
På medlemsmøtet 17. januar ble det bedt om at styret ble underlagt tilsyn fra ImF. Fordi styret har hatt en dialog med ImF underveis, fant styret det unaturlig.

Sambåndet har bedt om en kommentar fra ImF. Administrasjonsleder Helge Kleven sier han har formidlet til styret at ImF støtter at det gjennomføres en ekstern evaluering av styrets håndtering.

– Det er bra at styret har kunnet samle seg om et mandat for en slik evaluering – og orientering til medlemmene. Det er vår bønn at evalueringens konklusjon kan være til hjelp for styret, de involverte for øvrig og forsamlingen i sin helhet i tiden framover, sier Kleven.

Avslutningsvis skriver BI-styret at de i ettertid ser at «saken burde fått sin konklusjon på et tidligere tidspunkt, og at tiden som er gått, har medført ekstra belastninger for de involverte. Styret beklager det.

Det framgår også av medlemsmailen at tenåringsleder Bjørn-Sverre Juliussen har sagt opp stillingen som tenåringsleder fra 31. juli av hensyn til familien.

Denne saken er tidligere publisert i papirutgaven av Sambåndet. 

Fredheim Arena vurderer skoledrift

/0 Kommentarer/i /av

Søknaden er allerede sendt, men det betyr ikke at de allerede er klare for oppstart.

– Vi har søkt med hensyn til at det er søknadsfrist en gang i året, men ingenting er bestemt. Skole er en av mange muligheter som kanskje venter. Ved å søke har vi kjøpt oss noe tid dersom forsamlingen vil at vi gjør dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

280 elever – 14 i hver klasse, 2 klasser på hvert trinn fra 1. til 10. trinn – det er tallet som ligger til grunn for søknaden Fredheim, ImF forsamlingen i Sandnes, leverte til Utdanningsdirektoratet like før jul. Oppstartsdato i søknaden er høsten 2020,

Medlemsgrunnlag
Fredheim Arena skriver i sin søknad at planene allerede er blitt møtt med velvilje fra foreldre som er kjent med planarbeidet. «Stadig flere i … området ser behovet for en verdiforankret kristen skole som rekrutterer bredt i befolkningen», heter det blant annet.

Men dette betyr altså ikke at det står en rektor og ønsker velkommen på skoletrappa allerede i 2020.

– For at dette skal bli en realitet må det være en stemning for dette i forsamlingen, understreker Bjørntvedt.

Torsdag 27. mars inviterer Fredheim Arena til medlemsmøte der tema er «skole?». Ingenting skal vedtas på medlemsmøtet, det er en sondering for «å lodde stemningen». Det er spesielt de som har «barn i skolealder, eller regner med å ha det de neste årene, eller dere som har tanke for eller imot friskole ut fra Fredheim Arena», som inviteres – nettopp fordi det er viktig at en eventuell skolestart er forankret i og ønsket av medlemsmassen. 

Ifølge innkallingen vil «samtalen i dette møte og en undersøkelse blant egne medlemmer, ligge til grunn på årsmøtet 3 april.» Det vil også bli gjennomført videre analyser av elevgrunnlaget før en eventuell oppstart. 

Nytt forsøk
Spørsmålet om skoledrift har også tidligere vært oppe til samtale i Fredheim Arena, uten at en den gang gikk videre med det. Det er heller ikke første gang medlemmene har den nye skolesaken på agendaen. På fjorårets årsmøte ble det orientert om at dette var et mulig scenario ut fra strategiplan frem mot 2025, da som en del av strategigruppa og eiendomskomiteen sitt arbeid.

– Vi startet en prosess i 2015 der vi ønsket å finne svar på hvordan vi kan bruke tomten vår til å svare mest mulig på de behovene vi finner i byen, knyttet til strategiplanen vår. I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange tanker for fremtiden, sier Bjørntvedt.

Det er altså ikke skoledrift som ligger til grunn for tanker om en evt. utbygging ved Fredheim Arena Konferansesenter, men det kan bli en del av utbyggingen.

– Dette henger naturlig i lag, men spørsmålet vårt er først og fremst hvordan vi kan utnytte eiendommen vår best mulig og hvordan vi kan tjene byen på en god måte.

Danielsen
Skolen som vurderes, planlegges i samarbeid med KF-skolen, Kristen Friskole AS. De driver fra før skole i Stavanger og på Jørpeland og eies av Normisjon i Rogaland og IMI kirken. At Fredheim, som ImF-forsamling søker den veien og ikke mot Danielsen, skyldes først og fremst lokale forhold.

– I den forrige runden var det Danielsen som var inne og informerte. Denne gangen har vi ikke valgt Danielsen bort, men vi fant det mer naturlig å samarbeide med KF, sier Bjørntvedt.

Svein Bjarte Sårheim fra KF skolen i Stavanger vil også være til stede og medvirke under møtet. Danielsen-skolene er likevel ikke ute av bildet for læreplanen som oppgis i søknaden, er den såkalte Danielsen-planen, utarbeidet av Egil Danielsen Stiftelse.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

Andre skoler
KF-skolen er ikke den eneste etablerte skolen som finnes i distriktet. I Stavanger finnes det flere kristne grunnskoler, Jæren har også kristen grunnskole, og i Sandnes er det tre kristne grunnskoler fra før. Sandnes Friskole ble startet i 2004, har 120 elever og drives av to pinsemenigheter. Vatneli er en fådelt skole som drives av Adventistsamfunnet. Den tredje er Tryggheim Forus som ble startet i 1998 av Delk og overtatt av NLM i 2010.

– Dette blir et av spørsmålene som helt sikkert kommer på torsdag. Basert på tilbakemeldingene og responsen i menighet og by må vi jo naturlig nok se på om det er elevgrunnlag nok til å starte opp, sier Bjørntvedt.

I søknaden oppgis Sandnes kommune, som nå er landets 7. største by (77.000 innbyggere pr 2018) og en by i stor vekst, som primærområdet for rekruttering av elever, men også nabokommunene, og da særlig Sola, blir sett på som aktuelle nedslagsfelt. Det blir også pekt på at de nærmeste barneskolene til Fredheim Arena på kort sikt vil «være preget av trangboddhet og for lite plass til å huse den veksten som kommer».

For byen
Men vegen fram er altså lang – til tross for at søknaden er sendt.

– Møtet på torsdag er første møte i en langsiktig prosess, som vil avgjøre om dette er en av veiene vi går videre frem mot 2025. Det viktigste for oss er ikke å starte en skole, men å spørre hvordan vi skal bruke det som er gitt oss til å tjene byen og folkene der på en best mulig måte. Akkurat nå undersøker vi om en grunnskole er et av svarene på dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor / daglig leder i Fredheim Arena.

UTVIDER IGJEN: Våren 2015 var den gamle låven gjort om til nytt internat. Også administrasjonbygg og hovedbygg ble oppgradert. Nå venter nye byggeplaner på KVS Lyngdal. FOTO: arkiv

KVS-Lyngdal trenger mer plass

/0 Kommentarer/i , /av

30 nye elevplasser står klar til høsten. Nå ønsker KVS Lyngdal seg flere klasserom, grupperom og mer internatplass.

− På styremøte 21. mars ble det vedtatt å fortsette med planarbeidet. Og en prosjektgruppe skal jobbe med planene, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal til sambåndet.no.

Den 8. januar meldte sambåndet.no at KVS-Lyngdal har fått godkjenning til å få utvide med ny klasse på studiespesialisering. Det betyr at skolen får 30 ekstra elever til høsten, 60 ekstra høsten 2020 og 90 ekstra høsten 2021.

Behov
− Vi trenger mer fellesareal inne, 4-5 nye klasserom, grupperom og mer internatkapasitet, oppsummerer rektor for å forklare hvorfor skolen har utbyggingsplaner.

− Klarer dere å ta imot 30 ekstra elever til høsten?

− Det skal vi klare.

Tidlig
− Hva skjer videre?

− Foreløpig jobbes det med plantegninger. Prosjektgruppen skal ha møte i april og vil legge frem sine forslag på styremøtet i juni.

Rektoren fremholder at de er tidlig i planprosessen og i en tidlig fase med finansiering og tillatelser, men han regner med at det skal gå i orden.

− Målet er at vi skal være ferdig høsten 2020, sier Ståle Andersen.

Slik så det ut sommeren 2014 da nye internat var under oppføring ved KVS Lyngdal. Foto: Vilhelm Viksøy

Den gamle gymsalen ble i 2015 omgjort til ny administrasjonsfløy. Nå venter nye utbygginger ved KVS. Foto: Vilhelm Viksøy

 

 

LANSERING: Otto Dyrkolbotn er styreleder for rådgivningsnettstedet guttogjente.no. FOTO ImF MEDIA ARKIV

‘- Gi barna verdier før mediene gjør det

/0 Kommentarer/i , /av

Boken «När två blir ett» er nå oversatt til norsk og blir lansert i forbindelse med guttogjente.no sin fagdag i Oslo fredag.

− Dette blir en unik ressurs for alle som jobber med kristen ungdom, sier styreleder Otto Dyrkolbotn i guttogjente.no til sambåndet.no.

Han snakker om boken «När två blir ett» av Olof Edsinger og tre andre forfattere. Den er nå kommet i norsk utgave og skal lanseres hos Bok & Media i Akersgaten i Oslo fredag kveld. Boken har norsk statistikk og norske referanser og kommer sammen med en lederveiledning.

‒ Boken dekker mye av den tematikken guttogjente.no berører, som står for som kropp, seksualitet, kjæresteforhold, samliv og identitet. Den er også en grundig gjennomgang av hva guttogjente.no står for, fortsetter Dyrkolbotn.

På norsk
− Hvorfor kommer denne boken på norsk?

− Mange av medlemsorganisasjonene i guttogjente.no har etterspurt et undervisningsopplegg om ungdom, kropp, sex, forhold og identitet. Nå har vi fått et slikt opplegg, forteller Dyrkolbotn.

Indremisjonsforbundet er medlemsorganisasjon i guttogjente.no.

Verdier
Tidligere på dagen vil guttogjente.no ha sin årlige fagdag. Der vil Espen Ottosen, Ingrid Vatnar Olsen, Olof Edsinger og Jarle Haugland undervise og reflektere over spørsmål som:

  • Hvordan underviser vi om klassisk kristen samlivsetikk?
  • Sex og menneskerettigheter.
  • Er sex et ønske, et behov, en rett? Hvordan preger det vårt menneskesyn og samtalene om seksualitet?

− Fagdagen er for foreldre og alle som jobber med ungdom. Det er viktig at barna får verdier før mediene gir dem det, og der er vi kristne gjerne sent ute. Unge mennesker får undervisning om disse temaene via mediene og på nettet, sier Otto Dyrkolbotn.

Publisert 21.03.19: Alexis Lundh ny daglig leder for guttogjente.no.