ORIGINALT: Teksten på veggen bak meg har alltid vore her, seier Svein Helge B. Torsteinsbø. FOTO: PETTER OLSEN

Bedehus i hovud og hjarta

/0 Kommentarer/i , /av

Sjølv om Svein Helge B. Torsteinsbø har stått i spissen for arbeidet med å gjera Fosen bedehus om til museum, meiner han ikkje at tida for bedehusrørsla er over.

KARMØY: – Gudsordet er levande, seier 23-åringen frå Kopervik.

På Fosen aust for Kopervik står Fosen bedehus, eller Norsk bedehusmuseum som no er namnet. Svein Helge B. Torsteinsbø stig opp på den originale talarstolen og byrjar på kortversjonen av den 114-årige historia til bedehuset.

2300 kr.

– I 1904 er det nokre som blir samde om at dei ikkje lenger vil ha bryet med å reisa inn til Avaldsnes til gudsteneste. I staden ville dei byggja bedehus, seier Torsteinsbø.

Fosen bedehus vart reist til ein samla kostnad av 2300 kroner, alt finansiert ved gåver til bygget frå folk i fire skulekrinsar. På 1960-talet tok Frelsesarmeen over bygget, og huset var ein periode ein utpost av Kopervik korps. På 1970-talet vert det gitt tilbake til bedehusverksemd og drive vidare fram til 1993. Då døyr den siste formannen i styret. Det sit då ei dame igjen – Kristine Fosen. Ho var nabo og tok vare på bygget ved hjelp av eigne ressursar fram til ho døydde i 2016.

Ville riva.

KLAR TALE: Eit pauli ord ved inngangen. FOTO: PETTER OLSEN

– Det blir bestemt at bygget skal gå over til bygdelaget, men dei søkjer om å få riva det. Rogaland fylkeskommune svarer nei, for slik som området her ser ut, har det vore sidan 1904. Difor meinte fylkeskommunen at dette er eit unikt kulturhistorisk område, fortel Torsteinsbø.

Det er då han sjølv kjem inn i bildet ved at Karmøy kommune vende seg til Vest-Karmøy yngre lokalhistoriske foreining med spørsmål om dei ville ta over bygget.

– Det valde me å svara ja til, og me gjorde bygget om til museum. Det er denne foreininga som eig gjenstandane, medan Norsk bedehusmuseum eig bygget. Sjølv om bygget skulle gå under på eit eller anna vis, er den historiske verdien til gjenstandane sikra, seier 23-åringen.

Vil skifta tak.

Siste oppussinga på huset vart gjort i 1970. Då var det sett inn nokre små vindauge øvst på veggen for at ikkje talaren lenger skulle få billys rett i ansiktet gjennom vindauga.

– Me valde å bruka om lag 200.000 kr på å skifta vindauga tilbake til dei originale, med støtte frå både fylke og kommune. Samstundes vart bygget påkosta 70.000 kr utvendig. Desse pengane stod me for sjølv gjennom inntekter frå sal av juleheftet «Jul på Karmøy». Neste prosjekt blir å skifta tak, men det blir nok ikkje før om nokre år. Då skal me få tilbake teglsteinspanner, seier Torsteinsbø.

Då Vest-Karmøy yngre lokalhistoriske foreining tok over bygget, stod det igjen ein talarstol, nokre grøne stolar, fem benker og to orgel.

– Elles har me tilført alt ein no ser i bygget. Pianoet kjem til dømes frå ein bedehusfamile i Veavågen. Skrifta på veggen – «Se der Guds lam – se det menneske» – har alltid stått her, seier Torsteinsbø.

Ståstad.

FORMAL: Inga tvil om prioriteringane. FOTO: PETTER OLSEN

Kva har så bedehusrørsla og bedehus i seg sjølv å seia for museumsentusiasten?

– For meg personleg betyr det stort sett det meste. Jeg studerer til mastergrad i bedehushistorie ved Universitetet i Stavanger og trivst ganske godt med det. På same tid er bedehuset òg plassen der eg har funne min heim, det er der eg høyrer heime, seier Torsteinsbø.

23-åringen reiser som frivillig forkynnar for Misjonsselskapet og er dermed rundt på fleire bedehus.

– Eg har funne min teologiske ståstad på bedehuset. Ofte høyrer me at bedehuskristendom er mørkemannskristendom med ein hang til å døma, men eg meiner bedehuset er noko heilt anna enn det. Det er ein stad der folk er varme. Eg har aldri møtt ein kald skulder på eit bedehus. Eg har møtt varme personlegdomar som verkeleg brenn for å forkynna Jesus.

Sentralisering.

– Men du har gjort bedehuset her til eit museum. Kva tenkjer du om bedehusrørsla framover?

– Grunnen til at me har dette bedehusmuseet, er ikkje at bedehuskulturen svinn bort. Me ser at når bedehusa oppgraderer og fornyer seg, er det mykje som blir kasta som ikkje burde ha blitt kasta. Difor oppretta me eit museum. Samstundes ser ein tendensar til at mindre bedehus vert lagde ned. Men sjølv om ein får færre bedehus, trur eg folk søkjer saman om dei større bedehusa. Det me opplever no, er berre ei sentralisering. Det er ikkje det at gudsordet går tilbake. Gudsordet er levande – i mange bygder. Men folk søkjer saman i større flokkar og eit tettare fellesskap. Dette er ikkje ei nedlegging av bedehuskulturen, seier Svein Helge B. Torsteinsbø.

Sjølve utstillinga kan du lesa meir om på sambåndet.no ved juletider. 

Sjå dokumentar på NRK nett-tv: «Jesus lever på Karmøy«

PROSESS: – Vi offentliggjør dette for å informere og legge til rette for samtaler, sier pastor Thomas Rake, til høyre, i Bedehuskirken. FOTO: BEDEHUSKIRKEN

Bedehuskirken vil utvide

/0 Kommentarer/i , /av

Den ImF-tilknyttede forsamlingen Bedehuskirken på Bryne ser for seg å utvide staben med nær 60 prosent.

– Dette er betydelig, vedgår ledelsen i et dokument kalt «Scenario 2021». Dokumentet ligger offentlig tilgjengelig på forsamlingens nettsted, bedehuskirken.no.

Slutter.

Bakgrunnen er at det i januar i år ble klart at en av de tre pastorene kom til å slutte ved årsskiftet 2018/-19. Forsamlingens lederteam bestemte seg da for å bruke tid på å «beskrive et ønsket bilde av fremtiden» som del av prosessen med å ansette ny pastor.

Da lederteamet var på bønneretreat høsten 2017, opplevde de ifølge dokumentet «at Gud sa at vi må ‘rigge’ oss for mer». Det er dette som nå gjenspeiler seg i det man ønsker skal være en realitet sommeren 2021. En spørreundersøkelse som i juni 2018 ble gjennomført blant medlemmene, har også påvirket denne prosessen.

Staben leier i dag kontorlokale utenom bedehuset Saron. Ledelsen ønsker snarest mulig å kunne flytte kontorplassene til Saron og betale leie til bedehuset. Dette er spilt inn som et ønske til driftsstyret for Saron.

Ungdom.

Scenarioet består ellers av fem punkter. For det første ønsker man å opprette en halv stilling som skal ha ansvar for familie og ungdom. Konkret gjelder det aldersgruppen 0 til 18 år samt å legge til rette for læringsfellesskap for foreldre. I dag bruker Bedehuskirken 70 prosent stilling på ungdomsarbeid. Ledelsen vil utvide til 100 prosent.

– Dette ønsker vi å finansiere ved å øke inntektene fra FGS (frivillige gaver med skattefradrag), varsles det i dokumentet.

Den nevnte spørreundersøkelsen viste at nettopp en ekstra ungdomsleder og en som kan istandsette foreldre til å ha en disippelkultur i familien, var det som ble rangert høyest av medlemmene – og som man også var villig til å bidra med mer i gaver for å oppnå.

Ledertrening.

Ungdomsarbeidet GN (Gode nyheter) har en stor utfordring med at ledere forsvinner etter fullført videregående skole. I et nytt tilbud som har fått navnet Kairos (gresk for det rette tidspunkt, red.anm.), er målet å trene og utruste ledere fra eget ungdomsarbeid til fremtidig tjeneste både i Bedehuskirken og andre steder. Opplegget skal vare et skoleår og inkluderer to måneder i misjon i utlandet og praksis i GN gjennom hele året. Dette skal finansieres gjennom skolepenger og mulige sponsorinntekter.

Magnar Helland er allerede ansatt som ny pastor i 60 prosent fra 1. januar 2019. Blir Kairos en realitet, skal han i tillegg ha overordnet ansvar for Kairos i 20 prosent stilling. Ungdomsleder Susanne Fasseland skal ha 30 prosent stilling som driftsansvarlig, også det i tillegg til dagens ansettelse i 70 prosent.

Evangelist.

For det tredje ønsker lederteamet å ansette en evangelist i halv stilling. Vedkommende skal jobbe «på gata» og samtidig bidra til at hele forsamlingen blir i stand til «å dele evangeliet og lede mennesker til tro».

To av pastorene er allerede med i en prosjektgruppe i forbindelse med at Blå Kors har etablert seg i Time kommune. Forsamlingsledelsen mener det kan bli «en plattform for muligheter til diakonalt arbeid». Man ser ennå ikke klart hvordan dette vil påvirke ressursbruken i staben.

Utvikling.

For det femte antar man at arbeidet i Futurum, der Bedehuskirken arbeider sammen med bedehus som ønsker å utvikle seg, kommer til å fortsette, og at dette også vil kreve ressurser. Planen er å starte en ny syklus høsten 2019 med kanskje så mange som 10–15 bedehus. ImF har denne høsten finansiert 50 prosent av Thomas Rakes pastorstilling med tanke på dette arbeidet.

Ut fra disse punktene har lederteamet konkretisert en økning i antall årsverk på 1,8, fra 3,1 til 4,9 årsverk.  Det er en økning på 58 prosent.

– Vi har offentliggjort en kortversjon av dette arbeidet for å legge til rette for samtaler. Mange faktorer spiller inn for om dette skal bli en realitet eller ikke. Vi ønsker å bevege oss i retning av at mest mulig av det som beskrives, skal bli en virkelighet, sier pastor Thomas Rake i Bedehuskirken til Sambåndet.

Redaksjonen gjør for ordens skyld oppmerksom på at Petter Olsen er menig medlem av Bedehuskirken.

FORSAMLING: Klepp stasjon bedehus skal nå eies og driftes av den nye forsamlingen, som er dannet med grunnlag i ImFs og NLMs lokallag. FOTO: PRIVAT

Fra forsamlingspreg til forsamling

/0 Kommentarer/i , /av

ImFs og NLMs lokallag på Klepp stasjon bedehus har slått seg sammen til en forsamling.

Den 22. november var det stiftelsesmøte for den nye Bedehusforsamlingen Betania på Klepp stasjon bedehus.

‒ Folk har i lang tid gått på hverandres møter. Og vi har lenge hatt felles formiddagsmøte som har gått på omgang mellom ImF, NLM og bedehusstyret, sier medlem i forsamlingsstyret, Randi Klingsheim Bø.

Prosess
Prosessen mot en ny forsamling har ifølge Klingsheim Bø tatt cirka 1 ½ år hvor representanter for de tre styrene, bedehusstyret, ImF og NLM, har jobbet sammen i en prosjektgruppe.

‒ Vi har hatt flere informasjonsmøter, og folk har blitt mer klar for dette. Til å begynne med var det noe skepsis. Men unge ønsker å ha alt på en plass, sier hun.

‒ Det har modnes frem over tid. Styret for bedehuset har gjennom flere år gitt bedehuset et preg av å være en forsamling, sier leder for prosjektgruppa, Kjetil Muren.

Onsdag var forsamlingsstyret samlet til første møte og valgte da Muren til styreformann for den nye forsamlingen.

Helhetlig
‒ Hvorfor forsamling?

‒ En viktig grunn er at de unge voksne har behov for å høre til i en forsamling i stedet for å skulle gå på enkeltmøter til ulike organisasjoner. Felles forsamling gir også mulighet til å få en mer tydelig ledelse og bedre mulighet for mer helhetlig tenkning om arbeidet. For unge kan det oppleves uoversiktlig å skulle forholde seg til flere organisasjoner på bedehuset, svarer Muren.

Fra 1. januar 2019 er det den nye forsamlingen som vil eie og ha ansvar for drift av bedehuset. Forsamlingen vil melde seg inn i både NLM og ImF.

Prosjektdokument
‒ Vi har laget en prosjektrapport med vedtekter og profildokument om hvordan vi tenker forsamlingen skal være. Bedehusforsamlingen har fått rundt 30 medlemmer så langt. Vi regner med at de fleste av de 40-50 som er medlemmer i bedehuset i dag, blir med videre i den nye forsamlingen, sier Bø.

I vårsemesteret 2019 vil planene og arbeidet til organisasjonene gå som planlagt. Fra høsten 2019 vil dagens styrer bli lagt ned, og det blir bare et forsamlingsstyre.

‒ Det er ennå for tidlig å si hvordan forsamlingen blir i framtiden. Men vi jobber med hva vi skal fortsette med av det arbeidet som allerede drives, og hva vi skal endre på eller begynne med. Vi håper det blir slik at folk kan få oppgaver etter hvilke nådegaver de har, sier Randi Klingsheim Bø. 

– VIKTIG SIGNAL: Generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, meiner brevet fra KD og LNU sender eit viktig politisk signal og vonar det skal hjelpa dei i saker der rektor nektar elevar å driva skulelag på skulen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Vonar fleire rektorar vil tillata skulelag

/0 Kommentarer/i , /av

Laget vonar eit nytt brev frå Kunnskapsdepartementet og LNU vil gjera det enklare for rektorar å seia ja til skulelag på skulen.

Kunnskapsdepartementet (KD) og Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) har signert eit brev til alle kommunane og fylkeskommunane i landet der dei vert oppfordra til å låna og leiga ut rom til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, både i og utanfor skuletida.

– Politiske signal er viktig. Dette er ei tydeleg oppfordring frå Kunnskapsdepartementet som skuleleiarane må ta inn over seg, seier generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, til Kristeleg Pressekontor.

Ei høyring i Stortinget i mai i år viste at barne- og ungdomsorganisasjonar møter ulike utfordringar når dei ynskjer å bruka lokalane til skulen, blant anna økonomi, tidspunkt og føremålet til organisasjonane. Noregs Kristelege Student- og Skuleungdomslag (Laget) er ein av dei som har møtt stengte dører.

– Når vi har saker med rektornekt, der vi føler det er urimelege grunner til å nekta skolelag, har vi no eit ferskt, politisk vedtak å slå i bordet med, seier Kjøde som fortel at Laget for tida har fire pågåande saker der rektor har nekta ungdom å ha skulelag på skulen.

– Men vi opplever òg nokon stadar at rektor snur og tillèt skolelag likevel.

Vil leggja til rette for frivilligheit

Etter eit forslag frå KrF bad Stortinget i juni regjeringa gå i dialog med KS og LNU med sikte på å sikra barne- og ungdomsorganisasjonar tilgjenge til skular og andre offentlege bygningar lokalt.

– Regjeringa vil leggja til rette for frivilligheit. I Jeløya-plattforma understrekar vi at barn og unge skal ha høve til å skapa sin eigen frivilligheit og til å organisera sin eigen kultur, og eg håpar at denne oppfordringa til kommunar og fylkeskommunar vil bidra til det, seier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i ei pressemelding.

Etter god dialog mellom KD, LNU og KS vert brevet sendt no til kommunane i alle landet og fylkeskommunar.

– Frivilligheita skapar store verdiar i kommunar over heile landet. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar er viktige møteplassar. Dei skapar arenaer der barn og ungdom kan oppleva meistring og både røyna og sjølv utøva demokrati. Vi er difor glade for at vi har fått med oss regjeringa på dette samarbeidet, seier styreleiar i LNU Rode Margrete Hegstad i pressemeldinga.

– Vi oppfordrar til å gjera det enklare for barne- og ungdomsorganisasjonane å finna fram til kva for lokale som er tilgjengeleg og å laga brukarvennlege reservasjonsløysingar, seier Sanner.

Nemner ikkje religiøs aktivitet

Kjøde fortel at dei no vil prøva å sjå om brevet frå KD og LNU kan ha ein effekt der dei opplever at elevar ikkje får lov til å driva skolelag på skulen.

– Her i Oslo har vi til dømes ei sak som vi saman med LNU har anka til Kunnskapsdepartementet og vidare til fylkesmannen. Grunngjevinga frå rektor er at ingen religiøs aktivitet tillatast. Rektor meiner at religiøs aktivitet på skulen fører til auka konfliktnivå. Som ei generell grunngjeving formidlar dette eit veldig negativt syn på religiøs tilhøyrsle, seier han.

Brevet som vert sendt ut, nemner ikkje religiøse aktivitetar spesifikt, men påpekar at praksis må vera ikkje-diskriminerande og at forskjellshandsaming må vera på sakleg grunnlag.

– Sidan bakgrunnen for representantforslaget var våre opplevde rektornekt, kunne eg ha ynskt meg at det stod noko meir konkret om diskriminering av religiøs aktivitet. På den andre sida har den religiøse elevfrivilligheita vore ein så stor del av elevfrivilligheita generelt at når det vert omtalt under eitt, gir det òg den religiøse elevfrivilligheita legitimitet, seier Kjøde.

Forvirring over retningslinjer

HØRING: Laget, her representert ved Daniel Overskott og Tønnes Christian Due-Tønnesen, har vært en pådriver for forslaget om nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og stilte opp på høringen i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Ragnhild Hasselgård Morland, Laget NKSS

Laget var ein av pådrivarane for forslaget som vart fremja av stortingsrepresentantane Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold frå KrF i vår.

– Det å kunna møtast i friminutta og møta likesinna tyder utruleg mykje, sa feltarbeidar Tønnes Christian Due-Tønnesen i høyringa i mai.

Han viste i innlegget sitt til rapporten til Stålsett-utvalet om det livssynsopne samfunnet.

– Då synest vi det er inkonsekvent å skulla nekta religiøse utrykk på skulen. Med eit livssynsopen samfunn meiner vi at tru og livssyn skal på plass på lik linje med andre element. Når ulike livssyn vert synlege på skulen, vil dette skapa dialog, forståing og mangfald, sa Due-Tønnesen.

Òg Ny Generasjon uttalte seg i høyringa.

– Røynsla vår er at rektor og skuleleiing ofte er forvirra over kva for retningslinjer som gjeld for plassen til organisasjonar i skulen. Rektor opplever krysspress frå elevar, kollegaer og foreldre som skapar lokal spenning og usikkerheit, sa dagleg leiar i Ny Generasjon, David Haddeland. KPK

VIKTIG: – Kunnskap om Bibelen er viktig for å forstå samfunnet vårt, sier Bibelselskapets nye generalsekretær, Paul Erik Wirgenes. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Satt fri fra kirkepolitikken

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Den nye generalsekretæren i Bibelselskapet framstår som en yr kalv om våren. Jeg håper han gleder seg over å ha sluppet ut av den kirkepolitiske båsen.

Lørdag 1. desember tiltrer Paul Erik Wirgenes som generalsekretær for Den Norske Bibelselskap. 59-åringen er teolog, har lang presteerfaring og kommer fra jobben som direktør for Avdeling for menighetsutvikling i Kirkerådet.

Avisen Vårt Land har gitt ham benevnelsen «Den sterke mann», noe som skal beskrive hans store innflytelse i det sentralkirkelige byråkratiet. Han har også en rad styreverv fra misjon, diakoni, forskning og undervisning på sin CV.

Tragikomisk

Selv forbinder jeg Wirgenes mest med hans uttalelse til Dagen 4. juni 2016. I egenskap av å sitte i sekretariatet for Nemnd for gudstjenesteliv (NFG) lette han etter bibeltekster til ekteskapsliturgien for likekjønnede. Avisen siterer ham indirekte på at «bibeltekstene bød på en utfordring» i dette arbeidet. «Vi har ikke veldig mange ekteskapskonstituerende tekster. De får vi har, handler om mann og kvinne», konstaterte Wirgenes i det som må være årets «underdrivelse» i 2016.  

Det lå et tragikomisk skjær over disse uttalelsene som jeg er usikker på om Wirgenes var klar over

Det hindret ikke NFG i å foreslå bibeltekster, noe du kan lese mer om i denne bloggposten (for øvrig ble 1. Joh 4,7-12 skiftet ut med Kol 3,12b-14 i det endelige vedtaket). Det lå et tragikomisk skjær over disse uttalelsene som jeg er usikker på om Wirgenes var klar over. 

Viktig

I et intervju med Kristelig Pressekontor (KPK) publisert 28. november, kommer Paul Erik Wirgenes nå med sterke utsagn om sitt forhold til Bibelen og om hvilken betydning han mener den har. Her er noen eksempler:

  • Wirgenes ser det som sin fremste oppgave å bidra til at flest mulig har en bibel og at de leser i den: – Jeg tror mange, og flere enn de som tror det selv, er sterkt påvirket av Bibelen uten å tenke gjennom det
  • Bibelselskapets nye generalsekretær ønsker å bidra til at Bibelen får en sterkere stilling i samfunnet, ikke minst i skolen: – Kunnskap om Bibelen er viktig for å forstå samfunnet vårt, og hver generasjon må erobre den bibelske fortellingen og lese i Bibelen selv.
  • Han forteller at han kranglet seg til sin første bibel, som han fikk da han var 12 år. På 1970-tallet ble han tatt av Jesusvekkelsen. Der sto Skriften høyt i kurs, og det var vel ansett å bære med seg en synlig slitt og velbrukt bibel: – Denne bibelopptattheten og bibelkjærligheten som jeg fikk som ganske ung, hadde jeg med meg inn i teologistudiet også.
  • Wirgenes forteller at han har hatt stort utbytte for egen del av å jobbe faglig med tekstene han tidlig ble grepet av. Han har blant annet produsert mange tekstgjennomgåelser i Luthersk Kirketidende, en slags prekenhjelp for prester, mens bokserien Fra søndag til søndag forbereder menige lesere til søndagsgudstjenestens tekster.
  • Som prest har Wirgenes mange ganger vært i kontakt med mennesker i krise. Når katastrofer inntreffer, settes det ofte pris på kirkens innsats, merker han: – Men jeg ser en dobbelthet i offentlighetens forhold til kirken. Dels snakkes det stort om kirkens og kristendommens betydning for våre verdier og for menneskers liv. Samtidig er det en utbredt angst for å ta i religiøse temaer, ofte hos de samme instanser. Vi skal ta også denne berøringsangsten på alvor, men ikke ved å trekke oss tilbake. I stedet skal vi argumentere for hvorfor Bibelen og troen er så viktig.

Jeg gleder meg over disse uttalelsene, ikke minst den siste. Og det er altså i disse utsagnene jeg aner at Paul Erik Wirgenes trekker et lettelsens sukk over å ha blitt befridd fra kirkepolitikken i hans forrige stilling.

Politikk

Kirkerådets saksframlegg om ny ekteskapsliturgi er et godt eksempel. Her vises det først til forarbeidene til den fortsatt gjeldende liturgien fra 2003 om ekteskap mellom mann og kvinne:

  • «De aspekter ved menneskelivet og ekteskapet som hører til på et plan som karakteriseres som i begynnelsen, og som nettopp i denne betydning kan kalles fundamentale, ligger da i gudbilledligheten, kjønnspolariteten, foreningen av mann og kvinne, den mulighet (hverken sikkerhet eller nødvendighet) til videreføring av livet som ligger i dette samlivet, samt velsignelsen fra Gud. Om disse fundamentale perspektivene er den øvrige bibelske overlevering og Jesu undervisning åpenbart helt overens.»

Et fullstendig motstykke til dette finner vi i følgende sitat fra dokumentene som ligger til grunn for liturgien for likekjønnede:

  • «Ekteskapet som rettslig ordning er definert i ekteskapsloven. Den må kirken forholde seg til og akseptere.»

Her har altså politikken fått forrang – uansett hva Bibelen måtte mene om hva som definerer ekteskapet.  

I KPK-intervjuet sies det da også at Paul Erik Wirgenes ser på overgangen til Bibelselskapet «med stor glede». Jeg forutsetter at han nå, også i jobbsammenheng, kjenner seg fri til å lese og holde fram Bibelens ordlyd, i stedet for å måtte se bort fra eller forsøke å gå rundt den. Jeg gleder meg på hans vegne og vil ønske ham lykke til!

Lykkeønskninger fra Marit Bjørgen

/0 Kommentarer/i , /av

Elevene ved KVS-Lyngdal har blitt ønsket lykke til i disse tentamenstider av selveste skidronningen.

På KVS-Lyngdals Facebook-profil er det lagt ut en video hvor lærer Marianne Fredbo står sammen med den abdiserte skidronningen Marit Bjørgen. Bjørgen ønsker elevene lykke til med tentamensperioden, som startet onsdag 28. november.

En telefon til Fredbo avslører at Bjørgen ikke har vært på visitt på den ImF-eide videregående skolen. Men Fredbo har vært på foredrag i Oslo med Bjørgen, et foredrag som hadde form av et intervju, i forbindelse med en svømmeforbundet sin Parasamling (samling for svømmere med funksjonsnedsettelse).

Marit Bjørgen er ambassadør og styremedlem for VI-stiftelsen, en stiftelse for å øke fokuseringen på paraidretten.

‒ Det var bare å benytte anledningen til å få Marit Bjørgen til å komme med en hilsen til elevene, forteller Fredbo.

‒ Hvordan har den videoen blitt mottatt?

‒ Det virker som at folk synes det var gøy. Alle vet hvem Marit Bjørgen er, og hun er et veldig positivt forbilde. Hun er fokusert og bruker sine egenskaper på en god måte.

‒ Hvordan var det å være på foredrag med henne?

‒ Det var veldig interessant å få høre hvordan hun har jobbet for å nå de målene hun har satt seg. Hun har vært veldig målbevisst og reflektert, og hun står for mange gode verdier, sier Marianne Fredbo.

LEDERE: Anne Lene Otterøen og Andreas Evensen leder Awana-satsingen til daglig. Bildet er fra Awana-konferansen i 2018. FOTO: VILHELM VIKSØY

Gleder seg over Awana-aksjon

/0 Kommentarer/i , /av

Ildsjeler håper å ha samlet inn en million kroner til Awana-satsingen innen julen ringes inn.

«100 gir 10.000» er navnet på en gaveaksjon til inntekt for ImFs store satsing for barn og ungdom – trosopplæringsopplegget Awana. Bakgrunnen er at Awana Norge per 31. august hadde et underskudd på en million kroner.

– Kort tid etter oppstart er det gitt løfter for over 200.000 kroner, sier daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung til Sambåndet.

Initiativ.

Foreløpig er det ImF-forkynner Roald Evensen og tidligere styreleder i ImF, Kjell Furnes, som har akslet oppgaven. Arbeidsmetoder er brev, e-post og telefon – og informasjon på møter. Oppgir giveren personnummer, får man skattefradrag.

– Det startet med at min far spurte meg om hvordan det gikk med økonomien til Awana, forteller Andreas Evensen.

Da Roald Evensen hørte om millionunderskuddet i regnskapet, var veien kort til aksjonen «100 gir 10.000» – altså en million kroner til sammen. Underskuddet er oppstått ved at det var budsjettert med at ulike søknader om støtte skulle gi uttelling. Det har man nå innsett at ikke vil skje. Utgiftene består i hovedsak av lønn og trykkekostnader.

– Det koster å lansere Awana i Norge. På den andre siden er det verdt å nevne at det er solgt bøker for om lag 800.000 kroner i år. Det er mer enn budsjettert, sier Andreas Evensen.

Satse.

ImF-Ung-lederen håper også på at det skal bli mulig å øke inntektene ut over enn inndekning av underskuddet.

– Det handler om å ha frimodighet til å satse videre de neste årene. ImF gjør dette på vegne av forsamlinger og kretser. Derfor er det også planen at generalsekretær Erik Furnes i ImF og jeg skal skrive et anbefalingsbrev til kretser og forsamlinger med tanke på at det kan tas opp kollekt til Awana, sier Evensen.

ImF vil også gjøre et framstøt for å øke inntektene fra fast givertjeneste (FGS). Gir man til ImF, går det penger også til Awana.

Takknemlig.

Per i dag er det over 70 innmeldte lag i Awana. Disse betaler en kontingent, og Evensen understreker at erfaringene er gode.

– Flere foreldre engasjerer seg, og flere barn og unge kommer med i arbeidet, sier Andreas Evensen.

Daglig leder for Awana Norge, som organisatorisk ligger under ImF, Anne Lene Otterøen, gleder seg over aksjonen.

– Den føyer seg inn i rekken av det jeg opplever som en enorm raushet fra alle kanter i ImF. Jeg er veldig takknemlig, sier hun.

Familen.

Otterøen påpeker at det så langt er brukt mye krefter på bearbeiding og oversettelse av materiell.

– Vi føler oss egentlig klar til å tilby Awana til enda flere, samt at vi har et konsept som vil styrke familiebiten i Awana-opplegget, opplyser Otterøen.

Den daglige lederen er også opptatt av at en bedret økonomi vil kunne skape større forutsigbarhet for de som er ansatt i engasjementstillinger i Awana Norge. For årene 2020 – 2024 har hun skissert et behov for fem ansatte i totalt fire årsverk.

BERGEN: De ansatte i Solgløtt barnehage får ny arbeidsgiver. Foto: Åse Johannessen

NLM overtar Solgløtt barnehage

/0 Kommentarer/i , /av

Bergens Indremisjon Eiendom AS kjøper Ytre Laksevåg bedehus. Barnehagen på huset fortsetter, men med ny driftsansvarlig.

‒ Vi har jobbet lenge med dette, cirka et år, og vi er glad for at det er kommet på plass en avtale, sier styreleder i Bergens Indremisjon, John Økland, til sambåndet.no.

Avtalen han snakker om, gjelder Ytre Laksevåg bedehus og Solgløtt barnehage som holder til der.

Intensjonsavtale
Pr i dag er det Indremisjonsforbundet (ImF) som eier bedehuset og Bergens Indremisjon som drifter barnehagen. Nå er snart en intensjonsavtale mellom ImF og Bergens Indremisjon på plass. Ifølge avtalen skal Bergens Indremisjon kjøpe Ytre Laksevåg bedehus, mens NLM-barnehagene AS skal overta driften av Solgløtt Barnehage.

‒ Bare formalisering av overtakelsen og underskrifter gjenstår, men NLM har sagt ja til å være med på avtalen, forteller Økland.

Finansiering
‒ Vi selger bedehuset i sammenheng med at vi trenger penger til det nye servicebygget på Lyngdal Bibelcamp, sier administrasjonsleder Helge Kleven i ImF.

ImF selger Ytre Laksevåg bedehus for 2 millioner kroner.

‒ I utgangspunktet hadde vi ønsket å få høyere pris. Men vi er tilfreds med å ha fått en slik løsning at driften av barnehagen fortsetter, kommenterer Kleven.

‒ Vi ser positivt på at NLM-barnehagene overtar driften, og vi regner med at det blir bra for oss, og at det blir godt samarbeid mellom Bergens Indremisjon og NLM-barnehagene AS, sier styrer Åse Johannessen i Solgløtt barnehage.

Virksomhetsoverdragelse
Dato for virksomhetsoverdragelse er planlagt til 01.01.2019. Da skal NLM overtar driften av barnehagen og som leietaker, mens Bergens Indremisjon Eiendom formelt overtar som eier og ansvarlig for bygget.

‒ Hva betyr dette for Bergens Indremisjon?

‒ Styret og ansatte er veldig glad og takknemlig for at vi har fått på plass en avtale som viderefører barnehagedriften slik den har vert. I tillegg er NLM-barnehagene AS en stor aktør når det gjelder barnehagedrift, og de har erfaring og kunnskap både til drift og til å videreutvikle barnehagen, sier Økland.

‒ Hva skjer med de ansatte ved Solgløtt barnehage?

‒ De ansatte får fortsette, men med ny arbeidsgiver, svarer styreleder i Bergens Indremisjon, John Økland.

Kjetil Fyllingens podcast Lekendelett.net er på topp på en iTunes-liste. Foto: ImF Media arkiv

Kjetil Fyllingen

Lekende lett på topp

/0 Kommentarer/i , /av

Kjetil Fyllingens podcast Lekendelett.net topper Itunes-liste foran blant annet NRKs Verdibørsen.

‒ Det er hyggelig. Jeg kan få flere potensielle lyttere og mulighet til å nå enda lenger ut. Det er bare morsomt, sier prosjektleder for ImF-Ungs preik.tv, Kjetil Fyllingen, til sambåndet.no.

Han kommenterer at hans podcast Lekendelett.net har havnet på topp på Itunes’ liste over populære programmer innen kategorien religion og spiritualitet. Podcast-en lå på topp torsdag kveld og på morgen fredag. Ved lunsjtider fredag lå den på andre plass. Dermed har den gått forbi podcast-en til NRKs Verdibørsen.

Itunes er i denne sammenheng en digital multimediespiller for Apple-produkter. 

Kriterier
‒ Jeg vet ikke helt hva som skal til for å komme på topp på listen, men det virker som en kombinasjon av flere kriterier, som antall lyttere, nedlastinger, klikk, kommentarer og stjernevurderinger, forklarer Fyllingen.

‒ Så det betyr ikke nødvendigvis at jeg har flere lyttere enn Verdibørsen, skynder han seg å legge til.

Lett
‒ Hva slags podcast er Lekendelett.net?

‒ Jeg har lagt ut intervjuer med folk og andakter. Jeg gjør dette for å vise hvor lekende lett det er for kristne å nå ut, og hvor lett det er å lage en podcast. Hvis man har en mikrofon og har noe å si, så er det bare å gå i gang.

Noe av grunnen til at Lekendelett.net kom på topp, forklarer Fyllingen slik:

‒ Torsdag sparket jeg janteloven midt i baken og brukte Facebook for å få lyttere.

Anbefales
I arbeidet med podcasten har Fyllingen sendt innslag til forkynner Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon for vurdering og tilbakemelding.

‒ Det er veldig flott at han har tid og overskudd til å jobbe med denne podcast-en. Jeg har hørt på deler av den. Det jeg har hørt, har vært kort, greit og lettfattelig. Den er absolutt verdt å anbefale. Det er en liten input og en vitamininnsprøytning som tar 3-4 minutter å høre på, sier Halås.

Fyllingen har en oppfordring til alle bibelkyndige misjonsfolk.

‒ Det sitter masse folk med masse kunnskap. Man tenker gjerne at det er på talerstolen eller på bedehuset man forkynner, men man kan i tillegg legge talene ut på podcast og på den måten nå flere, sier Kjetil Fyllingen.

GJESTER: Øverst fra venstre: Johanne Leinebø og Astrid Klungland. Nederst fra venstre: Ragnhild Pettersen, Berit Nesseth Otterlei, Arild Ove Halås og Randi Fagerhol Lauvås. FOTO: PRIVAT (montasje: Sambåndet)

Lyser opp mørketiden

/0 Kommentarer/i , /av

I løpet av ni kvelder i desember vil ni bedehus på Sunnmøre få besøk av gjester og sangere/musikere gjennom konseptet «Stjernedryss i advent».

‘- En stjerne har den egenskapen at den avgir lys. Budskapet som skal formidles av de som er invitert med på dette opplegget, skal være en stjerne, sier Johan Halsen til sambåndet.no. Kretslederen i Sunnmøre Indremisjon er den som står bak konseptet.

Byttet navn

«Stjernedryss i advent», som i år brukes som navn for andre gang, het tidligere «Bedehusets julekalender». Johan Halsne har reist rundt med dette i over ti år i Rogaland og på Sunnmøre.

– Det forrige navnet kommuniserte ikke så godt. Vi har også et ønske om at det skal nå lengre ut enn tradisjonelle bedehusmøter, framholder Halsne.   

Hver kveld består av sang- og musikkrefter sammen med en eller flere gjester som deler sin historie. Dette er personer som har en spesiell jobb eller har opplevd ting i livet som er verdt å dele med andre.

Gjestene

Så er det da også sterke historier som kommer til å bli fortalt disse kveldene (se også faktaboks).

  • Aslaug Klungland vil snakke om tilgivelse. Bakgrunnen er spesiell. Hun var gift med politiførstebetjent Arne Sigve Klungland, som ble skutt og drept under Nokas-ranet i Stavanger 5. april 2004. Sønnen Kjetil har tidligere fortalt sin historie – også med hovedvekt på tilgivelse – i Sambåndet.
  • Per Sævik er skipsreder og tidligere stortingsrepresentant for KrF. Han har i ni år arrangert seminar om Hans Nielsen Hauge og er invitert for å snakke om haugianisme i 2018 og hvordan man kan unngå å bli styrt av penger.
  • Ragnhild Pettersen var misjonærbarn som ble mobbet på skolen og søkte seg inn i et stoffmiljø. Hun ar skrevet bok om sine opplevelser. Hun er for øvrig gift med Arvid Pettersen, som er en av sangerne under «Stjernedryss i advent».
  • Oddgeir Bruaset er mest kjent som programleder for NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Han har også skrevet bøker om juletreet og bakgrunnen for julesanger, og det er dette siste han er invitert for å snakke om. Han kobles med sangerne Synnøve og Vegard Voldsund.
  • Johanne Leinebø har bakgrunn som misjonær på Madagaskar. Hun fikk en sykdom som gjør at hun i dag er nesten blind. Leinebø er invitert for å snakke om misjon utenfor Norges grenser.
  • Randi Fagerhol Lauvås og Arild Ove Halås er gift og ansatt i Sunnmøre Indremisjon. De har begge hatt ektefelle som er død etter lang tids sykdom. De er invitert for å snakke om dette samt det å ta vare på seg selv i en slik situasjon, og hvordan det er å gifte seg igjen i godt voksen alder.
  • Berit Nesseth Otterlei fra Langevåg er utdannet helsesøster med videreutdanning innen veiledning. Hun fikk et barn med en alvorlig sykdom (Prader Willis). Hun står bak bloggen Unik mamma og er invitert for å snakke om hvordan det er å få et annerledes barn. 

– Når det gjelder Otterleis historie, kommer vi til å komme innom den pågående debatten om abortloven, bekrefter Johan Halsne.

SANG OG MUSIKK: Arvid Pettersen, t.v., Arne Pareli, Marit Stokken Berland og Irene K. Alnes. FOTO: PRIVAT/ImF MEDIA ARKIV (montasje: Sambåndet)

Ifølge pressemelding fra Sunnmøre Indremisjon blir det hver kveld også lynutlodning og en kaffikopp med noko attåt. Det blir også salg av bøker/DVD og mulighet å gi en julegave til Sunnmøre Indremisjon. Johan Halsne blir med på alle samlingene og er møteleder.

Sang og musikk

Arvid Pettersen med team, Arne Pareli, Marit og Irene, Synnøve og Vegard Voldsund vil stå for sangen og musikken på årets samlinger.

I år er det Årseth bedehus (Ellingsøy), Blindheim bedehus, Emblem Bedehus, Ulsteinvik bedehus, Godøy bedehus, Langevåg bedehus, Brattvåg bedehus, Sylte bedehus (Valldal) og Valderøy bedehus som får besøk.

Det hører med til historien at første nestleder i KrF, stortingsrepresentant Olaug Bollestad, også hadde sagt ja til å være gjest. Hun trakk seg imidlertid på grunn av endrede møtedatoer for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.  

VIL ENGASJERE UNGE: Himalpartner ønsker gjennom Giving Tuesday å engasjere flere unge givere. – Når ungdom starter en innsamlingsaksjon, er de helt rå, sier informasjons- og innsamlingsleder i Himalpartner, Line Konstali. Arkivfoto: KPK

Nyttar kjøpefest til å nå nye givarar

/0 Kommentarer/i , /av

Du har garantert høyrd om Black Friday, men kanskje ikkje så mye om Giving Tuesday? Det kan endra seg i åra som kjem.

På Black Friday denne veka lokkar butikkar og kjøpesentera deg med ekstra gode tilbod så dei skal tena godt på at du brukar pengar på deg sjølv. Giving Tuesday er svaret frå eit nettverk av frivillige organisasjonar som jaktar givarar som vil tenkja like mykje på andre.

Nytt i Norge

I fjor var det første gong norske frivillige organisasjonar var med på Giving Tuesday, eit internasjonalt fenomen som har vakse mykje sidan starten i New York for sju år sidan. Blant dei 11 organisasjonane som deltok då, var Det Norske Misjonsselskap og Kirkens Nødhjelp.

I år er tre kristne organisasjonar til med på Giving Tuesday: Himalpartner, Misjonsalliansen og Normisjon. Datoen er 27. november – ikkje heilt tilfeldig fire dagar etter Black Friday.

Vil nå ungdom

Dei kristenorganisasjonane som er nye i år, vil både nå ut til og nytta seg av ungdomen, både gjennom arrangement og sosiale medier.

– Vi håpar at det vi vil gjera denne dagen, vil appellera til dei yngre givarane, primært unge vaksne som samlar seg på arrangement ulike stadar i landet, seier Line Konstali som er informasjons- og innsamlingsleder i Himalpartner.

Dei vil ha ulike såkalla events (arrangement) for å samla ungdom og vaksne om hovudtemaet sitt, mental helse. Dette har vist seg å slå godt an blant dei yngre. 

– Kva har de igjen for å verta med på Giving Tuesday?

– Vi tenkjer at vi må melda oss på der kor dei unge er. Vi kan ikkje berre tenkja tradisjonelt og gå i gamle spor, men må treffa dei yngre og engasjera dei. Då er Giving Tuesday eit perfekt høve til å nå fleire enn dei som kjenner organisasjonen vår frå før, meiner Konstali.

Røynsla er dessutan at viss ein først når ungdomen, når ein òg generasjonane før dei.

Dette er analysen blant anna etter ein svært vellukka innsamling på misjonseigde Framnes vidaregåande skule i fjor der elevane samla inn over ein million kroner til eit av Himalpartners prosjekt. 

– Heilt rå

Dei yngre har kanskje ikkje mest pengar, men dei kjenner mange som har meir enn dei.

– I fundraising fungerer dei eldre som givarar og dei yngre som innsamlarar. Ungdomen kontaktar foreldre, onklar og tantar og får dei til å gje. Dei er ein vanvitig ressurs.

– Framnes-kampanjen sist skuleår viser kva for gode kreftar ungdom kan setja i gang når vi berre ser det beste i dei. Når ungdom startar ein innsamlingsaksjon, er dei heilt rå, seier Konstali begeistra.

Ho meiner ungdomar har andre måtar å tenkja på, samla seg på, engasjera seg på og knytta til seg andre ungdomar på. Og så inspirerer dei foreldra og besteforeldre til å gje. Dei eldre har pengane og givargleda, ungdomane har engasjementet.

– Spennande

Òg Normisjon ser etter nye måtar å skaffa støtte på.

– Vi ynskjer å byggja opp ulike konsept og gjera dei kjent både blant dei givarane vi allereie har, og generelt i Norge, seier medie- og marknadssjef Ole Martin Rudstaden.

Han rosar Innsamlingsrådet for innsatsen deira og for at Normisjon får høve til å bruka det han kallar «eit spennande høve til å nå nye givargrupper». Middelet er ein allianse med ungdom som produserer filmar for videokanalen Youtube.

– Når vi jobbar saman med Youtubarar, når vi unge menneske på annan måte enn før, seier han.

Nepal

Dei er midt i prosessen med å plukka ut kven som skal verta med dei til Nepal der prosjektet er bygging og drift av eit sjukehus i Okhaldunga, like sør for Mount Everest. Han trur dette diakonale prosjektet har appell til menneske uavhengig av tru.

– Vi gøymer ikkje vekk at vi er ein kristen misjonsorganisasjon, og dei som vil, kan hengja seg på det vi gjer. Vi gler oss veldig til å vera med på dette og ser høve ut over det som skjer på akkurat denne dagen, 27. november, seier Rudstaden.

Han ser òg for seg at Giving Tuesday skal verta mykje meir kjent i åra som kjem. På den store givardagen i år vert det uansett stor merksemd på Youtube om eit sjukehus i åsane opp mot Himalaya. KPK

stein@kpk.no