POSISJON: NLA Høgskolen har alle muligheter til å ta den posisjonen MF har forlatt, mener Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Bildet er tatt på NLA i Sandviken i Bergen. FOTO: VILHELM VIKSØY

NLA kan bli det nye MF

KOMMENTAR NLA Høgskolen må gripe sjansen til å ta den posisjonen som teologisk utdanningsinstitusjon for konservative kristne som MF har gitt fra seg. Det vil få konsekvenser for blant annet bibelsyn.

I bakgrunnsartikkelen på sambåndet.no onsdag kommer det fram at NLA Høgskolen har mål om å starte full presteutdanning i 2020. Dermed blir skolen en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet «Det teologiske menighetsfakultet», forkortet MF. Nå er navnet endret til «MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn».

NLA Høgskolen blir en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet Det teologiske menighetsfakultet

Motstykke.

MF ble grunnlagt i 1907 med bakgrunn i en strid om hvem som skulle erstatte Fredrik Petersen som professor i dogmatikk ved Universitetet i Oslo. Det kom til å stå mellom Johannes Ording, som sto for en bibelkritisk teologi, og Christian Ihlen, som Johannes Kleppa i «Ordets folk» beskriver som «moderat-konservativ». Ording ble valgt, noe som førte til at Sigurd Odland sa opp stillingen som professor i Det nye testamentet ved Universitetet. Han startet arbeidet med å reise et teologisk fakultet på teologisk konservativ grunn, «slik at det kunne utdannast bibeltru prestar som ville forkynna til omvending», som Kleppa beskriver det. Det var derfor med bred støtte i lekfolket at MF ble til.

For å gjøre en lang historie kort har MF imidlertid gjennom 2000-tallet vist at man ikke lenger har ambisjon om å være «et bolverk mot liberal utvikling», som rektor Vidar Haanes uttrykte det overfor Dagen i august 2014. Årsaken, påpekte han, er at «ansatte ved MF står fritt til å stå for den teologien de står for».

Merkevare.

Ganske nøyaktig fire år etter denne uttalelsen sender så MF ut pressemelding om det nevnte navnebyttet. Hallgeir Elstad, prodekan ved teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, bekrefter overfor Vårt Land 8. august 2018 at MF ble startet «som organisasjonenes og menighetenes egen utdanningsinstitusjon», og at «kristenfolket ville utdanne sine egne prester». Elstad mener MF har endret seg, «blant annet for å imøtekomme myndighetenes krav om vitenskapelighet». Elstad mener til og med at MF og TF kan bli slått sammen, både av økonomiske årsaker og for å «redde teologien som fag».

Rektor Vidar Haanes bedyrer i samme artikkel at MF fremdeles er opptatt av å ha kontakt med Den norske kirke. Organisasjonene never han ikke. Rektoren er mest opptatt av å bygge merkevare av initialene MF: «Mange mennesker har sterke assosiasjoner til navnet ‘Menighetsfakultetet’. For noen klinger det positivt, mens det for andre forbindes med mørkemannsteologi», forklarer Haanes navnebyttet.

Profil.

MF-rektoren vedgår imidlertid at høyskolen hans er «avhengig av de fem millionene vi får i gaver fra menigheter og privatpersoner årlig». De holdningene som Haanes gir uttrykk for i sitatet ovenfor, oppmuntrer ikke meg til å føre MF opp på gavelista.

Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi.

Det er altså her jeg mener NLA Høgskolen, med sin nye ambisjon om full presteutdanning, har en posisjon å ta som en samlende utdanningssituasjon for konservative kristne – inkludert dem med prestekall. For å kunne bli det, mener jeg NLA må være nøye med profilen sin. En studentstartet diskusjon høsten 2013 om bibelsynet til enkelte NLA-ansatte, brakte fram momenter som ikke var betryggende. Viktig her er å unngå den glideflukten som Vidar Haanes i realiteten beskriver når det gjelder hva ansatte står for. Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi. Her har ikke minst styret en viktig oppgave, noe jeg vet de også har tatt på alvor.

Livssyn.

Det har blitt hevdet at høyskolene mangler frihet på dette området. Tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein har imidlertid rettet oppmerksomhet mot en offentlig utredning fra 2006 kalt «Akademisk frihet», som Gunhild Hagesæther ved NLA var med på å skrive. Her heter det at institusjoner under Universitets- og høyskoleloven har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor lovens ramme. Utvalget konstater at dette grunnlaget i mange tilfeller vil være knyttet til livssyn og bruker uttrykket «livssynshøyskoler». «En viss åpning for at det faglige og verdimessige grunnlaget kan få konsekvenser for den enkeltes frihet, er en forutsetning for virksomhet i denne type institusjoner», slås det fast.

En slik begrensning av frihet må være «godt begrunnet» i den aktuelle høyskolens faglige og verdimessige grunnlag. Rammene må være «klart og skriftlig angitt ved ansettelse», og medarbeideren må akseptere rammen som del av ansettelsesvilkårene.

Slike begrensninger i den enkeltes akademiske frihet vil komme til uttrykk i undervisningen, konstaterer det enstemmige utvalget. Dette fordi studieplanene vil bygge på høyskolens faglige og verdimessige grunnlag, og de vil forutsette at lærernes undervisning er i samsvar med dette.    

Basis.

NLA Høgskolens basisparagraf sier at skolen «bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse». Formålet er blant annet definert som å «forberede til tjeneste i hjem, barnehage og skole, kirke og misjon».

Selvsagt vil det da være slik at noen ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA

Med tanke på formuleringene i den nevnte utredningen, bør NLA – slik ImF som deleier har tatt initiativ til – si noe mer presist om hvordan den kristne tro «er uttrykt i Bibelen». Dette må så også gjenspeiles i studieplanene og som del av ansettelsesvilkår. Selvsagt vil det da være slik at noen – særlig teologer – ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA. Det tror jeg er en nødvendig konsekvens – i alle fall dersom NLA Høgskolen virkelig skal ta en posisjon blant kristenfolket. Jeg tror også det vil ha noe å si for den gaveøkningen som NLA Høgskolen har satt seg som mål å oppnå.

JUBILEUM: NLA Høgskolen, her i Sandviken i Bergen, har passert 50 år i dannelsens tjeneste. FOTO: VILHELM VIKSØY

Høgskole i sterk vekst

NLA Høgskolen har satt seg mål for 2018–20 som kan bringe antall studenter opp i 4000. Det vil være en økning på 60 prosent sammenlignet med høsten 2017.

Årsrapporten fra NLA Høgskolen for 2017 med vedlagt strategiplan er interessant lesning og bærer bud om høye ambisjoner.

Økonomi.

Høsten 2017 hadde høgskolen 2500 registrerte studenter, en økning på nesten ni prosent fra året før og vel 18 prosent om en også tar med 2015. Ved utgangen av 2017 var det 199 årsverk ved den fusjonerte høgskolen, fordelt på 88 på Breistein, 58 i Sandviken (begge disse i Bergen), 27 i Kristiansand og 26 i Oslo.

Regnskapet ble gjort opp med et overskudd på 6,5 millioner kroner. De totale driftsinntektene i fjor var på vel 216 millioner, hvorav nær 183 millioner var statstilskudd, vel 22 millioner kom fra studieavgift og drøyt 5 millioner var gaver. For øvrig er målet å øke gaveinntektene med 30 prosent fram mot 2020, sammenlignet med 2017. Egenkapitalen på nær 24 millioner kroner (31.12.17) tilfredsstiller kravet fra staten.

Studietilbud.

Strategiplanen for treårsperioden 2018–2020 ble vedtatt av styret i mars 2018. Når det gjelder planene for studietilbudet, er kanskje det mest interessante at NLA Høgskolen vil «arbeide for full presteutdanning som kan godkjennes av DNK (Den norske kirke, red.anm.) og være relevant for frimenigheter og kristne organisasjoner». Dette betyr i praksis at skolen også skal tilby praktikum, og målet er oppstart i 2020.

NLA har også et mål om å starte barnehagelærerutdanning i Oslo høsten 2021. Høsten 2018 startet høgskolen som kjent grunnskolelærerutdanning i hovedstaden. Det er blant annet disse to utvidelsene av studietilbudet som skal gi grunnlag for den kraftige studentveksten på 60 prosent nevnt i starten. I Oslo er NLA Høgskolen for øvrig i samtale med flere aktører om en langsiktig avtale for bygningsmasse som kan romme minst 1000 studenter. 

Et tredje moment det er verdt å merke seg i strategiplanen, er at høgskolen «skal fortsatt ha intensjon om å inngå flere fusjoner for å gi høgskolen bedre langsiktig bærekraft». I styrets beretning presiseres dette med at høgskolen skal «ta initiativ til samtaler med andre private verdibaserte institusjoner som kan bidra til å styrke og/eller komplettere den profilen vi har i dag».

Flytter.

Som det tidligere er gjort kjent, skal høgskolen samlokalisere virksomheten sin i Bergen i Kanalveien 90. Det tidligere NRK-bygget på Minde sør for Bergen sentrum ble kjøpt for 190 millioner kroner høsten 2015. Oppgjøret skjedde ved overtakelsen av eiendommen 1. januar i år.

Av den omfattende årsrapporten framgår det også at «nåværende skoleeiendommer» i Bergen, altså Breistein og Sandviken, vil bli solgt. Planlagt innflytting på Minde er høsten 2022. Det vil føre til høyere leie enn i dag, fordi det ifølge årsrapporten er nødvendig med en «relativt omfattende» ombygging. På den andre siden mener styret at samlokaliseringen vil føre til bedre drift og bedre studentmiljø enn i dag.

Eiendom.

NLA Høgskolens to eksisterende eiendomsselskap, Norsk Lærerakademi Eiendom Breistein og Norsk Lærerakademi Eiendom Sandviken, opprettet i 2017 selskapet Kanalveien 90 AS. Høgskolens eiendomsselskaper eier hver 22,5 prosent av aksjene her. De andre eierne er BOB Eiendomsutvikling AS (45 prosent) og Normisjon (10 prosent). NLA Høgskolen selv er altså ikke inne på eiersiden, men betaler husleie til eiendomsselskapene.

NLA Høgskolen er organisert som et aksjeselskap. Det er verdt å merke seg at det er de sju eierne av høgskolen (se faktaboks), deriblant ImF med 19 prosent av aksjene, som også eier skolens eiendomsselskaper.

Kanalveien 90 AS står oppført med eiendeler – eiendom – verdt 218 millioner kroner. I april 2018 godkjente representantskapet i både Breistein og Sandviken at hvert av disse to eiendomsselskapene skal søke om låneopptak på inntil 30 millioner kroner for å finansiere sin del av egenkapitalen i Kanalveien 90 AS.

Årsrapporten for 2017 etterlater i det hele tatt liten tvil om at rektor Erik Waaler har grunnlag for følgende erklæring: «NLA Høgskolen er en livskraftig bedrift med stor betydning for kristenliv og sivilsamfunnet.»

Sambåndet hadde NLA-jubileet som tema i nr. 09/18. Her kan du kjøpe digitalutgaven av dette nummeret. 

'- Dette med eit radikalt liv sett i lys av Hans Nielsen Hauge, trur eg årets føredragshaldarar på Haugeseminaret får fram på gode måtar, seier Per Sævik, ein av arrangørane til Haugeseminaret i Fosnavågen. FOTO: SIV-ELIN NÆRØ

Eit radikalt liv i lys av Hans Nielsen Hauge

Kristne verdiar får ikkje betydning for framtida om dei ikkje blir synliggjort i livet her og no, meiner tidlegare leiar i Ungdom i oppdrag.

TIL SEMINAR: Historikar og forfattar Linda H. Haukland. Foto: Anders Haukland

Årets tema på Hans Nielsen Hauge-seminaret i Herøy Frikyrkje i Fosnavågen fredag 19. oktober er formulert slik: «Korleis leve eit radikalt liv som kristen i ei tid som denne, sett i lys av Hans Nielsen Hauge sitt liv og virke?». Til å snakke om dette temaet har arrangørane fått historikar og forfattar Linda H. Haukland og forkynnar Alv Magnus, tidlegare leiar for Ungdom i Oppdrag, til å halde innlegg om “den radikale Hauge-arven”.

– Eg vil i lys av temaet løfte fram haugianarane som demokratiforkjemparar, talspersonar for likeverd og som radikale Kristus-etterfølgjarar sjølv om det på det personlige planet var eit reint tapsprosjekt, og stille spørsmålet: «Kva var det som motiverte haugianarane?» Haugianarane hadde samfunnsengasjement og tok samfunnsansvar. Det vart fire haugianarar på Eidsvoll i 1814, og 35 haugianarar var stortingsrepresentanter mellom 1815 og 1860, fortel Linda H. Haukland.

Ho har i mange år halde ei rekke foredrag om Hans Nielsen Hauge over heile landet. Til dagleg arbeider ho som førstelektor ved Nord universitet i Bodø.

TIL SEMINAR: Mangeårig leiar i Ungdom i Oppdrag, Alv Magnus. Foto: Linda Askeland)

Alv Magnus har vore mangeårig leiar av Ungdom i Oppdrag. Gjennom studiet av Hauge-rørsla si betydning for det norske samfunnet mottok han viktige impulsar for si gjerning som leiar. Magnus skreiv ein avhandling for magistergrada på Universitetet i Oslo om Haugerørsla som han kalte “Vekkelse og Samfunn”. Det har også vorte ei bok med tittelen «Veirydder med gnagsår». Boka har vore utseld frå forlaget i mange år. Ei utvida utgåve vil komme ut neste år.

Alv Magnus meiner at Hauge er viktig i dag, fordi han skaffa seg læresveinar. Dermed vart det ei rørsle.

– Truverdet til haugianarane i folk sine auge var integriteten deira, og at dei var vennlege mot andre sjølv under forfølgingar. Elles vil kristne verdiar neppe ha noko betydning for framtida viss dei ikke vert synleggjorte i livet her og no. Dei som forfektar dei, må leve dei. Levande modellering er smittande. Folk må sjå for å gripe, understrekar Alv Magnus.

Det er Per Sævik, Per-Arne Lillebø, Olaus Jon Kopperstad og Roger Kvalsvik som arrangerer seminara om Haugerørsla. I år har dei fått med seg songarane Vegard og Synnøve Voldsund.

– Årets tema ventar eg skal passe godt inn i rekka av Haugeseminar, som vi har arrangert åtte gonger tidlegare. Dette med eit radikalt liv trur eg årets føredragshaldarar vil kunne få fram på ein god måte, med dei studiar som desse har gjort i Haugerørsla. Vi har valt Frikyrkja i Fosnavåg som møteplass. Vi ser fram til 19. oktober og vonar at vi også dette året vert positivt overraska med godt frammøte, seier Per Sævik.

KAFÉ: Egil Svartdahl snakker direkte til leserne. FOTO: KJETIL FYLLINGEN

God velkomst for nytt nettkurs

Tro & Medier har lansert en ny videoserie med Egil Svartdahl som er tilgjengelig som nettkurs. Så langt har om lag 75 stykker meldt seg på «Velkommen hjem».

‒ Serien er også tilgjengelig på omGud.net for alle som vil se. Nettkurset er for de som ønsker en samtalepartner, sier leder for omGud.net, Kjetil Fyllingen.

Den nye videoserien ble lansert den 5. september på standen til omGud.net under Norsk råd for Misjon og Evangelisering sin konferanse Link 2018.

Videoserien heter «Velkommen hjem». Den består av seks videoer der Egil Svartdahl deler av sin egen og noen andres historier.

Tro, håp og frelse er sentrale tema i serien. Ifølge Fyllingen kan videoen også brukes av bibelgrupper og forsamlinger.

For voksne
– Hva vil dere med videoserien?

Målet er å nå folk i Norge med evangeliet og føre søkende mennesker fra nettet og inn i en forsamling, sier Fyllingen.

– Og hvorfor har dere kalt serien «Velkommen hjem»?

Temaene kom til underveis mens vi jobbet med manus. Dette er primært en serie for voksne. Mange i Norge som ser på Svartdahl sine programmer, er vokst opp med kristendomsundervisning på skolen, men har holdt seg borte fra Gud og kristne sammenhenger. De er som den bortkomne sønnen, og vi vil ønske dem «velkommen hjem».

Men Fyllingen har også vist serien til flere ungdommer.

De synes det ser bra ut, er Fyllingens erfaring.

Nettkurs
– Hvordan har responsen vært ellers?

Vi har fått veldig god respons. Vi gikk ut med serien onsdag 5. september, og mellom 75 og 80 personer har meldt seg på nettkurset. 68 personer har trykket på bønneknappen nederst på siden. Vi har også fått tilbakemelding fra en person som sier at kurset har gitt en ny start for troen. Så dette er vi veldig glade for!

Fornøyd
– Og hva synes du selv om serien?

Jeg er veldig fornøyd. Den er visuelt veldig fin. Det er noe med settingen; du er på kafé, og der sitter Egil Svartdahl. Jeg er også veldig fornøyd med innholdet. Mange som har sett Svartdahl på fjernsyn, er vant til at han snakker med folk. Her snakker han direkte til seerne.

Kvalitet
– Opplever du at omGud.net med dette er tatt et skritt videre fra da Indremisjonsforbundet hadde det?

‒ Det skjer hele tiden en utvikling på nett. Om vi ikke tok nye skritt videre fra da ImF hadde omGud.net, ville det vært å ta skritt i feil retning. Nå har vi fått en ny nettside, og med det har vi fått et nytt verktøy og innhold som holder høy kvalitet. Og videoen er tilgjengelig på både omGud.net og kurs.omGud.net, sier Kjetil Fyllingen.

MANGE: Det var en god sesong på Lyngdal Bibelcamp. Bildet er fra formiddagsmøtet 22. juli. FOTO: PETTER OLSEN

Økning for Bibelcampen

Det registrerte antallet gjester på Lyngdal Bibelcamp var 23 prosent høyere i år enn i fjor.

Tall som er hentet ut fra bookingsystemet til Lyngdal Bibelcamp (LBC), viser at det var 3527 gjester på LBC i år. Tilsvarende tall for 2017 var 2878. Tallene inkluderer ikke barn og unge og heller ikke langtidsleiere eller dagsbesøkende. De reelle tallene er altså høyere enn det bookingsystemet viser.

– Flere som har vært gjester på campen i mange år, ga overfor meg uttrykk for at 2018 må ha vært tidenes sesong. Det baserte de både på antall campere og oppslutning om møtene. Folk som over flere år har jobbet på campen, hadde samme inntrykk, sier arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til Sambåndet.

Kollekt

Foss var selv leirsjef i uke tre. Han påpeker at det er viktig å forholde seg til faktiske tall.

– Både kollektsum og bookingtall er viktige indikatorer som kan si noe konkret om utviklingen, påpeker Foss.

Når det gjelder kollekter i løpet av campingsesongen, er det relevant å sammenligne med 2016. Da kom det ifølge Foss inn om lag 380.000 kroner. I 2017 var tallet om lag 450.000 kroner, altså en økning på 70.000 eller 18 prosent.

– Også i år kom det inn ca. 450.000, som kan tyde på at økningen fra 2016 til -17 ikke var et blaff. Trenden er ellers at kort og bankterminal er på vei ut. Bare ca. 15.000 kom inn på den måten i år. Resten er noenlunde likt fordelt mellom Vipps og kontanter, sier Foss.

649 flere

Ser vi litt mer på bookingtallene for 2018, gir de i gjennomsnitt 881 voksne gjester per uke eller 126 per dag. Økningen på totalt 649 voksne gjester fra 2017 til -18 utgjør slik sett fem «ekstra» dager.

– Vi fyller først opp med gjester på selve campingen og har så jordet oppe ved KVS-Lyngdal i reserve. I år måtte vi begynne å sende folk opp allerede første uka, og så var det fullt der både i uke 28 og 29, sier Foss.

– Hva tror du er årsakene til økningen?

 – Det er jo fristende å svare at det er det gode programmet som er årsaken, sier Foss med smil om munn – og legger til:

Kvalitet

– Vi reklamerer egentlig ikke så mye. Men de som kommer, er godt fornøyd, og vi ser at familier og vennegjenger kommer tilbake år etter år og sprer gode opplevelser til andre, sier Foss.

Han legger heller ikke skjul på at været var bedre i år enn i fjor, noe som nok førte til at noen ble flere dager enn de egentlig hadde tenkt.

Kenneth Foss er litt usikker på hvor stor betydning det nye servicebygget hadde for det økte antallet besøkende, men regner med at det også hadde en viss betydning.

– Vi er opptatt av kvalitet på de ulike samlingene. På Kidzcamp i år utvidet vi fra tre til fire grupper, slik at det ble litt færre barn på hver gruppe. Det fikk vi svært gode tilbakemeldinger på og vil fortsette med, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss.

NETT: Noen av diktene på Robert Tron Tjomlids diktside er kommet ut i bokform.

Fra Facebook til bok

Robert Tron Tjomlid (47) sine dikt på Facebook har mange følgere. På oppfordring gir han nå ut noen av dem i diktsamlingen "Så smilte du".

Til daglig jobber Tjomlid som lærer på Møre Ungdomsskole i Ålesund, som er eid av Sunnmøre Indremisjon. Før det jobbet han mange år som lærer på Borgund, nå Ålesund, folkehøgskole, som også er eid av Sunnmøre Indremisjon. Ved siden av lærergjerningen har han også jobbet mye med musikk, og han har gitt ut tre CD-er. For noen år siden begynte han med dikt.

Følgere
‒ Jeg har mange dikt som ikke passer som sang, og jeg opprettet jeg en diktside på Facebook som etter hvert har fått 3000 følgere. Det er mange som har spurt om jeg ikke kunne gi ut noen av diktene i bokform, forteller Tjomlid.

Det har den skrivende læreren nå gjort. Resultatet er diktsamlingen Så smilte du. Den inneholder ikke bare noen av Tjomlids dikt, men også noen av hans bilder.

‒ Hvorfor dikt?

‒ Det er en fin måte å nå ut på og fortelle om tro og verdier. Jeg merker at det er lettere å lese noe kristent i diktform på nettet enn i et kristent blad.

Bønnesvar                                                                               Inni                                                               Paradis    

Hver gang jeg ber                                                                          Du sa jeg er like fin                                         Husker du da vi
minner Gud meg på                                                                      inni som utenpå                                              hoppet paradis?
noen jeg bør hilse,                                                                                                                                                     for å komme dit
hjelpe, trøste,                                                                                  Nå ble jeg deppa                                             måtte vi gjennom
være til stede hos,                                                                                                                                                       korset
Så blir jeg selv                                                                                                                                                             det er samme
Et bønnesvar                                                                                                                                                               veien fortsatt

Robert Tjomlid

Blanding
‒ Hva kan du si om diktene dine?

‒ Det er en blanding av kristne dikt som handler om troen i hverdagen, og dikt med allmennmenneskelig innhold. Noen er humoristiske, og noen byr på mer seriøse tanker og refleksjoner. Jeg kommer fra en familie som har bodd i forskjellige afrikanske land. Jeg ble født i Zambia. På folkehøgskolen var jeg lærer på Sør-Amerika-linjen og reiste med elever til Sør-Amerika. Disse erfaringene har påvirket og inspirert mine dikt. Jeg er påvirket av familien, naturen og mennesker som lever i en annen situasjon enn det den vanlige nordmann gjør, sier Tjomlid.

Med 25 års erfaring som lærer på Indremisjonsforbundets skoler har han en sterk tilknytning til organisasjonen.

‒ For meg er ytremisjon veldig viktig. Men kombinasjonen å jobbe med ungdom og gjøre det på en kristen skole, er veldig god, sier han.

Trist                                                                             Unnskyldning

Det er trist                                                                        Jeg er meg,
hvis du ikke blir kjent                                                    hva er din
med den jeg er                                                                 unnskyldning?

og enda tristere                                                                
hvis jeg ikke
blir det

Robert Tjomlid

Kontakt
Han opplever at mange tar kontakt og kommer med tilbakemeldinger på diktene på diktsiden på Facebook.

‒ Og det er ikke bare kristne som tar kontakt. Mange slumper borti siden min. Diktene blir brukt i begravelser, konfirmasjon, bryllup, bursdager og andre store dager og sammenkomster. Det er gøy og kjekt at diktene blir brukt.

Positivt bilde
‒ Hvorfor tittelen Så smilte du?

‒ Det er noe i det å smile. Noen eller noe er trist, og så snur det, svarer Tjomlid.

Ifølge Tjomlid er det ingen rød tråd i debutboken, men forskjellige dikt. Han har gitt den ut på eget forlag.

‒ Å få gitt ut dikt på forlag er vanskelig, og man får ikke solgt mye. Man kan få solgt mer på eget forlag og når lenger ut med å opprette en diktside.

‒ Hva vil du med Så smilte du?

‒ I mediene kommer det ofte frem negative ting om kristne og den kristne tro. Jeg vil få frem og formidle et positivt bilde av det å være kristen. Det er ikke en liten del av livet, Jesus er med i hverdagen, sier Robert Tjomlid.

LEDER: Jo Hedberg er interimstyreleder i foreningen som står bak Bønnelista. FOTO: PRIVAT

– Kirken trenger konservative ledere

Ny valgliste vil utfordre de liberale kreftene i Den norske kirke (DNK) – om de får nok underskrifter.

– Klarer vi å samle inn 300 underskrifter innen 15. desember 2018, får vi rett til å stille lister over hele landet, sier interimstyreleder for Bønnelista, Jo Hedberg, til sambåndet.no.

Bønnelista er organisert som en forening kalt Forening for kirkevalg og kirkeledelse, og den springer ut fra den eksisterende foreningen Bønn for Den norske kirke, der Hedberg er styreleder.

Rettlært

– Målet vårt er å få en mer levende, en mer rettlært kirke og en kirke som står for noe moralsk på en omsorgsfull måte, sier Hedberg.

Han viser til tendenser i dagens samfunn til grenseløst seksualliv og der biologisk kjønn forsøkes erstattet av juridisk kjønn.

– Noen må fortelle unge mennesker som sliter med livet sitt, at Guds vilje for menneskene er god, også for dette livet, sier Hedberg.

Fra innsiden av DNK ønsker også Bønnelista å jobbe for at mennesker får et personlig forhold til Jesus og blir hans disippel. De vil også holde fram at Guds vilje slik den eksempelvis kommer fram i de ti bud, er svært viktig for hele samfunnet.

– Det blir akkurat som trafikkreglene. Jo flere som kjører på venstre side, desto flere skadede og ødelagte mennesker vil vi få. Slik er det bare. Derfor bør våre lister være aktuelle å stemme på også for de som sjeldent er å se på bedehuset eller i kirken, nettopp fordi budene – livets trafikkregler verner våre liv, sier Hedberg.

Kirkeledelse

Får bønnelista nok medlemmer til å stille liste ved kirkevalget i september 2019, vil de utfordre listene til Åpen folkekirke (ÅFK) og de som oppnevnes av nominasjonskomiteene i DNK.

– Vi bruker ikke ordet politikk, det er det den liberale fløyen som gjør. Vi snakker om kirkeledelse, understreker Hedberg.

Interimstyrelederen påpeker at organiseringen av DNK etter adskillelsen fra staten skal vedtas i neste valgperiode.

– Det har mye med Kirkens framtid å gjøre. ÅFK ønsker en sentralstyrt kirke der et fåtall mennesker legger føringer for det lokale arbeidet. Bønnelista ønsker at de lokale menighetene skal styre seg selv, og at den enkelte menighet skal ha hånd om ansettelser. I dag har menighetene begrenset innflytelse over hvem de får som prest, påpeker Hedberg.

Vigsel

Jo Hedberg er også klar på at Bønnelista ønsker omkamp om vedtaket på Kirkemøtet om å si ja til kirkelig vigsel av likekjønnede.

– Jeg tror det er mulig å snu denne saken. Men det er avhengig av at misjonsfolket og alle gode krefter for øvrig stemmer på Bønnelista, sier Hedberg.

Han påpeker at det handler om å ha flertall på Kirkemøtet. I dag er om lag 33 prosent av delegatene konservative. Økes denne andelen til 51 prosent, kan vedtaket snus, resonnerer Hedberg.

– Liturgien for vigsel av likekjønnede er egentlig et utslag av hvilket bibelsyn folk har, og hvem som er den egentlige herre i deres liv. Er det Jesus, er det «ismer» og ideologier, eller er det egne tanker som settes over Jesu og Bibelens ord, spør Hedberg retorisk – og fortsetter:

– Neste spørsmål blir så hvem som skal være herre i Kirken – Jesus eller vi selv. Er vi i Kirken for å formidle Bibelens budskap eller vårt eget? Er vi der for å tjene andre eller for vår egen del? Dette er svært relevante spørsmål i dagens kirkesituasjon, mener Hedberg.

Underskrifter

Men skal Bønnelista sette preg på DNK, trengs altså 300 underskrifter raskest mulig

– 300 underskrifter burde ikke være så vanskelig, og mange takker oss for initiativet og oppmuntrer oss. Men det å skrive under sitter tydeligvis litt lengre inne, sier Hedberg.

Han påpeker at navnene på underskriverne ikke blir offentliggjort, og han oppfordrer folk til å skrive under på hjemmesiden www.bønnelista.no eller ta kontakt hvis de har forslag på en kandidat eller ønsker å være kandidat selv ved valget.

– Den aller største utfordringen vår er likevel å skaffe gode kandidater til å stå på Bønnelista, sier Hedberg.

Jo Hedberg har de siste kirkevalgene vært blant dem som har jobbet med å finne og identifisere konservative kandidater og anbefale folk å stemme på dem. Han har også benyttet seg av anledningen til å etternominere konservative kandidater og har opplevd å få dem stemt inn. Noe av dette arbeidet kan foreningen dra veksler på når det gjelder å skaffe kandidater til Bønnelista.

Valgordning

– Valgordningen gjør det slik at dersom man ikke stiller en egen konservativ liste, har man tapt mye allerede, påpeker Hedberg.

Grunnen er at listene fra nominasjonskomiteen erfaringsmessig har flest liberale kandidater. Selv om man kan gi tre ekstrastemmer til de konservative kandidatene på lista, gir man automatisk også sin stemme til de liberale kandidatene.

– Så når den liberale fløyen stiller egen liste, får den automatisk flere stemmer. Derfor har vi funnet det nødvendig å ta initiativ til Bønnelista, sier Jo Hedberg.

Nettverk

I forkant av Kirkevalget i 2015 ble nettverket Levende folkekirke opprettet som en motvekt til Åpen folkekirke. Levende folkekirke stilte ikke lister, men anbefalte kandidater å stemme på fra nominajonskomiteenes lister. Øivind Benestad var koordinator, og også ImF støttet opp om Levende folkekirke. Dette nettverket ble lagt ned etter at Kirkevalget 2015 var over. Nettverket Frimodig kirke oppsto som et initiativ fra Evangelisk luthersk nettverk, der blant andre ImF er medlem.

Interimstyrelederen i Bønnelista opplyser at deres initiativ kommer i forlengelsen av Levende folkekirke, og at Bønnelista håper på å få både kandidater og støtte fra lekmannsbevegelsen.   

Svein Granerud er styreleder for Frimodig kirke. Han bekrefter overfor sambåndet.no at de er kjent med initiativet fra Jo Hedberg.

– Men Frimodig kirke er ikke som organisasjon involvert i det. Vi har sagt at vår oppgave er støtte, veiledning, oppmuntring og samhold, sier Granerud.

Han legger til at Frimodig kirke er velvillig innstilt til alle som vil bidra til at det kommer gode folk inn i ledelsen av Den norske kirke.   

LYNGDAL: Campingvogner med «spikertelt» på Lyngdal Bibelcamp er plassert med tre meter mellom. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Avstandskravene skjerpes

I løpet av høsten vil et krav om utvidet avstand mellom campingenheter bli sendt på høring. Det er likevel ikke sikkert at kravet blir gjort gjeldende for vogner som oppfyller dagens krav på tre meter.

I en bakgrunnsartikkel 17. juli i fjor vurderte Sambåndet det slik at det ville komme krav om at avstanden mellom «spikerteltene» på campingplasser økes fra dagens tre meter til minimum fire meter. Bakgrunnen var en rapport som viste at dette ville gi en til to minutter lengre tid til å rømme fra en brann i en nabovogn.

Høring.

Nye dokumenter som Sambåndet har fått innsyn i, viser at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) nå går inn for at det skal være fire meter mellom campingenheter.

–  Vi forventer at Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) får sendt saken på alminnelig høring høsten 2018, med ikraftsetting av reviderte avstandsregler i 2019, heter det i et brev KMD har sendt ut.

Campingvognene med spikertelt som står fast på ImF-eide Lyngdal Bibelcamp (LBC), er plassert utfra et krav på tre meter. En nå stadig mer sannsynlig endring til fire meter vil altså i utgangspunktet måtte føre til endringer, som flytting av vogner med tilhørende spikertelt.

Bare for nye?

I en analyse som DIBK har bestilt fra Oslo Economics, står det imidlertid at regelendringen ikke skal gis tilbakevirkende kraft. Det er i så fall bare ved større ombygginger av en campingplass, eller for nye leietakere av en campingtomt, at firemetersregelen skal praktiseres.

Dette er en ny opplysning i en sak som har pågått i fem år. Av firmaet bak analysen får Sambåndet opplyst at dette framgår av det forslaget fra DIBK som Oslo Economics ble bedt om å analysere. Fungerende avdelingsdirektør Frode Grindahl i DIBK sier at det kommer an på hvordan reglene blir utformet.

– Generelt slår nye byggeregler inn når det skjer et byggetiltak, forklarer Grøndahl.

Saksbehandleren i overordnede KMD sier imidlertid at det ennå ikke er avgjort hvorvidt regelendringen vil få tilbakevirkende kraft. Fastliggere på LBC og andre campingplasser må derfor fremdeles leve i spenning om hvorvidt eksisterende vogner må flyttes eller ikke.

30 år.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2016 fantes 27.737 sesongplasser i Norge. Dersom alle disse skulle tilpasse seg nye avstandskrav i løpet av ett år, ville det ifølge Oslo Economics koste mellom 27 og 67 millioner kroner.

– Representanter for bransjen forventer en omstillingstid på omtrent 30 år før regelverket fullt ut er implementert på alle campingplasser i Norge, heter det i analysen.

Få branner.

Firmaet viser også til at av de totalt sett få brannene på campingplasser, er det svært få tilfeller der det har vært spredning. I disse tilfellene har brannen kun spredt seg til én eller to andre enheter, og ingen menneskeliv er gått tapt.

På Sokn nord for Stavanger omkom tre personer i en brann i en campingvogn natt til 14. april i år. Dette var etter at Oslo Economics leverte sin analyse. Det ble først meldt at brannen hadde spredt seg til flere vogner, men dette ble senere moderert til at det først og fremst var snakk om én vogn.  

FULLT: Forsamlingsleder Jørgen Tønnessen (i midten fremst) foran en festpyntet forsamling under nyåpningen av Fristad bedehus tidligere i år. FOTO: PETTER OLSEN

Det skjer noe på Frikstad

En møtehelg på Frikstad bedehus ble plutselig til seks, snart syv møtehelger.

En overveldet forsamlingsleder forsøker å forklare hva som skjer på bedehuset for tiden.

‒ På en måte er det litt uvirkelig. Vi har nettopp fått nytt hus. Og nå har vi møtehelger hvor det kommer så mange at det gamle huset ville vært altfor lite, sier forsamlingsleder på Frikstad bedehus, Jørgen Tønnessen, til sambåndet.no og begynner med begynnelsen.

Masse folk
‒ Det begynte med at en predikant ikke kunne komme på et søndagsmøte vi skulle ha 12. august. Leif Solheim, Sverre Leif Lien og Arne Gundersen skulle synge på møtet. Men siden taleren ikke kunne komme, ble de enige om å synge å tale hele helgen. Det var greit, men så begynte ting å skje.

‒ Hva skjedde?

‒ Det var masse folk på møtene. Vi merket at der var en lengsel etter denne forkynnelsen, og der var en del utenfra forsamlingen som var på møtene. Så har det gått slag i slag med møtehelg hver helg siden. Vi skal også ha møtehelg nå til helgen, og det blir syvende helgen. Så langt er det åtte personer som er kommet til tro. Den eldste er i 80-årene, og den yngste er i 20-årene.

Alle generasjoner
‒ Så dere når alle generasjoner, også de unge?

Ja, det gjør vi. Der er flere unge fra forsamlingen som kommer på møtene, og de har med seg venner. Men tyngden av de som kommer, er 50 pluss.

Sist uke hadde Frikstad bedehus i tillegg til kveldsmøter med Solheim, Lien og Gundersen, også besøk av rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole, som hadde bibelundervisning torsdag kveld, bibeltime lørdag formiddag og tale på formiddagsmøtet på søndag.

‒ Det var fullt hus på søndag. Det var et godt tegn, det viser seg at det ikke er talerne folk løper etter.

Forkynnelsen
Tønnessen tror forkynnelse og bønn er en viktig forklaring på det som skjer.

‒ Forkynnelsen rører ved hjertet og samvittigheten. Den berører livet og virkeligheten. Man blir satt på valg. Det tales direkte til tilhørerne. Det er vekkelsesforkynnelse. Når folk er ærlig med livet sitt, begynner det å skje ting. Det kan spre seg. Gud kan røre ved mennesker og tenne en ild. De forkynner for livet og for fornyelse og omvendelse. Fornyelse for Guds eget folk er også viktig. En kristen som lever et dobbeltliv, har det ikke godt med seg selv. Man må komme i lyset med livet sitt og rydde i eget hus og komme til Jesus med alt, også våre medmennesker, og bli med i bærelaget, være med og bære folk til Jesus, sier han.

‒ Hvor lenge vil dere holde på med møtehelger?

Så lenge det skjer noe, vil vi fortsette møtehelgene. Og jeg vil oppfordre folk til å be for møtene, svarer Jørgen Tønnessen.

Publisert tidligere denne uka:

17.09.: Å forvalte en arv i hurtighetens tidsalder (om NLA Høgskolen) 

18.09.: Nettverk for god lyd (om Lederkonferansen) 

19.09.: Lederkonferansen foran skjema.

20.09.: I kø for å endra abortlova (leiarartikkel)

Kenneth Foss er godt fornøyd med påmeldingene til Lederkonferansen. Foto: ImF Media Arkiv

Lederkonferansen foran skjema

Det smalt i helgen, ikke av skudd eller fyrverkeri, men av påmeldinger til ImFs Lederkonferanse.

Da samåndet.no i forrige uke skrev om påmeldingene til ImFs lederkonferanse, var det ifølge arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, 151 påmeldte.

‒ Fristen for å få lavest pris på konferansen som var før 16. september, gjorde at det smalt i helgen. Tallene gikk rett i været. Da jeg kom på jobb på mandag, regnet jeg med at det ville være en økning i antall påmeldte, men jeg trodde ikke det skulle være så stor økning, sier en godt fornøyd Foss som kan konstatere at 328 så langt har meldt seg på.

Kjekt
‒ Men det er ekstra kjekt at så mange vil være med på konferansen, legger han til.

Tallene viser at på samme tid i fjor var det cirka 215 som hadde meldt seg på Lederkonferansen. I tillegg til de som allerede har meldt seg på, nevner Foss at studentene fra Bildøy Bibelskole, som er cirka 70 stykker, skal melde seg på til helgen og at et par forsamlinger skal melde seg på.

‒ Så vi blir i hvert fall 400 deltakere, slår han fast.

Inspirerende
Nettverket Trosforsvar har flest påmeldte. Når det gjelder seminarer, så er det seminaret Hva er vranglære? ved Espen Ottosen på fredag og seminaret Ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid – hva skjer og hva står på spill? ved Øyvind Benestad på lørdag som har flest påmeldte.

‒ Selv om en sier i kristne sammenhenger at det ikke er antallet som betyr noe, når en samles, så er det inspirerende og godt når vi er mange. Det er viktig at folk kommer og det er et bra program på konferansen.

Logistikk
‒ Konferansen tar maks 600 stykker. Tror du det blir så mange, slik at dere må avvise noen?

‒ Vi får se. Men det hadde jo vært gøy om vi ble så mange. Selv om mange har meldt seg på, så vil jeg fortsatt oppfordre folk til å melde seg på. Det er fortsatt noen uker igjen til påmeldingsfristen.

‒ Hva med logistikken hvis det blir 600 deltakere?

‒ Romkapasiteten skal være bra, men den største kneiken blir nok transport. Men der har vi doblet kapasiteten i forhold til i fjor.

NYTT: Lydteknikere får et eget nettverk på Lederkonferansen. Foto: ImF Media Arkiv

Nettverk for god lyd

Rolv Egelandsdal har et engasjement for det gode lydbildet, og det vil han dele på ImFs lederkonferanse.

Sent i prosessen med å få på plass programmet og hjemmesiden for Indremisjonsforbundets (ImF) lederkonferanse kom det opp et nytt nettverk.

‒ Vi fikk forslag om å ha et nettverk for de som har ansvar for å styre lyden i våre sammenhenger. Det er en viktig tjeneste, og kvaliteten på utstyr og kompetanse varierer. I nettverket ”God lyd” kan de få faglig påfyll, forteller arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Bidra
Etter å ha spurt flere personer om å lede nettverket ”God lyd” fikk Foss napp hos Rolv Egelandsdal, som er teknisk leder på Fredheim Arena, og Tormod Høie, som er lydtekniker på Fredheim Arena.

‒ Jeg har veldig lyst til å bidra til at menighetene har best mulig lyd under sine samlinger. Noen steder har man kanskje ikke det nyeste og beste utstyret, og da ønsker vi å utruste teknikerne til å bruke dette utstyret til sitt fulle potensial, sier Egelandsdal.

Rolv Egelandsdal ved miksepulten. Foto: Privat

God lyd
‒ Hva er god lyd for deg?

‒ Det er lyd som er god å høre på. På en familiegudstjeneste kan volumet oppleves høyt, til tross for at lydtrykket er lavt. Et lydbilde med ulyder kan ofte oppleves som støy, og på grunn av dette kan volumet føles høyere ut en det som er realiteten.

‒ På seminaret ”En menighet for alle generasjoner, hvorfor og hvordan” på fjorårets Lederkonferanse var det noen som tok opp dette med lyd. Hvorfor må volumet være så høyt?

‒ Grunnen er at man må ha et visst volum for å ha kontroll på lyden. Jo større et rom er, jo lettere er det å kontrollere lyden, for det er lengre avstand fra lydkilden til de som hører på. Men det er mange måter å redusere volumet på, og det kommer an på hvilket lydbilde du vil ha.  

 Tjeneste
I programmet for nettverket ”God lyd” spør dere ”hva jobber vi for i lydtjenesten?”. Hva vil du svare på det spørsmålet?

‒ Vi jobber for å male bilde, og vi er på den måten med i forkynnelsen og lovsangen. Lydteknikerne er med for å tjene de som sitter i salen. Vi skal løfte lyden slik at alle hører og det blir godt å være til stede.

Hensyn
Som ansvarlig for lyd opplever Egelandal at han står overfor noen utfordringer.

‒ Vi vil gjerne styre lyden etter hvilket lydbilde de som sitter i salen, vil ha. Men i et rom med 500 mennesker er det gjerne 500 meninger om hvordan lyden bør være.

‒ Så det er mange hensyn å ta?

‒ Det er det, og det er derfor det er så kjekt å jobbe med lyd. Vi må prøve å finne den gylne middelvei, sier Rolv Egelandsdal.