Lykkeønskninger fra Marit Bjørgen

/0 Kommentarer/i , /av

Elevene ved KVS-Lyngdal har blitt ønsket lykke til i disse tentamenstider av selveste skidronningen.

På KVS-Lyngdals Facebook-profil er det lagt ut en video hvor lærer Marianne Fredbo står sammen med den abdiserte skidronningen Marit Bjørgen. Bjørgen ønsker elevene lykke til med tentamensperioden, som startet onsdag 28. november.

En telefon til Fredbo avslører at Bjørgen ikke har vært på visitt på den ImF-eide videregående skolen. Men Fredbo har vært på foredrag i Oslo med Bjørgen, et foredrag som hadde form av et intervju, i forbindelse med en svømmeforbundet sin Parasamling (samling for svømmere med funksjonsnedsettelse).

Marit Bjørgen er ambassadør og styremedlem for VI-stiftelsen, en stiftelse for å øke fokuseringen på paraidretten.

‒ Det var bare å benytte anledningen til å få Marit Bjørgen til å komme med en hilsen til elevene, forteller Fredbo.

‒ Hvordan har den videoen blitt mottatt?

‒ Det virker som at folk synes det var gøy. Alle vet hvem Marit Bjørgen er, og hun er et veldig positivt forbilde. Hun er fokusert og bruker sine egenskaper på en god måte.

‒ Hvordan var det å være på foredrag med henne?

‒ Det var veldig interessant å få høre hvordan hun har jobbet for å nå de målene hun har satt seg. Hun har vært veldig målbevisst og reflektert, og hun står for mange gode verdier, sier Marianne Fredbo.

LEDERE: Anne Lene Otterøen og Andreas Evensen leder Awana-satsingen til daglig. Bildet er fra Awana-konferansen i 2018. FOTO: VILHELM VIKSØY

Gleder seg over Awana-aksjon

/0 Kommentarer/i , /av

Ildsjeler håper å ha samlet inn en million kroner til Awana-satsingen innen julen ringes inn.

«100 gir 10.000» er navnet på en gaveaksjon til inntekt for ImFs store satsing for barn og ungdom – trosopplæringsopplegget Awana. Bakgrunnen er at Awana Norge per 31. august hadde et underskudd på en million kroner.

– Kort tid etter oppstart er det gitt løfter for over 200.000 kroner, sier daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung til Sambåndet.

Initiativ.

Foreløpig er det ImF-forkynner Roald Evensen og tidligere styreleder i ImF, Kjell Furnes, som har akslet oppgaven. Arbeidsmetoder er brev, e-post og telefon – og informasjon på møter. Oppgir giveren personnummer, får man skattefradrag.

– Det startet med at min far spurte meg om hvordan det gikk med økonomien til Awana, forteller Andreas Evensen.

Da Roald Evensen hørte om millionunderskuddet i regnskapet, var veien kort til aksjonen «100 gir 10.000» – altså en million kroner til sammen. Underskuddet er oppstått ved at det var budsjettert med at ulike søknader om støtte skulle gi uttelling. Det har man nå innsett at ikke vil skje. Utgiftene består i hovedsak av lønn og trykkekostnader.

– Det koster å lansere Awana i Norge. På den andre siden er det verdt å nevne at det er solgt bøker for om lag 800.000 kroner i år. Det er mer enn budsjettert, sier Andreas Evensen.

Satse.

ImF-Ung-lederen håper også på at det skal bli mulig å øke inntektene ut over enn inndekning av underskuddet.

– Det handler om å ha frimodighet til å satse videre de neste årene. ImF gjør dette på vegne av forsamlinger og kretser. Derfor er det også planen at generalsekretær Erik Furnes i ImF og jeg skal skrive et anbefalingsbrev til kretser og forsamlinger med tanke på at det kan tas opp kollekt til Awana, sier Evensen.

ImF vil også gjøre et framstøt for å øke inntektene fra fast givertjeneste (FGS). Gir man til ImF, går det penger også til Awana.

Takknemlig.

Per i dag er det over 70 innmeldte lag i Awana. Disse betaler en kontingent, og Evensen understreker at erfaringene er gode.

– Flere foreldre engasjerer seg, og flere barn og unge kommer med i arbeidet, sier Andreas Evensen.

Daglig leder for Awana Norge, som organisatorisk ligger under ImF, Anne Lene Otterøen, gleder seg over aksjonen.

– Den føyer seg inn i rekken av det jeg opplever som en enorm raushet fra alle kanter i ImF. Jeg er veldig takknemlig, sier hun.

Familen.

Otterøen påpeker at det så langt er brukt mye krefter på bearbeiding og oversettelse av materiell.

– Vi føler oss egentlig klar til å tilby Awana til enda flere, samt at vi har et konsept som vil styrke familiebiten i Awana-opplegget, opplyser Otterøen.

Den daglige lederen er også opptatt av at en bedret økonomi vil kunne skape større forutsigbarhet for de som er ansatt i engasjementstillinger i Awana Norge. For årene 2020 – 2024 har hun skissert et behov for fem ansatte i totalt fire årsverk.

BERGEN: De ansatte i Solgløtt barnehage får ny arbeidsgiver. Foto: Åse Johannessen

NLM overtar Solgløtt barnehage

/0 Kommentarer/i , /av

Bergens Indremisjon Eiendom AS kjøper Ytre Laksevåg bedehus. Barnehagen på huset fortsetter, men med ny driftsansvarlig.

‒ Vi har jobbet lenge med dette, cirka et år, og vi er glad for at det er kommet på plass en avtale, sier styreleder i Bergens Indremisjon, John Økland, til sambåndet.no.

Avtalen han snakker om, gjelder Ytre Laksevåg bedehus og Solgløtt barnehage som holder til der.

Intensjonsavtale
Pr i dag er det Indremisjonsforbundet (ImF) som eier bedehuset og Bergens Indremisjon som drifter barnehagen. Nå er snart en intensjonsavtale mellom ImF og Bergens Indremisjon på plass. Ifølge avtalen skal Bergens Indremisjon kjøpe Ytre Laksevåg bedehus, mens NLM-barnehagene AS skal overta driften av Solgløtt Barnehage.

‒ Bare formalisering av overtakelsen og underskrifter gjenstår, men NLM har sagt ja til å være med på avtalen, forteller Økland.

Finansiering
‒ Vi selger bedehuset i sammenheng med at vi trenger penger til det nye servicebygget på Lyngdal Bibelcamp, sier administrasjonsleder Helge Kleven i ImF.

ImF selger Ytre Laksevåg bedehus for 2 millioner kroner.

‒ I utgangspunktet hadde vi ønsket å få høyere pris. Men vi er tilfreds med å ha fått en slik løsning at driften av barnehagen fortsetter, kommenterer Kleven.

‒ Vi ser positivt på at NLM-barnehagene overtar driften, og vi regner med at det blir bra for oss, og at det blir godt samarbeid mellom Bergens Indremisjon og NLM-barnehagene AS, sier styrer Åse Johannessen i Solgløtt barnehage.

Virksomhetsoverdragelse
Dato for virksomhetsoverdragelse er planlagt til 01.01.2019. Da skal NLM overtar driften av barnehagen og som leietaker, mens Bergens Indremisjon Eiendom formelt overtar som eier og ansvarlig for bygget.

‒ Hva betyr dette for Bergens Indremisjon?

‒ Styret og ansatte er veldig glad og takknemlig for at vi har fått på plass en avtale som viderefører barnehagedriften slik den har vert. I tillegg er NLM-barnehagene AS en stor aktør når det gjelder barnehagedrift, og de har erfaring og kunnskap både til drift og til å videreutvikle barnehagen, sier Økland.

‒ Hva skjer med de ansatte ved Solgløtt barnehage?

‒ De ansatte får fortsette, men med ny arbeidsgiver, svarer styreleder i Bergens Indremisjon, John Økland.

Kjetil Fyllingen

Kjetil Fyllingens podcast Lekendelett.net er på topp på en iTunes-liste. Foto: ImF Media arkiv

Lekende lett på topp

/0 Kommentarer/i , /av

Kjetil Fyllingens podcast Lekendelett.net topper Itunes-liste foran blant annet NRKs Verdibørsen.

‒ Det er hyggelig. Jeg kan få flere potensielle lyttere og mulighet til å nå enda lenger ut. Det er bare morsomt, sier prosjektleder for ImF-Ungs preik.tv, Kjetil Fyllingen, til sambåndet.no.

Han kommenterer at hans podcast Lekendelett.net har havnet på topp på Itunes’ liste over populære programmer innen kategorien religion og spiritualitet. Podcast-en lå på topp torsdag kveld og på morgen fredag. Ved lunsjtider fredag lå den på andre plass. Dermed har den gått forbi podcast-en til NRKs Verdibørsen.

Itunes er i denne sammenheng en digital multimediespiller for Apple-produkter. 

Kriterier
‒ Jeg vet ikke helt hva som skal til for å komme på topp på listen, men det virker som en kombinasjon av flere kriterier, som antall lyttere, nedlastinger, klikk, kommentarer og stjernevurderinger, forklarer Fyllingen.

‒ Så det betyr ikke nødvendigvis at jeg har flere lyttere enn Verdibørsen, skynder han seg å legge til.

Lett
‒ Hva slags podcast er Lekendelett.net?

‒ Jeg har lagt ut intervjuer med folk og andakter. Jeg gjør dette for å vise hvor lekende lett det er for kristne å nå ut, og hvor lett det er å lage en podcast. Hvis man har en mikrofon og har noe å si, så er det bare å gå i gang.

Noe av grunnen til at Lekendelett.net kom på topp, forklarer Fyllingen slik:

‒ Torsdag sparket jeg janteloven midt i baken og brukte Facebook for å få lyttere.

Anbefales
I arbeidet med podcasten har Fyllingen sendt innslag til forkynner Arild Ove Halås i Nordmøre og Romsdal Indremisjon for vurdering og tilbakemelding.

‒ Det er veldig flott at han har tid og overskudd til å jobbe med denne podcast-en. Jeg har hørt på deler av den. Det jeg har hørt, har vært kort, greit og lettfattelig. Den er absolutt verdt å anbefale. Det er en liten input og en vitamininnsprøytning som tar 3-4 minutter å høre på, sier Halås.

Fyllingen har en oppfordring til alle bibelkyndige misjonsfolk.

‒ Det sitter masse folk med masse kunnskap. Man tenker gjerne at det er på talerstolen eller på bedehuset man forkynner, men man kan i tillegg legge talene ut på podcast og på den måten nå flere, sier Kjetil Fyllingen.

GJESTER: Øverst fra venstre: Johanne Leinebø og Astrid Klungland. Nederst fra venstre: Ragnhild Pettersen, Berit Nesseth Otterlei, Arild Ove Halås og Randi Fagerhol Lauvås. FOTO: PRIVAT (montasje: Sambåndet)

Lyser opp mørketiden

/0 Kommentarer/i , /av

I løpet av ni kvelder i desember vil ni bedehus på Sunnmøre få besøk av gjester og sangere/musikere gjennom konseptet «Stjernedryss i advent».

‘- En stjerne har den egenskapen at den avgir lys. Budskapet som skal formidles av de som er invitert med på dette opplegget, skal være en stjerne, sier Johan Halsen til sambåndet.no. Kretslederen i Sunnmøre Indremisjon er den som står bak konseptet.

Byttet navn

«Stjernedryss i advent», som i år brukes som navn for andre gang, het tidligere «Bedehusets julekalender». Johan Halsne har reist rundt med dette i over ti år i Rogaland og på Sunnmøre.

– Det forrige navnet kommuniserte ikke så godt. Vi har også et ønske om at det skal nå lengre ut enn tradisjonelle bedehusmøter, framholder Halsne.   

Hver kveld består av sang- og musikkrefter sammen med en eller flere gjester som deler sin historie. Dette er personer som har en spesiell jobb eller har opplevd ting i livet som er verdt å dele med andre.

Gjestene

Så er det da også sterke historier som kommer til å bli fortalt disse kveldene (se også faktaboks).

  • Aslaug Klungland vil snakke om tilgivelse. Bakgrunnen er spesiell. Hun var gift med politiførstebetjent Arne Sigve Klungland, som ble skutt og drept under Nokas-ranet i Stavanger 5. april 2004. Sønnen Kjetil har tidligere fortalt sin historie – også med hovedvekt på tilgivelse – i Sambåndet.
  • Per Sævik er skipsreder og tidligere stortingsrepresentant for KrF. Han har i ni år arrangert seminar om Hans Nielsen Hauge og er invitert for å snakke om haugianisme i 2018 og hvordan man kan unngå å bli styrt av penger.
  • Ragnhild Pettersen var misjonærbarn som ble mobbet på skolen og søkte seg inn i et stoffmiljø. Hun ar skrevet bok om sine opplevelser. Hun er for øvrig gift med Arvid Pettersen, som er en av sangerne under «Stjernedryss i advent».
  • Oddgeir Bruaset er mest kjent som programleder for NRK-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Han har også skrevet bøker om juletreet og bakgrunnen for julesanger, og det er dette siste han er invitert for å snakke om. Han kobles med sangerne Synnøve og Vegard Voldsund.
  • Johanne Leinebø har bakgrunn som misjonær på Madagaskar. Hun fikk en sykdom som gjør at hun i dag er nesten blind. Leinebø er invitert for å snakke om misjon utenfor Norges grenser.
  • Randi Fagerhol Lauvås og Arild Ove Halås er gift og ansatt i Sunnmøre Indremisjon. De har begge hatt ektefelle som er død etter lang tids sykdom. De er invitert for å snakke om dette samt det å ta vare på seg selv i en slik situasjon, og hvordan det er å gifte seg igjen i godt voksen alder.
  • Berit Nesseth Otterlei fra Langevåg er utdannet helsesøster med videreutdanning innen veiledning. Hun fikk et barn med en alvorlig sykdom (Prader Willis). Hun står bak bloggen Unik mamma og er invitert for å snakke om hvordan det er å få et annerledes barn. 

– Når det gjelder Otterleis historie, kommer vi til å komme innom den pågående debatten om abortloven, bekrefter Johan Halsne.

SANG OG MUSIKK: Arvid Pettersen, t.v., Arne Pareli, Marit Stokken Berland og Irene K. Alnes. FOTO: PRIVAT/ImF MEDIA ARKIV (montasje: Sambåndet)

Ifølge pressemelding fra Sunnmøre Indremisjon blir det hver kveld også lynutlodning og en kaffikopp med noko attåt. Det blir også salg av bøker/DVD og mulighet å gi en julegave til Sunnmøre Indremisjon. Johan Halsne blir med på alle samlingene og er møteleder.

Sang og musikk

Arvid Pettersen med team, Arne Pareli, Marit og Irene, Synnøve og Vegard Voldsund vil stå for sangen og musikken på årets samlinger.

I år er det Årseth bedehus (Ellingsøy), Blindheim bedehus, Emblem Bedehus, Ulsteinvik bedehus, Godøy bedehus, Langevåg bedehus, Brattvåg bedehus, Sylte bedehus (Valldal) og Valderøy bedehus som får besøk.

Det hører med til historien at første nestleder i KrF, stortingsrepresentant Olaug Bollestad, også hadde sagt ja til å være gjest. Hun trakk seg imidlertid på grunn av endrede møtedatoer for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.  

VIL ENGASJERE UNGE: Himalpartner ønsker gjennom Giving Tuesday å engasjere flere unge givere. – Når ungdom starter en innsamlingsaksjon, er de helt rå, sier informasjons- og innsamlingsleder i Himalpartner, Line Konstali. Arkivfoto: KPK

Nyttar kjøpefest til å nå nye givarar

/0 Kommentarer/i , /av

Du har garantert høyrd om Black Friday, men kanskje ikkje så mye om Giving Tuesday? Det kan endra seg i åra som kjem.

På Black Friday denne veka lokkar butikkar og kjøpesentera deg med ekstra gode tilbod så dei skal tena godt på at du brukar pengar på deg sjølv. Giving Tuesday er svaret frå eit nettverk av frivillige organisasjonar som jaktar givarar som vil tenkja like mykje på andre.

Nytt i Norge

I fjor var det første gong norske frivillige organisasjonar var med på Giving Tuesday, eit internasjonalt fenomen som har vakse mykje sidan starten i New York for sju år sidan. Blant dei 11 organisasjonane som deltok då, var Det Norske Misjonsselskap og Kirkens Nødhjelp.

I år er tre kristne organisasjonar til med på Giving Tuesday: Himalpartner, Misjonsalliansen og Normisjon. Datoen er 27. november – ikkje heilt tilfeldig fire dagar etter Black Friday.

Vil nå ungdom

Dei kristenorganisasjonane som er nye i år, vil både nå ut til og nytta seg av ungdomen, både gjennom arrangement og sosiale medier.

– Vi håpar at det vi vil gjera denne dagen, vil appellera til dei yngre givarane, primært unge vaksne som samlar seg på arrangement ulike stadar i landet, seier Line Konstali som er informasjons- og innsamlingsleder i Himalpartner.

Dei vil ha ulike såkalla events (arrangement) for å samla ungdom og vaksne om hovudtemaet sitt, mental helse. Dette har vist seg å slå godt an blant dei yngre. 

– Kva har de igjen for å verta med på Giving Tuesday?

– Vi tenkjer at vi må melda oss på der kor dei unge er. Vi kan ikkje berre tenkja tradisjonelt og gå i gamle spor, men må treffa dei yngre og engasjera dei. Då er Giving Tuesday eit perfekt høve til å nå fleire enn dei som kjenner organisasjonen vår frå før, meiner Konstali.

Røynsla er dessutan at viss ein først når ungdomen, når ein òg generasjonane før dei.

Dette er analysen blant anna etter ein svært vellukka innsamling på misjonseigde Framnes vidaregåande skule i fjor der elevane samla inn over ein million kroner til eit av Himalpartners prosjekt. 

– Heilt rå

Dei yngre har kanskje ikkje mest pengar, men dei kjenner mange som har meir enn dei.

– I fundraising fungerer dei eldre som givarar og dei yngre som innsamlarar. Ungdomen kontaktar foreldre, onklar og tantar og får dei til å gje. Dei er ein vanvitig ressurs.

– Framnes-kampanjen sist skuleår viser kva for gode kreftar ungdom kan setja i gang når vi berre ser det beste i dei. Når ungdom startar ein innsamlingsaksjon, er dei heilt rå, seier Konstali begeistra.

Ho meiner ungdomar har andre måtar å tenkja på, samla seg på, engasjera seg på og knytta til seg andre ungdomar på. Og så inspirerer dei foreldra og besteforeldre til å gje. Dei eldre har pengane og givargleda, ungdomane har engasjementet.

– Spennande

Òg Normisjon ser etter nye måtar å skaffa støtte på.

– Vi ynskjer å byggja opp ulike konsept og gjera dei kjent både blant dei givarane vi allereie har, og generelt i Norge, seier medie- og marknadssjef Ole Martin Rudstaden.

Han rosar Innsamlingsrådet for innsatsen deira og for at Normisjon får høve til å bruka det han kallar «eit spennande høve til å nå nye givargrupper». Middelet er ein allianse med ungdom som produserer filmar for videokanalen Youtube.

– Når vi jobbar saman med Youtubarar, når vi unge menneske på annan måte enn før, seier han.

Nepal

Dei er midt i prosessen med å plukka ut kven som skal verta med dei til Nepal der prosjektet er bygging og drift av eit sjukehus i Okhaldunga, like sør for Mount Everest. Han trur dette diakonale prosjektet har appell til menneske uavhengig av tru.

– Vi gøymer ikkje vekk at vi er ein kristen misjonsorganisasjon, og dei som vil, kan hengja seg på det vi gjer. Vi gler oss veldig til å vera med på dette og ser høve ut over det som skjer på akkurat denne dagen, 27. november, seier Rudstaden.

Han ser òg for seg at Giving Tuesday skal verta mykje meir kjent i åra som kjem. På den store givardagen i år vert det uansett stor merksemd på Youtube om eit sjukehus i åsane opp mot Himalaya. KPK

stein@kpk.no

ANLEGG: Bygningene på Sjøholt huset tidligere Ørskog vidaregåande skule. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Likevel penger til Ørskog

/0 Kommentarer/i , /av

Som resultat av budsjettforhandlingene på Stortinget får ImF 750.000 kroner i 2019 til arbeid med planlegging og godkjenning av Ørskog folkehøgskole.

Som sambåndet.no meldte 7. oktober, hadde Solberg-regjeringen ikke satt av penger i sitt budsjettforslag til folkehøgskole for 16-åringer, lokalisert til Sjøholt i Ørskog kommune på Sunnmøre. Det lå dermed an til at planene ble lagt bort etter at seks fornyelser av den opprinnelige søknaden fra 2012, ikke hadde gitt resultat. 

Sent tirsdag kveld tikket det imidlertid inn en e-post fra parlamentarisk nestleder i KrFs stortingsgruppe, Hans Fredrik Grøvan, om at budsjettforhandlingene mellom KrF og regjeringen blant annet hadde resultert i en første bevilgning til Ørskog.

– Overraskende og gledelig, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF i en umiddelbar kommentar. 

Han vil orientere ImF-styret om saken på møtet lørdag 24. november. 

Vil selge

sambåndet.no har kontaktet eieren av det som tidligere var Ørskog vidaregåande skule, Ørskog kommune.

-Ørskog kommune har gjort vedtak om at anlegget skal selges, men at vi skulle avvente hva ImF eventuelt kunne få i statsbudsjettet til skoleplanene. Det sier ordfører Knut Helge Harstad (H).

Vedtaket ordføreren viser til, lyder ordrett slik:

«Ørskog kommunestyre vedtek at tidlegare Ørskog vidaregåande skule skal seljast etter annonsering på den opne marknaden. Salen omfattar bygningsmassen og ei høveleg tomt knytt til denne.  Atterhald gjeld dersom det hausten 2018 vert avklara som aktuelt å etablere folkehøgskule på eigedommen. Dersom fleire aktuelle kjøparar melder seg, skal eigedomen seljast til høgstbydande.»

Ordføreren opplyser at det var skoledrift i anlegget siste skoleår, det vil si fram til sommeren 2018, i påvente av at en ny skole i kommunen skulle stå ferdig til bruk. Før det igjen sto bygningene ubrukt i noen år.

Svakheter

Harstad legger ikke skjul på at anlegget har svakheter, eksempelvis i form av vannlekkasjer.

-Det er ikke aktuelt for kommunen å gjøre noe med bygningene før et salg. Vi selger til noen som vet hva de kjøper, sier Harstad.

Ordføreren opplyser at det er flere interessenter til anlegget.

-ImF kommer først, men dersom det ikke er aktuelt, er vi klar til å annonsere bygningene for salg på det åpne markedet, sier Knut Helge Harstad.

«Særleg gunstig»

I brev av 29.03.12 som er del av den offentlig tilgjengelige søknaden, skriver daværende ordfører Thorbjørn Fylling og rådmann Anders P. Grotle blant annet følgende:

«Ørskog kommune ønskjer å vere med å legge til rette for etablering av folkehøgskule for 16-åringar i Ørskog kommune. Kommunens bidrag vil kunne arte seg på fleire måtar». En av disse er å «avhende eller stille til disposisjon mesteparten av eigedomen, med bygningar, til Indremisjonsforbundet (…). Avhendinga eller disposisjonen vil skje på særleg gunstige økonomiske vilkår». Kommunen vil også, eventuelt i samarbeid med fylkeskommunen, «vurdere å stille økonomisk garanti (…) for bygningstiltak knytt til etablering av folkehøgskule, dersom det er mogleg innanfor lovas rammer».  

Av søknaden framgår det at ombygging av hovedbygget er beregnet til å koste 17 millioner kroner.

Usikkerhet

Da ImF-styret i møte 10. mars i år vedtok å fornye søknaden «ein siste gong», ble generalsekretær Erik Furnes bedt om å videreformidle en viss usikkerhet om «den tekniske og bygningsmessige beskaffenhet» når det gjelder de aktuelle bygningene. I det offentlig tilgjengelige oversendelsesbrevet til Utdanningsdirektoratet skriver Furnes videre:

«Vi regner likevel med at Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet sin vurdering går på søknadens skolefaglige sider, og at vi etter eventuell godkjenning sammen med myndighetene må foreta en ny vurdering om det er hensiktsmessig å benytte lokalene som er beskrevet i søknaden.»

Generalsekretæren gjør også oppmerksom på at «siden 2012 har ImF også gått inn prosjekter på andre felt, så våre økonomiske forutsetninger har nødvendigvis forandret seg». 

Visjon

Før årets fornyelse av søknaden var Furnes blant andre i kontakt med rektorene for de tre misjonseide folkehøgskolene i Møre og Romsdal, nærmere bestemt Ålesund, Molde og Høgtun. De sa seg villige til å være «faddere» for den nye skolen.

– Etter orientering i styret må planen videre være å samle disse rektorene, sier Furnes til sambåndet.no.

Generalsekretæren oppfatter beløpet på 750.000 som normalt i en første bevilgning.

– Visjonen for skolen lever, og vi valgte å fornye søknaden enda en gang på bakgrunn av lokal tilslutning, påpeker Erik Furnes.

KRINSSTYRET: Ole-Jørgen Storsæter, til venstre, vart takka av på årsmøtet til Nordhordland Indremisjon i sommar etter tre periodar i krinsstyret. FOTO: PETTER OLSEN

Nordhordland får fast krinsleiar

/0 Kommentarer/i , /av

UTVIDA MED INTERVJU Etter seks år med mellombelse løysingar er det no klart at Ole-Jørgen Storsæter blir ny krinsleiar i Nordhordland Indremisjon.

Storsæter startar i stillinga 1. januar neste år. Han er 28 år, er gift og har tre barn og er i dag tilsett som tømrar hos Byggmester Lars Svendsen AS i øykommunen Fedje i Nordhordland, der han òg bur saman med familien. 

Sidan Glenn Nord-Varhaug slutta som krinsleiar i Nordhordland Indremisjon frå og med 1. januar 2014, har fleire vore konstituert i stillinga. Den siste tida har Odd Sverre Hove og Ove Fotland delt på ansvaret.

Ole-Jørgen Storsæter er godt kjent med arbeidet i krinsen etter å ha site tre periodar i krinsstyret. Han gjekk ut av styret på årsmøtet i juni år.

Innhaldsrik stilling

-Veldig spanande og utfordrande. Denne stillinga inneheld så mange ulike ting, er den første kommentaren frå Ole-Jørgen Storsæter når sambåndet.no får han på tråden.

Dermed er 28-åringen midt inne i det som har vore nemnd som eit mogleg problem med nettopp stillinga som krinsleiar – at den har eit innhald som kan vera vanskeleg å foreina i ein person, til dømes det å både vera aministrator og andeleg leiar og forkynnar.

-At ein person kan gjera alt dette til hundre i stil, er urealistisk. Eg lyt knyta til meg folk eg kan støtta seg til, både i staben og mellom frivillige, seier Storsæter og held fram:

-Det blir ein læringsprosess der eg får kvila i at eg er betre på noko enn på noko anna.

Styremedlem

Ole-Jørgen Storsæter har site i krinsstyret i heile den perioden Nordhordland Indremisjon har jakta ny krinsleiar etter Glenn Nord-Varhaug.

-Tanken har nok slått meg i desse åra at dette kunne vera noko for meg, men eg har likevel vore roleg for at eg ikkje har vore inne i biletet. Jeg har hatt rolla som styremedlem, seier Storsæter.

Han stadfestar at han vart kontakta av Human på ettersommaren i år. Før det hadde han fått nokre uformelle førespurnadar, men ikkje frå offisielt hald.

-Det er vel eigentleg først no både eg og familien verkeleg har tenkt over det og tatt det seriøst, seier Storsæter.

Han vedgår at det ligg «mykje bøn og tenking» bak avgjerda, og samtalar med folk han har tillit til.

-Det måtte modnast fram, og eg trur ikkje eg kan peika på ein enkelt ting som vart avgjerande for at eg takka ja til tilbodet, seier Storsæter.

Pendlar

Familien på fem, der borna er seks, fire og eitt år gamle, bur i dag på Fedje, om lag fire mil og ei ferje frå krinskontoret på Frekhaug, ei reisetid på mellom ein og halvannan time kvar veg.

-Me blir buande her, og eg satsar på at me finn ein god rytme, seier Storsæter.

Den påtroppande krinsleiaren ser mange spanande ting å ta tak i.

-Utfordringange står i kø, som økonomi, Raknestunet, og det at heile bedehusstrukturen er i endring. Det er ei utvikling på bedehuset i retning forsamlingar, samstundes som ein framleis har foreiningsstrukturen mange stader, konstaterer Storsæter.

Krinsen si rolle

Trenden med fleire forsamlingar helsar han velkomen.

-Det er heilt naturleg når ein ser på utviklinga i Den norske kyrkja. Men så må me heller ikkje gløyma at ikke alle stader har dei same ressursane. Det store fleirtalet av bedehusflokkar i krinsen har til dømes ikkje økonomi til å tilsetja ein forsamlingsleiar, påpeikar Storsæter.

Storsæter er trygg på at krinsen framleis har ei rolle i bedehusland.

-Sjølv om ein har forsamlingar som driv seg sjølv, er dei ikkje seg sjølv nok. Det er viktig med ein overbygning der ein kan ha fellesskap med fleire. Men for krinsen er det ein ny måte å jobba på, seier Storsæter.

Endring

Ole-Jørgen Storsæter har fagbrev som tømrar og har i tillegg tatt nokre høgskulefag. Som T2-student ved Bildøy Bibelskole var han eittåring i krinsen han no skal leia. Han har òg vore fritidsforkynnar i krinsen og sivilarbeidar i Laget.

-Eg kjenner krinsen ganske godt og har vore på mange av bedehusa. Likevel vil det vera mange nye å bli kjende med, seier Storsæter.

Den 28-årige trebarnsfaren er klar over at livet vil endra seg frå januar av. No er han åtte timar på jobb og syklar heim kvar ettermiddag.

-Kvardagen blir ein heilt annan og med ein annan rytme, konstaterer Ole-Jørgen Storsæter – på troppande krinsleiar i Nordhordland Indremisjon.   

Eit kuriøst poeng er at Storsæter blir den tredje nye krinsleiaren på kort tid med førenamn Ole. Frå før er Ole Andreas Wastvedt og Ole Christian Martinsen tilsett som krinsleiar i høvesvis ImF Midthordland og Nordmøre og Romsdal Indremisjon. 

Glad

Konstituert krinsleiar Ove Fotland i Nordhordland Indremisjon stadfestar at rekrutteringsbyrået Human har vore involvert i tilsetjinga. Dei har mellom anna kontakta personar etter tips frå krinsleiinga. 

– Dette har vore ein prosess der ting har modnast fram over tid. Eg er glad for at Ole-Jørgen Storsæter no har takka ja til tilbodet om fast og full stilling som krinsleiar, seier Fotland til sambåndet.no. 

Stillinga som krinsleiar vil vera ein kombinasjon av administrative oppgåver og det å vera ute blant folk som forkynnar. 

– Det var god stemning på krinskontoret på Frekhaug då tilsetjinga vart kjend, seier Ove Fotland.

Fotland seier at Odd Sverre Hove og han sjølv står i stillinga ut året, og at dei òg kjem til å ta eit ansvar for nyttårsmøtet 5. og 6. januar, i samråd med den nye krinsleiaren. 

LAGER: Forlagssjefene Petter Olsen, til høyre, og Tom Teien går gjennom lageret til Sambåndet Forlag. Foto: Brit Rønningen

Sambåndet og Lunde fusjonerer

/0 Kommentarer/i , /av

I tiden rundt 2. verdenskrig gjorde forbundsstyret i Vestlandske vedtak om å kjøpe Lunde Forlag. Det ble ikke gjennomført. Nå er ringen sluttet ved at Lunde Forlag og Sambåndet Forlag fusjonerer.

‒ Det viktigste for oss er at de tre største lutherske organisasjonene får eierskap til Lunde Forlag. Å fusjonere med Sambåndet Forlag er ikke en stor gevinst for oss med tanke på omsetning. Men for oss har Sambåndet Forlags utgivelsesprofil en verdi, sier forlagssjef Tom Teien i Lunde Forlag AS til sambåndet.no.

Undertegning
Ved 13-tiden mandag ble aksjonæravtale og aksjekjøpsavtale undertegnet. Det betyr at Lunde får ImF som ny deleier. Fra før er det NLM og Normisjon som står som eiere av forlaget. Etter at avtalen trer i kraft fra årsskiftet vil NLM ha 70% eierandel, mens Normisjon og ImF vil ha 15% eierandel hver i Lunde Forlag AS. ImF vil samtidig få en representant i styret som består av fem representanter. Lunde Forlag AS vil da bestå av forlagsnavnene Lunde, Luther, Veritas og Sambåndet. Planen er med andre ord at det fortsatt skal komme ut bøker med Sambåndet Forlags logo på.

Profesjonell
‒ Jeg mener at våre forfattere vil få en ende mer profesjonell behandling i arbeidet med manus. Bøkene vil også få en mye bedre markedsføring enn i dag. Så er det viktig at tre kristne organisasjoner står sammen om å gi ut kristne bøker. Jeg tror det vil styrke den kristne boken, sier avtroppende forlagssjef i Sambåndet Forlag, Petter Olsen.

Teien er enig med Olsen.

‒ Vi vil få større bredde og nå bredere ut, sier Teien.

Prosess
Det var i april 2015 at Sambåndet Forlag fikk en henvendelse fra Lunde Forlag om fusjon med Lunde Forlag. Året før hadde Lunde Forlag fusjonert med Luther Forlag. I september 2018 gjorde ImF-styret følgende vedtak: «Etter en samlet vurdering finner ImF-styret det rett at Sambåndet Forlag AS blir fusjonert med Lunde forlag.»

‒ Det har vært en lang prosess. Delvis handler det om at det har vært en vurdering av om Sambåndet Forlag skulle endre strukturen fra AS til å bli en avdeling i ImF. Prosessen ble også satt på vent mens man avklarte hvor man skulle putte ansvaret for utgivelsen av Awana-materiellet, forteller styreleder i Sambåndet Forlag, Helge Kleven.

Konsekvenser
‒ Hva slags konsekvenser fusjonen får det for ImF?

‒ For ImFs del vil vi miste litt husleieinntekter fra forlaget og 10% av medieleders lønn som Sambåndet Forlag har dekket. En gevinst for ImF er at bøkene til Sambåndet Forlag vil få større geografisk spredning, men vi gir vi fra oss kontrollen over hvilke bøker som gis ut. Om vi skulle ønske å gi ut en bok Lunde ikke vil gi ut, så kan ImF gi den ut, svarer Helge Kleven.

ARBEID: - Forsamlingsbygging handlar om meir enn å spleise på eit godt søndagsmøte, meiner Erik Furnes. FOTO: VILHELM VIKSØY

‘- Slipp økonomibremsen

/0 Kommentarer/i , /av

– Jeg gir avkall på gaver til ImF sentralt dersom gavene blir gitt til forsamlingen – og forsamlingen tar ansvar for flere enn seg selv, sier Erik Furnes.

«Forsamlingsarbeid med bremsene på?» er tittelen på et blogginnlegg generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet publiserte på imf.no for kort tid siden. «Ja, vi vil satse på bedehusforsamlingene som vårt åndelige hjem, sies det. Men hva betyr egentlig dette», spør generalsekretæren i bloggposten og utfordrer leseren på konsekvensene dette får både for tidsbruk og pengebruk:

«Forsamlingene trenger arbeidere som kan prioritere forkynnelse, åndelig lederskap, oppfølging av ledere, tilrettelegging av frivillig tjeneste, osv. Ingen stiller spørsmål om en menighet i Den norske kirke eller en frikirke har tilsatte arbeidere, og like naturlig bør det være at en bedehusforsamling kan satse på egne ansatte. Det skal ikke erstatte dugnadsarbeidet, men komplettere det.»

Tiende.

Og skal forsamlingene klare dette, kreves det økonomi, og da en helt annen måte å tenke økonomi på enn i dag, mener Furnes.

– Bibelen snakker om tiende, og vi skal ha en evangelisk frihet også i møte med dette. Samtidig er tiende en veldig god rettesnor for oss. For noen handler det om litt mindre, for andre kanskje mer, sier Furnes.

Det er altså ikke summen som er det viktige for han, men prinsippet om å gi – og da særlig til sitt felleskap. «Skal det være mening i utsagnet om at ‘vi vil satse på forsamlingen’, bør vi gi vår tiende til forsamlingen! Det er det lokale arbeidet som skaper mest engasjement hos de nye generasjonene», skriver han.

Droppe ImF.

Men Furnes sitt forslag stopper ikke med tiende til forsamling. Det har andre sagt før. Han foreslår «en pakke» der forsamlingene ser lenger enn til eget arbeid.

– Mange sier det er så komplisert å gi til ImF, fordi det er så mange nivå. Det jeg foreslår her, vil lette akkurat dette.

Furnes understreker at når forsamlingen får tienden, så forplikter det. De må i sin tur fordele videre til andre. Forslaget er 35 prosent til ytremisjon, 10 prosent til krets og 5 prosent til ImF sentralt. Foreløpig er ideen forankret i en bloggpost og nå også i litt utvidet form som Synspunkt i Sambåndet. Det er ikke et formelt forslag fra ImF, og ingen forsamlinger har tatt fordelingsnøkkelen i bruk.

– Jeg gir selv mest til min lokale forsamling, men slik det er nå, vet jeg at de ikke er i stand til å gi videre til andre i særlig grad, og dermed må jeg gjøre en viss fordeling selv. Dersom jeg visste at forsamlingen tok ansvar både for ytremisjon og fellesoppgaver i indremisjonen, hadde jeg ikke hatt problem med å gi alt til dem, sier Furnes.

– Vær kritisk.

Regnestykket for han er enkelt.

– La oss si at det er ti stykker i en forsamling som også gir til kretsen, og 40 som ikke gir. Dersom alle 50 i forsamlingen gav sin tiende til forsamlingen, og den i sin tur gav en god prosent videre, ville kretsen hatt mer inntekter enn de fikk fra de ti første, sier Erik Furnes.

– Jeg ser jo at dette er et trosprosjekt, men jeg er villig til å gi avkall på faste givere til ImF dersom det blir gitt til oss via forsamlingen.

Hva så med de mange små organisasjoner og andre former for arbeid?

– Vi har ulike historier og dermed ulike hjertebarn i tillegg. Om f.eks. forsamlingens støtte til ytremisjon har en annen profil enn den en brenner for, får en omdisponere litt. Men også her vil jeg utfordre litt: vær kritisk til hva du gir til. Ikke bare gi av gammel vane. Våg å spørre hva som engasjerer deg og hva du brenner for. Hva gir den avkastning som du ønsker for de kommende generasjoner?

ImF-Ung søker administrasjonsleder

/0 Kommentarer/i , /av

Daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung ønsker å overlate deler av administrasjonsarbeidet i jobben til en ny medarbeider.

Styret i ImF-Ung har vedtatt å ansette en administrasjonsleder i 50% stilling. Det kan være mulig å øke stillingsprosenten dersom den rette personen dukker opp.

‒ Landsstyret ønsker at jeg skal være et ansikt utad og en plogspiss for arbeidet, og da er det behov for en person som kan lede den administrative biten og avlaste meg, sier Andreas Evensen.

Lede
‒ Hva slags person ser dere etter?

‒ Vi ser etter en som har erfaring fra barne- og ungdomsarbeid og som har tro på det vi holder på med og som kan utvikle organisasjonen innen administrasjon og ledelse. Vedkommende bør også ha relevant utdanning og erfaring og kunne lede både seg selv og andre, svarer Evensen.

Ansvarsområde
Ifølge stillingsannonsen som ligger på www.imf-ung.no/, vil ansvarsområdet og arbeidsoppgaver i den nye stillingen være å bistå daglig leder i å lede og følge opp staben og styret, økonomiarbeid i samarbeid med Knif regnskap, ansvar for å følge opp støtteordninger og frifondsmidler, planleggingsarbeid og administrasjon.

‒ Innholdet i stillingen kan formes etter hvem som er aktuelle kandidater, sier Evensen.

Søknadsfristen er 1. desember, og ansettelse blir tidligst 1. januar.