PÅ GATA: Hartvig Kloster (i midten) leder Open Air Campaigners og samtalte med gjestene sine på årsmøtet om gateevangelisering, Yohannes Teffera (til venstre) og Xian Chen. Foto: Stein Gudvangen, KPK

‘- Mange muslimer er interessert i kristen tro

/0 Kommentarer/i , /av

Open Air Campaigners savner at flere går sammen med dem om gateevangelisering.

Går du langs Karl Johan en vårdag, har du selgere etter deg hele tiden, mens du knapt blir stoppet av en gatepredikant. Open Air Campaigners (OAC) vil gjerne gjøre noe med det. Den lille organisasjonen har to ansatte evangelister og en håndfull andre som er knyttet til dem. Men det vil være galt å si at det står en hel hær klar for å spre det glade bibelske budskap på gater og streder.

OAC har australske røtter og startet helt tilbake i 1892, men i Norge har de kun vært aktive siden 2005. Det var dansken Hartvig Kloster som tok turen over Skagerak for 13 år siden. Han er fortsatt en av svært få som jevnlig står på gata og evangeliserer.

OAC er ukentlig å se i Oslo. Hver fredag er de enten på Grønland, ved Nationalteateret eller på Egertorget. Ellers er de aktive i Larvik, Kristiansand og Ålgård samt i Askim der Kloster bor.

Savner menighetene

Sist helg hadde OAC årsmøte. Optimismen er intakt i en organisasjon med omkring 200 givere, brukbar økonomi og mye kontakt med folk på gata. Men de skulle gjerne hatt med seg mange flere kristne på gata. De savner at norske menigheter trår til og er utadvendte sammen med dem.

– Vi føler vi har mange muligheter, og vi kunne vært enda mer aktive hvis vi hadde flere medarbeidere. Særlig kunne vi trenge en fulltidsmedarbeider i Oslo, men det er det ikke lett å finne, sier Kloster til Kristelig Pressekontor.

– Åpne muslimer

Han forteller at de ikke minst har gode samtaler med muslimer på Grønland.

– Vi opplever at det er mange åpne dører. En god del muslimer er interessert i kristen tro, sier Hartvig Kloster.

Noen kristne er nok redde for å bli dårlig mottatt på gata, men det er ingen særlig godt begrunnet frykt, ifølge Kloster.

– Er det ingen som blir sinte?

– Nei, det er ytterst sjelden at folk som blir sinte. Til og med på Grønland, hvor mange er radikale muslimer, er det en god tone. Mange vil prate, og flere vil møtes igjen. Da gjør vi avtaler om å møtes og snakke mer over en kaffe, forteller Kloster som finner den norske likegyldigheten langt mer problematisk enn at noen få er aggressive.

– På 70-tallet var gateevangelisering en selvfølge. Hva har skjedd siden dere nå er nesten alene?

– Jeg har spurt meg selv mange ganger hvorfor det er sånn, og jeg skulle gjerne sagt at vi har mange med oss, men det er veldig få. Det er flest enkeltpersoner som driver med dette, og få menigheter gjør noe for å oppmuntre sine medlemmer til gateevangelisering. Vi har flere frivillige med evangelistgaver som savner at deres menighet gjør noe lokalt, sier Kloster og legger til at evangelisering til en viss grad foregår i andre former enn ved kontakt på gata. Godhetsfestivaler og vennskapsevangelisering er stikkord her.

Han tror også at en del av svaret er at det er lite undervisning om evangelisering i menighetene, og at mange kristne derfor har lite frimodighet og glemmer at det handler om liv eller død.

– Men i noen menigheter hvor vi slipper til med vår undervisning om dette, skjer det en skikkelig oppvåkning. Ungdommer som aldri har drevet med gateevangelisering, sier «Wow, er dette mulig?» når vi deler våre erfaringer. Men pr. i dag er det få som evangeliserer i sine nærområder. Da er det lettere å snakke om misjon i Afrika eller Asia. En utfordring for oss er at vi også får få invitasjoner til å undervise om dette. Vi hjelper gjerne menigheter med dette, men mange er veldig nølende, sier Kloster.

 Utadvendte gjester

Under årsmøtehelgen var to utenlandske menighetsledere invitert, pastor Yohannes Teffera fra Ethiopian Evangelical Church og pastor Xida Chen fra Nordic Chinese Christian Church. Begge kommer fra land der evangelisk kristendom har spredd seg nærmest eksplosivt i løpet av de siste tiårene.

De fortalte om en viss utadvendt virksomhet, men mest blant sine egne i Norge, altså blant kinesere og amharisk-talende. Chen sa det stort sett er ildsjeler som er aktive evangelister. En kvinne hos dem har gått fra dør til dør med traktater og en kristen kinesisk avis.

– Mange kinesiske kristne mener nok at menigheter i Norge ikke er så interessert i å dele evangeliet. Derfor går de ikke ut. Men mange unge voksne hos oss er interessert i å gå ut, sier pastor Chen som har et visst samarbeid med Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag rettet mot studenter.

Kinesiske menigheter besøker også Kina-restauranter, hilser på dem som driver spisestedene, og deler ut informasjon. Det skjer særlig rundt kinesisk nyttår og ved juletider, og dette gir en kontaktflate som kan åpne dører etter hvert.

Private nordmenn

– Vi trenger folk som kan snakke åpent om Jesus, sier pastor Teffera som tegner en klar kontrast mellom hjemlandet og norske forhold.

– I Norge er privatlivet veldig viktig, men i Etiopia er det ikke mye av det. Så vi må komme oss ut og treffe folk og dele ut nytestamenter, sier han. KPK

SUNNMØRE: Ålesund folkehøgskole opplever en dobling i søkertallene. Foto: ImF Media arkiv

Navneendring påvirker søkertall

/0 Kommentarer/i , /av

Ålesund folkehøgskole opplever gode søkertall. Rektor Sven Wågen Sæther er ikke i tvil om hvorfor.

‒ Det er veldig gode tall. Vi er kjempeglade for det, sier rektor Wågen Sæther til sambåndet.no som en kommentar til Ålesund folkehøgskoles hyggelige søkertall.

Borgund folkehøgskole skiftet navn til Ålesund folkehøgskole i september i fjor. Før skolestart og navneendringen i fjor høst gikk Wågen Sæther ut på sambåndet.no og fortalte om en stor nedgang i søkermassen i første opptak i mars i forhold til mars 2016. Ved første inntak i mars i fjor var det 80 søkere til skolen, som er en halvering i forhold 2016. Wågen Sæther kunne ikke se noen annen forklaring på nedgangen enn at ny priskalkulator for folkehøgskolene hadde slått uheldig ut for skolen.

Oppgang
I år opplever Ålesund folkehøgskole derimot en oppgang igjen. Skolen, som eies av Sunnmøre Indremisjon, hadde i fjor vår 211 søkere, mens den i år har 312 søkere. Skolen erfarer i tillegg en stor økning i antall søkere som takker ja til tilbudet om skoleplass. I fjor var det cirka 50 søkere som takket ja til skoleplass, mens det i år er 100 søkere som har takket ja.

Kjenningsmerke
‒ Hvordan vil du forklare denne oppgangen?

‒ Navneendring virker med til at vi har fått denne oppgangen. Så har vi endret nettsiden og logo. Vi har styrket kommunikasjonen på hva vi ønsker å være, og vi er godt anerkjent på hva vi vil være og hva som kjennetegner oss. Tidligere elever anbefaler oss til sine venner og kjente. Vårt kjenningsmerke er danningsreiser, og at vi har en fagmeny som elevene kan velge fleksibelt fra. Og vi er en skole som bygger fellesskap på tvers av forskjeller, sier Wågen Sæther.

Flere ja
I 2016 skiftet Øytun folkehøgskole navn til Alta folkehøgskole.

‒ For skoleåret 2017-18 fikk vi litt flere søkere, men det var mange flere som takket ja til tilbud om skoleplass hos oss. Vi fikk nærmere tretti flere førsteårselever enn året før. Det virker som at navnebyttet har hatt effekt. Men økningen skyldes kanskje også at vi har tatt andre grep. Vi har skiftet profil og er mer aktiv på sosiale medier for å markedsføre oss. Like viktig som skifte av navn, er å markedsføre hva vi har å tilby, sier rektor Henning Iversen.

‒ Det er ikke bare vi, men folkehøgskoler som en helhet, gjør det godt. Hos oss skjer det en viktig danning og utdanning, understreker Sven Wågen Sæther.

FORSIDEBILDE: Fornann i Randesund Indremisjon, Inge Liene, ledet innvielsesmøtet. BILDET OVER: Søndag starter Frikstad bedehus med Awana, og innvielsesmøtet ble avsluttet med en forsmak.

Innviet doblet bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Dugnadsinnsats tilsvarende tre og et halvt årsverk ligger bak helgens innvielse av nye Frikstad bedehus.

KRISTIANSAND: – Dette skulle Konrad ha opplevd!

En overveldet Birgit Landro ønskes, i likhet med alle andre, velkommen av ungdommer som «tar bølgen». Birgit forteller at Frikstad bedehus etter hvert ble det åndelige hjemmet til predikantekteparet.

– Etter mye reising var det veldig godt å få en fast plass å gå, sier enken etter ImF-forkynner og bokhandler Konrad Landro. 

Ferdig

Lørdag ettermiddag var det klart for innvielsesmøte for nye Frikstad bedehus, eid av Randesund Indremisjon. 390 sitteplasser betyr mer enn en dobling av de 180 stolene det var plass til før utvidelsen. 1400 kvadratmeter større er bedehuset blitt. Mellom 200 og 250 av plassene var fylt da innvielsesmøtet startet kl. 16, og enda flere møtte fram til kveldsmøtet kl. 19.30. En god del gikk dermed glipp av det bugnende koldtbordet mellom de to møtesamlingene. 

Terje Widding (t.h.) var en av den som fikk blomst for dugnadsinnsats av Arne Sodefjed fra byggekomiteen.

Arne Sodefjed fra byggekomiteen kunne fortelle at – bortsett fra noen få detaljer, er nybygget ferdig. I tillegg er det gamle bedehuset og barnehagen totalrenovert. Investeringen på selve bedehuset ser ut til å lande på 18 millioner kroner. Forsamlingen har per i dag fått inn 10 millioner kroner til finansieringen.

– Dette er en stor dag for forsamlingen. Vi har nådd målet, sa Sodefjed. 

Historien

Da lære.- og hyrderådet sto for selve innvielsen av det nye bedehuset med skriftlesing og bønn, var det med et godt grep rundt en bibel fra 1867. Denne Bibelen er dermed eldre enn det første bedehuset på Frikstad, som ble bygd i 1888. Da det ble revet i 1980, sto første byggetrinn av nytt bedehus klart. Det ble utvidet i 1990 og 2003 – og er altså blitt dobbelt så stort nå.

Arne Sodefjed kunne forrtelle at det var årsmøtet i 2015 som tok beslutning om utvidelsen som altså ble innviet  helgen. Forutsetningen for oppstart var at det kom inn minimum 5 millioner kroner, et mål som var nådd innen utgangen av 2016. I januar 2017 startet graving og sprenging, og bygget var under tak til sommeren samme år. 

Dugnad

– Ca. 6650 dugnadstimer er registrert, sa Arne Sodefjed, med antydning om at det var lagt ned enda flere timer. Sodefjed ble grøtet i målet og måtte opp med lommetørkledet da han skulle takke de som hadde vært aller ivrigst.

– Snekker- og malearbeidet er gjort på dugnad, og det har spart oss for mye penger. Mange unge har deltatt, og det lover godt, sa Sodefjed.

Forsamlingen har tatt i bruk lånte lokaler i både Kringsjå skole og kommunehuset på Frikstad i byggeperioden. Gleden var merkbar over nå å kunne samle virksomheten igjen.

Pionerer

De som møtte fram til innvielsesmøtet, ble ønsket velkommen av en ungdomsbølge.

Mange ville komme med en hilsen under innvielsesmøtet. Leder for kretsstyret i ImF Sør, Tommy Greibesland fra Byglandsfjord, knyttet an til den store dugnadsinnsatsen: – Huset er gjennom dette blitt en del av mange av dere, sa han.

Forsamlingen på Frikstad bedehus er den største forsamlingen i kretsen ImF sør som kun springer ut av indremisjonen.

– Dere er pionerer i indremisjonen, tidlig ute med både dåp, konfirmasjon og vigsel. Dette blir lagt merke til, sa Greibesland.

På vegne av Indremisjonsforbundet minnet medieleder Petter Olsen om at lekmannsforkynnelsen henter sitt utgangspunkt og berettigelse fra apostelen Peters ord om det allmenne prestedømme.

Nabomenigheter

Kanskje så mange som 250 stk. var til stede under innvielsen.

Eivind Martinsen, sokneprest i Randesund menighet et par steinkast i luftlinje fra bedehuset, ble for anledningen introdusert som «sokneprest i Randesund Indremisjon», noe som naturlig nok ble til allmenn munterhet. Martinsen, med lang erfaring fra Flekkerøy bedehus, tok det nok ikke så tungt. Han gjorde et aldri så lite poeng av at han ikke hadde med seg prestekragen i dag, verken rundt halsen eller i blomstervalget.

– Jeg er her i dag for å gratulere dere og ønske dere Guds velsignelse, sa han.

Pastor Trine Syvertsen fra Randesund frikirke understreket at selv om bygget var blitt flott, er det innholdet som teller.

– Indremisjonen har det flotte mottoet «Med Guds ord til folket». Dere er blant dem som deltar i det, og målet må være at nye skal høre Guds ord, sa Syvertsen.

Awana

Stein Bjørkholt er hovedpastor i Ytre Randesund misjonskirke. Han hentet et bilde fra byggeprosessen:

– Kanskje er det ennå noe å flikke på med nybygget, men det vi tror på, der er alt ferdig, understrøket Bjørkholt.

Innvielsesmøtet ble avsluttet med at en stor flokk barn og unge og lederne deres, kom togende inn og fylte podiet med sang.

Søndag kl. 11 starter de med Awana. Framtiden synes sikret på Frikstad bedehus.

Slik ser nye Frikstad bedehus ut fra nedsiden.

 

Forfatter med gråten i halsen

/0 Kommentarer/i , /av

Foreldrene er trosopplæringens missing link, mener Linda Andernach Johannesen. Nå har hun skrevet bok for å hjelpe både fortvilte menigheter og famlende foresatte.

Linda Andernach Johannesen gråt da hun begynte å jobbe med boka hun lanserte tirsdag i denne uka. Det gjorde hun også da hun for første gang ble mor og ikke var bråsikker på hvordan oppgaven med å ta vare på sin førstefødte skulle gripes an.

Boka hennes, Hver tid teller, handler om trosopplæring av barn og unge i ulike aldre, altså en annen, men like utfordrende side av foreldreskapet som det å ta seg av en nyfødt. Dessuten handler den om alle dem hun som barne- og familiepastor har prøvd å fostre, men som likevel ikke tok med seg troen inn i voksenlivet.

En av kildene i arbeidet med boken har vært undersøkelsen «Unges erfaringer med tro», som Rune Øystese ved NLA Høgskolen utarbeidet på oppdrag fra Indremisjonsforbundet i 2013. 

Les også: Hjemmets menighet.

Fra hjertet

Andernach Johannesen har fra første side en personlig tone i boka. Det var noe av det som fikk forlagssjef Tom Teien i Lunde til å ville gi ut Hver tid teller.

  – Hun er brennende, og vi er veldig opptatt av å formidle det som kommer fra hjertet. Lindas engasjement gjør at vi er veldig glad for å gi den ut. Den er viktig og høyaktuell, mener Teien om boka som utgis under merkenavnet Luther, en såkalt imprint i Lunde Forlag.

Mange forsvinner

Gjennom 13 år som barne- og familiepastor i Skien Misjonskirke opplevde Andernach Johannesen, slik som mange kolleger, at troende ungdommer ble borte etter noen år.

  – Kunne noe vært gjort for å holde troen deres levende og varm, spør hun.

  – Finnes det klare svar på hvorfor noen la igjen troen i kirka eller på barnerommet?

  – Vi kjenner ikke alle de eksakte årsakene. Det er mange forklaringsfaktorer. Vi vet mer om årsaken til at folk blir enn at de går, og vi finner noen fellestrekk hos dem som beholdt troen. De fikk erfare kristentroen i hverdagslivet og i hjemmene sine, sier Andernach Johannesen.

  Hun viser til undersøkelser blant 20-29-åringer som tyder på at noen opplevde det kristne fellesskapet som for trangt. De følte ikke at de passet inn eller kunne delta med hele seg. Slikt kan menigheter motvirke.

  – Vi kan skape større rom rundt unge og ikke bare servere ferdige svar. Vi må gi plass for undring og grubling uten å gjøre alt svart-hvitt. Vi må gi tid og rom til trosprosesser, sier Andernach Johannesen.

Hun påpeker at gode vennskap, både blant jevnaldrende og med eldre kristne, er viktige for dem som blir værende i troen og i menigheten.

  – Det som gjør at ungdom bytter identitet og faktisk finner sin plass i en kristen menighet, handler blant annet om vennskap. Dessuten er det viktig for ungdom å føle at de kan bidra med noe, at de får bruke seg selv.

Missing link

I løpet av et år tilbringer et barn 3000 våkne timer hjemme og bare rundt 42 timer i kirka, ifølge boka. Dette fikk Andernach Johannesen og medarbeidere rundt henne til å forstå at foreldre er vel så viktige for barns trosutvikling som alt hva hun og andre kunne utrette på kort tid i menigheten. Dette ble det tatt hensyn til da hun og fire andre utarbeidet trosopplegget Levende Tro i organisasjonen Misjonskirken Ung hvor hun nå jobber.

  Det ble også tydelig at foreldrene måtte aktiveres og gis muligheten til å videreføre gjennom uka alt det som barna fikk med seg i kirka. Foreldrene var trosopplæringens missing link, og de måtte får redskaper og bli aktivert.

  – Vi må koble hjem og kirke sammen og utruste hjemmene. Da blir både menigheten og foreldrene sterkere, sier Andernach Johannesen.

Ingen garanti

Hun har et par ord til trøst for foreldre som er skyldtynget fordi deres barn ikke har funnet fram til en avklart kristen tro.

  – Man kan gjør alt «rett», men man har ingen garanti for at ungdommen holder fast på barnetroen av den grunn. Det er heller ikke bare én grunn til at barn og unge forlater troen. Det kan være kriser og uforutsette ting, bevisste og ubevisste valg, tror hun og legger til:

  – Vi kan ikke fordele skyld når det ikke gikk som vi håpte på. Barna våre er Guds prosjekt, og han er ikke ferdig med noen av oss. Vi har ikke sett slutten av historien selv om noen barn går andre veien enn vi ville.

Flygeleder

Trebarnsmor Linda Andernach Johannesen beskriver rollen som kristen forelder som å skulle lære barna å føre et fly på egen hånd.

  – Vi må utruste dem til å tenke igjennom hvem de vil ha med i livet sitt. Hvilke verdier vil de bygge på? Hva er reisemålet deres? Hvem vil de ha som mannskap i flyet? Hva skal drivstoffet være? Hvem vil du ha som bakkemannskap? Hvem er flygelederne dine? Det handler om bevisstgjøring. Det vanskeligste for foreldre er å slippe taket, men det må vi.

  Som foreldre kan man gjøre sitt beste og likevel feile, også på trosfeltet, påpeker forfatteren.

  – Man feiler som foreldre hele tida. Jeg har selv vært både litt for streng, litt for slepphendt og litt for sur. Sånne feil gjør man, selv om man vil vel. Ikke alle får til flotte andakts- og bønnesamlinger rundt middagsbordet for barn i ulike aldre, men det er like mye andakt i å se på barnet med et vennlig blikk, som å lese i Bibelen, sier Linda Andernach Johannesen og slår et slag for hjerterelasjonen.

  – Uten den kan man glemme å ha noen innflytelse på sine barn, mener hun. KPK

JOBBER HJEMMEFRA: Kjetil Fyllingen bygger nytt tv-studio. Du kan bidra med pengene. FOTO: SKJERMDUMP

Tar hjemmekontoret til filmen

/0 Kommentarer/i /av

Og frir til misjonsfolket om å spleise på regningen.

– Jeg får ikke så veldig mange gjester, og de som kommer, kan jo få sove i telt i hagen, sier Kjetil Fyllingen og humrer. 

For et sted må de jo sove når han nå bygger om kontor og gjesterom til hjemme-studio for PreikTV. Siden starten i 2010 har de korte video-andaktene blitt spilt inn på Bildøy. Først på Bibelskolen, det siste året i ImFs nye lokaler i Straume Forum

– Vi hadde et godt studio på Bibelskolen – så lenge helikoptrene holdt seg unna. Da fikk vi noen utfordringer med lyden. Da ImF flyttet til Straume Forum, var planen å få tilgang til et nytt studio i lokalene der. Det viste seg å bli mer radio- enn tv-studio, og det var heller ikke så veldig godt egnet for tv på grunn av størrelsen. 

Dermed har drømmen om et bedre egnet studio vokst seg gradvis fram, og nylig kom altså tanken om å kaste de manglende gjestene på dør og bygge studio i eget hus.

– Jeg fant fram tommestokken og jo, det var faktisk mulig å tyne inn et lite studio på det ekstra rommet jeg hadde hjemme i huset.

Dermed ble et annet problem løst, nemlig tidsbruken. Fra hjemmet på Stord til studio på Bildøy og Straume er det 2,5 timers reise hver vei. Innspillingsdagene ble dermed lange, og mye tid forsvant i bil og ferje. Med små barn, og kone i ny jobb som daglig leder i den lokale kristne bokhandelen, ble pendlingen enda mer belastende.

Med hjemmestudio blir reisetiden kort for å komme til jobb, og Stord og Sagvåg er slett ikke avsides, ifølge Kjetil. Her er både flyplass og riksveg.

– Det blir minst like enkelt å hente folk fra andre steder av landet hit som til Sotra, sier Kjetil, som fortsatt skal snurre film i gamlestudio når det trengs.

Mye av studio-utstyret er alt på plass, mye er på vei. Nå mangler egentlig bare pengene for å betale for kjøpet. 

– Er det å handle på Jesajas oppfordring, «kom og kjøp uten penger»?

– Hehe, vi har brukt en del penger det siste året, så vi tenkte det kunne være litt moro å prøve et kronerullings-konsept for å dekke noe av utgiftene vi har hatt, sier Kjetil Fyllingen. 

For pengene skal ikke samles gjennom kollekter eller giro-kampanjer. Denne gang er det såkalt crowdfunding – eller folkefinansiering på norsk. Det vil si ta man oppretter en digital prosjektside som skal spres via «folket» i sosiale medier og på den måten nå lengst mulig. PreikTV har valgt Knif-partneren bidra.no til sin innsamling, men foreløpig har ikke innsamlingen tatt helt av.

– Tja, den kunne vært bedre. Men vi lanserte dette like før påske så mulig vi druknet litt fjellturer, kvikk-lunsj og påskeappelsiner, undrer Kjetil Fyllingen.

De fleste folkefinaninsieringer har også «premie» til giverne sine. Det har selvsagt også PreikTV. Her kan du få bildet ditt på Wall of fame, få lov å velge tema for en andakt eller prøvekjøre studio. Foreløpig har ingen kjøpt seg sendetid. 

– Nei, merkelig nok, sier Kjetil og ler. 

– Men må man ha en andakt?

– Ja, gjerne det, men det går selvsagt også an å spille inn en hilsen til bestemor. 

– Men innsamling til hjemmekontor? Er det noen som har stusset på dette?

– Det er mulig flere hadde engasjert seg hvis vi samlet inn til et studio i et annet lokale, men det er i tilfelle litt dumt tenkt. Med studio her hjemme rekker jo pengene mye lenger. Det koster ikke en krone i husleie, jeg har kort reisetid – ja, det blir mye mer penger igjen til misjon på denne måten.

LES MER om preik.tv og det nye prosjektet på preik.tv

STIFTELSESMØTE: 28. januar i år ble Inn-kyrkja stiftet på Lyefjell i Time. I denne kronikken tar Nils Ivar Brennhaug opp generelle problemstillinger som også vil være aktuelle for Inn-kyrkja å ta stilling til. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Derfor er tilsyn viktig

/0 Kommentarer/i , , /av

KRONIKK: Det må være rammer for friheten i en forsamling, skriver Nils Ivar Brennhaug.

På luthersk grunn utvikler det seg stadig flere forsamlinger på en grunnvoll av enkeltpersoner, lag og foreninger knyttet til ett eller flere bedehus.

Tankesmia Bedehusforsamlingar har skrevet flere artikler om dette, og jeg har flere ganger hentet frem deres artikkel fra i fjor høst om «Forsamlingsdanning i bedehusland». Deres artikkel har som hovedtema størrelsen på det menneskelige ressursgrunnlaget for å danne en forsamling. Jeg ser behovet for en utvidelse av temaet til å drøfte organiseringen av denne ressursen og plasseringen av forsamlingen i en større og mer ressursrik sammenheng.

Ressursgrunnlag

Først vil jeg se på hvem som utgjør ressursgrunnlaget for en forsamling. Som Tankesmia Bedehusforsamlingar anbefaler, er dette ofte mennesker som ønsker å utvide det engasjementet de allerede har på et bedehus eller i et lag eller en forening, til å bli en «alt-under-ett-tak-forsamling». Allerede i oppstartsfasen vil disse trolig trekke til seg mennesker fra andre lag, bedehus, forsamlinger og kirker. Det er også å håpe at forsamlingen snart vil innlemme en tredje gruppe, de som før har hatt et fjernt eller ikke-eksisterende forhold til Gud, Kirken og kristen tro.

Vi må begynne med at Gud faktisk ønsker at vi alle skal komme nærmere til han

Alle disse tre gruppene samles forhåpentlig i forsamlingen om et felles mål; at de selv og andre skal få et nærmere forhold til Jesus, vår Frelser, Gud, vår Far og Skaper og Den hellige Ånd, vår Hjelper. Hvordan de menneskelige ressursene organiseres, tror jeg har stor innflytelse på om disse menneskene etter hvert opplever at de nærmer seg målet, om de står på stedet hvil eller om de faktisk fjerner seg fra et sunt og godt forhold til vår treenige Gud. Selv om det ofte glemmes (!), må vi begynne med at Gud faktisk ønsker at vi alle skal komme nærmere til han.

Tre grupper

Hvis vi for enkelthets skyld sier at det da er tre ulike grupper i forsamlingen som hver kan oppleve tre ulike resultat med tanke på nærheten til Gud, har vi med vitenskapelig terminologi 27 mulige kombinasjoner av utfall for denne forsamlingen. Dette er en stor forenkling siden det er mange ulike varianter av bakgrunn og mange ulike varianter av nærhet til Gud – og likevel er det bare ett utfall Gud vil: at alle skal komme nærmere til han. Når det da ikke går slik, er det da etter Guds vilje? Nei, alle andre utfall skyldes oss mennesker, både de utenfor og de innenfor forsamlingen. 

Alle andre utfall skyldes oss mennesker, både de utenfor og de innenfor forsamlingen

Dessverre har vi lettest for å snakke om hindringene utenfor forsamlingen, de som hindrer utbygging, de som trekker ungdommen til andre aktiviteter, tidspresset, sekulariseringen og så videre. Noen ganger fokuserer vi så sterkt på disse at vi kaller det forfølgelse. Men Åpne Dører viser oss at i land med mye verre forfølgelse fra eksternt hold, styrkes forsamlingen, de øker i antall, og menneskene kommer nærmere Gud. Derfor er det nærliggende å anta at årsakene til de 26 (eller tusenvis) uønskede utfallene skyldes forhold internt i forsamlingen.

Organisering

Ut fra dette vil jeg se på oppbyggingen av forsamlingen organisatorisk for å motvirke dragningen mot uønskede utfall. De fleste forsamlingene har nok et medlemsårsmøte (1) som velger et styre (2). Mange velger et eldsteråd eller hyrderåd (3) som blant annet overvåker det som skjer i forsamlingen. Noen forsamlinger har lønnede ressurser (4) enten betalt direkte av forsamlingen eller gjennom tilskudd fra organisasjoner de er tilsluttet. Disse organisasjonenes tilsyn (5) med forsamlingen er av varierende karakter.  Tradisjonelt ser man nok på alle disse fem som ressurser for å få et nærmere forhold til Gud, utbre evangeliet, drive misjon eller hvordan man nå har utformet forsamlingenes formål. Hva med å snu dette på hodet?

Ressursenes funksjon er å redusere motkreftene i oss som drar oss vekk fra formålet!

Gud har gitt forsamlingen et formål. Han vil at forsamlingen skal oppfylle formålet. Ressursenes funksjon er å redusere motkreftene i oss som drar oss vekk fra formålet! Mange vil si dette bare er en annen måte å si det samme på. Rett nok, men formuleringer preger forventninger. Med denne måten å tenke på kan medlemmene i forsamlingen ta i bruk disse ressursene på en annen måte.

Årsmøtet

Årsmøtet og medlemsmøter sin funksjon er å gi alle medlemmer medbestemmelse og eierskap i forsamlingen. Så velger man ut skikkede personer blant seg til å (gjennom styreverv) representere forsamlingen fram til neste årsmøte. Man gir rammer, føringer og mandat (ofte i form av budsjetter) til de som i neste periode til daglig skal lede arbeidet i forsamlingen. Nå er forsamlingen overlatt til styret frem til neste årsmøte. Medlemmene har ofte et par muligheter til å justere styrets arbeid. Man kan uttale seg om aktuelle saker på medlemsmøter, og man kan kalle inn til ekstraordinært årsmøte. Skal medlemmene på andre måter vokte over styret, må de ha en ekstern tilsynsmyndighet de kan gå til.

Ny: Inn-kyrkja ble stiftet som forsamling 28. januar. Her observerer Eirik Pettersen fra interimstyret mens styrekollega Sigurd Idland registrerer medlemmer. Problemstillingene som tar opp i kronikken, vil også være aktuelle for Inn-kyrkja å sta stilling til framover. FOTO: PETTER OLSEN

Styret

Styret er i mange forsamlinger et arbeidende styre med konkrete praktiske oppgaver som å føre regnskap, drive informasjonsarbeid, arrangere møter og turer, skaffe talere og kaffekokere og veldig mye annet. Dette gjør da styret innenfor de rammene vedtak på årsmøtet og forsamlingsvedtekter gir. Blir forsamlingen stor nok slik at både oppgaver og økonomi tilsier det, kan man ansette andre til å utføre noen, mange eller alle disse oppgavene.  Da er det styrets jobb å føre tilsyn med disse, og de ansatte bør rapportere til styret og ikke gå ut over de instrukser og oppdrag styret har gitt dem. Etter hvert som ansatte utfører mer og mer av de praktiske oppgavene, blir styret mer besluttende, det gjør vedtak som andre skal sette ut i livet.

Eldste-/hyrderåd

Plasseringen av eldsteråd eller hyrderåd i dette bildet er varierende. Det er også varierende om medlemmene i dette velges av årsmøtet eller om de er selvsupplerende. Noen steder kan det fungere som et representantskap der det er de som velger styret. Noen steder kan de omgjøre alle styrevedtak. Ofte uttaler de seg og gir råd til styret i teologiske spørsmål. Noen steder får de saker til uttale før det styrebehandles, andre kan bruke de eldste som kontrollkomité som etterprøver at styret handler i samsvar med lover, vedtekter og årsmøtevedtak.

Bruken av den femte ressursen, ekstern tilsynsmyndighet knyttet til eierorganisasjon, sentralledd, regionalledd, synode eller annet, vil nok påvirkes av myndighetsområdet til eldsterådet. Det avhenger også av hvor selvstendig forsamlingen ønsker å være.

Tilsyn

Som en oppsummering vil jeg si at her finnes det et uendelig antall muligheter for organisering av de ulike ressursene. Hver enkelt forsamling må gjøre sine valg og hyppig diskutere om de valgene man har gjort, er hensiktsmessige videre. Uten åpenhet i viktige prosesser som angår arbeidet i forsamlingen, gir man mulighet for at noen kan ta seg til rette i forsamlingen. De medlemmene som opplever noe som ugreit i forsamlingens arbeid, må vite hvem de kan gå til med sin uro. De må også vite om det er en ekstern tilsynsmyndighet man kan gå til med sine bekymringer.

Som det er vist her, har mange av disse ressursene som oppgave å våke over andre ressurser. For å kunne bringe en sak inn for en tilsynshaver, må man ha tillit til menneskene med denne myndigheten. Tankesmia Bedehusforsamlingar mente at en forsamling burde ha minst 50 medlemmer for å starte opp. Med så få er det overveiende sannsynlig at ektefeller og nære slektninger settes til å overvåke hverandre. Hvis man benytter en ekstern tilsynsmyndighet, må denne også kunne ha så mange menneskelige ressurser at det ikke er for nære relasjoner mellom de som fører tilsyn og de som det skal føres tilsyn med.

Ulver

Det er lett å bli begeistret av en kraftig medlemsvekst og raskt starte en forsamling. Når man er i gang, virker de daglige oppgavene og utfordringene uendelige, og man har ikke tid til å bygge rammer for å forberede seg på utfordringer som kan komme. Men når man står midt i en krise, er det for sent å bygge tillitsskapende tilsynsordninger. Min oppfatning er at det er viktig å raskt bygge opp en organisasjon med gode beskrivelser av tilsynsordninger og forholdene mellom ressursene i organisasjonen.

Når man står midt i en krise, er det for sent å bygge tillitsskapende tilsynsordninger

Så vil mange si at det er nettopp for å ivareta vår lekmannsarv og komme bort fra biskoppelige tilsyn vi starter forsamlingen. Man ønsker at Ordet skal strømme ut og nådegavene flyte fritt. Mitt utgangspunkt var at Gud ønsker oss nærmere til seg, og at vi mennesker gjør alt for mye som bidrar til det motsatte. Derfor er min konklusjon at for stor frihet i forsamlingen bidrar til å legge den åpen for ulvene. Det må være rammer for friheten i form av organisering av tilsynsordninger for de ulike ressursene i menigheten.

Forsidebilde: Britt Helen Opstad (til høyre) overrekker Bergen Kristne Bokhandels nøkler til Janne Ferstad. Foto: www.facebook.com/bkbokhandel/ Bildet over: Frivillig Marit Straume Belt og daglig leder Janne Ferstad. Foto: Brit Rønningen

Fra stad til stad i Bergen Kristne Bokhandel

/0 Kommentarer/i , /av

Janne Ferstad har fått nøklene og har overtatt etter Britt Helen Opstad som daglig leder av Bergen Kristne Bokhandel.

BERGEN: ‒ Jeg fikk nøklene på en markering hjemme hos Britt Helen, forteller Janne Ferstad.

Sambåndet er innom Bergen Kristne Bokhandel på det som er Ferstads andre dag på jobben. Den første dagen gikk til opplæring.

‒ Det var veldig stille i går. Det passet greit når en skal ha opplæring, sier Ferstad.

Konfirmasjonstid
‒ Og hvordan har denne dagen vært?

‒ Dagen har gått fort. Det har ikke vært så mange kunder inne, kanskje 10-15 stykker. Men vi har hatt mottak av varer kundene vil ha. Nå er det konfirmasjonstid, og gaver til konfirmanten er populære varer. Det går en del fine andaktsbøker, som jeg håper de får glede av.

Mobilen ringer, og Ferstad blir opptatt i noen minutter.

‒ Der er en del menigheter som bestiller og tar kontakt gjennom oss. De bestiller helst trosopplæringsmateriell, forklarer Ferstad.

Ideer
‒ Har du fått noen ideer i løpet av dine første dager på jobb?

‒ Ja, jeg har noen ideer. Jeg har lyst til å gi butikken en ansiktsløfting. Kanskje løfte frem barnelitteraturen. Nå er den litt gjemt. Ellers har vi ideer til markedsføring og hvordan få ut at butikken finnes.

En kunde bryter kort inn i intervjuet. Før Ferstad kommer tilbake, blir hun ønsket alt godt og Guds velsignelse av mannen.

Markedsføring
‒ Hvordan blir det å følge etter Britt Helen Opstad og det hun har gjort når det gjelder salg og markedsføring?

‒ Britt Helen har oppøvd seg kompetanse og fått butikken opp å gå. Hun har gjort en fantastisk jobb, det er det ikke tvil om. Jeg stiller med blanke ark. Da er det godt å ha en person å rådføre seg med. Når det gjelder markedsføring, vil vi prøve å fortsette hennes utadrettede virksomhet og få med oss arrangementer.

Bergen Kristne Bokhandel har cirka atten frivillige og de gjør ifølge Ferstad en uvurderlig jobb.

‒ Det å reise ut å besøke menigheter og arrangementer kunne vi ikke klart uten de frivillige, fremholder Janne Ferstad.

Denne dagen er det Marit Straume Belt som er frivillig.

‒ Hvordan blir det å få ny daglig leder?

‒ Det er spennende med ny leder. Vi gleder oss til det, svarer Straume Belt.

Kenneth Foss har flere nyheter å komme med om Lederkonferansen i 2018. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Lederkonferansen får tema

/0 Kommentarer/i , /av

Andre utgave av Lederkonferansen får retningsgivende tema og tre nye nettverk.

‒ Vi er godt i gang med planleggingen, sier arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til Sambåndet.

Dato for Lederkonferansen er helgen 9. – 11. november 2018.

‒ Det er viktig at folk allerede nå setter av helgen. Målet er at i starten av juni skal nettsiden for konferansen være klar, og at påmeldingen kan begynne da, fortsetter Foss.

Han opplyser at årets Lederkonferanse i stor grad vil følge malen fra fjorårets konferanse. Den vil som i fjor, være i Straume Forum, Bildøy Bibelskole og Danielsen Barne- og ungdomsskole Sotra.

Følg meg
‒ Vi synes at en konferanse i denne størrelsen bør ha et tema. Så i år vil vi ha Følg meg som tema som vil gi retning for forkynnelsen på fellessamlinger som bibeltimer og kveldsmøter.

‒ Hvorfor akkurat det temaet?

‒ Fordi det er det vi dypest sett er kalt til som ledere. FØLG MEG!

Konferansens hovedtalere er på plass. Ole Magnus Breivold som er lærer på Bildøy Bibelskole, vil ha bibeltimene og gudstjenesten på søndag. Anne Lene Otterøen fra Fredheim Arena vil tale på kveldsmøtet fredag, mens Øystein Gjerme fra Salt Bergenskirken vil tale lørdag kveld.

Nettverk
‒ Når det gjelder nettverk vil vi i forhold til i fjor kutte studentnettverket. Det satte vi opp med tanke på studentene ved Bildøy Bibelskole, men vi opplevde at de fleste meldte seg på andre nettverk. I stedet blir det tre nye nettverk. Det ene går på formidling, det andre handler om godhet, et diakoninettverk, og det tredje vil bli om ekteskap og samliv, forteller Foss. Forskjellige grupper jobber nå med å utvikle programmet for de ulike nettverkene.

‒ Vi planlegger også 10–12 seminarer med god bredde både fredag og lørdag, sier Kenneth Foss.

LYNGDAL: Arbeidet med nytt sanitær- og servicebygg pågår for fullt. FOTO: BYGG TEKNIKK LYNGDAL AS

Bibelcamp med ansiktsløft

/0 Kommentarer/i , /av

Nytt servicebygg venter camperne i Lyngdal.

‒ Årets Bibelcamp får et ansiktsløft og blir dermed litt annerledes. Et nytt sanitærbygg vil være klart før sesongen starter. Det blir bedre forhold, og det er kjekt å kunne utvikle Bibelcampen bygningsmessig, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet.

‒ Når det nye bygget står ferdig, skal det gamle bygget med kiosken rives. I det nye sanitærbygget kommer det toaletter, dusj, kjøkken og en ny butikk, fortsetter Foss.

Lyngdal Bibelcamp har også fått ny, oppdatert nettside – bibelcampen.no. Den første uken på Bibelcampen er Ole Magnus Breivold og John Roger Nesje talere, andre uke er det Erik Furnes og Marit & Irene, tredje uke er det Aud Karin Kjølvik Ringvoll og Johan Halsne, mens den siste uken er det Vegard Soltveit og Glenn Nord-Varhaug som er talere.

Kidzcamp
På Kidzcamp blir det en endring i år. Tidligere har det vært tre aldersdelinger. I år blir det fire: 3‒6 år, 2.‒3. klasse, 4.‒5. klasse og 6.‒7. klasse.

‒ Nytt er også at Kidzcamp vil få Awana-preg. Vi vil ha andakter laget ut fra Awana-materiell. Så blir det tro i hjemmet eller tro i campingvognen. Det blir også Awana-seminar der folk kan få lære om Awana på campen, sier barne- og familieleder i ImF-Ung, Bjarte Vesetvik.

Ungdomscampen
Ungdomscampen vil ha et tema som går over hele campen ‒ troverdig.

‒ Det er fordi vi ønsker å ta et dypdykk i trosforsvar og formidle at Bibelen er en troverdig bok, sier leder for Ungdomscampen, Karianne Hatlevik.

Talerne på Ungdomscampen blir Fredrik Ree, Vegard Hetlebakke og Martin Augestad.

"Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde." ILLUSTRASJON: FREEBIBLEIMAGES

Mens vaktene lå i koma

/0 Kommentarer/i , /av

Med sin oppstandelse vant Jesus den definitive seier over dødskreftene i tilværelsen.

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!  Skynd dere av sted og si til disiplene hans: «Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.» – Nå har jeg sagt dere det.»
   Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham.  Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.» (Matt 28,1-10)

Det var ingen øyenvitner til Jesu oppstandelse. Det måtte da ha vært vaktene som skulle passe på graven, og de svimte av allerede da tingene begynte å skje. Salmedikteren Johan Nordahl Bruun skildrer det slik: «Lynet blinker, jorden bever, graven brast, og Jesus lever!» Ikke rart de svimte av!

Ut fra bibelteksten kan det virke som om vaktene lå i koma mens engelen snakket med de to kvinnene, som begge het Maria. Den ene av dem, Maria Magdalena, er på mange måter oppstandelsesfortellingens kvinnelige hovedperson. Hun har gitt inspirasjon til den kanskje mest brukte påskemorgensalmen vi har, og samtalen mellom henne og Jesus i Johannes-evangeliet, er en av Det nye testamentets vakreste tekster.

Hun som kalles «den andre Maria», var mor til to av Jesu disipler, nemlig Jakob og Johannes.

Etter samtalen med engelen, fikk de to kvinnene møte Jesus.

Hvor var vaktene da? Lå de fremdeles i svime, eller hadde de sneket seg av gårde og begynt å spre det ryktet som skulle berge omdømmet deres – at disiplene hadde overfalt dem og stjålet Jesu legeme?

Kvinnene hadde annet å gjøre: Etter å ha møtt Jesus skyndte de seg videre for å møte disiplene, og for å gi dem en hilsen fra Jesus. Teksten beskriver stemningen de var i slik: «redde, men jublende glade».

Man kan være glad og redd samtidig. Vi som har både barn og barnebarn, har sikkert hørt uttrykket «gru-glede seg». Men de ble ikke slått ut av å gru-glede seg; i stedet gjorde de som de var blitt bedt om, og budskapet om Jesu oppstandelse begynte å spre seg fra den dagen av.

Med sin oppstandelse vant Jesus den definitive seier over dødskreftene i tilværelsen. Som Peter sa på pinsedag: «Døden var ikke sterk nok til å holde (Jesus) fast».

Anjas vanskelige valg

/0 Kommentarer/i , /av

For Anja Ulveseth Heggen var det rart og tungt, men riktig å si opp stillingen som administrasjonsleder i Indremisjonsforbundet (ImF).

 FJELL: − Det var et veldig vanskelig valg. Jeg hadde på mange måter lyst til å fortsette, begynner Anja Ulveseth Heggen.

1. april i fjor tok hun ut et års permisjon fra stillingen som administrasjonsleder i ImF. Nå har hun bestemt seg for å si opp stillingen (intervjuet ble første gang publisert i januarutgaven av Sambåndet, red.anm.). Det er likevel et «men» når hun fortsetter for å forklare hvorfor hun har gjort det:

− Jeg er en voksen mor som har behov for følge opp ungene mer, særlig når jeg til høsten får to skolebarn. Jeg ønsker å ha mer tid til ungene og ha en annen puls i hjemmet.

Bensinstasjon
Sambåndet treffer henne på bensinstasjonen Circle K Fjell. 1. august i fjor overtok mannen Steinar som eier av bensinstasjonen. Av og til jobber også Anja der. Derfor er det et naturlig møtepunkt når Sambåndet skal ha et slags avskjedsintervju med henne.

− Så dukket den bensinstasjonen opp. Det var Steinar som var giret på å overta som eier. Jeg støttet ham i det. Ellers kunne han ikke gjort det. Jeg må trø til her innimellom, men jeg er ikke ansatt, understreker Anja.

− Vi er opptatt av å være der Gud vil vi skal være, og vi liker begge å jobbe med mennesker selv om vi nå vil jobbe med noe annet. Det viktigste vi gjør, er å bygge relasjoner. Å være den man er, der man er.

Vi er opptatt av å være der Gud vil vi skal være, og vi liker begge å jobbe med mennesker

Mary Kay
Hun reiser seg fra bordet på lunsjrommet og går til vinduet for å sjekke om Steinar kommer seg av gårde for å hente datteren Herdis på skolen.

I KASSEN: Anja har sin egen bedrift å lede, men hjelper også av og til ektemannen med driften av Circle K Fjell. FOTO: BRIT RØNNINGEN

− Han glemmer ikke barna, men han glemmer lett klokken, avslører Anja og forteller om da de hadde en feier på besøk og mannen var så opptatt med det at han glemte at det var han som skulle hente på skolen. Plutselig kom det en telefon fra skolen. Det var gått en halv time siden Herdis skulle vært hentet.

− Hva skal du ellers gjøre fremover?

− Jeg har hjemmekontor og min egen bedrift, Mary Kay, som selger blant annet hudpleieprodukter.

− Hvordan går det med bedriften?

− Det går sakte men sikkert fremover.

ImF og reiseliv
Igjen reiser Anja seg. Nå ser hun at mannen har dratt, og hun kan puste ut.

Anjas første jobb i ImF var på Bibelskolen, først som husmor-assistent og så på kontoret som kontorassistent og etter hvert kontorsekretær. Så ble hun kontorsekretær på hovedkontoret. I 2007 begynte hun som markedskonsulent i ImF Media, og i 2009 rykket hun opp til administrasjonsleder i forbundet. Ulveseth Heggen har også bodd et halvt år i Israel, nærmere bestemt på Beit Scandinavia i Haifa.

− Det var på grunn av det at jeg fikk jobb i reiselivet, forteller hun.

Først jobbet hun i Oslo i Sabra Tour med ansvar for Israel og Midtøsten. Da hun ville tilbake til Vestlandet, ble hun daglig leder i Tour Africa Safaris hvor hun jobbet fra 2003 til 2007.

− Jeg liker å reise. Det ligger i blodet.

ImF er en organisasjon som jeg kan identifisere meg med, og som er både tydelig og visjonær og samtidig nytenkende og ser fremover

Variert
− Hvordan har det vært å jobbe i ImF?

− Det har vært spennende, og ImF har vært en raus arbeidsgiver. Jeg har hatt gode ledere og kolleger og spennende og varierte arbeidsoppgaver. Så har det skjedd veldig mye i ImF som har gått i rett retning, som satsingen på Awana og forsamlingsbygging, og det er kjekt at det ble noe av Lederkonferansen, og at vi fikk fornyet Laksevåg Betania og startet et kristent studentfellesskap der. Og det har vært kjekt å være med på flyttingen til Straume Forum. ImF er en organisasjon som jeg kan identifisere meg med, og som er både tydelig og visjonær og samtidig nytenkende og ser fremover og ikke stivner i gamle former.

Det beste
− Hva har vært det beste med å jobbe i ImF?

− Det er så mye. Lyngdal Bibelcamp har vært en viktig del av min jobb. Jeg har satt pris på å være leirsjef der og det å være der. Det er et kjempeviktig og flott arbeid. Så husker jeg forbundsstyremøtet i Finnmark, studietur til Roma og generalforsamlingen. Og det er flott å treffe misjonsfolket på ulike arenaer. ImF er også forbilledlig på å ta vare på sine ansatte med å ha blåtur, personaldager, arbeidermøter og julemiddag. Du får se flere sider ved dine kolleger, og du blir kjent på en annen måte. Det er enormt meningsfylt å være en del av det. Det er et privilegium å få så mye tillit og å få være leder og være med i et fellesskap som har noe å være stolt av. Vi har omsorg for hverandre, et felles anliggende for misjon og en himmel over livet, også med mye humor, latter og selvironi, og mange strekker seg langt.

Det er et privilegium å få så mye tillit og å få være leder og være med i et fellesskap som har noe å være stolt av

En livsstil
− Og hva har vært mest utfordrende med å jobbe i ImF?

− Personlig har det vært utfordrende at jeg gjerne skulle gjort mer. Jeg ser behovene. Ellers har jeg sett en del i kulissene som ikke var så bra, som tar oppmerksomheten vekk fra det som er det viktigste − Guds ord til folket. Men der det er mennesker, der er det litt av hvert.

LUNSJBORD: Den dagen Sambåndet møtte Anja Ulveseth Heggen til avskjedsintervju, spiste familien lunsj på bensinstasjonen som ektemannen Steinar driver. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Mann og datter ankommer og setter seg ned for å spise lunsj.

ImF har vært en livsstil. Det ligger i blodet. Jeg har vært med i ImF fra jeg var 19 år. Det å slutte er en sorg

− ImF har vært en livsstil. Det ligger i blodet. Jeg har vært med i ImF fra jeg var 19 år. Det å slutte er en sorg, sier Anja.

− Det er rene skilsmissen, skyter Steinar inn.

− Det er veldig rart og tungt, men det er riktig. Vi jobber fortsatt mye, men vi jobber annerledes. Nå ser vi hverandre oftere, fortsetter Anja.

Kvinner
− På Lederkonferansen hadde Erik Furnes et seminar om «Ikke ypp deg med damene våre!» på bakgrunn av meldinger om at enkelte studenter på Bildøy Bibelskole har fremmet tanker om at kvinner ikke skal være talere. Hvordan har det vært som kvinne å jobbe i en organisasjon som har et konservativt syn på kjønn?

− Jeg har personlig aldri opplevd annet enn tillit. For meg har tilliten fra mine ledere vært viktigere enn hva folk sier eller hva som står i mediene. Debatten om kvinners og menns tjeneste har ikke begrenset meg. I ImF har jeg blitt heiet på. Tidligere generalsekretær Karl Johan Hallaråker har vært en pådriver for å få kvinner opp og frem, og Erik Furnes har også fokusert på å gi kvinner mye tillit. Det å ansette meg som administrasjonsleder var ett eksempel på det. 

Debatten om kvinners og menns tjeneste har ikke begrenset meg. I ImF har jeg blitt heiet på

Da hun i en kort periode var konstituert daglig leder mens generalsekretær Erik Furnes hadde permisjon, grep mediene tak i nettopp det, men hun synes ikke det er noen sak å nevne. 

− Jeg opplevde det helt uproblematisk, og jeg fikk ingen direkte negative tilbakemeldinger.

Ulveklubben
At Ulveseth Heggen slutter som ansatt i ImF betyr ikke at hun slutter helt med ImF.

− Vi går i ImF Straume, og ikke minst for barna sin del er det viktig. Awana-opplegget der er veldig bra.

Annenhver onsdag har Anja og Steinar en barneklubb.

− Ulveklubben, en klubb for ungene i nabolaget. Vi har lek, sang, andakt og kveldsmat. Det varierer hvor mange som kommer, fra åtte til seksten stykker.

− En gang var vi fire, minner datter Herdis om og illustrerer med fire fingre i været.

Så må Anja videre. Herdis skal i bursdagsbesøk, og mor og datter må til Sartor Senter for å kjøpe bursdagspresang.

− Jeg er veldig glad i ImF og ønsker ImF alt godt. Jeg er stolt av å være en del av det. Jeg er stolt av ImF, runder Anja Ulveseth Heggen av.

K: Mens ektemannen driver Circle K, driver Anja Mary Kay. FOTO: BRIT RØNNINGEN