KVARTETT: Song under eit årsmøte i Øystese. Frå v. Rolf Onarheim, generalsekretær i "Vestlandske" frå 1975-79, Rasmus Rydland, Geir Vik, Rasmus Fitjar og Lars Vik. Foto: Privat

Frå: Lars K. Vik. Til: Rasmus Rydland

«Sender vedlagt notene til denne julesongen som eg skreiv til min gode venn Rasmus Rydland i 1969. Han likte den godt og song den ofte.»

Slik står det i eit brev stila til Sambåndet-redaksjonen. Avsendar er Lars K. Vik (85), som har skrive både tekst og melodi til «Julesong».

Mange vil hugsa at desse to karane ikkje berre var del av Fitjarkvartetten, men òg med på å skipa song- og musikkgruppa som var kjend over store deler av landet. Dei to andre medlemmene var Rasmus Fitjar og bror til Lars, Geir Vik.

Torsdag 16. november var det stor Song- og musikkveld i Fitjar bedehus, og då skulle det mimrast om kvartetten, kan lokalavisa Fitjarposten fortelja. Vokalisten i kvartetten, Rasmus Rydland, døydde brått av blodpropp i 1987, berre 49 år gammal. Seinare starta dei tre andre opp igjen under namnet Fitjarbrørne. Kjell Haukefær, Trygve Eiken og Johnny Aase slutta seg til.

Ifølge ei anna lokalavis, Sunnhordland, vart Lars K. Vik kristen i 1965, og i 1969 kom dei første kristne songane med tekst og melodi frå Vik si hand. «Julesong» (som du finn notene til under vignetten Postkassen i desembernummeret av Sambåndet) var ein av desse første. Den aller første var ein annan julesong, «Det tindra ei stjerne».

Lars K. Vik skreiv over 50 songar og melodiar i løpet av dei 20 aktive åra til Fitjarkvartetten. Totalt har han skrive 96 songar. «Ingenting er for vanskeleg for Gud» frå 1972 er heilt klart den mest brukte.

STATIV: - Jeg har mikrofon, men ikke stativ. Kjell Arne, du får være mikrofonstativ i kveld. sier Dag Frode Algrøy, før han skal synge og ha andakt med barna. Alle foto: Brit Rønningen

En Guds tjener

Kjell Arne Dyrøy sa nei til en godt betalt jobb i Nordsjøen for å kunne jobbe med barnelaget Onsdagsklubben Sekkingstad.

FJELL: − Jeg fikk ikke lov av min himmelske far, svarer Dyrøy kontant på spørsmålet om hvorfor han takket nei til en fin jobb i Nordsjøen.

Sambåndet treffer ham på Sekkingstad bedehus på Sotra siste onsdag i november. Barnelaget Onsdagsklubben Sekkingstad har samling og skal ha juleverksted. Dyrøy har tatt med seg juleheftene Barnehelg, Fiskerens Venn og Evangelisten til utdeling.

En åpen dør
− Ungene her sa at «du må ikke reise». Så fikk jeg tre ganger bibelverset Johannes Åpenbaring 3,8 hvor det står «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør.» Det begynte med en sang som inneholdt det. Så slo jeg det opp tilfeldig. Og så hørte jeg det på en andakt på radioen før jeg skulle på helikopterkurs, forklarer Dyrøy.

Men han tolket det ikke som at det var døren til jobben i Nordsjøen som var åpen.

− Døren som var åpen, var her, på Sekkingstad.

− Hva betyr Onsdagsklubben Sekkingstad for deg?

− Det betyr grådig mye. Det er jobben min å oppmuntre dem.

Døren som var åpen, var her, på Sekkingstad

Mikrofonstativ
Barna strømmer inn sammen med noen voksne. En av de voksne, Dag Frode Algrøy, har med keyboard. Han har ansvar for kveldens sang- og andaktsstund. Det tar litt tid før femten barn får samlet seg.

− De er ikke så mange i kveld. Det bruker å være tretti barn på onsdagsklubben, forteller Dyrøy.

− Først skal vi synge «Tenn lys». Men det er en ting som mangler. Vet dere hva det er, spør Algrøy når det er blitt stille.

− Mikrofonen, er det en gutt som roper.

− Det stemmer. Jeg har mikrofon, men ikke stativ. Kjell Arne, du får være mikrofonstativ i kveld.

Dyrøy kommer frem og holder mikrofonen, og det er klart for «Tenn lys». Neste sang er «En krybbe var vuggen som ventet ham her».

− Er vi enige i at det er Jesus som er lyset, og at han ikke ble født på et hotell, men i en stall i Betlehem? Fra krybben til korset gikk veien for Jesus. Det er fantastisk. Han tok på seg alle våre synder og døde på korset, og så sto han opp igjen, sier Algrøy.

Dermed har han trukket linjen fra jul til påske.

Aktivt bygdefolk
Etter sang- og andaktsstunden er det juleverksted. De voksne har kjøpt inn julekuler som barna får pynte. Dyrøy får tid til å fortsette intervjuet.

− Jeg begynte her på bedehuset for 40 år siden. Fra oppveksten på Dyrøy, som vi kan se herfra, var jeg vant til husmøter og at alle misjonsorganisasjonene var i lag. Det var bønn og vitnemøter, og de var flinke til å gi til misjonen. Fem hus på Dyrøy ga like mye som en større bygd. Da jeg var liten, trodde jeg at alle var kristne. Etter hvert oppdaget jeg at ikke alle brydde seg om Jesus.

Da jeg var liten, trodde jeg at alle var kristne. Etter hvert oppdaget jeg at ikke alle brydde seg om Jesus

Onsdagsklubben, som møtes annen hver onsdag, er i grunnen det eneste som foregår av kristent arbeid på Sekkingstad bedehus. Grendelaget har styremøter og årsmøte her, det leies ut til konfirmasjon og bursdager, og så er det en årlig basar.

− På sist basar hadde vi 100 gevinster og fikk inn 10 000 kroner, opplyser Dyrøy.

Bygda teller cirka 300 innbyggere.

− Bygdefolket er aktive og støtter opp om bedehuset. Senest i dag har en dame i grendelaget kommet med et par nye matter til gangen. Hun så at vi trengte det, forteller Dyrøy.

HEFTER: Kjell Arne Dyrøy har tatt med seg juleheftene Barnehelg, Fiskerens Venn og Evangelisten til utdeling. FOTO: Brit Rønningen

Planer
Selv har Dyrøy planer for bedehuset. Han er 69 år, men jobber fortsatt for selskapet Mento som leverer reservedeler til plattformer. Om to år tenker han å gi seg.

− Da har jeg tenkt å begynne med onsdagsklubb for pensjonister. Jeg har snakket med flere som kan tenke seg å bli med på noe slikt, og jeg har tro på å nå bygdefolket med evangeliet med en onsdagsklubb for pensjonister. Du kan si jeg har fått et hint fra min himmelske far.

Du kan si jeg har fått et hint fra min himmelske far

Dyrøy er også med på nabobedehuset, Nese bedehus. Der er de om lag ti stykker som samles hver mandag og leser et kapittel i Bibelen og samtaler om det.

Drivkraften
− Hva er drivkraften i ditt engasjement?

− «Søk først Guds rike og hans rettferdighet», det ordet har jeg kjent var til meg. Jeg føler Gud har velsignet arbeidet og bedehuset, og jeg vil være med på å nå barn og unge med budskapet om Jesus. Så vil jeg ikke være sjef, men en tjener. Gud har kalt meg. Hvis det ikke hadde vært for det, så hadde jeg ikke holdt på år etter år. Det har vært med å bevare meg som kristen å være med her.

Jeg vil ikke være sjef, men en tjener. Gud har kalt meg

Tidligere har det vært en ungdomsklubb. Da kom Dyrøys bil godt med.

− Jeg kjørte dem hjem igjen til døra etter klubben.

I begynnelsen var han også mye med som leirleder på Fjell-ly. Nå har han ikke så mye kontakt med ungdommer. Men han har kontakt med Fjell-ly.

En hemmelighet
− Jeg har en liten hemmelighet, sier Dyrøy plutselig. Og nå blir Sambåndet nysgjerrig.

− Jeg har vært med på bønnemøte på Fjell-ly hver fredag fra klokken 06.00 til klokken 07.00 i tjuefem år. Det var en som spurte om jeg ville være med. «Klokken seks om morgenen! Er du gal?», var min første reaksjon. «Kan du ikke bli med en gang?», spurte vedkommende. Jeg var med en gang, og da var jeg solgt. Vi er tre stykker, og vi legger folk i Guds hånd. Jeg fikk øynene opp for viktigheten av bønn.

Vi er tre stykker, og vi legger folk i Guds hånd

Engasjementet for barn begynte da Dyrøy fikk spørsmål fra en dame i Fjell kirke om han kunne tenke seg å bli søndagsskolelærer. Dyrøy svarte nei.

− Men jeg fikk ikke fred. Jeg begynte å være med i søndagsskolen på Sekkingstad bedehus.

Søndagsskolen han snakker om, er lagt ned. Det var ingen møter på søndag, så man byttet til mandag og mandagsklubb i stedet. Så konkurrerte mandagsklubben med fotballtrening som også var på mandag, og i dag samler man altså barna til onsdagsklubb.

Dag Frode Algrøy har ansvaret for sang- og andaktsstunden denne onsdagskvelden mens Kjell Arne Dyrøy ordner med mikrofonen. Foto: Brit Rønningen

Et forbilde
− Det er et verdifullt arbeid. Foreldrene kommer hit med barna fordi det er et tilbud i nærmiljøet, og de ønsker at barna skal høre om Jesus. Noen har foreldre som har vokst opp her. De voksne har det kjekt i lag, sier Ellen Aaseth, som til vanlig har ansvar for opplegget i onsdagsklubben, men er glad for å ha fått avlastning i dag.

Onsdagsklubben avsluttes med mat. Rut Sekkingstad har med ferske rundstykker. Før barn og voksne drar hjem til sitt, får de velsignelsen.

Dyrøy er med og rydder etterpå. Han har mer på hjertet.

De unge ser på meg. Det er et ansvar

− Jeg vil være et godt forbilde for de unge, for familien og for min egne tre barn. De unge ser på meg. Det er et ansvar. De trenger noen som kan være et eksempel. Når unge spør meg om jeg drikker, vil jeg kunne se dem i øynene og være ærlig. Derfor er jeg totalavholds, og jeg ønsker å vise at det går an og samtidig ha det kjekt. Men det finnes verre ting enn alkohol, og jeg har ingen rett til å dømme. Jeg har mer enn nok med meg selv, sier Dyrøy og tar avskjed med Sambåndet med følgende råd:

− Har du samlet skatter på jorden, så bruk dem til noe vettugt, til å spre evangeliet.

GLAD: Rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland er glad for at skolen har fått 750 000 i støtte. Foto: Petter Olsen

Stor julegave til KVS-Bygland

KVS-Bygland har fått til sammen 750 000 kroner i støtte fra ulike aktører.

− Det er en kjempegod julegave for oss. Vi kan iverksette ting vi ellers ikke kunne gjort, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland til sambåndet.no.

Skolen har fått 550 000 kroner i støtte fra Gjensidigestiftelsen til ridehall.

− Det er et samarbeid mellom oss og Bygland idrettslag for å få opp ridehallen. Det vil dekke cirka halvparten av totalkostnadene. De resterende pengene vil vi etter nyttår gå i gang med å søke aktuelle aktører for å få inn.

Naturbruk
I høst skulle KVS-Bygland ha startet med tredje år på naturbruk, men på grunn av bare to elever som svarte ja til tilbud om opptak på VG 3, har skolen ikke tatt i bruk godkjenningen for VG 3 naturbruk kommende skoleår. Men de siste årene har skolen merket en økning i søkningen på hest- og hovslagerfaget, og Røykenes tror en ridehall vil bety flere søkere.

Attraktivt tilbud
− Da vil vi få et mer attraktivt tilbud på hest- og hovslagerfaget. Vi vet at elever har takket nei til plass på linjen på grunn av at vi ikke har ridehall. Vi har et veldig flott stallanlegg, og elevene er veldig fornøyd med hest- og hovslagerfaget, men vi mangler ridehall. Uten ridehall er aktiviteten begrenset på vinterstid, sier han.

Kjærkommen støtte
KVS Bygland har også fått 100 000 kroner i støtte fra Bygland kommune og 100 000 kroner i
støtte fra Setesdal regionråd til markedsføring.

− De 200 000 kronene er markedsføringstilskudd. Det er veldig kjærkomment. Vi bruker mye penger på å få inn elever, sier Røykenes og tilføyer:

− Pengene vil gå inn i den aktiviteten vi driver for å rekruttere elever, som skolebesøk og messer. Vi skal ha en besøkshelg i januar for 10. klassinger som tenker å begynne i 1. på videregående til neste høst.

KRETSLEDER: Arild Ove Halås bekrefter at alternativet til reduserte stillinger var oppsigelser. Foto: Privat

Nordmøre og Romsdal kutter

Gaveøkning som var forutsatt å vare i fem år, tørket inn etter ett. Nå skjærer Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) i stillingene.

Ved utgangen av september måned i år hadde NRI et driftsunderskudd på 959.000 kroner, og kretsleder Arild Ove Halås hentet utropstegnet fram i lederen i kretsbladet Indremisjonsnytt: «Største underskuddet (…) noen gang!» I kretsstyremøtet 27. november ble det tatt grep:

• Gaveinntektene for 2018 ble budsjettert ned med 200.000 kroner for å tilpasse seg det reelle nivået i regnskapene for 2016 og 2017.
• Kretsleder og kontormedarbeider får redusert sin stillingsprosent med henholdsvis 20 og 25 prosent allerede fra 1. januar 2018. På styremøtet før var det allerede bestemt at barne- og ungdomsarbeideren halverer sin stilling fram til sommeren 2018. I tillegg reduseres reisekostnadene med ca. 60 prosent.

Fem år
Trang økonomi i kretsen er ikke noe nytt. Så sent som høsten 2014 ble det innkalt til ekstraordinært årsmøte i NRI med økonomien som tema. I forkant av møtet opplyste Halås til sambåndet.no at kretsstyret og han selv var enig om at de faste inntektene måtte opp med minimum 300.000 kroner i året, og at det på årsmøtet måtte komme på bordet forpliktelser som sikret dette for «i alle fall en femårsperiode».

En kriseinnsamling gjorde da også at regnskapet for 2015 gikk godt i pluss, og på årsmøtet i juni 2016 var stemningen positiv.

– Folk trodde vi var over kneika, og flere av utsendingene mente jeg var negativ da jeg påpekte at det var snakk om ekstraordinære inntekter, sier Halås til Sambåndet.

Som før
Det skulle vise seg at kretslederen gjorde rett i å helle kaldt vann i blodet.

– I fjor gikk de samlede gaveinntektene tilbake til omtrent der de var før det ekstraordinære årsmøtet høsten 2014, og det samme er tilfellet for i år. Givertjeneste og foreningsgaver holder seg oppe , men gavebrevene har begge de to siste årene vært 200.000 kroner lavere enn i 2015. Kretsleder og -styre har fulgt årsmøtets anvisning om ikke å nedbemanne, men det har vært feil, og nå går det ikke lenger, sier Halås.

Kretsen ligger an til et underskudd på mellom 300.000 og 400.000 kroner for i år, men takket være nedskjæringene fra 3,45 til 2,8 årsverk er budsjettet for 2018 lagt opp i balanse.

– Alternativet var oppsigelser, bekrefter Halås

Tar støyten
Fra før var planen at Arild Ove Halås skal ned fra 100 til 40 prosent stilling i NRI fra sommeren 2018 og gå inn i en tilsvarende stillingsprosent i nabokretsen i sør. Kontormedarbeideren skal i pensjon fra mai 2018.

– Vi to litt eldre ansatte hadde mulighet til å ta støyten ved å redusere stillingene våre fem-seks måneder før planen, i tillegg til at det passet for barne- og ungdomsarbeideren å jobbe redusert i en periode vinter. Det har vært viktig å verne de yngre, sier Halås.

Det blir ikke noe ekstraordinært årsmøte denne gangen. Kretsledelsen satser på at folk skjønner alvoret.

– Etter styremøtet 27. november var vi litt lettet over at vi hadde funnet en vei videre. Men vi er spent på hva som skjer med gaveinntektene når vi bemanner ned og får en permanent lavere drift, sier Halås.

Anbefaler fusjon
Kretslederen bekrefter at de ansettelsene Sambåndet har omtalt, står ved lag. Fra sommeren 2018 starter dagens barne- og ungdomsleder, Ole Christian Martinsen, i full stilling som kretsleder. Dagens barne- og ungdomsarbeider, Hans Ivar Guddal, erstatter Martinsen i 80 prosent stilling, og Lene Hoem starter 1. mai som administrasjonsleder i 80 prosent.

I den nevnte lederen i kretsbladet gjør Halås igjen oppmerksom på at han mener NRI bør søke sammenslåing med Sunnmøre Indremisjon. Grunnen er at han mener inntektsnivået til kretsen i nordfylket er for lavt.

– Jeg ser det som rett å påpeke at det er grenser for hvor lenge en krets kan leve med det inntektsnivået vi har, sier Arild Ove Halås til Sambåndet.

Roald Evensen får endelig napp. Trude Lie kjøper Barnehelg. Alle foto: Brit Rønningen

Barnehelg til folket

Indremisjonsforbundets forkynner Roald Evensen har som førjulstradisjon å selge ImF-Ungs julehefte Barnehelg utenfor Strusshamn Senter på Askøy.

ASKØY: Evensen har stått der i et par timer allerede når Sambåndet kommer. Han står utenfor Coop Prix på Strusshamn Senter på Askøy. Temperaturen er under null grader denne fredagen midt i desember, så det må være en kald fornøyelse. På en benk står en eske fra Bodoni som inneholder 100 eksemplarer av ImF-Ungs julehefte Barnehelg som selges for 45 kroner pr stykk. I en pepperkake-boks er det ikke pepperkaker, men Twistbiter til gratis utdeling for forbipasserende.

Tradisjon
− Det er blitt en tradisjon. Jeg har stått her i en del år. Det er greit å komme ut av bedehusboblen, sier Evensen.

− Hvorfor bruker du adventstiden på å selge Barnehelg?

− Det er et fantastisk julehefte som jeg er stolt og kry av, og som er en fin ting å gi barn og barnebarn. Det er nesten det eneste juleheftet for barn. Tidligere solgte jeg tre julehefter – Barnehelg, Sambåndet og Bildøy Bibelskoles julehefte.

Treigt salg
Dette er hans første salgsdag i år. Foreløpig har salget gått treigt.

− I dag har jeg ikke solgt så mange hefter. Det er best å stå ut på ettermiddagen, slår Evensen fast.

Det har han nok rett i. Det er ikke som mange folk som har ærend på Coop Prix akkurat nå, i 13−14-tiden.

− Hvor mange har du solgt, da?

− Jeg har så langt solgt cirka 10 stykker. Du må få med at alle som selger Barnehelg, får provisjon. Mitt overskudd går til et hjem for handikappede i Kairo.

Ivrig ambassadør
Marit Andresen Røen er en annen ivrig ambassadør for Barnehelg. Hun har begynt tidligere med salget enn Evensen, og hun har allerede fått ut de 80 eksemplarene hun har bestilt selv. I tillegg har hun overtatt heftene som er kommet inn til Indremisjonssamskipnaden. Til sammen regner hun med å ha delt ut og solgt cirka 100 Barnehelg. Og da har hun ikke telt med de som hun har delt ut på leirer.

− Jeg er veldig tent på Barnehelg, for jeg synes det er veldig viktig at barn og foreldre får vite hvorfor vi feirer jul. Det er en fin og glad måte å få inn evangeliet på, og barna synes det er kjekt. Jeg prøver å bruke alle anledninger til å få det ut, for eksempel på butikken, legekontoret, hos fysioterapeuten, på formiddagstreff og møter på bedehuset, og jeg vil inspirere troende til å bruke anledningene vi får til å dele evangeliet, sier en oppglødd Andresen Røen på telefon til Sambåndet.

Sosial sak
For Evensen handler det ikke bare om å selge Barnehelg.

− Det er fint å treffe folk. Du kan si det er en sosial sak. Her treffer jeg folk jeg ikke har sett på år og dag. Du får greie og personlige samtaler.

En dame slår av en prat med Evensen. De kjenner hverandre. Hun sier nei til å kjøpe Barnehelg, og hun vil heller ikke bli tatt bilde av.

− Jeg går ikke på bilde på grunn av disse rynkene rundt øynene. De gangene jeg har prøvd å ta bilde av meg selv med mobiltelefon, har det vært forferdelig, forklarer hun.

En annen kvinne kjøper et Barnehelg, men heller ikke hun vil bli fotografert.

Roald Evensen i samtale med nabo Bjarte Botnevik. Hunden Stella er ikke så interessert i samtalen.

Samtale
Evensens nabo Bjarte Botnevik er ute og lufter elghunden Stella og har også tid til en samtale.

Innimellom prøver Evensen å få til et salg.

− Vil du ha Barnehelg, spør han folk på vei inn og ut av Coop Prix.

− Jeg kjøpte det i fjor, svarer en dame.

− Jeg har ikke barn, og ikke har jeg barnebarn. Alt er for stort, sier en mann.

Til slutt får Evensen napp hos Trude Lie, en tidligere nabo. Hun kjøper et Barnehelg og er til og med villig til å bli fotografert av Sambåndet.

− Noen ganger har jeg hatt med barnebarna. De synes stort sett det er kjekt å være med, selv om de ikke er så utholdende, forteller Evensen.

Julens budskap
− Hva er det med Barnehelg?

− Det er en flott blanding av julens budskap, aktiviteter, konkurranse hvor du kan sende inn svar og vinne, oppskrifter og bilder fra leirer. Jeg synes det er en tiltalende layout med fint fargevalg. Det er viktig å spre et budskap som har med jul å gjøre, og ikke bare fjas.

Et eldre par og en mann stopper opp. Paret kjøper et hefte. Evensen kjenner disse også, og det blir en ny prat, denne gangen om slektninger som reiste til USA og som sendte penger hjem.

− Min mor fikk en konvolutt med dollar fra Amerika. Hvis en driver slektsgransking, så vil en finne at det var mange på Vestlandet som dro til USA, forteller Evensen.

Når samtalen er over, vil Evensen gi seg om liten stund og komme sterkere tilbake dagen etter.

− Jeg oppfordrer folk til å gjøre det samme. Hvis flere hadde gjort det samme, kunne vi solgt langt flere Barnehelg, sier Roald Evensen og lanserer også en idé:

-Det burde være solgt digitalt.

 

 

NETTVERK: Misjonsleiarar fotografert i samband med danninga av Evangelisk luthersk nettverk våren 2012: Frå venstre: dåværande generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon, dåværande synodeformann Arnfinn Løyning, Frikirken, generalsekretær Erik Furnes, Indremisjonsforbundet, tilsynsmann Rolf Ekenes, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn og generalsekretær Øyvind Åsland, Norsk Luthersk Misjonssamband. Foto: ImF Media arkiv

Ny diskusjon om frikyrkje

Det er meir som talar for ei ny luthersk frikyrkje no enn for hundre år sidan, og ordskiftet har så vidt starta.

Til Sambåndet nr. 11/16 sa Rolf Kjøde, då i eigenskap av leiar for styringsgruppa for Evangelisk luthersk nettverk (ELN), følgande: «Vi har en vedvarende visjon om å samle i et nasjonalt nettverk – med internasjonalt utblikk – alle oss som står sammen om klassisk reformatorisk teologi i ulike kirker og organisasjoner.»

«Søke sammen»
30. oktober 2017, gjorde Kjøde det kjent – gjennom innlegg og intervju i avisa Dagen – at han på reformasjonsdatoen 31. oktober ville melda seg ut av Den norske kyrkja (Dnk). Grunnen var vedtaket i Dnk om å signa homofilt samliv. I første runde ville han melda seg inn i det nyoppretta trussamfunnet innan Normisjon, men den tidlegare normisjonsgeneralen hadde større ambisjonar enn det han i Vårt Land 24. november omtala som «trussamfunnsregister»:

«Jeg mener at alle de lutherske frikirkene og menighetsbyggende organisasjonene og Frimodig kirke bør søke sammen og i alle fall danne et kirkelig nettverk. Over tid håper jeg det skal vokse frem en sterk, luthersk frikirke i Norge», vart Kjøde sitert på i Dagen 30. oktober. I Vårt Land 24. november konkretiserer han det til Normisjon, ImF, NLM, Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken) og Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delk).

-For å signalisere til folk at vi er mange, grunngjev han.

Dette knyter ein tråd tilbake til intervjuet i Sambåndet i fjor (der dei første tankane om det som vart nettverket Frimodig kyrkje innanfor Dnk, òg kjem fram).

Positive
4. november vart synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken utfordra av Dagen: «Personlig tenker jeg at jeg ikke vil tviholde på Frikirken som trossamfunn hvis det viser seg at flere små lutherske grupperinger vil danne noe nytt sammen», svara Skullerud.

I same avisutgåve har Dagen òg fått kommentar frå generalsekretærane Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) og Øyvind Åsland i Norsk luthersk misjonssamband (NLM):

«Det er ingen hemmelighet at vi ønsker å stå sammen med andre trossamfunn på luthersk side. Allerede da vi etablerte ImF trossamfunn i 2009, var vi klare på at vi ønsket å stå sammen med andre i bedehusland», seier Furnes, som legg til at «det kan være et nettverk av trossamfunn eller noe mer.»

Øyvind Åsland i NLM er òg positiv: «Vi står i fare for en veldig fragmentering på luthersk side blant organisasjoner som absolutt burde stå sammen.»

På spørsmål om han kan sjå for seg ei felles luthersk frikyrkje i framtida, svarar Øyvind Åsland: «Ikke i nær fremtid. Men på lang sikt kan disse samtalene om enhet føre til en overbygning mange kan slutte seg til.»

I Vårt Land 24. november seier tilsynsmann Rolf Ekenes i Delk seg open for å vera med i eit nettverk.

Statskyrkja er historie i Norge, og bibellaus teologi har tatt ein leiande posisjon i Den norske kyrkja. Det gjer ambisjonar lik dei Rolf Kjøde har, meir realistiske enn på lenge

Realisme
Som Sambåndet minna om i ein kommentarartikkel i nummer 3/16 (sjå òg 10/15), er ikkje frikyrkjediskusjon noko nytt i ImF. Faktisk er det slik at Forbundsstyret (no ImF-styret) i 1906 gjekk inn for ei bibelsk ordna frikyrkje organisert ut frå indremisjonsforeiningane. Enkelt sagt var for lite gjennomslag i misjonsfolket og Ludvig Hope sine tankar i 1922 om at statskyrkja og dei frie lekmannsorganisasjonane var dei beste «stillasa» å stå på medan ein bygde den sanne, åndelege kyrkja (kristne menneske), årsakar til at vedtaket aldri vart gjennomført.

To viktige ting har endra seg sidan frikyrkjediskusjonen tidleg i førre århundre: Statskyrkja er historie i Norge, og bibellaus teologi har tatt ein leiande posisjon i Den norske kyrkja. Det gjer ambisjonar lik dei Rolf Kjøde har, meir realistiske enn på lenge.

FJELL: Hovudkontoret til Indremisjonsforbundet heldt til i 4. etasje i Straume forum. FOTO: ImF MEDIA

Varslar oppseiing i ImF sentralt

ImF-styret meiner underskot i budsjettet for 2018 gjer det naudsynt med nedbemanning på hovudkontoret på Straume.

6. desember vart det sendt ut eit alvorsamt brev frå generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til alle tilsette i sentralorganisasjonen. Overskrifta var «Varsel om bemanningsreduksjon». Brevet vart først lese opp for dei tilsette som var til stades, i etterkant av lunsjpausen 6. desember.

Pressa økonomi

I brevet viser Furnes til vedtak i ImF-styret 25. november i år der det mellom anna står slik: «Både ImF sentralt og dei fleste av våre krinsar opplever ein meir pressa økonomisk situasjon. Nokre krinsar ser det som naudsynt å redusere bemanninga for å få budsjettet til å gå i hop, og ImF-styret seier altså no at same tiltak er naudsynt for sentralleddet. Ein arv på slutten av 2017 vil hjelpe oss til å kome økonomisk på pluss-sida for 2017, men vi er nødt til å planlegge med driftsutgifter tilpassa våre ordinære driftsinntekter.»

-Bakgrunnen for vedtaket var eit budsjettforslag for 2018 frå administrasjonen som viste eit førebels underskot på ca. 700.000 kroner for 2018. Etter ein ny gjennomgang av dei ulike postane i budsjettet har vi ikkje klart å redusere underskotet, og vi unngår derfor ikkje nedbemanning, seier generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no.

Usikre inntekter

I styrevedtaket frå 25. november heiter det vidare: «Med tanke på den inntektssituasjonen som styret ser for seg med ny økonomiordning, samt usikre inntektskjelder i Awana-budsjettet, ber styret administrasjonen kome tilbake med eit totalbudsjett i tilnærma balanse. Reduksjon i bemanning vil her vere eit nødvendig tiltak. Styret vil gjere endeleg budsjettvedtak i neste møte.»

Med «ny økonomiordning» siktar ImF-styret til at det på Rådsmøtet 9. mai i år vart sett ned ei arbeidsgruppe med dette mandatet: «Gå igjennom alle sider ved forholdet mellom kretsene/lokalforeningene og ImF sentralt for slik å finne et best mulig grunnlag for organisasjonens økonomi.» Gruppa har ikkje lagt fram noko innstilling enno.

Når det gjeld det ImF-styret seier om budsjettet for trusopplæringsopplegget Awana, er det søkt om støtte på til saman 1,2 millionar kroner frå ulikt hald. Dette er lagt inn i budsjettet, men ein veit enno ikkje om desse pengane kjem. Arven på 1,4 millionar kroner som styret viser til og som Sambåndet fortel om i desembernummeret, skal brukast i Awana-satsinga. Men om det blir nei på søknadane om økonomisk støtte, vil arven altså på det næraste gå med til å dekka det budsjett»holet» som vil oppstå.

-Andre misjonsorganisasjonar budsjetterer med testamentariske gåver. ImF har fleire av dei siste åra òg fått arv tilsvarande fleire millionar kroner, men budsjetterer ikkje med det. Kva er grunnen til det?  

– Det er rett at ImF fekk ei testamentarisk gåve på 1,6 millionar i 2013 og delte ein arv på fire millionar likt med Bibelskulen i 2014. Men samanlikna med til dømes NLM og Normisjon er det sjeldnare at ImF får testamentariske gåver. Difor meiner me det ikkje er forsvarleg å budsjettera med det, svarar Furnes.    

Samd

Generalsekretæren har starta prosessen med å setja i verk vedtaket frå ImF-styret. 5. desember var tillitsvald for dei tilsette i ImF sentralt, Øyvind Angelskår, kalla inn til drøftingsmøte i tråd med Arbeidsmiljølova. Utgangspunktet for møtet var moglege innsparingar i administrasjonen.

-Eg og tillitsvald er samd om at det ikkje er naturleg å redusere på dei strategiske satsingsområda som er meisla ut, og det er heller ikkje særleg å spare på driftssida. Derfor må innsparingar skje ved kostnadsreduksjon i personalet, seier Furnes.

Dei tilsette fekk frist til 14. desember med å koma med synspunkt og spørsmål til generalsekretær og/eller tillitsvald. Prosessen vidare er at Erik Furnes skal setja opp det lova kallar ein «overtallighetsplan». Så vert det nytt drøftingsmøte med tillitsvald.

Oppgåver

-Eg har gått gjennom budsjettet og ikkje funne rom for innsparingar ut over satsingsområda Awana og fellesskapsplanting. Det er korkje ønskjeleg eller mogleg å kutte på det, seier lokaltillitsvald Øyvind Angelskår til sambåndet.no.

I brevet til dei tilsette frå generalsekretæren står det at «vanlege prinsipp å vurdere i ein nedbemanningsfase er ei samla vurdering av ansiennitet, kompetanse og sosiale omsyn. Eg vil også føye til at det vil vere naturleg å fokusere på arbeidsoppgåver som er blitt overflødige etter omstilling som er gjort i administrasjonen». Med det siste tenkjer generalsekretæren særleg på overgong frå lokal dataserver til «skybaserte» dataløysingar.

-Når det no ser ut til at det er på bemanning me må redusera, ser eg òg at det er nokre arbeidsoppgåver som har falt bort. Då er det nokre reglar som skal leggjast til grunn, og eg kjem til å sjå til at desse blir følgde, seier Øyvind Angelskår.

Spent

Den tillitsvalde meiner ImF-leiinga no må konkretisera kva for oppgåver som er falt bort, og så laga ein bemanningsplan som viser kven som skal løysa dei oppgåvene som står att.  

-Korleis opplever du stemninga på huset etter at brevet vart sendt ut?

-Ein merkar at folk er spent, og eg har fått spørsmål om kort fort ting vil skje, seier Øyvind Angelskår.

Smertefullt

I vedtaket frå 25. november gir ImF-styret uttrykk for at det er tungt å måtte gå til nedbemanning. Generalsekretær Erik Furnes sluttar seg til:

«Nedbemanning er ein smertefull prosess å gå inn i for eit arbeidsfellesskap der vi står nær kvarandre, og aller mest for den som vert direkte berørt.»

LYNGDAL: Det aktuelle småbruket består av 300 mål, mest skog. FOTO: PRIVAT

ImF arver 1,4 millioner

Indremisjonsforbundet (ImF) og NLM har arvet en halvdel hver fra boet etter et småbruk i Lyngdal kommune.

− Vi registrerer det med takknemlighet. Det er veldig kjærkomment. ImF har aldri ligget høyt når det gjelder arv, sier generalsekretær Erik Furnes til Sambåndet.

«Det var Hans Dragland fra Lyngdal som testamenterte alt han eide til ImF og NLM. Deriblant småbruket som han eide og drev til han kom på sykehjem.» Det skriver leder for NLM Arveoppgjør, Jens Noraberg, som svar på spørsmål fra Sambåndet.

Småbruk
Hans Dragland var født i 1930 og døde for et år siden.

− Han vokste opp på gården Dragland. Etter hvert kjøpte han nabogården Egilstad. Det var et småbruk på 300 mål med mest skog. Onkel drev med kjøttfeproduksjon og vedhogst, og han likte å gå på jakt i skogen sin, forteller Draglands nevø, Ivar Skofteland.

Aktiv i misjonen
Onkelen var aktiv og glad i misjonen.

− En periode var han søndagsskolelærer, og han var med i kor. På slutten gikk han inn i frikirken i Lyngdal. Han var ungkar og hadde ingen arvinger og barn selv. Hans far var Georg Dragland som virket som forkynner på Sørlandet, sier Skofteland.

Misjonsrettede tiltak
Det er klart hvordan arven etter Dragland, som er på 1,4 millioner kroner, vil bli brukt i ImF.

− Pengene vil bidra inn mot vår satsing på trosopplærlingsopplegget Awana, opplyser Furnes.

− For de som ønsker å testamentere til ImF; hvordan gjør de det, og hvordan vil pengene bli brukt?

− For de som vurderer å testamentere til ImF, ligger det et skjema inne på imf.no som en kan fylle ut. Det er ganske enkelt, bare det tilfredsstiller formelt krav til uavhengige vitner. Vi har gitt signaler i årsmeldingen om muligheten til å gi testamentariske gaver. Gaver gitt til ImF, vil gå til misjonsrettede tiltak, sier Furnes og legger til:

− Det er et felt hvor vi må velge med omhu hvordan vi går ut. Det må ikke bli noe press. 

Kenneth Foss, til høyre, har datoen klar for neste lederkonferanse. Her sittende bak generalsekretær Erik Furnes under årets arrangement. FOTO: PETTER OLSEN

Datoen for neste lederkonferanse er klar

Gode tilbakemeldinger på Indremisjonsforbundets Lederkonferanse gjør at det blir et årlig arrangement. 9.-11. november neste år blir det ny konferanse.

− I utgangspunktet ønsket vi å gå for en ny lederkonferanse om et og et halvt år. Men nå er det bestemt at det skal bli hvert år, og at høsten er best. Alle de gode tilbakemeldingene er en viktig faktor for at det blir hvert år, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF.

Bra innspill
Tidspunktet for neste Lederkonferanse er 9.–11. november 2018.

− Prosessen etter konferansen er avsluttet, og vi er ferdig med evalueringen. I januar begynner vi med planleggingen, og litt ut på våren blir det informasjon om påmelding og program. Folk kan allerede nå planlegge og sette av datoen, sier Foss.

Etter årets konferanse har deltakere hatt mulighet til å fylle ut et evalueringsskjema i arrangementsapp-en.

− Det har kommet veldig mye bra innspill og mange gode tilbakemeldinger. Ting kan gjøres bedre, men i det store og hele er folk kjempefornøyd.

Fornøyd
− Hva tenker du om tilbakemeldingene?

− Ingen ting er bedre enn at folk er fornøyd. Det er fantastisk. Jeg er selv fornøyd og veldig glad og takknemlig for tilbakemeldingene, svarer Foss.

Det er klart at neste års lederkonferanse blir i de samme lokalitetene – Straume Forum, Bildøy Bibelskole og Danielsen Sotra.

− Neste års konferanse vil i hovedsak bli lik årets konferanse. Nettverkene blir videreført, men det kan bli noen nye nettverk, og det blir nye seminar. Men vi kan ikke kopiere årets konferanse, vi må videreutvikle den.

 Kritikk
− Hva kan gjøres bedre?

− Vi trenger enda flere frivillige som kan hjelpe til med ulike oppgaver, som å ønske velkommen, koke kaffe og sørge for at deltakerne har det bra. Så fikk vi litt kritikk på at man under seminarer og nettverk savnet kaffe og små-mat, og at lunsjen var litt for enkel. Dette og andre ting skal bli bedre neste gang, sier Kenneth Foss.

BASAR: Elevene ved Møre barne- og ungdomsskole samlet inn over 80 000 kroner i misjonsuken. På forsidebildet er Julia Tarberg Hansen og Maria Igesund Berge i full sving. Bildet over: TAR ANSVAR: De eldste elevene fikk mest ansvar under misjonsuken. Her hjelper miljøarbeider Andreas Kråkenes elevene Nicklas Røyset Øvrelid, Adrian Løvoll og Tor Reidar Moldskred med forberedelser. BEGGE FOTO: Olaug Lillian Bjørke, Åpne Dører

Forfulgte barn får julegave fra Herøy

I årets juleaksjon samlet misjonseide Møre barne- og ungdomsskule i Herøy inn over 80 000 kroner til Åpne Dørers arbeid i Sentral-Asia.

Alle de 140 elevene ved den kristne friskolen i Herøy kommune var med på misjonsuken i uke 45 der elevene på ungdomsskoletrinnene tok et ekstra ansvar. Møre barne- og ungdomsskule eies av Sunnmøre Indremisjon.

–  Gjennom en slik uke ønsker vi å gjøre elevene kjent med misjon. Skolen har også et langsiktig mål om at elevene vil engasjere seg i misjonsarbeid senere i livet, sier Ståle Tønnesen, leder for skolens misjonskomité, i en pressemelding fra Åpne Dører.

Åpne Dører er en organisasjon som arbeider særlig for forfulgte kristne. Organisasjonens juleprosjekt setter søkelys på barn i Sentral Asia som har det vanskelig, både som følge av fattigdom og forfølgelse.

– Tenk – dette året kan barn i Sentral-Asia takke elever fra Sunnmøre for julegaven, sier Åpne Dørers områdeleder på Sunnmøre, Olaug Lillian Bjørke.

Åpne Dørers samarbeidspartnere i Sentral-Asia deler ut både julegaver og matpakker, samt at det blir laget arrangement som sprer glede og oppmuntring for barna.

Over 80 000 kroner

Under misjonsuken la ungdomsskolen til side den ordinære timeplanen for å jobbe i ulike grupper. Alt arbeidet førte frem til den store basaren midtveis i uken. Da var flere hundre til stede for å kjøpe mat og lodd, samt få med seg programmet som elever og lærere hadde lagt opp til.

Utover i misjonsuken ble det også arrangert misjonsløp og misjonskantine. Elevene i ungdomsskolen hadde også en arbeidsdag, der de tjente 350 kr hver.

Til sammen samlet elevene inn over 80 000 kroner til barn i Sentral-Asia på de ulike arrangementene.

– Det er viktig å støtte arbeidet for forfulgte kristne og gjøre det kjent ute blant folk. Vi anbefaler gjerne andre kristne skoler et lignende prosjekt, sier misjonskomitéleder Tønnesen.

Takknemlig

Mandag morgen i misjonsuken var Åpne Dørers områdeleder på Sunnmøre på besøk for å inspirere elevene til innsats. Gjennom bilder, film og historier ble elevene tatt med til Sentral Asia, og til Åpne Dørers juleprosjekt.

– Åpne Dører er glade for å ha fått tildelt årets misjonsprosjekt, og jeg er svært takknemlig for innsatsen til alle ved Møre barne- og ungdomsskule i Herøy, sier Olaug Lillian Bjørke. KPK

Petter Dass-prisen til Olavsfestdagene

Petter Myhr trakk fram den store betydningen hans far hadde hatt i livet hans, da han tok imot Petter Dass-prisen på vegne av festivalen Olavsfestdagene.

OSLO: Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr er årets vinner av Petter Dass-prisen fra Vårt Land. Petter Myhr (60) har vært direktør for Olavsfestdagene i Trondheim siden 2013 (se faktaboks). Torsdag mottok han prisen oppkalt etter sin navnebror, den kjente teologen og salmedikteren Petter Dass.

Fritz Myhr

Myhr ble rørt da han i sin takketale i Oslo domkirke koblet avisen Vårt Land, som er utdeler av prisen, til faren, Fritz Myhr, som var en trofast leser av Vårt Land fra avisen begynte å komme ut etter 2. verdenskrig.

-Far har vært avgjørende for den utviklingen min liv skulle få, og jeg tror han er stolt i dag, sa Petter Myhr.

86 år gammel ble Fritz Myhr i 2003 kåret til «Årets medmenneske i Namdalen».

«Han har vært så mye, og gitt så mye, til mang en namdaling opp gjennom tidene. Især vil han huskes for sitt virke som vaktmester, først på realskolen i Vika, så på gymnaset på Bjørum, da han ble så mye mer enn en vaktmester for mange tusen ungdommer. Han var som en far for mange. Var noe trist, tungt eller leit kunne man gå til Fritz. Han var en fødselshjelper og skytsengel for de nye skuddene på musikkhimmelen, og det var aldri nei i hans munn, det være seg å ordne med øvingslokale, lagerrom eller åpne dørene til alle døgnets tider. Han var alltid positiv, og la forholdene til rette, uten at det kostet noen en krone», sa Namsos-ordfører Snorre Ness da prisen ble delt ut. 

Sommeren 1971 var det korpsseminar ved Namdal Gymnas. Her er det Svenn Schei (fra venstre), Jan Laugen og Per Øseth som får hjelp av vaktmester Fritz Myhr til å løse en oppgave. Bildet stod på trykk i Namdal Arbeiderblad. Kilde: Espen Sandmo, flickr.com. Lisensiert under Attribution-NonCommercial-NoDerivs 2.0 Generic (CC BY-NC-ND 2.0)

Indremisjonen i Namsos

I en samtale med Sambåndets utsendte senere på kvelden kunne Petter Myhr fortelle at faren, som nå er død, også hadde et nært forhold til Indremisjonen i Namsos. I «Kristenliv i Namdalen. Et festskrift» forteller Jacob Straume om at det i 1870 sto ferdig et bedehus i byen. Etter en storbrann to år senere var det bare bedehuset og noen få andre hus som sto igjen. «Då vart bedehuset gjort til herberge for husville. Kvar huslyd fekk to benker i bedehuset å liggje på, og maten kokte dei nede i fjøra. Då dei husville fekk seg rom andre stader, vart bede­huset interimskyrkje til dess ei ny vart bygd», forteller Straume.

Festskriftet kan også fortelle at lekpredikanten P. G. Sand kom til Namsos i 1881. Åtte år senere skulle samme P.G. Sand bli Sambåndets første redaktør. Bedehuset ble snart for lite til å romme alle som ville høre Sand, og Jacob Straume forteller:

«Då fekk han tale i skulegarden. Dei bar benker ut på tunet, og der vart rom til mykje folk. No kom det ei vekking som snudde det heile om frå topp til rot. Både noblessen og andre lag av folket kom med i vekkinga, som vart ei folkerørsle. (…) No fekk Indremisjonen inngang i Namsos, og Konrad Hustad stod fremst i fylkinga der og. Han var som skapt til å stå fremst i striden mot alle Satans fiendar.»

Forandre

Vi vender tilbake til prisutdelingen i Oslo domkirke:

– Olavsfestdagene vil presentere kunst og kultur som forandrer oss og får oss til å se oss selv, andre og verden på en annen måte. Hvis vi forandrer mennesker, forandrer vi verden, sier Petter Myhr etter å ha mottatt prisen.

Om vinneren skriver juryen:

«Tro og religion har de senere årene preget den offentlige samtalen i Norge på en helt ny måte. I dette ordskiftet har Olavsfestdagene funnet sin plass som plattform for de gode møtene mellom aktører med ulik tilnærming til tro og til troens rolle.»

Juryen mener Olavsfestdagene utmerker seg med et tydelig prosjekt i mylderet av norske sommerfestivaler.

– Direktør Petter Myhr har lyktes med å gjøre Trondheim til stedet der trådene samles, men også der nye, viktige debatter fødes, skriver juryen videre.

– At Olavsfestdagene får en slik pris er en anerkjennelse at vi har blitt den nasjonale arenaen vi har jobbet for å bli og skal fortsette å jobbe for, sier vinneren.

– Vil alminneliggjøre troen

Mediehuset Vårt Land deler ut Petter Dass-prisen hvert år. I statuttene heter det at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

– Et stadig mer trosmangfoldig og trosinteressert Norge trenger Olavsfestdagene som en arena for nyansert og respektfull samtale om de store spørsmålene, skriver juryen i sin begrunnelse.

– Petter har vært opptatt av å skape et sted der nye kulturuttrykk på nye arenaer utfordrer våre vante forestillinger om hva kristendommen er og hva den skal være, sier Vårt Lands sjefredaktør, Åshild Mathisen.

Hun delte ut prisen under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke.

– Vårt Land har merket seg at Petter Myhr gjennom Olavsfestdagene har ønsket å alminneliggjøre troen i samfunnet vi lever i og skape større forståelse mellom dem som tror og dem som ikke tror, fortsatte hun.

Lang tradisjon

Blant de nominerte til årets Petter Dass-pris var også Marianne Uri Øverland, direktør ved Kirkelig pedagogisk senter og IKO-forlaget og Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. Prisen ble første gang delt ut i 1995, og årets prisutdeling var dermed den 22. i rekken. I fjor ble prisen delt ut til VG-journalist Ruth Gjævert og året før der til KFUM-kameratene.

Selve prisen er en replika av Skule Waksviks Petter Dass-statue som står i Sandnessjøen. KPK