Petter Dass-prisen til Olavsfestdagene

/0 Kommentarer/i , /av

Petter Myhr trakk fram den store betydningen hans far hadde hatt i livet hans, da han tok imot Petter Dass-prisen på vegne av festivalen Olavsfestdagene.

OSLO: Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr er årets vinner av Petter Dass-prisen fra Vårt Land. Petter Myhr (60) har vært direktør for Olavsfestdagene i Trondheim siden 2013 (se faktaboks). Torsdag mottok han prisen oppkalt etter sin navnebror, den kjente teologen og salmedikteren Petter Dass.

Fritz Myhr

Myhr ble rørt da han i sin takketale i Oslo domkirke koblet avisen Vårt Land, som er utdeler av prisen, til faren, Fritz Myhr, som var en trofast leser av Vårt Land fra avisen begynte å komme ut etter 2. verdenskrig.

-Far har vært avgjørende for den utviklingen min liv skulle få, og jeg tror han er stolt i dag, sa Petter Myhr.

86 år gammel ble Fritz Myhr i 2003 kåret til «Årets medmenneske i Namdalen».

«Han har vært så mye, og gitt så mye, til mang en namdaling opp gjennom tidene. Især vil han huskes for sitt virke som vaktmester, først på realskolen i Vika, så på gymnaset på Bjørum, da han ble så mye mer enn en vaktmester for mange tusen ungdommer. Han var som en far for mange. Var noe trist, tungt eller leit kunne man gå til Fritz. Han var en fødselshjelper og skytsengel for de nye skuddene på musikkhimmelen, og det var aldri nei i hans munn, det være seg å ordne med øvingslokale, lagerrom eller åpne dørene til alle døgnets tider. Han var alltid positiv, og la forholdene til rette, uten at det kostet noen en krone», sa Namsos-ordfører Snorre Ness da prisen ble delt ut. 

Sommeren 1971 var det korpsseminar ved Namdal Gymnas. Her er det Svenn Schei (fra venstre), Jan Laugen og Per Øseth som får hjelp av vaktmester Fritz Myhr til å løse en oppgave. Bildet stod på trykk i Namdal Arbeiderblad. Kilde: Espen Sandmo, flickr.com. Lisensiert under Attribution-NonCommercial-NoDerivs 2.0 Generic (CC BY-NC-ND 2.0)

Indremisjonen i Namsos

I en samtale med Sambåndets utsendte senere på kvelden kunne Petter Myhr fortelle at faren, som nå er død, også hadde et nært forhold til Indremisjonen i Namsos. I «Kristenliv i Namdalen. Et festskrift» forteller Jacob Straume om at det i 1870 sto ferdig et bedehus i byen. Etter en storbrann to år senere var det bare bedehuset og noen få andre hus som sto igjen. «Då vart bedehuset gjort til herberge for husville. Kvar huslyd fekk to benker i bedehuset å liggje på, og maten kokte dei nede i fjøra. Då dei husville fekk seg rom andre stader, vart bede­huset interimskyrkje til dess ei ny vart bygd», forteller Straume.

Festskriftet kan også fortelle at lekpredikanten P. G. Sand kom til Namsos i 1881. Åtte år senere skulle samme P.G. Sand bli Sambåndets første redaktør. Bedehuset ble snart for lite til å romme alle som ville høre Sand, og Jacob Straume forteller:

«Då fekk han tale i skulegarden. Dei bar benker ut på tunet, og der vart rom til mykje folk. No kom det ei vekking som snudde det heile om frå topp til rot. Både noblessen og andre lag av folket kom med i vekkinga, som vart ei folkerørsle. (…) No fekk Indremisjonen inngang i Namsos, og Konrad Hustad stod fremst i fylkinga der og. Han var som skapt til å stå fremst i striden mot alle Satans fiendar.»

Forandre

Vi vender tilbake til prisutdelingen i Oslo domkirke:

– Olavsfestdagene vil presentere kunst og kultur som forandrer oss og får oss til å se oss selv, andre og verden på en annen måte. Hvis vi forandrer mennesker, forandrer vi verden, sier Petter Myhr etter å ha mottatt prisen.

Om vinneren skriver juryen:

«Tro og religion har de senere årene preget den offentlige samtalen i Norge på en helt ny måte. I dette ordskiftet har Olavsfestdagene funnet sin plass som plattform for de gode møtene mellom aktører med ulik tilnærming til tro og til troens rolle.»

Juryen mener Olavsfestdagene utmerker seg med et tydelig prosjekt i mylderet av norske sommerfestivaler.

– Direktør Petter Myhr har lyktes med å gjøre Trondheim til stedet der trådene samles, men også der nye, viktige debatter fødes, skriver juryen videre.

– At Olavsfestdagene får en slik pris er en anerkjennelse at vi har blitt den nasjonale arenaen vi har jobbet for å bli og skal fortsette å jobbe for, sier vinneren.

– Vil alminneliggjøre troen

Mediehuset Vårt Land deler ut Petter Dass-prisen hvert år. I statuttene heter det at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

– Et stadig mer trosmangfoldig og trosinteressert Norge trenger Olavsfestdagene som en arena for nyansert og respektfull samtale om de store spørsmålene, skriver juryen i sin begrunnelse.

– Petter har vært opptatt av å skape et sted der nye kulturuttrykk på nye arenaer utfordrer våre vante forestillinger om hva kristendommen er og hva den skal være, sier Vårt Lands sjefredaktør, Åshild Mathisen.

Hun delte ut prisen under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke.

– Vårt Land har merket seg at Petter Myhr gjennom Olavsfestdagene har ønsket å alminneliggjøre troen i samfunnet vi lever i og skape større forståelse mellom dem som tror og dem som ikke tror, fortsatte hun.

Lang tradisjon

Blant de nominerte til årets Petter Dass-pris var også Marianne Uri Øverland, direktør ved Kirkelig pedagogisk senter og IKO-forlaget og Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. Prisen ble første gang delt ut i 1995, og årets prisutdeling var dermed den 22. i rekken. I fjor ble prisen delt ut til VG-journalist Ruth Gjævert og året før der til KFUM-kameratene.

Selve prisen er en replika av Skule Waksviks Petter Dass-statue som står i Sandnessjøen. KPK

Satte ord på realitetene

/0 Kommentarer/i , /av

Israel vil ikke gi fra seg kontrollen over Jerusalem. President Donald Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, setter ord på denne realiteten.

I en tale ved 19.30-tiden norsk tid onsdag kveld erklærte altså president Donald Trump at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad og vil starte prosessen med å flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Det mener jeg er en positiv og riktig beslutning, og Norge bør følge etter. Jeg forutsetter at israelske politikere ikke vil forhandle bort deler av byen de gjenvant kontroll også av den østre delen av etter et jordansk angrep på Vest-Jerusalem i 1967.

Kjøpt og betalt

I 1. Krøn 21,18ff i Bibelen kan vi lese at David kjøpte jebusitten Ornans treskeplass for seks hundre sekel gull etter at han og hans menn inntok Jerusalem i 1004 f.Kr. I 2. Krøn 3,1 leser vi at det var her David sønn, Salomo, bygde tempelet. Jødenes historie i Jerusalem går mer enn 3000 år tilbake i tid.

Jødenes historie i Jerusalem går mer enn 3000 år tilbake i tid. 

Donald Trump sier ikke annet enn det som faktisk er tilfellet allerede: Jerusalem er Israels hovedstad uavhengig av hva andre land måtte mene om dette. Elliott Abrams, som underviser i midtøstenstudier i Washington DC og som var assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver under president George W. Bush, påpeker dette i et innlegg publisert av den israelse avisen Haaretz om lag en time etter at Trump gikk på talerstolen. Det er interessant at innlegget publiseres av Haaretz, fordi denne avisen ses på som et talerør for venstresiden i israelsk politikk.

Sammenligning

Abrams mener at Trump med sin anerkjennelse ikke ødelegger sine egne bestrebelser på å skape fred mellom Israel og palestinaaraberne, men «funderer dem på virkeligheten». De reaksjonene man visste ville komme fra palestinaaraberne, er ifølge Abrams ikke grunn nok til å la seg presse til ikke å anerkjenne realitetene. Det er de heller ikke i dag.

Den tidligere Bush-medarbeideren viser til et parallelt tilfelle fra 2004 i forbindelse med at Israel trakk seg ut av Gaza. I en brevveksling med Ariel Sharon, erklærte daværende president George W. Bush at Israel ville få beholde sine største bosettinger, og at palestinaarabiske flyktninger ikke ville få rett til å returnere.

Løgner og unnvikelser gjør fred umulig, å si sannheten bringer den nærmere.

«Vi visste at det ville bli intense protester, men også at Bush ved dette ga uttrykk for sannheten, (…) Løgner og unnvikelser gjør fred umulig, å si sannheten bringer den nærmere», mener Abrams.

Jeg er enig med Elliot Abrams i at Trump, ved å ta bladet fra USAs munn, har adressert elefanten i rommet og gitt et sterkt signal til partene at Jersualem som Israels hovedstad er noe palestinaaraberne bare må legge til grunn for fortsatte forhandlinger – dersom de da ønsker reelle forhandlinger.

USA har ikke forpliktet seg til å arbeide for at Jerusalem beholdes samlet på israelske hender.

Tar ikke stilling

Det hører imidlertid også med til historien om onsdagens tale at Trump ikke tok endelig stilling til «de bestemte grensene for Israels styre over Jerusalem eller løsningen på omstridte grenser. Dette er opp til de involverte partene», sa presidenten i talen. 

Selv med dagens realitetsorientering fra Donald Trump har altså USA ikke forpliktet seg til å arbeide for at Jerusalem beholdes samlet på israelske hender. Han er fortsatt åpen for en tostatsløsning som også inneholder et delt, eller av andre administrert, Jerusalem. Dette synes å ha unngått en del kommentatorers oppmerksomhet.     

AKTIV: Espen Ottosen innleder på et seminar på NLA. FOTO: Petter Olsen

Espen Ottosen nominert til Petter Dass-prisen

/0 Kommentarer/i , /av

Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk luthersk misjonssamband (NLM) er nominert som en av tre kandidater til årets Petter Dass-pris.

‘- Ottosen representerer ikke bare det lutherske misjonsfolket, men også store deler av landets kristne, skriver juryen i sin begrunnelse, gjengitt i dagens Vårt Land.

Det er Vårt Land som i en årrekke har delt ut Petter Dass-prisen. Prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

Tre kandidater

De øvrige kandidatene til prisen i år er IKO – Kirkelig pedagogisk senter ved direktør Marianne Uri Øverland og kirke- og kulturfestivalen Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr.

Om Espen Ottosen skriver juryen blant annet følgende: «Gjennom jobben som informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, men også som teolog, filosof og forfatter, har han opparbeidet seg en solid talerstol. Selv om Ottosen er tydelig på egne meninger, kombinerer han mild form og sympatisk fremtreden med nysgjerrighet på andres perspektiver og åpenhet om det han selv synes er vanskelig. Den norske debatten om tro, tvil og kristne verdiers innflytelse blir rikere når Espen Ottosen deltar.»

Belastning

Juryen får også fram at det ikke alltid er enkelt å ha en slik posisjon som den Ottosen har:

«Når en sak skal bli belyst fra flest mulig sider, må noen være villig til å delta i debatten med standpunkter som mange er uenige i. Espen Ottosen er en av dem som fortjener respekt for for å påta seg denne belastningen i meningsmangfoldets navn.»

Arkivbildet som illustrerer denne artikkelen, er hentet fra et seminar på NLA i 2014 med tema «Dobbel kommunikasjon? Når evangeliseringsoppdraget utfordres av kampen for sann lære». Ottosen var en av innlederne, og åpningen hans er illustrerende for juryens poeng:

– Jeg kan være så ærlig å si at jeg har eksempler på debatter jeg kanskje ikke burde vært med på. Det er krevende å vite hva man bør stille opp på, og jeg synes det er helt greit at det er ulike syn på det.

Les også: Av og om Espen Ottosen (bokomtale)

Endret

Prisen deles ut av Vårt Lands sjefredaktør, Åshild Mathisen, i Oslo domkirke torsdag 7. desember. I 2014 var sangevangelistene Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes i ImF en av de nominerte kandidatene. Prisen gikk da til forfatter Karten Isachsen. 

Fram til og med 2015 het det at prisen skulle gå til noen «som har bidratt til å forene 
folkeliv og tro på Gud og til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn, på en jordnær og folkelig måte i beste Petter Dass-ånd».

– Når vi ser på listen over tidligere vinnere, er det tydelig at de gamle statuttene bidro til en naturlig slagside i retning av «lang og tro tjeneste». Vi ønsker å stå friere til å hedre noen som har gjort seg bemerket i en bestemt sammenheng eller bestemt sak. Det trenger heller ikke være noen hemmelighet at vi gjerne vil ha bedre kjønns- og aldersbalanse mellom vinnerne, sa sjefredaktør Åshild Mathisen til egen avis 12. september 2016.

FOREDRAGSHALDARAR: Hallgrim Berg, t.v., Aud Johanne Kvalbein og Filip Rygg. Foto: Privat

Om vekking, innvandring og Hans Nielsen Hauge

/0 Kommentarer/i , /av

Korleis kan kristne verdiar påverke samfunnet i framtida? Det var tema for det 8. Hauge-seminaret i Fosnavåg.

I ei fullsett Herøy Frikyrkje 19. oktober lytta i lydhøyr forsamling til det foredragshaldarane Aud Johanne Kvalbein, Filip Rygg og Hallgrim Berg hadde på hjertet, og ikkje minst til Per Sævik og Per-Arne Lillebø, som saman var programleiarar. Begge sit i styret for eit tiltak som vidarefører tankegods frå Hans Nielsen Hauge og rørsla hans, og endå ein gong kunne dei smile over solid oppmøte.

Det var Aud Johanne Kvalbein – tidlegare KrF-politikar – som fekk ordet først av dei inviterte talarane. Kvalbein var 12 år gammal då ho i ein historietime på skulen fekk høyre om Hans Nielsen Hauge for første gong. Det gjorde sterkt inntrykk på henne å få lære om livet hans og det han brann for. Lekmannspredikanten sette svært mykje på spel for å spreie Guds ord.

Omsorg

– Korleis kan vi gjere dei kristne grunnverdiane meir synlege, og at dei får større oppslutning i eit samfunn som dei siste åra har vore prega av meir og meir sekularisering?

Jau, vi treng trygge arbeidsplassar. Vi må dessutan bry oss om kvarandre og ta vare på kvarandre. Vi må kome einsemda til livs – dette er blitt eit stort samfunnsproblem, uttrykte Aud Johanne Kvalbein.

Ved å vise omsorg for kvarandre vil vi også synleggjere dei kristne verdiane, var hennar viktigaste bodskap.

Engasjement

Neste talar var Filip Rygg – ein ung, kristen entreprenør som i sitt daglege arbeid i Stiftelsen Skaperkraft mellom anna hjelper fram gründerverksemd og lagar møteplassar for kreative sjeler som vil skape deira eigen og andre sin arbeidsplass.

Rygg vil at vi, alle som ein, skal spørje oss sjølve kven det er i våre nettverk vi kan gjere ein forskjell for. Når vi snakkar i lag og hjelper kvarandre, blir resultatet som regel bra. Rygg er også oppteken av å tenke på lang sikt – med lang tidshorisont er alt muleg. Men vi skal aldri vente med å begynne på oppgåvene. Dersom til dømes aktiv dødshjelp blir vedteke om 20 år, så er det i dag slaga står. Vi må med andre ord engasjere oss her og no.

ARRANGØRAR: Dei fire som står bak seminara om Hauge-rørsla si betydning i dag er Per-Arne Lillebø, Per Sævik, Roger Kvalsvik og Olaus-Jon Kopperstad.

Per Sævik understreka at det er særs verdifullt for samfunnet at unge entreprenørar og gründerar får vilkår til å utfalde seg og starte opp verksemder, som igjen vil kunne gi arbeidsplassar til fleire. Per Sævik viste til at Hans Nielsen Hauge skapte meir enn 6000 arbeidsplassar i Norge i tidsrommet 1797 til 1804 – før dei mange fengselsopphalda – med sine nye idear og unik entreprenørverksemd.

Vekking

Sævik la vekt på at vi må kjempe for den kristne trua.

– Vekking skaper engasjement, ikkje minst i arbeidet vårt. «Ånd og hånd» går hand i hand, repeterte den kristne samfunnsbyggjaren og herøymannen, som meiner dette er like aktuelt i vår tid som det var for 200 år sidan.

– I dagens velferdssamfunn har vi tapt litt av begge verdiane. Eg er mellom dei som er bekymra for at det kristne fundamentet er i ferd med å bli bygt ned. Begge berebjelkane er viktige for oss. Det kristne verdigrunnlaget har vore viktig for utviklinga av Norge. Vi kan ikkje fjerne dei kristne verdiane utan at dette får store negative konsekvensar for det norske samfunnet, påpeika Per Sævik.

Kritisk

Den tredje innleigde talaren, Hallgrim Berg – forfattar, samfunnsdebattant og tidlegare stortingspolitikar for Høgre – sa at det har blitt stadig vanskelegare å nå fram med dei kristne verdiane, og han skulda både media og kyrkja for ikkje å vere tilstrekkeleg kritiske mot «islamiseringa», som han kalla det, som skjer – ikkje berre i Norge, men i heile Europa.

– Eg ønskjer sekulariseringa og den botnlause likesæla til livs! Europa har stagnert; vi er nede i kneståande. Vi kan ikkje ta imot fleire enn det vi klarer å integrere, poengterte Berg og la til:

– Det blir fleire og fleire muslimar, og vi er blitt likesæle omkring vår eigen kultur og vår eiga tru. Dette kan jo ikkje få halde fram. Kristne må sjølve stå opp og kjempe for verdiane vi trur på – vi må bruke media og ulike arenaer til å setje desse tinga på dagsorden.

Berg viste til Hans Nielsen Hauge, som mellom anna kjempa for kvinnene sine vilkår, for ytringsfridom og forsamlingsfridom.

– Dersom vi er likesæle og kastar slike viktige verdiar på dynga, trur eg vi går ei uviss og dyster framtid i møte.

Overraska

Pianist Bjørnar Hovlid og Gospelkoret frå Ulsteinvik, under direksjon av Einfrid Grindheim, både starta og avslutta seminaret. Desse sytte for lun og god stemning i frikyrkja gjennom deira flotte musikalske bidrag.

– Vi er både overraska og glade for at også dette Hauge-seminaret samla fullt hus. Dette viser at der er behov for denne typen kulturtiltak. Samlingane knytt til Hans Nielsen Hauge, der vi lyfter fram «ånd og hånd», er enno godt besøkt, fordi tematikken framleis er høgaktuell. Ideane og tankane – om hans kristne tru og forretningsdrift – har vist seg å vere tidlause og universelle, seier Per-Arne Lillebø, som let seg imponere over at Hauge som ung mann følgde kallet frå Gud og reiste rundt omkring vårt langstrakte land for å fortelje folk om leveveg og vegen til frelse.

UNDER VANN: Bildet på forsiden viser hvordan Presteneset i Lyngdal så ut to dager før første forestilling av "Veien til Betlehem skulle spilles her. BILDET OVER: Heldigvis for de 300 frivillige som er med på det populære julespillet i Lyngdal, ble det finvær og tørt nok til at man kunne finne "veien til Betlehem" uten båt. BEGGE FOTO: Misjonskirken Lyngdal

Julespel i Lyngdal rann nesten vekk

/0 Kommentarer/i , /av

I Lyngdal var det like før julespelet «Vegen til Betlehem» måtte gjerast om til historia om Noahs ark.

For ellevte året på rad set Misjonskyrkja i Lyngdal denne veka opp julespelet «Vegen til Betlehem» som spelast utandørs. Men i år var det knytt stor spenning til om spelet kunne gjennomførast.

– To dagar før første tilstelling stod heile området på Presteneset under vatn, fortel Einar Foss Kvavik, som er prosjektleiar for «Vegen til Betlehem».

Då hadde elva som omslyngjer området gått over breiddene sine.

– Vanlegvis er elva ei fin kulisse som omgjev julespelet, men når Vårherre opna alle slusar, vart det i overkant mykje vatn, fortel Kvavik.

Bad om finvær

Forsamlinga førebudde seg på å avlysa dei populære tilstellingane, men gav ikkje opp vona.

– Vi bad om at vatnet skulle gå vekk, og laurdag kunne vi gå inn i flott solskin. Det er enno vått, men no fungerer pyttane stemningsskapande ved å reflektera glans frå faklar og bål, seier prosjektleiaren.

Over 300 frivillige er med på julespelet som har selt over 2000 billettar i år. Dei siste ti åra har omkring 18 000 sett spelet, ifølgje Kvavik.

– No er det berre meldt finvær og stjerneklårt dei neste dagane, seier han.

Julespelet vert avslutta etter 14 tilstellingar den 3. desember.

Spøkte om Noahs ark

«Vegen til Betlehem» har vorte ein tradisjon i Lyngdal og folk kjem langvegesfrå for å få med seg julespelet.

– Vi har hatt julespelet i både regn og sterk kuling, men vi har alltid funne vegen til Betlehem. Men i år var det ein prøvelse med vêret. Hadde det vore to dagar før, måtte vi rodd til Betlehem, seier Kvavik og ler.

Det vart mykje spøkt blant dei frivillige om ikkje dei burde spela historia om Noahs ark i staden for julefortellinga.

– Det ville nok vorte lite mange dyr å skulla samla på plass, og ingen ville vera gorilla, ler Kvavik.

– Heldigvis vart det Betlehem likevel, og det har vorte veldig fine tilstellingar, avsluttar han. KPK

TOMT: Gravkammeret i Gravkirken i Jerusalem (januar 2015). Foto: Petter Olsen

Gravkirken styrket som stedet for Jesu grav

/0 Kommentarer/i /av

Restaurering har avdekket nye bevis for at Gravkirken i Jerusalem faktisk er bygget på stedet for Jesu grav.

Testresultater av steinprøver fra Den hellige gravs kirke i Jerusalem dateres nå til romertiden (ca. 240 f.Kr. til ca. 400 e.Kr.), noe som tyder på at det opprinnelige hellige stedet for Jesu grav har overlevd til tross for ødeleggelsen for 1000 år siden.

Professor Antonia Moropoulou ved Det nasjonale tekniske universitet i Athen leder arbeidet med å restaurere kapellet som dekker graven. Han ga nylig National Geographic tilgang til resultatene fra mørtelprøvene. 

– Det er interessant hvordan mørtelprøvene ikke bare gir bevis for den tidligste helligdommen på stedet, men også bekrefter den historiske byggesekvensen til Aediculaen (se bilde over til høyre), sier Moropoulou.

Over århundrene har Den Hellige Gravs Kirke blitt utsatt for voldelige angrep, branner og jordskjelv. Stedet ble helt ødelagt i 1009 og senere gjenoppbygget, noe som har ført nåtidens lærde til å stille spørsmål ved om det virkelig kunne være stedet som ble identifisert som gravstedet til Kristus av en delegasjon sendt fra Roma for omkring 17 århundrer siden.

Ifølge historiske kilder ble Jesu grav oppdaget rundt år 326 av romere som bygget en helligdom rundt den. Mørtelprøver fra den opprinnelige kalksteinflaten av graven og en marmorplate som dekker den, er nå datert til rundt år 345 og ser ut til å bevise at stedet er det samme som romerne fant.

Inntil nå har de tidligste arkitektoniske bevisene i og rundt gravkomplekset vært datert til Korsfarerperioden, noe som gjorde at den ikke var beviselig eldre enn 1000 år.

Keiser Konstantins ordre

Mørtelprøvene ble uavhengig datert ved to separate laboratorier ved bruk av optisk stimulert luminescens (OSL), en teknikk som bestemmer når sedimentet sist ble utsatt for lys.

De nye testresultatene, som avslører at den nederste marmorplaten i graven mest sannsynlig ble murt på plass i midten av fjerde århundre under ordre fra keiser Konstantin, kommer som en velkommen overraskelse for de som har studert historien om det hellige monumentet.

– Det er åpenbart at datoen er spot-on for hva Konstantin gjorde, sier arkeologen Martin Biddle, som publiserte en studie om gravenes historie i 1999, til National Geographic.

– Det er veldig bemerkelsesverdig, sier han.

De nye vitenskapelige resultatene vil ifølge National Geographic bli publisert av Moropoulou og hennes kolleger i en kommende utgave av Journal of Archaeological Science: Reports. KPK

FORESTILLING: Pernille Wensel og Ingrid Bruland Hjellestad (frontbilde) gir alt i avslutningssangen under forestillingen «Våg å være». Nesten 1.000 skoleelever i Fjell kommune, vest for Bergen, har sett forestillingen. I bakgrunnen Nils Hisdal og Madelen Janson. Bildet over: ndre kamp: Anne Oline Gammelsæter synger «Riv i hjerte» av Sondre Justad. I bakgrunnen sitter Hans Vilhelm Viksøy (15) alias «Kevin» og kjenner på den indre kampen. Foto: Bjørn Olav Hammerstad, Dagen

‘- Våg å stå for det du tror på

/0 Kommentarer/i , /av

1000 elever fra nesten alle skolene i Fjell kommune, vest for Bergen, har lært mer om Luther og det han stod for.

– Dette er ikke egentlig en forestilling om Luther, men en forestilling inspirert av Luther, sier Håkon Leigland, lærer ved den kristne friskolen Danielsen barne- og ungdomsskole på Sotra.
Sammen med kollega Elisabeth Berge har han forfattet manus til forestillingen «Våg å være».

Liv og røre
Det er 1. november, og det myldrer av liv på et siderom til gymsalen som snart skal fylles med femte, sjette og sjuendeklassinger fra ulike skoler i Fjell. De rundt 50 elevene som danser, spiller skuespill, styrer lyd og rigger scene, tripper nervøst på siderommet.

Hans Vilhelm Viksøy (15) spiller Kevin i skuespillet. Han er en del av en guttegjeng hvor lederen gjør ting Kevin ikke vil være med på. Men hovedpersonen våger ikke å si ifra.

– Han kjenner at det river i hjertet. Det handler om den indre kampen. Du vet hva som er rett, men våger ikke å gjøre det, sier lærer Håkon Leigland.

– Det er veldig kjekt å spille for så mange, men også skummelt. Det er mye som kan gå galt, sier Viksøy alias «Kevin».

Alle skolene i Fjell kommune er invitert til forestillingen. Bare et par har takket nei.

– For oss er dette en mulighet til å si hva vi som skole skal være. Vi har noe å lære av Luther. Han stod opp for noe han trodde på. Vi ønsker at vår skole skal bety noe for de andre skolene i kommunen, sier Frode Monsen, rektor ved skolen.

– Skikkelig bra!
Hundrevis av femte-, sjette- og sjuendeklassinger strømmer inn i gymsalen. En video på storskjerm starter showet. Deretter følger skuespill, sang og dans. Midt i får elevene en pause hvor det serveres pepperkaker og saft.

Det ser ut å slå an.

– Det var skikkelig, skikkelig bra, sier Ana Amalia (9) fra Follnes skule.

Klassevenninnen Siri (9) er enig.

– Det handlet om vennskap og at man ikke skal mobbe.

Begge elevene kunne litt om Luther fra før av.

– Men nå har vi lært mer, sier de.

Bildereportasjen er brukt med tillatelse fra journalist og fotograf Bjørn Olav Hammerstad i Dagen

DUGNAD: Ingunn Holm forteller at konfirmantene på Frikstad bedehus jobber dugnad for å få inn penger til turene. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Alle, alle vil vi ha med

/0 Kommentarer/i , /av

Hvordan tenkes det i bedehusland om det å ta betalt for aktiviteter? Sambåndet har spurt en rekke forsamlinger.

− Vi ønsker ikke at penger skal være noe hinder for å være med på vårt konfirmantopplegg, sier forsamlingsarbeider Ingunn Holm på Frikstad bedehus.

21 frivillige organisasjoner har samarbeidet om å utvikle et verktøy for å inkludere barn og unge fra lavinntektsfamilier. Acta – barn og unge i Normisjon er blant disse. Tall viser at omkring 100 000 barn i Norge i dag vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.

– Det betyr at i den Ten Sing-gruppa, speidergruppa eller Soul Children-koret der det er 20 stykker, er det to som har litt problemer med å være med på sommerleir, sier prosjektleder Håvard Skjerdal for prosjektet «Alle med» til Kristelig Pressekontor (KPK).

Ifølge en undersøkelse gjort av Redd Barna i 2015 om hvordan det er å vokse opp i dag i en familie med dårlig råd i Norge, sier barna at de føler seg litt mindre verdt.

– Det stikker helt enormt. Kirken har ikke råd til å påføre barn og unge den skammen og den skyldfølelsen det er å føle seg litt mindre verdt, understreker Skjerdal.

«Alle med»
«Alle med» er et gratis informasjons- og handlingsverktøy utviklet med ønske om å øke frivillige og lederes kunnskap om utenforskap som følge av fattigdom blant barn og unge – og øke inkluderingen av disse barna. Verktøyet skal brukes til å skape diskusjon og finne gode løsninger på hva man kan gjøre i den enkelte gruppe for å få alle med. Målet er å sikre at alle barn som ønsker det, får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter uavhengig av foresattes økonomi.

– I framtiden blir dette en økende utfordring. Forskjellene blir større, sier Knut Tveitereid, som er prest og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, til KPK.

Frikstad
På Frikstad bedehus driver Randesund Indremisjon et omfattende arbeid blant barn og unge, blant annet konfirmantarbeid.

− Vi har prøvd å gjøre konfirmantopplegget så rimelig som mulig og tar ikke penger for materiell og utstyr, sier forsamlingsarbeider Ingunn Holm på Frikstad bedehus når Sambåndet spør hvordan de forholder seg til utfordringen fra «Alle med».

En konfirmantweekend og en tur til Russland er en del av konfirmantopplegget på Frikstad bedehus.

Fredheim
− I alt barne- og ungdomsarbeid har vi en frivillig kontingent, og i konfirmantarbeidet betaler de en sum. De som ikke har råd til kontingenten, kan ta kontakt med oss, sier familiepastor og konfirmantleder Anne Lene Otterøen i forsamlingen Fredheim Arena i Sandnes.

Ifølge henne er det to av førti konfirmanter som har tatt kontakt og bedt om hjelp.

− Vi har folk i menigheten som gir med tanke på å hjelpe de som har dårlig økonomi. I konfirmantarbeidet har vi folk som vi kan ringe til og som har lyst til å støtte arbeidet. Sånn har det vært i mange år. Det er innarbeidet. Folk kan få hjelp, sier Otterøen.

Straume
Forsamlingen ImF Straume har også et utstrakt barne- og ungdomsarbeid.

− Generelt så er det meste av vårt arbeid rimelig å være med på. Målet er at pris ikke skal være til hinder for å være med, sier barne- og ungdomsarbeider Inge Økland i ImF Midthordland.

Sambåndet.no skrev i oktober om at konfirmantene i ImF Straume skal på en tur til Kenya i februar neste år, hvor man regner med at det blir en egenandel på cirka 5 000 kroner.

− Kenyaturen er ikke en del av konfirmantopplegget. Det er frivillig. Selve konfirmantopplegget er rimelig. Vi får sponset det meste av Kenyaturen, og det er et klart mål å få egenandelen så langt ned at prisen ikke hindrer noen fra å reise, sier Økland.

Han har ikke opplevd at noen har tatt opp at de ikke har råd til å være med på forsamlingens aktiviteter.

Molde
Heller ikke forsamlingsleder Audun Vesetvik i Molde Indremisjon har vært borti at noen har tatt kontakt fordi de ikke har råd til å være på barne-, ungdoms- eller konfirmantopplegget i forsamlingen. For tre år siden begynte forsamlingen med konfirmasjonsundervisning. Første året var opplegget gratis. I år koster det 1 500 kroner. Det inkluderer tur til arrangementene Pit Stop i Ålesund og Impuls i Trondheim.

− Generelt er vårt barne- og ungdomsarbeid gratis, men vi har en frivillig kontingent. Det er flere som er med enn de som betaler kontingent. Vi har et lavterskeltilbud. Alle skal få bli med. Det er vi bevisst på, sier Vesetvik.

De er begynt med Awana, og da regner Vesetvik med at kontingenten kan bli litt dyrere. Nå er kontingenten 50 kroner for et helt år.

Betlehem
Leder for tenåringsarbeidet i forsamlingen Betlehem i Bergen, Bjørn-Sverre Juliussen, har opplevd et par tilfeller hvor unge ikke har hatt råd til å dra på leir.

− Det har vært et tema før jeg begynte i stillingen, forteller Juliussen.

− Hva gjør dere i slike tilfeller?

− Vi sponser dem. Penger til barne- og ungdomsarbeidet vårt kan bli brukt til sponsing av leir for de som ikke har råd. Vi har ikke lyst til at økonomi skal stoppe folk fra å delta, sier Juliussen.

Dugnad
Konfirmantene på Frikstad bedehus er med på dugnad for å få inn penger til turene.

− Blant annet selger vi middager etter møter. På den måten hjelper vi også dem som har dårlig råd. De må gjøre litt for hjelpen ved å være med på dugnad. Slik blir det ikke veldedighet, men de føler at de bidrar, forteller forsamlingsarbeider Ingunn Holm.

Hun kjenner bare til ett tilfelle hvor en konfirmant ikke hadde råd til å være med på konfirmanttur til Russland.

− Da gikk vi inn og dekket turen. Vi ønsker ikke at penger skal være noe hinder for å være med på vårt opplegg, sier Ingunn Holm.

FEST: Det var godt oppmøte på festdagen for Høgtun folkehøgskole. Foto: Privat

Høgtun feiret første 100 år

/0 Kommentarer/i , /av

Høgtun Folkehøgskole fyller i år 100 år, en begivenhet verdt å feire.

Lørdag 5. november ble «hundreåringen» pyntet til fest, og ansatte, elever, tidligere ansatte, styremedlemmer, familie og venner tok turen til Høgtun.

Vi «tjuvstarta» feiringen fredag kveld med konsert for elevene. Her fikk vi god underholdning og flott sang og musikk fra lærerne Morten Johansen og Lars Andreas Lillebø, nåværende elev Torgrim Langnes og tidligere elev Sandra Borøy. Håkon Hammersmark, også tidligere elev og stipendiat,  satte stemningen for kvelden med god humor og morsomme innslag.

På selve festdagen var det godt oppmøte. Lidvard Nygjerde tok oss med på en historisk vandring gjennom Høgtuns historie. Han gav oss en levende og varm beskrivelse av betydningen Høgtun har hatt for så mange.  Vi fikk se film laget av Sigmund Måseide som gav et godt innblikk i hvordan Høgtun var i begynnelsen, og jubileumsboken ble presentert av Miriam Finset Ingvaldsen.

Idar Remmereit ledet oss gjennom selve festprogrammet som ble innledet av en høytidelig fanfare på kornett av Andreas Hallaråker Reigstad. Andreas fikk vi også høre mer musikk av utover kvelden. Programmet bestod av festtale av Øyvind Håbrekke, prolog av Tormod Reiten, lest av Agnes Reiten, sangopptredener av Sølvi Hopland Aemmer og elev Torgrim Langnes og taler fra leder i NKF, styreleder, eierorganisasjoner og varaordfører i Gjemnes kommune. Det ble loddsalg, allsang og trekning av jubileumslotteri. Festen ble avsluttet med flerstemt allsang ledet av Roger Lillebø, velsignelsen fremført av årets elever, kaffe og kake.

Fra den gang Nordmøre ungdomsskole ble etablert i 1917 til det som i dag er Høgtun folkehøgskole i 2017, har skolen vært i stor endring. Den har utviklet seg til en moderne folkehøgskole med et variert linjetilbud. Samtidig har mye av det samme vært i søkelyset hele tiden;  et ønske om å være en skole hvor ungdom kan finne et hjem, en skole som setter mennesket i sentrum, en skole som vil utvikle, fremme allmenndanning og folkeopplysning, en skole som har en kristen profil og som ønsker å spre et godt budskap og gode verdier.

Vi er stolte av hundreårsjubilanten vår! Og vi er stolte av elevene våre, de som gjør at ønsket om å drive en skole for ungdom fortsatt kan realiseres den dag i dag. Takk til alle som var med og bidrog på jubileumsfeiringen, og takk til alle som kom og ville dele denne store dagen med oss. Høgtun er fortsatt ung og stadig under utvikling, vi ser frem til 100 nye år!

30 mill. mer til friskolebygg

/0 Kommentarer/i , /av

Budsjettforliket på Stortinget innebærer at kapitaltilskuddet til friskolene øker med 30 millioner i 2018.

‘- Vi er glad for det og vil gi ros til KrF, selv om det ennå mangler mye, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no.

Bevilgningen til kapitaltilskudd er som følge av budsjettforliket mellom regjeringen og KrF og Venstre økt med 30 millioner kroner i 2018, til 60 millioner kroner. Pengene skal gå til finansiering av skolebygg. Sundby håper nå at tilleggsbevilgningen følges opp med gode merknader.

– Kunnskapsdepartementet har kommet til at dersom en legger avskrivning i offentlige skoler til grunn, og legger det inn i tilskuddsgrunnlaget til friskolene, skulle beløpet for kapitaltilskudd vært på ca. 270 millioner kroner. Det samsvarer med tall KFF for lengst har regnet ut, påpeker Sundby.

Per elev

Pengene deles ut etter antall elever på hver grunn- og videregående skole som er godkjent etter friskoleloven. Ettersom det er ca. 30.000 elever i friskolene, utgjør økningen for 2018 ca. 1000 kroner per elev.  Full «uttelling» på 270 millioner kroner ville gitt 9000 kroner per elev. «I dag betales dette av foreldre, som også betaler for den offentlige skolen, dugnadsinnsats, ansatte som aksepterer lavere lønn, gaver osv. Det vil fortsatt være god bruk for denne innsatsen selv om avskrivninger innarbeides i tilskuddsgrunnlaget», skriver KFF i et notat på sitt nettsted.

– Vi er skuffet over at regjerings- og friskolepartiet Høyre ikke har prioritert en satsing i form av å legge avskrivninger inn i tilskuddsgrunnlaget. Derfor er vi takknemlig for det KrF har fått til. Det er en anerkjennelse av at det er et tilskuddsbehov når det gjelder kapitaltilskudd, sier Sundby.

Lærernorm

Et annet element i budsjettforliket som trolig også vil berører friskolene, er at regjeringen bes om å innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5-10. klasse. Fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5-10. klasse. Normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Ifølge teksten i budsjettforliket skal det sikres at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. Det skal utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Det er satt av 200 millioner på statsbudsjettet for 2018. 

Generalsekretæren i KFF ser det som fordelaktig at en slik norm også blir innført for friskolene – for å unngå at de sakker akterut i kvalitet. Forutsetningen er at det følger penger med. 

– Mange av våre medlemsskoler er små. Jeg er litt engstelig for at kravet kan fjerne fleksibiliteten og låse ressursene litt på slike skoler, sier Jan Erik Sundby.

Bemanning

Han er usikker på om en lærernorm vil føre til at en må ansette flere lærere. 

– Jevnt over vil det nok bety økt bemanning. Departementet må finne en ordning som gjør at pengene kommer ut til de skolene der det faktisk skjer en styrkning, påpeker Sundby. 

Han konstaterer at mange offentlige skoler i dag har en grei bemanning. Lærernormen kan faktisk føre til at noen skoler kan få færre lærere enn i dag, fordi noen lærere kan bli flyttet til andre skoler. 

– Kostnader i den offentlige skolen to år tilbake i tid ligger til grunn for tilskudd til friskolene. Bevilgning til økt lærertetthet må friskolene derfor få direkte og øremerket de to første årene etter innføring. Det er jo også et spørsmål om kompensasjonen blir på 100 eller 85 prosent av det de offentlige skolene får, sier Sundby.

På spørsmål om han tror at lærernormen vil få særskilte konsekvenser for fådelte skoler, altså skoler med flere årstrinn i samme klasse, svarer Jan Erik Sundby slik:

– Jeg antar at bemanningen vil baseres på trinn og ikke årstrinn. Det vil også opprettholde noe fleksibilitet når det gjelder å plassere lærerressurser der det trengs. 

Folkehøgskoler

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett for 2018, var det med kutt på 25 millioner til korte kurs og andreår på folkehøgskoler. Disse 25 millionene er nå inne på budsjettet igjen. Det samme er 10,8 millioner til videreføring av studiestøtte til elever som tar et andreår på folkehøgskole.

Regjeringen hadde også foreslått å kutte støtten til studieforbund, som for eksempel Kristelig studieforbund (K-stud) med 22,5 millioner kroner. Dette beløpet er også tilbakeført som følge av budsjettforliket. 

VEDTEKTER: Et ekstraordinært årsmøte på Talgje bedehus endte med at styret trakk seg. Bakgrunnen er ulik forståelse av vedtektene. Foto: Privat

Mener styret har åndelig ansvar

/0 Kommentarer/i , /av

Ulikt syn på om bedehusstyret har et åndelig ansvar for virksomheten var avgjørende for at styret for Talgje bedehus trakk seg.

Det bekrefter Bjarne Ydstebø, som ledet det avgåtte styret, overfor Sambåndet.

Styret hadde innkalt til ekstraordinært årsmøte 18. oktober. På dagsordenen sto spørsmålet om bedehuset fortsatt skulle leie ut til Den norske kirke (Dnk). I forslaget til vedtak som fulgte sakspapirene, innstilte styret på å si nei til dette. Bakgrunnen var vedtaket på Kirkemøtet i fjor om ja til likekjønnet vigsel. Den utløsende faktor var at en ny prest i Finnøy kommune hadde gjort det klart at han ville si ja til å vie likekjønnede.

-Vi i det avgåtte styret mener at styret for bedehuset har et åndelig ansvar for virksomheten, og vi mente det ville være best med et tydelig skille, sier Bjarne Ydstebø.

Vedtekter
I paragraf 2 i vedtektene for Talgje bedehus står det at «føremålet med huset er å samla folket til møter om Guds ord på evangelisk luthersk vedkjennings grunn». Styret mente at vedtaket om likekjønnet vigsel bryter med denne bekjennelsen. Av paragraf 3 framgår det at huset også kan brukes til andre typer møter. Styret må da gi tillatelse, og det er presisert at «programmet må i alle høve ikkje koma i strid med hovudføremålet med huset». Her vises det altså tilbake til paragraf to. Paragraf 1 sier at bedehuset «tilhøyrer kristenfolket på Talgje som vedkjenner seg den evangelisk lutherske læra».

Ydstebø bekrefter at det er betydningen av disse formuleringene det er uenighet om. I tiden fram mot det ekstraordinære årsmøtet hadde noen av de eldre på bedehuset gått sammen om å formulere et alternativt forslag til vedtak. Det gikk ut på at ingen som har et syn der man sier ja til likekjønnet ekteskap, skulle få tale eller undervise på bedehuset. Et forslag nummer to som kom fram under årsmøtet, var å utsette det endelige valget og se på vedtektene fram mot det ordinære årsmøtet som skal holdes innen utgangen av mars. Det siste ble vedtatt med 37 mot 29 stemmer. To stemte blankt.

– Ikke fred
– Styret valgte å trekke vårt opprinnelige forslag etter hvert som vi forsto at veldig få støttet det, og vi la saken fram til avstemning med de to øvrige forslagene. Alternativ 1 ville til en viss grad ha erkjent at styret har et åndelig ansvar, men det ville ikke ha skapt fred. Styret ville da ha måttet gjøre vurderinger fra gang til gang, påpeker Ydstebø.

Da heller ikke dette forslaget fikk flertall, valgte et samlet styre å trekke seg, og et interimstyre ble valgt i stedet.

– Hvordan forholder det avgåtte styret seg til en tanke om at hver arrangør av virksomhet på bedehuset, inkludert Den norske kirke, har det åndelige ansvaret for sine arrangement?

– Det var slik mange tenkte, og vi hadde også drøftet det, men vi mente – og mener – at vedtektene legger et åndelig ansvar på bedehusstyret, sier Ydstebø.

Ny forsamling

LEIE: En eventuell ny forsamling vil leie lokaler på Talgje bedehus. Foto: Privat

Den avgåtte styrelederen bekrefter at det nå arbeides med å danne en forsamling på Talgje. Foreløpig er dette arbeidet på tanke- og planleggingsstadiet. I Finnøy kommune har om lag 70 stk. meldt seg ut av Dnk etter vigselsvedtaket, om lag 40 av dem på Talgje.

– Tanken er å drive arbeidet på Talgje bedehus. Det vil overraske meg om en slik forsamling ikke skulle få leie lokaler på huset, sier Bjarne Ydstebø.

Ydstebø innser at deler av den formelle håndteringen kunne ha vært annerledes, men at de fire tidligere styremedlemmene ikke angrer på at de satte utleiesaken på kartet.

Samtale
Talgje kyrkje er en middelalderbygning som ikke egner seg til alle typer virksomhet og som derfor leier lokaler i bedehuset. I tiden 2.–9. november ble det arrangert samtalekvelder der om forholdet mellom kirke og bedehus på øya. Eilef Gard er leder for ansvarskomiteen for kirken og også sekretær i interimstyret for bedehuset. Han var selv til stede i kirken søndag 5. november.

– Da var det også kveldsbønn, og den samlingen var bedre besøkt enn vanlig. Men det var ikke så mange som tok imot samtaletilbudet. Det blir kanskje litt for tett mellom folk her, og også litt uvant, men dette er likevel noe som opptar folk, sier Eilef Gard til Sambåndet.