UNDER VANN: Bildet på forsiden viser hvordan Presteneset i Lyngdal så ut to dager før første forestilling av "Veien til Betlehem skulle spilles her. BILDET OVER: Heldigvis for de 300 frivillige som er med på det populære julespillet i Lyngdal, ble det finvær og tørt nok til at man kunne finne "veien til Betlehem" uten båt. BEGGE FOTO: Misjonskirken Lyngdal

Julespel i Lyngdal rann nesten vekk

/0 Kommentarer/i , /av

I Lyngdal var det like før julespelet «Vegen til Betlehem» måtte gjerast om til historia om Noahs ark.

For ellevte året på rad set Misjonskyrkja i Lyngdal denne veka opp julespelet «Vegen til Betlehem» som spelast utandørs. Men i år var det knytt stor spenning til om spelet kunne gjennomførast.

– To dagar før første tilstelling stod heile området på Presteneset under vatn, fortel Einar Foss Kvavik, som er prosjektleiar for «Vegen til Betlehem».

Då hadde elva som omslyngjer området gått over breiddene sine.

– Vanlegvis er elva ei fin kulisse som omgjev julespelet, men når Vårherre opna alle slusar, vart det i overkant mykje vatn, fortel Kvavik.

Bad om finvær

Forsamlinga førebudde seg på å avlysa dei populære tilstellingane, men gav ikkje opp vona.

– Vi bad om at vatnet skulle gå vekk, og laurdag kunne vi gå inn i flott solskin. Det er enno vått, men no fungerer pyttane stemningsskapande ved å reflektera glans frå faklar og bål, seier prosjektleiaren.

Over 300 frivillige er med på julespelet som har selt over 2000 billettar i år. Dei siste ti åra har omkring 18 000 sett spelet, ifølgje Kvavik.

– No er det berre meldt finvær og stjerneklårt dei neste dagane, seier han.

Julespelet vert avslutta etter 14 tilstellingar den 3. desember.

Spøkte om Noahs ark

«Vegen til Betlehem» har vorte ein tradisjon i Lyngdal og folk kjem langvegesfrå for å få med seg julespelet.

– Vi har hatt julespelet i både regn og sterk kuling, men vi har alltid funne vegen til Betlehem. Men i år var det ein prøvelse med vêret. Hadde det vore to dagar før, måtte vi rodd til Betlehem, seier Kvavik og ler.

Det vart mykje spøkt blant dei frivillige om ikkje dei burde spela historia om Noahs ark i staden for julefortellinga.

– Det ville nok vorte lite mange dyr å skulla samla på plass, og ingen ville vera gorilla, ler Kvavik.

– Heldigvis vart det Betlehem likevel, og det har vorte veldig fine tilstellingar, avsluttar han. KPK

TOMT: Gravkammeret i Gravkirken i Jerusalem (januar 2015). Foto: Petter Olsen

Gravkirken styrket som stedet for Jesu grav

/0 Kommentarer/i /av

Restaurering har avdekket nye bevis for at Gravkirken i Jerusalem faktisk er bygget på stedet for Jesu grav.

Testresultater av steinprøver fra Den hellige gravs kirke i Jerusalem dateres nå til romertiden (ca. 240 f.Kr. til ca. 400 e.Kr.), noe som tyder på at det opprinnelige hellige stedet for Jesu grav har overlevd til tross for ødeleggelsen for 1000 år siden.

Professor Antonia Moropoulou ved Det nasjonale tekniske universitet i Athen leder arbeidet med å restaurere kapellet som dekker graven. Han ga nylig National Geographic tilgang til resultatene fra mørtelprøvene. 

– Det er interessant hvordan mørtelprøvene ikke bare gir bevis for den tidligste helligdommen på stedet, men også bekrefter den historiske byggesekvensen til Aediculaen (se bilde over til høyre), sier Moropoulou.

Over århundrene har Den Hellige Gravs Kirke blitt utsatt for voldelige angrep, branner og jordskjelv. Stedet ble helt ødelagt i 1009 og senere gjenoppbygget, noe som har ført nåtidens lærde til å stille spørsmål ved om det virkelig kunne være stedet som ble identifisert som gravstedet til Kristus av en delegasjon sendt fra Roma for omkring 17 århundrer siden.

Ifølge historiske kilder ble Jesu grav oppdaget rundt år 326 av romere som bygget en helligdom rundt den. Mørtelprøver fra den opprinnelige kalksteinflaten av graven og en marmorplate som dekker den, er nå datert til rundt år 345 og ser ut til å bevise at stedet er det samme som romerne fant.

Inntil nå har de tidligste arkitektoniske bevisene i og rundt gravkomplekset vært datert til Korsfarerperioden, noe som gjorde at den ikke var beviselig eldre enn 1000 år.

Keiser Konstantins ordre

Mørtelprøvene ble uavhengig datert ved to separate laboratorier ved bruk av optisk stimulert luminescens (OSL), en teknikk som bestemmer når sedimentet sist ble utsatt for lys.

De nye testresultatene, som avslører at den nederste marmorplaten i graven mest sannsynlig ble murt på plass i midten av fjerde århundre under ordre fra keiser Konstantin, kommer som en velkommen overraskelse for de som har studert historien om det hellige monumentet.

– Det er åpenbart at datoen er spot-on for hva Konstantin gjorde, sier arkeologen Martin Biddle, som publiserte en studie om gravenes historie i 1999, til National Geographic.

– Det er veldig bemerkelsesverdig, sier han.

De nye vitenskapelige resultatene vil ifølge National Geographic bli publisert av Moropoulou og hennes kolleger i en kommende utgave av Journal of Archaeological Science: Reports. KPK

FORESTILLING: Pernille Wensel og Ingrid Bruland Hjellestad (frontbilde) gir alt i avslutningssangen under forestillingen «Våg å være». Nesten 1.000 skoleelever i Fjell kommune, vest for Bergen, har sett forestillingen. I bakgrunnen Nils Hisdal og Madelen Janson. Bildet over: ndre kamp: Anne Oline Gammelsæter synger «Riv i hjerte» av Sondre Justad. I bakgrunnen sitter Hans Vilhelm Viksøy (15) alias «Kevin» og kjenner på den indre kampen. Foto: Bjørn Olav Hammerstad, Dagen

‘- Våg å stå for det du tror på

/0 Kommentarer/i , /av

1000 elever fra nesten alle skolene i Fjell kommune, vest for Bergen, har lært mer om Luther og det han stod for.

– Dette er ikke egentlig en forestilling om Luther, men en forestilling inspirert av Luther, sier Håkon Leigland, lærer ved den kristne friskolen Danielsen barne- og ungdomsskole på Sotra.
Sammen med kollega Elisabeth Berge har han forfattet manus til forestillingen «Våg å være».

Liv og røre
Det er 1. november, og det myldrer av liv på et siderom til gymsalen som snart skal fylles med femte, sjette og sjuendeklassinger fra ulike skoler i Fjell. De rundt 50 elevene som danser, spiller skuespill, styrer lyd og rigger scene, tripper nervøst på siderommet.

Hans Vilhelm Viksøy (15) spiller Kevin i skuespillet. Han er en del av en guttegjeng hvor lederen gjør ting Kevin ikke vil være med på. Men hovedpersonen våger ikke å si ifra.

– Han kjenner at det river i hjertet. Det handler om den indre kampen. Du vet hva som er rett, men våger ikke å gjøre det, sier lærer Håkon Leigland.

– Det er veldig kjekt å spille for så mange, men også skummelt. Det er mye som kan gå galt, sier Viksøy alias «Kevin».

Alle skolene i Fjell kommune er invitert til forestillingen. Bare et par har takket nei.

– For oss er dette en mulighet til å si hva vi som skole skal være. Vi har noe å lære av Luther. Han stod opp for noe han trodde på. Vi ønsker at vår skole skal bety noe for de andre skolene i kommunen, sier Frode Monsen, rektor ved skolen.

– Skikkelig bra!
Hundrevis av femte-, sjette- og sjuendeklassinger strømmer inn i gymsalen. En video på storskjerm starter showet. Deretter følger skuespill, sang og dans. Midt i får elevene en pause hvor det serveres pepperkaker og saft.

Det ser ut å slå an.

– Det var skikkelig, skikkelig bra, sier Ana Amalia (9) fra Follnes skule.

Klassevenninnen Siri (9) er enig.

– Det handlet om vennskap og at man ikke skal mobbe.

Begge elevene kunne litt om Luther fra før av.

– Men nå har vi lært mer, sier de.

Bildereportasjen er brukt med tillatelse fra journalist og fotograf Bjørn Olav Hammerstad i Dagen

DUGNAD: Ingunn Holm forteller at konfirmantene på Frikstad bedehus jobber dugnad for å få inn penger til turene. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Alle, alle vil vi ha med

/0 Kommentarer/i , /av

Hvordan tenkes det i bedehusland om det å ta betalt for aktiviteter? Sambåndet har spurt en rekke forsamlinger.

− Vi ønsker ikke at penger skal være noe hinder for å være med på vårt konfirmantopplegg, sier forsamlingsarbeider Ingunn Holm på Frikstad bedehus.

21 frivillige organisasjoner har samarbeidet om å utvikle et verktøy for å inkludere barn og unge fra lavinntektsfamilier. Acta – barn og unge i Normisjon er blant disse. Tall viser at omkring 100 000 barn i Norge i dag vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.

– Det betyr at i den Ten Sing-gruppa, speidergruppa eller Soul Children-koret der det er 20 stykker, er det to som har litt problemer med å være med på sommerleir, sier prosjektleder Håvard Skjerdal for prosjektet «Alle med» til Kristelig Pressekontor (KPK).

Ifølge en undersøkelse gjort av Redd Barna i 2015 om hvordan det er å vokse opp i dag i en familie med dårlig råd i Norge, sier barna at de føler seg litt mindre verdt.

– Det stikker helt enormt. Kirken har ikke råd til å påføre barn og unge den skammen og den skyldfølelsen det er å føle seg litt mindre verdt, understreker Skjerdal.

«Alle med»
«Alle med» er et gratis informasjons- og handlingsverktøy utviklet med ønske om å øke frivillige og lederes kunnskap om utenforskap som følge av fattigdom blant barn og unge – og øke inkluderingen av disse barna. Verktøyet skal brukes til å skape diskusjon og finne gode løsninger på hva man kan gjøre i den enkelte gruppe for å få alle med. Målet er å sikre at alle barn som ønsker det, får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter uavhengig av foresattes økonomi.

– I framtiden blir dette en økende utfordring. Forskjellene blir større, sier Knut Tveitereid, som er prest og førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, til KPK.

Frikstad
På Frikstad bedehus driver Randesund Indremisjon et omfattende arbeid blant barn og unge, blant annet konfirmantarbeid.

− Vi har prøvd å gjøre konfirmantopplegget så rimelig som mulig og tar ikke penger for materiell og utstyr, sier forsamlingsarbeider Ingunn Holm på Frikstad bedehus når Sambåndet spør hvordan de forholder seg til utfordringen fra «Alle med».

En konfirmantweekend og en tur til Russland er en del av konfirmantopplegget på Frikstad bedehus.

Fredheim
− I alt barne- og ungdomsarbeid har vi en frivillig kontingent, og i konfirmantarbeidet betaler de en sum. De som ikke har råd til kontingenten, kan ta kontakt med oss, sier familiepastor og konfirmantleder Anne Lene Otterøen i forsamlingen Fredheim Arena i Sandnes.

Ifølge henne er det to av førti konfirmanter som har tatt kontakt og bedt om hjelp.

− Vi har folk i menigheten som gir med tanke på å hjelpe de som har dårlig økonomi. I konfirmantarbeidet har vi folk som vi kan ringe til og som har lyst til å støtte arbeidet. Sånn har det vært i mange år. Det er innarbeidet. Folk kan få hjelp, sier Otterøen.

Straume
Forsamlingen ImF Straume har også et utstrakt barne- og ungdomsarbeid.

− Generelt så er det meste av vårt arbeid rimelig å være med på. Målet er at pris ikke skal være til hinder for å være med, sier barne- og ungdomsarbeider Inge Økland i ImF Midthordland.

Sambåndet.no skrev i oktober om at konfirmantene i ImF Straume skal på en tur til Kenya i februar neste år, hvor man regner med at det blir en egenandel på cirka 5 000 kroner.

− Kenyaturen er ikke en del av konfirmantopplegget. Det er frivillig. Selve konfirmantopplegget er rimelig. Vi får sponset det meste av Kenyaturen, og det er et klart mål å få egenandelen så langt ned at prisen ikke hindrer noen fra å reise, sier Økland.

Han har ikke opplevd at noen har tatt opp at de ikke har råd til å være med på forsamlingens aktiviteter.

Molde
Heller ikke forsamlingsleder Audun Vesetvik i Molde Indremisjon har vært borti at noen har tatt kontakt fordi de ikke har råd til å være på barne-, ungdoms- eller konfirmantopplegget i forsamlingen. For tre år siden begynte forsamlingen med konfirmasjonsundervisning. Første året var opplegget gratis. I år koster det 1 500 kroner. Det inkluderer tur til arrangementene Pit Stop i Ålesund og Impuls i Trondheim.

− Generelt er vårt barne- og ungdomsarbeid gratis, men vi har en frivillig kontingent. Det er flere som er med enn de som betaler kontingent. Vi har et lavterskeltilbud. Alle skal få bli med. Det er vi bevisst på, sier Vesetvik.

De er begynt med Awana, og da regner Vesetvik med at kontingenten kan bli litt dyrere. Nå er kontingenten 50 kroner for et helt år.

Betlehem
Leder for tenåringsarbeidet i forsamlingen Betlehem i Bergen, Bjørn-Sverre Juliussen, har opplevd et par tilfeller hvor unge ikke har hatt råd til å dra på leir.

− Det har vært et tema før jeg begynte i stillingen, forteller Juliussen.

− Hva gjør dere i slike tilfeller?

− Vi sponser dem. Penger til barne- og ungdomsarbeidet vårt kan bli brukt til sponsing av leir for de som ikke har råd. Vi har ikke lyst til at økonomi skal stoppe folk fra å delta, sier Juliussen.

Dugnad
Konfirmantene på Frikstad bedehus er med på dugnad for å få inn penger til turene.

− Blant annet selger vi middager etter møter. På den måten hjelper vi også dem som har dårlig råd. De må gjøre litt for hjelpen ved å være med på dugnad. Slik blir det ikke veldedighet, men de føler at de bidrar, forteller forsamlingsarbeider Ingunn Holm.

Hun kjenner bare til ett tilfelle hvor en konfirmant ikke hadde råd til å være med på konfirmanttur til Russland.

− Da gikk vi inn og dekket turen. Vi ønsker ikke at penger skal være noe hinder for å være med på vårt opplegg, sier Ingunn Holm.

FEST: Det var godt oppmøte på festdagen for Høgtun folkehøgskole. Foto: Privat

Høgtun feiret første 100 år

/0 Kommentarer/i , /av

Høgtun Folkehøgskole fyller i år 100 år, en begivenhet verdt å feire.

Lørdag 5. november ble «hundreåringen» pyntet til fest, og ansatte, elever, tidligere ansatte, styremedlemmer, familie og venner tok turen til Høgtun.

Vi «tjuvstarta» feiringen fredag kveld med konsert for elevene. Her fikk vi god underholdning og flott sang og musikk fra lærerne Morten Johansen og Lars Andreas Lillebø, nåværende elev Torgrim Langnes og tidligere elev Sandra Borøy. Håkon Hammersmark, også tidligere elev og stipendiat,  satte stemningen for kvelden med god humor og morsomme innslag.

På selve festdagen var det godt oppmøte. Lidvard Nygjerde tok oss med på en historisk vandring gjennom Høgtuns historie. Han gav oss en levende og varm beskrivelse av betydningen Høgtun har hatt for så mange.  Vi fikk se film laget av Sigmund Måseide som gav et godt innblikk i hvordan Høgtun var i begynnelsen, og jubileumsboken ble presentert av Miriam Finset Ingvaldsen.

Idar Remmereit ledet oss gjennom selve festprogrammet som ble innledet av en høytidelig fanfare på kornett av Andreas Hallaråker Reigstad. Andreas fikk vi også høre mer musikk av utover kvelden. Programmet bestod av festtale av Øyvind Håbrekke, prolog av Tormod Reiten, lest av Agnes Reiten, sangopptredener av Sølvi Hopland Aemmer og elev Torgrim Langnes og taler fra leder i NKF, styreleder, eierorganisasjoner og varaordfører i Gjemnes kommune. Det ble loddsalg, allsang og trekning av jubileumslotteri. Festen ble avsluttet med flerstemt allsang ledet av Roger Lillebø, velsignelsen fremført av årets elever, kaffe og kake.

Fra den gang Nordmøre ungdomsskole ble etablert i 1917 til det som i dag er Høgtun folkehøgskole i 2017, har skolen vært i stor endring. Den har utviklet seg til en moderne folkehøgskole med et variert linjetilbud. Samtidig har mye av det samme vært i søkelyset hele tiden;  et ønske om å være en skole hvor ungdom kan finne et hjem, en skole som setter mennesket i sentrum, en skole som vil utvikle, fremme allmenndanning og folkeopplysning, en skole som har en kristen profil og som ønsker å spre et godt budskap og gode verdier.

Vi er stolte av hundreårsjubilanten vår! Og vi er stolte av elevene våre, de som gjør at ønsket om å drive en skole for ungdom fortsatt kan realiseres den dag i dag. Takk til alle som var med og bidrog på jubileumsfeiringen, og takk til alle som kom og ville dele denne store dagen med oss. Høgtun er fortsatt ung og stadig under utvikling, vi ser frem til 100 nye år!

30 mill. mer til friskolebygg

/0 Kommentarer/i , /av

Budsjettforliket på Stortinget innebærer at kapitaltilskuddet til friskolene øker med 30 millioner i 2018.

‘- Vi er glad for det og vil gi ros til KrF, selv om det ennå mangler mye, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no.

Bevilgningen til kapitaltilskudd er som følge av budsjettforliket mellom regjeringen og KrF og Venstre økt med 30 millioner kroner i 2018, til 60 millioner kroner. Pengene skal gå til finansiering av skolebygg. Sundby håper nå at tilleggsbevilgningen følges opp med gode merknader.

– Kunnskapsdepartementet har kommet til at dersom en legger avskrivning i offentlige skoler til grunn, og legger det inn i tilskuddsgrunnlaget til friskolene, skulle beløpet for kapitaltilskudd vært på ca. 270 millioner kroner. Det samsvarer med tall KFF for lengst har regnet ut, påpeker Sundby.

Per elev

Pengene deles ut etter antall elever på hver grunn- og videregående skole som er godkjent etter friskoleloven. Ettersom det er ca. 30.000 elever i friskolene, utgjør økningen for 2018 ca. 1000 kroner per elev.  Full «uttelling» på 270 millioner kroner ville gitt 9000 kroner per elev. «I dag betales dette av foreldre, som også betaler for den offentlige skolen, dugnadsinnsats, ansatte som aksepterer lavere lønn, gaver osv. Det vil fortsatt være god bruk for denne innsatsen selv om avskrivninger innarbeides i tilskuddsgrunnlaget», skriver KFF i et notat på sitt nettsted.

– Vi er skuffet over at regjerings- og friskolepartiet Høyre ikke har prioritert en satsing i form av å legge avskrivninger inn i tilskuddsgrunnlaget. Derfor er vi takknemlig for det KrF har fått til. Det er en anerkjennelse av at det er et tilskuddsbehov når det gjelder kapitaltilskudd, sier Sundby.

Lærernorm

Et annet element i budsjettforliket som trolig også vil berører friskolene, er at regjeringen bes om å innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5-10. klasse. Fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5-10. klasse. Normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Ifølge teksten i budsjettforliket skal det sikres at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. Det skal utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Det er satt av 200 millioner på statsbudsjettet for 2018. 

Generalsekretæren i KFF ser det som fordelaktig at en slik norm også blir innført for friskolene – for å unngå at de sakker akterut i kvalitet. Forutsetningen er at det følger penger med. 

– Mange av våre medlemsskoler er små. Jeg er litt engstelig for at kravet kan fjerne fleksibiliteten og låse ressursene litt på slike skoler, sier Jan Erik Sundby.

Bemanning

Han er usikker på om en lærernorm vil føre til at en må ansette flere lærere. 

– Jevnt over vil det nok bety økt bemanning. Departementet må finne en ordning som gjør at pengene kommer ut til de skolene der det faktisk skjer en styrkning, påpeker Sundby. 

Han konstaterer at mange offentlige skoler i dag har en grei bemanning. Lærernormen kan faktisk føre til at noen skoler kan få færre lærere enn i dag, fordi noen lærere kan bli flyttet til andre skoler. 

– Kostnader i den offentlige skolen to år tilbake i tid ligger til grunn for tilskudd til friskolene. Bevilgning til økt lærertetthet må friskolene derfor få direkte og øremerket de to første årene etter innføring. Det er jo også et spørsmål om kompensasjonen blir på 100 eller 85 prosent av det de offentlige skolene får, sier Sundby.

På spørsmål om han tror at lærernormen vil få særskilte konsekvenser for fådelte skoler, altså skoler med flere årstrinn i samme klasse, svarer Jan Erik Sundby slik:

– Jeg antar at bemanningen vil baseres på trinn og ikke årstrinn. Det vil også opprettholde noe fleksibilitet når det gjelder å plassere lærerressurser der det trengs. 

Folkehøgskoler

Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett for 2018, var det med kutt på 25 millioner til korte kurs og andreår på folkehøgskoler. Disse 25 millionene er nå inne på budsjettet igjen. Det samme er 10,8 millioner til videreføring av studiestøtte til elever som tar et andreår på folkehøgskole.

Regjeringen hadde også foreslått å kutte støtten til studieforbund, som for eksempel Kristelig studieforbund (K-stud) med 22,5 millioner kroner. Dette beløpet er også tilbakeført som følge av budsjettforliket. 

VEDTEKTER: Et ekstraordinært årsmøte på Talgje bedehus endte med at styret trakk seg. Bakgrunnen er ulik forståelse av vedtektene. Foto: Privat

Mener styret har åndelig ansvar

/0 Kommentarer/i , /av

Ulikt syn på om bedehusstyret har et åndelig ansvar for virksomheten var avgjørende for at styret for Talgje bedehus trakk seg.

Det bekrefter Bjarne Ydstebø, som ledet det avgåtte styret, overfor Sambåndet.

Styret hadde innkalt til ekstraordinært årsmøte 18. oktober. På dagsordenen sto spørsmålet om bedehuset fortsatt skulle leie ut til Den norske kirke (Dnk). I forslaget til vedtak som fulgte sakspapirene, innstilte styret på å si nei til dette. Bakgrunnen var vedtaket på Kirkemøtet i fjor om ja til likekjønnet vigsel. Den utløsende faktor var at en ny prest i Finnøy kommune hadde gjort det klart at han ville si ja til å vie likekjønnede.

-Vi i det avgåtte styret mener at styret for bedehuset har et åndelig ansvar for virksomheten, og vi mente det ville være best med et tydelig skille, sier Bjarne Ydstebø.

Vedtekter
I paragraf 2 i vedtektene for Talgje bedehus står det at «føremålet med huset er å samla folket til møter om Guds ord på evangelisk luthersk vedkjennings grunn». Styret mente at vedtaket om likekjønnet vigsel bryter med denne bekjennelsen. Av paragraf 3 framgår det at huset også kan brukes til andre typer møter. Styret må da gi tillatelse, og det er presisert at «programmet må i alle høve ikkje koma i strid med hovudføremålet med huset». Her vises det altså tilbake til paragraf to. Paragraf 1 sier at bedehuset «tilhøyrer kristenfolket på Talgje som vedkjenner seg den evangelisk lutherske læra».

Ydstebø bekrefter at det er betydningen av disse formuleringene det er uenighet om. I tiden fram mot det ekstraordinære årsmøtet hadde noen av de eldre på bedehuset gått sammen om å formulere et alternativt forslag til vedtak. Det gikk ut på at ingen som har et syn der man sier ja til likekjønnet ekteskap, skulle få tale eller undervise på bedehuset. Et forslag nummer to som kom fram under årsmøtet, var å utsette det endelige valget og se på vedtektene fram mot det ordinære årsmøtet som skal holdes innen utgangen av mars. Det siste ble vedtatt med 37 mot 29 stemmer. To stemte blankt.

– Ikke fred
– Styret valgte å trekke vårt opprinnelige forslag etter hvert som vi forsto at veldig få støttet det, og vi la saken fram til avstemning med de to øvrige forslagene. Alternativ 1 ville til en viss grad ha erkjent at styret har et åndelig ansvar, men det ville ikke ha skapt fred. Styret ville da ha måttet gjøre vurderinger fra gang til gang, påpeker Ydstebø.

Da heller ikke dette forslaget fikk flertall, valgte et samlet styre å trekke seg, og et interimstyre ble valgt i stedet.

– Hvordan forholder det avgåtte styret seg til en tanke om at hver arrangør av virksomhet på bedehuset, inkludert Den norske kirke, har det åndelige ansvaret for sine arrangement?

– Det var slik mange tenkte, og vi hadde også drøftet det, men vi mente – og mener – at vedtektene legger et åndelig ansvar på bedehusstyret, sier Ydstebø.

Ny forsamling

LEIE: En eventuell ny forsamling vil leie lokaler på Talgje bedehus. Foto: Privat

Den avgåtte styrelederen bekrefter at det nå arbeides med å danne en forsamling på Talgje. Foreløpig er dette arbeidet på tanke- og planleggingsstadiet. I Finnøy kommune har om lag 70 stk. meldt seg ut av Dnk etter vigselsvedtaket, om lag 40 av dem på Talgje.

– Tanken er å drive arbeidet på Talgje bedehus. Det vil overraske meg om en slik forsamling ikke skulle få leie lokaler på huset, sier Bjarne Ydstebø.

Ydstebø innser at deler av den formelle håndteringen kunne ha vært annerledes, men at de fire tidligere styremedlemmene ikke angrer på at de satte utleiesaken på kartet.

Samtale
Talgje kyrkje er en middelalderbygning som ikke egner seg til alle typer virksomhet og som derfor leier lokaler i bedehuset. I tiden 2.–9. november ble det arrangert samtalekvelder der om forholdet mellom kirke og bedehus på øya. Eilef Gard er leder for ansvarskomiteen for kirken og også sekretær i interimstyret for bedehuset. Han var selv til stede i kirken søndag 5. november.

– Da var det også kveldsbønn, og den samlingen var bedre besøkt enn vanlig. Men det var ikke så mange som tok imot samtaletilbudet. Det blir kanskje litt for tett mellom folk her, og også litt uvant, men dette er likevel noe som opptar folk, sier Eilef Gard til Sambåndet.

STIFTET: Øyvind Angelskår informerer på stiftelsesmøtet om komiteens arbeid med forberedelse av medarbeiderforeningen ImF-Maf. Foto: Brit Rønningen

ImF har fått egen medarbeiderforening

/0 Kommentarer/i , /av

På Indremisjonsforbundets (ImF) miniarbeidermøte ble medarbeiderforeningen ImF-Maf stiftet.

FJELL: − Fra flere ansatte har det har vært uttrykt et ønske om en slik organisasjon, og det ble luftet på arbeidermøtet i 2015. Personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll ga prosessen en ny start våren 2017. Siden i høst har en komité jobbet med forberedelse av foreningen, forteller IT-leder i ImF, Øyvind Angelskår, som har vært sekretær i komiteen.

Forkynner Roald Evensen som også har vært med i komiteen, er en av de som i flere år har foreslått å danne en slik forening.

Savnet forum
− Jeg er fornøyd med at vi endelig fått medarbeiderforeningen på plass. Det var et greit stiftelsesmøte, selv om det hadde vært kjekt om flere hadde vært der. Vi var bare 15 stykker. Det hadde nok vært bedre å hatt det senere på dagen. Men det var en positiv stemning, sier Evensen til sambåndet.no og legger til:

− Det er viktig at vi i ImF har et forum der vi kan ta opp positive og negative ting knyttet til tjenesten. Bakgrunnen for mitt engasjement er at jeg har vært tillitsvalgt i perioder hvor det har vært forskjellige utfordringer. Da savnet jeg et nettverk utenfor det lokale arbeidet hvor man kunne ta opp konflikter og få hjelp og tips til hvordan håndtere slike utfordringer. Selv har jeg også et ønske om at de ansatte i ImF skal være representert i styret slik som det er vanlig i næringslivet.

Lovendring
Formann i styret i ImF, Odd Asbjørn Nybø, er positiv til at ansatte kan være representert i styret.

− Jeg tror det kan være bra at vi i styret også kan se ut fra de ansattes vinkel. Men det må en lovendring til, sier Nybø til sambåndet.no.

− Så du vil jobbe for en lovendring?

− Hvis vi får en formell henvendelse fra medarbeiderforeningen, med forbehold om at vi må se nærmere på vedtektene, så tror jeg styret kan behandle et slikt forslag om lovendring, svarer Nybø.

Talerør
Forut for stiftelsesmøtet på miniarbeidermøtet 16. november har komiteen jobbet med hva en medarbeiderforening skal være og forslag til vedtekter. Både Evensen og Angelskår fremholder at ImF-Maf ikke er en vanlig fagorganisasjon. Foreningen kommer ikke til å bruke streik som virkemiddel.

− Dette er et forum for å lufte ulike sider ved forholdene til de ansatte samt ivareta mange av de oppgavene som tillitsvalgte har i dag. Personalsaker, arbeidsforhold, lønnsforhandlinger og konflikter mellom ansatte og ledelsen er saker som det er naturlig at en slik forening jobber med. Foreningen skal være et talerør og interesseforum for de ansatte, sier Angelskår.

Markedsføring
Komiteen har hentet inspirasjon fra Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. Begge organisasjonene har i flere år hatt en ordning med egen medarbeiderforening for sine ansatte. Den nye medarbeiderforeningen ImF-Maf er åpen for alle ansatte i ImF, med unntak av generalsekretæren. På stiftelsesmøtet ble det vedtatt at foreningen skal ha et styre bestående av fem representanter med god geografisk spredning. I skrivende stund er det bare Angelskår og Ottar Dalseid, daglig leder ved Raknestunet Ungdomssenter, som er valgt inn i styret. De jobber nå med å komplettere styret.

− Nå blir det viktig at styret markedsfører ImF-Maf, hva slags forening det er og hva som er formålet, slik at det blir kjent i organisasjonen, sier Roald Evensen.

APOLOGETIKK: Virkeligheten taler vårt, de kristnes, språk og taler til alle mennesker, sa apologet Stefan Gustavsson på nettverk på Lederkonferansen om trosforsvar. FOTO: PETTER OLSEN

Tror synet på seksualitet kan endres

/0 Kommentarer/i , /av

Trosforsvarer Stefan Gustavsson mener det er mulig å endre det grenseløse og nytelsesorienterte synet på seksualitet som har har utviklet seg i Skandinanvia.

FJELL: – Vi som tror på en levende Gud og på at det finnes et grunnmønster, kan regne med at grunnmønsteret vil vise seg, sa Gustavsson på Lederkonferansen til Indremisjonsforbundet (ImF) i helgen.

Lederkonferansen var satt sammen av nettverk og seminarer, foruten bibeltimer, og nettverket med flest påmeldte handlet om apologetikk eller trosforsvar. Svenske Stefan Gustavsson er ansatt i Apologia og er en ledende europeisk apologet.

Perspektiver

Søndag formiddag foreleste Gustavsson om «Apologetikk for Bibelens syn på seksualitet og samliv». Han innledet med å vise til fire perspektiv på seksualitet:

  • Grenseløs – der grunnholdningen er positiv, og man frigjør seg fra tabuer og legger vekten på mye sex, på mange måter og med mange mennesker.
  • Begrenset – der grunnholdningen til seksualitet er negativ og preges av en asketisk eller platonsk holdning.
  • Guddommelig – der grunnholdningen er positiv, og man ser på orgasme som et møte med Gud. Dette perspektivet var sterkt til stede i antikken.
  • Balansert – der grunnholdningen også er positiv. Man ser på seksualiteten som god, men da innenfor et bestemt område. Utenfor dette området blir seksualitet galt.

– Historisk har perspektivet i Skandinavia vært balansert, men nå er det på full fart til å bli grenseløst, sa Gustavsson-

Etikk

Apologeten beskrev en utvikling i skandinavisk kultur fra et kristent grunnsyn der seksualiteten utspiller seg innenfor ekteskapet mellom én mann og én kvinne til en «moderne» der man er tilkjent en frihet fra det som tidligere var den seksuelle moralen.

– Men man har ingen ny seksuell moral, framholdt Gustavsson.

Vår samtids syn på seksualitet har ifølge apologeten utviklet seg fra det han kalte en overgivelsesetikk der ektefeller lover hverande livslang troskap i gode og onde dager, via en nærhetsetikk der man opplever kjærlighet og fellesskap til dagens nytelsesetikk som legger vekt på lyst og nytelse og man har det man i Sverige offisielt kaller for «knullkompiser». 

Seksualitet har ifølge Gustavsson tre aspekter:

  • forening (kjærlighet)
  • forplantning (biologi)
  • nytelse.

-I vår kultur nå ignorerer vi de to første av disse aspektene, mente Stefan Gustavsson.

Ødelagt

NORM: – Mannens falne seksualitet er blitt samfunnsnorm, sa Stefan Gustavsson på nettverk under Lederkonferansen om apologetikk. FOTO: PETTER OLSEN

Den svenske apologeten påpekte også at mannens seksualitet er blitt norm i dagens samfunn. Før var det til en viss grad akseptert at mannen hadde sterke seksuelle drifter, og kvinnen var forventet å «holde seg».

-I dag er det slik at at kvinner skal «ta for seg». Mannens falne seksualitet er altså blitt norm. Det vi i stedet burde gjort, var å oppfordre menn til å «holde seg» – altså at både menn og kvinner øver seg i selvkontroll, sa Gustavsson.

Men, påpekte trosforsvareren, også en annen trend gjør seg nå gjeldende – ungdommer som uroer seg for redusert sexlyst.

-40 prosent av britiske menn vil ikke ha sex. Vi har valgt å leve på en måte som har ødelagt seksualiteten, sa Stefan Gustavsson.

Den seksuelle livsstilen vår innebærer mye nytelse – men også mye smerte. Den såkalte seksuelle revolusjonen har ikke bare vært positivt frigjørende, men har ført til fornedring.

-Flere spør seg nå om vi er på rett vei. Hvor mye lykke og glede skaper vår livsstil – kontra smerte, spurte Gustavsson.

Virkelighetens språk

Det var et spørsmål fra en av deltakerne i nettverket som fikk apologeten til å komme med en vurdering av muligheten for endring av samfunnets syn på sex.

-Også mennesker som ikke kjenner Gud, vil komme til å kjenne at grenseløs seksualitet ikke er riktig. Virkeligheten taler vårt, de kristnes, språk og taler til alle mennesker. Hvorfor sniker den første som våkner, seg ofte ut etter en natt med tilfeldig sex, en one-night-stand? Fordi virkeligheten jager personen, sa Gustavsson og la til:

-Hvorfor skiller jussen mellom vold og voldtekt? Fordi det ikke er samme sak. Seksualitet, i strafferettslig forstand utukt, berører oss langt dypere enn for eksempel et knyttneveslag i magen gjør. 

Apologeten svarte ellers bekreftende på at ettersom samtidskulturen snakker om seksualitet hele tiden, må kristne forsamlinger også snakke om det. Ellers er det fare for at folk begynner tenke på samme måte som samtidskulturen. Innledningsvis hadde han da også sitert Howard Hendrics på at (oversatt til norsk) «vi bør ikke skamme oss for å snakke om det Gud ikke skammet seg over å skape.»

Fra Gud

GUDGITT: -Bibelen sier at seksualitet stammer fra Gud, sa Stefan Gunstavsson på nettverk på lederkonferansen om apologetikk. FOTO: PETTER OLSEN

I andre del av forelesningen gikk Stefan Gustavsson nærmere inn på et kristent syn på seksualitet. Han innledet med å si at det går an å drøfte eksempelvis seksualitet og abort ved å referere til virkeligheten, den allmenne åpenbaringen av Gud. Man resonnerer da ut fra tanken om kjærlighet og forplantning uten å bruke Bibelen.

En bibelsk argumentasjon tar utgangspunkt i at seksualiteten springer ut fra Gud (1. Mos 1,26-28). 

-Her ser vi polariteten – det mannlige og kvinnelige. Begge deler kommer fra Gud og speiler noe hos Gud. At Gud kalles Fader er ikke kjønns- men funksjonsbestemt ut fra tanken i antikken om eksempelvis ansvarsforhold, sa Gustavsson.

Det bibelske synet på seksualitet avgrenser dermed mot platonisme og gnostisisme, som har en negativ grunnholdning til seksualitet (jf. 1. Tim 4,1-5). 

Nakne

-Seksualiteten handler om fellesskap (1. Mos 2,18). Det var ikke noe dyr som kunne være et motsvar til det første mennesket. Dernest handler det om kjærlighet. To personer blir ett kjød, altså forplantning. Målet med seksualiteten er å bli et bilde av Gud.

Apologeten viste til avslutningen av 1. Mos 2, hvor det heter at «de var nakne, både Adam og hans hustru, men skammet seg ikke.»

-Dette er ikke en nudisttekst! Poenget er at de hadde en åpen relasjon, de var nakne i sitt indre, sa Gustavsson.

Ekteskapet

Bibelen plasserer seksualiteten innenfor ekteskapet (jf. 1. Mos 2,24), og trosforsvareren påpekte at Jesus viste til 1. Mos 1 og 2 i sin undervisning. Paulus sammenligner ekteskapet mellom mann og kvinne med forholdet mellom Kristus og menigheten (Efes 5,31-32).

Ut fra 1. Mos 2,24 kom Gustavsson også med en definisjon i fem punkter av ekteskapet:

  • monogamt – én mann – én hustru
  • heteroseksuell relasjon – mann og kvinne
  • innebærer en endring i sosial stand – mannen skal forlate far og mor
  • livslangt troskap
  • fullbyrdes i den seksuelle akten, der man blir ett kjød. Men sin kropp sier man det man med sin munn har sagt.

-Merk at man ikke blir gift ved å ha sex. Samboerskap likner ekteskap, men motsvarer det ikke, framholdt Gustavsson.

Forening

At mannen skal «bli hos sin hustru» innebærer en overgivelse, og at de to skal være «ett kjød» taler om en dyp forening. Ekteskapet er også en pakt (Mal 2,14; Ordsp 2,17). 

Gustavsson avsluttet med å spørre hva den seksuelle foreningen – samleiet – egentlig er. Man kan se på det som kroppslig nytelse – en intensiv kroppsmassaje – og et uttrykk for forelskelse.

-Ut fra det kristne synet er samleiet et tegn på enhet, en manifestasjon av en unik tilhørighet. Undersøkelser har vist at de som har ventet med sex til ekteskapet – som altså har latt seksualiteten få enhetsbetydning – opplever en bedre relasjon på lang sikt, sa Stefan Gustavsson. 

Sambåndet kommer tilbake med mye mer fra lederkonferansen i desembernummeret.

KLAR OG KLEDD: Storstuen i Straume Forum er rigget klar til fest-helg. Stevnegeneral Kenneth Foss har kontroll på det meste. Foto: Brit Rønningen

410 på lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Det har vært hektiske dager for arrangements- og markedsansvarlig Kenneth i Indremisjonsforbundet (ImF) like før ImFs lederkonferansen starter.

En siste oppsummering viser at det er totalt 410 påmeldte til ImFs lederkonferanse 17.–19. november.

− Hvem er det som har meldt seg på?

− Hvis vi går ut fra at de ansatte som har meldt seg på miniarbeidermøtet i dag, også vil delta på Lederkonferansen, så er det omtrent 90 ansatte som er påmeldt. I tillegg er det påmeldt 75 bibelskolestudenter. Det vil si at omtrent 235 frivillige i ImF har meldt seg på konferansen. Det er vi kjempefornøyd med, sier Foss.

Målet nådd
Under planleggingen av lederkonferansen har det vært et mål å få 400 deltakere på konferansen, og det målet er altså nådd.

− Vi kar ikke delt opp i kategorier ansatte og frivillige, men vi har understreket at dette er ikke bare for ansatte, men også frivillige. Det er utrolig bra at så mange frivillige har meldt seg på. Vi håper vi kan få dager med inspirasjon og hjelp videre i arbeidet, og at det kan bli en spennende konferanse.

Aktuelt
− Hva slags tilbakemelding har du fått fra frivillige?

− Det har vært positiv tilbakemelding. Folk har sagt at de har fått noe å reise på og med en tematikk som er relevant for dem. Påmeldingen fra frivillige viser at vi har truffet med noe som folk opplever som aktuelt.

− Hvordan er det nå rett før konferansen?

− Det er veldig hektisk med mange småting som må ordnes, og vi får mange henvendelser. Noen ønsker å endre nettverk. Andre har ikke meldt seg på seminar. Men vi er i rute med logistikken, sier Kenneth Foss.

– Ja, hei du, det er Kenneth. Den greia du skulle ha klar … , undres Kenneth Foss. Foto: Brit Rønningen