OPPLEVELSE: Museumsbygget i Forundringsparken er klart. Bildet er fra juli 2021. FOTO: PETTER OLSEN

Anne-Cath. Vestly-parken settes på vent

/0 Kommentarer/i , /av

Styret i Forundringsparken AS har besluttet å sette prosjektet, som blir nærmeste nabo til KVS Lyngdal, på vent.

Noen hundre meter fra KVS Lyngdal bygges Anne Cath. Vestlys forundringspark. Den 20. juli 2019 opplyste den ImF-eide skolen til sambåndet.no at de hadde avtalt å selge 50 dekar til parken.

I en pressemelding fra det Lyngdalsbaserte selskapet Forundringsparken AS går det frem at styret har besluttet å sette prosjektet på vent på grunn av stadige forsinkelser, koronapandemi og høyere byggekostnader.

Betydning
– Vi velger å være åpne og fortelle om utfordringene vi nå står overfor. Prosjektet er viktig for regionen, sier Atle Homme på vegne av styret i Forundringsparken AS.

For KVS Lyngdal har pausen i prosjektet ikke noen videre konsekvenser.

– Det har ikke så stor betydning for oss, men jeg håper det blir park, for jeg tror det blir bra for Lyngdalsamfunnet, sier rektor Ståle Andersen til sambåndet.no.

Attraksjon
Brødrene Gaute og Stig Ubostad har siden 2011 jobbet med å realisere en familiepark i Lyngdal. Målet er å skape en attraksjon som kan trekke barnefamilier til hele Lister-regionen. Forundringsparken skal bestå av planlagte aktiviteter basert på figurer fra Anne-Cath. Vestlys forfatterskap og et eget Vestly-museum der barna skal få læring gjennom lek, oppdagelse og interaktive opplevelser.

I dag er mye av infrastrukturen i parkområdet allerede på plass, inkludert gang- og sykkelstier. Museumsbygget står også ferdig.

Aktiviteter
– Hvor mye gjenstår før Forundringsparken er ferdig?

– Vi har kontroll på hva som er utført, men vi er usikre på hva og hvilke aktiviteter som kreves for å ha en opplevelsespark som trekker gjester og nye turister inn til regionen. Derfor blir det vanskelig være konkret på hva som gjenstår, sier Homme til sambåndet.no.

Finansering
– Hva gjør dere nå?

– Vi jobber med planer og med å få kontroll og oversikt i tillegg til å finne finansiering.

– Når tror du prosjektet kommer i gang igjen?

– Vi håper at vi i løpet av høsten kan komme dit at vi kan si noe mer konkret om det, og vi er sterke i troen på at vi skal finne en løsning, sier Atle Homme.

UTSATT: Styrelederne Erik Waaler og Anja Ulveseth Heggen i henholdsvis PTro og P7 sier at dialogen om fusjon ikke er avsluttet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV. MONTASJE: SAMBÅNDET

Radio-fusjon satt på vent

/0 Kommentarer/i , /av

Fusjonsprosessen mellom P7 Kristen riksradio og PTro har fått en midlertidig stopp. Årsaken er røde regnskapstall midtveis i året.

Publisert 21.09.22 kl. 10.16.

24.august ble det kjent at styrene for de to kristne radiokanalene hadde godkjent en intensjonsavtale mellom partene og anbefalte medlemmene/eierne om å godkjenne utkast til fusjonsavtale. Saken skulle legges fram på ekstraordinære årsmøter i de respektive kanalene fredag denne uka.

Avlyst

Sent på ettermiddagen fredag 16. september gikk det imidlertid ut en e-post til medlemsorganisasjonene i P7 og eierne (Misjonssambandet) av PTro om at årsmøtene 23. september måtte avlyses.

– Grunnen til dette er at den økonomiske situasjonen i organisasjonene så langt i 2022 viser seg å være såpass krevende at det er behov for mer tid og tiltak før en eventuelt kan gå videre med fusjonsprosessen, heter det i e-posten til P7-medlemmene.

Underskudd

Anja Ulveseth Heggen er styreleder for P7, der ImF er en av medlemsorganisasjonene. Hun opplyser at P7 og PTro har delt regnskapsrapporter med hverandre i en periode. Regnskapsrapportene for juli, som kom i august, viste uventet store underskudd for begge to. Mest alvorlig var situasjonen for P7.

– Det er en forsinkelse på disse rapportene, og ingen av oss visste at underskuddet var såpass stort, sier Ulveseth Heggen.

Balanse

Styret for PTro gjorde raskt et vedtak om å sette prosessen på vent. I stedet for ekstraordinært årsmøte blir det nå ekstraordinært styremøte i P7 med tanke på tiltak som kan forbedre økonomien.

– Vi jobber med løsninger som kan få budsjettet i balanse. Vi ønsker fortsatt fusjon, og dialogen er ikke stoppet, sier Anja Ulveseth Heggen.

Styreleder for PTro, Erik Waaler, bekrefter overfor sambåndet.no at fusjonen er satt på vent.

– Vi trenger mer tid til å planlegge fusjonen, sier han og utdyper:

– Vi må gjøre økonomiske beregninger av at vi klarer å få til fusjonen.

Ønsker fusjon

Styrelederen bekrefter videre at det var regnskapsrapportene som førte til utsettelsen.

– Det er totaløkonomien i prosjektet som er utfordrende. Vi er veldig opptatt av å ta vare på medarbeiderne og vil jobbe utover høsten med å få fram gode løsninger, sier Waaler.

Det er ikke lagt opp til noe ekstraordinært styremøte i PTro.

– Styret er tydelige på at dette er en fusjon vi ønsker, men vi er nødt til å være sikre på at vi kan gjennomføre den på en god måte, sier Erik Waaler.

LEDER-JAKT: - Det er tydelig at dette engasjerer misjonsfolket, sier ImF-formann Gabriel Pollestad. FOTO: PETTER OLSEN

Human skal bistå i leting etter ny generalsekretær

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-styret har engasjert rådgivningsselskapet Human i prosessen med å rekruttere ny generalsekretær.

Publisert 19.09.22 kl. 11.13.

Onsdag 14. september brakte sambåndet.no nyheten om at Erik Furnes har sagt opp stillingen som generalsekretær. I utgangspunktet har han seks måneders oppsigelsestid fra 1. september, men har sagt at han vil være fleksibel dersom en ny leder er på plass før 1. mars 2023.

Styremøte

Fredag 16. september hadde ImF-styret ordinært møte, og den forestående rekrutteringsprosessen var en av sakene på dagsordenen.

– Human skal hjelpe oss med bakgrunnssjekk, intervju og kanskje noen tester av folk som styret spiller inn, sier leder av ImF-styret, Gabriel Pollestad, til sambåndet.no.

Framover vil det pågå møtevirksomhet for blant annet å få fram hvilke egenskaper man ønsker hos en ny generalsekretær, og hva stillingen skal romme. Her vil også de ansatte bli trukket inn.

– Målet er å komme fram til det vi kaller en kravspesifikasjon, sier Pollestad.

Ikke lyst ut ennå

Foreløpig vil ikke stillingen bli lyst ut offentlig, men styrelederen vil ikke utelukke at det kan skje på et et eller annet tidspunkt. – Det blir en avveining, sier Pollestad.

Allerede på styremøtet 16. september satte styret ned en del punkter på papiret når det gjelder egenskaper.

– Vi hadde en god samtale, men disse punktene trenger å bearbeides videre før vi kan si noe konkret, framholder Pollestad.

Navn

På spørsmål fra sambåndet.no om hvorvidt styret allerede nå også har notert seg noen navn, svarer Pollestad bekreftende:

– Vi har navn på blokka på folk vi mener er aktuelle kandidater. Det jeg også kan si, er at jeg får henvendelser fra misjonsfolket på konkrete navn. Det er tydelig at dette engasjerer.

ImF-styret legger ellers opp til å sette ned et eget utvalg i styret som skal arbeide særlig med rekrutteringen. Sammensetningen av utvalget er ikke klar ennå.

– Vi må være forberedt på at prosessen med å finne ny generalsekretær, kan ta flere måneder, sier Pollestad.

Forståelse

– Hvilke reaksjoner har du fått generelt på nyheten om oppsigelsen?

– Dette skjer jo i forståelse med styret, det er ikke slik at generalsekretæren er sagt opp. Alle de som har kontaktet meg om dette, har også visst om Eriks familiesituasjon, og det blir vektlagt og skaper forståelse, sier Pollestad.

Likevel har reaksjonen også vært preget av «en viss tristhet», som styrelederen uttrykker det.

– Det går på at ImF er kommet til et veiskille. Det har vært lite av nyhetsoppslag knyttet til Eriks lederstil, og det har vært en stabil ledersituasjon i ImF i mange år, framholder Gabriel Pollestad.

STRØMUTGIFTER: Nå kan KVS Bygland søke om strømstøtte. Rektor Steffen Røykenes er spent på omfanget av støtten. FOTO: Petter Olsen

Internatskoler får likevel strømstøtte

/0 Kommentarer/i , /av

Regjeringen har snudd og gir likevel strømhjelp til videregående skoler med internat. Rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland er spent på omfanget av støtteordningen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum opplyser til vl.no (lenke krever innlogging) at regjeringen endrer en statlig støtteordning slik at videregående internatskoler blir inkludert i statlig straumstøtteordning.

– Alt i den saken betyr veldig mye. Det får veldige konsekvenser hvis det ikke kommer noe, og hvis det kommer noe, blir konsekvensene mindre. Vi er glade for at vi får ta del i støtteordningen, understreker rektor Steffen Røykenes ved den ImF-eide internatskolen KVS Bygland overfor sambåndet.no.

Rektoren tar et lite forbehold: – Så får vi se omfanget av støtten. Det er det som betyr noe. Men det er gledelig at regjeringen innser at det er noen som har problemer, og at de tar tak i utfordringen.

Nær firedobling
Konsekvensene illustrerer han med å vise til at skolen normalt har strømutgifter på cirka 650.000 kr årlig. Dette skoleåret ser strømutgiftene ut til å bli 2,4 millioner kroner – uten strømstøtte.

– Det er ingen som har budsjettert med en slik økning i strømutgiftene. For en skole av vår størrelse er det mye å dekke inn cirka 1,8 millioner kr. Heldigvis har vi flere elever i år. Vi berger oss litt på det, sier Røykenes.

Ikke lovpålagt
Friskolene får statsstøtte til selve skoledriften, 85 prosent, men ikke noe støtte til å drifte internatene. Elever på internatskoler må derfor betale for kost og losji og skolepenger.

Ifølge vl.no søkte noen friskoler tidligere og fikk strømstøtte inntil det kom en innskjerping fra Lotteri- og stiftelsestilsynet. Tilsynet forvalter ordningen til frivillige lag og organisasjoner som regjeringen opprettet med bakgrunn i de ekstraordinære strømprisene.

Selv om eierne av internatskolene er frivillige organisasjoner, har de ikke kunnet søke strømstøtte, fordi skoleinternater ikke en lovpålagt oppgave.

Forlenget frist
Til vl.no melder statsråd Vedum at endringen trer i kraft umiddelbart.

– Lotteri- og stiftelsestilsynet får melding fra Kulturdepartementet om at internatskolene skal med i ordningen. Og søknadsfristen som gjekk ut 7. september, blir forlenget, slik at skolene som også driver internat, skal få søke støtte allerede i høst, sier Vedum til vl.no.

ENQUETE: Fem tidligere deltakere på Lederkonferansen deler av sine erfaringer. Venstre side: Tora Haarr Skeie og Ole Bernar Innvær. Midten: Monica Pollestad. Høyre side: Tormod Vindenes og Linda Blom. FOTO: Privat/Sambåndet arkiv. MONTASJE: Sambåndet

Fem om Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Det nærmer seg Lederkonferansen. Sambåndet.no har spurt fem som har vært med tidligere, om hva de synes om arrangementet.

Lederkonferansen 2022 er den femte i rekken (fra før 2017-19 og 2021) og går av stabelen på Sotra vest for Bergen 4.-6. november. Dette er spørsmålene som er stilt til fem tidligere deltakere:

  1. Hvor mange lederkonferanser har du vært på?
  2. Skal du på årets lederkonferanse?
  3. Hvorfor være med på lederkonferansen?
  4. Hvordan var det å være med på lederkonferansen?
  5. Hva synes du om lederkonferansen?

 

Monica Pollestad

  1. Tror jeg har vært på alle.
  2. Ja, det satser jeg på.
  3. Når vi står i arbeidet for ImF spredt rundt i Norge på ulike forsamlinger, leirsteder osv., er det godt å komme sammen og utveksle erfaringer og inspirere hverandre og heie på hverandre. Noen står nesten alene i arbeidet, og da er det spesielt godt å kjenne på felleskapet.
  4. Utrolig kjekt. Mange gode og inspirerende nettverk og seminarer. Vanskelig å velge blant mye bra og interessant. Flotte møter med god lovsang.
  5. Veldig bra. Takknemlig for å ha et sånt arrangement å reise på for påfyll.

 

Tormod Vindenes

  1. Jeg har vært på to eller tre lederkonferanser, mener jeg.
  2. Har veldig lyst, men har ikke helt bestemt meg ennå.
  3. Det er en fantastisk bra helg med mye gode seminarer og møter, og et møtested for å treffe kjente og ukjente som står i samme misjonslandskap som meg selv. Utvide kontaktflaten. Bli oppmuntret i tjenesten.
  4. Har vært veldig godt å være med, så jeg har tatt meg fri fra jobben fredagen også slik at jeg har fått hele konferansen med meg. Anbefales!
  5. Helt topp, høy kvalitet, varierte seminarer og temaer, god forkynnelse, godt å være i lovsangen på møtene. Alltid bra lovsangsteam som leder forsamlingen i lovsangen. De som ikke har vært på Lederkonferansen ennå, har gått glipp av mye bra, meld deg på i år!

 

Linda Blom

  1. Jeg har vært på de lederkonferansene som har vært.
  2. Nei, i år skal vi vekk i november. Det er jeg veldig lei meg for. Jeg ville absolutt hatt med meg Lederkonferansen.
  3. Det er fordi jeg er med i barne- og ungdomsarbeid og forsamlingsarbeid. Når lederne i ImF inviterer til konferanse for inspirasjon og opplæring, er det stort å få være med på.
  4. Det er veldig fint; gode nettverk, seminarer og talere, flotte lokaler og god mat. Du er veldig på hele tiden, for det er veldig intenst, men det er fantastisk bra og veldig inspirerende.
  5. Det er et høydepunkt i året for oss som er med i det lokale arbeidet.

 

Ole Bernar Innvær

  1. Tror det er to.
  2. Ja, tenker det.
  3. Gode samlinger. I tillegg er det fint å få med seg, som styreleder i IMS.
  4. Gode tema. Godt fellesskap. Møte nye og «gamle».
  5. Flott tilrettelagt med gode tema og dyktige foredragsholdere. Viktig å, innimellom, oppleve «det store» fellesskapet. Vi er mange i lag om målet – vinne nye for Jesus.

 

Tora Haar Skeie

  1. Jeg har vært på alle.
  2. Ja, det skal jeg.
  3. Du får nyttig lærdom og kunnskap til trøst, oppmuntring og formaning og møter folk fra andre forsamlinger og deler av landet.
  4. Det er mye godt å velge mellom av seminarer og nettverk, og det er rikt å lytte til andres kunnskap og erfaringer. Det er også godt å løfte blikket og møte andre som står i en annen tjeneste enn en selv og se hvor viktig andres tjeneste er.
  5. Jeg synes det er veldig nyttig å ta imot all undervisningen fra seminarer og nettverk og et veldig rikt fellesskap på tvers av bakgrunn.

Les mer på leder-konferanse.no.

 

EIGENSKAPAR: Evne til å sjå, formidla, inspirera og vera tydeleg har ifølgje styreleiar Gabriel Pollestad vore Erik Furnes sine gode eigenskapar som leiar. På leiarkonferansen i 2019 nytta Furnes familien sin som illustrasjon i undervisninga. FOTO: PETTER OLSEN

Erik Furnes sluttar til våren

/0 Kommentarer/i , /av

ImF må på leiting etter ny toppleiar etter at Erik Furnes har sagt opp stillinga som generalsekretær.

Publisert 14. september 2022 kl. 11.03.

– Eg seier opp etter ei samla vurdering. 13 år i stillinga er meir enn eg såg for meg då eg starta, seier Furnes til Sambåndet. Dei tilsette i ImF sentralt vart informert på eit personalmøte tysdag 13. september.

Det var på møte i forbundsstyret i september 2008 at styret gjorde samrøystes vedtak om å kalla Erik Furnes til generalsekretær. 42-åringen frå Giske var då kretsleiar i Sunnmøre Indremisjon og leiar av forbundsstyret sidan 2003. Han gjekk av som styreleiar frå og med 24. november 2008 og byrja i toppleiarjobben i administrasjonsbygget på Søre Bildøy i august året etter.

Ti år

Han hadde sjølv sett for seg inntil ti år i stillinga. Den milepælen vart nådd i august 2019. – Eit års tid før tok eg det opp med styret, men fekk då ei klar oppmoding om å fortsetja ut over dei ti åra, seier Furnes.

Generalforsamlinga (GF) i november 2019 var som kjend også starten på prosessen i ImF der målet er å finna fram til den mest tenlege strukturen for organisasjonen i framtida. Dette blir tema for ekstraordinær GF i november 2023 då ImF også kan markera 125-årsjubileum.

– Eg signaliserte i vår at eg skulle stå i dette til organisasjonsprosessen har ført til ein konklusjon, men eg ser at eg ikkje har naudsynt energi og motivasjon til å halda fram, seier Furnes.

«Slitasje»

26. august sette han seg ned og skreiv oppseiingsbrevet til styret. Med seks månadars oppseiingstid er han ute av jobben frå og med 1. mars neste år. Furnes lovar å vera fleksibel med tanke på den komande rekrutteringsprosessen.

Generalsekretæren finn det rett å seia opp «både av omsyn til meg sjølv og til organisasjonen», som han uttrykkjer det. Eit av momenta han viser til, er ein endra situasjon i den nære familien.

– Eit anna moment er den slitasje eg merkar når det gjeld tillit og relasjonar, seier Furnes.

Overfor Sambåndet ynskjer ikke generalsekretæren å konkretisera dette ut over å seia at sjølv om han kan kjenna seg skuffa over ein del som har skjedd, kjenner han ikkje på noko bittert mot nokon.

– Tvert imot kjenner eg på ei djup takksemd over å ha fått vera med på store endringar saman med gode medarbeidarar og gode styre, understrekar han.

«Blanke ark»

Generalsekretæren meiner det er heilt naturleg at ein leiar merkar slitasje over tid, i og med at ein som leiar skal ivareta saksfelt som misjonsfolket ikkje skal ha innsyn i.

– Slik slitasje vil også ramma organisasjonen som ein leier. Difor meiner eg det er på tide at ImF får ein leiar som kan starta med meir eller mindre blanke ark, seier Furnes.

Furnes er takksam for ImF-styra han har hatt over seg i desse åra, og som alle har vist støtte og vilje til å satsa.

– Det er rett å uttrykkja ein særleg takk til styreleiar Gabriel (Pollestad, red.merk.), som har vist godt leiarskap dei siste åra, og for den støtte og forståing han har gitt meg i ei krevjande tid. Utan han ville nok oppseiinga kome mykje tidlegare, utdjupar Furnes.

Økonomi

Når han no seier opp som generalsekretær, vedgår Erik Furnes at han kjenner på alt som er ugjort. Særleg gjeld det å få retta opp den vanskelege økonomiske situasjonen ImF er kome i etter at det vart naudsynt med låneopptak på om lag 40 millionar kroner til Sjøholt folkehøgskole.

– Eg skal gjera det eg kan i tida som kjem, men kanskje er det nettopp her at organisasjonen treng ein ny leiar med energi og innsikt, resonnerer Furnes.

57-åringen stadfestar at han har planar for kva han skal gjera etter at tida som generalsekretær er over, men han vil ikkje utdjupa det no.

– All ære til Herren som gav meg kall og utrustning til å tena med mine gåver, avsluttar Erik Furnes.

TAKKSEMD: – Vi kjenner på ei djup takksemd til Erik – og til Anne som har gitt oss ein så stor del av sin kjære ektemann, seier leiar for ImF-styret, Gabriel Pollestad. FOTO: PETTER OLSEN

Respekt

Styreleiar Gabriel Pollestad seier at ImF-styret er takksame for den innsatsen Erik Furnes har lagt ned gjennom si teneste i ImF.

– Styret ønskte at Erik skulle stå i stillinga fram til ekstraordinær generalforsamling i 2023, men vi har forståing for at avgjerda kjem no, seier Pollestad til Sambåndet og held fram:

– Vi har stor respekt for den arbeidskapasiteten Erik har vist. Han har hatt evne til å bevega organisasjonen mot forsamlingsbygging, med sterk lokal forankring i kretsane våre.

Styreleiaren er samd i at skulesatsinga på Sjøholt opplevast som krevande økonomisk. – Men om vi løftar blikket og tenkjer på kva vi får lov til å bety for dei 61 elevane som starta dette skuleåret, vil det gi ein annan dimensjon. Erik skal ha stor takk for at dette blei realisert, seier Pollestad.

Awana

Awana er eit anna satsingsområde som har skjedd med Erik Furnes som leiar. – Det er fortsatt økonomisk krevande, men det er midt i kjerneområdet til Indremisjonen, nemleg barn og familie, konstaterer Pollestad.

Evne til å sjå, formidla, inspirera og vera tydeleg har ifølgje styreleiaren vore Erik Furnes sine gode eigenskapar som leiar.

– Styret har sett stor pris på samarbeidet. Det er vanskeleg å uttrykkja dette med ord, men vi kjenner på ei djup takksemd til Erik – og til Anne som har gitt oss ein så stor del av sin kjære ektemann, understrekar Gabriel Pollestad.

ImF-styret har ordinært møte 16. september og skal der mellom anna arbeida med kva for eigenskapar og kvalifikasjonar ein vil sjå etter hos ein ny generalsekretær.

OPTIMISME: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser har aldri solgt så mange turer som i høst. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Salgsrekord i Plussreiser

/0 Kommentarer/i , /av

Det er få ledige plasser på Plussreisers turer i høst. Daglig leder Aud Kindervåg Halsne har aldri opplevd at selskapet har solgt så mange turer.

Hvis en går en inn på reisekalenderen til misjonseide Plussreiser, ser en at de aller fleste av høstens turer er fulltegnet.

– Det er veldig kjekt og et takkeemne, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne til sambåndet.no.

Ifølge henne har de bare ti ledige plasser til ulike turer til Israel og under ti ledige plasser på turen til Ullensvang. I tillegg kommer det en ny førjulstur til Estlands hovedstad Tallin i november.

– Mange bestilte tett opp til tur og ble overrasket over at det var fullt og at de måtte være tidlig ute for å få plass, forteller Kindervåg Halsne.

Forklaringer
– Hvordan er dette salget sammenlignet med før pandemien?

– Vi har ikke opplevd før at vi har solgt så mange turer. Det hadde vi ikke tort å håpe på, og det er helt utrolig.

– Hvordan forklarer du det gode salget?

– Det kan være at folk har behov for å lufte seg etter en periode med begrensninger på grunn av pandemien. Vi har fått en del nye kunder, blant annet skolegrupper. Så har vi flinke folk på markedsføring som har gjort en god jobb med å nå ut til nye grupper. Under pandemien fikk vi penger til kompetanseheving, og det har visst virket inn på drift og salg.

Optimisme
Den daglige lederen tror det faktum at Plussreiser har holdt virksomheten i gang under pandemien og arrangert turer der det var mulig, har gjort det lettere for reiseselskapet å komme i gang igjen for fullt.

– Hva betyr det gode salget for Plussreiser?

– Det gir optimisme i kollegiet når det går så godt, og det betyr noe for prestasjonen på jobb og gjør noe med motivasjonen og energien, sier Aud Kindervåg Halsne.

OVERRASKET: Professor George Barna reagerer på funnene i undersøkelsen. Bildet er tatt da han var hovedtaler på en konferanse i Fredheim Arena i 2013. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Pastorer mener du blir frelst av gode gjerninger

/0 Kommentarer/i , /av

Forskere finner en tydelig sammenheng mellom manglende bibellesing og andre åndelige rutiner hos pastorer, og liberale holdninger til ulike sider av kristen tro og etikk.

Mer enn en tredjedel av amerikanske pastorer mener gode mennesker kan gjøre seg fortjent til frelse. Det er Cultural Research Center (CRC) ved Arizona Christian University i USA som har fått fram disse tallene i en nylig gjennomført landsdekkende spørreundersøkelse. Norsk trosforsker ser lignende tendenser her til lands.

I livssynsundersøkelsen The American Worldview Inventory 2022 har et utvalg på omkring 1000 amerikanske pastorer fra forskjellige kirkesamfunn fått spørsmål om sin holdning til ulike sider av kristen tro og etikk.

Flere av resultatene overrasker forskerne, blant dem den anerkjente lederen for CRC, George Barna. Barna har undersøkt amerikaneres tro siden 80-tallet da han grunnla meningsmålingsfirmaet The Barna Group, som han for øvrig solgte i 2009. Barna er i dag professor ved Arizona Christian University.

– Syndsbekjennelse unødvendig

Undersøkelsen viser at:

  • Over en tredjedel av hovedpastorene i amerikanske menigheter mener det holder å være «et godt menneske» om du ønsker deg til himmelen.
  • Tre av ti evangelikale pastorer tror ikke at frelse avhenger av syndsbekjennelse eller at man tar imot Jesus som sin frelser.

Forskerne som har gjennomført undersøkelsen, skal, ifølge den britiske nettavisen Christian Today, ha blitt overrasket over at så mange pastorer har dette teologiske standpunktet.

– Ingen absolutter

39 prosent av pastorene mener det ikke finnes noen absolutte moralske sannheter, og at «hvert enkelt menneske må finne sin egen sannhet».

Seksuelle relasjoner mellom ugifte som elsker hverandre, er «moralsk akseptabelt», var blant standpunktene som kom fram. Videre mener mange pastorer at Bibelen gir et tvetydig svar på om abort er riktig eller galt.

Undersøkelsen viser at 38 prosent av pastorene mener et menneskeliv er hellig, mens 37 prosent mener det er viktigere med en eller annen form for tro enn å tro på en bestemt gud.

– Mister troen på Bibelen

CRC-rapporten utlegger funnene i undersøkelsen ved å konkludere med at stadig flere pastorer er i ferd med å miste sin tro på Bibelen. Denne tendensen kan etter forskernes mening registreres på tvers av kirkelandskapet.

Rapporten sier at bare 37 prosent av pastorene kan anses å ha det som kalles «et bibelsk verdensbilde», og at mange pastorer forkaster grunnleggende kristne sannheter.

CRC-leder George Barna knytter de avdekkede holdningene til en annen trend som kan observeres ut fra svarene: Mange pastorer mangler åndelige rutiner.

– Da vi undersøkte pastorenes åndelige vaner, ble det tydelig at mange av dem ikke har noen slike. De leser ikke fast i Bibelen, ber ikke fast og tilber ikke Gud til daglig. De har ikke åndelige rutiner, sier Barna og legger til: – Det er en innbyrdes sammenheng mellom det å ha bibelbaserte overbevisninger og å be og lese i Bibelen hver dag.

Ifølge George Barna er det i enkelte kirkesamfunn er en overvekt av pastorer som mangler slike rutiner.

FRELSESTRO: – Jeg tror mange mener at religion handler om å være god og snill og at du kommer til himmelen om du er det, sier doktorgradsstipendiat Roald Zeiffert. Bildet er fra Awana-konferansen i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Vær god og snill

– Jeg tror mange mener at religion handler om å være god og snill og at du kommer til himmelen om du er det. Den tanken har ganske godt innpass også i det norske samfunnet. Samtidig er det fortsatt mange som tror det er nødvendig med omvendelse og tro på Jesus for å bli frelst, sier trosforskeren Roald Zeiffert til Kristelig Pressekontor.

Han er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder. I sitt doktorgradsprosjekt arbeider han med begreper som omvendelse og Bibelens rolle i troendes liv.

Zeiffert har forsket på tro blant ungdom i bedehusmiljøer i Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet samt i flere frikirkelige miljøer, det vil si Misjonskirken, Pinsebevegelsen, Baptistsamfunnet og Frikirken. Han ser trekk i Norge som dels samsvarer med dem som avdekkes i amerikansk kirkeliv. Hadde han selv forsket på andre deler av det norske kirkelandskapet, som Den norske kirke, tror han funnene kunne lignet mer på dem fra USA.

Holdninger

Lektoren mener resultatene fra CRC-undersøkelsen kan ligne på noe sosiologene Christian Smith og Melinda Lundquist Denton avdekket tidlig på 2000-tallet. De beskriver vanlige holdninger til gudstro blant unge amerikanere og oppsummerer dem i fire hovedpunkter:

  • For det første at Gud vil at mennesker skal være god, snille og rettferdige mot hverandre, slik det sies i Bibelen og i de fleste verdensreligionene.
  • For det andre at det viktigste målet i livet er å bli lykkelig og føle seg vel med seg selv.
  • For det tredje at Gud ikke trenger å være så involvert i ens liv unntatt når han trengs for å løse problemer.
  • For det fjerde at gode mennesker kommer til himmelen når de dør.

Zeifferts spørsmål var nokså forskjellige fra dem som ble stilt av CRC, men han mener ett av dem ga svar som gjør det mulig å sammenligne holdninger blant nordmenn og amerikanere: Han spurte 661 personer om hva som skjer når man dør, og av dem som svarte, sa 70 prosent at man enten blir frelst eller går fortapt.

– Dette er jo en mer tradisjonell kristen forståelse, konstaterer Zeiffert.

– Sterk sammenheng 

Han viser også til CRC-leder George Barnas funn av en sterk korrelasjon mellom lav grad av bibellesning og liberale holdninger.

– De som har få kristne rutiner og ikke ser på Bibelen som viktig, har også en mer liberal holdning til etikk. Det er veldig tydelig også i Norge. De som leser lite i Bibelen, mener også at alle kommer til himmelen. Denne sammenhengen er veldig sterk i min undersøkelse, sier Zeiffert.

Han understreker at utvalget av deltakere i hans forskning består av ungdom som er aktive i konservative kristne miljøer. Derfor er tallene ikke helt sammenlignbare med den amerikanske undersøkelsen.

Fra miljøene Roald Zeiffert har undersøkt, kjenner han heller ikke så godt til holdninger som sier at gode mennesker kommer til himmelen.

– Tenker du likevel at det er i den retningen utviklingen går også i Norge?   

– Ja, det er noen ting som tyder på det, men jeg hadde forventet å finne mer av slike holdninger i min undersøkelse. Det som skjer i USA, har stor påvirkning på oss, og jeg tror mye utvikler seg den samme veien i Norge. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

SOKNEPREST: Benjamin Bjørnsen Anda er nytt medlem i kretsstyret i ImF Sunnmøre. Til daglig er han sokneprest i Giske og Vigra. FOTO: Privat

– Kristne må stå sammen om Guds ord

/0 Kommentarer/i , /av

Benjamin Bjørnsen Anda kjenner seg hjemme både på bedehuset og i det kirkelige. Soknepresten i Giske og Vigra er nå blitt medlem av kretsstyret til ImF Sunnmøre.

Valget skjedde på årsmøtet til ImF Sunnmøre i juni. 29-åringen har studert teologi ved NLA Høgskolen og er sokneprest i Giske og Vigra.

I et intervju med Sunnmørsposten i juli valgte avisen – mot Andas ønske – å fokusere på at han er en høykirkelig prest, konservativ teolog og såkalt kvinneprestmotstander. Det ble det mediestorm av, som han skriver i en tekstmelding til sambåndet.no når redaksjonen spør om et telefonintervju med bakgrunn i kretsstyrevalget.

Kallet
– Hva er bakgrunnen for ditt engasjement i kretsstyret i ImF Sunnmøre?

– Det handler om at indremisjon er en del av kallet, og det som ImF har som motto – «Med Guds ord til folket».

Anda som er fra Bryne, har også bakgrunn fra Indremisjonsforbundet i Rogaland. Oldefaren var i sin tid formann i daværende Rogaland Indremisjon.

STILLING: «Vi får se hva Guds veier bringer», svarer Benjamin Bjørnsen Anda på spørsmål om hvorvidt det kan være aktuelt for ham med en pastorstilling i ImF. FOTO: PRIVAT

– Før sommeren ble jeg spurt om å stille til valg, og det hadde jeg lyst til å være med på. Jeg har lyst til å være med og heie på det flotte arbeidet som ImF driver blant barn, unge og voksne, og være med på å gjøre Guds ord kjent. Kan jeg bidra til det, vil jeg være med på det, sier Anda.

Av ulike grunner har han ikke fått vært med på styremøter ennå, men han ser frem til å bidra.

Prest
– Kan det tenkes at det kan være aktuelt for deg å søke jobb i ImF?

– Jeg vet ikke om det er aktuelt. Jeg er prest, og jeg vil gjerne være det i Den norske kirke, og hvis ikke det er mulig, i en frikirkelig sammenheng. I første omgang vil mitt engasjement i ImF være frivillig.

– Hva med pastorstilling i ImF?

– Det kan kanskje være aktuelt. Vi får se hva Guds veier bringer.

Høy og lav
– I den grad du regner deg som høykirkelig, hva tenker du om å engasjere deg i en organisasjon som er lavkirkelig?

– Mange vil nok si at jeg er høykirkelig. Samtidig er det viktig for meg å være både høyt og lavt, så å si. Jeg kjenner meg hjemme på bedehuset og i det kirkelige. Det viktigste er at vi kristne står sammen om Guds ord. Med den utviklingen vi ser i samfunnet, tror jeg det blir enda viktigere å stå sammen fremover, både høy og lav.

Kretsstyret
I referatet fra årsmøtet til ImF Sunnmøre trekkes det fram at valgnemnda har lyktes i å skaffe flere unge styrekandidater, og at kretsstyret har den laveste snittalderen noensinne.

I tillegg til Anda, som altså er 29 år, er Sigurd Sæverud Nybø, 40 år fra Sjøholt, og Solveig Stenerud Monsen, 30 år fra Sjøholt, nye i styret. Fra før sitter Leif Steinar Alnes (Godøy), Linda Austnes (Godøy), Odd Kåre Naalsund (Vigra) og Mathias Riise (Ulsteinvik). 1. vara (møter fast) er Lasse Molnes, 45 år fra Ellingsøy, 2. vara: Ole Per Storhaug (Slette), 3. vara: Kåre Magne Remmen 53 (Godøy) og 4. vara: Jenny Erikson Humlen 48 år (Humla).

Tidligere publisert denne uka: Kommunen krever plass til flere biler utenfor Straume Forum.

BILER: Øygarden kommune nekter Straume Forum AS å seksjonere bygget dersom det ikke kan dokumenteres flere parkeringsplasser enn de 66 dom er merket opp i dag. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Krever plass til flere biler utenfor Straume Forum

/0 Kommentarer/i , /av

Øygarden kommune krever at misjonseide Straume Forum AS skal oppfylle et strengere krav til parkeringsplasser enn det forløperen Fjell kommune godtok for næringsparken nedenfor. Dersom vedtaket blir stående, risikerer ImF å ikke bli formell eier av sitt eget hovedkontor.

Siden juli 2021 har det pågått en sak mellom Straume Forum AS og Øygarden kommune som handler om seksjonering. Det innebærer å dele opp et større bygg i flere enheter. Sakspapirene er offentlige og ligger lett søkbare for enhver på kommunens nettsted.

Straume Forum AS har søkt om å få dele bedehus- og kontorbygget Straume Forum i to næringsseksjoner, der ImF får tinglyst eierskap til 4. etasje. Forbundet kjøpte denne etasjen for 19 millioner kroner. Finansiering var i all hovedsak salget av det tidligere administrasjonsbygget på Bildøy for 17,5 millioner. Innflytting var høsten 2016. Hoveddelen av bygget brukes som bedehus av forsamlingen ImF Straume.

Avslag

I brev av 30. juni i år blir Straume Forum AS informert om at Øygarden kommune har avslått søknaden om seksjonering. Begrunnelsen er at Straume Forum, ifølge kommunen, ikke lenger oppfyller kravet til antall parkeringsplasser.

Avdelingsleder Øyvind Lunde viser til rammetillatelsen fra oktober 2012 og kravene i kommunalteknisk vegnorm. Det ble lagt til grunn et parkeringsbehov på 125 plasser. 66 av disse ble merket opp på Straume Forums egen tomt, og de 59 andre plassene skulle sikres gjennom avtaler på andre eiendommer. Ifølge avslagsbrevet fra Øygarden kommune skulle disse være innenfor en avstand på 300-400 meter.

Problemet nå er at de femårige parkeringsavtalene som Straume Forum inngikk med eiendommer i næringsparken ved siden av, ikke kan fornyes. De aktuelle tomtene er solgt, og det ikke er mer å hente.

Klage

Straume Forum AS, ved Atle Våge, har klaget avslaget inn for Statsforvalteren i Vestland. Våge viser til at deres primærønske i byggesøknadsprosessen var at parkeringsbehovet ut over egen eiendom, skulle dekkes ved hjelp av den heldøgnsåpne Kystbygarasjen, som ligger nærmere sentrum. Ettersom de nevnte parkeringsavtalene ikke kan fornyes, vender Straume Forum nå tilbake til planen om Kystbygarasjen.

Dette ble lagt fram på et nettmøte med kommunen 15. februar i år, et møte Våge opplyser at de ikke har fått referat fra. Kommunen skal på dette møtet ha sagt at naboanlegget Sotra Arena kan bruke Kystbygarasjen, fordi idrettsanlegget har en trafikkanalyse.

Næringspark

Våge viser her til dokumentet «Detaljreguleringsplan for næringsareal på Smålonane» fra oktober 2018, som ble vedtatt av kommunestyret i daværende Fjell kommune 21. februar 2019. De aktuelle eiendommene her har felles busstopp med Straume Forum og samme tilkomst uten bil.

Sweco AS, som laget reguleringsplanen, gjør i dokumentet det klart at det er «lagt opp til ein mykje lågare parkeringsdekning enn det som ligg i kommuneplan for Fjell kommune». Når reguleringsplanen legges fram for politisk behandling, skriver Fjell-rådmannen følgende om dette:

«I planframlegget er det lagt opp til ei lågare parkeringsdekning enn kravet i KPA (kommuneplanens arealdel, red.anm.). Rådmannen meiner at dette kan bidra til ei lågare trafikkauke enn kva eit bilbasert handelstilbod normalt legg opp til. Etter offentleg ettersyn er det i tillegg satt krav om parkeringsdekning for sykkel, og utforming og plassering av denne. Dette trur rådmannen igjen kan redusera behovet for bilparkeringsplassar.»

Kystbygarasjen

Videre står det i reguleringsplanen fra 2018 at «Det er i tillegg opplyst av Fjell kommune at det er stor kapasitet i Kystbygarasjen dersom det vert behov for fleire parkeringsplassar».

– Dette må tolkast som aksept til å bruke garasjen, framholder Atle Våge i klagen. Han viser også til at avstanden til Kystbygarasjen er større fra de sørligste byggene i næringsparken enn fra Straume Forum.

TETTSTED: Bildet av Straume er fra juli 2019. FOTO: Cavernia/Wikimedia Commons

Sotra Arena

I avslaget hevder kommunen at Straume Forum ikke kan benytte parkeringsplasser innenfor Straume senter, deriblant Kystbygarasjen, fordi Straume Forum ikke er omfattet av denne planen. Denne forklaringen «aksepterer ikkje» Straume Forum:

– Da skulle det gjelde for Sotra Arena også. De ligger i samme reguleringsplan som Straume Forum, og de bruker Kystbygarasjen til parkering når de har behov for det. Det må selvsagt også gjelde for Straume Forum, anfører Våge.

Han legger til at han heller ikke kan finne noe krav om samme reguleringsområde i kommunalteknisk vegnorm.

Søndager

Atle Våge viser også til at det, ifølge fotnoter til den samme vegnormen, skal tas hensyn til at parkeringsbehovet vanligvis oppstår utenfor vanlig arbeidstid, og at parkeringsbehovet eventuelt kan dekkes på nærliggende parkeringsanlegg i rimelig gangavstand. Kommunaldepartementet fastslo i brev av 12. mai 2020 at det nærliggende Sweco-prosjektet var «i gangavstand frå sentrum».

Ifølge vegnormen skal det være 0,5 parkeringsplasser per sitteplass. Overfor sambåndet.no påpeker Våge at selv om det kan være 450 personer i bedehussalen på julaften, er det erfaringsmessig en vanlig søndag 150 personer til stede, og 50 av disse igjen er under 18 år. Det normale parkeringsbehovet er dermed 50 plasser. Ved også å plassere biler langs nord- og sørsiden av bygget, kan Straume Forum få plass til 80 biler på egen grunn.

– Etter vårt skjønn har vi oppfylt parkeringskravet og ber om at seksjoneringen blir godkjent, oppsummerer Atle Våge i klageskrivet.

Kan omgjøre

I henhold til forvaltningsloven har Øygarden kommune nå anledning til å omgjøre vedtaket. I brev av 23. august til Straume Forum skriver kommunen at klagen vil bli behandlet «så snart som mogleg», men at det tidligst kan skje «om 3 til 4 månader». Opprettholdes avslaget, går saken til Statsforvalteren.

– Det er flott at Øygarden kommune vil ta seg tid til å tenke gjennom saken slik at det kan bli en rettferdig behandling, sier Atle Våge til sambåndet.no.

Fra saksbehandleren i kommunen får sambåndet.no opplyst at det er kommunalsjef Silje Aileen H. Haukedal som skal uttale seg til mediene. Til tross for gjentatte henvendelser den siste uka har det ikke lykkes sambåndet.no å få kommunalsjefen i tale.

TILSETT: Synnøve Wold-Flokketvedt, t.v., og Linda Aase er tilsett som høvesvis Ung-leiar og Ung-medarbeidar i Indremisjonssamskipnaden. FOTO: PRIVAT. MOTNASJE: SAMBÅNDET

IMS aukar i Ung-arbeidet

/0 Kommentarer/i , /av

Synnøve Wold-Flokketvedt er tilsett som Ung-leiar i Indremisjonssamskipnaden (IMS), medan Linda Aase er ny Ung-medarbeidar.

Det opplyser dagleg leiar i kretsen, Marit H. Ådnanes, til sambåndet.no. Dei to byrja 1. september i høvesvis 70 og 30 prosent stilling.

Som Sambåndet skreiv i augustnummeret, vart stillinga som Ung-leiar lyst ut etter at Johannes Olsen slutta i stillinga.

– Linda Aase ønskte me inn i staben allereie før me lyste ut stilling som Ung-leiar, og i mainummeret av kretsbladet Venen bad vi interesserte om å ta kontakt. Linda skal særleg arbeida med leiartrening for ungdom, men også inn mot leir og noko lagsbesøk for ungdom, seier Ådnanes.

Barn

Begge dei to nytilsette var med på stabsdagane som kretsen hadde tidlegare denne veka.

Det var fleire som viste interesse for stillinga som Ung-leiar. Den daglege leiaren er godt nøgd med tilsetjinga.

– Med har òg sett på samansetjinga av kompetanse i staben. Synnøve har jobba med barn i barnehage- og førskulealder, og ho brenn for leirarbeid. Me trong særleg ein person som kunne ta barneleirar, peikar Ådnanes på.

Etne

Ung-avdelinga i IMS har ansvar for aldersgruppa 0 til 18 år. Synnøve Wold-Flokketvedt var med som leirleiar i sommar. Ho bur i Etne kommune i Vestland fylke og dermed ikkje så langt frå leirstaden Brandøy.

– Det er òg fint å få vera meir til stades i den delen av kretsen, seier Ådnanes.

Den nye Ung-leiaren er gift, bur på gard og har tre jenter i alderen 6–13 år.

Satsar

Johannes Olsen hadde 80 prosent stilling då han slutta, medan det altså no er tilsett to personar i til saman 100 prosent stilling.

– Me fann ut at me måtte satsa litt. Så er det jo også slik at Johannes hadde 100 prosent stilling før han vart pastor i ImF Fitjar for nokre år sidan, seier Marit H. Ådnanes.