FINNMARK: Kretsleder Paul Tore Garvo forteller om utfordrende tider. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Samarbeider med Samemisjonen

/0 Kommentarer/i , /av

Færre møter, mindre reisevirksomhet, et stengt misjonssenter og en stilling som er vanskelig å få besatt – det er kort oppsummert situasjonen for Finnmark Indremisjon.

Finnmark Indremisjon har en stund søkt etter forkynner i Vest-Finnmark med utgangspunkt i Hammerfest. Som en midlertidig løsning er Jorunn og Olav Eikemo ansatt i en forkynnerstilling, 50 % hver ut juni.

– Vi søker fremdeles etter forkynner, bekrefter kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon overfor Sambåndet.

Han opplyser også at de har ansatt to jenter som skal dele en 100 % stilling som barne- og ungdomsarbeidere i Øst-Finnmark, med utgangspunkt i Vadsø kommune. De vil starte i jobbene i midten av august. En presentasjon av de nyansatte vil bli gjort senere.

Økonomi

– Hvordan har koronapandemien påvirket økonomien til Finnmark Indremisjon?

– Det har vært færre møter, og det betyr at inntekter fra kollekt har uteblitt. Vi har hatt litt aktivitet hele veien og har ikke vært nedstengt på samme måte som resten av ImF, men det har vært mindre reisevirksomhet. Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter har ikke vært åpent for turister og arrangementer siden oktober i fjor, men der har vi mulighet til å søke kompensasjon. Vi søkte om kompensasjon i fjor og fikk cirka 250 000 kr. Det betyr mye for oss. Vi vil også søke i år.

Edvard Foss som er kontakt for finnmarksarbeidet, er opptatt av hva en kan gjøre for å få inn penger til arbeidet i en situasjon hvor det er mange avlysninger.

– Myndighetene setter begrensninger på hva vi kan gjøre for å samle inn penger, og vi må forholde oss til restriksjonene, men vi må gjøre det vi kan, fremholder Foss og nevner som eksempel et møte i høst der det spontant ble arrangert basar og amerikansk auksjon og samlet inn 20.000 kr.

– Min oppfordring til folk er å bruke Vippsnummer 630898 og gi en ekstragave til finnmarksarbeidet i disse møtefattige koronatider, sier Foss.

Samarbeid

I kretsbladet Kamp og Seier nr. 1-2021 skriver Garvo om planer om samarbeid mellom Finnmark Indremisjon og Norges Samemisjon i Tana. De to organisasjonene skal dele på ansvaret for regelmessige møter hver fjortende dag på tettstedet Tana bru. Det første møtet skulle vært den 25. mars, men det måtte avlyses på grunn av strengere koronatiltak. I stedet ble det første møtet gjennomført 22. april. Garvo forteller at planen er å holde møter frem til 1. juli og så fortsette med dem til høsten.

Daglig leder Leif Halsos i Norges Samemisjon er glad for samarbeidet med Finnmark Indremisjon.

– Vi har glede av å forkynne Guds ord og vil gjerne hjelpe til med å få til regelmessige møter. Et slikt samarbeid med Finnmark Indremisjon vil være gunstig for både Norges Samemisjon og Finnmark Indremisjon, sier Halsos.

Han opplyser til Sambåndet at dette samarbeidet ikke er et ledd i en prosess for at Norges Samemisjon fortsatt skal være en selvstendig organisasjon. Det spørsmålet vil bli avgjort på landsmøtet i oktober 2021.

Møter

Når det gjelder møtevirksomhet, har ikke Finnmark Indremisjon hatt digitale møter.

– En del av de som kommer på våre møter, er ikke digitale. Derfor har vi i stedet invitert til møter. Vi har fylt opp lokalene med så mange som vi har hatt lov til. Når vi kunne invitere færre enn det var behov for, inviterte vi til flere møter. Når samfunnet stenger ned, er det viktig at vi som misjonsorganisasjon er til stede, sier Paul Tore Garvo.

WEBINAR: Lederteam og relasjonsbygging er to sentrale verdier i konfirmasjonsopplegget Smak og se, som pastor Geir Loftesnes her underviser om. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

Vil at konfirmanter skal smake og se

/0 Kommentarer/i , /av

Awana Norge og Imi-kirken har samarbeidet om en ny konfirmasjonsmanual hvor ledertrening, relasjonsbygging og god undervisning står sentralt.  

4. juni arrangerer ImF-eide Awana Norge lederdag om konfirmasjonsmanualen Smak og se, som har denne motivasjonen: «Vi drømmer om å se konfirmantarbeid utruste nåtidens ungdomsgenerasjon og framtidens Norge til å følge etter Jesus!» Manualen har Awana Norge utviklet i samarbeid med Imi-kirken. 

– Cirka 55 % av 15 åringene velger å konfirmere seg i kirken. Det er en enorm mulighet, og vi ønsker at tallet skal stige. Vi ønsker å sikre kvalitet, ledertrening og god undervisning og godt opplegg, sier nasjonal leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge til Sambåndet.

– Det skal vært kjekt og attraktivt å være konfirmant i kirke og bedehus, legger hun til.

Vurdere

På spørsmål fra Sambåndet om Smak og se er ImFs anbefalte konfirmasjonsopplegg, svarer generalsekretær Erik Furnes at det har ikke ImF som organisasjon tatt stilling til.

– Det er opp til enhver forsamling å velge det opplegget som en vurderer som best egnet. Og som med alt ferdig materiale, må en selv vurdere hva en vil endre på, i tillegg til å «gjøre det til sitt eget», framholder Furnes.

Ledertetthet

Smak og se har lagt opp til 18 undervisningssamlinger på en time hver, der en av dem er for foreldre, og det følger med Powerpoint-presentasjon og videoer. I tillegg er det ledertreningsopplegg og forslag til sosiale samlinger. Per i dag brukes det av cirka 30 menigheter med bakgrunn i ulike kirkesamfunn og menigheters størrelse.

– Hva kan du si om Smak og se?

– Smak og Se er et resultat av et samarbeid der vi er noen som har drevet med konfirmantopplegg i mange år. Vi har prøvd å samle det som har fungert best og det vi ser at virker, inn i et opplegg. Vi har lagt vekt på ledertetthet og relasjonsbygging, noe av det samme som Awana gjør. Derfor er bygging av lederteam og oppfølging av ledere og foreldre viktig, og det bidrar til tettere kontakt med konfirmantene, forteller Otterøen.

Verdier

På en digital introduksjonssamling 21. april nevner pastor i Imi-kirken, Geir Loftesnes, nettopp lederteam og relasjonsbygging som to sentrale verdier i Smak og se. Når det gjelder ledertetthet, anbefales det å være én leder på fire konfirmanter, eller to ledere på åtte konfirmanter.

– Vi leder dem til kjennskap til Gud. Vi ønsker at de ikke bare skal få kunnskap om og høre det Jesus sier, men at de også skal gjøre det Jesus sier. Derfor ønsker vi å gi dem mulighet til å gi respons etter hver undervisning og gi dem en utfordring som de kan ta med seg. Så gjør vi det som en del av en lokal menighet for på den måten å kunne sikre en god overgang til å bli med videre. Og til slutt så gir vi full pakke. Vi gir ikke bare det som er lett å ta til seg, men også det som kan være utfordrende og vanskelig å forholde seg til, sier Loftesnes  

Erfaringer
– Hvorfor er dere med og utvikler et nytt konfirmasjonsopplegg i stedet for å bruke noe som allerede finnes?

– Det er mye bra og flott som finnes av konfirmasjonsopplegg, men helhetlig så savnet vi en større bevissthet om disippelgjøring av konfirmanter og et opplegg som gjør at de får lyst til å følge Jesus, svarer Loftesnes.

– Awana hadde i utgangspunktet ikke et eget opplegg for konfirmasjonstiden, men hadde undervisning for aldersgruppa. Konfirmantene har veldig forskjellig utgangspunkt. Noen har vokst opp på bedehuset, mens andre nesten ikke har satt sine bein i en kirke eller et bedehus.  Derfor trenger konfirmantene et opplegg som inneholder en grunnleggende innføring i den kristne tro gitt over ett år. Og når ungdom tar imot Jesus, er det lurt å følge dem opp årene etterpå, forklarer Otterøen.

Sats

På introsamlingen går kateket Karsten Degnes i Riska menighet nærmere inn på lederteam og ledertetthet.

– Den ledertettheten man anbefaler i Smak og se, kan være det sparket bak som en trenger. Det kan være en positiv utfordring for en menighet, sier Degnes og føyer til:

– Be Gud vise deg hvem du skal satse på. Sats ekstra på de konfirmantene som er mest motiverte, ved for eksempel å invitere dem til å være med på Alphakurs. Inviter konfirmanter inn i et fellesskap som forandrer og som de kan vokse i og hvor de blir tatt vare på. Ha oppfølging og gi utrustning. Konfirmasjonsarbeidet er ikke slutten, det er starten på noe mer.

Manual

Smak og se er foreløpig en digital manual som tar opp ulike tema, som hvem er Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, tro og vitenskap, fellesskap, identitet og selvfølelse, forelskelse og seksualitet, det ondes problem og misjon. Til opplegget kommer det også en app med bibelleseplan der konfirmantene kan komme med spørsmål og snakke med lederen.

– I tillegg ønsker vi at konfirmantene blir invitert til å være med i ungdomsklubb basert på Awana-materiellet Journey etter konfirmasjonen. Mange har valgt å kalle det K-systemet. De blir med i K2, K3 og så videre helt til de går ut videregående skole. Dette sikrer oss muligheten til å følge dem opp, bli godt kjent med dem og få lov til å disippelgjøre dem over tid, forteller Otterøen.

– Hva slags tilbakemeldinger har dere fått fra de som bruker Smak og se?

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger. Folk er fornøyd med opplegget, svarer Anne Lene Otterøen.

KJØNNSINKLUDERENDE: IKO-rådgiver og bibelforsker Ingunn Aadland mener gjenfortellingen av pinsehistorien bør være mer kjønnsinkluderende og ta med kvinnene som var til stede. FOTO: IKO

Mener bibeloversettelser utelukker kvinner

/0 Kommentarer/i , /av

Eldre bibeloversettelser har noe av skylden for at kvinner ofte glemmes når historien om pinsen gjenfortelles, mener bibelforsker Ingunn Aadland.

IKO-rådgiver og bibelforsker Ingunn Aadland mener kvinnene, som ifølge Bibelen var til stede helt fra kirkens begynnelse, ofte glemmes i gjenfortellingen av pinsen.

I pinsefortellingen, i Apostlenes gjerninger kapittel 2, leser vi at «Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted». I den kulturelle gjenfortellingen av denne historien blir disse «alle» ofte omgjort til disiplene, innforstått Jesu tolv mannlige disipler.

12 menn

– På mange bilder som gjengir pinsen, er det bare tolv personer. Tolv disipler og tolv menn. Men i kapittel 1 i Apostlenes gjerninger kommer det fram at disiplene «holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans» (v. 14). Maria og andre kvinner var en del av fellesskapet. De var med fra kirkens begynnelse, sier Aadland til Kristelig Pressekontor.

Hun har analysert flere gjenfortellinger av pinsehistorien i barnebibler, andaktsbøker og andre bøker.

– Med pinsen, som med bibelfortellinger generelt, forsvinner ofte kvinnene ut av fortellingen. Det er som om vi ikke klarer å forestille oss at kvinnene var med. Vårt sterke minne av de tolv, overskygger Maria og de andre kvinnene.

– Eldre bibeloversettelser vektlegger menn

Aadland tror det er mange årsaker til at kvinnene ofte ikke tas med i fortellingen. Mye handler om vår forestillingsevne, som henger sammen med hvordan disse fortellingene er formidlet i vår kultur.

– Mitt inntrykk er at mange ikke har reflektert over at Maria og de andre kvinnene også kan ha vært til stede. Den fortellingen er rett og slett ikke blitt fortalt.

Bibelforskeren gir eldre oversettelser av bibeltekstene noe av skylden.

– Ifølge Bibelselskapets 1978-oversettelse sier Peter i Apg 2, 15 «disse mennene» når han refererer til «galileerne» (Apg 2,7). I 2011-oversettelsen står det «disse menneskene» i vers 15. Den greske teksten er åpen, men oversettelser har tidligere lukket fortolkningspotensialet til teksten, sier Aadland.

– Det er jo et stort paradoks ved en slik kjønnsekskluderende lesning, at Peter like etterpå siterer profeten Joel som omtaler Ånden som skal utøses over alle mennesker, og at «sønner og døtre» som skal profetere.

I Bibelselskapets 1930-oversettelse står det for øvrig bare «disse» i v. 15, akkurat som i Norsk Bibels oversettelse fra 1988/2007.

Har skjedd forandring

IKO-rådgiveren forteller at hun ble oppgitt over mangelen på representasjon av kvinner da hun startet å se gjennom pinsebøkene både fra IKO-Forlaget og andre. Nå ser hun at det har skjedd en forandring de siste årene og gleder seg over at nye utgivelser er mer kjønnsinkluderende.

KUN MENN: I flere barnebøker er det kun de 12 mannlige disiplene som er med på bildene i pinsefortellingen. Denne illustrasjonen er fra boka Pinsefortellingen fra IKO-Forlaget (2009). FOTO: IKO-Forlaget

– Som kirke tror jeg også vi har blitt mer bevisst på dette, men vi er nok ikke helt i mål. Mange sitter fortsatt med forestillingen om at de som mottok den hellige ånd og fikk ildtunger over hodet, kun var menn, sier Aadland.

– Reflekter over hva og hvem kirken er

Pinsen kalles ofte kirkens fødselsdag, og dette brukes ofte som et grep i fortellinger og trosopplæring om pinsen til barn. Aadland tenker pinsen er en glimrende anledning til å reflektere over hva og hvem kirken er:

– Vi tenker ofte for smått og for smalt om kirken. For hvem inkluderer «vi» i våre «alle»? Og hvem er egentlig «vi» som inviterer til kirkens fødselsdag? Pandemi-perioden har kanskje gitt oss en anledning til å tenke fellesskap på nytt. Kanskje har den digitale kirken åpnet opp for en større og bredere kirke?

Hun oppfordrer alle som skal gjenfortelle pinsehendelsene i år, om det er i gudstjenesten eller hjemme, om å tenke over hvilket språk en bruker og hvilke forestillinger som ligger til grunn for hva man ønsker å formidle.

– Det handler jo ikke bare om kjønn. Vi har fått en bibeltekst, og det er vår oppgave å tolke og gjenfortelle den. Vi står alltid overfor valg om hva vi velger å løfte fram. Men, når det er sagt, så synes jeg det skal være en kjønnsinkluderende gjenfortelling. Det har noe å si for alle som hører fortellingen, ikke bare kvinner, sier Ingunn Aadland. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

 

INTERIMSTYRET: Disse leder Flekkefjord bedehusforsamling. Foran sitter Bjørg Nedland Salmelid og Reidun B. Stordrange. Bak står Edvard Foss, Svein Arve Berghøiden, Bjørg S. Lilledrange og Sven Hogstad. FOTO: Privat

Ny forsamling i Flekkefjord

/0 Kommentarer/i , /av

Flekkefjord bedehus har dannet Flekkefjord bedehusforsamling, som er tilknyttet ImF og NLM.

Den 4. mai var det stiftelsesmøte for Flekkefjord bedehusforsamling, som er tilknyttet ImF og NLM. Det er bare et par uker etter at Åkra bedehusforsamling hadde stiftelsesmøte i april.

Det rette
– I flere år har vi snakket om at vi bør etablere en forsamling. Vi tror at både tiden og vi selv nå var moden for å gjøre det, sier Tobias Salmelid til sambåndet.no.

Han er kontaktperson for NLM på Flekkefjord bedehus.

– Det er mange som ikke hører til noen menighet. Folk vil ikke melde seg inn i organisasjonene NLM og ImF, men de ønsker heller å tilhøre en forsamling, en menighet. For en forsamling er mer oppmerksom på de som kommer og vil ta vare på dem. Foreningene er mer opptatt av arbeidet for den organisasjonen de har et forhold til, fortsetter Salmelid.

På bedehuset
– Hva vil dere med forsamlingen?

– Vi vil være en menighet som hører hjemme på bedehuset, og vi ber om at nye må komme til.

De er ikke så mange. Av om lag 30 som kom til stiftelsesmøtet, var det bare 18 som skrev seg inn som medlemmer i den nye forsamlingen, opplyser Salmelid.

Edvard Foss, som også er styreleder, og Salmelid er foreslått som forsamlingens eldsteråd. Styremedlemmer ellers vil bli valgt på bedehusforsamlingens årsmøte 1. juni.

– Det har vært en vanskelig tid på bedehuset på grunn av koronapandemien. Flere er redd for å komme på møte, fordi de frykter for smitte, forteller Salmelid.

Aktiviteter
I første omgang vil den nye forsamlingen ha søndagsmøter, kveldsmøter på tirsdager og misjonsmøter, og en gang i måneden vil de ha nattverdmøte. Aktivitetene for barn og unge på bedehuset vil bli en del av forsamlingens arbeid.

– Foreløpig består de fleste i flokken av godt voksne, men vi ber om Guds velsigning over oss slik at også yngre kan komme til etter hvert, og bli bevart. Da kan også tilbud om dåp og konfirmasjon komme til, sier Tobias Salmelid,

 

MARKEDSFØRING: Ane Almås (i midten) og studenter ønsker velkommen til Bildøy Bibelskole i musikkvideo som ble laget høsten 2020. FOTO: ELINE GILJE

Bildøy på Google-topp

/0 Kommentarer/i /av

Blant 16 bibelskoler er Bildøy Bibelskole den som har flest treff på Google, viser en vurdering gjort av en tidligere bibelskolestudent.  

I blogginnlegget «Bibelskole i 2021? 16 bibelskoler du bør vurdere» har tidligere elev ved Bibelskolen i Trondheim, Audun Bull Kristiansen, vurdert 16 bibelskoler, deriblant Bildøy Bibelskole. Om den ImF-eide skolen skriver han: «Blant bibelskolene er Bildøy den som har desidert flest treff i søkestatikken på Google. Inntrykket mitt fra hjemmesiden og videoene er at det er mye humor, idrett og turer. Relasjonene trekkes frem; både til medelevene, lærerne og Gud. Lærerne er gode forbilder, lytter, ser dem og virkelig bryr seg. På Bildøy får du utfordret deg selv. Min følelse er at Bildøy er litt på grensen mot folkehøyskole. Jeg vil anbefale linjen Credo som gir deg en dypere forståelse av Bibelen og utfordrer deg til å dele troen din med andre. Sofie Arnesen har laget en artig promovideo for Bildøy.»

Les også: Laget musikkvideo.

Google

– Jeg synes det er interessant å lese, og det gir selvsagt litt ekstra tyngde fra en person som selv har gått på bibelskole, er rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole sin kommentar til vurderingen.

– Hvorfor tror du Bildøy er den bibelskolen som har flest treff på Google?

– Vi jobber grundig og systematisk med å legge igjen digitale spor. Skolen har en egen markedsavdeling som er godt fremoverlente og tenker strategisk med tanke på stadige utgivelser av eksempelvis filmer som blir delt på ulike plattformer, sier Ferstad.

Bull Kristiansen har noe av samme forklaringen.

– Jeg tror det er en kombinasjon av at skolen har høyt elevtall og er gode til å formidle gjennom filmer – Bildøy TV – slik at ordet sprer seg, sier han.  

Folkehøgskole

Ferstad registrerer også Bull Kristiansens vurdering av at Bildøy Bibelskole er litt på grensen mot folkehøgskole.

– Det er nyttig å høre. For oss er det en stadig vurdering hva som skal legges ut av filmer for å gi et inntrykk av skolehverdagen og samtidig skape nysgjerrighet og interesse for å klikke seg inn og lese mer om hva et år på Bildøy Bibelskole byr på, kommenter Ferstad.

Thomas Vårlid er som leder av nettstedet Bibelskolene.no, godt kjent med samtlige bibelskoler under nettstedet.

– For skoler som Bildøy, Ansgar, Bibelskolen i Grimstad og Fjellheim, er nok likheten mellom bibelskole og folkehøgskole nærmere enn hos resten. Dette er trolig fordi det er internat knyttet til skolen og et utvalg av linjer. Ser du derimot på timeantall på bibelfag på samtlige skoler, vil du se at det er mest bibel- og selvutviklingsfag, deretter linjefag og så eventuelle valgfag, sier han og fortsetter:

– Nå det er sagt, kan en ikke sammenligne folkehøyskole og bibelskole. På en bibelskole starter mer eller mindre alle fordi de ønsker å bli bedre kjent med sin tro og hva den kan bety for dem. Et slik miljø vil du ikke finne på noen folkehøyskoler.

Det å få ut informasjon om at bibelskolene har betydelig mer bibelundervisning enn folkehøgskolene, ser Vårlid som en av de store utfordringene til bibelskolen.no.

Balanse

– Vi er i aller høyeste grad en bibelskole, men med ulike linjevalg, slår Gunnar Ferstad fast.

– Da vil vi selvsagt være forskjellig fra bibelskoler som ikke har ulike linjevalg. Vår erfaring er at studentene våre opplever balansen mellom bibelundervisning og annen undervisning som god. Så er det alltid noen som vil ha mer bibel og mindre linje, samtidig som det for noen kan bli i meste laget med bibelundervisning. Personlig både tror og mener jeg at vi har en fin balanse.                                                             

EIENDOM: Næringsbygget som nå delvis skal tas i bruk av forsamlingen, ligger i østre del av eiendommen, bak forsamlingsbygget. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fredheim bygger ut

/0 Kommentarer/i , /av

Fredheim Arena Konferansesenter AS setter i gang en trinnvis utbygging av eiendommen sin i Sandnes.

– Det er vedtatt på ekstraordinært årsmøte høsten 2020, sier hovedpastor Runar Landro til Sambåndet.

Forsamlingens eiendom i Årsvollsveien vest for Sandnes sentrum består av hovedbygget der Fredheim Arena både driver forsamlingsarbeid og utleievirksomhet (nr. 21), og et næringsbygg på østsiden (nr. 19). Det er næringsbygget som er sentralt i utbyggingsplanene. Næringsbygget var en del av eiendomshandelen med Øvstebø Eiendom AS for om lag 20 år siden.

– Planen er å bygge deler av næringsbygget om til kontorer for forsamlingens ansatte og et familiesenter i kjelleretasjen, sier Landro.

Næringsbygg

Eiendommen er på til sammen 13 mål og er regulert for kombinasjonen industri/allmennyttig formål. Fredheim Arena ønsker å bygge ut på en måte som gjør at det ikke blir nødvendig med reguleringsendring. Byggesøknad er ikke sendt inn ennå.

Tre næringsvirksomheter leier i dag ca. 1000 kvadratmeter i næringsbygget, og i tillegg er det en leilighet øverst. I stedet for å si opp avtalen med den ene leietakeren, vil Fredheim, i samarbeid med leietakeren, vurdere å sette opp et nytt næringsbygg for vedkommende på den samme eiendommen.

– Det nye næringsbygget er estimert til å koste tre millioner kroner og vil bli finansiert av leieinntekter, opplyser Runar Landro.

Slå sammen

Planen er så å bygge om de frigjorte arealene i næringsbygget til nye kontorfasiliteter for de ansatte og et nyetablert familiesenter. I tillegg skal det gjøres ombygninger i hovedbygget. Disse arbeidene er beregnet å koste om lag fem millioner kroner. En arkitekt er engasjert for å tegne et familievennlig uteområde med eksempelvis gapahuker og lekeapparater.

– Vi begynner å flytte på vegger i vår, og mye arbeid vil skje på dugnad. Staben vil ha hjemmekontor i hele høst. På lengre sikt kan det bli aktuelt å ta hele næringsbygget i bruk, forteller Landro.

Ressurs

Familiesenter er en del av forsamlingens strategiplan for 2016 til 2025, som sambåndet.no omtalte i februar 2016. Her står det om et «ressurssenter som gir hjelp til livsmestring for mennesker i byen». Senteret skal innen ti år kunne tilby tjenester for ulike personlige og sosiale behov, inkludert ulike botilbud.

– Vi ønsker å bli et ressurssenter for familier som sliter, sa familiepastor Anne Lene Otterøen da strategiplanen ble presentert.

Betaling

Da forsamlingen solgte bedehuset i Solaveien 14 i Sandnes sentrum for snart 20 år siden, ble kjøpesummen fastsatt til 7,5 millioner.

– I stedet for å få kontanter ved salget, ba vi Øvstebø Eiendom om å sette opp et bygg for forsamlingen, forteller Runar Landro.

Det er i dag ikke lån på hovedbygget, som ble verdsatt til 60 millioner for en del år tilbake.

– I tiden som er gått, har vi bygd opp en egenkapital på flere millioner kroner på næringsbygget, opplyser hovedpastor Runar Landro.

SAMME FYLKE: Hans Ivar Guddal og Ragnhild Fagerhol Lauvås slutter som Ung-ledere i henholdsvis Nordmøre og Romsdal Indremisjon og ImF Sunnmøre.

Nabokretser jakter Ung-ledere

/0 Kommentarer/i , /av

Samtidig som ImF Sunnmøre søker etter Ung-leder og barne- og ungdomsarbeider, søker Nordmøre og Romsdal Indremisjon etter Ung-leder.

– Det er helt tilfeldig, sier kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre til sambåndet.no.

Samtidig som kretsen har lyst ut en fast stilling som leder av ImF-Ung Sunnmøre og et års-vikariat som barne- og ungdomsarbeider, har også nabokretsen, Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI), ute stillingsannonse der de søker etter Ung-leder i fast stilling.

– For vår del er det slik at Hans Ivar Guddal har jobbet som Ung-leder hos oss i seks år. Nå vil han ha nye utfordringer. Det er ren tilfeldighet at det skjer samtidig som det er ledige stillinger i ImF Sunnmøre, sier også kretsleder Ole Christian Martinsen i NRI.

Forandring
Guddal bekrefter overfor sambåndet.no at han trenger forandring i arbeidshverdagen sin. Han forteller at han ønsker mer regulær arbeidstid for å kunne være mer sammen med familien

– Jeg er så heldig at jeg har fått meg jobb i et byggefirma på Eide. Det blir kjekt å begynne i en jobb der jeg får bruke kroppen litt mer. Etter hvert håper jeg at jeg kan få tatt fagbrevet slik at jeg også kan få meg en utdanning, sier Guddal.

Givende
– Hvordan har det vært å jobbe som Ung-leder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon?

– Først av alt vil jeg si at det har vært utrolig givende. Det å få lov til å følge barn og unge, som går veien i lag med Jesus, har vært fantastisk. Jeg har fått et veldig godt forhold til misjonsfolket, og det har virkelig gått opp for meg hva det har betydd for meg, svarer Guddal.

Utfordrende
I ImF Sunnmøre slutter Ragnhild Fagerhol Lauvås som leder av ImF-Ung Sunnmøre, mens Hilde-Sofie B. Østrem skal ut i fødselspermisjon.

– Det er veldig kjekt å være barne- og familiearbeider i ImF Sunnmøre. Nå med korona har det vært litt utfordrende, siden de fleste leirer og lagsbesøk er blitt avlyst, men jeg har fått vært litt ute på besøk likevel og fikk gjennomført en dagsleir i vår. Når jeg kommer tilbake fra permisjon, gleder jeg meg veldig til å få møte alle sammen igjen og fortelle mer om Jesus, sier Østrem.

Samme marked
Når sambåndet.no spør kretslederne om de blir konkurrenter, siden de skal rekruttere til samme type stilling og kretsene grenser til hverandre, svarer de slik:

– Det tenker jeg ikke på i det hele tatt. Hvis de finner noen, er det bra for dem. Det er ikke sikkert at de samme folkene er aktuelle for stillingene, sier Martinsen og legger til:

– Men folk til lederstillinger i misjonen vokser ikke på trær.

– Vi er inne i det samme markedet, og det er like stillinger – ledere til barne- og ungdomsarbeidet, i forskjellig geografisk område, men i samme fylke. Jeg håper folk kan spre informasjon om de ledige stillingene til aktuelle kandidater. Der er mange flotte folk som kan gjøre en god jobb, sier Johan Halsne.

BRITAR: Gruppa LZ7 frå England skal opptre både på konfirmanthappeningen og sjølve festivalen Jærgårds. PROMOFOTO: LZ7

Vil samla rundt tusen konfirmantar

/0 Kommentarer/i , /av

Festivalen Jærgårds satsar på at dei kan få samla opp mot tusen konfirmantar frå heile Jæren til festival og konsert på Kleppeloen i august.

Fredag 20. august planlegg Jærgårds at konfirmantar frå heile regionen skal få samlast til festival og konsert.

Det er fjerde året på rad at det blir invitert til Jærgårds i friluftsområdet Kleppeloen i Klepp. Hovudfestivalen skal gå av stabelen laurdag 21. august, men kvelden i forvegen blir det planlagd ein skikkeleg konfirmanthappening same stad.

– Vi hadde opplegg for konfirmantar fredag kveld også i 2020, men då vart heile festivalen gjennomført på «korona-vis», med maks 200 tilskodarar per arrangement. Dermed kunne vi berre invitera konfirmantar frå Klepp på fredagskvelden, men i år håper vi på at det blir opna opp for tilnærma normale tilstandar i slutten av august, seier festivalsjef Jan-Gunnar Haraldseid i ei pressemelding.

600 påmelde

Festivalsjefen set si lit til at talet vaksinerte innan august vil gjera det mogleg å gjennomføra ein større festival enn i fjor.

– Med oppløftande vaksinetal i ryggen har vi invitert konfirmantgrupper frå Sør- og Nord-Jæren. Så langt er det påmeldt rundt 600 deltakarar, i tillegg er det fleire kyrkjelydar som truleg blir med. Per no har vi påmelde konfirmantar frå mellom anna Finnøy, Stavanger, Bryne og sjølvsagd Klepp, opplyser Haraldseid.

På festivalplakaten står mellom anna den kristne gruppa LZ7 frå England.

– Dei har vore på Jærgårds tidlegare, i 2018 og 2019, og leverer eit forrykande show på scena – med Jesus i sentrum. I år skal dei spela både på konfirmanthappeningen fredag og på sjølve festivalen laurdag, fortel festivalsjefen.

Hungrar etter festivalliv

Haraldseid fortel at teamet bak Jærgårds vel å vera optimistar med tanke på smittevernsituasjonen på seinsommaren.

– Slik det ser ut no, vel vi å vera optimistar og satsar på at det blir tillate å samla mykje folk i Kleppeloen i august. Der er det uansett ikkje vanskeleg å halda både ein og to meters avstand om det skulle trengst, seier han.

Han trur festivalen er etterlengta både for konfirmantane og dei andre festivalgjestene.

– Etter eit og eit halvt år med korona-restriksjonar trur eg folk hungrar etter litt festivalliv, seier Haraldseid. KPK

OMSTILLING: Plussreiser og daglig leder Aud Kindervåg er i gang med omstilling.

Krevende omstilling for Plussreiser

/0 Kommentarer/i , /av

For Plussreiser ser høsten og neste år bra ut med tanke på bestillinger, men noen av turene i Norge har vært vanskelig å selge.

– Folk venter med å bestille turer til det åpner mer opp igjen. Det er forhåpentligvis rett rundt hjørnet, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til sambåndet.no.

I november i fjor meldte sambåndet.no at reiseselskapet hadde fått et samlet støttebeløp på 2,5 millioner kroner fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund kommune og Innovasjon Norge. Støtten skal gå til omstilling og kompetanseheving. Det handler om skoleturer, økt andel norgesturer og pilegrimsturer i tillegg til markedsføring og dyktiggjøring av ansatte på selv å booke fly (Amadeus-systemet).

Støtte
– Noe av støtten har vi fått. Nettbaserte kurs i flybooking og driftsregnskap holder vi på å gjennomføre. Omstilling og kompetanseheving når det gjelder norgesturer, er vi i gang med. Når det åpnes opp mer, vil vi reise rundt og sjekke muligheter for nye reisemål og planlegge nye turopplegg, forteller Kindervåg Halsne.

Hun opplyser at de har tatt inn alle de 11 ansatte som var permittert i fjor. De er tilbake i sine ordinære stillinger, men i april, mai og halve juni er alle 50 % permittert på grunn av nye nedstengninger.

Høsten
– Hvordan ser det ut for Plussreiser nå?

– Det har vært vanskelig å selge norgesturer, men Finnmarksturen i juni er helt full. Turen til Røros og turen til Lofoten og Helgelandskysten har også bra påmelding. Ellers tikker det inn bestillinger til Oberammergau i 2022 og israelsturene til høsten og neste år. Høsten ser bra ut, svarer Aud Kindervåg Halsne.

BOBILCAMP: Grusbanen som settes av til bobiler, ligger i kort avstand fra møtehallen. FOTO: MATS ALVHEIM

I år må alle bestille plass på Bibelcampen

/0 Kommentarer/i , /av

Nytt for 2021-sesongen på Lyngdal Bibelcamp (LBC) er at også de som kommer med bobil, campingvogn eller telt, må bestille plass på forhånd.

Det opplyser arrangementsansvarlig i KVS Drift AS, Mats Alvheim, til sambåndet.no.

– Det er flere grunner til dette, sier Alvheim.

Smittesporing

Brannregler og god oversikt dersom det skulle bli nødvendig med smittesporing, er to av årsakene.

– For det tredje kan vi i år ikke bruke det som har blitt kalt «brunåkeren», fordi den skal omgjøres til økologisk landbruk. Dermed mister vi mange vognplasser og sitter igjen med de som er på selve campingplassen. Summen av dette er at vi ønsker å bruke vårt bookingsystem til forhåndsbestilling av campingplasser, sier Alvheim.

Bobilcamp

Bobiler får i år en egen bobilcamp på grusbanen bak skolebyggene. Det blir mulighet for strømtilkobling, og det vil være vannposter og trådløst internett.

– Her håper vi å lage et miljø blant bobilferierende. Her er det god plass, sier Alvheim.

Hver kveld vil også noen fra butikken ta opp bestilling på brød og rundstykker for levering på bobildøren til frokosttid neste morgen.

Telt og vogner

Telt og campingvogner skal stå på selve campingplassen ned mot sjøen. På et kart på booking-delen av nettstedet bibelcampen.no finner man et kart der hver plass har en bokstav og et tall.

– Dette finner du igjen i bookingen, hvor du vil se om plassen er ledig eller opptatt. Så bestiller du for de dagene du ønsker å være på campingen, forklarer Alvheim.

Et eget område er satt av for telt, med plass til 15 telt, og et område med plass til 15 vogner.

– Du bestiller en av disse plassene og blir anvist plass når du ankommer, sier Alvheim.

Vil helst slippe å avvise

Den arrangementsansvarlige oppfordrer alle til å booke plass på forhånd.

– Møter du i porten og det er fullt, må vi avvise gjester, selv om vi helst ikke vil si nei til noen, påpeker Mats Alvheim.

Han oppfordrer også til å bruke bookingsystemet på hjemmesiden. Det nytter ikke å ringe.

Går seg til

– Og så håper vi at det dette året blir mer spredning utover de fire ukene bibelcampen varer. De siste årene har det vært veldig fullt noen uker og god kapasitet andre uker. Håpet er at vi har et godt belegg alle ukene, sier Alvheim.

– Tror du mange vil reagere på disse endringene?

– Generelt vil forandringer fra det vi er vant med, kunne skape reaksjoner. Men slik vi ser det, er dette grep som må tas, og vi tror dette går seg til etter hvert, sier arrangementsansvarlig Mats Alvheim.

REKTOR: Øystein Engås blir ny leiar for Møre barne- og ungdomsskule. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Eks NLM-leiar blir rektor for ImF Sunnmøre

/0 Kommentarer/i , /av

Øystein Engås er tilsett som ny rektor ved Møre barne- og ungdomsskule i Ålesund frå 1. august 2021.

Det går fram av ei pressemelding frå ImF Sunnmøre, som eig skulen.

«Møre», som skulen vert omtala som i daglegtale, ligg på Hatleholen i indre bydel i Ålesund. Skulen starta i 1996 og har 110 elevar på ungdomstrinnet.

Hausten 2020 sto eit nytt skulebygg til 40 millionar ferdig, og skulen er no i ferd med å bygge opp barnetrinn frå 1.-7. klasse i dei nye lokala.

– Formidabel jobb

Noverande rektor Signe Reidun Urtegård har leia skulen dei siste sju åra. Det blir understreka i pressemeldinga at ho har vore med på å vidareutvikla skulen på ein framifrå måte, samt leia det store og omfattande byggjearbeidet.

– Signe har lagt ned ein formidabel jobb som leiar og rektor på skulen vår, og vi skulle gjerne hatt ho ved roret på Møre vidare, seier styreleiar for Møre barne- og ungdomsskule, Arild Ove Halås og held fram: 

NLM Norge

– Når ho no ynskjer å gå over i ny jobb i det offentlege, er vi svært glade for at det la seg slik til rette at vi kunne tilsette Øystein Engås. Hans solide leiarerfaring og kompetanse var det styret ønska for vår nye rektor.

Øystein Engås har dei siste åra vore lærar ved skulen på Hatleholen. Han har tidlegare vore leiar for NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) sitt arbeid i Norge, han var med og bygde opp det omfattande arbeidet i Misjonssalen i Ålesund som forsamlingsleiar, og han har vore misjonær for NLM i Bolivia.