OPPUSSING: Åkrehamn bedehus er under oppussing. FOTO: Privat

Åkrehamn bedehus blir forsamling

/0 Kommentarer/i , /av

Åkrehamn Bedehus har stiftet forsamling som står tilsluttet ImF og NLM.

Årsmøtet 22. april for Åkrehamn bedehus vedtok å etablere forsamling, og navnet blir Åkra Bedehusforsamling. Forsamlingen er tilsluttet ImF og NLM. Formann i bedehusstyret, Torgeir Grindhaug, opplyser til sambåndet.no at Normisjon etter planen også vil bli en del av forsamlingen i løpet av våren.

Tilbud
– Vi har jobbet i to år for å lage en bedehusforsamling. Nå ser vi frem til en ny start som forsamling i nyoppusset bedehus, sier Grindhaug.

– Hvorfor vil dere lage en forsamling?

– Folk har lyst til at vi skal ha et tilbud om dåp, konfirmasjon og begravelse. Vi tror også at medlemskap i en forsamling kan være med på å styrke fellesskapet, skape tilhørighet og gi eierskap til bedehuset og det som skjer der.

Trend
Dermed er Åkrehamn bedehus det foreløpig siste i rekken av bedehus som følger en trend hvor foreninger på bedehusene danner en forsamling. Sambåndet.no har blant annet skrevet om Vea bedehusforsamling, Lyngdal bedehusforsamling, Bedehusforsamlingen Betania på Klepp stasjon bedehus og Vestnes misjonsforsamling.

På grunn av korona har det meste vært stengt på Åkrehamn bedehus det siste året. Siden nyttår har det vært ett ordinært møte. Normalt er det mye som foregår der, som søndagsskole, jente- og guttelag, ungdomsarbeid og bibelgrupper.

 For alle
– Hva vil dere som forsamling?

– Vi ønsker å være en forsamling for alle, fra de yngste til de eldste, og vi ønsker å satse på smågrupper og møtehelger. Når vi kommer tilbake til normalen, ønsker vi å ha møte hver søndag og møtehelg en gang i måneden. Vi håper at bibelgrupper og husgrupper kan koble seg på det som skjer på søndagsmøter og møtehelger og bli grupper hvor en samtaler om det som blir tatt opp, sier Torgeir Grindhaug.

TILTALT: Päivi Räsänen risikerer to års fengsel for å ha skrevet om det bibelske ekteskapssynet. FOTO: PRIVAT

Tiltalt for å ha lagt ut bibelvers på Twitter

/0 Kommentarer/i , /av

Den finske riksdagspolitikeren Päivi Räsänen er tiltalt for tre tilfeller av straffbar agitasjon mot en minoritetsgruppe. En av anklagene gjelder et bibelvers hun postet på sosiale medier.

I marsnummeret i fjor intervjuet Sambåndet Päivi Räsänen om politietterforskningen. Det er i en pressemelding sendt til Sambåndet 30. april at Räsänen opplyser om tiltalen.

– Om morgenen 29. april mottok jeg beskjed via telefon om at Riksadvokaten (Prosecutor General) har bestemt seg for å tiltale meg for tre saker for distriktsretten i Helsinki, skriver Räsänen.

Tiltalen har en strafferamme bøter eller fengsel i maksimalt to år. 

Tre anklagepunkter

I Sambåndet i fjor gjorde vi rede for de aktuelle sakene. Den første handler om om traktat den kristne riksdagspolitikeren skrev i 2004 og som hadde tittelen «Til mann og kvinne skapte han dem – homoseksuelle forhold utfordrer den kristne forståelsen av menneskeheten» (fritt oversatt). Utgiveren av traktaten, Den evangelisk-lutherske misjonsstiftelsen i Finland, er også anklaget, ved sin leder.

Det andre anklagepunktet gjelder en tweet som ble publisert 17. juni 2019 som, i tillegg til Twitter, ble publisert på Facebook og Instagram. I denne mikrobloggen satte hun spørsmålstegn ved Den evangelisk-lutherske kirkes tilslutning til Helsinki Pride i 2019. Hun illustrerte teksten med et bilde fra Bibelen, oppslått på Rom 1,24-27. 

Den tredje anklagen gjelder synspunkter som politikeren la fram i et TV-program på Finlands utgave av NRK om temaet «Hva ville Jesus ha tenkt om homoseksuelle?»

– Sjokkerende

– Riksadvokatens beslutning er overraskendene, ja, sjokkerende. Jeg oppfatter ikke at jeg har truet eller krenket en minoritetsgruppe. I alle disse tre tilfellene handler det om Bibelens lære om ekteskap og seksualitet. Når alt kommer til alt, handler anklagene mot meg om hvor vidt det er lov i Finland å gi uttrykk for en overbevisning som er basert på Bibelens og den kristne kirkes tradisjonelle undervisning, uttaler Päivi Räsänen i pressemeldingen til Sambåndet.

Den kristne riksdagspolitikeren kan ikke se at hun på noen måte har ærekrenket homoseksuelle.

– Jeg har hele tiden understreket at jeg respekter og forsvarer deres menneskelige verdighet og deres menneskerettigheter. Imidlertid er Bibelens lære klar på at ekteskap er en forening av mann og kvinne, og at det å praktisere homofili er mot Guds vilje, uttaler Päivi Räsänen.

Innholdsløst

Apostelens Paulus’ undervisning handler ikke bare om å forsvare ekteskapet mellom mann og kvinne, påpeker Räsänen, men om hvordan et menneske blir frelst og får evig liv.

– Dersom Guds ords lære om syn blir fornektet, så blir kristentroens kjerne tømt for innhold. Det handler om det offer som Jesus tilveiebrakte på korset på grunn av vår synd, og måten han åpent evigheten for oss, understreker Räsänen.

Bokbål

Riksdagspolitikeren påpeker videre at tiltalen handler om noe langt mer enn risikoen for bot eller fengsel. Det handler om et krav om sensur, en ordre om å fjerne de aktuelle postene på sosiale medier og forbud mot publikasjon av den nevnte traktaten. 

– En slik dom vil åpne en vei for å forby publisering av tilsvarende tekster og moderne bokbrenning, sier Päivi Räsänen.

Hun viser til at politiet mente at det ikke var noen grunn til å mistenke henne for en straffbar handling relatert til traktaten og TV-intervjuet og dermed heller ingen grunn til å etterforske. Politiet uttalte at «dersom noen av synspunktene i Bibelen skulle anses å per definisjon oppfylle kriteriene for kriminell agitasjon, ville formidling av eller å gjøre Bibelen tilgjengelig, i prinsippet være straffbart. 

– Så dypest sett handler tiltalen mot meg om ytrings- og religionsfrihet, framholder Räsänen.

Rettigheter

Hun sier hun vil møte i retten med et fredfullt og tappert sinn i tillit til at Finland er en konstitusjonell stat der grunnlovsfestede rettigheter om ytrings- og religionsfrihet blir respektert. 

– En overbevisning basert på den kristne tro er er mer enn overfladisk meningsytring. De første kristne ga ikke avkall på sin tro selv i møte med løvens gap. Hvorfor skulle jeg da frasi meg min tro i en rettssal? Jeg vil ikke ta avstand fra min tro eller det jeg har skrevet. Ei heller ber jeg om unnskyldning for apostelen Paulus’ lære. Jeg er beredt til å forsvare ytrings- og religionsfriheten så langt som det er nødvendig, sier Päivi Räsänen.

Jussen

Juridisk sett påpeker den finske politikeren og lovgiveren at straffbar agitasjon krever forsett. Det innebærer et krav om at den som står for ytringen, oppfatter handlingen som en straffbar overtredelse. For å kunne vurdere om skyldkravet er oppfylt, må man gjøre sitt beste for å sette seg inn i forfatterens bakgrunn og hensikt med ytringen. 

– Som medlem av Riksdagen har jeg vært med på å formulere dette prinsippet. Jeg tenkte overhodet ikke at min tweet eller synspunkter basert på den kristne tro, på noen måte kunne være ærekrenkende eller fornærmende, påpeker Räsänen.

Tid for å stå opp

Politikeren oppfordrer andre til å gjøre seg bruk av ytrings- og religionsfriheten. 

– Denne tiltalebeslutningen viser at akkurat nå er det tid for å forsvare disse fundamentale frihetene og rettighetene.

Den kvinnelige riksadvokaten i Finland har sagt at hun har mottatt ubehagelige meldinger som følge av sakene mot den kristne politikeren.

– Jeg håper at man ikke utsetter henne for slikt, avslutter Päivi Räsänen. 

VIKTIG LÆRING: Dagleg leiar i Tro & Medier, Jarle Haugland, trur det er mykje kyrkja kan læra av erfaringane frå koronatida. – Skal vi gjera gode val må vi vita kva denne tida har gjort med oss som kyrkje, seier han. FOTO: Tro & Medier

‘- To grøfter å gå i når samfunnet opnar igjen

/0 Kommentarer/i , /av

Tro & Medier vil undersøka kva små trusfellesskap har betydd gjennom pandemien, og korleis kristne forsamlingar kan bruka dei digitale erfaringane godt vidare.

I løpet av mai ønsker organisasjonen Tro & Medier å gjennomføra ei stor undersøking blant ulike aktørar i kristen-Norge for å gi kyrkjer og kristne organisasjonar kunnskap om kva det betyr for truande å møtast i små trusfellesskap.

– Vi er opptatt av kva som skjer etter koronatida. Skal vi gjera gode val, må vi vita kva denne tida har gjort med oss som kyrkje, med misjon og disippelgjøring, seier dagleg leiar i Tro & Medier, Jarle Haugland, til Kristelig Pressekontor.

Han håper funna frå undersøkinga òg kan hjelpa forsamlingane med å ta riktige vegval etter pandemien.

– Vi trur det er to store feil vi kan gjera som kyrkje når samfunnet opnar igjen. Det eine er å ukritisk gå tilbake til «slik det var før pandemien», utan å reflektera over om denne tida har lært oss noko viktig, både om kva det vil seia å vera kyrkje og kva arbeidsmetodar vi bruker. Då går vi glipp av viktig nyskapning, seier Haugland og held fram:

– Det andre er å ukritisk fortsetja med digital aktivitet, utan å reflektera over korleis det pregar det analoge fellesskapet av truande. Vi må spørja kvifor, kva vi vil oppnå, kva problem som må løysast, og korleis det digitale kan bidra til det på ein god måte.

Hybridkyrkje

Haugland meiner at digitale verktøy ber med seg ei kjempemoglegheit, men at det òg har store avgrensingar.

– Dette ønsker vi å få tak på i undersøkinga og det vidare arbeidet. Det digitale kan aldri fullt ut erstatta det analoge fellesskapet, men eg trur kyrkja i framtida vil bli ein hybrid av dette, seier Haugland.

Organisasjonen vil sjå på situasjonsbildet både før og under pandemien. Undersøkinga vil sjå på korleis deltaking i små grupper har bidrege i menneske si trusreise og kvardag, og kva det siste året har gitt av læring.

– Nokon har opplevd at dei små fellesskapa har fått ei ekstra tyding i denne tida når vi ikkje har kunna samlast så mange. I det digitale landskapet er det kanskje betre å oppleva tilhøyrsle gjennom ei mindre gruppe enn å berre vera tilskodar på ei streama gudsteneste, seier Haugland.

Den daglege leiaren påpeikar at han er open for at undersøkinga kan visa andre resultat.

– Vi kan bli overraska. Vi må alltid vera opne for at svara vi får, kan vera annleis enn det vi trur.

Framtidas disippelgjøring

Tro & Medier har eit håp om at svara som blir gitt i undersøkinga, kan føra til konkrete strategiar eller produkt som gjer at ein i framtida kan bruka digitale verktøy til misjon og disippelgjøring på nye måtar.

– Dette handlar om plassen til den kristne bodskapen i ei postkorona-tid, der digitale medieverktøy på kort tid har komme inn som ein del av kyrkjelivet. Korleis kan vi unngå å skusla bort moglegheita til å bruka dette på ein god måte og slik vera ei evangelisk kraft i samfunnet vårt, spør Haugland.

Vegskilje

Det har òg vore noko annan forsking på området som Haugland seier vil supplera heilskapsbildet. Ingen har til no gått så breitt ut til kristen-Norge som denne undersøkinga, som Tro & Medier vil senda ut til alle samarbeidspartnarane sine og òg legga ope ute på nett. Dei meiner undersøkinga vil gi eit godt grunnlag for vidare arbeid med korleis kyrkja i framtida kan kombinera digitale verktøy med analoge fellesskap.

– Vi trur at media og teknologien, når den blir brukt rett, kan vera ei velsigning for kyrkja, ikkje minst i misjonsoppdraget vårt. Derfor ser vi på dette som ansvaret vårt å komma med denne rapporten. Forhåpentleg vil kyrkje-Noreg oppleva dette som ei gåve inn i arbeidet deira, seier Haugland.

Tro & Medier-leiaren meiner koronapandemien har skapt eit potensielt vegskilje.

– Vi står framleis midt i det, men vi må byrja å spørja oss sjølv korleis vi kan bruka høvet til noko godt. Kvar krise ber med seg moglegheit til nyskaping. Vi ønsker å finna ut kva rolle det digitale kan ha i det bildet. På sitt beste kan det bringa evangeliet til naboen, seier Jarle Haugland. KPK

SAMTALE: På generalforsamlingen i 2019 var det gruppesamtaler om organisasjonsstrukturen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF-struktur får egen generalforsamling

/0 Kommentarer/i , /av

Det blir generalforsamling i ImF både i 2022 og i jubileumsåret 2023. Årsaken er at organisasjonsprosessen har mistet mye tid på grunn av koronapandemien.

Som kjent vedtok generalforsamlingen (GF) i november 2019 å sette i gang en prosess med sikte på å finne fram til en organisasjonsstruktur for hele indremisjonsfamilien som gir mest mulig misjon for pengene. Meningen var å drøfte resultatet av arbeidet – og gjøre vedtak – på påfølgende GF i 2022.

Utsette

16.januar i år ble ImF-styret orientert om at det var kommet forslag fra noen av kretslederne om å utsette GF og vedtaket i struktur-saken til 2023. Alternativet var å ha en ordinær GF i 2022 og så en ekstraordinær året etter med bare organisasjonsstrukturen til behandling. Dette ble også drøftet på et «mini-misjonsråd» med kretslederne 3. februar, og til møtet i ImF-styret 13. mars ble det lagt fram en formell sak til behandling.

– Organisasjonsprosessen har mistet et arbeidsår som følge av pandemien, konstaterer generalsekretær Erik Furnes.

Føring

Styret var enig og vedtok å kalle inn til ordinær GF en ettermiddag i forbindelse med Lederkonferansen i november 2022. Da skal de formelle sakene, som treårsmelding, regnskap og styrevalg, behandles. Videre heter det i vedtaket at styret av i dag «legger føring for» at styret som velges i 2022, skal kalle inn til ekstraordinær GF i forbindelse med Lederkonferansen i 2023.

– Måten vi kombinerer generalforsamling med Lederkonferansen på, gjør dette lite ressurskrevende. Kretslederne er enig i at denne saken er så viktig at vi trenger god tid til den, og en er redd for at behandlingen vil «lide av» at en også skal gjennom formalia i samme generalforsamling, sier Erik Furnes.

Fordelen med å ha ordinær GF i 2022 er også at en kan forholde seg til vanlige valgperioder med tanke på styrevalg. På styremøtet i mars ble følgelig også valgkomiteen bedt om å starte arbeidet sitt.

«Trøkk»

Når det så gjelder arbeidet med organisasjonsstrukturen, rapporterte assisterende generalsekretær Andreas Evensen både til styremøtet i januar og mars. En opprinnelig planlagt fellessamling på Straume i mars i år, er utsatt til høsten. De kretsvise arbeidsgruppene skal bruke våren til å se på hva en vil ta med seg fra historien, og til å se på styrker og svakheter i kretsenes nåværende arbeid. Det blir en digital fellessamling 4. mai, hvor pastor og forsamlingskonsulent Runar Landro skal bidra med undervisning fra ImF-historien. Hva som er indremisjonsbevegelsens egenart og om det finnes fellesnevnere fra ulike kretser, er eksempler på spørsmål som vil komme opp.

– Jeg opplever at vi har klart å holde «trøkket» oppe, og at både ansatte og frivillige medlemmer av gruppene tar arbeidet og situasjonen på alvor, meldte Andreas Evensen til ImF-styret i mars.    

Kretsårsmøtene i 2021 vil bli involvert på en måte som en kommer nærmere tilbake til.    

NYBYGG: Det blir likevel rimelegare å byggje delvis nytt på Raknestunet. Slik vil den nye norddelen sjå ut. ILLUSTRASJON: Arkoconsult AS

Delvis nybygg likevel på Raknestunet

/0 Kommentarer/i , /av

Konkrete anbod viser at det likevel blir rimelegare å rive delar av Raknestunet og byggje nytt.

Nordhordland Indremisjons leirstad Raknestunet skal rehabiliterast. Då sambåndet.no skreiv om saka i januar i år, var det klårt at det ikkje var økonomisk grunnlag for nybygg, og at fjorårets årsmøte hadde vedteke at det i staden skulle rehabiliterast.

I Venehelsing nr. 2 – 2021 i april står det at delar av Raknestunet skal rivast og erstattast, medan resten skal pussast opp. Internatdelen, peisestue og resepsjonsområde vil bli ståande, og delar av dette bygget vil få ein grundig rehabilitering, medan delen av huset som omfattar møtesal, matsal og kjøken, skal totalfornyast.

Jogeir Romarheim, leiar i prosjektgruppa som arbeider med saka, seier til Venehelsing: «Då vi fekk inn tilboda med ulike alternativ, viste det seg at det ville verta billigare å totalfornya den nordre delen samanlikna med å rehabilitera.»

Tilbod
– Kva er det som har skjedd sidan januar som gjer at det no er billigare å rive delar av bygget og byggje nytt?
– I januar tok vi utgangspunkt i kalkylar. Då hadde vi berre kalkylar og ikkje noko tilbod. Vi forventar avstand mellom kalkylar og faktisk tilbod. Etter det har vi hatt prosjektet ute på anbod og fått tilbod frå ulike selskap. Då viser det seg at å rive ned norddelen av bygget og byggje nytt, er blitt rimelegare, forklarar kretsleiar Ole-Jørgen Storsæter til samåndet.no.

– Vi gjekk inn i anbodsprosessen med to ulike alternativ på det vi kallar norddelen, som inneheld kjøkken, matsal og møtesal. Utifrå kalkylane vi hadde, var det ganske små forskjellar i pris på dei to alternativa, og difor ville vi vente med den avgjerda til vi hadde meir sikre prisar på bordet. Når no prisane kjem att, er det framleis jamt, men nybygg kjem ut hakket betre enn rehabiliteringsløysinga.

– Kva er det som konkret er blitt rimelegare?

– Det er jo ikkje blitt rimelegare, det er berre at kalkylane viste seg å vere litt for låge. Det er jo også mange andre argument som tilseier at det er fordelaktig å velgje nybygg framfor rehabilitering.

 Detaljnivå
– No er vi i full gang med å gjennomgå detaljane i anboda og gjere eventuelle justeringar og finjusteringar for å effektivisere prosjektet så mykje som vi kan. Det er sluttsummen som tel, og då gjeld det å få utnytta dei pengane me har til rådigheit på den best moglege måten. Vi vil ta endeleg avgjerd ut ifrå kva slags tilbod vi får og har råd til.

Planen er at arbeidet skal starte i august, og at det skal være ferdig sommaren 2022.

– Kva tenkjer du om at det no blir delvis nybygg?

– Eg er berre glad for at prosjektet ruller og for at vi har dyktige folk som jobbar med det, seier Ole-Jørgen Storsæter.

OPPTAK: Søkertallene øker for alle studiene ved NLA Kristiansand på Gimlekollen. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA holder stillingen

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolens nyetablerte økonomiutdanning i Kristiansand har gode søkertall, mens det er nedgang på lærerutdanningene.

‘- Totalt sett er vi på samme nivå som i fjor, og det er gode nyheter, sier rektor Sigbjørn Sødal ved delvis ImF-eide NLA Høgskolen til sambåndet.no.

15.april er fristen for å søke høyere utdanning i Samordna opptak (SO), og sperrefristen for å offentliggjøre tallene er i dag, 23. april.

Totalt har NLA Høgskolen fått like mange førsteprioritetssøkere til studiene som de to siste årene, som er omtrent 1250 søkere. I 2019 opplevde høgskolen en større økning, og søkertallene har vært på et stabilt nivå siden da. Det er imidlertid enda flere som har NLA på søkerlista si i år enn noen gang før – nesten 10 000 søkere, går det fram av en pressemelding fra NLA Høgskolen.

Nye økonomistudier i Kristiansand 

Det har vært knyttet stor spenning til interessen rundt de nyetablerte økonomistudiene i Kristiansand. Til 50 studieplasser er det 80 førsteprioritetssøkere og nesten 1200 søknader totalt. Også i Oslo er det gode tall for økonomistudiene og en økning fra fjoråret.

– Jeg er svært tilfreds med at søkertallene øker for alle studiene ved NLA Kristiansand på Gimlekollen. Ikke minst er søkertallene til de nye økonomistudiene ved Hauge School of Management lovende, sier rektor Sigbjørn Sødal

Han mener det er viktig med tanke på studiemiljøet, og at det også vil gjøre det lettere å lykkes med å bygge opp det økonomisk-administrative fagmiljøet på Gimlekollen. 

– Dette vil bidra til et faglig bredere, sterkere og mer vekstkraftig samlet fag- og studiemiljø ved NLA i Kristiansand, understreker Sødal. 

Lærerutdanningene

Nasjonalt er det nedgang i søknader til lærerstudiene på hele 12 prosent, og også ved NLA er det en større nedgang. Det er i hovedsak søknaden til Grunnskolelærer 5.–10. trinn som har størst nedgang, spesielt på studiested Oslo. Også barnehagelærerutdanningen har en nedgang i antall førsteprioritetssøkere med hele 30 prosent.

– Nedgangen her bekymrer oss, men det er en utfordring for hele landet, kommenterer Sødal overfor sambåndet.no.

Som kjent har NLA Høgskolen vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet det siste året. Bakgrunnen er at praksislærere har trukket seg fordi skolens grunnlagsdokument viser til at skolens eiere fastholder det verdensvide kristne synet på ekteskapet.

Rektor viser altså til at nedgangen i søkningen til lærerutdanningene på NLA er del av en nasjonal trend.

– Jeg har ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt nedgangen hos oss er påvirket av mediedebatten, sier Sødal til sambåndet.no. 

Andre studier

Journalistikkstudiet i Kristiansand har en økning i førsteprioritetssøkere på bachelorstudiet med hele 75 prosent. Ifølge pressemeldingen er dette et studium hvor søknadstallene kan svinge noe fra år til år, og årets tall ligger på nivå med 2019 med 35 førsteprioritetssøkere. Nasjonalt har mediefag en økning på tre prosent.

Teologistudiene har samlet en økning i førsteprioritetssøkere med 13 prosent i år, og det er spesielt bachelor i teologi som har en god økning i antall søkere. 

Bachelorgraden i utøvende musikk og bachelor i musikk, menighet og ledelse har egne lokale opptak før jul, og begge har høyere søkertall enn i fjor. Det samme har årsstudium i utøvende musikk, låtskriving (UML) med 94 førsteprioritetssøkere.

Også interkulturelle studier opplever en økning i år med gode søkertall blant førsteprioritetssøkere, både til master, bachelor og årsstudium.  

ANSATT: Christian Lilleheim blir ny bibellærer på Bildøy Bibelskole etter Morten Torsvik og Gunnstein Nes. FOTO: BÅRD BØE

Fra Salem til Bildøy

/0 Kommentarer/i , /av

Christian Lilleheim blir fra 1. august i ny bibellærer på Bildøy Bibelskole. Han kommer fra stillingen som hovedpastor i Salem misjonskirke NLM Bergen.

‘- En slik stilling som dette har jeg drømt som siden jeg selv gikk på bibelskole som 19-åring, sier Christian Lilleheim til sambåndet.no.

Lilleheim er 35 år gammel, gift og bosatt på Straume i Øygarden kommune vest for Bergen. Han er opprinnelig fra Rogaland og kaller egentlig Rennesøy i Ryfylke for «hjemme». Samtidig har «hjemme» vært oppvekst som barn av misjonærene Anders og Linda i Tanzania, der han tilbrakte 9 år, noen av dem på internatskole i Kenya.

Lilleheim er utdannet teolog fra Fjellhaug Internasjonale Høyskole og Menighetsfakultetet (MF). Han har arbeids- og tjenesteerfaring både som volontør ved Caspari Center i Jerusalem (Den Norske Israelsmisjon), ungdomsprest i Fjell kirke og fra 2013 som ansatt i Salem Misjonskirke NLM Bergen. Her har han fungert som ungdomsleder og de siste årene som menighetens hovedpastor.

– Gode forutsetninger

– Den ferske bibellæreren er med sin bakgrunn og erfaring plantet midt i vår organisasjons- og bedehuskultur og deler vårt ståsted både i verdier og bibelspørsmål. Gjennom sin utdannelse og erfaring med bibelundervisning har Lilleheim gode forutsetninger for å gå inn i en bibellærestilling på Bildøy, uttaler rektor Gunnar Ferstad i en pressemelding fra Bildøy Bibelskole.

– Vi vet også at Lilleheim er en fin formidler som blant annet kjennetegnes på variert og livsnær forkynnelse.  Han er nysgjerrig og sulten på å utvide fagområder innen teologien og kristentroen, en egenskap som vil komme godt med på Bildøy, fortsetter Ferstad.

Selv sier 35-åringen at han valgte masterstudie på MF, for der fikk han fordype seg i bare bibelfag. Gjennom pastorjobben i Salem har han blant annet brukt mye tid på gjennomgang av enkeltskrifter i Bibelen, noe som i fremtiden vil komme unge studenter til gode.

21 søkere

Styreleder ved skolen, Edvard Thormodsæter, sier at styret er godt fornøyd med at så mange som 21 personer søkte på stillingen, og at det var et godt utvalg aktuelle kandidater.

– Det viser at skolen er i en god utvikling hvor vi både opplever et stabilt høyt studenttall og bekreftes som et flott sted å ha sitt arbeid, sier Thormodsæter.

Styrelederen forteller at de hadde fire kandidater inne til intervju før styret besluttet å tilby Lilleheim stillingen.

– Komplementer

– Vi hadde flere godt kvalifiserte kandidater, så når valget til slutt landet på Lilleheim, var det ut fra en helhetsvurdering av kompetanse og erfaring, samt at vi vurderer at han best vil komplementere den øvrige pedagogiske staben ved skolen. Vi vektla blant annet også hans erfaring som menighetsleder i en velfungerende menighet i en av landets største byer, utdyper Edvard Thormodsæter.

Christian Lilleheim sier til sambåndet.no at han søkte på stillingen på vanlig måte.

– Det tok litt tid før jeg sendte søknaden, for det måtte modnes, forteller Lilleheim.

Nådegave

I 2004 gikk han på Fjellhaug Bibelskole i Oslo, og det var da drømmen vokste fram om om selv en gang å bli bibelskolelærer.

– Jeg tror at det å undervise er en nådegave jeg har, sier Lilleheim

Likevel forteller han om et svært vanskelig valg. Han er glad i jobben som pastor i Salem misjonskirke og velger å si at han har fått ny jobb i stedet for at han slutter i Salem.

– Jeg hadde egentlig lagt drømmen om bibelskolelærer på is og tenkte at det fikk komme i tidens fylde. Men ordet «bibellærer» i stillingsannonsen var nok det som fikk meg til å søke. Jeg tror det er dette jeg er utrustet til, sier Lilleheim.

Teolog

I aprilnummeret av Sambåndet reflektere rektor Gunnar Ferstad og Njål Skrunes fra Bergens Indremisjon rundt nødvendigheten av å ha teologisk utdanning eller kompetanse i det som tradisjonelt har vært lekmannsbevegelsen ImF. Selv har Christian Lilleheim mastergrad i teologi.

– I ImF har en bibelkyndig skomaker like stor autoritet på talerstolen som en utdannet teolog. Hva tenker du, fra ditt ståsted, om balansen mellom lek og lærd i organisasjonene?  

– Når jeg hører en tale, er det sjelden jeg tenker på hvilken utdanning taleren har. I sammenhenger som våre, må nådegaver få en liten forrang, sammen med personlig egnethet og kristen karakter. Det må vi holde fast på, og jeg håper det var dette styret la vekt på da de tilbød meg jobben. Samtidig kan det, i tråd med den generelle samfunnsutviklingen, være behov for formell utdanning i tillegg, sier Lilleheim.

Organisasjon

– Du har utdanning og menighetstilknytning innenfor NLM. Hva tenker du om at du nå ansettes i det som på mange måter er ImFs høyborg?

– Under hele oppveksten ble vi opplært til at det er Guds rike som er det store bildet, mens organisasjonene er det lille. Mange ting er felles mellom NLM og ImF, og så kommer jeg nok også til å lære litt nytt om ImF, sier Lilleheim.

Menighetstilknytningen til Lilleheim og familien hans kommer uansett fortsatt til å være Salem misjonskirke i Bergen.

– Vi vil tjene forsamlingen som frivillige. Det er vår familie, understreker Lilleheim.

Gratulasjoner

Stab og styre er orientert om at han har fått ny jobb, og samtidig med at denne artikkelen publiseres onsdag kl. 12, går det ut en medlemsmail til resten av forsamlingen.

– Fra stab og styre har jeg fått gratulasjoner og forståelse for at jeg har lyst til å prøve dette. Heldigvis er det også noen som har sagt at «det blir synd for Salem». For det har virkelig vært en vanskelig avgjørelse å ta, sier Lilleheim. 

Og til alle som måtte lure: Ole Lilleheim i Åpne Dører er Christian Lilleheims onkel – «og enegget tvilling med min far», som Christian Lilleheim selv utdyper.

– Vi gleder oss over å ønske Christian Lilleheim velkommen inn i stillingen på Bildøy. Samtidig ønsker vi at venner av skolen omslutter han og familien med takk og forbønn, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole.

DIGITALT BEDEHUS: Johnn Hardang beskriver hvordan TV-planene utviklet seg fra å levere innhold til en allerede etablert kanal, til det å etablere en helt ny TV-kanal. Bildet er fra november 2020, da Hardang fremdeles var ansatt i P7. FOTO: VILHELM VIKSØY

Slik ble en TV-kanal til

/0 Kommentarer/i , /av

Eierne av TV12 Bedehuskanalen har et ønske om å være en internasjonal misjonsaktør. Det er hovedgrunnen til at de tok sjumilssteget fra å være en innholdsleverandør til en egen TV-kanal.

Den kjente forkynneren og tidligere radio- og TV-pastor og daglig leder i P7, Johnn Hardang, begynte 1. april i 70 prosent stilling i TV12 Bedehuskanalen. I tillegg har han 30 prosent stilling i Evangelisten.

Når sambåndet.no snakker med ham, venter han lengselsfullt på organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene. Det trengs for å gjøre alle de avtalene som den nye TV-kanalen ønsker å inngå.

Program

13.desember i fjor kunne leserne av sambåndet.no registrere at bladet Evangelisten skulle starte med produksjon av TV-programmer under navnet Evangelisten TV. Da var innspillingen av «Tanker i advent» allerede i full gang.

Januarnummeret i år inneholdt en litt mer utfyllende artikkel. Her sier styreformann Johnn Hardang i Bladet Evangelisten AS blant annet at de i et halvt års tid hadde tenkt på å satse mer på TV-mediet. «En god medarbeider på Sørlandet» hadde ifølge Hardang gjort det mulig for dem å bygge TV-studio og teknikerrom, og et studio nummer to var under planlegging. Det handlet altså om produksjon av TV-innhold som skulle formidles på allerede etablerte plattformer og kanaler – Hardang nevnte Frikanalen som eksempel – ikke en egen, ny fjernsynskanal.

– Hvordan utviklet dette seg fra innholdsleverandøren Evangelisten TV til TV12 Bedehuskanalen som en egen kanal?

– Det begynte siste halvår av 2020, mens jeg jobbet 60/20 i henholdsvis P7 og Evangelisten, sier Johnn Hardang.

Historie

Egentlig begynte det enda tidligere. For tre–fire år siden var P7 i kontakt med den svenske eieren av Kanal 10 Norge med tanke på å overta denne kanalen. Investorer var på plass, men det hele strandet på et prisforlangende som var betydelig høyere enn det P7 mente at Kanal 10 Norge var verdt.

Faktisk kan vi gå enda lenger tilbake, til 2009. På en strategisamling i P7 dette året var daværende sjef for Frikanalen, Finn H. Andreassen, invitert til strategisamling i P7 og anbefalte satsing på «Det digitale bedehuset». Hardang kommer med en løypemelding på lederplass i P7-magasinet nr. 4/13: «Det digitale bedehuset er allerede reist. Men det er ikke ferdig. Fremdeles venter det oss både utvidelser, ombygning og oppgradering. Og vi ønsker et digitalt bedehus i fortsatt utvikling og forandring. Vi vil bli bedre, så vi kan ta imot alle som kommer, og ta oss av dem som trenger det», skrev Hardang.

«Utvidelser, ombygning og oppgradering» kommer nå i fullt mon, i miljøet rundt det 110-årsjubilerende bladet Evangelisten. Evangelisten TV består som en avdeling under Bladet Evangelisten AS og skal være en av flere programleverandører til den nye kanalen.

P7

Men hvorfor flyttet TV-satsingen seg fra P7, som for øvrig i mange år hadde brukt vignetten «P7TV», til Evangelisten?

I P7 var det på dette tidspunktet, ifølge Hardang, snakk om å produsere innhold til en allerede etablert kanal. Som Johnn Hardang også bekreftet i januarnummeret av Sambåndet, var det islandske Gospel Channel det ble jobbet mest aktivt med.

– Et samarbeid med denne kanalen var omstridt både i staben og i styret for P7 på grunn av noen av de predikantene som har sendetid der, og de ønsket ikke å gå videre med planene, sier Hardang.

Evangelisten

Hardang og investorene hadde imidlertid en langsiktig tenkning rundt kontakten med Gospel Channel.

– Vi ønsket å bygge tillit, og vi la etter hvert inn et tilbud om å overta den skandinaviske virksomheten deres og slik sette vårt preg på programtilbudet. Men på samme måte som for Kanal 10 Norge, så vi at prisforlangende på Gospel Channel Scandinavia var urealistisk, sier Hardang.

Det er her Bladet Evangelisten AS, der Hardang også da var både styreformann og ansatt, kommer tyngre inn i bildet. Og nå kommer tanken om å etablere en egen kanal opp med full tyngde. Spørsmålet er om Evangelisten kan aksle en så stor utfordring.

– I styret for Bladet Evangelisten AS så vi ulikt på dette spørsmålet, og som styreleder tilrådde jeg etter hvert at vi skulle legge denne saken til side. Og så har vi altså landet en måte å organisere dette på som nå er i ferd med å bli en virkelighet, sier Hardang.   

Privatpersoner

I et notat som sambåndet. no har fått tilgang til, går det det fram at TV12 Bedehuskanalen er organisert som et ikke-kommersielt selskap med «personlig eierskap». Det betyr at kanalen eies av privatpersoner, i motsetning til for eksempel P7.

Eierselskapet heter TV12 Norge Holding AS, og det eies av forretningsmannen Sven Gunvaldsen fra Kristiansand, Arne Håtveit på Hermon Høyfjellssenter, velkjente Per Sævik samt Johnn Hardang selv og Evangelisten-redaktør Kurt Urhaug. Aksjekapitalen er på 100.000 kroner, og de nevnte eierne kontrollerer hver for seg 20 prosent av aksjene.

Driftsselskapet bærer navnet TV12 Norge AS og er eid 75 prosent av holdingsselskapet og 25 prosent av Bladet Evangelisten AS. Aksjekapitalen er her på en million kroner.

– Poenget med et holdingselskap er å kunne vedtektsfeste at dette blir et ideelt selskap der eierne ikke kan ta utbytte, understreker Hardang.

Lineær

TV12 Bedehuskanalen blir altså en lineær TV-kanal. Det betyr en tradisjonell fjernsynsmodell der kanalen bestemmer hvilket innhold som skal sendes. Den nye kanalen satser på distribusjon både på satellitt, fiber og kabel. Kanalen har ambisjoner om å inngå avtale med Allente (fusjonen av Canal Digital og Viasat) på satellitt og Allente, Get, Altibox og Rikstv på fiber/kabel. Det vil i så fall gi en dekning på ca. 90 prosent av TV-abonnentene i Norge, og satellittsendingene vil også nå seere i Danmark, Sverige og Færøyene.

– Rikstvs digitale bakkenett, som kringkaster via antenner, har begrensninger på hvor mange aktører som kan være inne, og det blir derfor veldig dyrt. De pengene vil vi heller bruke på andre ting, sier Hardang.

I påvente av organisasjonsnummer har TV12 Bedehuskanalen begynt samtalene med NEP Norway, som driver med teknisk TV-distribusjon.

– Det er dette selskapet som sørger for at signalene våre kommer ut på eksempelvis den Telenor-eide Thor-satellitten, forklarer Hardang.

Aktør

Hvorfor er det så viktig for TV12 Bedehuskanalen å være en klassisk, lineær kanal, med langt høyere kostnad enn ved å satse på streaming.

– Det har med visjonen vår å gjøre, og for å så et solid fotfeste blant seerne, sier Hardang.

Formålet for kanalen er formulert i to punkter: «Forkynne evangeliet om Jesus Kristus på TV gjennom et bredt og bevisst programtilbud» og å «Være en aktiv støttespiller for misjonsprosjekt i utlandet, støtte humanitært arbeid internasjonalt og ha et særlig fokus på å hjelpe fattige».

– Vi ønsker å være en aktør i internasjonal misjon og gi støtte aktuelle internasjonale prosjekter og ikke bruke tv-ruta så sterkt til å fokusere på gaver til oss selv. Vi ønsker å bygge økonomien vår på en annen måte, utdyper Hardang.

Økonomi

Dermed er det også sagt at TV12 Bedehuskanalen har et solid økonomisk grunnlag, noe som også går fram av notatet: «Vi har et trygt økonomisk fundament for oppstarten, både investeringsmessig og med tanke på ordinær drift. Økonomisk trygghet de første par årene vil også gi oss gode muligheter for å få opp en TV-kanal som driver i balanse», kan vi lese.

– Vi har det vi trenger av penger til å investere for, bekrefter Hardang.

På litt lengre sikt er tanken at 65 prosent av inntektene skal komme fra kollekter og gaver og 35 prosent fra sponsorer og/eller reklame. Kirker, menigheter og organisasjoner «som er fortrolig med vårt verdigrunnlag», som det heter i notatet, skal vederlagsfritt få sendetid på kanalen. Om en programleverandør gjennomfører en innsamling som del av et program, skal 10 prosent av det som kommer inn, tilfalle kanalen.

Bønnerommet

Hardang ønsker ikke å gå i detalj på hvor høye de årlige kostnadene blir, men antyder et nivå rundt der Kanal 10 Norge ligger. Det vil si et godt stykke lavere enn TV Visjon Norge og også under det nivået Vårt Land har lagt opp til for sin planlagte TV-satsing. En foreløpig plan er at TV12 Bedehuskanalen skal ha fem årsverk fordelt på mellom fem og ti personer.

Den daglige lederen er enig i at dette er høye ambisjoner.

– La meg si det slik at det du tar inn i bønnerommet som frykt, kommer ut igjen som mot. Personene som står bak, preges av en sterk tro på at dette skal lykkes, sier Hardang.

Verdigrunnlag

Og verdigrunnlaget er Bibelen, de tre oldkirkelige bekjennelsesskriftene og Lausanneerklæringen. «Kanalen vil ellers målbære det særpreget og de verdier som har båret bedehusvirksomheten i Norge gjennom mange tiår: Vekkelse, forkynnelse, bønn, fellesskap, evangelisering og misjon», heter det i notatet.

Her er det også interessant å merke seg at TV12 Bedehuskanalen skal være forpliktet på Redaktørplakaten. Som daglig leder for kanalen blir Johnn Hardang også ansvarlig redaktør.

– Det handler om at den som gis ansvar, kan ta ansvar, og om redaksjonell uavhengighet, sier Hardang.

Kanalen har også som mål å knytte til seg en samarbeidspartner som kan produsere regelmessige nyhetssendinger «tilpasset en kristen verdikanal». TV12 Bedehuskanalen vil også legge til rette for regionale TV-studioer på steder som Hermon Høyfjellssenter øverst i Hallingdal, Oslo, Telemark, Kristiansand, Stavanger, Ålesund, Trøndelag og Tromsø.

MØTEBORD: Janne Ferstad gleder seg til å kunne samle folk til arrangementer rundt dette bordet i Bergen Kristne Bokhandel. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Spesielt år for Bergen Kristne Bokhandel

/0 Kommentarer/i , /av

For Bergen Kristne Bokhandel har salget økt det siste året på tross av korona, men eksterne inntekter fra deltakelse på arrangementer har uteblitt.

Det er ikke mange kunder innom når Sambåndet besøker Bergen Kristne Bokhandel en onsdag i april. En dame kommer ut fra butikken i det vi går inn. I tillegg har de en bestilling på telefon. Ellers er det stille denne formiddagen.

– Det har vært et spesielt og innholdsrikt år, sier daglig leder Janne Ferstad om det siste året.

Hun tenker på at de flyttet i nye lokaler i april i fjor, ikke lenge etter koronapandemien kom til Norge og førte til nedstenging av samfunnet. De nye lokalene ligger i Kong Oscars gate ikke så langt unna de gamle lokalene i Øvre Korskirkeallmenning.

Ny lokaler
–  Hvordan fungerer de nye lokalene?

–  Vi er glade for at vi flyttet, og vi er veldig fornøyde med lokalene som er større enn de vi hadde før. Vi har bygd kontorplass og lagerplass, og vi har fortsatt et antikvariat. Det er også positivt at vi er mer synlig.

Vi setter oss ned ved et langbord.

–  Dette bordet kjøpte vi for å kunne tilby noe mer enn bare en butikk. Når ting åpner opp igjen, vil vi tilby arrangementer som lesekvelder, presentasjon av bøker og forfattere og tema, sier Ferstad.

Bergen Kristne Bokhandel er nå Bergens eneste kristne bokhandel, og de tok inn større vareutvalg da de flyttet inn i de nye lokalene.

Savner
Frivillig medarbeider Halldis Pollen er også på jobb. Som Ferstad er hun fornøyd med de nye lokalene.

–  Men det har vært utfordrende og mye arbeid med flytting til nye lokaler, og vi må ta hensyn til koronarestriksjonene, sier Pollen.

Hun er ikke i tvil om hva som er det beste med å være frivillig i Bergen Kristne Bokhandel.

– Det er samtalene du får med kundene som gjør det givende og meningsfylt, sier hun og føyer til:

–  Jeg savner å være ute på arrangementer og selge. Gleder meg til det blir mulig.

KASSEN: Janne Ferstad ved kassen.

Økonomi
At de nye lokalene gjør dem mer synlige, tror Ferstad er noe av grunnen til at.de har hatt en liten økning i salget på tross av korona.

–   Vi vet selvfølgelig ikke hvordan det ville vært i normale tider. Det vil ta noen år før vi kan si noe om effektene av at vi har flyttet. Men vi har gått glipp av eksterne inntekter fra bokstand og deltakelse på ulike arrangementer, noe som utgjør en viktig del av inntekten vår, fortsetter Ferstad og legger til:

– Det å drive butikk i en stor by under korona betyr at vi har hatt strengere restriksjoner enn det har vært på mindre steder. Etter nyttår har det vært stille i byen og stille i butikken, men det gjelder ikke bare vår butikk. Sett under ett er vi tålelig fornøyd.

Da tar hun med i betraktningen ombyggingskostnader og kostnader i forbindelse med pandemien.

– Vi har vært heldig på den måten at vi bare har hatt stengt kun en uke da de nye restriksjonene kom i vinter, synes Ferstad.

– Og hva sier kundene?

– Kundene er en gave. De setter pris på at vi finnes og at vi er kommet inn i et større lokale. Vi merker at folk har behov for å snakke, og noen opplever det godt å komme innom for å slå av en prat. Her er god plass og mulighet til å holde avstand, og det kommer ikke så mange innom på en gang, så her kan folk være trygge selv om det er korona.

Relasjonsbygging
– Hvordan har det ellers vært å drive butikk under korona?

– Menighetslivet har ligget litt nede. Det har gjort det vanskelig å planlegge når det gjelder for eksempel salg i forbindelse med konfirmasjon. Inntekter vi har forventet, har blitt utsatt. Men inntekter fra salg av konfirmasjonsgaver kommer igjen til høsten. Vi har sendt mail til menighetene med forespørsel om de kan spre innkjøpene slik at ikke alt foregår til høsten.

En viktig del av jobben for bokhandelen er å knytte til seg menigheter både i Den norske kirke og frimenigheter med tanke på bestilling av materiell til trosopplæringsformål. I tillegg har de også kontakt med kristne barnehager og kristne skoler.

– Vi må jobbe med relasjonsbygging, konstaterer Ferstad.

Bergen Kristne Bokhandel åpnet i 2015, men fortsatt opplever Ferstad at folk ikke er klar over at de finnes.

– Nylig hadde vi en kunde innom som ikke hadde hørt om oss før. Det tar tid å bli kjent, forteller hun.

Netthandel
– Hva slags muligheter har dere til å drive med handel på nye måter?

– Vi tilbyr å bringe hjem gratis til folk som bor i byen. Til resten av landet sender vi i posten. Kunder kan bestille varer på Facebook-siden eller på nettsiden vår, som vi fikk ny i fjor sommer, men vi har ikke hatt noen markert økning i handel på nett. Folk har kunnet hente varer i døra. Før jul hadde vi en annonse i Dagen om at vi bringer varer. Det var ikke voldsom respons på den.

– Hva med netthandel?

– Vi har ikke ordinær netthandel. Netthandel krever ressurser og kompetanse til å drive det. Det har vi ikke nå.

For at Bergen Kristne Bokhandel skal klare seg videre, har Janne Ferstad en oppfordring.

– Det er verdifullt at Bergen har en kristen bokhandel for enkeltpersoner og menigheter, og det er viktig at dette tilbudet benyttes aktivt. Bare på en slik måte kan bedriften få et solid fundament og vi kan vi bidra til å spre et godt budskap til barn, unge og eldre.

BYGLAND: Røde Kors på Agder stilte med fem biler og 10 frivillige for å kjøre hjem de fleste av elevene på KVS Bygland. FOTO: STEFFEN RØYKENES

Transportert hjem av Røde Kors

/0 Kommentarer/i , /av

Røde Kors stilte opp da elever fra KVS Bygland ble transportert hjem tirsdag ettermiddag.

‘- En imponerende operasjon, sier rektor Steffen Røykenes ved ImF-eide KVS Bygland til sambåndet.no.

15 smittet

Den siste uken har koronasmitte satt sitt preg på internatskolen i Setesdal. Lørdag 10. april ble det første smittetilfellet bekreftet. Siste statusoppdatering fra Bygland kommune er fra 15. april og innebærer at 15 personer – 11 elever og fire ansatte – er smittet av den engelske virusvarianten.

Rektor Steffen Røykenes forteller at Bygland kommune ønsket å få transport hjem flest mulig av de 51 elevene.

Frivillige

– Kommunen engasjerte Røde Kors, og de kom til skolen tirsdag ettermiddag, sier Røykenes.

Fem beredskapsambulanser og ti frivillige mannskaper fra Røde Kors Hjelpekorps på Agder rullet inn på tunet 13. april.

– De elevene som var smittet og de som var i karantene, gikk hver for seg, og alle var testet på forhånd, forteller Røykenes.

Skolen stile også sin egen buss til disposisjon, og transporten gikk både Bergen, Stavanger, Telemark og steder på Agder.

– Og hele operasjonen ble utført på dugnad, påpeker en imponert rektor.

Noen elever igjen på skolen

Røde Kors Hjelpekorps skriver på sin Facebook-profil at «Hjelpekorpsene fikk god trening i dette da Røde Kors sine røde og hvite beredskapsambulanser kjørte koronasmittede sørlendinger til sykehus for rundt et år siden».

Åtte elever er igjen på KVS Bygland – av smittevernfaglige årsaker.

Selv har Røykenes vært på internatskolen siden søndag 11. april – for ikke å reise ut av smittesone, som han sier. Til sammen har fire ansatte vært til stede siden tirsdag 13. april. 

Undervisningen ved skolen har vært digital siden mandag 12. april.

– Av hensyn til det skolefaglige ønsker vi å få elevene tilbake så snart det er mulig, sier rektor Steffen Røykenes.

OPNAR OPP: Israel opnar grensene for vaksinerte turistar i mai, men den kristne reiseaktøren Plussreiser ventar likevel til hausten før dei tar med nordmenn på tur til det heilage landet.

Frå mai opnar Israel for vaksinerte turistar

/0 Kommentarer/i , /av

Frå 23. mai opnar Israel opp for gruppeturar med vaksinerte utlendingar. – Eit veldig godt signal, seier dagleg leiar i Plussreiser som likevel ikkje planlegg turar denne sommaren.

Vaksinerte turistar får lov til å reisa inn i Israel frå 23. mai. Det kunngjorde helse- og turistdepartementa i landet tysdag, ifølgje Jerusalem Post.

Turistane må gjennomgå ein PCR-test for koronavirus før dei går om bord på flyet, og ein ny PCR-test og ein serologisk test når dei kjem til Israel. PCR-testen indikerer om ein person ber viruset; den serologiske testen viser nærværet av antistoff i blodet.

I den første fasen er det berre personar som reiser i organiserte førehandsregistrerte grupper, som kan komma inn i landet, sidan dei blir vurdert til å vera lettare å følgja med på.

Framskyndar ikkje reiser frå Noreg

Den kristne norske turoperatøren Plussreiser har frå før planlagt fleire gruppeturar til Israel frå september og utover. Dagleg leiar Aud Kindervåg Halsne seier til Kristelig Pressekontor at dei ikkje kjem til å framskynde sine reiser sjølv om Israel opnar opp i sommar.

– Vi er òg nøydde å halda oss til reiseråda frå norske UD og ønsker å sjekka at alt fungerer slik at vi veit at det er trygt for gjestene våre. Men vi ser på nyheitene frå Israel som eit veldig positivt signal, seier Halsne.

Vaksine

Ho er òg bekymra for at vaksinasjonen av nordmenn skal bli forseinka.

– No som Johnson & Johnson-vaksinen ikkje kjem som planlagt, trur eg det kan bli veldig forseinka, og det kan ligga dårlegare an for oss under 60, seier Halsne.

Halsne trur måten Israel har handtert pandemien og vaksinasjon av eiga befolkning på, vil vera eit ekstra salsargument for Plussreiser som arrangerer turar i kristen regi.

– Det skaper nok ekstra trygghet, særleg for dei eldre kundane våre. Eg trur òg våre Israels-gjester er førebudd på at det vil vera strenge reglar, seier ho.

Plussreiser ville i eit normalår hatt gruppereiser til Israel for rundt 3000 personar. Til hausten reknar Halsne med at 500-600 personar blir med på tur.

LYSPUNKT: Dagleg leiar i Plussreiser, Aud Kindervåg Halsne, trur reisevanane til nordmenn er endra av pandemien. Ho ser likevel Israels turistopning som eit positivt signal og eit lyspunkt i ein krevjande arbeidskvardag.

Anerkjenner ikkje vaksinasjonspass

For augneblinken anerkjenner Israel ikkje noko utanlandsk vaksinasjonspass, sjølv om myndigheitene er i forhandlingar med fleire land om saka. Alle som er vaksinert i utlandet, er framleis pålagt å gå i karantene til dei gjennomgår ein serologisk test. Kravet om ein serologisk test vil bli oppheva når desse avtalane er nådd, seier departementa.

Det israelske helsedepartementet undersøker om det skal opprettast eit raskt serologisk testsenter på Ben-Gurion lufthamn, sa ein representant frå departementet til Jerusalem Post førre veke.

Eit PCR-testanlegg er allereie i drift på flyplassen for å testa for alle som kjem reisande. Resultata er klare i løpet av 14 timar eller mindre. Tysdag sa regjeringa at anlegget ville bli utvida.

Trur reisevanar har endra seg

Aud Kindervåg Halsne fortel at Plussreiser det siste året har nytta seg av Innovasjon Norges omstillingsstøtte.

– Vi har skulert oss for eit annleis reiseliv. Vi trur ikkje det automatisk vil gå tilbake til slik det var før. Vi har nok endra oss både i reisevanar og levemåte, seier Halsne.

Plussreiser hadde før pandemien slo til eit budsjett på 103 millionar for 2020, med mange planlagde gruppereiser både til Israel, til Pasjonsspillet i Oberammergau og andre reisemål.

– Det såg ut til å bli tidenes år, men så enda det med at vi måtte refundera gjester for over 25 millionar, fortel Halsne.

Plussreiser fekk ein kompensasjonspakke på 2,3 millionar frå staten og har òg fått noko annan kompensasjon og noko kompensasjon for faste kostnader. Alle dei tilsette har vore heilt eller delvis permittert det siste året, og framleis er alle tilsette permitterte 50 prosent.

Fjoråret enda med 1 million i minus.

– Det er utruleg bra i høve til korleis det kunne gått. Vi tapte ein del på fly, som mange andre. Vi ser ikkje heilt mørkt på det, men det er veldig krevjande. Vi prøver å gjera det beste ut av ein vanskeleg situasjon, seier Aud Kindervåg Halsne. KPK