I år inviterer daglig leder Marit H. Ådnanes i IMS til digital forsamlingskonferanse og tjeneste- og lederkonferanse. FOTO: ImF Media arkiv

Anbefaler å følge digitale konferanser gruppevis

I år kjører Indremisjonssamskipnaden sin årlige forsamlingskonferanse og lederkonferanse digitalt. IMS-lederen oppfordrer deltakere til å samles lokalt i grupper på inntil ti, innenfor smittevernreglene.

‒ Å gjøre disse konferansene digitale er absolutt ikke noe ideelt, men alternativet er at det ikke blir noen konferanse, sier daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) til sambåndet.no.

Lørdag 13. februar vil IMS arrangere digital forsamlingskonferanse, og lørdag 20. februar går tjeneste- og lederkonferansen Kraft digitalt på Zoom. Ådnanes tror de ville fått flere med seg om konferansene hadde vært fysisk. Rundt 30 er nå påmeldt på Forsamlingskonferansen. Det kan være flere deltakere bak hver påmelding. Påmelding til Kraftkonferansen regner Ådnanes med vil ta mer av i neste uke.

Program
På forsamlingskonferansen vil ImFs generalsekretær Erik Furnes, Ung-leder Johannes Olsen i IMS og Ådnanes ha innlegg, i tillegg til lokale bidragsytere. Furnes vil snakke om åndelig lederskap, mens Olsen blant annet vil snakke om hvordan ta vare på barne- og ungdomsarbeidet i fellesskapet, og Ådnanes vil ta for seg smågrupper.

På Kraftkonferansen vil plantingsleder i ImF, John Torjus Eriksen, ha innlegg om smågrupper og nye fellesskap, mens Olsen og Ådnanes vil avslutte med hva vi kan gjøre for å ruste oss for fremtiden.

Aktuelt
‒ Hvorfor har dere valgt å sette akkurat disse temaene på dagsorden?

‒ Vi opplever det som svært aktuelle tema. I tillegg handler det om hvem vi får med på konferansen. Når Erik Furnes kunne bli med, er det naturlig at han snakker om åndelig lederskap og åndelig tilsyn, siden han har jobbet en del med det og det er noe som vi ikke har vært så flinke til å snakke om. Smågrupper som jeg skal snakke om, er noe jeg brenner for. Det er også noe vi kan få til i koronatiden. Jeg har stor tro på at smågrupper er sentrale som en vei til vekst og utrustning i det kristne fellesskapet. John Torjus Eriksen skal også snakke om smågrupper på Kraftkonferansen. Førstkommende lørdag skal Johannes Olsen snakke om hva vi kristne gjør når vi møtes og hva i mitt liv vil jeg at folk som ikke er kristne skal kople seg på. Det blir spennende, sier Ådnanes.

Anbefaling
‒ Hvordan har dere tenkt når dere gjennomfører disse konferansene digitalt?

Det er fordeler og ulemper med digitale konferanser. En fordel er at digitale konferanser er lettere tilgjengelig og man sparer tid. Et minus er at der er tekniske hindringer for mange, og mange er lei av digitale møter. Folk savner å møtes, svarer Ådnanes og kommer med en anbefaling:

Vi anbefaler folk å møtes lokalt, i alle fall de som kan det med tanke på smittevern. Slik gjorde vi det på Gilje bedehus under den digitale Awana-dagen. Man kan komme inntil ti personer sammen for å følge konferansen på storskjerm.

Konferansene er åpne for alle. Man melder seg på, og så får man link til Zoom.

Jeg tror vi trenger påfyll og inspirasjon i tiden vi er i, og motivasjon til å planlegge for fremtiden, sier Marit H. Ådnanes.

VEDGIKK: Underholdningsredaktør Charlo Halvorsen erkjente jødefiendtlige uttalelser og beklaget overfor Kringkastingsrådet. ALLE FOTO: SKJERMBILDER FRA NRK.NO

Erkjente antisemittisme i NRK-program

NRK erkjenner at uttalelser programleder Shaun Henrik Matheson kom med på radioprogrammet "Shaun på P13", var antisemittiske.

Det var kommet over 500 klager på innslaget. ImF var blant 13 organisasjoner og kirkesamfunn som hadde klaget innslaget inn for Kringkastingsrådet.

Rådets medlemmer var enstemmig og knallhard i sin kritikk. 

– Dette er det programmet jeg har reagert sterkest på av alle de som har vært opp i Kringkastingsrådet, sa leder Julie Brodtkorb innledningsvis, og hun oppsummerte slik:

– Dette er noe som rett og slett ikke noe som skal kunne skje. Det er den klare beskjeden som nå er gitt av et samlet råd.

«Subjektiv personlighetsradio»

I Kringkastingsrådet torsdag formiddag forklarte underholdningsredaktør Charlo Halvorsen at P13 er NRKS musikk- og underholdningskanal for målgruppen 30 til 50 år, og at «Shaun på P13» er kanalens ettermiddagsshow. Han beskrev programmet som «subjektiv personlighetsradio».

Det betyr, fortsatte Halvorsen, at programlederen tar alt fra egen familie, opplevelser han har gjort gjennom dagen, aktuelle samfunnsspørsmål og internasjonal politikk og gjør det til sitt univers.

– Det skjer gjennom egne analyser og gjerne filtrert gjennom egen sterke meninger – og ofte forvrengt med spissformulerte utsagn, sterke emosjoner og store bokstaver. 

Dette er ikke nødvendigvis humor, men det skal underholde, forklarte Halvorsen. Underholdningen ligger ofte i det veldig overdrevne, både i engasjement og ordbruk. 

– Denne svært subjektive sjangeren er ikke så vanlig i Norge som i enkelte andre land. Og selvfølgelig er det uvanlig i NRK, som ellers tilstreber objektivitet og likevekt. Derfor passer programmet best på en relativ smal og målrettet kanal som P13 og ikke nødvendigvis så bra på P1. Det passer folk som lytter på P13, som vet hva de får og forstår konseptet godt.

«Antisemittisk»

Halvorsen innrømmet at programformen innebærer en fare for å tråkke over og gå for langt eller feil. – Det skjedde tirsdag 2. februar, fastslo Halvorsen.

Med bakgrunn i nyhetsoppslag om påstått forskjellsbehandling i vaksinering av innbyggerne i Israel, «raste programlederen hardt mot denne urettferdigheten og brukte svært sterke virkemidler», sa Halvorsen. Han viste eksempelvis til uttalelsen om at Matheson sa han «nesten … skulle ønske at vaksinen ikke virket» på innbyggerne i Israel. Selv om Matheson trakk utsagnet like etter, ble det likevel sagt, vedgikk redaktøren. 

Selv om det er berettiget å kritisere staten Israels behandling av sine palestinske innbyggere, «bør det gå et klart skille mellom den type kritikk og det som krysser grensen til budskap med antisemittisk innhold», framholdt redaktøren og utdypet:

– I dette tilfellet klarte vi ikke dette skillet godt nok. Deler av innslaget var innenfor definisjonen av antisemittisk, vedgikk Halvorsen. Redaktøren viste da særlig til denne uttalelsen fra Matheson:

«Skulle en hjemmesnekret rakett lande et eller annet sted hos Guds utvalgte folk, så gjennomføres det grusomme hevnaksjoner hvor tusenvis av mennesker blir drept, gjerne barn.»

– Bruken av uttrykket «Guds utvalgte folk» her var antisemittisk. Dette beklager vi sterkt, sa Halvorsen.

– Vi har lært

Redaktøren viste til at ledelsen tok tak i saken tirsdag ettermiddag og kveld og gikk offentlig ut og beklaget innslaget og avpubliserte denne delen av programmet. Dagen etter gikk også programleder Matheson ut med en tydelig beklagelse i programmet sitt. Ledelsen stilte også opp i de debattene de ble invitert til. 

– Vi gjorde en feil i dette programmet. Det beklager vi, og redaksjonen har tatt lærdom av denne hendelsen. Matheson og vi ønsker å lage et inkluderende og mangfoldig program og det helt motsatte av antisemittisme og rasisme. Vi skal gjøre hva vi kan for at det ikke skal skje igjen. Vi har lært og skal bruke den lærdommen også i dette programmet framover, forsikret Charlo Halvorsen. 

LEDER: Julie Brodtkorb leder Kringkastingsrådet.

Leder for Kringkastingsrådet, Julie Brodtkorb, åpnet debatten med å «takke for at NRK har lagt seg så flate som de har gjort».

– Og det skulle bare mangle. At NRK, som en allmennkringkaster – og uansett form på et program – skal ha denne type innhold, er jeg veldig glad for at dere ser. Det var ikke bare å bomme, men å bomme særdeles grovt. Jeg reagerte veldig sterkt. Det er vel det programmet vi har hatt i rådet, som jeg har reagert sterkest på, sa Brodtkorb.

Rådsmedlem Trude Drevland sa hun forsto at hun ikke er en del av målgruppen for denne type program, og at hun heller ikke kom til å lytte til programmet «særlig ofte». 

– Da jeg så utskriften av det som var sagt, trodde jeg ikke det kunne være mulig. Da jeg heldigvis fikk høre avisen Dagens opptak, var jeg rimelig sjokkert. Det er mulig Matheson er satt på programmet fordi han er på grensen til narsissistisk og selvsuggererende. Men make til å ikke eie antenner – når man gjentar sterkt rasistiske ordelag nesten i glede over sin egen fortreffelighet, da har man gått så langt at man nesten kan gjemme seg bak hva man vil av hvordan programmet er ment. Men jeg lurer på om man har en egnet programleder, og om man overhodet bør ha denne type program hvor grensene og objektivitet totalt er fjernet, tordnet den tidligere ordføreren i Bergen. 

Skjevdekning 

Ove Vanebo innledet med at det Matheson sa, er innenfor ytringsfriheten, og at han syntes det var uheldig at programlederen er politianmeldt for hatprat. Han støttet det som var sagt tidligere om antisemittiske og uakseptable ytringer, men han tok også opp hvordan NRK dekker Israel og det jødiske folk. Han pekte på tidligere debatter knyttet til koronaviruset. Da Donald Trump begynte å snakke om «Kinaviruset», ble det en stor diskusjon og sterke reaksjoner, fordi man mente at et land ble koblet til et virus. 

– Det som er forbausende, er at veldig mange av dem som reagerte da, i liten grad har reagert på Mathesons uttalelse. Jeg synes det er en ganske merkelig dobbeltstandard der man ser gjennom fingrene med ganske mye annet, mens man fokuserer veldig mye på Israel.

Vanebo viste til eksempler som antisemittisme i Midtøsten og behandling av kristne for eksempel i Pakistan. Dette foranlediger ikke så my verken av kritikk eller humor. Derfor synes jeg det er verdt å reflektere over hvorfor dette er en debatt som kommer opp gang på gang, eksempelvis hvordan NRKs korrespondenter uttrykker seg i nyhetssendinger.

– Skal man se litt prinsipielt på det, går dette i stor grad på NRKs troverdighet. Hvis det er en massiv overdekning av overtramp som skjer fra Israels side, og det kobles opp mot det jødiske folk, er jeg veldig bekymret for at NRK blir oppfattet som en aktør snarere enn en nøytral formidler. Man bør finne ut om det er en ganske klar skjevdekning. Jeg synes det er et mønster, sa Ove Vanebo.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen repliserte med at mange mennesker har sterke og avklarte meninger om Midtøsten. Han minnet om at det forrige kringkastingsrådet hadde en gjennomgang av Midtøsten-dekningen, med eksterne innledere.

– Konklusjonen da var at NRK klarte å balansere dette. En slik gjennomgang tar vi gjerne igjen. Men jeg tror ikke jeg kan love noen at det er mulig å dekke dette området uten at det blir diskusjon, sa Eriksen

– Dehumaniserende 

DIGITALT: Som så mange andre møter for tiden, var også Kringkastingsrådet samlet digitalt.

Vebjørn Selbekk mente NRK-ledelsens reaksjon like etter at programmet var sendt, var «resolutt og tillitvekkende». Det han imidlertid ikke følte han hadde fått svar på før i torsdagens rådsmøte, hva det egentlig var NRK beklager. Hva NRK egentlig ville beskrive tiraden fra Matheson som. 

– Inntil dette møtet har man ikke vært klar på at dette er dypt dehumaniserende og antisemittiske uttalelser, som er i direkte konflikt også med NRKs grunndokumenter, der det slås fast at alle mennesker har lik verdi. Det vi sto overfor forrige tirsdag, var en NRK programleder som relativiserer menneskeverdet til folk på bakgrunn av deres etniske eller nasjonale opphav. Man kommer ubehagelig nær de gamle mytene om blodtørstige jøder som tar livet av barn. Det er en omtale som oppfattes som sårende også av mennesker av jødisk herkomst i vårt eget land, sa Selbekk.

Han pekte også på at reaksjonene ikke bare kommer fra et israelvennlig miljø. – Det er en bred reaksjon fra mange ulike miljøer, sa Selbekk.

Han avsluttet med å si at han var glad for at NRK nå erkjenner at innslaget bar preg av antisemittisme. – Jeg sier ikke at programlederen mente å fremme antisemittisme, men det som kom ut på eteren, var antisemittiske uttalelser som NRK ikke kan stå bak, sa Vebjørn Selbekk.

– Rasisme

Ingen av de øvrige rådsmedlemmene var uenige i at det handlet om antisemittisme. 

– Da jeg leste om dette på nettet, trodde jeg først at det var fake news. Jeg trodde ikke det var mulig fra statskanalen. NRKs etikkhåndbok er brutt fra første til siste side. Det snakkes om faglig integritet og troverdighet. Dette er et innlegg jeg vil kalle ren og skjær rasisme. Jeg er dessverre litt redd for at det er med på å svekke NRKs egen troverdighet at man ha programledere som opptrer så uverdig og skjødesløst med den merkevaren som NRK er. Hvis jeg hadde vært leder i NRK, ville jeg tatt med den etikkhåndboken og tatt noen samtaler med en del av dem som tydeligvis får slippe til igjen bak mikrofonen, sa den tidligere ordføreren i Trondheim. 

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen oppsummerte med at det ikke var uenighet mellom rådet og NRK i denne saken. Når det gjald hva NRK faktisk har beklaget, viste Eriksen til et offentlig kjent brev han fikk fra Den norske kirkes preses for ca. en uke siden. Her hadde også biskopen etterlyst en presisering fra NRK om at det var antisemittiske formuleringer i innslaget. Det hjadde Eriksen, i sitt svarbrev, sagt seg enig i at de var.

– Det er altså ikke slik at det er i dag vi er kommet til at dette er antisemittisk. Men som jeg skrev til biskopen, mener jeg at dagens møte er anledningen til å gi en offentlig redegjørelse og samlet vurdering fra NRKs side, sa Eriksen.

Underholdningsredaktør Charlo Halvorsen hadde også en sluttkommentar i saken: – Det tingene som kom ut i dette innslaget, representerer ikke programlederens holdning eller mening, understreket Halvorsen.

SATIRE: «Nytt på nytt»-studio. Bildet er fra januar 2016. FOTO: KINDROB/WIKIMEDIA COMMONS

«Nytt på nytt»

Kringkastingsrådet behandlet også en klage mot satireprogrammet «Nytt på nytt». 15. januar innledet programleder Bård Tufte Johansen på denne måten: – Israel vaksinerer for fullt – men ikke palestinerne. Det er dumt å kaste bort vaksiner på noen som skal dø snart. Her hadde underholdningsredaktør Charlo Halvorsen ingenting å beklage. Redaktøren forklarte at dette var en vits som del av åpningstalen som Johansen har hver uke.

– Det er riktignok en ganske hard vits, men den er basert på en rekke nyhetsoppslag om forskjellsbehandling når det gjelder vaksinering av folk i Israel – en sak der både Amnesty og vår egen statsminister har kritisert den israelske regjeringen. Dette var en kritikk, i et satireprogram, av landets politikk og slik sett helt innenfor vårt oppdrag og grensene til «Nytt på nytt», sa Halvorsen.

Rådsmedlem og Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk var enig med sin yrkesbror i NRK:

– Denne saken er helt forskjellig fra den om «Shaun på P13». «Nytt på nytt» er et satireprogram, og da gjelder det helt andre regler, og ting er helt annerledes ment. Dette var en veldig hardtslående og røff åpningsvits, og jeg kan forstå at folk reagerer på det. Jeg reagerer for så vidt også, men vi må legge til grunn at det er satire, og da er det innenfor også etter min mening, sa Selbekk.   

Tove Karoline Knutsen sa at hun «reagerte overhodet ikke» på vitsen. 

Akhtar Chaudhry påpekte at all satire bygger nå noe underliggende, for eksempel politikk. – Satiren får fram noen poenger, og jeg forstår det poenget. Den ytringen ligger godt innenfor det satire skal drive med, og de strømningene det skal reflekteres over i et satireprogram. 

FLYTTA ONLINE: Kommunikasjon og livssyns-studiet ved NLA Høgskolen har vore nøydd å flytta all undervisning online. Her er høgskulelektor Bjørn Hinderaker i samtale med studentar før korona gjorde alt digitalt. FOTO: NLA Høgskolen

Korona gav overraskande studentrekord

NLA Høgskolen på Gimlekollen frykta færre studentar ved Kommunikasjon og livssyns-studiet i år på grunn av avlyst studietur. I staden har studenttalet dobla seg.

I år er det 20 år sidan NLA Høgskolen Gimlekollen, som den gong heitte Mediehøgskolen Gimlekollen, starta opp studiet Kommunikasjon og livssyn. I fleire år har studieturen til England vore eit viktig høgdepunkt og trekkplaster på studiet.

– Då vi måtte avlysa studieturen, frykta vi at vi ville få færre søkarar til årsstudiet i år, men fråfallet viste seg å ikkje vera så stort. I tillegg kom det mange andre søkarar som av ulike praktiske årsaker ikkje hadde kunna ta studiet på grunn av studieturen, seier programansvarlig for Kommunikasjon og livssyn, Lars Dahle, til Kristelig Pressekontor.

Programmet Kommunikasjon og livssyn (KL) består av eit årsstudium og i tillegg ei rekke enkeltemne studentar kan ta uavhengig av årsstudiet.

– Eit av dei nyare emna er i sjelesorg. Vi kallar dette emnet Kristent ungdomsarbeid i sjelesørgerisk perspektiv. Dei siste tre åra har det aldri vore meir enn 15 deltakarar på dette emnet, men no strøyma det på med påmeldingar, og no i vår er det heile 40 deltakarar. Det eksploderte beintfram, seier Dahle.

Innfører to variantar

Dahle fortel at tilbakemeldingane tyder på at fleire av studentane ikkje ville kunna tatt studieemnet viss det ikkje var for at det var eit digitalt tilbod.

– Dei set stor pris på å kunna ta eit sjelesorg-emne med den typen tematikk, men det føreset ein god og nær dialog. Vi jobbar med å òg få dette emnet til godt og nært som online-kurs.

KL hadde frå før ein modell med intense kursdagar på Gimlekollen og vidare rettleiing og oppfølging på nett.

– No har vi flytta kursdagane online og jobbar med å få til variasjon og brei innsats med ulike fagfolk. Vi får svært gode tilbakemeldingar på dette opplegget, seier Dahle.

Han fortel at dei i år har nytta seg av det faglege nettverket sitt i England ved å henta inn fleire gjesteforelesarar derfrå online. Dette har gitt meirsmak.

– No innfører vi, uavhengig av korona, to variantar av årsstudiet, med og utan studietur. Forhåpentlegvis kan då fleire søka seg til oss sjølv om dei ikkje har høve til å dra på tur. No blir det moglegheit for meir fleksibilitet utan å måtta setja av ni dagar til å dra til England.

MÅTTE TENKA NYTT: Programansvarlig for Kommunikasjon og livssyn, Lars Dahle, seier det har vore krevjande, men inspirerande å måtta tenka nytt om det pedagogiske opplegget under koronapandemien. FOTO: NLA Høgskolen

Lågare fråfall av studentar

NLA Høgskolen Gimlekollen er ikkje den einaste studiestaden som har opplevd at fleire studentar set pris på digital undervisning. Til NRK Rogaland melder fleire prorektorar ved universiteta i landet om lågare fråfall av studentar.

– Av dei som starta bachelorutdanninga i 2019, er det ein nedgang i fråfall på 3 prosent samanlikna med eit gjennomsnitt av dei siste åra, seier Prorektor Wenche Jakobsen ved Universitetet i Tromsø til NRK.

Les også: Slik påverka korona høgskulane.

Framleis godt studentmiljø

Lars Dahle fortel at dei har erfaring med eit svært godt studentmiljø på Kommunikasjon og livssyn.

– Vi er jo opne for alle, men sidan mykje av studiet er fokusert på formidling av kristen tru, er det gjerne studentar med eit avklart forhold til trua som søker seg inn her. Det er eit godt mangfald i alder og erfaring. og det blir skapt ein spennande dialog mellom ulike grupper i studiet.

Dahle meiner studentmiljøet framleis har vore svært godt sjølv med digital undervisning.

– Koronafasen er eit gigantisk læringssprang og utviklingstrinn for oss når det gjeld å utvikla digitale plattformer og undervisning. Vi har gjort oss ein god del erfaringar. Vi har til dømes konsekvent to lærarar på kursdagane, har kortare økter, mykje refleksjon og legg opp til interaktivitet.

Han fortel at dei er opptatt av å la studentane komma til orde med refleksjonar i samtalar, gjennom chat eller seg imellom i grupperom på Zoom.

– Vi får gjennom dette moglegheit til å motverka at studentane blir overlatne til seg sjølv i ein digital kvardag. Det har vore krevjande, men inspirerande å måtta tenka nytt om det pedagogiske opplegget i denne fasen, seier Dahle. KPK

SLUTTER: Torgeir Skrunes, øverst ved middagsbordet, slutter til sommeren som husfar i Betania studentfellesskap, FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Snart reiser husfar seg

Til sommeren slutter Torgeir Skrunes som husfar i Betania studentfellesskap, som under koronapandemien har vært nødt til å delvis stenge ned det utadrettede arbeidet.

Torgeir Skrunes har vært husfar i Betania studentfellesskap på Laksevåg i Bergen siden det startet opp i 2015. Han registrerer at koronapandemien har påvirket også arbeidet som går ut fra studentfellesskapet.

– Fellesskapet blant oss som bor her, har fungert nærmest som normalt under koronapandemien. Vi har hatt bibelgruppe og middag sammen som vanlig. Da pandemien brøt ut i fjor vår, var det noen som dro hjem, men høsten 2020 har det vært fulltallig, sier Skrunes til sambåndet.no.

Arbeid utad
I begynnelsen av høsten 2020 hadde de kveldsbibelskole, men de to siste gangene måtte de avlyse.

– Det har også vært en utfordring at vi ikke har kunnet drive Krik-arbeidet (Kristen Idrettskontakt, red.anm.) som vanlig. Arbeidet utad har vært periodevis stengt ned eller vært vanskelig å gjennomføre. Vi har hatt digitale møter og strømming av kveldsbibelskolen, men folk begynner å nok bli mettet av digitale møter. Det er ikke det samme som fysiske møter, fortsetter Skrunes.

Betania studentfellesskap som har ti beboere og er et lokallag av ImF-Ung, har hatt en aksjon på Facebook for å få folk til å bli medlemmer av kveldsbibelskolen siden de ikke fikk tatt opp medlemmer på de to siste samlingene før jul. I fjor hadde de ca. 80 medlemmer av kveldsbibelskolen. I år har det meldt seg inn ca. 50.

Skrunes nevner en fordel med å bo i Betania studentfellesskap i koronapandemien.

– De som bor her, er ikke ensomme i hvert fall. De har hverandre.

Slutter
Til sommeren slutter Skrunes som husfar.

– Det er på tide at andre overtar. Det blir litt hektisk med jobb og familie med to barn. Til høsten blir det en del utskiftning. De som har bodd her lengst, flytter også ut. Så det blir en naturlig fornying, fremholder Skrunes.

Han påpeker at det ligger veldig mye godt til rette for de som kommer til å overta etter ham.

– Vi har gjort en del oppussing, innkjøp og oppgraderinger i bygget. Det har blitt bedre år for år. De som bor her, får stadig mer igjen for husleien, og det kan være en god base for nye studenter å få seg et nettverk i Bergen.

– Hva slags stilling er det behov for i Betania studentfelleskap?

– Vi trenger et par som kan være både vaktmesterpar og husfolk, som er glad i folk og er sosiale og ønsker å skape et godt fellesskap, og som ønsker at studentene skal vokse i troen.

Trening
– Hvordan har det vært å være husfar?

– Det har vært veldig kjekt, og det har vært veldig fint å følge folk og deres utvikling og se at de modnes som kristne i fellesskapet. Å være husfar er også en god trening i å forholde seg til ulike personligheter og hvordan klare å skape et fellesskap og jobbe for at det skal bli en enhet, sier Skrunes og legger til:

–  En gjentagende utfordring har vært hvor mye man skal forvente eller kreve av de som bor her at de deltar og er med i fellesskapet. Det er jo på frivillig basis, og når det kommer til stykket, har det variert hvor mye den enkelte har engasjert seg.

Torgeir Skrunes er også ansatt i cirka 15 % stilling som forkynner i ImF. Han forteller at planen er å slutte også i den stillingen.

Helgens digitale møter

Søndag 7. februar er det en rekke digitale møtetilbud fra indremisjonsfamilien.

Fra kretsledere i indremisjonsfamilien har redaksjonen mottatt disse meldingene om digitale møter for helgen 5.-7. februar 2021:

Søndag 07.02.:

– ImF Stord kl. 1100: Hilde Kristin Teigland leier sendinga, og Ingvild Løklingholm deler rundt temaet «Elsk Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel og av all din forstand, og elsk din neste som deg selv».

Sendinga blir vist via facebook: https://www.facebook.com/ImFStord

– Øystese Indremisjon kl. 1100: Tredje og siste del av sendingar der Roald Evensen og Egil Gammelsæter samtalar om temaet «Forsamlingsbygging» med utgangspunkt i ni punkt frå forsamlingsstudiet til svenske Carl-Erik Sahlberg frå S:ta Clara-menigheten i Stockholm. Ei gruppe frå Norheimsund og Øystese ungdomskor deltek med song og musikk.

Følg med på sendinga her: https://www.facebook.com/%C3%98ystese-Indremisjon-120932528591159 eller Youtube.

– Gilje bedehus kl. 1900: Jostein Molde deltek med tema «Bedehussongen gjennom ulike tider». Solo ved Karsten Nesse. Songruppa blir med.

Sendinga kan følgjast her: https://www.facebook.com/GiljeBedehus eller www.giljebedehus.net. 

– Fredheim Arena kl. 11: (3) Fredheim Arena | Facebook

Frikstad bedehus kl. 11: Awana og møtesamling.

Flekkerøy bedehusforsamling kl. 11. 

– Varhaug, Sentrum Menighet kl. 19. 30 på (3) Sentrum Menighet Varhaug | Facebook

– Bergens Indremisjon kl. 11. i Betlehem. Lenke legges ut her.

Savner du noe? Be «din» kretsleder om å melde fra til redaksjonen eller skriv i kommentarfeltet under eller på Facebook. 

ILLUSTRASJONSFOTO: FRINGER CAT/UNSPLASH

Klager på NRK for antisemittisme

13 organisasjoner og kirkesamfunn klager et radioprogram inn for Kringkastingsrådet fordi de mener programmet hadde innslag av hatefulle og antisemittiske ytringer.

Indremisjonsforbundet er blant de 13. Klagen er ført i pennen av Den norske israelsmisjon (DNI) og gjelder uttalelser i programmet «Shaun på P13» tirsdag 2. februar.  Det er kommet flere hundre klager i tillegg. Saken blir tatt opp i Kringkastingsrådet torsdag 11. februar.

Teksten i klagen fra ImF og de 12 andre, lyder slik (mellomtitler og framhevede sitater er satt inn av Sambåndet-redaksjonen):

Vi sender med dette vår klage på NRK P13s redaksjon og programleder Shaun Henrik Matheson for
hatefulle og antisemittiske ytringer i programposten «Shaun på P13» 02. februar. Vår klage er
begrunnet i følgende uttalelser:

«Guds utvalgte folk»

1. «Skulle en hjemmesnekret rakett lande et eller annet sted hos Guds utvalgte folk, så
gjennomføres det grusomme hevnaksjoner hvor tusenvis av mennesker blir drept, gjerne
barn.»

Programlederen fremmer kraftige og subjektive beskyldninger mot Israel som
okkupasjonsmakt og «apartheidregime» som i seg selv er diskutable. Det er tillatt å kritisere
Israels regjering og politikk, noe ikke minst israelere selv gjør. Det mest urovekkende i dette
tilfellet er likevel at «Guds utvalgte folk», forstått som det jødiske folk, gjøres ansvarlig. Det
innbefatter både israelske jøder og den halvpart av den jødiske befolkning som bor i andre
land, inklusiv Norge. Innslaget er et angrep på det jødiske folk og deres religion, og fremmer
dermed diskriminering og jødehat og føyer seg inn i rekken av klassiske antisemittiske
utsagn om «det utvalgte folk» som grådige og hevngjerrige.

Vi viser her til redaktør Erik Stephansens artikkel på nettavisen.no 03.02.2021:
Særlig NRK har et stort ansvar i å opprettholde det skarpe skillet mellom legitim kritikk av
stater, ideologier og religioner – og uakseptabel hets mot folkegrupper.

«Hvor sykt er det!»

2. «Hvor sykt er det! Gode nyheter fra Israel, når skjedde det sist? Du vet du hva, det aner jeg ikke
faktisk … Visstnok så viser tall fra Israel da, at av mer enn 1 million fullvaksinerte mennesker
så ble under tusen personer smittet. Det er gode nyheter, samme hvordan du vrir og vender
på det. Skulle bare nesten ønske at det kom fra et annet sted, hvis du skjønner.»

Midt i en pandemikrise kritiseres Israel for et vellykket vaksinasjonsprogram og gode
testresultater av vaksinens effekt på spredning av viruset. Vaksinasjonsprogrammet omfatter
også Israels arabiske befolkning, kristne og muslimer, som utgjør ca. 20 % av Israels
befolkning.

Vi mener uttalelsen er en demonisering og delegitimering av Israel

Vi mener uttalelsen er en demonisering og delegitimering av Israel som rammes av EU-kommisjonens definisjon av antisemittisme:
Denying the Jewish people their right to self-determination, e.g., by claiming that the
existence of a State of Israel is a racist endeavor;
Applying double standards by requiring of it a behaviour not expected or demanded of any
other democratic nation;

«… ønske at vaksinen ikke virket»

3. «Det er nesten som jeg skulle ønske at vaksinen ikke virket. Det går ikke an å si. Beklager, jeg
skjønner det. Pokker også.»

Programleder kommer her med den alvorligste anklage. Utsagnet kan nemlig oppfattes som
et ønske om at den jødiske befolkning må rammes av viruset med alvorlig sykdom og død
som resultat. Dette skaper assosiasjoner til ideologier og bevegelser preget av rasisme og
jødehat, som vi på det sterkeste vil ta avstand fra. Etter vår mening kan slike utsagn komme
til å rammes av Straffelovens § 185 om diskriminerende og hatefulle ytringer

Dette skaper assosiasjoner til ideologier og bevegelser preget av rasisme og
jødehat

Vi er oppmerksomme på at programinnslaget nå er avpublisert, og at journalist og redaktør har
beklaget innslaget, i hvert fall deler av det. Det setter vi selvsagt pris på, selv om vi nok hadde
forventet at beklagelsen fra NRKs underholdningsredaktør, Charlo Halvorsen, hadde et tydeligere
innhold enn at dette er et «sleivspark» (Nettavisen) og «over streken» (Medier24).

Innslaget er i beste fall grovt uanstendig. I verste fall bidrar det til å fremme jødefiendtlige holdninger
og handlinger. Vi finner derfor grunn til å be Kringkastingsrådet påtale forholdet, definere hvor
«streken» går, og fremme tiltak som vil forhindre at liknende ytringer i fremtiden vil bli fremsatt i vår
statskanal.

Underskrivere

Hilsen,
– Den Norske Israelsmisjon, Vegard F. Soltveit (Generalsekretær)
– Indremisjonsforbundet, Erik Furnes (Generalsekretær)
– Pinsebevegelsen i Norge, Ingunn E. Ulfsten (Daglig leder)
– Norsk Luthers Misjonssamband, Øyvind Åsland (Generalsekretær)
– Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, Hans Aage Gravaas (Daglig leder)
– Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn, Bertil Andersson (Tilsynsmann)
– Ordet og Israel, Arve Solberg, (Daglig leder)
– Det Norske Misjonsselskap, Helge Gard (Generalsekretær)
– NLA Høgskolen, Sigbjørn Sødal (Rektor)
– Normisjon, Kjetil Haga (Generalsekretær)
– Ungdom i Oppdrag, Ann-Helen Sperrud (Nestleder)
– Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Jarle Skullerud (Synodeformann)
– Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Karl-Johan Kjøde (Generalsekretær)
– Bjørn Bjørnø, Generalsekretær Det Norske Baptistsamfunn
– Bernt I. Eidsvig, Can. Reg, Biskop av Oslo, Oslo katolske bispedømme
– Gjermund Øystese, Kommunikasjonsrådgiver Norges Kristne Råd

NORHEIMSUND: Framnes kristne vidaregåande skule har framleis internatelevane buande, men dei får digital undervisning frå romma sine. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Forsterka smittevernstiltak på Framnes

(Korona) Berre dei elevane som bur på internatet, får no vera på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) etter skuletid.

Onsdag 3. februar vart den britiske mutanten av koronavirset stadfesta i Kvam herad, der den misjonseigde vidargåande skulen ligg, nærare bestemt i Norheimsund. Ifølge heradet si heimeside er det til saman sju som er registrert smitta med viruset, og eit av desse tilfella gjeld den britiske mutanten. Heradet har difor innført ei lokal forskrift med omfattande tiltak. Mellom 70 og 100 personar sit i karantene.

Også på Framnes KVGS er det, med verknad fra 3. februar kl. 15, innført forsterka tiltak. På heimesida til skulen står det at «elevar og tilsette har fått detaljerte retningsliner for korleis ein skal oppføra seg den neste tida. Ny beskjed kjem i løpet av måndag 8. februar.«

Hovudtrekk

  • Heimebuarar reiser heim etter skuletid onsdag 3. februar. Dei følgjer undervisinga digitalt og kan ikkje vera på Framnes på fritida.
  • Internatelevane følgjer digital undervising torsdag  4. februar, fredag 5. februar og måndag 8. februar. Elevane skal sitje på internatromma.

Dette er i tråd med tilrådinga frå heradet.

Rektor Harald Voster opplyser til Dagen at heradet ikkje reknar skulen som ein smitterisiko for tettstaden Norheimsund, som har 4475 innbyggjarar. Derimot er det ein viss fare for at viruset kan koma frå tettstaden og til skulen.

– Vi vil vera svært sårbare om vi skulle få viruset her, seier Voster.

Stengt

Offentlege Kvam vidaregåande skule og fleire andre blir stengt frå og med torsdag til og med måndag 8. februar. Heradet skriv at «smitteutbrotet har sterk tilknyting til Kvam vidaregåande skule, lokalmiljøet i Ålvik og Tørvikbygd og forgreining inn i Øystese barneskule. Smittetilfelle er knytt til tilsette ved Kvam vidaregåande skule, Øystese barneskule og Ålvik skule. I tillegg er smitte knytt til born ved Tørvikbygd skule og Tørvikbygd barnehage. Dette gjev ei rekkje nærkontaktar som må i karantene. Ei rekkje elevar er i karantene knytt til smitteutbrotet elles. Som følgje av dette vert skulen i Ålvik, Barneskulen i Øystese, Kvam vidaregåande skule, Tørvikbygd skule og Tørvikbygd barnehage stengt.»

Rektor Harald Voster seier til Dagen at han reknar med at det kjem meir informasjon frå kommunen på måndag.

– Skulle det visa seg at vi må ha tiltak i ein lengre periode, må vi gå i dialog med elevar og foreldre om kva som er best å gjera, seier Voster.

NY: Mats Alvheim blir ny medarbeider ved KVS Lyngdal og Lyngdal Bibelcamp. FOTO: Privat

Skal drifta og arrangera for ImF i Lyngdal

Mats Alvheim overtar etter Thomas Knutsen som driftsansvarleg på Lyngdal Bibelcamp og skal samstundes ha arbeidsoppgåver på KVS Lyngdal.

Arrangementsansvarleg er tittelen, og det er ei nyoppretta 100 % stilling ved KVS Lyngdal. Rektor Ståle Andersen opplyser til sambåndet.no at deler av stillinga inneber å ta over Thomas Knutsens arbeidsoppgåver som driftsansvarleg for Lyngdal Bibelcamp. I tillegg blir det oppgåver ved KVS Lyngdal, som informasjonsarbeid, IT-ansvar og ansvar for større arrangement. No er Mats Alvheim tilsett i stillinga, og han byrjar 1. april. 

God kandidat
‒ Vi hadde 24 søkjarar, og blant dei var det mange gode. Mats Alvheim har god erfaring og er ein god kandidat, og han takka ja til stillinga. Det er veldig bra å få dette på plass, seier Andersen.

Alvheim er 48 år, gift og har ei dotter. Han kjem opphaveleg frå Salhus nord for Bergen. I 2003 flytta han til Sørlandet og jobba som barne- og ungdomssekretær i Agder krets av NLM. Seinare har han jobba med å gjere Kvås folkehøgskole i Lyngdal kommune til vidaregåande skule. Frå 2005 til 2018 har han arbeidd som rektor/skuleleiar ved vidaregåande skular, sist ved Lyngdal vaksenopplæring. Dei siste åra har han vore gruppeleiar ved varehuset Jula i Lyngdal.

‒ Det har vore særs kjekt og lærerikt, og eg trur at lærdommen med sal og kundeservice er noko eg kan ta med meg inn i stillinga som arrangementsansvarleg, seier Alvheim.

Interessant
Kvifor vil du bli arrangementsansvarleg ved KVS Lyngdal?

‒ Det å arrangere ting er noko eg har gjort heile livet. Frå å ha ansvar for eit barnekor som 12-åring til leirsjef, barne- og ungdomsarbeidar og lærar. Dette er noko eg liker og tykkjer er gjevande. Eg er glad i utfordringar, og då denne stillinga vart utlyst, var det ei stilling eg hadde lyst på. I tillegg inneheld stillinga både marknadsføring og utvikling av IKT ved skulen, som også er område eg interesserer meg for.

Kva vil være viktig for deg som arrangementsansvarleg?

‒ Det som vert viktig, er å legge alt til rette på ein slik måte at gjesten skal kjenne på at dette har vore ei god oppleving og vonaleg vil kome attende.

ImF
Kva er ditt forhold til KVS Lyngdal og ImF?

‒ Som rektor ved Kvås VGS hadde vi samlingar og møtepunkt der eg var saman med rektor ved KVS Lyngdal. I tillegg har eg fleire vener og kjende som både har vore elevar der og som arbeider der. Sjølv om NLM er den organisasjonen eg har arbeidd i, har alltid ImF vore der. Fleire gonger har eg samarbeidd med ImF om leirar og barnemøteveker. Eg har nokre år bak meg som medlem i koret Senit i Betlehem i Bergen, fortel Mats Alvheim.

LYNGDAL: Det kan nå komme krav om å dele inn campingplasser som Lyngdal bibelcamp, i atskilte områder. FOTO: PETTER OLSEN

Vil stykke opp campingplasser

I en ny høring foreslår Kommunal- og moderniseringsdepartementet å dele opp campingplasser i parseller med branngater imellom.

Med utgangspunkt i at ImF eier Lyngdal bibelcamp (LBC), har Sambåndet fulgt den mangeårige saken om avstandskrav på campingplasser. Våren 2019 ble det sendt på høring et forslag som innebar en sikkerhetsavstand mellom campingenheter på fire meter, én meter mer enn det som lenge har vært praksis.

Lave bygg

Mange campingvogner har i dag såkalte isolerte fortelt eller «spikertelt». Disse kommer inn under reglene i plan- og bygningsloven om lave bygg, som det helt siden 1960-tallet har vært krav om en minimumsavstand på åtte meter imellom. Unntaket er dersom det er iverksatt tiltak for å hindre brann. Høsten 2013 valgte eksempelvis Brannvesenet Sør IKS å sette dette på spissen, noe som førte til en saksbehandling i departementer og direktorater som altså ennå ikke er avsluttet. Våren 2019 leverte LBC sammen med 20 andre campingplasser høringssvar der de blant annet påpekte at en påtvungen flytting av veier, vann, strøm og avløp ville kunne få «uoverkommelige» økonomiske konsekvenser.

Høringsnotatet inneholdt også andre ting som vakte reaksjoner, deriblant et forslag til maksimal høyde på en campingenhet på 3,5 meter. Fagfolk innen campingbransjen mente at måten høyden skulle regnes ut på (fra laveste punkt mot bakken til høyeste punkt på f.eks. campingvogna), ville gjøre det umulig å oppfylle kravet. I juni 2019 besluttet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) å utsette innføringen av nytt regelverk på ubestemt tid i påvente av ytterligere utredning.

Ny høring

4.november 2020 ble så altså nytt høringsnotat sendt ut, hvor det står at dette er «en oppfølging» av høringen fra året før. KMD foreslår å innføre en hjemmel i plan- og bygningsloven til å vedta en forskrift om inndeling av campingplasser i parseller eller avgrensede arealer med et gitt antall campingenheter eller vognplasser. Området mellom to parseller skal utgjøre en branngate, og her kan det ikke plasseres biler eller andre ting som kan hindre brannvesenet i å ta seg fram. Hensikten er å hindre at en brann i én parsell sprer seg til andre deler av campingplassen.

I februar 2019 kunne Sambåndet bringe nyheten om at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, underlagt Justisdepartementet, fortsatt ønsket å beholde kravet om åtte meters avstand mellom «spikertelt», mens Direktoratet for byggkvalitet, underlagt KMD, ville gå for fire meter. Etter at høringsnotatet i 2019 ble sendt ut, har en rekke dokumenter i saken blitt unntatt offentlighet. I det nye høringsnotatet skriver KMD at begge de to direktoratene «har påpekt at forskriftsfesting av parsellkrav på campingplasser er en forutsetning for å lempe dagens avstandskrav på åtte meter mellom lave byggverk som spikertelt, villavogner og lignende, til fire meter».

Krav

Sambåndet har fått innsyn i et brev fra KMD til Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) datert 30. november 2020, der DIBK får i oppdrag å utrede «hvilke krav til parsellinndeling og etablering av branngater som skal stilles i forskriften». Det gjelder blant annet størrelsen på parsellene og avstanden mellom dem. Disse kravene skal «virke sammen med avstandskravene på fire meter» som var på høring i 2019. Veiledningen til Byggteknisk forskrift (Tek17) anbefaler i dag parseller med et grunnareal på 1200 kvadratmeter og en avstand på minimum åtte meter imellom, men KMD understreker at DIBK ikke uten videre kan legge dette til grunn for arbeidet.

I høringsnotatet står det at forskriftsbestemmelsene «vil gjelde for nye tiltak». DIBK skal også utrede konsekvensene av forslaget om parsellinndeling for alle berørte parter, særlig for næringslivet. Som Sambåndet har skrevet, fikk KMD i 2019 påpakning fra Regelrådet om at spørsmålet om tilbakevirkende kraft ikke var vurdert i høringsnotatet. Dette pålegges DIBK nå også å drøfte. Fristen er 2. april i år.

Svært få campingplasser har denne gang valgt å sende inn høringssvar, og det har heller ikke Lyngdal bibelcamp gjort.

THOR HAAVIK, kjent fra "Farmen", utdannet seg til prest ved NLA, men måtte ta minst det siste halvåret ved en annen institusjon. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA Høgskolen får full presteutdanning

NLA Høgskolen har fått godkjent seksårig cand.theol.-studium og kan dermed tilby full presteutdanning på linje med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og MF vitenskapelig høyskole.

I mai-utgaven i fjor kunne Sambåndet bringe nyheten om at den delvis ImF-eide høgskolen hadde fått avslag på en tilsvarende søknad. Komiteen som vurderte søknaden, begrunnet avslaget med «sårbarhet hva angår faglig bredde og dybde i fagmiljøet, samt mangel på redegjørelse/refleksjon knyttet til høgskolens egenart som livssynsbasert høgskole og hvilke praktiske konsekvenser dette har». 

– Våre tidligere innvendinger har i denne søknaden blitt rettet opp av høyskolen, heter det nå i utkastet til tilsynsrapport fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut). Sambåndet har i en tid kjent til denne rapporten, men har ventet på det endelige vedtaket fra Nokut. Som første nyhetsmedium kan vi nå melde om godkjenningen. Det er snakk om i overkant av ti studenter per årskull.

Avdelingsleder ved NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal.

Glad

Avdelingsleder ved NLA Høgskolens avdeling for teologi, religion og filosofi, Gunnar Innerdal, er svært glad for at NLA nå kan tilby full presteutdanning.

— Et samlet kollegafellesskap er glade for anerkjennelsen akkrediteringen gir av det teologiske fagmiljøet ved NLA Høgskolen, sier Innerdal.

Avdelingslederen beskriver dette fellesskapet som «en samling av høyt kompetente og engasjerte personer med hjerte for danning av teologiske studenter til en helhetlig tjeneste».

«Markant økning»

Ifølge rapporten fra Nokut er det 23 personer som bidrar med til sammen 13,17 årsverk. . – Dette representerer en markant økning siden NLAs forrige søknad, konstaterer de sakkyndige, som konkluderer med at «fagmiljøets størrelse, sammensetning og samlede kompetanse er dekkende for studietilbudet».

Av de 23 er 18 personer ansatt i hovedstilling (11.75 årsverk). Fem av de ansatte har professorkompetanse (2,88 årsverk)

Det NLA har manglet for å kunne tilby full presteutdanning, er et fullt semester med praktikum. Det er nå på plass.

Forme

Avdelingslederen forteller videre at akkrediteringen gir NLA nye muligheter til å være med på å forme prester, pastorer og forsamlingsledere for morgendagens kirke og kristenliv.

— Vi håper og tror at det nye profesjonsstudiet vil øke studentrekrutteringen og virke revitaliserende også for de øvrige teologiske utdanningene, fremhever Innerdal.

Ved det første avslaget formidlet NLA at en tok avslaget til etterretning, selv om høgskolen ikke var enige i alle komiteens vurderinger i behandling av søknaden. Som Sambåndet skrev i mai i fjor, valgte høgskolen å ikke anke, men heller bearbeide søknaden noe og søke på nytt. Høsten 2020 ble det sendt inn ny søknad som altså nå er godkjent.

– Høsten er stor

Med full teologisk profesjonsutdanning i Bergen på plass ønsker NLA å sende ut et tydelig kall til kloke og engasjerte kristne, unge som eldre og med ulikt teologisk utdanningsnivå, til å begynne å studere teologi ved NLA Høgskolen med tanke på fremtidig preste- eller pastortjeneste.

— Høsten er stor, men arbeiderne få, både i Den norske kirke, ulike frikirker og kristne organisasjoner. På NLA Høgskolen vil studentene møte et nyttig teologistudium som når både helt inn og helt ut – helt inn i Bibelens tekster og teologiens historie og samtid, og helt ut til våre medmennesker i dagens samfunn i deres livssituasjon, reklamerer Gunnar Innerdal og legger til:

—Både teologistudiet og prestetjenesten har neppe noen gang vært et så utfordrende, kreativt og nødvendig landskap å gå inn i som i dag, avslutter avdelingsleder for teologiutdanningen.

Les også: Voktere av den nye moral (NLA-studenter nektes praksis i Oslo-skoler)

PÅ SKJERM: I denne artikkelen får du en oversikt over møter som kretser i ImF har sendt inn til Sambåndet-redaksjonen. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Digitale møtetilbud fra ImF

Helgens digitale møtetilbud fra indremisjonsfamilien starter allerede fredag 29. januar.

Fra kretser som er tilsluttet ImF, har Sambåndet-redaksjonen fått denne oversikten over digitale møtesamlinger helgen 29.-31. januar (opplistingen er ikke nødvendigvis komplett). Alle lenker åpner seg i eget vindu:

Hele helgen:

– Bømlo indremisjon har virtuell møteweekend med Aud Karin Kjølvik Ringvoll som taler. Fredag kl. 20 (sang av Otto Martinsen), lørdag kl. 17.00 (sang av Eirik Stensland) og søndag kl. 19 (sang av Himmelpust). Sendes på Facebook-profilen til Bømlo bedehus

Lørdag 30. januar:

– Kl. 16: ImF Midthordland har samlingsfest. Kretsen melder: «Samlingsfesten (som skulle vært på Vik Bedehus) blir digital. Det blir festtale om Guds nåde av Asle Hetlebakke og sang av Rune Ludvigsen. Kurt Urhaug og Roald Evensen fra kretsstyret deltar også. Du får muligheten til å gi en gave til kretsarbeidet via Vipps 15299! Velkommen til digital samlingsfest!» Strømmes på kretsens Facebook-profil og på denne nettsiden.

Søndag 31. januar:

– Kl. 11: Fra Øystese Indremisjon blir andre del av Vintertreff fra Øystese bedehus tilgjengelig på Facebook-profilen søndag kl. 11.00. Egil Gammelsæter i samtale med Roald Evensen. Tema: «Forsamlingsbygging». Sang av gruppe frå Norheimsund og Øystese ungdomskor.

– Kl. 11: ImF Stord har også sending på Facebook kl. 1100

– Kl. 11: Bedehuset Karmel i Blomsterdalen i Bergen har digital gudstjeneste søndag 31. januar kl. 11. Strømmes på forsamlingen sin Facebook-side og på Karmel sine nettsider

– Kl. 11: Gudstjeneste fra ImF Straume i Straume Forum. Tale av Erik Furnes. Sang, musikk og ledelse ved team Blom. Gudstjenesten strømmes over Facebook-profilen til ImF Straume.

– Kl. 11: Emblem bedehus strømmer gudstjeneste på Facebook-profilen sin.

– Kl. 11: Vigra bedehus strømmer gudstjeneste på Facebook-profilen sin og på Instagram (@vigrabedehus).

– Kl. 11: Bergens Indremisjon sender gudstjeneste hver søndag via sin kanal på Youtube. Lenke legges også ut på Facebook-profilen og hjemmesiden deres.

– Kl. 11: Evje og omegn Indremisjonsforsamling sender via Facebook-profilen. Tale ved Tor André Haddeland og sang ved Åse Marit Hegland.

Se også Facebook-gruppa Ressurser og tips i ImF.

Savner du noe her? Meld inn til «din» kretsleder, som formidler videre til Sambåndet-redaksjonen. Du kan også skrive i kommentarfeltet enten under artikkelen eller under artikkeldelingen på ImFs Facebook-profil.