NYTT: Kirkestuen som også brukes til bedehus på Helleland, ligger rett ved Helleland kirke. FOTO. PETTER OLSEN

Bygde kirkestue da vannet tok bedehuset

/0 Kommentarer/i , /av

I to nærliggende bygder i Sør-Rogaland drives det bedehusarbeid i samarbeid med Den norske kirkes menighet på stedet. For Hellelands del er bakgrunnen av det dramatiske slaget.

Da Helleland bedehus fikk vannskader under uværet «Synne» i desember 2015, gikk bedehuset og Helleland menighet sammen om å bygge et nytt hus. Det er blitt til en ny kirkestue der bedehusarbeidet nå drives.

Også i Heskestad i Lund kommune 15 kilometer lengre sør drives bedehusarbeidet i Kyrkjestova, som ligger vegg i vegg med Heskestad kirke. Tidligere har Sambåndet skrevet om et tilsvarende samarbeid i Sveio i Vestland fylke. 

Gamle Helleland bedehus i Egersund kommune var ifølge en artikkel i 2013 i Stavanger Aftenblad det bygget langs Hellelandsvassdraget i Dalane som oftest og først står under vann når vassdraget går over sine bredder. I desember 2015 ble bedehuset skadet av flommen under uværet «Synne».

– Det sto en meter under vann, sier medlem av Helleland menighetsråd, Arne Bjørn Hetland.

Huset måtte kondemneres, og det ble bestemt at det ikke skulle rehabiliteres.

Åpning
– I stedet solgte vi det til en privatperson som vil bruke det til musikkstudio, forteller Hetland.

Siden har Helleland bedehus og Helleland menighet samarbeidet om å bygge et nytt bedehus. Under byggeperioden flyttet man aktivitetene til Årrestad bedehus.

I august i år var bygget klar til og tas i bruk. På Helleland menighets Facebook-side står det om den offisielle åpningen 16. august at den på grunn av koronapandemien ikke ble som tenkt. Man ønsket en større markering, men ordfører Odd Stangeland (Ap) var til stede og hadde med en gave fra kommunen.

Finansiering
Det nye huset heter Helleland kirkestue. Hetland opplyser at bygget har kostet 8 millioner kr til sammen, og at 3 millioner av disse er finansiert gjennom gaver. Egersund kommune har gitt 1,5 millioner kr til prosjektet.

– Hva synes du om det nye bygget?

– Jeg er godt fornød med bygget. Vi får håpe at det blir brukt. Blant annet blir det brukt til konfirmantarbeidet, sier Hetland.

Restart
I bygda Heskestad i Lund kommune i Rogaland er det også samarbeid mellom bedehus og menighet, der bedehusarbeidet foregår i Kyrkestova ved siden av Heskestad kirke.

Det har vært en ImF-forening på Heskestad i mange år, og det var et bedehus i bygda, men det ble revet for en del år siden.

– Arbeidet til ImF-foreningen lå brakk en stund, og vi ønsket å starte opp arbeidet igjen. Da tok vi initiativ og kontaktet kirkevergen om vi kunne ha våre møter i Kyrkjestova. Han var glad for at det er kristen aktivitet i bygget og at det blir bruk, sier kontaktperson for ImF Rogaland i Heskestad, Torbjørn Corneliussen.

Samarbeid
Det er 800-900 personer som sokner til Helleland menighet. De fleste som er med i menigheten, går også på bedehuset og omvendt.

– Hvordan er samarbeidet mellom bedehus og menighet?

– Det er godt. Vi har en konservativ prest som ikke vier homofile par. Det kan bli et problem i fremtiden hvis vi får en prest som har et radikalt syn, sier Arne Bjørn Hetland.

– Vi opplever det som positivt. Vi deltar på gudstjenester, og kona driver et barnekor i menigheten, sier Torbjørn Corneliussen.

VEKST: Awana Norge har opplevd 20% vekst i 2020. Her fra Frikstad Awana. FOTO: ImF Media arkiv

Awana vokste bredt i korona-året

/0 Kommentarer/i , /av

Awana Norge opplever at flere menigheter, forsamlinger og bedehus blir medlemmer og har startet giveraksjonen «Invester i fremtiden» for å utbre Awana enda mer.

En oppsummering viser at Awana Norge har hatt en medlemsvekst på 20% i 2020.

– Vi ser at vi har vekst fordi flere kirker, menigheter, bedehus og forsamlinger er blitt medlemmer og har startet med Awana i år, på tross av korona. Antall menigheter og forsamlinger som er medlemmer, har økt fra 100 til 120 i år, sier daglig leder Lars Dale til sambåndet.no.

– Det gledelige er at 15 av disse medlemmene er kommet til etter at landet stengte ned i mars. De melder seg inn og forbereder seg på tiden etter korona, legger han til.

Spredning
De nye lagene, foreningene og menighetene kommer fra Misjonskirken, Frikirken, NLM, Normisjon, ImF, baptister og pinsevenner

– Det er altså en god spredning i kirkelandskapet blant de som blir medlemmer, og det er spennende at det er de store organisasjonene og frikirkesamfunnene som er blitt med, fortsetter Dale.

Han forklarer at det er menigheter og forsamlinger som blir medlemmer i Awana. Om en menighet har flere Awana-lag, så blir alle likevel regnet som ett medlem.

Helhetlig
– Hvordan vil du forklare veksten?

– For det første så er det Gud som gir vekst. Så har Awana et helhetlig opplegg fra 2-18 år. Det er det ingen andre som kan tilby så vidt oss bekjent. Vi har bearbeidet bøker og materiell og arbeidet frem produkter som vi er veldig takknemlige for og fornøyde med. I tillegg fokuserer vi på å hjelpe menigheter med å utruste ledere samt hjelpe foreldre og familier til å få et språk for troen.

Aktivitet
– Hvordan er det med salget av materiell?

– Det er redusert og mindre enn forventet. Uten korona hadde vi hatt mer salg.

– Hva slags inntrykk har dere av aktiviteten til Awana-lagene?

– Aktiviteten er preget av at korona har satt barne- og ungdomsarbeidet på vent. Det er redusert aktivitet. Inntrykket er at menighetene er flinke til å følge instruksene fra myndighetene og følger rådene som gjelder hvor mange som kan samles. Det er en utfordring å holde avstand, og det virker inn på hvor mange som har vært samlet, sier Dale.

Investering
– Hva vil dere gjøre videre?

– Vi har en dedikert og motivert stab, og vi vil gjøre vårt beste for å legge til rette for at mange flere skal få nytte og glede av å bruke Awana.

Dale viser til giveraksjonen de har satt i gang, og hvor de har sendt ut invitasjon til medlemmene om å støtte Awana med en gave eller kollekt eller ved å bli fast giver.

– Det handler om å investere i fremtiden, investere i verdifulle mennesker og fremtidens ledere. Som vi spør i invitasjonen til å delta i giveraksjonen: «Hvem vil reise seg for Jesus i Norge om 15 år», sier Lars Dale.

PÅ NETT: Awana Norge vil i 2021 samle folk til en digital dag i stedet for en fysisk konferanse. Her er nasjonal leder Anne Lene Otterøen og daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung på Awana-konferansen i 2017. FOTO: ImF Media arkiv

Inviterer til digital Awana-dag

/0 Kommentarer/i , /av

Awana Norge har valgt å ha en digital dag i stedet for å samle folk til fysisk konferanse.

– Tidlig valgte vi å gå inn for en digital dag i stedet for en fysisk konferanse. Vi gjorde det bevisst for å gjøre det mulig for folk å samles i sine sammenhenger og planlegge for det, sier nasjonal leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge.

Samles
Den digitale Awana-dagen blir 23. januar. Folk samles i sine lokale menigheter og forsamlinger for følge programmet, hvor det meste vil gå live fra Fredheim Arena.

– Vi har lagt inn tid til at man i sine sammenhenger kan samtale og reflektere over undervisningen, sier Otterøen og legger til:

– Det positive er at flere fra samme sammenheng kan møtes sammen denne dagen. Men for 2022 ønsker å gå tilbake til fysiske konferanse.

Program
Otterøen lover et variert program med mange bidrag. Det vil følge to spor. Det ene er for dem som er ukjent med Awana. Der vil en bli bedre kjent med opplegget og høre hvordan en kan komme i gang.

Det andre sporet er for dem som allerede bruker Awana. Der vil programmet handle om lederrekruttering, hvordan bygge gode team og ta vare på medarbeiderne. Runar Landro, Jorunn Singstad Djupvik, Linda A Johannessen og Linda Kvavik er noen av dem som vil undervise. I tillegg blir det også innlegg fra folk som allerede bruker Awana. For de som melder seg på innen 31.12.2020, blir det rimeligere deltakeravgift.

Retning
– Hva vil dere med Awana-dagen?

– Vi ønsker at dagen gir mot og retning slik at vi kan stå sammen om det viktigste i arbeidet. Vi vil fokusere på Awana og DNA, det vil si den helhetlige tenkingen på samarbeid mellom hjem og menighet i trosopplæringen, og bygge gode lederteam og utruste gode ledere, sier Anne Lene Otterøen.

JULEKORT: Ole Andreas Høyberg med "Joy to the World" blir julekortet fra Emblem bedehusforsamling. FOTO: Privat

Julekort fra Emblem til hele Norge

/0 Kommentarer/i , /av

Sang- og musikkleder Ole Andreas Høyberg på Emblem bedehusforsamling skal delta i Norges Kristne Råds juledugnad og synge «Joy to the World».

Norges Kristne Råd har tatt initiativ til «dugnad for hele landet» i sosiale medier, en sending som heter «Julekort fra hele Norge». Menigheter, bedehus og andre kristne aktører fra hele landet stiller opp til et stort førjulsarrangement. Det hele blir en stor livestream som krysspubliseres på ulike Facebook-sider fredag 18. desember fra kl. 19:00 til 21:00.

Ifølge Norges Kristne Råds hjemmeside er bakgrunnen for initiativet at mange julekonserter og andre arrangementer i førjulstiden ikke kan arrangeres på grunn av koronapandemien, og at man derfor ønsker å komme med et alternativ.

Kontaktet
Sang- og musikkleder Ole Andreas Høyberg i Emblem bedehusforsamling i Ålesund er en av de som skal delta i «Julekort fra hele Norge».

– Jeg ble kontaktet av Thea Haavet som er ansvarlig for programmet. Hun hadde blitt tipset om at Emblem Bedehus sendte gudstjenester via Facebook, forteller Høyberg.

Han er sanger og sanglærer utdannet fra musikkonservatoriet i Kristiansand, oppvokst på Emblem. På Emblem bedehus startet han å synge i ungdomskoret Respons. Han har jobbet i Oslo misjonskirke Betlehem hvor han blant annet samarbeidet med Filadelfiakirken og Storsalen om tverrkirkelig lovsangssarbeid, og nå er han flyttet tilbake til Sunnmøre og jobber i Emblem bedehusforsamling.

 Tverrkirkelig
– Hvorfor sa dere ja til å bli med?

– Jeg sa ja til å bli med fordi tverrkirkelig arbeid er noe som står mitt hjerte nært. I flere år har jeg vært med i lovsangsarbeidet for Bønn for Oslo og Pinse for alle. Det er to arrangementer hvor flere menigheter i hovedstaden er sammen om å be og inspirere hverandre til å følge Jesus.

Program
Til nå har «Julekort fra hele Norge» fått inn rundt 30 video-innslag, og det er innslag fra de fleste organisasjonene – fra ortodokse menigheter, via katolikker og til Pinsevennene, og det er innslag fra Svalbard, gjennom hele Nord-Norge, Trøndelag, langs kysten ned til Kristiansand og innover i landet. Innslagene er varierte, med barn som har sin egen tolkning av juleevangeliet, politimestre som leser juleevangeliet, ordførere som hilser, biskoper og mange innspillinger av både gamle og nye julesanger.

Sendingen blir bundet sammen ved hjelp av to programledere i et studio i Oslo der det kommer statsråder med familie, et par kjendis-pastorer og noen av de som har jobbet på spreng på helsesiden i korona-perioden . Folk blir også bedt om å sende inn bilder av julekrybber, for å kåre årets fineste julekrybbe.

Håp
Høyberg har valgt å synge «Joy to the World» som sitt bidrag. Styreleder Arild Ove Halås i Emblem bedehusforsamling vil introdusere innslaget.

– Sangen «Joy to the world» håper jeg kan være med og spre håp og juleglede. Da vi ble kontaktet, fikk jeg høre at de har hørt meg synge den før, og de likte versjonen min og hvordan jeg formidler teksten. Jeg spiller den blant annet litt mer dempet og akustisk med gitar og sang, forteller Høyberg.

– Hva tror du dette kan bety for Emblem bedehusforsamling?

– Vi synes det er stas at Emblem Bedehusforsamling får lov til å være med og representere det rike kristenlivet som finnes i regionen vår. Det er også fint for oss som fellesskap å være med og spre håp sammen med andre menigheter i en krevende tid, sier Ole Andreas Høyberg. 

NYTT: John Morten og Ingebjørg Espevik blir nye medarbeidere på Helgatun. FOTO: Privat

Tid for Helgatun

/0 Kommentarer/i , /av

Tidligere har det ikke passet for John Morten og Ingebjørg Norheim Espevik, men nå er det deres tur til å ta et tak og jobbe på Helgatun Fjellpensjonat.

I sommer presenterte sambåndet.no det nye styrerparet på Helgatun Fjellpensjonat, Jorunn og Aksel Ingvard Johannessen. Da nevnte Jorunn at de trengte noen som kan gå inn i et lederteam og vikariere når hun og Aksel Ingvard har fri. Søndag 13. desember ble det meldt på Helgatuns Facebookside at John Morten og Ingebjørg Norheim Espevik blir nye medarbeidere på Helgatun. De vil dele en 100% stilling.

Avløsning
– Helgatun har en stor plass i hjertet vårt. Vi skal avløse Jorunn og Aksel Ingvard Johannessen når de har sin friperiode, og vi blir en del av lederteamet, sier Ingebjørg Norheim Espevik.

Daglig leder Jorunn Johannessen på Helgatun er godt fornøyd med at Espevik blir nye medarbeidere.

– Dette er noe vi har jobbet med lenge. Jeg er glad for at vi får avløsning og har fått et lederteam på plass, og det er kjekt å samarbeide med noen om arrangementer og ikke stå for alt alene, sier Johannessen.

Engasjert
John Morten driver byggefirmaet Sag og Bygg på Bømlo, og Ingebjørg er kontorfullmektig der, med blant annet ansvar for budsjett og regnskap.

– Ingebjørg er god på tall og kontorarbeid og er strukturert, sier John Morten.

Tidligere har Ingebjørg vært faglærer i matematikk og elektrofag på en yrkesskole.

De er fra før svært engasjert i Helgatun. John Morten er med i styringsgruppa for det nye Helgatunlia-prosjektet. Første gang han var på Helgatun, var påsken for 17 år siden. På den tiden hadde Indremisjonssamskipnaden oppe en sak om Helgatun, og for å sette seg inn i saken, reiste familien opp på påskeleir. Det ga mersmak, og påsken på Helgatun ble en tradisjon. Dette likte deres yngste sønn Benjamin godt, for som han sa:

«Det er bra å være på Helgatun i påsken, for der får en med seg påskebudskapet dag for dag.»

Vil hjelpe
– Hvorfor vil dere gå inn i lederteamet på Helgatun?

– Det trengs folk der, vi ser at vi kan gjøre en forskjell, og vi vil hjelpe Jorunn og Aksel Ingvard. Så trives vi veldig godt der. Kanskje det er vår tur å ta et lite tak der, svarer John Morten.

Ekteparet har blitt spurt tidligere om de kunne tenke seg å jobbe på Helgatun.

– Da var ungene små, og det passet ikke. Nå er de større, og det er enklere, og nå har det lagt seg til rette. Det er nok et kall vi har. Ønsket vårt er at Helgatun i framtiden også skal bli en «oase» for hyttefolkene i Myrkdalen, sier Ingebjørg.

– Tiden passer også bra for å jobbe på Helgatun med tanke på Helgatunlia-prosjektet, legger John Morten til.

Han vil fortsatt drive Sag og Bygg, men har ansatt en ny mann som vil begynne etter nyttår.

De vet ikke helt når de begynner, men de regner med at det blir i slutten av februar.

Arbeidsoppgaver
– Hva vil arbeidet på Helgatun konkret bestå i?

– Arbeidsoppgavene blir nok varierte, blant annet å ta imot gjester, hjelpe til på kjøkkenet og bidra på arrangement som Helgatun arrangerer, sier Ingebjørg.

– Jeg spurte Aksel Ingvard hva han brukte mest tid på. Det var støvsuging, oppvask og resepsjon. Så det blir nok en del av det. Jeg er praktisk anlagt og ser at der er en del ting som skulle vært fulgt opp og holdt ved like, sier John Morten og legger til:

– Jeg ser med spenning fram til å sette i gang når korona slipper taket og det er liv i leiren igjen.

 Fremtiden
– Hvordan ser dere på fremtiden for Helgatun?

– På grunn av korona vet vi ikke hvordan fremtiden blir. Helgatun tar imot gjester, men det har vært mange avbestillinger. Men stedet ligger på en fantastisk plass, og utenom hotelldrift er det forskjellige aktiviteter gjennom året, som leirarbeid, vinterferieopphold, familieleir i palmehelga, påskeopphold, pusterom, damehelg og juleopphold. Nytt i år var jaktleir. Den var fullbooket, og det var venteliste, så den vil vi fortsette med til neste år, sier Ingebjørg Norheim Espevik.

Ifølge bladet Helgatun-helsing, nr. 2/20, vil fjellpensjonatet komme «greit ut økonomisk» også i 2020 (se faktaboks for mer).  

EVANGELISTEN TV: Bladet Evangelisten har begynt med fjernsynsproduksjon. Her er redaktør Kurt Urhaug (til h.) i samtale med Arne Edvard Meling. SKJERMDUMP

TV-advent fra Evangelisten

/0 Kommentarer/i , /av

Tanker i Advent er et nytt prosjekt fra Evangelisten. Bladet har dermed tatt i bruk en ny kanal for å nå ut med det gode budskap.

– Det handler om å være på ulike arenaer med evangeliet. Vi er allerede på podcast, Youtube og andre sosiale medier, så hvorfor ikke på fjernsyn, spør redaktør Kurt Urhaug i bladet Evangelisten retorisk.

Bladet har laget et eget TV-studio i lokaler på Knappskog som de leier, og de har ifølge Urhaug allerede fått givere til prosjektet. (Mer om dette i egen sak senere.)

Advent
Den første fjernsynsproduksjonen er programserien Tanker i Advent. De tre første programmene kan ses på Evangelistens Facebookside.

– Det handler om forskjellige saker som har med advent å gjøre. Vi har sang, diktlesning og gjester. Det er et avbrekk og et annet innhold enn det vi får ellers i adventstiden, forteller Urhaug.

Planen er å lage fire programmer i serien og i tillegg lage et juleprogram.

I førjulstiden virker ImF-forkynner Roald Evensen normalt også som «juleheftemisjonær» og selger Barnehelg for ImF-Ung. I koronaåret 2020 har dette vært vanskelig, men i det første Tanker i advent-programmet presenterer Evensen både Barnehelg og to andre julehefter.

Videre
– Hva slags planer har dere videre?

– Vi jobber videre med programskapning, innhold og det tekniske som må være på plass for at vi skal kunne lage programmer av ulik type. Så arbeider vi også med å finne en sendeplate for slike program.

– Hva vil dere med Evangelisten TV?

– Det står noe om å forkynne dag for dag Guds frelse. Vi må være på banen og nå bredt ut, og vi ønsker å lage programmer som er av god kvalitet og som er godt for øyne og ører, sier Kurt Urhaug.

LODD: Hjulemessa til ImF Rogaland hadde ulike typer lotterier og trekninger. Her prøver Geir Hetland lykken i lynlotteriet. FOTO: PETTER OLSEN

Alternativ julemesse ga økt inntekt

/0 Kommentarer/i , /av

Når den tradisjonelle julemessa ikke kan arrangeres på grunn av kronaviruset, har flere kretser i Indremisjonsforbundet tenkt annerledes for å få inn penger

ImF Rogaland har nylig hatt hjulemesse som sambåndet.no publiserte en sak om søndag 6. desember. Det var en rullende julemesse som besøkte seks bedehus i kretsen. Administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland har regnet på det og anslår at det kom inn 250 000 kr brutto og 220 000 kr netto.

– Vi er veldig godt fornøyde med resultatet. Det er positivt at det gikk så bra. Det ble et enda bedre resultat enn vi hadde håpet på. Det som kom inn i år, er nesten på gjennomsnittet. Men det er 15 000-16 000 kr bedre enn i fjor, sier Slettebø.

Forberedt
I Nordmøre og Romsdal Indremisjon har de hatt julehandel på Torvikbukt og Eide som et alternativ til den vanlige julemessa på Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun folkehøgskole). Til sammen har kretsen fått inn totalt 160 000 kr på sine julemesser. I fjor fikk de inn 245 000 kr.

– Med tanke på situasjon vi er oppe i, er vi greit fornøyd. Vi var forberedt på at det ville komme inn mindre i år, siden vi måtte begrense opplegget. Vi er bare takknemlig for det vi har fått inn, sier kretsleder Ole Christian Martinsen.

Spontan
ImF Sør har hatt det kretsleder Ragnar Ringvoll kaller en spontan digital julemesse, og der fikk de inn 85 000 kr.

– Med tanke på de manglende mulighetene til å samle inn penger, er alle innkomne kroner kjærkomne. Vi merker at korona slår ut også på økonomien og fører til reduserte inntekter, sier Ringvoll.

Kretsen bruker å ha en julemesse på Audnastrand og en på Flekkefjord bedehus, og begge måtte avlyses. Vanligvis får de inn cirka 600 000 på disse to julemessene. I tillegg til den spontane digitale julemessa har de også hatt to lotteri. Ringvoll anslår at ImF Sør har tapt rundt 400 000 kr i inntekter på grunn av at de ikke kunne arrangere de vanlige julemessene.

Erfaringer
– Hvilke erfaringer har dere gjort dere med den digitale julemessa?

– Erfaringen er at det er noe som er vel verdt å prøve igjen, svarer Ringvoll.

Terje Slettebø nevner to positive erfaringer ImF Rogaland har gjort seg med hjulemessa.

– For det første har vi opplevd at Vipps er et fantastisk fint middel til å samle inn penger med. – For det andre opplevde vi at folk setter pris på at vi kommer rundt i kretsen, sier Slettebø.

– Vår erfaring er at vi gjorde klokt i være på store bedehus, og at det går an å være på forskjellige steder og dele det opp. På den måten når vi ut til en del av folket som vi ellers ikke når ut til. Så har vi vært nødt til å tenke mer på smittevern og planlegge en del, sier Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

GN: Ungdommene i GN har samling. FOTO: Privat

Samler inn penger til nytt ungdomslokale

/0 Kommentarer/i , /av

Renovering og oppussing av den gamle spisesalen og peisestuen på bedehuset Saron på Bryne skal gi ungdommene på huset et eget sted å være.

Bedehuskirken holder til på bedehuset Saron. Bedehuset var sist gang renovert i 1995. For to år siden bygde Saron nytt kontor for utleie til Bedehuskirken. Fortsatt er det ting som trengs å gjøres med huset.

– Vi har en matsal og en peisestue som blir lite brukt og som vi tenkte kunne bli en veldig bra plass til ungdommene våre, sier generasjonspastor Lachie McNicol til sambåndet.no.

Før det kan bli ungdomslokale, er det nødvendig med renovering og oppussing fra gulv til tak, i tillegg til innredning og utstyr.

Finansiering
De er allerede i gang med å samle inn penger til prosjektet som har en budsjettramme på 1,1 millioner kr. McNicol opplyser om at Saron har fått 100 000 kr i støtte fra Jæren Sparebank og samme beløp fra ImF-Ung, og menigheten har startet innsamling av gaver fra sine medlemmer og venner. Så langt er det kommet inn 100 000 kr i kollekt og gaver fra menigheten.

– Noen i menigheten ga store beløp, forteller McNicol.

Innsamlingen startet i begynnelsen av november, og det er 500 000-600 000 kr som står igjen å få på plass.

– Vi håper å ha pengene inne innen nyttår slik at vi snart kan begynne å jobbe.

Dugnad
GN (Gode Nyheter) er Bedehuskirkens ungdomsarbeid og er et tilbud til alle ungdommer på Bryne. Annen hver fredag samles ungdommer fra 8. klasse og oppover til gudstjeneste, lek og sosialt samvær. De andre organisasjonene på huset har også ungdomsarbeid, og de vil også få glede av de nye lokalene.

– Er ungdommene engasjert i prosjektet?                            

– Vi forsøkte å få dem med på kronerulling, men det var vanskelig når det meste må gå via sosiale medier. Det er lettere å engasjere ungdommene når man møter dem fysisk. Men når vi begynner arbeidet, vil vi ha dem med på arbeidsdugnad.

– Hva synes ungdommene om å få nye lokaler?

– Ungdommene er veldig glade for at de skal få sitt eget lokale. De er veldig spent på å få en plass hvor de kan samles og treffe andre ungdommer, sier Lachie McNicol.

FOR FAMILIEN: Adventssamling i gårdsmiljø fra Nordhordland Indremisjon, her med kretsleder Ole-Jørgen Storsæter. SKJERMDUMP

Digitalt adventstilbud fra Nordhordland

/0 Kommentarer/i , /av

I adventstiden når Nordhordland Indremisjon ut med digital adventssamling for familier og digital adventskalender for ungdom.

– Vi sendte ut spørsmål til noen ungdommer om de kunne tenke seg å være med og lage en adventskalender, sier ungdomskonsulent Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

Resultatet er en adventskalender der det hver dag legges ut en video på Instagram (@nordhordlandsbua).

– Det kan være en konkurranse, eller de deler et bibelvers eller noe annet de synes er fint, forteller Hetlebakke.

Samling
Nordhordland Indremisjon har også laget digital adventssamling for familien som består av fire samlinger, en samling for hver søndag i advent.

– Det er en koselig ramme rundt samlingene. Vi har fått lov til å være i en løe. Adventslyset blir tent, barn sitter på høyballer og synger adventssanger, og det er andakt. Den nye adventssangen som Sara Helen Romarheim laget i fjor og som kan ses på Facebook og Youtube, blir fremført i to av samlingene, sier ungleder Helen Romarheim.

Samlingen kan ses på kretsens Facebookside.

Kreativitet
– Allerede etter at vi sendte den første adventssamlingen, fikk vi tilbakemelding på at folk som ikke så ofte går på bedehuset, har sett på den.

– Hvorfor adventssamling for familien?

– Det er kreativiteten som kommer frem når vi ikke kan ha vanlige møter. Ideen kom opp på en idémyldring. Vi håper vi kan gi mat til de som ønsker å være kristen familie, og at vi kan nå nye, sier Romarheim.

Populært
Vegard Hetlebakke har registret at adventskalenderen har 200-300 følgere. Til sammenligning er det kanskje 100 ungdommer som er med på kretsens leirer.

– Så med adventskalenderen når vi noen som vi vanligvis ikke når.

– Hvorfor en adventskalender for ungdom?

– Det er ganske populært å lage adventskalender, og det er en måte å nå ut til ungdom på og et kjekt tiltak for ungdommene i kretsen vår.

Engasjement
– Har dere fått tilbakemelding på adventskalenderen?

– Ungdommene synes det er fint. Det er et enkelt konsept og en liten oppmuntring i hverdagen, og det skaper engasjement, siden de kan vinne en konkurranse. Så er det kjekt å være med på, sier Vegard Hetlebakke.

BRYNE: En glassfibermodell av en bil ble symbolet for ImF Rogalands "hjulemesse" i 2020. Her utenfor bedehuset Saron. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Messa fikk hjul å gå på

/0 Kommentarer/i , /av

Seks rogalandsbedehus fra Sandnes i nord til Bjerkreim i sør fikk besøk av den rullende julemessa til ImF Rogaland.

BRYNE: Da den alternative julemessa ble oppsummert med en timelang direktesending på Facebook lørdag kveld, kunne kretsleder Torgeir Lauvås opplyse at det var solgt lodd på hovedtrekningen for 164.00 kroner.

– Det er vi kjempeimponert av, kommenterte en takknemlig Lauvås på direkten. 

Gjest

I tillegg kommer lynlotteri og gourmettrekningen, der premien var et middagsmåltid for 12 personer, samt salg av grøt og bakverk.

ImF Rogaland kunne for øvrig også by på en celeber gjest under denne sendingen, nemlig landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) fra Ålgård. Hun fortalte om egne bidrag til julemesser opp gjennom årene og understreket betydningen av dem både med tanke på å samle inn penger og å spre det glade budskap.

GJEST: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad kom med en hilsen til ImF Rogaland og Hjulemessa. FOTO: SKJERMBILDE FRA FACEBOOK LIVE

Logistikk

Hjulemessa var i det hele tatt et imponerende opplegg med logistikk noe i nærheten av et lite sirkus, med flere tunge tilhengere som gjorde tjeneste som salgs- og aktivitetsboder. I sentrum av det hele sto et hvitt telt der grøtsalget foregikk og folk også kunne søke ly for vær og vind, et vær som et øyeblikk på Bryne hadde teltet i knestående da et bardunfeste ga etter. Men resolutt inngripen fra håndfaste indremisjonsfolk hindret teltet fra å klappe sammen.

På Bryne, der sambåndet.no møtte fram, var det 57 personer som ble skrevet inn i koronamanntallet i løpet av den halvannen timen som var satt av før Hjulemessa rullet videre til neste stopp.

– Vi får det jammen til, konstaterte kretsformann i Rogaland, Egil Vigdel.

Og det har han helt rett i.

JULEGRØT: Ola Kalheim, til venstre, og Lars Andreas Olsen fikk solgt ut hele beholdningen med risengrynsgrøt.

VIL LESA ALT: Nettverk for evangelisk-luthersk kyrkjesamarbeid meiner Den norske kyrkja hoppar bukk over ubehagelege bibeltekstar i tekstrekkene sine for kyrkjeåret. No har dei laga ein eigen revidert versjon av desse. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Meiner Kyrkja unngår ubehagelege bibeltekstar

/0 Kommentarer/i , /av

– Kyrkjegjengarane treng ikkje å vernast mot støytande bibelord, seier Nettverk for evangelisk-luthersk kyrkjesamarbeid, som har revidert tekstrekkene for kyrkjeåret.

Nettverk for evangelisk-luthersk kyrkjesamarbeid (Nelk) har lansert det dei kallar «ein revisjon, ingen revolusjon», av tekstrekkene som vart vedtatt av kyrkjemøtet i 2011. Dette er den mest brukte lista for skriftlesing på søndagsgudstenester i Den norske kyrkja og blir òg brukt av ein del andre kyrkjesamfunn.

– Kyrkjegjengarane treng ikkje å vernast mot støytande bibelord. Vi både toler og treng å bli konfrontert, seier Thor Henrik With, biskop i Det evangelisk-lutherske stift. Han leiar arbeidet i Nelk dette året.

– Dei siste hundre år har ein vorte meir og meir forsiktig med kva ein les. Det trår fram som ein forteiingstradisjon, seier With i ei pressemelding.

– Hoppar bukk

Koordinator for Nelk, Boe Johannes Hermansen, utdjupar overfor Kristelig Pressekontor at dei i utgangspunktet synest det er mykje bra i tekstrekkene frå Den norske kyrkja (DNK). Dei valde derfor ein revisjon framfor eit meir radikalt grep.

– Samtidig er det dessverre enkelte tekstar som ikkje blir sett på som stovereine nok til å preikast over, og ein hoppar bukk over enkelte temaområde, seier Hermansen, som til dagleg er prest i Det evangelisk-lutherske kyrkjesamfunnet (Delk).

Nettverket meiner at lesetekstene frå 2011 manglar bibelavsnitt som eksplisitt omhandlar ekteskap og skilsmisse, ordningar for livet i familie og husstand, den ulike tenesta til menn og kvinner i forsamlinga og likekjønna samliv. Dei legg òg til fleire tekstar som omhandlar dei to utgangane av livet.

– Nokon vil kanskje hevda at enkelte tema eignar seg betre til samtalegrupper enn som einvegskommunikasjon frå ein talarstol?

– Poenget vårt er at heile Bibelen må kunna lesast. Ein kan ikkje berre ta bort enkelte temaområde, men må løfta dei fram òg gjennom tekstlesing og preike og gjerne utdjupa dette i bibel- og samtalegrupper, seier Hermansen.

Blir lese i sin heilskap

Nettverket meiner at slik tekstrekkene verkar i dag, stoppar høgtlesing frå Bibelen i kyrkja enkelte gonger før det blir for ubehageleg å høyra på.

– Når ein går i kyrkja, skal bibeltekstar som konfronterer og provoserer ein moderne tankegang, òg komma tydeleg til orde, meiner nettverket.

Dei tilrår to typar endringar.

– Mest iaugefallande er bibelutdrag som blir avslutta før dei uttaler seg for umoderne, såkalla «Stopp-i-tide»-lesingar. Slike bibeltekstar skal lesast i sin heilskap. Andre stader har vi lagt til heilt nye skriftstader, seier Hermansen.

Forslaget frå nettverket er tenkt brukt i gudstenester og møter i kyrkjesamfunn, kristelege organisasjonar og frittståande forsamlingar. Dei reviderte tekstrekkene ligg tilgjengeleg for alle som ønsker å bruka dei.

– Vil formidla Guds nåde og kjærleik

NÅDE OG KJÆRLEIK: Avdelingsdirektør i avdeling for kyrkjefag og økumenikk i Kyrkjerådet, Jan Christian Kielland, meiner utveljinga av bibeltekstar er gjort for å formidla Guds nåde og kjærleik til den store breidda av menneske i folkekyrkja. FOTO: Heidi Olsen/Kyrkjerådet

Avdelingsdirektør i avdeling for kyrkjefag og økumenikk i Kyrkjerådet, Jan Christian Kielland, kjenner seg ikkje igjen i at Den norske kyrkjas tekstlesing er snever.

– Vi har ei enorm breidde med tre ulike tekstrekker med tekstar både frå evangelia, breva og Det gamle testamentet. Historisk sett, inntil 1886, hadde kyrkja berre éi tekstrekke, og det vart berre lese frå det gamle testamentet ein gong i året, fortel han.

Han påpeikar at dei i Den norske kyrkja les Bibelen for 4 millionar menneske kvart år.

– Vi vil invitera alle til tru og peika på Jesus Kristus. Vi ønsker sjølvsagt å formidla Guds nåde og kjærleik. Då må vi velja ut kva tekstar vi skal framheva i møte med folkekyrkja, seier Kielland.

Han meiner alle vil oppleva at dei sjølv kjem til kort i møte med Guds kjærleik.

– Då får vi det lyset på vårt eige liv som også gjer at vi ser våre eigne mørke flekker, men vi byrjar jo ikkje der. Det er ikkje det som inviterer til ein relasjon.

Mykje likt

Kielland meiner at alle tema i Bibelen kan eigna seg frå talarstolen.

– Prinsipielt sett kan ein sjølvsagt forkynna over alle tekstar i Bibelen Det handlar om vektlegging. Når vi må velja ut kva ein stor del av Noregs befolkning skal møtast med i løpet av eit kyrkjeår, ønsker vi å vera evangeliske og forkynna den gode bodskapen, seier avdelingsdirektøren.

Han meiner det er heilt ukontroversielt at ulike kyrkjesamfunn vel ulike tekstrekker.

– Kyrkjemøtet vedtar tekstrekker for Den norske kyrkja. Leiinga i eit kvart anna kyrkjesamfunn få vurdera kva tekstar dei skal lesa. Eg ser at det er mykje som er likt i lista til Nelk og tekstrekkene våre og synest det er godt økumenisk å fokusera på det vi har felles. KPK