OVERVELDA: Dagelg leiar Ragnhild Kristine Vartdal Espeland i Radio Sunnmøre er overvelda over det gode resultatet av radiomessa. FOTO: Radio Sunnmøre

Digital radiomesse over all forventing

/0 Kommentarer/i , /av

Traas i koronarestriksjonar blei det eit rekordresultat på over 300 000 kroner for årets utgåve av radiomessa til Radio Sunnmøre.

‒ Det var heilt fantastisk, nesten ikkje til å tru. Vi hadde ikkje så store forventningar, men dette er over all forventning, seier dagleg leiar Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i Radio Sunnmøre til sambåndet.no om resultatet av årets radiomesse.

I 2019 samla dei inn 160 000 kr, og det var rekord. I år valde dei å ha ei digital radiomesse på grunn av Covid-19.

Rekord
‒ Vanlegvis har vi om lag 100 frivillige som er engasjert i radiomessa. I år var det i hovudsak hovudkomiteen som sto for det meste av arbeidet.

På ei vanleg radiomesse får dei inntekter frå loddboksal, kafésal, tombola, grautsal og lynlodd.

‒ Desse inntektene mista vi i år. Derfor håpa vi på å få inn 50 000-60 000, fortel Vartdal Espelund.

Men resultatet av den digitale radiomessa fredag den 6. november viste at det kom inn over 300 000 kr, og 100 000 av desse kom frå ein anonym givar. Det er ny rekord.

Nervar

Ole Andreas Høyberg, og med artisnamn Adam Cliff, song live under Radio Sunnmøre si digitale Radiomesse. Foto_Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Vartdal Espelund forklarer det med at mange ringde og bestilte varer og lodd, og fleire gav ei messegåve og takka for at dei ikkje hadde fysisk radiomesse. Ja, det det ringde så mange at «Det kokte på telefonlinjene midt på dag, så vi måtte restarte linja», som det står i pressemeldinga frå Radio Sunnmøre. Og mange frivillige heiv seg rundt og baka i to veker over fire hundre lefser, haugar med aniskringler og ambrosiabrød og mykje anna godt.

I pressemeldinga innrømmer Vartdal Espelund at det var nervar i forkant for om ein fekk selt nok lefser og bakst og basarbøker.

‒ Fekk de selt all baksten?                            

‒ Ja, det er ingen ting igjen.

Dugnad

I sendinga i samband med den digitale radiomessa, var det med fleire gjester i studio, mellom andre utviklingsminister Dag Inge Ulstein, artist Adam Cliff/Ole Andreas Høyberg og fleire av dei frivillige som var med og gjorde dagen mogleg.

Radio Sunnmøre når fleire tusen lyttarar på Sunnmøre kvar veke og sender over heile Sunnmøre på FM og Dab, i tillegg til døgnet rundt på internettradio og via appen Radioplayer. I tillegg har radiokanalen i år hatt rundt 20 000 brukarar som den når med intervju lagt ut på heimesida og podkast, og den har over 6000 aktive følgjarar på Facebook.

‒ Radiomessa var ein enorm dugnad som det var fascinerande å være vitne til. Det er tydeleg at Radio Sunnmøre er ein lokalradio mange ynskjer å ha og som betyr mykje for mange, konkluderer Ragnhild Kristine Vartdal Espelund.

BYGGJER: På Kleppe på Jæren er dei i gong med å ta ned noko av det gamle bedehuset slik at arbeidet med å reise den nye forsamlingssalen kan kome i gang for alvor. Foto: Oddvar Brennhovd.

‘- Forsamlingsbygging er ein vekstfaktor

/0 Kommentarer/i , /av

Forskar Olaf Aagedal er ikkje overraska over det det omfattange byggjearbeidet som skjer i bedehusland, og han ser det som del av ein langvarig trend.

Dei siste tiåra er mange små kvitmåla bedehus lagt ned i Norge, men i bygder som Evje i Setesdalen, Kleppe på Jæren, Veavågen og Sæveland på Karmøy og Kvinesdal vest på Agder både byggjer og tenkjer dei stort. På kvar av desse stadene vert det investert godt over 20 millionar kroner i heilt nye bedehus, slik Sambåndet har meldt i bladet for oktober og på nett.

Ikkje overraska

Forskar Olaf Aagedal i Kifo (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) har fylgd utviklinga i bedehusland lenge og ser det som no skjer, som ein del av ein langvarig trend.

– Så desse satsingane er ikkje overraskande for deg?

– Nei, eg kan ikkje seie det er overraskande. Vi har lenge sett ein kombinasjon av at små bedehus anten vert stengde og seld eller at dei står der, men har låg aktivitet, samstundes som det vert bygd større bedehus meir sentralt rundt om i kommunane. Dette skjer særleg på Sør- og Vestlandet, seier Aagedal til Kristelig Pressekontor.

Les òg: Arbeidet lagt ned på 70 bedehus.

Han stadfestar at nysatsinga i år og i 2021 fell inn i dette mønsteret.

– Det som forsterkar dette, er at tilhøvet mellom Indremisjonsforbundet og Den norske kyrkja er meir anspent enn før. Vi ser ei utvikling i retning av eigne indremisjonsforsamlingar med eit totaltilbod med mellom anna dåp og konfirmasjon. Dette er ein vekstfaktor, meiner han.

23 millionar

SPENNING: – Utbygginga av nye bedehus vert forsterka av at tilhøvet mellom Indremisjonsforbundet og Den norske kyrkja er meir anspent enn før, seier forskar Olaf Aagedal. Foto: KIFO.

Som Sambåndet har meldt (lenka øverst), vert det til dømes investert 23 millionar kroner i det nye Tryggheim bedehus på Evje. Leiar for økonomikomiteen, Terje Greibesland, sier til KPK at det som skjer på Evje, er utslag av at det vert tenkt nytt i bedehus-Norge, og at dette fører til omstrukturering gjennom satsing på større forsamlingslokale. Dette er heilt i tråd med Kifo-forskar Olaf Aagedal si forståing.

– Når små bedehus vert lagde ned, er det ikkje uttrykk for at rørsla klappar saman, men at strukturen vert endra, seier Aagedal.

Forskaren kallar dei nye store bygningane aktivitetsbedehus.

– Dei er bygde for fleire aktivitetar enn dei tradisjonelle små bedehusa, med grupperom for barn og ungdom som det ikkje var så mykje av før. No vert bedehusa lagt meir til rette for ymse alders- og interessegrupper, og det krev større hus, seier Aagedal som også legg vekt på betydninga av den store gjevar- og dugnadsviljen rundt slike prosjekt. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

 

MISJONSLØP: Framnes-elelver i gang med å løpe til inntekt for Mission Aviation Fellowship. FOTO: Lars Arvid Oma

Rekord på tross av korona

/0 Kommentarer/i , /av

Selv med koronarestriksjoner har elevene ved Framnes KVGS slått rekorden i innsamlet beløp til sitt misjonsprosjekt for Mission Aviation Fellowship i Papua Ny-Guinea.

Lørdag 31. oktober gjennomførte Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) sitt årlige misjonsløp. Alle elevene deltok. På forhånd hadde de brukt en måned på å finne sponsorer. Misjonsprosjektleder Miriam Braseth registrerer at årets misjonsløp ble litt annerledes.

‒ Vanligvis skal alle være med og løpe samtidig. På grunn av korona ble det delt opp trinnvis, slik at det ble tre løp. Vi var veldig opptatt av å ta smittevern på alvor, sier Braseth til sambåndet.no.

Resultat
Resultatet av misjonsløpet viser at det kom inn 1 030 000 kroner.

‒ Hva synes du resultatet?

‒ Jeg er utrolig fornøyd med beløpet på misjonsløpet og imponert over alles innsats. Vi har slått rekorden fra i fjor. Da ble det samlet inn 800 600 kr, sier Miriam Braseth.

Mindre folk
Det var også mye mindre folk til stede enn det pleier å være på misjonsløpet.

LEDERE: Misjonsprosjektlederne på Framnes, Amalie Bø (f.v.) og Miriam Braseth, midt i misjonløpet. FOTO: Lars Arvid Oma

‒ Det var litt tyngre i år fordi det ikke var så mange som sto på sidelinjen og heiet og laget stemning. Samtidig var det god stemning, og elevene var veldig motiverte. Vi har gledet oss lenge til misjonsløpet og er glad for at det er gjennomført.

‒ Har dere hatt færre innsamlingsmuligheter i år på grunn av korona sammenlignet med et vanlig år?

‒ Vi har hatt litt færre innsamlingsmuligheter blant annet fordi vi ikke har fått lov til å samle foreldrene her på Framnes. Foreldrehelgene pleier å være en inntekt til prosjektet. I tillegg er det andre arrangement som talentiade og russerevy som det fortsatt er usikkert om vi kan arrangere.

Luftambulanse
Årets misjonsprosjekt er Mission Aviation Fellowship (Maf) sitt prosjekt Luftambulanse på Papua Ny-Guinea. Prosjektet går i hovedsak ut på å fly og evakuere mennesker til nærmeste sykehus. For mennesker som bor langt inne i fjelljungelen, er det blitt en viktig livslinje siden det offentlige helsevesenet ikke har råd til å tilby luftambulanse. Maf har omtrent 500 ambulanseoppdrag i året i dette landet.

BYGGES: Så langt har man kommet i byggeprossen med Ljosheim bedehus. FOTO: Privat

Bygger for 100 millioner

/0 Kommentarer/i , /av

Hvis alt går etter planen, vil det bli åpning av fem nye bedehus i 2021. I Kvinesdal, på Kleppe og på Sæveland er de i gang med byggingen.

‒ Vi er litt forsiktig med å si noe om når det nye bedehuset er ferdig. Hvis vi klarer å komme i hus til jul, er vi veldig fornøyd, men vi regner med åpning tidlig neste år, sier Hans-Jacob Reinlund Sæther til Sambåndet

Han er med i byggekomiteen for Ljosheim bedehus på Sæveland, Sevland i dagligtale, i Karmøy kommune.

Gammelt
‒ Hvorfor bygger dere nytt bedehus?

‒ Vi hadde et gammelt bedehus fra 1907 som trengte betydelig vedlikehold, og vi hadde over lengre tid planlagt å gjøre noe med huset. Det var slitt og noe uhensiktsmessig, og vi planla å gjøre en større om- og utbygging. Dette ble vedtatt av generalforsamlingen våren 2019, sier Sæther.

Da de begynte å rive deler av bygget i oktober, viste det seg at huset var i dårligere stand enn man trodde. Blant annet hadde det betydelige fukt- og råteskader. I november 2019 gjorde byggekomiteen en ny vurdering og foreslo å rive og bygge helt nytt. Det ble enstemmig vedtatt på generalforsamlingen i desember 2019.

DUGNAD: Det ligger mye dugnadsinnsats bak det nye Ljosheim bedehus, som snart nærmer seg ferdig. FOTO: Privat

Dugnad
‒ Vi begynte byggeprosessen med å rive rett over nyttår, og det har etter dette gått som planlagt. Nå nærmer det seg ferdig, men det gjenstår en del innvending arbeid som maling og legging av gulv, sier Sæther.

Byggingen har skjedd med en kombinasjon av profesjonelle og dugnad.

‒ Det har vært en enorm dugnadsinnsats. Vi har en ordning med tre dugnadsskift med 8-10 personer per skift, og de går skift på tre dager, i tillegg deltar flere andre på lørdager og ellers når det passer. I tillegg er det mange som bidrar i komiteer, med planlegging, matlaging osv.  Sevland er kjent for å være ei dugnadsbygd, og det har vi fått erfart til fulle.

Giverglede
Prosjektet er kalkulert med en kostnadsramme og et budsjett på 6 millioner kr. Ifølge Sæther ser det ut til at prosjektet blir gjennomført innenfor rammene av budsjettet.

Prosjektet blir finansiert med en kombinasjon av oppsparte penger, gaver og lån. Hans-Jacob Reinlund Sæther kan fortelle om en enorm giverglede med mange som har gitt enkeltbeløp og fast givertjeneste.

‒ I tillegg er det er mange velvillige næringsdrivende som har vært romslige med oss og gitt oss gode priser.

At det er såpass rimelig forklarer Sæther med alt som er gjort på dugnad. Han regner også med at verdien på bygget vil doble seg når det er ferdig.

Praktisk
‒ Vi får et praktisk og moderne bygg. Det blir et bedehus som kan romme 350 mennesker samtidig.

Når det gjelder hvor mange som er engasjert på Ljosheim bedehus, anslår Sæther at det i snitt er 150-200 mennesker som bruker huset en normal uke. På et vanlig søndagsmøte kan det være 40-70 personer.

‒ Vi ser veldig frem til å ta det nye bedehuset i bruk. Det blir nytt og spennende. Vi får et hus som vi ønsker skal fylles opp, og at enda flere bli engasjert, sier Hans-Jacob Reinlund Sæther.

Veavågen

Få kilometer lenger nord på Karmøy, i Veavågen eller bare Vea, er man ikke kommet fullt så langt. På sambåndet.no 3. april 2019 opplyste formann Olaf Hansen i styret for bedehuset Betel at de planlegger å bygge et nytt bedehus på Sørbø. Da håpet Hansen at de kunne starte byggingen på slutten av 2019, begynnelsen av 2020.

‒ Status nå er at vi venter på endelig godkjenning av reguleringsplan for området. Vi jobber også med prosjektering og forbereder oss for anbudsrunde på prosjektet, forteller Hansen 1 ½ år senere til Sambåndet.

Prosjektet vokser

KARMØY: Det nye bedehuset skal bygges på Sørbø i vestre del av Vea. FOTO: PETTER OLSEN

Opprinnelig var det nye bedehuset kostnadsberegnet til 25 millioner kroner, og det skal finansieres gjennom lån og givertjeneste.

‒ Det vil nok koste mer enn 25 millioner kroner, og vi vil være avhengig av mer i givertjeneste enn det vi har fått inn pr i dag. Hovedgrunnen til dette er at vi ønsker å øke størrelsen noe i forhold til tidligere planer, basert på en høringsrunde fra bedehusets brukere, sier Hansen.

På bedehusets hjemmeside står det at målet er å samle inn 6 millioner kroner i egenkapital og 90.000 kroner i måneden i fast givertjeneste. Pr nå er de kommet opp i ca. 5,1 millioner kroner i egenkapital og ca. 90 0000 kroner i måneden i fast givertjeneste.

‒ Bedehuset på Vea er godt besøkt, og vi har et rikholdig arbeid for unge, voksne og eldre. Vi er nå inne i en spennende sluttfase i planleggingen og ser frem til å sette første spadetak så raskt som mulig, sier Olaf Hansen.  

Kleppe

‒ Vi har så vidt startet. Planen er at det nye bedehuset skal være ferdig til påske 2021. Da gjenstår en del dugnadsarbeid for å gjøre bygget klart innvendig. Vi satser på offisiell åpning høsten 2021, sier Edvin Vestvik til Sambåndet.

 Han er leder i bedehusstyret for Kleppe bedehus i Klepp på Jæren. Der er de i gang med å bygge et nytt bedehus som skal romme ny hovedsal med plass til 500-600 personer, samlingspunkt og en kafé.

Dugnad
‒ I barne- og ungdomsarbeidet har vi for liten plass, og for å få med flere, trenger vi mer plass, forklarer Vestvik.

 Det nye bedehuset er kostnadsberegnet til 27 millioner kroner.

‒ Selve bygget blir levert av entreprenør, mens en del klargjøring inne og uteområdet blir gjort på dugnad. Mesteparten vil bli finansiert gjennom å samle inn penger fra brukerne. I tillegg har vi fått 4 millioner fra Klepp kommune, sier Vestvik.

 ‒ Hvordan ser det ut med finansieringen?

‒ Vi ligger godt an, og givertjenesten ser bra ut så langt. Vi har som må å finansiere nybygget og samtidig klare å bidra til misjonsfelleskapet på samme nivå som før.

Kvinesdal

Ifølge Indremisjonsrøsten nr. 4/20 har også foreningen i Kvinesdal bedehus satt i gang bygging av nytt bedehus. Det samme har Evje og omegn indremisjonsforsamling.

Det nye bedehuset i Kvinesdal vil bli på to etasjer og få et totalt bruksareal på 1100-1200 kvadratmeter og ha en hovedsal som vil romme 160-170 mennesker, men kapasiteten kan økes til 350 ved hjelp av sidesal/matsal. Første byggetrinn vil ha en total kostnadsramme på rundt 20,5 millioner kroner. Det heles skal finansieres gjennom lån på 5 millioner kroner, mens resten av pengene er skaffet til veie gjennom gaver, dugnad og salg av gammelt bedehus. Etter planen skal man sluttføre arbeidet i første etasje og bruke deler av bygget fra desember måned, da det gamle bedehuset overtas av nye eiere.

Evje

Bedehuset som bygges på Evje i Setesdal, vil ha en kostnadsramme på 23 millioner kroner. Rundt 11 millioner av dette vil bli finansiert gjennom lån, mens resten kommer fra oppsparte penger, salg av gammelt bedehus og dugnadsinnsats. Etter planen skal bedehuset være klar til innvielse og bruk rundt juletider 2021, og det får et bruksareal på totalt 1300 kvadratmeter fordelt på tre etasjer.

‒ Bygget er i ferd med å bli reist og ta form, forteller Terje Greibesland, leder for økonomikomiteen for det nye bedehuset.

De har 50 000 kroner pr måneden i fast givertjeneste til prosjektet.

‒ Finansieringen er i orden, men vi ønsker mer dugnad og mer givertjeneste for å redusere lånet, sier Greibesland og føyer til:

‒ Det er et stort engasjement for det nye bedehuset og mange unge som er med, og det er gledelig. Å bygge bedehus er å legge til rette for at å nå flere med evangeliet.

Har vi «glemt» noen prosjekter? Tips oss gjerne! sambaandet@imf.no 

PODCAST FOR BARN: Føbe Elise Edvardsen brenner for å gripe barnas hjerter med spennende bibelfortellinger i en podcast. FOTO: Magnus Stensrud, Melt

Får 50.000 til å lage podcast for barn

/0 Kommentarer/i , /av

Pastoren og artisten Føbe Elise Edvardsen får 50 000 kroner i Melt-stipend for å videreutvikle sin idé om en podcast for barn med dramatisering av fortellinger fra Bibelen, samtaler med barn og musikk.

Melt Kickstart-stipendet fra Tro & Medier ble delt ut torsdag kveld via en live-sending på Facebook. Vinneren ble stemt fram blant tre kandidater av publikum via sms før og under sendingen, og det kom inn over 1300 stemmer til sammen. Alle de tre kandidatene fikk tid til å legge fram – «pitche» på fagspråket – sin idé under live-sendingen i håp om å dra inn noen ekstra stemmer.

Flest stemmer gikk til Føbe Elise Edvardsen som får 50.000 kroner som skal brukes til å utvikle og realisere vinner-ideen: En spennende og morsom podcast med dramatisering av fortellinger fra Bibelen, samtaler med barn og musikk.

– Det er mange podcaster, men svært få for barn. Å få lage en podcast som blir tilgjengelig for alle barn i Norge, med et innhold som handler om at Bibelens historier blir formidlet, ligger oss virkelig på hjertet, sier Edvardsen under live-sendingen.

Edvardsen har jobbet som pastor med ansvar for barn og familie i mange år og har skrevet og gitt ut en del sanger og lovsanger for barn. Hun har også gitt ut «Lyden etter Johannes» hvor hun har fortalt inn hele Johannes evangeliet.

Hørespill

Edvardsen forteller at hun nå vil bruke god tid på forberedelser.

– Vi vil gjøre dette som et hørespill, noe vi kan ha gode assosiasjoner til. Vi ønsker å gå gjennom en bok i Bibelen, så nå må vi dykke ned og finne og skape de gode tekstene og rammen rundt. Det er et privilegium å få gjøre det og bruke tid på det, sier hun.

Pastoren har tro på at en podcast kan nå langt ut.

– Vi drømmer om å starte med å formidle tekster fra Apostlenes Gjerninger og etter hvert bevege oss til andre bøker i Bibelen. Barna som lytter til podcasten, vil oppleve at fortellingene bygger på hverandre, og det gir et større bilde av en større fortelling.

Edvardsen er opptatt av å ta i bruk nye verktøy for å formidle det viktigste budskapet til neste generasjon.

– Denne podcasten blir tilgjengelig for alle barn, og de kan høre på den overalt, alene eller med venner og familie. Vi har erfaring med at barna vil høre når fortellingene formidles på en levende måte.

– Mange gode ideer

KATAPULT: Føbe Elise Edvardsen har fått drahjelp til sin nye podcast med Melt Kickstart-stipendet på 50.000 kroner. Her overleveres sjekken av daglig leder i Tro & Medier, Jarle Haugland. FOTO: Skjermdump fra live-sending på Facebook.

Vanligvis ville stipendet bli delt ut på Mediekonferansen Melt, som er en éndags mediekonferanse i regi av TV Inter, Tro & Medier og Filadelfiakirken Oslo. Men i år måtte konferansen utsettes til neste år, og derfor valgte arrangørene å lage et live-show for å få delt ut Melt Kickstart.

– Vi tenker at det er mange gode trosformidlende ideer der ute, som trenger en liten kickstart for å ta det et steg videre fra idéfasen til et prosjekt, sier leder for Melt-konferansen, Kjetil Bergerud Larssen, til Kristelig Pressekontor.

Han forteller at de ønsker å heie på de som har de gode ideene og ønsker å ta dem videre.

– Så får de også mulighet til å eksponere ideen sin og kanskje finne noen samarbeidspartnere via våre kanaler. Kanskje får dette stipendet bli en katapult som hjelper folk i gang med prosjekter.

Det er ikke bare stipendet på 50 000 kroner som skal hjelpe Føbe Elise Edvardsen å få prosjektet sitt videre.

– Vinneren får også mentorsamtaler med TV Inter der de kan gå sammen med dem og få tips og triks slik at de kan få litt mer hjelp underveis, sier Bergerud Larssen.

Ekteskapssamtaler og bygdefolkportretter

TRE KANDIDATER: Tre kandidater for MELT Kickstart fikk pitche sin idé før publikum måtte stemme på hvem som skulle få stipendet. F.v. Føbe Elise Edvardsen, Ingrid Ivo Vatnar Eikje, Thomas Neteland og Karoline Neteland. FOTO: Skjermdump fra live-sending på Facebook.

De to andre kandidatene som var nominert til Melt Kickstart, var Karoline og Thomas Neteland og Ingrid Ivo Vatnar Eikje.

Ekteparet Neteland har en idé om et samtaleprogram hvor de besøker andre par og inviterer til autentiske, hjertelige samtaler om livet, kjærligheten og ekteskapet.

– Vår drøm er å løfte temaet, men samtidig senke terskelen for ærlige samtaler rundt det å leve sammen med et annet menneske. Vi skal jo ikke bare overleve sammen, men leve gøye, meningsfulle liv hvor vi bygger på hverandres styrker, skriver de i beskrivelsen.

Vatnar Eikje ønsket å produsere mer innhold for prosjektet “Fælka i Hof” som hun har holdt på med siden 2018. Prosjektet består av korte, ærlige tekster og portrettbilder av bygdas innbyggere.

– Tilbakemeldingene formidler at det ligger et enormt potensial i prosjektet. Alle har en historie det er verdt å lytte til, og ved å lytte til hverandres historier skaper vi varmere samfunn, skriver hun.

Fjorårets vinner av Melt Kickstart var Øyvind Ganesh med sitt prosjekt Stories by Ganesh. KPK

TV: Ole Kristian Sameien skal blant annet ha et hovedansvar for TV-satsingen til P7. FOTO: PRIVAT/KPK

Ole Kristian Sameien til P7

/0 Kommentarer/i , /av

Pastor i NLM Hamarkirken, Ole Kristian Sameien, er ansatt i P7 Kristen Riksradio.

Sameien, som i mer enn 16 år har vært pastor og forsamlingsleder i NLM Hamarkirken, starter i P7 1. februar. 

– Både styre og stab i P7 gleder seg over ansettelsen, sier daglig leder Kenneth Hjortland til sambåndet.no.

Bredt ansvar

Hvilken jobbtittel Ole Kristian Sameien får i P7, er ennå ikke avgjort, men Hjortland lister opp flere arbeidsoppgaver: tv-satsing, der det hører med til historien at Irene Krokeide Alens slutter ved oppnådd pensjonsalder, nettsatsing, undervisningsserie for radio og en del virksomhet som omreisende forkynner. I tillegg også et visst teknisk ansvar.

– Når det gjelder internett, snakker vi eksempelvis om nettsider og podcast. Som forkynner er han mer evangelist enn bibellærer. Han er også sanger, sier Hjortland.

Tre slutter

En del av bakgrunnen for ansettelsen finner vi også i at Olav Hardang, som i en årrekke har vært teknisk ansvarlig, slutter 1. februar. Fra før er det kjent at radio- og tv-pastor Johnn Hardang slutter fra nyttår av.

– På kort tid mister vi altså tre gode og mangeårige medarbeidere. Vi må se på det som kineserne gjør, både som en krise og som en mulighet. Muligheten ligger i å kunne ansette folk med tanke på hva P7 skal være i årene som kommer, påpeker Hjortland.

Ifølge Hjortland beskriver Sameien seg selv som «teknisk fremoverlent». Han vil dermed kunne erstatte Olav Hardang på noen områder, som den tekniske biten i forbindelse med lyd og bilde, men ikke alle.

Felles mediesatsing

P7s daglige leder setter i tillegg ansettelsen inn i et større perspektiv:

– Ole Kristian er økumenisk rettet og står godt på vår Lausanne-plattform. Det kan knytte evangelikale tetter sammen i en felles mediesatsing, påpeker Hjortland.

Sameien er den andre på kort tid som P7 rekrutterer fra NLM. Den forrige var Ingvald Kårbø, som begynte som radio- og tv-pastor 1. januar i år. Han kom da fra rektorstillingen ved NLM-eide Fjellheim Bibelskole. Sameien er for øvrig også styreleder for NLM Trossamfunn.

Formelt har Sameien søkt – og fått – permisjon fra den aktuelle NLM-regionen. Det legges likevel opp til en vanlig tre måneders periode før jobbskiftet trer i kraft.

– Det er viktig at overgangen fra NLM Hamarkirken blir mest mulig smertefri, sier Hjortland.

Trer ut av styret

Ole Kristian Sameien er i dag styremedlem i P7, men vil nå få permisjon fra styrevervet ut valgperioden.

– Han vil ha sitt siste styremøte om noen uker, bekrefter Hjortland.

Den daglige lederen i P7 sier at han har fulgt virksomheten til Ole Kristian Sameien helt siden han var ungdomspastor i Salem i Bergen, men særlig de siste seks-sju årene.

– Jeg har også gjort et framstøt overfor ham tidligere med tanke på P7, røper daglig leder Kenneth Hjortland.

Jobber fra Hamar

På NLM Hamarkirkens eget nettsted kommenterer Ole Kristian Sameien ansettelsen slik:

– Selv om basen til P7 er på Vestlandet, var det en forutsetning for å si ja at jeg stort sett kan få jobbe fra Hamar.

Han kommer til å fortsette å gå i NLM Hamarkirken og bidra som frivillig der.

KORONA: Hovedledere i indremisjonsfamilien anbefaler tomme stoler i bedehusene de neste to ukene. FOTO: PRIVAT

ImF anbefaler møtestopp

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Generalsekretæren og kretslederne i ImF går nå ut med anbefaling om at det ikke holdes noen møter de to neste ukene.

‘- Vi bør vise samfunnsansvar og være føre var, uttaler lederne i indremisjonsfamilien.

Bakgrunnen er de nye nasjonale koronatiltakene som Regjeringen kom med 5. november. Her anbefales det at man i størst mulig grad holder seg hjemme og begrenser sosial kontakt. På offentlige arrangementer innendørs kan det være inntil 200 personer dersom alle i publikum sitter i fastmonterte seter og maksimalt 50 personer dersom setene ikke er fastmontert.

I og rundt Bergen og Lister er tiltakene enda strengere enn de nasjonale. I Bergen settes grensen for antall personer på offentlig arrangement til 20 – med «faste sitteplasser». 

«Alvorlig forverret»

Fredag gjennomførte ImF sentralt et nettmøte med kretsledere og Ung-ledere. I en uttalelse etter møtet vises det til at ImF hittil har hatt «en ganske offensiv holdning» når det gjelder møtevirksomhet innenfor smittevernreglene. 

– Men vi opplever nå at situasjonen er alvorlig forverret, uttaler indremisjonslederne.

Beregninger fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at Norge kan få 2300 nye smittede daglig om tre uker dersom smitten fortsetter å spre seg i samme tempo som nå, og mellom 20 og 60 nye, daglige sykehusinnleggelser. 

– Det er ikke påvist smittespredning i våre bedehus til nå, og det er vi takknemlig for, uttaler indremisjonslederne.

Ny vurdering om to uker

Samtidig konstaterer de at det de fleste steder er vanskelig å gjennomføre en konsekvent håndtering. På de fleste møter kommer det også en god del eldre, som er i risikogruppen. Forsamlingssang fordrer større avstand enn den nå så kjente meteren. En del kommuner tolker ordlyden om «fastmonterte seter» veldig bokstavelig, noe som rammer de fleste bedehus, og det kan bli gjennomført stikkprøver.

– Dette er momenter som gjør at vi nå vil anbefale å innstille møtevirksomheten de to neste ukene. Nå bør vi vise samfunnsansvar og gjøre det vi kan for å forhindre en ytterligere forverring av smittesituasjonen. Så vil vi vurdere om anbefalingen skal forlenges ut over to uker, heter det i dagens uttalelse.

Formuleringer

Overfor sambåndet.no påpeker generalsekretær Erik Furnes at de bevisst har valgt å skrive «to uker» og ikke «14 dager».

– Regjeringen iverksetter de nasjonale tiltakene fra midnatt natt til mandag 9. november, mens eksempelvis Bergen gjør sine ekstra strenge tiltak gjeldende fra midnatt natt til lørdag 7. november. Her må man altså kunne vurdere litt alt etter de lokale forholdene om man tenker at de to ukene skal begynne å løpe fra og med denne helgen, sier Furnes.

– Hva ligger det konkret i formuleringen «fastmonterte seter»?

– Det har jeg forstått at Norges Kristne Råd skal jobbe med å få klarlagt, sier Furnes.

Strengere enn NLM

Av uttalelsen går det også fram at ImF-ledelsen har vært i samtaler med NLM, og at de to organisasjonene akkurat nå «gir litt ulike råd». NLM mener det er forsvarlig å samles så lenge en er nøye med å følge retningslinjene. 

– I ImF vektlegger vi nå at vi har en unntakstilstand som er spesielt alvorlig, og at vi derfor bør være føre var. Uansett må det lokale lederskapet treffe en beslutning basert på nasjonale og kommunale retningslinjer og råd fra organisasjonene, framgår det av uttalelsen.

Erik Furnes bekrefter overfor sambåndet.no at det akkurat nå er en reell forskjell i rådgivningen fra ImF og NLM.

– ImF går lenger enn NLM gjør, sier generalsekretæren. 

Indremisjonslederne avslutter uttalelsen med å oppfordre til utholdenhet i bønn og kreativ tenkning når det gjelder å nå ut med evangeliet. Konkret nevner de sosiale medier og nettmøter, og de understreker også at man innenfor samme kohort fortsatt kan samles som mindre gruppe.

– La ikke sløvhet og likegyldighet få innpass, for også nå skal vi bygge Guds menighet, understreker generalsekretær og krets- og ungledere i Indremisjonsforbundet. 

Lenke til uttalelsen finner du på imf.no.

EVANGELISERINGSBOK: – Det er mitt ynskje at desse historiene kan nå ut til folk som ikkje er vane med å vitje kyrkjer og bedehus, seier forfattar Ove Eikje om den ferske boka si, Da Gud grep inn, som alt vert trykt i nytt opplag. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Fortel i ny bok 18 historier om omvending

/0 Kommentarer/i , /av

Ein møtte ein lysande skikkelse på eit fly. Ein leste seg til tru i ei andaktsbok. Ein annan fann Jesus gjennom eit nytestamente. Ove Eikje har skrive om dei alle i den nye boka si.

Eikje (63) er nokså fersk pensjonist, men har vore journalist i mange år, mellom anna i avisa Dagen og i Kristelig Pressekontor. Han har også gitt ut fleire bøker. Den siste er hovudsakleg  basert på intervju som har stått på trykk i Dagen gjennom åra, men som er noko omarbeidd for boka. Eit par intervju er heilt nye.

Tidligare har Eikje skrive om kristne idrettsutøvarar i bøkene Mer enn gull – som selde i  7000 eksemplar – og Mer enn mål. Denne gongen har han samla 18 personlege historier der folk fortel korleis dei kom fram til kristen tru. Boka har fått namnet Da Gud grep inn og er akkurat kome ut. Opplaget på 1000 bøker er alt distribuert til kristne bokhandlarar, og eit nytt opplag på 1000 bøker vert no trykt.

Lysande skikkelse

Boka vert innleia med ei spektakulær forteljing. Anita Evjen var erklært ateist og sat på flyet på veg heim frå ferie i Thailand då noko underleg hende. Ho sat og las då ho heilt uventa såg ei rørsle i sidesynet.

  – Eg såg opp, og der stod det ein lysande skikkelse. Det var ei fjetrande oppleving som tok heile mi merksemd. Skapnaden var i menneskeform, men bestod kun av lys. To auge strålte imot meg. Dei var fulle av vensemd og glede, og eg fekk kjensla av at dei kjende meg tvers igjennom, fortel Anita i boka.

  Ho tykte verda var ein spanande stad og interesserte seg for filosofi og psykologi, men sakna inga gudstru. Då ho såg den lysande skapnaden, tenkte ho at slik måtte kjærleiken sjå ut. Like etter var det som om skapnaden smelta inn i henne.

– Det kjendest som kvar celle i kroppen var fyld av kjærleik. Det var som å puste kjærleik. Tårene rann, og eg forsto ikkje kva som skjedde, fortel ho vidare i boka.

  Dette vart starten på ei sann søking etter Gud.

– Eg såg at den måten eg hadde levd på, skada hjartet mitt. Derfor forstod eg at her trengtest det ei heilomvending. Eg måtte skifte kurs, seier ho.

Bibelen var ho ukjent med, men nå dykka ho djupt ned i han. Ateisten var blitt truande.

Forandra i godstolen

Starten på Tom Dervola Oseberg si trusreise var mindre oppsiktsvekkjande. Han sat heime i stova og las i andaktsboka Daglig brød av Carl Fredrik Wisløff. Det førte til endring.

– Livet mitt vart totalt forandra, og eg vart frelst medan eg sat i godstolen, fortel han.

Etter ein kristen oppvekst kom han bort frå Gud i tenåra, men nokre kristne vener ga han ein stabel med andaktsbøker, og han gjekk noko motviljug i gang med å lese den minste av de, Wisløff si bok. Då han las at «Å tro er å komme til Jesus med sine synder», forsto Tom at det var tid for å vende om.

Han ringte då mor si og fortalde kva som hadde skjedd. Ho hadde bedt for han i mange år og vart overvelda. Tom har opplevt mykje sidan 2004 då dette skjedde, og han har mellom anna reist rundt som songevangelist med songar han har skrive sjølv.

Jesus mangla

Også Tor Espen Kristensen las seg til tru. Han er svært glad for det raude nytestamentet han fikk utdelt ein dag medan han gjekk i 8. klasse.

– Ein eldre mann frå Norsk Gideon kom til skulen og bar på ei øskje med nytestament. Alle elevane fekk kvart sitt testament, fortel han i boka.

Det skulle likevel gå fleire år før Tor Espen opna Gideon si lille raude. Fyrst då han vart student, kom han til å tenkje på nytestamentet i bokhylla heime. Nokre kristne medstudentar hadde fortalt ope om trua si, og Tor Espen vart nyfiken.

– Dette skapte ein tørst og ei interesse i meg om å få vite meir om kva kristendom var for noko, fortel han i Eikje si bok.

Tor Espen byrja å gå tidleg til sengs for å lese før han somna. Særleg var han oppteken av Bergpreika.

– Det var som om eg høyrde Jesus sjølv tale til meg. Eg opplevde at Jesus mangla i reknestykket mitt, seier matematikaren som gjennom den vidare bibellesinga si kom fram til ei avklart tru. Men det heile byrja altså med ei lita bok frå Gideon.

Evangeliseringsbok

Ove Eikje ser på den siste utgjevinga si som ei evangeliseringsbok. Han vonar dei 18 vitnesbyrda skal nå fram til nokre som er opne for den kristne bodskapen.

– Det er mitt ynskje at desse historiane kan nå ut til folk som ikkje er vane med å vitje kyrkjer og bedehus, dei møteframande. Derfor vonar eg denne vesle boka kan bli delt ut mellom slekt og vener og andre som folk vil nå med bodskapen om Jesus, seier Eikje til KPK.

– Eg har arbeidd som journalist mesteparten av mi tid som yrkesaktiv. Det som har gleda meg aller mest, er intervju med menneske som fortel om eit nytt liv etter at dei møtte Jesus og vart frelst. Det var ofte sterkt å høyre korleis Gud greip inn i livet deira og skapte eit nytt tilvere, seier Eikje.

Boka fortel at menneske kjem til tru i Norge også i vår tid, og Eikje voner det kan vere til oppmuntring for kristne når dei høyrer at mange framleis tek imot evangeliet. KPK

OVER ALL FORVENTNING: Stian Talset, Torill Bjelland og Anette Sætrang ser fram til å skulle dykka djupt i heile Bibelen dette skuleåret på Gå ut-senterets nye linje Berre Bibel. FOTO: Gå ut-senteret

– Ikkje berre bibelnerdar på Bare Bibel

/0 Kommentarer/i , /av

Studentane som skal gå gjennom heile Bibelen på eitt år på Gå ut-senteret, blir drive av høg motivasjon, men ikkje alle er bibelnerdar, fortel dei.

Torill Bjelland (22), Stian Talset (19) og Anette Sætrang (21) er tre av totalt 15 studentar som har starta på linja Bare Bibel på Gå ut-senteret (GUS) i haust. Dei skal bruka dette skuleåret på å studera alle Bibelens 66 bøker frå perm til perm. Bildøy bibelskole startar ei liknande linje hausten 2021. 

– Eg har ikkje lese heile Bibelen frå før, og eg trur det blir fint å skulla gå gjennom alle bøkene. Eg ser at eg kjem til å få mykje ut av dette året, seier Bjelland som er frå Lye på Jæren.

Ho trur eit slikt studium kan passa for dei fleste og ikkje berre for bibelnerdar.

– Eg er ikkje bibelnerd og synest det passar godt for meg. Vi er ei brei gruppe både i alder og erfaring, og alle har noko å komma med.

Talset er ein av dei som har lese heile Bibelen før han byrja på Bare Bibel-linja og trur det vil bli veldig bra å gå djupare inn i den og studera detaljar.

– Studentane på denne linja er veldig motiverte for faget. Det er sikkert ikkje ei linje for alle, men når ein er motivert, går det greitt å komma seg gjennom.

Han fortel at på Bare Bibel-linja går dei djupare inn i historisk kontekst og får setja seg betre inn i dei ulike versa som aukar forståinga av Bibelen.

– Over all forventning

Dei tre studentane skryter av undervisninga og fortel at skuleåret så langt har vore over all forventning.

– Det er stor openheit for samtalar og diskusjon. Sjølv om eg føler eg har lite kunnskap om Bibelen frå før, føler eg det er rom for meiningane mine. Det er veldig god undervisning, seier Sætrang.

Ho fortel at ho vart kristen på vidaregåande.

– Eg hadde ikkje lese mykje i Bibelen frå før. Det blir veldig oppstykka når du får informasjonen frå mange ulike kanalar. Då er det veldig fint og lærerikt å få kunnskap om Bibelen gjennom ein konsekvent gjennomgang. Her får eg ikkje berre vers eller utdrag, men ei heil bok om gongen som gir ein god samanheng, seier 21-åringen frå Hamar.

Vil bruka kunnskapen i jobb

– Eg har lyst til å byggja livet mitt på Bibelen og la den vera ei rettleiing for livet her og no og framtida. Eg trur Bibelen sit på mange sanningar om kven Gud er, og det vil eg skal få prega måten eg er på og vala mine, seier Bjelland.

Bjelland håper bibelkunnskapen kan påverka det personlege livet hennar, men ho trur òg at ho vil dra nytte av kunnskapen i karrieren ho planlegg som sjukepleiar.

– Ein stor grunn til at eg valde Bare Bibel, er at eg skjønte eg kunne ha behov for dette i yrkeslivet òg. Det er viktig for meg å kunna møta menneske med den kjærleiken Gud gir oss. Eg trur absolutt dette kan vera nyttig både for meg som sjukepleiar og i andre yrke, seier studenten som alt har tatt to av åra på sjukepleiarstudiet.

Også Stian Talset, som har erfaring som ungdomsleiar i Norkirken i Molde, trur han kan få god bruk for bibelkunnskapen i yrkeslivet sitt då han ønskjer å satsa på misjon.

– Eg synest det er bra å kunna gå djupare inn i kva Bibelen faktisk seier. Det kan vera vanskeleg å setja seg ned på eigenhand og skjønna alt sjølv, seier han.

Trong fødsel

BIBELNERD: Linjeleiar Lars Olav Gjøra er sjølverklært bibelnerd, men vil ikkje at Bare Bibel skal vera berre for bibelnerdar. FOTO: Stian Talset

Bare Bibel er den nyaste av tre linjer på bibelskulen som er eigd av Normisjon.

Linja fekk ein trong fødsel etter at Utdanningsdirektoratet først avslo søknaden til skulen våren 2019 mellom anna grunngitt i at han ikkje var tilstrekkeleg yrkesretta. Dette førte til klaga og endeleg godkjenning frå Kunnskapsdepartementet i desember same år.

– Det at oppstarten for linja vart forseinka med eit år gjorde at vi fekk lagt inn fleire konkrete formidlingsøvingar, og opplegget fekk meir tid til å mognast, fortel linjeleiar Lars Olav Gjøra.

Han skryter av studentar som er motiverte sjølv om korona har gjort studieturen til Israel høgst usikker.

– Han var eigentleg planlagt i haust. No håper vi at vi kan få til ein tur seinare på vårparten i staden, men vi veit ikkje om det vil gå, seier Gjøra

Startar med Jesus

Til no har studentane ved Bare Bibel komme gjennom omtrent halvparten av Det Nye Testamentet.

– Er det nokre delar av Bibelen de trur blir meir utfordrande å gå gjennom?

– Kanskje Mosebøkene. Dei er litt utfordrande, fordi det er vanskeleg å sjå og skjønna alt. Det kan vera tunge bøker å lesa. Men måten vi går gjennom Bibelen på, gjer at desse bøkene blir opna meir opp, seier Talset.

Bjelland meiner det er bra å få Bibelen i sin heilskap.

– Det Gamle Testamentet kan vera utfordrande, men vi er heldige som har Det Nye Testamentet å sjå det i samanheng med, seier ho.

At Det Gamle Testamentet kan opnast opp ved å lesa det i lys av Det Nye Testamentet, er eit bevisst val frå skulens side.

– Vi startar med Jesus. Det er lettare å starta i NT enn i Første Mosebok. Då får studentane fleire tolkingsnøklar når dei skal byrja på det tyngre stoffet i GT, og det blir lettare å sjå Jesus der, seier Gjøra. KPK

PÅ LØVEBAKKEN: Et klart flertall på Stortinget vil verne transpersoner mot hatytringer og mener det ikke har konsekvenser for ytringsfriheten. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Vil straffe «ringeakt» av kjønnsuttrykk

/0 Kommentarer/i , /av

Et stort flertall på Stortinget går inn for å gjøre det straffbart å vise "ringeakt" overfor personers "kjønnsidentitet" og "kjønnsuttrykk".

Tirsdag 3. november var det førstegangsbehandling på Stortinget av et forslag fra Ap-representanter om at den såkalte rasismeparagrafen i straffeloven, paragraf 185, skulle utvides til å omfatte enda en enkeltgruppe, nemlig transpersoner. Konkret skjer det ved at «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» kommer inn som tillegg til hva det skal være straffbart å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen» på grunnlag av. 

I en digital høring på Stortinget 17. september var ImF blant flere organisasjoner som satte spørsmålstegn ved om en slik lovendring ville ramme forkynne av Bibelens budskap om at Gud har skapet mennesket til mann og kvinne – at det altså bare finnes to kjønn. På lederplass i septembernummeret påpekte Sambåndet at et uttrykk som å «fremme ringeakt» er et tøyelig begrep som lett kan føre til anklager om hatytring.

– Ikke ment å ramme trossamfunn

Flertallet i Justiskomiteen (Ap, H, Sp, SV og V) har dette å si om denne bekymringen: «Flertallet viser til at personer som utfordrer samfunnets normer knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, utgjør en utsatt gruppe når det gjelder diskriminering, trakassering og vold, og mener det er nødvendig og viktig å verne denne gruppen mot hatkriminalitet. Flertallet viser samtidig til at ytrings-, tros- og religionsfriheten står sterkt, og at bestemmelsen ikke er ment å innskrenke trossamfunnenes fortolkninger og ytringer av egne religiøse tekster. Flertallet viser til at diskrimineringsvernet ikke påvirker tros- og ytringsfriheten. Det er den rettsstridige diskriminering som skal straffes, og ikke religiøse ytringer. Flertallet viser til at hensynet til den religiøse forkynnelsesfriheten var sterkt framme da straffeloven § 135 a i 1981 ble utvidet til å gjelde hatefulle ytringer mot homofile. Det går klart frem av lovforarbeidene og rettspraksis at straffeloven § 185 bare rammer kvalifisert krenkende uttalelser. Utsagn som oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser overfor transpersoner, og utsagn som innebærer en grov nedvurdering av transpersoners menneskeverd, er eksempler på ytringer som, som følge av lovendringen, vil rammes av straffeloven § 185.»

– Lavere terskel

Mindretallet (Frp) i komiteen var urolig over mulige konsekvenser for ytringsfriheten og bemerket blant annet følgende: «Disse medlemmer er bekymret over at det de senere tiår har vært en utvikling som tyder på en rettspraksis der terskelen for å straffeforfølge ytringer etter straffeloven § 185 har blitt stadig lavere, og at ytringsfriheten således står svakere. Dette er en utvikling disse medlemmer er uenige i, og som disse medlemmer ikke vil akseptere. Disse medlemmer vil videre vise til hvordan anvendelse av straffeloven § 185 svekker forutberegneligheten, som skal være et av de mest grunnleggende prinsipper ved rettsanvendelsesprosessen i en rettsstat. Straffeloven § 185 inneholder en rekke subjektive elementer og overlater et betydelig skjønn til domstolene hva gjelder hvilke typer ytringer som ikke lenger skal være vernet av Grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet.»

Da Justiskomiteen avga innstilling i saken 22. oktober, hadde Frp et mindretallsforslag i to punkt. For det første ville partiet oppheve paragraf 185 fra og med 1. januar 2021. For det andre foreslo Frp følgende: «Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning for å vurdere behovet for en ny straffebestemmelse som verner alle borgere mot særlig hatefulle ytringer, gitt en langt høyere terskel enn etter dagens straffelov § 185.»

Klart flertall

Da lovendringsforslaget ble behandlet i Stortinget 3. november, var det bare Frps egne representanter som stemte for disse forslagene. Alle andre partier stemte for ordlyden i det opprinnelige forslaget fra Ap. Ettersom flertallet var så klart, er det ingen grunn til å tro at resultatet blir annerledes ved andregangsvotering. 

KONSERVATIV: – Eg tenker det som har skjedd på landsmøtet, viser at Baptistsamfunnet har ei moderat konservativ grasrot, seier Martin Mæland, leiar for nettverket Veien Videre. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Baptistane stadfesta klassisk samlivssyn

/0 Kommentarer/i , /av

Eit stort fleirtal i baptistlandsmøtet ser på «det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne som den bibelske samlivsforma». Representant for ei forsamling meiner vedtaket er av mellombels karakter.

Vedtaket laurdag 31. oktober må sjåast på som eit svar på striden i Baptistsamfunnet rundt forsamlinga i Bærum som har valt inn i forsamlingsrådet ei kvinne som er gift med ei anna kvinne.

Det var hovudstyret som stod bak forslaget som fekk fleirtal. Vedtaket peikar tilbake på ei fråsegn vedtatt under landsmøtet i 2000: «LM 2020 fremholder det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne som den bibelske samlivsformen og bekrefter derfor uttalelsen fra LM 2000 angående homofilt samliv og lederskap i Det Norske Baptistsamfunn. LM ber alle Baptistsamfunnets menigheter om å forholde seg til dette vedtak og vår praksis.»

Forslaget fekk tilslutning frå 131 av dei 179 delegatane, medan eit forslag frå Kent Remi Westergren som er pastor i forsamlingane både i Drammen og Bærum, om å avvisa forslaget, fall mot 35 røyster.

Strid om suspensjon

Eit anna punkt under same sak skapte betydeleg strid under ordskiftet. Bærum baptistforsamling har på førespurnad frå hovudstyret valt såkalla «sjølvsuspensjon» medan kyrkjesamfunnet gjennomfører det som kallast BID2022-prosessen, der eit utval jobbar med å utforma «baptistisk identitet, bibelsyn, forståing av fridom og forplikting innan baptistfellesskapet fram til 2022». Det handlar mellom anna om synet på homofilt samliv.

Representantane frå Bærum baptistforsamling som var på landsmøtet, hadde dermed sagt frå seg tale- og stemmeretten.

Blant dei som reagerte på dette, var tidlegare generalsekretær Billy Taranger.

– Bærum baptistforsamling får ikkje forsvara sitt syn og legga fram si sak, sa Taranger, som meinte det var vedtektsstridig å overlata til hovudstyret å suspendera ei forsamling.

Forslaget frå hovudstyret om at dei mellombels skal ha fullmakt til å suspendera forsamlingar, vart avvist i den opphavlege forma si, medan eit moderert forslag vart vedtatt.

– Moderat konservativt fleirtal

Magnar Mæland som leiar det konservative nettverket Veien Videre, er nøgd med retninga i vedtaka knytt til samlivsspørsmål.

– Eg tenker det som har skjedd på landsmøtet, viser at analysen vår stemmer, nemleg at Baptistsamfunnet har ei moderat konservativ grasrot. Landsmøtet viser tydeleg at det som kan kallast den tolerante gruppa, er i mindretal. Forslaga deira har falle, og mønsteret i avstemmingane er nokså klart, seier Mæland til Kristelig Pressekontor.

Han seier at Veien Videre kan leva greitt med det som vart vedtatt om suspensjon.

– Vi meiner det er nyanseforskjellar mellom forslaget i hovudstyret og det som fekk fleirtal. Det gir ikkje den same fullmakta til hovudstyret. Likevel blir det gitt eit klart mandat om å øva trykk på forsamlingar som ikkje følgjer dei felles retningslinjene om homofilt samlevande i forsamlingsråd, seier Mæland.

«Elefanten i rommet»

– Veien Videre vart kalla elefanten i rommet i eit innlegg?

– Ja, vi har vorte kalla mykje ulikt. Vi veit at vi er til provokasjon og irritasjon for nokon, men alt vi har gjort, har vi gjort heilt ope, så viss vi er ein elefant, er vi ein veldig synleg elefant.

Mæland innser at BID2020-prosessen kan ta lengre tid enn alle i Veien Videre kunne ønska seg, men også her meiner han at retninga er viktigare enn tempoet.

  – Nokon hos oss har vore utolmodige, og det er ein fordel å få avklart mest mogleg så snart som mogleg, men vi har aldri meint at vi ikkje skal ha ein prosess som er forsvarleg. Det viktige er at vi ser ein tydeleg progresjon, og denne elefanten må etast bit for bit, som det vart sagt i eit innlegg i landsmøtet, seier Mæland, som ikkje trur heile BID-prosessen kjem i mål i 2022.

 Veien videre-leiaren uttrykker ønske om at Baptistsamfunnet skal finna ein veg der alle kan gå saman, både lokalt og som kyrkjesamfunn, men er ikkje spesielt optimistisk i så måte.

– Vi har gjort nokre avklaringar om samlivsetikk og valt ein ny generalsekretær som har sagt kvar han står i den saka. Men Baptistsamfunnet har eit så stort sprik at eg ikkje er sikker på at vi klarer å halda alt saman framover, seier Mæland.

Han definerer styrevala som viktige for å få ei samla leiing i kyrkjesamfunnet.

– No er det viktig å skapa arbeidsro, og det har vi fått med desse vedtaka, seier han.

Tonar ned

LIBERAL: – Når BID-prosessen skal ferdigstillast, kjem BID til å stå på eigne bein uavhengig av vedtaka på årets landsmøte, kommenter Mathias H. Eidberg i Bærum baptistforsamling. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Mathias H. Eidberg var forsamlingsrådsleiar i Bærum baptistforsamling då det kontroversielle valet til forsamlingsrådet fann stad. No har han spesialansvar for dialogen mellom forsamlinga og Baptistsamfunnet sentralt.

Eidberg tonar ned tydinga av at forslag frå den liberale fløya til salen ikkje fekk fleirtal. Han vektlegg heller ikkje at synet på det livslange ekteskapet mellom mann og kvinne som den bibelske samlivsforma, fekk klart flest stemmer i salen.

– Det viktige for oss i vedtaket om å stadfesta vedtaket frå 2000, som Baptistsamfunnets leiing òg har understreka, er at dette er av mellombels karakter for å skapa ro. Når vi kjem så langt som at BID-prosessen skal ferdigstillast, kjem BID til å stå på eigne bein uavhengig av vedtaka på årets landsmøte. Eg vil derfor ikkje overspela kva dette vedtaket vil innebera, seier han til KPK.

Utsendingar frå Bærum baptistforsamling har vore på landsmøtet, men utan tale- og stemmerett. Om sjølvsuspensjonen seier Eidberg at forsamlinga har hatt «betydelege kvalar».

– Men vi har heile tida hatt eit ønske om å støtta BID-prosessen mest mogleg. Det er òg bakgrunnen for at vi valde å berre stilla som observatørar på landsmøtet sjølv om vi strengt tatt opplever at dette bryt med tradisjonen og ordninga vår. Men viss dette kunne bidra til eit betre klima rundt prosessane, er det eit offer vi er villige til å gjera, seier Eidberg.

Han meiner landsmøteforhandlingane har vore gode og føregått i fred og fordragelegheit.

– Eg håper og trur at vi no kan legga nokon av uroa bak oss og fokusera på BID-prosessen dei neste par åra, seier Mathias H. Eidberg.

Ikkje skremt

Nyvalt generalsekretær Bjørn Bjørnø kjem inn som leiar i ei krevjande tid for kyrkjesamfunnet. Han lèt seg ikkje skremma.

– Det er ei viss uro no, men utfordringar har eg møtt i ulike former i heile tenesta mi gjennom 36-37 år. Eg kjenner meg trygg på at BID-prosessen skal komma fram til gode ordningar, og at Baptistsamfunnet ikkje skal vera splitta og delt, men stå samla og vera ein sterk og viktig aktør for Guds rike, kommenterer han kort og seier seg glad for det tillitsvotumet han fekk frå landsmøtet. KPK