FOLKESTAD: Det kom godt med folk på møtet på Folkestad i Volda kommune då Edvard Foss nyleg vitja bedehuset der. Einar Børtveit spelte trekkspel til allsongane. (Foto: Hjørdis Almelid Vikenes)

Forfriskande finnmarksmøte

/0 Kommentarer/i , /av

Av og til kjem folk på besøk som ein hugsar lenge. Slik var det då forkynnar Edvard Foss nyleg tok turen til Sunnmøre.

Sambåndet har fått denne rapporten frå leiar i Ørsta Indremisjon, Hjørdis Almelid Vikenes.

Edvard Foss hadde møte på Folkestad i Volda kommune og i Ørsta 29.-30. september. Der fekk forsamlingane høyre Guds ord og oppdatert informasjon om Indremisjonsforbundet sitt arbeid i Finnmark.

Brenn for saka

Det er noko eige med å møte folk som brenn for ei sak. Edvard har eit smittande engasjement for finnmarksarbeidet til ImF. Det er så kjekt å få besøk av slike folk som evnar å smitte oss litt med auka omtanke for andre. I tillegg er han ein god forkynnar, så vi kjem til å minnast desse gode møta lenge.

Ein tanke som slo meg då Foss var her, er denne: Kan vi arrangere utemøte til sommaren på Sportskapellet vårt i Ørsta, der inntekta kan gå til finnmarksarbeidet? Kanskje vert det då midt i ferietida til forkynnaren, men vi får sjå kva vi kan realisere i koronatida med godt smittevern og vekt på dette at vi kan stille opp for kvarandre som indremisjonærar.

Inspirerande

MUSIKK: Einar Børtveit gledde forsamlinga på Folkestad med flotte trekkspeltonar til allsongane. (Foto: Solbjørg Leite)

Det var i samarbeid med Ørsta Indremisjon (ØIM) at møta på Folkestad og i Ørsta vart arrangert. På Folkestad stilte Einar Børtveit opp med trekkspelet sitt og sytte for fine tonar til allsongane, og i Ørsta spelte Janne Iren Nordal Nupen flott til allsongane. Det er så kjekt når folk velvillig stiller opp og hjelper til med ulike ting i samband med møta.

– Det var ei god og inspirerande oppleving å møte bedehusfolket på Folkestad og i Ørsta og merke engasjementet og interessa for finnmarksarbeidet, seier Edvard Foss.

Han understrekar den positive haldninga han møtte ved førespurnad om å arrangere finnmarksmøte, ikkje minst frå Ørsta Indremisjon for god tilrettelegging og hjelp.

«Alt går an»

– Kanskje kan dette gjerast til ein årleg tradisjon på Sunnmøre? Slik er det nemleg på Nordmøre og i Romsdal, der eg var før møta på Sunnmøre. Det ville ha vore flott, seier Foss.

Når det gjeld eit sommararrangement på Sportskapellet på Bondalseidet i Ørsta, er han full av optimisme.

– Dette må vi få til. Alt går an, sjølv i ei ferietid», understreker Edvard Foss.

 

 

 

OVERRASKET: Daglig leder i K-stud, Hege Irene Fossum, er overrasket over kutt i bevilgningene etter at studieforbundene har fått skryt for sin raske omstillingsevne. ARKIVFOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

Byttet departement – mistet ni millioner

/0 Kommentarer/i , /av

STATSBUDSJETTET Ti studieforbund mister til sammen ni millioner kroner i statstilskudd etter at de ble flyttet fra Kunnskaps- til Kulturdepartementet. Kristelig studieforbund er blant disse.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 er tilskudd til studieforbund for første gang delt mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. 1. januar 2021 trer nemlig ny lov om voksenopplæring i kraft, og ansvaret for 10 av landets 14 studieforbund flyttes fra Kunnskapsdepartementet til Kulturdepartementet.

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) forventet at ingen av studieforbundene skulle tape på denne delingen, men forslaget til statsbudsjett viser et kutt i tilskudd til opplæring i frivillige organisasjoner over Kulturdepartementets budsjett.

– Dette mener vi er et brudd med de politiske signalene vi har fått om at ingen av studieforbundene skulle tape på delingen mellom to departementer, sier Rune Foshaug, generalsekretær i Vofo på deres nettsider.

Rammer opplæring

Ett av studieforbundene som er flyttet over til Kulturdepartementet er K-Stud, Kristelig studieforbund.

– Vi er skuffet over at det kuttes i bevilgningen til de studieforbundene som skal over til Kulturdepartementet, sier Hege Fossum, daglig leder i K-stud, i en pressemelding.

 K-Stud formidler støtte til over 60 kristne virksomheters voksenopplæringstiltak.

– Det er frivillig sektors opplæring som rammes, med lederkurs for ungdom, norskkurs for innvandrere, bibelseminarer og opplæring av kor og band for å nevne noe, sier Fossum.

Hun forteller at K-stud får tilbakemelding om at disse pengene hjelper til å nå flere deltakere på kurs lokalt.

– Innvandrerkvinner får anledning til å lære norsk som gir dem mulighet for å skaffe seg jobb og til å hjelpe barna med lekser. Bevilgningene har også betydning for trosopplæring for voksne i mange organisasjoner og menigheter, og for å kunne bevare den kristne kulturarven. Tilskuddet er viktig for at kvaliteten på opplæringen skal være god.

Også Fossum anser kuttet som et brudd med tidligere politiske signaler.

– Studieforbundene har fått tilbakemelding om at vi har snudd oss raskt og tilpasset oss en ny situasjon, derfor er det ekstra overraskende at det kommer kutt i bevilgningene, sier Fossum som nå vil jobbe for å få kuttet reversert.

– Konsekvenser for utsatte grupper

Ifølge et sammendrag på Vofos nettsider viser forslaget til statsbudsjett at de fire studieforbundene som forblir i Kunnskapsdepartementet, får en liten økning i sine tilskudd. Den reelle økningen medregnet prisvekst er her på 3,3 millioner.

For de ti som blir flyttet over til Kulturdepartementet, blir derimot tilskuddene kuttet med 9,1 millioner hvis man medregner prisvekst.

– Vi er skuffet over at vi ser en nedgang i støtten til opplæring i frivillige organisasjoner. Vi frykter at dette særlig får konsekvenser for læringstilbudet til utsatte grupper som har ekstra behov for tilrettelegging, sier Rune Foshaug i Vofo. KPK

KOMPENSASJON: Lyngmo ungdomssenter i Luster kommune har fått nesten 1 million kroner. FOTO: PETTER OLSEN

4,6 millioner til indremisjonsland

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Indremisjonskretser, foreninger, bedehus, leirsteder og annen virksomhet får utbetalt til sammen nesten 4,6 millioner kroner i krisestøtte fra staten i forbindelse med koronapandemien.

Mandag 5. oktober ble det totalt betalt ut nesten 600 millioner kroner til dem som har søkt støtte fra regjeringens kompensasjonsordning for betydelige inntektsbortfall for idretten og frivillige organisasjoner. Det går fram av en pressemelding fra Kulturdepartementet.

Totalt kr 4.558.704 utbetales 28 søkere fra indremisjons- og bedehusland. De ti som mottar mest, er følgende:

  • Lyngmo ungdomssenter AS (Sogn og Fjordane Indremisjon og NLM): kr 958.478
  • Helgatun fjellpensjonat AS (Indremisjonssamskipnaden):                       kr 779.900
  • Brandøy misjons- og konferansesenter (Indremisjonssamskipnaden): kr 513.227
  • ImF Midthordland:                                                                                            kr 369.520
  • ImF Sør:                                                                                                                kr 362.023
  • Finnmark Indremisjon:                                                                                     kr 251.360
  • ImF Straume Gjenbruk:                                                                                    kr 248.938
  • Nordmøre og Romsdal Indremisjon:                                                             kr  146.160
  • Hatlevik bedehus (Stord):                                                                                 kr 104.650
  • Nordhordland Indremisjon:                                                                             kr   84.362                                                                                                             

– Det er viktig at vi kan fortsette med den raske behandlingen, slik at vi får sikret utbetaling til de mange organisasjonene i landet vårt som opplever bortfall av inntekter på grunn av covid-19-pandemien, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.

Når sambåndet.no tirsdag ringer Lyngmo ungdomssenter for å få en kommentar, er det høstferie-stille i vakre Hafslo i Luster kommune.  

Krisepakke 2

Lotteri- og stiftelsestilsynet er nå ferdige med behandlingen av søknadene knyttet til den fjerde utbetalingen fra regjeringens kompensasjonsordning, og i denne runden vil nesten 13 500 arrangement kompenseres med 592 294 134 kroner. Krisepakke 2 gjaldt for perioden 12. mars til og med 31. august 2020.

Krisepakke 1, som favnet smalere, gjaldt arrangement fra og med 5. mars til og med 30. april. De som søkte på denne pakken fra indremisjons- og bedehusland, fikk til sammen utbetalt 392.000 kroner. 

– Veldig mange mennesker er engasjert i idrett eller i frivillig sektor, men pandemien har lagt begrensninger for begge deler. Regjeringen ønsker å legge til rette for at det fortsatt skal finnes et lokalt idrettslag eller en frivillig organisasjon å engasjere seg i, og derfor er jeg glad for at vi kan betale ut disse midlene i dag, sier kultur- og likestillingsministeren.

På organisasjonsnivå har Norsk luthersk misjonssamband fått utbetalt totalt 12,7 millioner kroner. NLM Ung har fått 480.000. 

Til sammen er det nå utbetalt over én milliard kroner fra kompensasjonsordningen for idrett og frivillighet. Lenke til oversikten for krisepakke 2 finner du her.

FRA REDAKSJONEN: Søkekriteriene som redaksjonen brukte i arbeidet med artikkelen som ble publisert mandag ettermiddag, viste seg ikke å fange opp alle aktuelle utbetalinger. Et grundigere søk avdekket to store utbetalinger til leirsteder (Helgatun og Lyngmo). I tillegg har vi fått dokumentert fra kretsleder Ole Christian Martinsen at også Nordmøre og Romsdal Indremisjon har fått utbetaling, selv om det ikke er tatt med på oversikten fra Kulturdepartementet.

Kjøttvekta rår når kristne forlag gir rabatter

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne bokhandlere må ta ansvar og ikke gjemme seg bak at de driver kristen virksomhet, mener Arne Reinertsen. Han kritiserer samtidig de kristne forlagenes rabattordninger.

Det har vært lange og tunge motbakker for kristne bokhandlere de siste årene, både før og etter koronatiden. Reinertsen har merket det selv, og i vår vurderte han sterkt å stenge sin butikk i Kristiansand fordi omsetningen stoppet helt opp. Bare en strålende oppgang i sommer – på grunn av alle feriegjestene – reddet butikken.

– Men vi må slutte å skyte på alle andre og selv ta ansvaret for det vi driver med, sier Reinertsen i en samtale med Kristelig Pressekontor om situasjonen i den kristne boknisjen.

– Uansvarlig

Han innrømmer at han tidvis har drevet med tap selv. Etter starten på koronakrisen så det mørkt ut, og på vårparten sov han ofte dårlig.

– Nå ligger vi an til en stigning for 2020 som helhet. Vi har hatt 20 prosent økning i antallet kunder, sier han.

Kasseapparatet viser at 13.675 transaksjoner er registrert så langt i år.

– Det er veldig bra. Da har vi tatt inn det vi tapte pluss en god del mer, sier han og utfordrer kolleger i bransjen:

  – Jeg må ta ansvaret hvis jeg ikke greier å drive på en god måte. Kommer ikke kundene, er det min feil at jeg ikke greier å ta ansvar for mine forpliktelser. Det er feil og uansvarlig å drive kristen bokhandel med underskudd i år etter år. Det må vi slutte med, sier Reinertsen.

Han har lest om vanskene Bok & Media har i Oslo og ser det som dramatisk at underskuddet kan summeres til halvannen million de siste to årene. Samtidig sier han det er flott at det nå tas grep der for å oppnå lønnsomhet.

– Sparker du Hans Petter Foss i Bok & Media på leggen her?

– Nei, jeg gjør ikke det. Han tar jo ansvaret og har puttet på penger privat. Det er bare sine egne penger han eventuelt taper, sier Reinertsen.

Bokhandleren mener det ikke alltid har vært slik overalt i den kristne delen av bokbransjen. Noen har påført andre tap, mener han.

– Ikke gjemme seg

Arne Reinertsens generelle råd er at kristne bokhandlere må skaffe seg flere bein å stå på. De kan ikke leve bare av å selge kristne bøker.

– Tanken om å drive bare med kristen litteratur har vist seg å føre til tap, sier han og viser til Vivo-konkursen i 2016. – Vi som driver kristne bokhandler, må ta ansvar for egen drift og ikke gjemme oss bak at det er en kristen bokhandel og dermed drive med underskudd.

Selv har han tatt konsekvensen av dette og selger leketøy og spill i tillegg til bøker. Derfor står det ikke bare Vivo, men også Ringo over inngangspartiet i gågata Markens i Kristiansand.

– Så uten Ringo hadde dere ikke vært her i dag?

– Det korte svaret på det er «nei». Vi hadde ikke det.

Kristelig Pressekontor bragte for kort tid siden en oversikt over landets kristne bokhandler. Tallet ligger like under 20, men Reinertsen problematiserer dette.

– Det omsettes en god del kristne bøker, men jeg vil ikke si at vi har 20 kristne bokhandler. Derimot har vi en del butikker med et hjørne med kristne bøker. I tillegg er det en del menigheter som har bokhjørner, sier han.

Noen av butikkene har tatt grep som ligner dem han selv har tatt, og selger andre varer ved siden av kristen litteratur, men det gjelder ikke flertallet av dem.

Mistet marginer

OPPTUR: Arne Reinertsen har kunnet registrere stadig flere kunder i sin butikk i Kristiansand etter den første virusbølgen, men mener han ikke hadde greid seg uten å selge leketøy i tillegg til kristen litteratur. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Vivo-konkursen medførte at forlagenes overlevelsesinstinkt slo veldig hardt inn, mener Reinertsen. Det slo ikke positivt ut for kristne bokforhandlere.

– Mange av forlagene ble veldig opptatt av seg selv. Det er for så vidt naturlig, men resultatet er at forlagene driver nettbutikker og bokklubber og salg direkte til menigheter. Og de gir til tider betydelig større rabatter til andre enn til de kristne bokhandlene. Vivo hadde avtaler med de kristne forlagene, og rabattene var høyere enn de ble etter konkursen. Avtalen forsvant, og butikkene måtte leve med mindre fortjeneste på bøkene. Marginene ble borte. Forlag som Hermon, Vårt Land, Verbum og Lunde/Luther ga betydelig bedre vilkår til Norli-kjeden enn til de kristne forhandlerne. Det vil si at sekulære Norli, som ikke har noen annen misjon enn å tjene penger, får bedre vilkår, sier Reinertsen.

Han avslører hva han selv gjorde da han overtok det som var igjen av Vivo-kjeden.

– Jeg inngikk en avtale med Norli som gjør at jeg fikk de samme vilkårene som de har, så for min del ordnet det seg. Men de andre kristne bokhandlene har ikke den samme avtalen. Dette er ikke noen hemmelighet, og Norli er med på det og har anbefalt det, forteller han.

Likevel mener han verden skulle sett annerledes ut: – I mine øyne blir det feil at forlagene gir bedre rabatter til de store kommersielle kjedene enn til dem som har den samme målsetningen som de selv har om å spre kristen litteratur, sier Reinertsen.

Rabatter

Forlagssjef Svein Andersen i Hermon Forlag bekrefter at de i enkelte tilfeller gir mer i rabatt til store og sekulære kjeder enn til kristne enkeltbutikker.

– Det har med antall å gjøre. 150 bokhandlere har større forhandlingsmakt enn enkeltbutikker. Likevel har vi alltid tilgodesett de kristne bokhandlene med høyere rabatt enn størrelsen skulle tilsi, sier Andersen.

Også forlagssjef Tom Teien i Lunde Forlag bekrefter at Norli får gode rabatter hos dem.

– De er en såpass stor aktør, og vi skulle gjerne solgt flere bøker via Norli. Da er vi litt prisgitt det de tilbyr oss, fordi vi er ganske små i den sammenhengen. Samtidig er kristne aktører svært viktige for oss, og vi ønsker å behandle dem ordentlig, men både de og vi lever av marginene, og vi prøver å gi rabatter som er nogen lunde levelige for alle, sier Teien.

Ikke tro på samling

Arne Reinertsen i Vivo Kristiansand har liten tro på at vanskelige tider for kristne forlag og butikker kan motvirkes av samarbeid.

– Vivo-konkursen utløste det verste i alle, og da blir det vanskelig, mener Reinertsen som har liten tro på at det nytter å forsøke å samle bransjen. – Det har nok vært tanken for mange å finne en eller annen form for samarbeid, men jeg tror ikke det er grunnlag for det.

– Hvorfor ikke?

– Det er for forskjellige ståsteder og tanker om hvordan en helst skal drive. Det beror på at det ofte er privatpersoner som driver hver sin butikk, og de ser forskjellig på hvordan de ønsker å drive. Det gir ikke noe grunnlag for å danne en kjede av forretninger, sier han. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

REKRUTTERING: Tillitsvalgt for forkynnerne i ImF, Irene K. Alnes, og forkynner Roald Evensen er opptatt av at ImF må rekruttere nye forkynnere. FOTO: BRIT RØNNINGEN (Montasje: ImF Media)

Ber om satsing både på forsamling og forkynnere

/0 Kommentarer/i , /av

Antall forkynnere i ImF går nedover. Forkynnerne Roald Evensen og Irene Krokeide Alnes er bekymret for ImFs fremtid som forkynnerbevegelse.

‒ ImF har en tid vært opptatt av forsamlinger og har prioritert det. Men de har ikke tenkt på at forkynnerne som er igjen, snart er pensjonister, sier forkynner Roald Evensen i ImF til Sambåndet. 

Evensen tok opp temaet på en videolunsj for ansatte 1. september. Det ble også tatt opp på personaldagene i ImF 7.‒8. september.  

Roald Evensen peker på at det nå bare er han, Irene Krokeide Alnes, Marit Stokken Berland, Gunnstein Nes og Torgeir Skrunes som er ansatt som forkynnere i ImF sentralt, og det er heller ikke i hele stillinger.  

 Bekymring 

‒ Jeg har uttrykt bekymring for situasjonen. Det har bare gått nedover med antall forkynnere i ImF ‒ på tross av at vi profilerer oss som en forkynnerbevegelse, fortsetter Evensen.  

Samtidig skynder han seg å understreke at ImF må satse på både forsamlinger og forkynnere. ‒ Det går hånd i hånd, sier han.  

Irene Krokeide Alnes er tillitsvalgt for forkynnerne i ImF, og som tillitsvalgt har hun skrevet brev om situasjonen til ImF-styret.  

 ‒ Der takket jeg for tilliten jeg er blitt vist. Samtidig kom jeg med et nødrop: Vi trenger nye forkynnere, forteller Krokeide Alnes og utdyper: 

‒ Det har vært identiteten til ImF, og vår ressurs er at vi kan sende forkynnere til kretser. Nå har det tørket inn. Der er mange som går med en sterk forkynnergave og evangelistgave og som nå er ute i annen jobb. Tenk om vi kunne fått disse på banen igjen! Det er et ønske og en bønn. 

 ‒ Har du fått svar fra ImF-styret? 

 ‒ Ja, det har jeg. Styret takket for brevet og skriver at de vil jobbe med saken, svarer Krokeide Alnes. 

 På utkikk 

Generalsekretær Erik Furnes i ImF svarer på Evensen og Krokeide Alnes sin utfordring ved først å nevne at fra å være «en ren forkynnerbevegelse», profilerer ImF seg nå som «en misjonsbevegelse der forkynnelsen er bærebjelken i all vår virksomhet«. 

‒ Det er en viss forskjell i det, for det kan hjelpe flere fra å tenke at forkynnelse er noe som bare skjer fra en talerstol. Det å formidle evangeliet må skje på ulike møteplasser der vi kommer i kontakt med barn, unge og voksne. sier Furnes. 

‒ Hva skjer i ImF for å få flere forkynnere? 

‒ Vi er stadig på utkikk etter forkynnergaver, ikke minst hos unge mennesker. Et naturlig sted å lete er blant studentene ved Bibelskolen, der vi ser mulighet til praksis i kretser, forsamlinger, skoler, barnehager, medier og så videre. Vi prøver å presentere bredden i ImF sitt arbeid og oppfordrer studentene til å bruke sin utrustning og nådegaver til å engasjere seg på heltid, deltid og fritid. Vi har også prøvd å møte studenter ved NLA for å presentere kallsoppgaver som vi ser på ulike steder i organisasjonen. 

Evensen tror forsamlingene må bli flinkere til å speide etter mulige talenter og folk som kan ha nådegave til å forkynne. 

‒ Og vi må våge å ta mennesker ut på forkynneroppdrag. Her må vi være rause og la folk få lov til å feile. Vi har alle begynt et sted en gang, sier Evensen. 

Sunt 

Forkynneren viser også til at bygdene og forsamlingene var mer oppsøkende før og spurte etter forkynner, og at det var flere møteuker enn i dag.  

‒ Nå er det ikke så mange som spør etter forkynnere. Jeg tror at det må være rom for møteuker hvis Gud skal få arbeide med forsamlingene, og jeg tenker at det kan være bra for forsamlinger å få besøk av forkynnere som et supplement, sier Evensen.  

Furnes er enig. ‒ Det er sunt at det kommer noen «Pauluser og Silaser» utenfra som kan forkynne evangeliet, tale profetisk og gi bibelundervisning uten å kjenne forsamlingen for godt. Og forsamlingene må tenke misjonalt ut over sine egne bedehusvegger, det vil si å sende evangelister og forkynnere videre ut, poengterer Furnes. 

Frimodighet 
Han tror mange ledere på mange bedehus har mistet noe av frimodigheten med tanke på å be om forkynnerhjelp fra ImF og andre organisasjoner.  

‒ Det kan bli en negativ spiral og en selvoppfyllende profeti dersom en tenker at vi ikke vil legge til rette for møteaksjoner og sammenhengende møtevirksomhet. Vi må ikke bli for smalsporet i vårt forsamlingsarbeid, men heller tenke at ulike agn i sjøen kan gi ulik fangst i Guds rike, sier Erik Furnes. 

GIR RÅD: I dei nye videoressursane, som Tro & Medier har laga i samarbeid med Misjonskyrkja UNG, Ung baptist og Fribu, gir Alexis Lundh råd og tips til foreldre om nettbruken til barna i ulike fasar. FOTO: Skjermdump frå mknu.no

‘- Må setja grenser for barns bruk av Youtube

/0 Kommentarer/i , /av

Fire kristne organisasjonar har gått saman om ein ressurs som skal hjelpa foreldre å rettleia barna på nett i ulike fasar av livet.

Misjonskyrkja UNG, Ung baptist og Fribu (Frikirkens barn og unge) har samarbeidd med Tro & Medier om eit undervisningskurs på video som vart lansert denne veka. Kursets fem filmar, på rundt ti minutt kvar, gir konkrete tips og råd for godt nettvett.

– Gjennom dette nettkurset skal eg ta dykk med gjennom ulike fasar til barnet, og heile tida har eg eit mediefokus på kva eg snakkar om. Eg tar òg med trosperspektivet inn i dette, og det er veldig relevant når det gjeld mediebruk, seier Alexis Lundh frå Tro & Medier i introduksjonsfilmen for kurset om nettvett.

– Godheit, sanning og tru er noko vi i Tro & Medier ønsker å bringa inn i dette landskapet.»

Knytte til fasar

Tro & Medier har lenge hatt foredrag og kurs for foreldre og andre vaksne om nettvett, men dette er første gong kompetansen blir knytt direkte til utviklingsfasane til barna.

Desse fem utviklingsfasane er ei inndeling som barne- og ungdomsorganisasjonane til dei tre trussamfunna har utvikla etter ein idé frå USA, mellom anna brukt gjennom såkalla fasekort.

Med utgangspunkt i mellom anna utviklingspsykologien seier kvart fasekort litt om kva som er eit typisk behov hos den unge i den aktuelle fasen, og på kva måte den vaksne best kan møta den unge. Kvar fase blir kjenneteikna av eit kjerneord, og dessutan nokre sentrale spørsmål som kvart og eit menneske stiller seg til ulike tider.

Barn- og ungdomstid blir delte inn i fem aldersperiodar; 0-5 år (omfamne), 6-9 år (engasjere), 10-13 år (bekrefte), 14-18 år (mobilisere) og 19 år og eldre (myndiggjøre).

– Vêr kobla på

I videoen som omhandlar 6-9 åringane, seier Lundh at det beste rådet han kan gi uansett når det gjeld barn og mediebruk, er å vera kobla på.

– Du treng ikkje vera ekspert på alle funksjonane i Tiktok eller alt i Vennebyen, men du bør kjenna til funksjonane til barnet ditt og korleis barnet ditt bruker desse plattformene. I denne fasen av livet bør all mediebruk gå føre seg heime.

Han åtvarar mot å gi barna i denne aldersgruppa fri tilgang til Youtube, til dømes.

– Barn opplever ting som er ubehageleg å sjå. Det kan vera seksuelle overgrep, skrekk, at dyr har det vondt, krig og terrorisme, sjølvmord, sex og vald i videoar, seriar og spel.

Lundh fortel at Medietilsynet har rapportert at fleire foreldre er meir bekymra for tida barna bruker på skjermen, enn kva dei faktisk ser på.

– Det gjer meg bekymra, seier han.

Krevjande

Lundh slår fast i videoen at det er krevjande for foreldre å setja ein standard for kva som er akseptabelt og korleis ein skal ha det heime.

– Men her ligg det ei moglegheit til å utrusta barnet ditt til å faktisk kunna meistra livet på nettet, seier han.

Han fortel at fasane blir bygde på kvarandre som byggeklossar.

– Fundamenta du legg tidleg i livet, tryggleik, openheit, omsorg og grenser, er viktige faktorar. KPK

SPOR: I Grimstad er Normisjonshallen og Norkirken synlege bevis på at Kjetil Vestel Haga har fått til myke av det han har vore med å kjempe for. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Opplevde dei lysare sidene av pietismen

/0 Kommentarer/i , /av

Kjetil Vestel Haga vokste opp med dei lyse sidene av bedehuskulturen. Han elskar sjøen og er kaptein på eigen båt. No skal sørlendingen navigere Normisjon-skuta.

I juli takka Vestel Haga ja til landsstyret sitt tilbod om å bli generalsekretær i Normisjon. 5. oktober har han fyrste dagen sin på jobb i høgborga i Staffeldts gate i Oslo.

Turné

Noko av det fyrste han vil gjere, er å legge ut på ein 14 dagars turné saman med leiargruppa for å treffe misjonsfolket. Det er inga signingsferd, men eit middel til å bli inngåande kjent med breidda og grasrota i eigen organisasjon.

Han har mange tankar om strategiar for framtida, men vil ikkje ut med så mykje no. Først må alt forankrast hjå dei han skal leie.

– Eg er oppteken av å lytte til fotfolket, og det ville vore ein generaltabbe om vi laga ein strategi som ikkje var forankra i organisasjonen. Skal ein lukkast med å få igjennom ein strategi, må dei som skal utføre han, ha del i han, seier han til Kristelig Pressekontor.

Ressursar 

Organisasjonen har gått frå eit betydeleg underskot til overskot pr. 2020.

– Det er ein stor prestasjon, sjølv om det har vore tøft for mange. No vonar eg vi kan fokusere mindre på kostnadskutt og tenke meir på korleis vi kan prioritere ressursane så vi kan satse på misjon, ungdom og fellesskapsbygging og få styrka vi-kjensla i organisasjonen.

– Det vert hevda at du er litt av ein forretningsmann?

– Eg vil meir seie at jeg har teft for kva som funkar og ikkje funkar, og så har eg evne til å knyte til meg folk som kan ulike ting. Eg må ha mykje meir enn berre lærarar og teologar rundt meg. Vi treng administratorar som kan det med økonomi og forretningar. Du kan vere så visjonær du berre vil, men har du ikkje styring på pengar og forvalting, får du ikkje gjort noko. Eg kan ikkje alt sjølv, men eg er god på å få med meg smarte folk og til å begeistre.

Bedehuset

Dei fyrste fem åra sine hadde den nye generalsekretæren i Bærum. Sidan har han vore sørlending. Det merker du ikkje på dialekta, men på fleire andre måtar. Han har djupe røter i Mandal, midt i bibelbeltet, med viktig påvirkning frå Indremisjonen og Skulelaget.

– Det vart ein god kombinasjon. Eg fekk med meg den gode bedehuskristendomen på Sørlandet, seier 50-åringen og forklarer: – Ein del andre fekk berre «nei» frå foreldra når dei spurde om å få gå på kino eller diskotek. Dei fekk berre vite at «Der går vi ikkje». Sjølv kjenner eg at eg fekk ei grunngjeving for det eg ikkje fekk lov til, fortel han.

Vestel Haga meiner han fekk med seg dei lysare sidene ved pietismen, ikkje dei mørkare.

– Foreldra mine tok gjerne eit glass vin til maten, og det var uproblematisk at eg hadde dans som valfag på skulen. Eg fekk høyre ei klår Jesus-forkynning på bedehuset og i Laget samstundes som idrett og skulekorps var godt integrert i livet mitt.

Visjonær

Den nye generalen får skussmål som «ein fenomenal undervisar» med eit stort engasjement. Av yrke er han teolog, men av legning kanskje meir pedagog?

– Eg har to bein å stå på. Eg er teologen som er interessert i Guds ord, men også i formidlinga og utlegginga, seier Vestel Haga, som ikkje vil la seg stenge inne i ein sektor: – Må eg velgje mellom skulemannen og forsamlingsmannen, vel eg begge, seier han.

I Grimstad har han fått det. Han har hatt flest år i skulefeltet, men alltid teke del i misjon og kyrkjelyd. Før han vart rektor på Bibelskolen i Grimstad (BiG), var han då også forsamlingsleiar i Norkirken lokalt.

Kjelder påstår at den nye generalen er meir enn godt møblert. Sjølv vil han ikkje skryte av å vere uvanleg skuleflink, men seier han har vore nøydd til å jobbe for det han har oppnådd.

– Men vert eg engasjert, har eg stor gjennomføringsevne og store ambisjonar, seier han.

Like ved BiG står nokre tunge prov på at han tenkjer strategisk og visjonært. Der det før var tett skog, har skulen fått to store nabobygningar, Normisjonshallen og Norkirken.

– I 2009, medan eg var forsamlingsleiar i Grimstad Normisjon, byrja vi å tenkje at vi burde ha ein storhall og ein stemnestad på Sørlandet. Etter kvart kom tanken om å samlokalisere hallen, forsamlinga og bibelskulen og gjere området til eit kraftsenter. Eg var ikkje åleine om visjonen, men ein av pådrivarane, seier Vestel Haga.

I 2015 var hallen realisert. Tre år seinare blei Norkirken sitt nybygg innvia like ved.

Misjonær

Toppleiaren i Normisjon lyt ha eit tett tilhøve til misjon. Vestel Haga fekk det – etter kvart.

– På BiG blei eg vald som representant for dei tilsette i landsstyret. Då fekk eg vere med på ei reise til Mali og fekk sjå arbeidet der. Det gjorde noko med meg. Før var det ein framand tanke å bli misjonær, men då fekk eg sjå at dette kunne vere kjempespanande. Eg blei utfordra av leiinga og fekk fire år i Ecuador. Det vart ein viktig del av livet mitt, seier han.

Den påtroppande generalsekretæren fortel korleis han måtte lære å stole på Gud.

– Kona, ungane og eg kom frå ein stad der vi beherska livet, til ein stad der vi mangla nettverk og ikkje forsto noko av kulturen eller språket. Eg lærte meg at eg måtte be om alt. «Gud, kva gjer eg no? Kvifor har du sendt oss hit?».

Men oppsummeringa er at det vart «ei rik tid».

– Det var ei tøff og krevjande erfaring, men når eg ser attende på det, vart det ein veldig ressurs å ha med vidare, også når eg no blir generalsekretær og leiar for misjonsarbeidet.

Båtliv

Når Vestel Haga ikkje arbeider, finn han glede i musikk, matlaging eller jogging – og i å sjå Manchester United på TV. Jobben får somme tider segle sin egen sjø, og då er han gjerne kaptein på familien sin båt. Båtliv er den rekreasjonen han likar best.

Den nye generalsekretæren er gift med Kristin Øfsdahl Haga. Dei har to voksne barn, Simen og Helene. Då familien skulle slå seg ned i Grimstad, tok dei ei spesiell avgjerd.

– Vi fann ut at om vi kjøpte hus, måtte vi vente i 20 år med å kjøpe båt. Derfor gjorde vi det omvendt og kjøpte båt først. Eg elskar skjærgården og er veldig båtinteressert, seier mannen som no skal stå til rors i Normisjon.

Båtlivet kjem han til å pleie framleis. Familien flyttar ikkje frå Grimstad, og han vil nytte eit pendlarhusvere i Oslo i veka og vende heim så ofte det let seg gjere. For banda til Sørlandet er vanskelege å rive av. KPK

NYANSATT: Lars Dale, her sammen med kona Ådel, går inn i ledelsen av Awana Norge. FOTO: PRIVAT

Ønsker å gjøre Awana stort i Norge

/0 Kommentarer/i , /av

Lars Dale (58) fra Fredrikstad er ansatt som administrasjonsleder i Awana Norge.

‘- Vi føler oss veldig trygge på denne ansettelsen. Lars Dale er en strateg og en varm og relasjonell mann, sier Anne Lene Otterøen til sambåndet.no.

Otterøen har til nå vært daglig leder for Awana Norge, som er en avdeling i ImF.  Fra og med torsdag 24. september blir tittelen hennes nasjonal leder.

– Jeg skal jobbe med visjon og målsetting, utdyper Otterøen.

Menighetsplanter

Lars Dale har skriftlig takket ja til stillingen som administrasjonsleder, og staben i Awana ble informert torsdag. Firebarnsfaren overtar mange av oppgavene som handler om drift og oppfølging av staben. Mens administrasjonsleder skal jobbe i full stilling, vil Anne Lene Otterøen gå noe ned i stillingsprosent.

Den nyansatte administrasjonslederen har drevet som bokhandler i Fredrikstad i 34 år og har bygd opp flere Libris butikker. Disse har han nå solgt. Dale har også vært med på å bygge opp menigheten 3:16 i Fredrikstad og et ungdomsarbeid som i gjennomsnitt samler 900 ungdommer. Sammen med kona Ådel har han i 10 år vært regionleder i Familefokus, som er Ungdom i oppdrags familiearbeid, og han har undervist der i 15 år. 

Tro i hjemmet

– Lars Dale har jobbet med tro i hjemmet i alle år. Han har sagt at en av de første tingene han tenkte da han hørte om Awana, var at «det vil jeg være med på å gjøre stort i Norge», forteller Anne Lene Otterøen.

Dale har også erfaring fra Normisjon og Laget, og han er utdannet innen økonomi og administrasjon. 

Det var 17 søkere til stillingen som administrasjonsleder, og fem av disse ble innkalt til intervju.

– Det var mange godt kvalifiserte søkere, sier nasjonal leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen.

KAFFEKOPP: Tabula Rasa lager lyd med kaffekopp. FOTO: TABULA RASA/SIGRUN JØRDRE

Lyden av bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Komponist Else Olsen S. blander eksperimentell samtidsmusikk og bedehusmusikk for å gi publikum fragmenter av minner, smaker og fremtidshåp

Else Olsen S. er vokst opp på diverse bedehus på Vestlandet og godt kjent med bedehusmusikk. Som komponist har hun nå tatt den sjangeren med i sitt komponistvirke i musikkteaterverket Bedehus, et nyskrevet musikkverk for vokalensemblet Tabula Rasa.

Tematikken er som navnet sier, bedehus. Det er også tema for Bergen kirkeautunnale 23.–27. september («autunnale» er italiensk for høst, red.anm.), og verket skal fremføres i Nykirken menighetshus i kveld, fredag. Søndag blir det konsert i Bergen domkirke hvor Olsen S. sitt forrige bedehusverk, Mormor, mat og andakt, fremføres.

Kaffekopper
‒ Det er en komposisjon for stemmer, preparert piano og kaffekopper, sier Olsen S. til sambåndet.no. Hun tok selv kontakt med Sambåndet-redaksjonen. 

‒ Kaffekopper?

‒ Kaffekoppene er fra et nedlagt bedehus og lager en spesiell lyd som har en formidlingseffekt. Lyden av hvisking inni koppen formidler det å være synlig usynlig. På bedehuset skal alle høre til. Alle ser deg, men du kan likevel være usynlig, forklarer Olsen S.

Tabula Rasa
Tabula Rasa består av seks sangere som bor i Bergen og omegn, og ifølge pressemeldingen skiller ensemblet seg ut gjennom å jobbe med improvisasjon og teatrale virkemidler for å skape overraskende og helhetlige konserter og forestillinger. Med seg har de regissør Ingrid Askvik og scenograf Silje S. Kise for å ta verket til nye høyder med sitt visuelle og dramaturgiske arbeid. Til verket følger også et dikt, som publikum får i programmet.

KOMPONIST: Else Olsen S. FOTO: TONJE LI

Spørsmål
I pressemeldingen stiller Olsen S. to spørsmål: Har bedehuset mistet seg selv på veien? Er dørene på bedehuset åpne nok til å slippe fremtiden inn?

‒ Hva er ditt svar på de to spørsmålene du stiller?

‒ Spørsmålene er viktigere enn svarene. Man risikerer å ødelegge for refleksjon med å komme med svar.

Her tar hun en link til Bibelen.

‒ Når folk kom og spurte Jesus om noe, så svarte han med lignelser så folk fikk enda mer å tenke på.

Lytteropplevelse
‒ Hva vil du med Bedehus?

‒ Jeg ønsker først og fremst å gi en lytteropplevelse og en kunstopplevelse med de sterke sangerne i Tabula Rasa. Så ønsker jeg også å vekke opp folk så bedehusdøren kan åpnes litt mer. Kunst kan uttrykke ting bare på få sekund som ikke kan uttrykkes med mange tusen ord engang.

Da hun spurte forskjellige bedehus om booking til sitt forrige bedehusprosjekt, Mormor, mat og andakt, opplevde hun at det kanskje er et sammensatt svar på spørsmålet om bedehusdøren er åpen nok til å slippe inn fremtiden

Uvant
‒ Alle var utelukkende positive da jeg tok kontakt. Mange booket prosjektet, med opplesing fra bok. De var modige og lyttende til kunsten og vår samtid. Men mange syntes nok at det liknet for lite på det kjenner fra før. Dette er jo eksperimentell salmemusikk på preparert piano. Derfor var det også mange som avviste prosjektet med svaret «Dette er nok ikke noe for oss», forteller Else Olsen S. og føyer til:

‒ Vi undres om dørene er åpne nok for det nye. Det som er fremmed, er uvant, men vi kan likevel prøve å smake på det, akkurat som vi sier til barn som ikke vil spise noe som de aldri har smakt før, at de kan prøve å smake på det. Vi må legge tiden vekk og bli mer tidløse og ta aktiv del i vår samtid.

Etter hvert kommer Bedehus til å booke turné.

‒ Vi håper at det kan komme til et bedehus nær deg! Hold ører og hjerter åpne, sier Else Olsen S.

ENDRER BETALING: De drøye 6000 abonnentene av Sambåndet vil nå få ordinært abonnementskrav, ikke et spørsmål om en frivillig gave. – Dette har vi ønsket lenge, sier Petter Olsen. FOTO 

Kontingenten gjenoppstår

/0 Kommentarer/i , /av

Etter et tiår med frivillig kontingent og tilhørende inntektssvikt, har ImF-styret nå bestemt at Sambåndet skal bli et ordinært abonnementsprodukt.

 – Dette vedtaket ønskes velkommen av oss, sier redaktør Petter Olsen. 

Frivillig kontingent oppstod da fire kretsblad for ti år siden ble en integrert del av Sambåndet. De hadde frivillig kontingent som betaling for sine gamle produkt og ønsket å fortsette med dette. Et forsøk på å gjøre bladet «gratis» for noen kretser, men ikke for andre, var lite fruktbart. Dermed ble det bestemt, mot faglige råd fra medieavdelingen, at Sambåndet skulle distribueres kostnadsfritt til alle abonnenter mot en gjengave fra leserne.  

– Til tross for en umiddelbar opplagsøkning fra 5000 til 8000 abonnenter, gikk inntektene våre ned, påpeker Olsen.  

Krets-ja. 

Inntektene har tatt seg noe opp etter dette, men fortsatt ligger andelen abonnenter som betaler, på under 50 prosent. Det gir store budsjettunderskudd på medieavdelingen hvert år.  

– Kontingenten er vår desidert viktigste inntektskilde. Så lenge den har vært frivillig, har det vært en krevende jobb, også kommunikasjonsmessig, å hente inn bladpengene. På den ene siden er det frivillig, men så er det ikke det likevel. Vi får faktisk reaksjoner fra leserne på denne dobbelt-kommunikasjonen, som ofte oppfattes som samvittighets-gnag, sier Olsen.  

Vedtaket om å endre tilbake til ordinær kontingent skjer etter dialog med de aktuelle kretsbladene. To av dem har sagt et ubetinget «ja», de to andre har nølt seg fram til svaret.  

– Jeg er veldig glad for at kretsene blir med på endringen, sier Petter Olsen. 

Spent på antall. 

Redaktøren er nå spent på hvordan endringen vil slå ut på betalingsvilje og abonnementstallet. 

– Det er ingen hemmelighet at vi mister abonnenter hvert år når giroen kommer. En stor andel av disse er abonnenter som ikke husker å ha tinget bladet og som henger med fra gamle krets-lister og fra en tid da GDPR-direktivet ikke var slik som i dag. At vi mister en del av disse, og kanskje i litt større omfang på kort sikt, er ingen krise. Vi har uansett en begrenset hjemmel for å sende bladet til dem når de ikke gir respons på at de ønsker å motta det.  

– Men jeg er egentlig mest optimistisk. Vi får nå mulighet til å følge opp leserne både med betalingspåminning, men også på andre måter. For nå vet vi at abonnentene er reelle abonnenter som faktisk ønsker bladet. Det er et stort pluss, framholder Petter Olsen.

Avtalegiro. 

Bladgiroen vil bli sendt ut i løpet av de nærmeste månedene så fort påkrevde tekniske sorteringer i databasen er utført. De som allerede har avtalegiro, vil ikke merke noe til endringen. Det vil heller ikke de digitale abonnentene. De resterende vil først merke endringen dersom giroen ikke betales.  

– Med endringen har vi to sammenlignbare produkt: digitalt abonnement og fullt abonnement. Skulle noen ønske å endre abonnement, er det bare å kontakte oss på sambaandet@imf.no, sier redaktør Petter Olsen.

SENTRAL: Generalsekretær Karl-Johan Kjøde har vore i førarsetet i arbeidet med å få animert og omsett videoane frå The Bible Project til norsk. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

200.000 til omsetjing av teiknefilmar om Bibelen

/0 Kommentarer/i , /av

Dei etterspurde video-snuttane frå The Bible Project er sett av millionar. No kjem dei på norsk, med økonomisk støtte frå mellom andre indremisjonsfamilien.

The Bible Project – Bibelprosjektet – vert av Det Norske Bibelselskap omtalt som ein «anerkjent bibelsk ressursbank». Det handlar om korte animerte filmar (teiknefilmar) som er 5-10 minutt lange. Dei presenterer og forklarer ulike viktige bibelske omgrep og personar.

Dette skjer «med høy faglig og kunstnerisk kvalitet», står det i ei pressemelding frå Bibelselskapet. Dei samarbeider med Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) om å få ut norske versjonar av filmane. ImF-Ung og Bedehuskirken har løyvd høvesvis 150.000 og 50.000 kroner til dette arbeidet.

Materialet er utvikla av eit idealistisk animasjonsstudio i Portland på vestkysten av USA. Mange frå Noreg har vendt seg til dei med tanke på publisering av filmane i norsk versjon, og i løpet av neste år vert dette noko av.

Filmane ligg ute på Youtube og på nettstaden bibleproject.com – og vil også bli å finne på ei eiga ressursside på Bibelselskapet sin nettstad bibel.no. Der ligg det alt ein introduksjonsfilm.

Gjer Bibelen levande

– Målet med prosjektet er å gjera levande Bibelen si store forteljing og formidle kunnskap og inspirasjon i møte med tekstane, seier Paul Erik Wirgenes som er generalsekretær i Bibelselskapet, i ei pressemelding.

Sidan starten i 2014 har The Bible Project formidla bibelhistoriene på ein ny måte, med forteljinga om Jesus i sentrum. Det er laga meir enn 140 videoar, og millionar av brukarar har sett dei. Dei er prega av ein knapp forteljarstil, men formidlar likevel gode doser teologisk innsikt og språklege poeng frå grunntekstane på hebraisk og gresk. Med det er dette noko for fleire aldersgrupper og ulike segment i og utanfor kristne krinsar.

Felleskristelig

Etter at fleire norske aktørar har vore i kontakt med The Bible Project for å få animert og oversett materialet til norsk, er det eit felleskyrkjeleg samarbeid med Laget og Bibelselskapet i spissen som dei siste månadene har fått det heile i hamn.

Generalsekretær Karl-Johan Kjøde har vore i førarsetet. Noko av det som gjorde at amerikanarane vende tommelen opp, var at kostnadene vert dekte gjennom crowd funding, på norsk kalt folkefinansiering. Per 8. september er det kome inn kring 1,8 millionar kroner på denne måten. Det trengst 2,5 millionar.

Bibelselskapet skal ha den koordinerande rolla i prosjektet og gi råd i omsetjingsarbeidet. Generalsekretær Wirgenes legg vekt på Bibelselskapet si økumeniske breidde og vonar prosjektet skal framelske auka bibelbruk.

Bibelbrukskonsulent Hans Johan Sagrusten er knytta til prosjektet som språkrådgjevar og teologisk konsulent, noko han har lang erfaring med frå tidlegare omsetjingsarbeid. Før har han også jobba med både med teikneseriar og animasjon.

Bibelselskapet vil også stå for koordineringa av den vidare pengeinnsamlinga. 73 videoar er planlagd publisert på norsk.

Gratis

For mange i Noreg er materialet alt godt kjent, men Bibelselskapet ser filmane som viktige i strategien med å spreie den bibelske bodskapen endå vidare ut. Fornorskinga krev ein del økonomisk, men videoen vil vere gratis for alle som ynskjer å nytte dei. Organisasjonane bak trur dei vil egne seg godt til bibelgrupper, som innslag i forkynning i kyrkjer og forsamlingslokale, eller som bibelleseplan. Dei er meint å fungere for alle aldersgrupper.

– Vi vonar at videoane også kan bli ein ressurs for norsk skule. Dei er undervisande og informative, utan å bli forkynnande. Derfor trur vi mange lærarar vil kunne nytte dei, seier Wirgenes som meiner The Bible Project passar som hand i hanske inn i Bibelselskapet si digitale satsing. KPK