– FORTENER EIN PLASS: Øyvind Kleiveland meiner Hans Nielsen Hauge fortener ein plass i medvitet til alle nordmenn. No vil han laga film om Hauge til 200 - årsjubileet for døden hans. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Vil laga Hauge-film på haugiansk vis

– Hans Nielsen Hauge var ein mann for dei store høva. Dette er eit unikt prosjekt som har all moglegheit for å lukkast, meiner initiativtakar Øyvind Kleiveland.

På haugiansk vis ønskjer filmskaparen Øyvind Olav Sydow Kleiveland å samla inn fleire millionar kroner til filmproduksjonen ved hjelp av folkefinansiering, òg kalla crowdfunding.

– Hauge var jo ein serie-entreprenør. Han starta verksemdene sine gjennom å aktivera grasrota og mobilisera venner og kjente. Han gjekk sjølv inn med pengar, men fekk òg andre til å vera investorar og leiarar. Når han såg eit behov som kunne parast med ei moglegheit, aktiverte han sitt store vennenettverk og fekk reist pengar til å drifta det, seier Kleiveland til Kristelig Pressekontor.

Han seier han òg vil søka om støtte frå Norsk filminstitutt og andre regionale sentra.

Kleiveland, tidlegare forkynner og forfattar, trur det vil vera spennande å laga ein kinofilm om Hauge ved å la folk vera med og investera i og sponsa den. Han kjenner seg på mange måtar igjen i korleis Hauge opererte.

– Då Hauge hadde si åndsoppleving heime på Tune, vart han sett fri frå jantelova. Eg eig heller ikkje nokon jantelov. Eg relaterer til Hauge som ein som gjorde det han verkeleg var meint å gjera, seier Kleiveland som står som produsent og medregissør for filmen.

25 millionar

I 2024 er det 200 år sidan Hans Nielsen Hauge døydde. Då ønsker Kleiveland å ha klar ein storslått film om Hauge med eit budsjett på nokre titals millionar.

Saman med ei lita gruppe medarbeidarar og i samarbeid med ein manuskonsulent har han no klart andre utkast av manus og har fått i hamn ein avtale om distribusjon til alle kinoane i landet.

– Norske filmar som gjer det godt på kino i dag, har som regel eit budsjett på minst 25 millionar kroner. Vi har lyst til å laga ein så bra og profesjonell film som mogleg. Viss vi kan få inn over ti millionar gjennom donasjonar og investorar, står vi friare til å laga ein film som kan bli ein suksess, seier Kleiveland.

Han er sjølv fødd 200 år etter Hauges fødselsår.

– Vi har fått veldig gode tilbakemeldingar frå folk i bransjen på dette filmprosjektet. Ein regissør sa at han skulle ønskje han sjølv hadde hatt ideen om ein film om Hauge, seier Kleiveland, som førebels ikkje vil namngi kven dei har vore i kontakt med, då filmprosjektet framleis er på eit tidleg stadium.

Skal bruka erfarne filmfolk

Kleiveland har inga erfaring frå spelefilmproduksjon, men har laga fleire kortfilmar. Han er likevel ikkje bekymra, då planen heile tida har vore å knyta til seg erfarne filmfolk.

– Dei folka vi tenker å samla rundt oss, har mykje meir erfaring med filmproduksjon enn eg. Mellom anna ønsker vi ein medregissør som har erfaring med spelefilm, og profesjonelle folk på lyd, kamera og liknande. Dette er grunnen til at det kostar pengar, seier han.

Han har tru på at det er realistisk å få samla inn millionsummane, men seier det avheng av responsen kor stor del av budsjettet som blir finansiert gjennom innsamling.

– Om vi får inn tre, fem eller ti millionar, vil vera opp til oss og jobben vi gjer med innsamling, men kvifor ikkje? Hauge var ein mann for dei store høva. Dette er eit unikt prosjekt som har all moglegheit for å lykkast.

I første omgang vil Kleiveland samla inn pengar til å produsera ein trailer som kan brukast i vidare promotering og innsamlingsarbeid.

Forkjempar for likestilling

Kleiveland meiner det finst nok interessant stoff i Hauges liv til å laga ein heil TV-serie, men han ønsker å fokusera på tre aspekt ved Hauge: reformatoren, forretningsmannen og likestillingsforkjemparen.

– I Hauges nettverk var det total likestilling mellom menn og kvinner, 100 år før kvinnene fekk røysterett i Noreg. Hauge gav kvinnene moglegheit til å forkynna og å vera forretningsleiarar på lik linje med mennene. Dette meiner vi har vore underkommunisert, og det er svært viktig for oss å få fram, seier Kleiveland, som gjerne kan tenka seg ein kvinneleg medregissør.

– Vi mannfolk kan lett få tunnelsyn og gå glipp av viktige aspekt, så særleg med tanke på Hauges syn på kvinner er eg veldig open for ein erfaren kvinneleg regissør.

Han trur likestillingsaspektet vil engasjera mange.

– Historikaren Ludvig Selmer hevdar i Norsk Kulturhistorie at den religiøse frigjøringa for kvinner som haugianismen bringa, har bidrege til å frigjera kvinnene i heile samfunnet vårt.

Ikkje meint berre for kristne

FØDD MED 200 ÅRS MELLOMROM: Hauge-statuen i Uranienborgparken vart oppført det året Øyvind Kleiveland vart fødd, for å markera 200 – årsjubileet for Hauges fødsel. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Kleiveland er opptatt av at Hauges historie ikkje er noko som berre bør engasjera kristne.

– Dette er ikkje eit misjonsprosjekt og heller ikkje ein dokumentar om Hauge, men ein allmenn kinofilm som er meint for breidda av den norske befolkninga, seier han.

Han ønsker å laga ei balansert framstilling av ein samansett mann og verken tona ned eller overdriva det religiøse aspektet ved Hauges historie.

– Her er det lett å gå i både den eine og den andre grøfta. Det er viktig for meg å visa eit balansert og sannferdig bilde av Hauge, men samtidig visa dei indre kampane han sleit med, ikkje berre alt han fekk til.

Det som fekk den ferske filmregissøren til å innsjå at det var eit behov for ein slik film, var at dottera hans etter fullført ungdomsskule fortalde at ho ikkje visste kven Hauge var.

– Denne mannen fortener ein plass i alle sitt medvit. Det er 59 år sidan sist nokon laga ein kinofilm om Hauge. Det er ei spennande historie om ein innverknadsrik kar. Eg trur det er ein del folk der ute som kan tenkast å vera med på dette, seier Øyvind Kleiveland. KPK

SEMINAR: John Roger Nesje har seminar om Israel i dag og i fremtiden. FOTO: Brit Rønningen

‒ Bibelen handler om Israel

Når John Roger Nesje skal holde seminar om Israel i dag og i fremtiden, bruker han Bibelen som kilde.

LYNGDAL: Det hender styreformann John Roger Nesje i Ordet og Israel får spørsmål om hvorfor han er så opptatt av Israel. Da svarer han:

‒ Har du i det hele tatt åpnet Bibelen?

Og det er til Bibelen han går når han holder seminar om Israel i dag og i fremtiden onsdag 8. juli på Lyngdal Bibelcamp.

Ny pakt
‒ Den nye pakt som kom med Jesus, handler også om Israel, påpeker Nesje.

Han viser til at når Jesus snakker om fikentreet, så snakker han om Israel som nasjon og symboliserer landpakten eller løftet om landet som Gud har gitt Israel. Oljetreet symboliserer det gjenfødte Israel – Messiasriket eller den nye pakt som er åndelig.

Nesje viser frem Rom 11,13-32 på skjermen og leser avsnittet.

‒ Den nye pakt er tilgjengelig, men bare ved tro. Det er kommet en forherdelse over Israel inntil tidens fylde er kommet inn. Bibelen sier ikke noe om når eller hvor mange som vil bli frelst, men det står at hele Israel skal bli frelst, og hedningene har fått miskunn fordi Israel var ulydig. Pakten med Israel har Israel forkastet, og hedningene er podet inn. Menigheten er hedningene og de frelste av Israel, sier Nesje.

Historien
Før han går inn på dagens Israel, tar han en kort historisk gjennomgang.

‒ Jerusalem ble ødelagt av romerne, og jødene ble spredt over hele verden. I Sak 7,14 kan vi lese om hvordan landet Israel så ut. Det var ørken. Språket hebraisk har nesten vært utryddet. På 1800-tallet skjer det noe. Jøder begynner å reise tilbake til landet, og staten Israel ble dannet i 1948.

I dag
Dagens situasjon beskriver han ved å påpeke at i dag er hebraisk førstespråk i Israel, og at landet har gått fra å være ørken til å bli grønt med henvisning til Jes 41,18-19: «jeg åpner elver på snaue høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørken til innsjø og tørt land til oppkomme. Jeg planter sedrer i ørkenen, akasie, myrt og oliventrær. Jeg setter sypress i ødemarken sammen med gran og buksbom.»

‒ Bibelen flyter over av ord om det som skal komme, slår Nesje fast.

Noe annet som han mener holder på å skje, er at Israel er i ferd med å bli frelst. Han nevner tall som viser at det i 1948 var 3 messianske jøder i Israel. I 2019 var det 30 000 messianske jøder og 300 messianske menigheter i Israel, og hver uke er det 22 000 internettsøk fra Israel på Yeshua og Messiah på hebraisk.

‒ Det har vært vanskelig for jødefolket å se at Jesus er Messias, for det har ligget et slør over Israel.

HISTORIE: John Roger Nesje har en kort gjennomgang av jødefolkets historie. FOTO: Brit Rønningen

Mirakel
Nesjes kommentar til sin egen historiske oppsummering er følgende:

‒ Det er et mirakel at staten Israel eksisterer og at hebraisk er oppstått igjen, og det er spennende å følge med på Israel i dag. I over 1000 år har jødefolket beholdt sin jødiskhet. Det er noe helt spesielt med dette folket som har beholdt sin identitet og reiser tilbake til Israel. De utgjør mindre enn 0,2% av verdens befolkning, og de fleste bor i Israel og USA. De her fostret folk som Albert Einstein, Levi Strauss og Felix Mendelshon, og de er overrepresentert blant nobelprisvinnere.

Fremtiden
Når det gjelder fremtidens Israel går Nesje til Luk 12,54-56, der Jesus kritiserer folkemengden for å kunne tyde hvordan været blir, men de kan ikke tyde denne tiden.

‒ Et det ille å sjekke værmeldingen? Det er ikke å sjekke værmeldingen som er galt, men å gå glipp av det som skjer i dag. De løftene som angår Israel, begynner å ta form. Vi vet ikke når de vil oppfylles, men det begynner å ta form, forklarer John Roger Nesje.

TALE: Ungdommer har samlet seg i Betlehem for høre Håvard Østhus tale på online UL. Alle foto: Brit Rønningen

Mini-UL i Betlehem

I stedet for å se på online UL alene hjemme samles en gjeng ungdommer i Bergen for å gjøre det sammen og få litt festivalstemning.

Når sambåndet.no kommer til Betlehem i Bergen, sitter barne- og ungdomsarbeider i NLM Region Vest, Cathrine Kvamme, utenfor på en krakk og registrerer ungdommene som har meldt seg på online UL 23.-25. juli. En oppsummering viser at 56 ungdommer er påmeldt.
I gangen sitter Maria Andersen og får i seg litt mat. Hun kommer fra Randaberg, og hun har vært med på UL to ganger før og har også vært med å rigge til UL.

KICK OFF: Det er pangstart på online UL.

Fellesskap
‒ Det skulle være UL camp på Tonstadli leirsted, men det ble avlyst på grunn av for få påmeldte, så da dro jeg hit i stedet, forteller Maria Andersen.
‒ Hva betyr UL for deg?
‒ Det betyr kristent fellesskap og møte med andre ungdommer som har samme tro og står for det samme som deg.

LANGVEISFRA: Maria Aarhus (til venstre) og Maria Andersen er kommet helt fra Randaberg for være med på online UL i Betlehem.

Maria Aarhus kommer og setter seg ved siden av Maria Andersen. De går på samme skole og er gode venninner.

‒ Jeg skulle på UL for første gang i år for å bli inkludert i fellesskapet og få påfyll. Nå blir det dette i stedet. Jeg håper det blir hyggelig og at jeg vil møte nye folk og at det blir lovsang, for jeg liker å synge og er med i lovsangteam, sier Maria Aarhus.

Pangstart
Inne i salen er det kick off før det blir sending fra UL studio. Ungdomsarbeider Andreas Skjelde i Salem får opp stemningen med å lede an i dans til musikken som spilles fra lydanlegget. Han får også ungdommene til å løfte opp en stol i været, og da kan ikke stemningen bli noe særlig bedre.
‒ Det er bra oppmøte siden det er midt i fellesferien, synes Skjelde.

Da han var ungdom, brukte han å reise på UL.

‒ For meg var UL nye venner og god forkynnelse. UL er en festival som forvandler mange liv, sier han.

Kvamme er fornøyd med kick off.

‒ Dette var en startet veldig bra start, en pangstart, slår hun fast.

‒ Hva slags forventninger har du til disse dagene?

‒ Jeg har forventning til at vi skal klare å skape festivalstemningen og bygge relasjoner og vennskap. Så har jeg forventing til hva Gud vil gjøre.

KJIPT; Silje Bech-Sørensen og Tirill Bjørvik synes det er kjipt at det ikke ble UL i år, men online UL er en god erstatning.

Kjipt
I salen venter venninnene Silje Bech-Sørensen og Tirill Bjørvik på at UL-sendingen skal begynne. De går begge i Tremorkirken.

‒ Jeg var på UL for første gang i fjor. Det er veldig kjipt at det ikke ble i år, men jeg tror dette blir et bra og veldig gøy arrangement, sier Silje.

‒ Jeg skulle reise for første gang på UL og treffe mange nye folk. Kjipt at det ble avlyst, men jeg tror også at dette blir bra, sier Tirill.

Forkynneren
På kveldsendingen fra online UL er det mye forskjellig program fra studio og Kongeparken Amfi med intervjuer, videoer og konkurranser før Håvard Østhus begynner å tale. Til vanlig jobber han som avdelingsleder på Tryggheim Forus VGS.

‒ Hva føler du når du får det du virkelig har lyst på og som du ser på som verdifullt?

Gleden var en kort stund. Du trodde det skulle gjøre deg konstant lykkelig, men det gjør det ikke, sier Østhus.

Han nevner Forkynneren som kom frem til at rikdom, makt, status og popularitet ikke hjelper og ikke gjør deg ikke mer fornøyd eller lykkelig. Alt er tomhet og jag etter vind.

‒ Forkynneren sier også at Gud har lagt evigheten i våre hjerter. Se livet utfra evighetens perspektiv. Livet er reisen hjem. Det viktigste er at jeg kommer frem. Vårt hjem er i himmelen, fortsetter Østhus.

FESTIVALSTEMNING: Det er som en minifestival på online UL i Betlehem.

Paulus
Et annet eksempel han nevner, er Paulus.

‒ I Filipperbrevet skriver Paulus at det han har her, er skrot sammenlignet med evigheten.

Og da han skrev «Gled dere i Herren», satt han i fengsel og med en dødsdom hengende over seg. Jesus gir ekte frihet, glede og fred, sier Østhus og avslutter med et råd:

‒ Ikke ha tunnelsyn og tro at hvordan vi har det eller at vår verdi er avhengig av ytre omstendigheter, av hvor rik, populær eller hvilken status og makt vi har.

FORNØYD: Trym Bull Thomassen og Kristine Øpsdal er fornøyd med kveldssendingen fra online UL.

Bra alternativ
‒ Det er veldig bra møte, masse variert program, er Trym Bull Thomassen sin kommentar på kveldssendingen.

‒ Jeg synes det er bra at de har investert så mye for at det skal være mulig å ha UL online og at det fungerer. Jeg skulle på UL for første gang. Så kom korona. Det er et bra alternativ at de har invitert til online UL her i Betlehem, for det kan bli ensomt å følge med hjemme alene, sier Trym Bull Thomassen.

‒ De gjør det meste ut av det. Det blir ikke helt det samme som å være på UL. Man går glipp av å være der, men det er bra å få være her i stedet, sier Kristine Øpstal.

Hun og Trym Bull Thomassen går i Betlehem.

‒ Jeg har vært på UL en gang før. Det var veldig kjekt og masse inntrykk og masse folk, og det er kjipt å gå glipp av det, sier Kristine Øpstal.

Aud Karin Kjølvik Ringvoll taler på kveldsmøte på Lyngdal Bibelcamp. Foto: Brit Rønningen

Vil fremme den gode samtalen

Aud Karin Kjølvik Ringvoll har tro på den gode samtalen hvor en ser og bekrefter hverandre. Det blir det seminar av.

LYNGDAL: Dagen før forsamlingsarbeider Aud Karin Kjølvik Ringvoll i Flekkerøy bedehusforsamling skal ha seminar på Lyngdal Bibelcamp om den gode samtale, møter sambåndet.no henne rett før bibeltimen på Bibelcampen.

‒ Jeg vil ha seminar om det fordi jeg har tro på det og på bevisstgjøring om betydningen av den gode samtalen, sier Kjølvik Ringvoll.

Tilstedeværelse
‒ Hva er en god samtale?

‒ Det kan være den spontane samtalen som oppstår når man for eksempel snakker med noen på telefonen, eller når man er i butikken. Det kan også være den planlagte samtalen som kan finne sted når man møter noen til medvandringssamtale eller sjelesorgssamtale, forklarer Kjølvik Ringvoll og utdyper:

‒ Den gode samtale handler om tilstedeværelse og kunne lytte til hverandre. Det går på innstilling, at en er bevisst på å se og bekrefte hverandre. Den planlagte samtalen er en samtale hvor en deler hvordan man har det. Det er noen som vet hvordan man har det.

Redskap
‒ Hvorfor er den gode samtale viktig?

‒ Den gode samtale er et redskap til å sortere i egne tanker og følelser. Målet med den gode samtale må være at en lytter til andre på en sånn måte at en kan høre seg selv bedre.

‒ Hvorfor kan det være vanskelig å få en god samtale?

‒ Vi kan være så travle og flyktige at vi ikke klarer lytte til eget og andres indre og ikke klarer å være tilstede i eget liv.

Kjølvik Ringvoll trekker frem hvordan Jesus møtte mennesker.

‒ Se for eksempel på emmausvandrerne. Jesus stilte dem spørsmål og fikk dem til å dele

hvordan de hadde det, og han delte selv.

Konflikter
‒ Hvordan kan en ta opp konflikter og det som er vanskelig og samtidig ha en god samtale?

‒ Det er viktig med en aksepterende atmosfære og at en har respekt for hverandre, og det er helt avgjørende at en kjenner at en vil hverandre vel. Å kunne snakke om det som er skamfullt, konfliktfylt, krevende og vanskelig er sunt og viktig, fremholder Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

 

 

 

 

ONLINE: Det blir ikke vanlig UL i år. Festivalen går i stedet online. Her fra UL 2015. FOTO: ImF Media arkiv

Klar for online UL

Til vanlig samles 3-4 000 ungdommer til UL. I år må ungdommen følge møtene på skjermen der de er.

Prosjektleder og festivalsjef Christian Bredvei Gusland er snart klar for UL. Men i år blir det ikke en vanlig hvor 3-4 000 ungdommer samles og 7-800 frivillige medarbeidere sørger for at det blir festival. I stedet blir det møter fra Kongeparken 23.-25. juli som blir sendt online og som man kan følge med på der man er.

Frivillige
‒ I år vil vi ha cirka 80 frivillige medarbeidere som vil jobbe som møteledere, talere, teknikere og kamerafolk i forbindelse med møtesendingene, sier Gusland til sambåndet.no.

‒ UL har vært i Kongeparken i flere år. En av innvendingene mot UL på samme sted, er belastningen på dugnadsfolk og frivillige. Hva tenker de nå når de har «fri»?

‒ Mitt inntrykk er at mange vil gjerne være med som frivillig også i år. Folk er glade for at vi har funnet en annen løsning, og de stiller gjerne opp for at vi skal kunne ha UL online. Vi er svært takknemlige for dugnadsviljen i Rogaland.

Økonomi
Hva koster årets UL når dere ikke har inntekter?

‒ Økonomi var klart et spørsmål som ble vurdert når vi så på alternative løsninger for årets UL. Takket være svært gode samarbeidspartnere har vi klart å redusere utgiftene betraktelig. I tillegg har en rekke av våre sponsorer virkelig stått med oss. Vår vurdering er derfor at det er økonomisk forsvarlig å arrangere UL også i år.

FESTIVALSJEF: Christian Bredvei Gusland er festvalsjef for UL. FOTO: Privat

Tonstadli
Tonstadli leirsted som drives av NLM, har i flere år levert mat til UL. Også i år vil de levere mat til UL, men til langt færre mennesker. Daglig leder Aslaug Nord-Varhaug opplyser til sambåndet.no at UL har en omsetning på 800 000 kr for maten, det gir et overskudd på 350 000 – 400 000 kr som fordeles mellom Tonstadli og UL. Tonstadli har ca kr 200 000,- for å organisere matsalget.

‒ Det er en god inntekt for oss, men vi er ikke økonomisk avhengig av UL siden vi holder på med mange andre ting. UL er et flott arrangement å være med på. I et år hadde det imidlertid vært fint med inntektene fra UL, sier Nord-Varhaug og føyer til:

‒ Det er ikke det økonomiske tapet som er størst. For deltakerne på UL er tapet av opplevelsen og samholdet vel så stort.

Erstatning
Som en slags erstatning for tapet av deltakelse på UL, kan ungdommer fra ulike forsamlinger i Bergen samles i lokalene til forsamlingen Betlehem for å se sendingene fra UL-studio sammen. I tillegg til sendinger fra UL-studio blir det aktiviteter rundt i Bergen og annet program.

‒ Vi gjør det for å bygge fellesskap, kjenne på festivalfellesskapet med både sosialt og åndelig input, knytte vennskap og være til inspirasjon for hverandre, sier barne- og ungdomsarbeider i NLM Region Vest, Cathrine Kvamme.

Visjonen
Gusland er glad for at de kan arrangere UL online.

‒ For mange er UL en del av sommeren, og mange som syntes det var trist at vi ikke kunne samles til UL år. Jeg er glad for at vi har kommet frem til et alternativ. Visjonen vår for UL er Festival som forandrer, og vi håper og ber om det også i år kan bli en festival som forandrer selv om den går online.

 

HÅPEFULL: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser er mer håpefull etter at regjeringen har kommet med en ny tiltakspakke. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Plussreiser får 2,3 millioner i kontantstøtte

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser ser mer håpefullt på fremtiden for reiseselskapet etter et tilbud om ny tiltakspakke.

Regjeringen har nå kommet med en ny tiltakspakke for pakkereiseselskapene som de kan søke om gjennom Innovasjon Norge. For Plussreiser betyr det at de får kontantstøtte på vel 2,3 millioner kr og et lån på 7 millioner kr som skal betjenes i løpet av 6 år.

‒ Jeg synes det var fantastisk at regjeringen har kommet med en bedre ordning. Vi har fått en tiltakspakke som gjør at vi får redusert tapet vårt. Det er flott at vi har fått kontanter og ikke bare lån, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne til sambåndet.no.

Betingelser
1. mai meldte sambåndet.no at Plussreiser har fått 10 millioner i lån fra Sparebanken Møre med 3 års tilbakebetaling som betingelse. I juni kom regjeringen med en ny låneordning til pakkereiseselskapene hvor 500 millioner kr av to milliarder kr blir omgjort til tilskudd i revidert nasjonalbudsjett, og hvert selskap kan søke om maksimalt 8-9 millioner kr i støtte.

‒ Vi vil si nei til det andre lånet og ta imot det nye tilbudet om lån, for det har bedre betingelser, forteller Kindervåg Halsne.

Hjelper
Den nye tiltakspakken skal dekke omsetningssvikt og inntektstap for mars, april og mai, og reiseselskapene kan senere søke for de neste månedene.

‒ Hva betyr dette for Plussreiser?

‒ Dette hjelper oss til å overleve, og det betyr at tapet vårt blir mindre. Men vi vet ikke hvor mye vi må avskrive som tap.

Håpefull
Plussreiser har laget flere nye turer i Norge, og dagen før intervjuet var Kindervåg Halsne reiseleder på en tur til Ryfylke.

‒ Vi holder på å planlegge for 2021. Fremdeles har vi turer som ennå ikke er kansellert, men som vi ikke vet om kommer til å gå. En gruppe skal til Israel i oktober, vil det bli noe av? Nå er landet stengt, sier Aud Kindervåg Halsne og føyer til:

‒ Men jeg kjenner meg mer håpefull nå.

Energi: Seven har mye energi på scenen. FOTO: Brit Rønningen

Konsert med bibelundervisning

De som går på konsert med den kristne jentegruppa Seven får både musikk, dans og bibelhistorier.

LYNGDAL: Den andre torsdagen i juli er det familiesamling med jentegruppa Seven i hallen på Lyngdal Bibelcamp. Som navnet sier er de syv jenter i gruppa.

Denne ettermiddagen går de fra den ene bibelhistorien til den andre. Noah er med og Moses og israelittenes vandring i Egypt og kong David og selvfølgelig Jesus.

Sant
«Stole på» synger de med energi mens de danser med raske trinn som er godt koordinert. Det dreier seg om vi kan stole på bibelhistorien, noe sangen gir uttrykk for at vi kan.

En liten quiz følger. En av jentene spør om det er sant at Gud talte til i en brennende tornebusk. Om det er sant at israelittene vandret 40 år i ørkenen. Om det er sant at israelittene måtte flykte fra Egypt fordi egypterne ville drepe alle israelittiske guttebarn under to år. Her blir publikum oppfordret til å spørre seg selv: Hva er sant? Og hva er ikke sant?

Far til alle
‒ Noen ganger har jeg triste tanker og jeg blir trist fordi jeg kjenner meg ensom og ikke har noen jeg kan dele tankene med, sier en av jentene.

En annen av jentene forteller at man uansett kan gå til Gud med alt, for Gud er far til alle og det var det en profet som sa.

‒ Og det er sant, sier hun

Med sangen «Hvem kan» utdyper Seven bildet av Gud som en god far som kan hjelpe når vi ikke får det til.

PUBLIKUM: Publikum er med når Seven vil ha dem med på musikken. FOTO: Brit Rønningen

Kjærlighet
Og de fortsetter med sangen «My God», en sang om Guds glede, barmhjertighet, kjærlighet og fred. Igjen er det høyt tempo og dans med god koreografi.

‒ Hvordan er egentlig Jesus? Er han streng? Er han glad? Er han sint, spør en av jentene.

‒ Aller mest er Jesus kjærlighet, og Jesus er verdens lys som viser veien til Gud, svarer en annen.

Familiesamlingens høydepunkt er når Seven får salen til å danse til «Shackle», en sang som handler om frigjøring, en bønn om at lenkene må bli fjernet slik at jeg-personen kan danse og prise Gud. Og denne bønnen kan rettes både til Gud og mennesker. For det er vel mennesker som holder mennesker i lenker, eller er det Gud?

Godhet
‒ Hvordan bli lykkelig? Gjør godt mot andre selv om de ikke gjør godt mot deg. Gjør noe for at det skal bli bedre, sier en av jentene og siterer Bergprekenen.

For å vise hva det vil si å være god, lar de publikum høre på et brev som er spilt inn. Det er brevet til en mann som er i fengsel fra faren til mannen som han drepte. Faren budskap er at han tilgir mannen og han avslutter med «hilsen Gud». Det virker sterkt, men kanskje de kunne brukt et annet bilde enn det juridiske for å få frem hva Gud har gjort for oss gjennom Jesus?

Konserten avsluttes med «Get together» som fremfører med en entusiasme som smitter over på publikum.

Etterpå sitter vi igjen med den store fortellingen som handler om lyset som kom ned til jorden. Seven har formidlet den med glede og engasjement.

 

 

 

 

 

 

Åge Nygård skifter beite. Foto: Privat

Fra forkynner til pastor

Åge Nygård har jobbet lenge i ImF, men nå skal han bli pastor i Norkirken i Mandal.

‒ Jeg og fruen har følt at vi har kommet til et veikryss både i livet og ikke minst i tjenesten vår, og vi har bedt Gud om å åpne opp og lede hvis det er noe annet han vil vi skal gjøre, sier Åge Nygård til sambåndet.no.

Ting begynte å skje. Stillingen som pastor i 80% stilling i Norkirken i Mandal ble lyst ut ledig, og Nygård syntes den så spennende ut.

‒ Da jeg også ble oppfordret til å søke, følte jeg dette som riktig for oss. Og skulle jeg oppleve endringer i min tjeneste, så var tiden inne for det, siden jeg blir pensjonist om 5 år.

Nygård er snart 62 år og har jobbet i 29 år i misjonen, av disse 25 år i ImF og de siste 22 årene i ImF Sør. Der har han jobbet 17 år som barne- og ungdomssekretær og siste 5 årene som forkynner.

Alt stemmer
‒ Stillingsinstruksen passet veldig bra for meg. Det innebærer kontakt med hele aldersspekteret fra de minst til de til de eldste, og der jeg skal være med å oppmuntre og inspirere inn i det eksisterende arbeidet. Jeg har alltid kjent på at en viktig del av min utrustning har vært å være mellom folk og å se mennesker, forteller Nygård.

Da han tok en telefon til formannen i ansettelseskomiteen, merket han at dette stemte bra og at det var god dialog og kjemi. Da han senere ble innkalt til intervju med styret, opplevde han det samme.

‒ Vi tok opp min troshistorie, mine tanker om arbeidet og mine erfaringer fra min tjeneste i misjonsarbeidet som jeg har fått være en del av.

Nygård fikk jobben og begynner den 15. august.

‒ Det å få stå i en hyrdetjeneste i en forsamling, det appellerte til meg.

Nytt landskap
‒ Vi beveger oss i et ukjent landskap når jeg begynner i Norkirken i Mandal. Jeg kjenner at vi allerede er blitt favnet, og det er en god følelse å være ønsket. Det var også veldig sterkt for oss da noen fra komiteen opplevde dette som et bønnesvar.
Nygårds yngste sønn og familien har flyttet til Mandal, og blir også en del av Norkirken.

‒ For oss er jo det en stor velsignelse å få ha barn, svigerbarn og ikke minst barnebarn i samme forsamling.

‒ Hva vil være viktig for deg som pastor?

‒ Det vil være å forkynne og se den enkelte. Jeg vil at alle blir ønsket velkommen og sett. Det må ikke skje at noen som kommer til Norkirken i Mandal, ikke blir ønsket velkommen og ikke blir sett.

 En festreise
‒ Hvordan blir det å slutte i ImF?

‒ Det blir både litt vemodig og litt rart. Det har vært en festreise å jobbe i ImF, og da kan jeg ikke komme unna leirarbeid med fulle leirer, ventelister, fornøyde barn, unge, og ledere, og takknemlige foreldre og besteforeldre. Men det aller største har vært når ungdommer åpnet opp og tok imot Jesus som sin Frelser. Men alt har sin tid. Nå skal det bli spennende å få jobbe og forkynne i en forsamling, sier Åge Nygård.

 

 

 

 

LEDERPAR: Jorunn og Aksel Ingvard styrer Helgatun. FOTO: Brit Rønningen

Helgatuns lederpar

Ekteparet Jorunn og Aksel Ingvard Johannessen er kollegaer og synes det er noe av det beste med å dele på jobben som daglig leder på Helgatun.

HELGATUN: For nesten to år siden begynte Jorunn og Aksel Ingvard Johannessen i en 1,5 stilling som daglig leder på Helgatun fjellpensjonat. Nå sitter Jorunn i sofaen ved resepsjonen på Helgatun sammen med samåndet.no. Hun finner frem artikkelen fra 2018 på sambåndet.no om at de var fjellpensjonatets nye lederteam.

«Tidligere har vi tenkt på og snakket om å jobbe på Helgatun. Med det samme jeg ble spurt, tenkte jeg at «dette vil jeg». Jorunn var ikke like klar. Hun var mer skeptisk, men nå er hun enda mer giret enn det jeg er. Vi er klar for Helgatun, sier Aksel Ingvard Johannessen.», leser Jorunn før hun kommer med sin versjon av saken:

‒ Da jeg så annonsen, kunne jeg ikke tenke meg å søke, men etter noen runder sammen ble vi klare for dette. Aksel ble spurt av Ims om vi kunne tenke oss å gå inn i stillingen i januar og vi begynte i august. Så vi gikk noen runder med oss selv før vi sa ja.

Kjekt
‒ Og hvordan har disse to årene vært?

‒ Det har vært travelt, men veldig kjekt. Det er veldig kjekke folk vi jobber med, og det er spennende å treffe nye folk. Vi møter mange takknemlige folk og folk som sier de føler seg hjemme her. Så har vi god kontakt med Odd Inge Austevoll som er prosjektleder for Helgatunlia.

Johannessen begynte som lederteam sammen med Sylvi Røssland Sørfonn, men Sørfonn har sluttet og ingen har tatt over etter henne.

‒ Nå har vi ikke noe lederteam. Vi må finne noen som kan vikariere når vi har fri, sier Jorunn.

Helgatun fjellpensjonat har 30 rom inkludert to leiligheter. I fjor pusset man opp loftet på dugnad og laget til en sovesal der med 24 senger. På dugnad har man også malt alle rom og skiftet tepper. Den 1. mai 2019 ble Helgatun et AS.

Ulike folk
‒ Hvordan er det å veksle mellom å bo på Helgatun når dere er på jobb, og være hjemme på Moster i friperiodene?

Nå sier vi at vi bor på fjellet, men har hytte ved sjøen. Vi har hus på Bømlo som er ved sjøen, men etter at vi begynte å jobbe på Helgatun er det som om vi er på hytta når vi er hjemme på Bømlo, svarer Jorunn.

Hva er det beste med å jobbe på Helgatun?

Det er at man treffer mange ulike folk med forskjellig bakgrunn. Vi har leirskole for barn og unge og utleie til organisasjoner og menigheter, i tillegg til alle turistene som kommer innom nå vi driver som pensjonat.

Risiko
‒ Og hva er det mest utfordrende?

Utfordringen er å få Helgatun til å gå rundt økonomisk, svarer Jorunn og viser til at Helgatun hadde 1,8 millioner kr i minus i 2018.

Fjoråret ble imidlertid godt for Helgatun. Fjellpensjonatet hadde 800 flere gjestedøgn i 2019 i forhold til 2018, og omsetningen økte med 1,7 millioner kr fra 2018 til 2019. Gaveinntektene var på 1,1 millioner kr i 2019.

Det er fantastisk at folk gir gaver, både enkeltgaver og fast givertjeneste, til Helgatun, og det viser at mange sette pris på Helgatun.

Alkohol
Aksel Ingvard er ferdig med det han holder på med og setter seg ned ved siden av Jorunn.

Helgatun er en fin måte å drive misjon på, skyter han inn.

Vi hadde antagelig hatt større omsetning om vi hadde hatt alkoholservering, men jeg er glad for at vi ikke har det, sier Jorunn og er visst ikke helt ferdig med Helgatuns økonomi.

Og det er mange som synes det er fint at vi ikke serverer alkohol, selv om de selv ikke har et restriktivt forhold til alkohol. Du sparer deg selv for masse ekstraarbeid som du må passe på når det er alkoholservering, argumenterer Aksel Ingvard.

Kollega
Jorunn vil ha Aksel Ingvards svar på hva som best med å jobbe på Helgatun.

Jeg har aldri hatt det kjekkere på jobb. Det beste med jobben, er å jobbe sammen med kona, kommer det kontant.

Når sambåndet.no lurer på hvordan akkurat det ser ut for Jorunn, svarer hun noe av det samme.

Det går veldig bra å jobbe sammen med mannen, sier hun med et smil.

Jorunn må av gårde for å ordne noe og Aksel Ingvard fortsetter med det som er bra med å jobbe på Helgatun.

Vi har fantastiske kollegaer og får kontakt med mange forskjellige folk.

Indremisjonen
Både Aksel Ingvard og Jorunn kommer fra indremisjonsfamilier og har vært med i bedehusmiljø. Men på 1980-tallet ble de kristne på en møteaksjon. I en periode var Aksel Ingvard ansatt som forkynner i ImF og jobbet i en liten stilling i Indremisjonssamskipnaden (Ims). Fortsatt har han litt møtevirksomhet for Ims. Før Jorunn begynte å jobbe på Helgatun, var hun ansatt i XL-bygg, og hun har også vært engasjert i byggingen av et helt nytt bedehus på Mostershavn.

Jorunn kommer tilbake og begynner å snakke om dagens situasjon. Året 2020 begynte bra for Helgatun, men så kom korona og avbestillinger og fra 1. april har 3 av fem ansatte vært permittert, deriblant Aksel Ingvard. Jorunn har jobbet fullt og kokken har vært permittert i 50%.

Koronapause
‒ Hvordan har det vært under stengingen av Helgatun?

Det har vært roligere enn vanlig, men vi nyttet denne tiden til å gjøre unna papirarbeid og til oppussing og vasking. Blant annet har vi malt alle rommene i andre etasje. Jeg synes koronapausen har vært bra. Under koronapausen har vi brukt området og vært mye på tur. Når folk spør om tips og hvor de kan gå, er det godt å kunne forklare hvor de kan gå. Jeg liker å komme meg ut, og vi liker fjellet, sier Jorunn.

Det er første arbeidsdag for Aksel Ingvard siden han ble permittert.

Det har vært helt greit å være permittert, for det var så travelt rett før. I vinterferien var det fullt hus. Det var veldig godt med pause og roligere dager, men det er også godt å begynne å jobbe igjen.

Helgatun er åpnet igjen og det er flere arrangementer som venter, som tre konfirmasjoner, damehelg, pusterom og jakt- og friluftleir. I sommer blir det for første gang café i matsalen som vil være åpen hver dag kl. 12.00-18.00.

Hvis det roer seg med pandemien, er det veldig mange som vil komme en helg på Helgatun, menigheter, forsamlinger og ungdomslag, sier Jorunn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FORNØYD: Oddvar og Solfrid Pedersen er fornøyd med at Bibelcampen ikke ble avlyst på grunn av korona. FOTO; Brit Rønningen

Med fast plass på Bibelcampen

For Solfrid og Oddvar Pedersen er Lyngdal Bibelcamp en del av sommeren, og de er glade for at årets bibelcamp ikke ble avlyst på grunn av korona.

LYNGDAL: Kveldsmøtet på Lyngdal Bibelcamp er ferdig. Aud Karin Ringvoll har vært taler og tatt for seg personer i Apostlenes gjerninger. Folk er på vei ut av KVS Hallen, og blant dem er også ekteparet Solfrid og Oddvar Pedersen fra Bømlo.

Styr
‒ Det er mye styr med korona. Jeg kjenner ikke på samme gleden her på Bibelcampen på grunn av det, innrømmer Oddvar.

På fjorårets Bibelcamp ble han intervjuet av sambåndet.no om hvordan han i 2018 fikk diagnosen kreft med spredning, og han fikk beskjed om at han kunne ha tre til seks måneder igjen å leve. Pedersen søkte forbønn og da han på sensommeren 2018 tok nye undersøkelser, viste det seg at han var kreftfri. Han var blitt helbredet.

Fornøyd
‒ Men jeg er veldig fornøyd med at dette er blitt alternativet til å ikke ha noe Bibelcamp, at det blir gjennomført og at de som ikke kan komme, kan høre på nettet det som blir forkynt her, sier Oddvar.

Koronaviruset har ikke fått ham til å holde seg borte fra årets Bibelcamp. Han og kona var på Lyngdal Bibelcamp for første gang i 1969, og de siste tretten årene har de hatt fast plass her.

Oppmuntret
‒ Vi føler at det er veldig mye jobb med vasking og renhold. De ansatte gjør en utrolig god jobb, synes Solfrid og legger til:

‒ For oss er det kjekt å se så mange unge familier, og vi blir oppmuntret av det. Det er også kjekt å se møteteltet igjen.

De kom tirsdag første uka og skal være på Bibelcampen til nest siste uke.

‒ Det var veldig mange som var her første uka, forteller Oddvar.

Han tror det kan henge sammen med at Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes talte og sang på kveldsmøtene.

‒ Det er mange som vi høre dem, sier Oddvar Pedersen.

 

 

BIBELCAMP: Forrige uke sendte P7 og pTro bibeltimer og kveldsmøter fra Lyngdal Bibelcamp. FOTO: Brit Rønningen

Bibelcamp på radio

For første gang samarbeider P7 og pTro om å sende bibeltimer og kveldsmøter fra Lyngdal Bibelcamp og Camp Kvitsund i Telemark.

‒ Det begynte med at vi i pTro i forbindelse med at kristne stevner er stengt på grunn av koronarestriksjoner, ville bruke det til noe positivt. Vi ville prøve å få sendt noe fra bibelcamper og tok kontakt med P7. De var positive og ga respons med en gang, sier journalist og programleder i Bjørn Inge Sagstad i pTro til sambåndet.no.

Arbeidsdeling
De to radiokanalene ble enige om å sende fra Lyngdal Bibelcamp og Camp Kvitsund 6.-19. juli. Arbeidet har de fordelt slik at det ble sendt fra bibeltimer og kveldsmøter på Lyngdal Bibelcamp i forrige uke som P7 hadde ansvar for, og denne uka er det sendinger fra møtene på Camp Kvitsund som pTro har ansvar for. Samarbeidet har ført til at totalt 10 bibeltimer og

14 kveldsmøter kan høres på radio. På P7 Kristen Riksradio er sendetider kl. 14 og 19 hver ukedag, mens pTro sender programmene kl. 10 og 18.

Kjekt
 ‒ Det har vært kjekt å samarbeide med pTro, rent teknisk har det fungert godt og vi har fått gode tilbakemeldinger. Det har vært godt å kunne sende fra bibelcampene når vi har hatt våre tekniske utfordringer, sier daglig leder Kenneth Hjortland.

Tirsdag 14. juli meldte sambåndet.no at P7 måtte stanse sendingene på grunn av virusangrep på kanalens maskiner. Problemet er ennå ikke ordnet når sambåndet.no ringer igjen 15. juli.

‒ Samarbeidet med P7 fungerer veldig godt. Vi har samme oppdragsgiver og mål, å nå ut med evangeliet. Selv om vi er to ulike radiokanaler, er vi ikke konkurrenter. Vi jobber for det samme, sier Sagstad.

Tilbakemeldinger
Han har også fått positive tilbakemeldinger på sendingene fra Lyngdal Bibelcamp og Camp Kvitsund.

‒ En kar ringte og var så begeistret. Han ville bare ringe for å si takk. I dag fikk vi tekniske problemer, og da ringte noen med en gang og lurte på hvorfor de ikke kunne høre noe fra Camp Kvitsund, forteller Sagstad.

‒ Dette er et prosjekt som vi håper å få til også neste år, sier Kenneth Hjortland.