I GANG: Atle Våge og hans stab av frivillige kan igjen ta imot kunder i Bruktbutikken i Straume Forum. Også de to bruktbutikkene på Sørlandet har åpnet dørene etter koronastengningen. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Gjenbruksbutikkene åpne

(Korona) Etter å ha vært koronastengt i nesten to måneder har ImFs gjenbruksbutikker så smått begynt å ta imot kunder igjen.

ImF Sørs gjenbruksbutikker ImF Gjenbruk på Vigeland i nye Lindesnes kommune og Gjenbrukslåven på Kvinlog i Kvinesdal kommune åpnet den 30. april og har åpent torsdag, fredag og lørdag. Onsdag 6. mai åpnet Bruktbutikken i Straume Forum opp igjen. Det begynner forsiktig siden den i første omgang vil ha redusert åpningstid og være åpen onsdag, torsdag og lørdag kl. 11-15.

Det handler om at det er få blant de frivillige som er utenfor risikogruppen, forklarer styremedlem Atle Våge i Straume Forum til sambåndet.no.

 Endring
– Hva er det som har endret seg siden dere stengte og som gjør at dere åpner nå?

Smittesituasjonen er blitt bedre, og folk er begynt å gå mer ut. Vi kunne formelt sett ha hatt åpent, men fant det fornuftig å stenge og valgte å følge de andre gjenbruksbutikkene. Det har med lojalitet å gjøre, svarer Våge.

Hovedargumentet vårt for å stenge, var alderen til betjeningen. De frivillige er pensjonister og i risikogruppen. Og nå tenkte vi at siden frisørene har fått lov til å åpne igjen, så kan også vi det, sier Frank Rott i ImF Gjenbruk på Sørlandet.

Åpning
– Hvordan har det vært åpne igjen?

Det har vært ganske bra dager. Vi har ikke samme omsetning, men vi har hatt én god dag, sier Rott.

De har store lokaler som må vaskes og desinfiseres, og Rott konstaterer at det tar mye tid. Ellers har de fremme antibac og hansker. Kunder leverer varene i eget lager hvor de blir stående i fjorten dager før de åpnes.

Vi har hatt to frivillige på jobb, og det har vært ganske bra med folk, men mindre enn det bruker å være. Omsetningen ser ut til å bli halvparten av normalt. Det tar tid å komme inn i markedet igjen, men det er en grei start, sier Våge om åpningsdagen.

For å kunne holde åpent må de følge en rekke smittevernregler. Kundene må sprite hendene når de går inn og ut av butikken og holde avstand, der er en plexiskjerm foran kassen, betaling skjer kun med kort eller Vipps, toalett og kafédelen er stengt for kunder, og håndtak og flater blir spritet regelmessig. De tar imot varer i garasjen hvor kunden selv setter det i pallkasser, og varene blir stående en uke før de pakkes ut.

Nedgang
– Hva sier kundene til at dere er åpnet igjen?

De har ventet på det og er glade for at vi endelig er kommet i gang igjen, sier Våge. 

I en artikkel 6. april 2020 nevner Våge at Bruktbutikken betaler husleie til Straume Forum på cirka 100 000 i måneden, og at den gir en inntekt til huset på cirka 1,1 millioner kr. i året.

Vi har hatt en nedgang i inntektene og regner med at det ikke er før til høsten at vi er oppe i full aktivitet, sier Atle Våge.

AVKLARING: Generalsekretær Erik Furnes i ImF gleder seg over at det etter alt å dømme blir bibelcamp i Lyngdal også i 2020. Men så tett som på dette bildet fra 2018-sesongen, vil ikke folk kunne sitte. Og det kan maksimalt være 200 til stede på hver samling. FOTO: PETTER OLSEN

Det blir bibelcamp

Det blir bibelcamp i Lyngdal også i 2020, riktignok i noe tilpasset utgave. Forutsetningen er at det blir lov å samles 200 personer fra og 15. juni, slik regjeringen legger opp til. Forbundsteltet hentes fram igjen.

‘- Jeg er glad for at vi får arbeide med det vi er til for, det å formidle evangeliet. Lyngdal Bibelcamp (LBC) er en viktig del av det, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet.

Furnes understreker at den planen for gjennomføring som ImF og KVS Lyngdal nå legger fram, baserer seg på de nåværende smittevernreglene og signalet om at 200 kan samles fra 15. juni. Det siste er ifølge regjeringen avhengig av utviklingen i antall smittede fram mot midten av juni.

Fredag 8. mai sendte ImF sentralt brev til kommuneoverlegen i Lyngdal med anmodning om klarsignal til å arrangere det som riktignok blir en litt annerledes bibelcamp enn det gjestene er vant til. Allerede mandag kom det samtykke fra kommuneoverlegen til de 15 punktene som ressurspersoner fra både KVS Lyngdal, ImF sentralt og flere av kretslederne var blitt enige om. Bakgrunnen var regjeringens pressekonferanse 7. mai om en gradvis gjenåpning av Norge.

Smittevern

Som annonsert før koronakrisen blir årets sesong av Lyngdal Bibelcamp (LBC) arrangert i uke 27.-30, det vi si fra 29. juni til 26. juli. ImF har fått bekreftet at grensen på 200 forsamlede personer fra 15. juni gjelder per samling og ikke for det totale antallet på campen. Alle samlinger skal skje i samsvar med veilederen fra Norges kristne råd, som sambåndet.no omtalte 9. mai. Relevante veiledere som regjeringen måtte komme med framover, vil også bli hensyntatt.

– KVS Lyngdal har fått erfaring med å ha elever i skoleanlegget underlagt smittevernregler, og dette er også relevant for forsvarlig renhold og drift for en campingsesong, påpeker Furnes.

Skolen har laget rutiner for desinfisering av både fellesrom og utstyr i henhold til gjeldende krav

Dagsprogram

Overnatting vil som vanlig skje i campingvogner, bobiler, leiligheter og internatrom. Kommuneoverlegen har heller ikke innvendinger mot overnatting i telt, for de forholdsvis få det normalt gjelder. Møtesamlingene skal skje i lokaler som er store nok til å ha to meters avstand mellom hver husstand.

Det blir dette året ingen samlinger der det bare er barn og ledere til stede. I stedet blir det familiesamlinger der foreldre/foresatte er med og kan hjelpe til med å overholde smittevernreglene. Hver formiddag kl. 10.30 skal totalt 500-600 mennesker kunne samles til tre-fire ulike samlinger med maksimalt 200 til stede på hver:

  • Familiemøte i KVS-hallen. Foreldre og de minste barna er målgruppe.
  • Familiemøte i ImF-teltet der foreldre og de største barna er målgruppe.
  •  Bibeltime for de voksne i ungdomssalen «Eden» eller et større lokale.
  •  Eventuelt samling for ungdom kl. 12 i KVS-hallen.

Hver kveld legges det opp til å samle totalt 400 mennesker med inntil 200 hvert lokale:

  • Et kveldsmøte i KVS-hallen kl. 19.30.
  •  Møteoverføring til ImF-teltet.
  •  Ungdomsmøte i KVS-hallen kl. 22 (trolig annenhver kveld).

Familiemøter og kveldsmøter fra KVS-hallen blir streamet, både med tanke på campinggjester og folk som sitter hjemme.

Hver torsdag kl. 16 blir det familiekonsert, ved behov kl. 15 og 17 eller ved å supplere med en annen ukedag.

Den eneste programposten som går helt ut, er Kveldsåpent, som vanligvis samler flest eldre. Dette av smittevernhensyn. 

Matpakker og app

For de som ønsker å kjøpe måltider, vil det dette året bare være middag som serveres i matsalen. Frokost og kvelds vil bli tilbudt som matpakker. Middagen i matsalen skal serveres puljevis i løpet av to-tre timer, og gjestene må reservere plass ut fra når det er ledig kapasitet.

– Vi har en egen mobilapp der voksne kan reservere plass til middag og samtlige møtesamvær både for seg selv og barn og unge, opplyser Furnes.

Kapasitet for alle lokaler blir lagt inn i appen, og alt skjer under forutsetning av at appen blir brukt. Dermed vet man hvor mange som kommer til alle sammenkomster og kan melde fullt når det er fullt.

– Vi vet også hvem som kommer til alle samlinger, slik at eventuell smittesporing kan skje i etterkant, sier Furnes og sammenligner med en flyplass:

– Vi gjør som flyselskapene: Du bestiller plass på forhånd og skanner selv mobilt ombordstigningskort ved «gaten».

Smarttelefon

Generalsekretæren, som av utdanning er dataingeniør, har selv utviklet den nevnte appen, som altså får sin ildprøve under LBC 2020. For å kunne laste ned appen, må en ha en ikke altfor gammel smarttelefon. Konkret må telefonen kunne kjøre henholdsvis fra og med Android 5.1 (2015) eller IOS 10 (2016).

– Hva med de som har en eldre mobiltelefon eller som eventuelt ikke har mobiltelefon i det hele tatt?

– Man vil kunne melde seg på via resepsjonen i kombinasjon med en manuell sjekk på vei inn i matsal eller samling. Det er også mulig å bruke pc eller mac til å reservere plass, sier Furnes.

Alle persondata behandles trygt og konfidensielt og skal slettes når det ikke lenger er bruk for dem utfra smittevernhensyn. 

Selv med usikkerhet som har vært, ligger bookingen til årets sesong ikke veldig langt etter det som er vanlig på denne tiden. For de som har avventet situasjonen, er det derfor bare å bestille rom nå.

ImF med veileder for smittevern

(Korona) Denne helgen kan bedehus og forsamlinger åpne for møter og gudstjenester for maks 50 personer. Fra 15. juni åpnes det for arrangement for opptil 200 personer.

Onsdag 6. mai kom ImF med smittevernveileder i forbindelse med at kirker og bedehus åpnes for møter, gudstjenester og barne- og ungdomsarbeid denne helgen. Veilederen tar utgangspunkt i Norges Kristne Råds smittevernveileder. Det åpnes for samlinger for maks 50 personer i første omgang.

 Ledere
Vi vil gjøre det vi kan for at det skal la seg gjennomføre å samles. Den største utfordringen er om vi har nok antall ledere for barnesamlinger og hvilket ansvar de skal ha med tanke på smittevernreglene, sier generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no.

Daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung peker på den samme utfordringen med å starte opp barnearbeid igjen.

Det er lov å ha samlinger, men en må vurdere om man har nok ressurser og voksne som skal til. Vi må også dele lokalene inn i soner, sier Evensen.

Han fremholder at det er forskjell på barnearbeid og ungdomsarbeid.

Det er lettere å få til samlinger for ungdomsarbeidet. Vi er positive til at vi kan møtes, men en må være bevisst på om man har ressurser til det. Hvis ikke, må en vente med å starte. Det er helt legitimt å vente.

Usikker
– Hva gjør man hvis man er usikker på om man har nok ressurser til å gjennomføre en samling?

Man må først ha lest gjennom veiledningen før man begynne opp igjen. Hvis man er i tvil om man har nok folk og ressurser, kan man ta kontakt med ImF sentralt, kretsen eller bedehusstyret. Man kan også kontakte kommunelegen.

Leir
– I veilederen har dere med et punkt om leir for barn og unge. Hvordan ser du for deg muligheten til å arrangere leir?

Jeg tror ikke det er realistisk med leir ennå. Man må holde avstand også når man har aktiviteter, og man må unngå å ta på gjenstander eller flater. På leir er det gjerne unge ledere. Det spørs om det er trygt og ansvarlig at de får ansvar for at retningslinjene følges, sier Evensen.

Han føyer til at går an å arrangere bo-hjemme-leir der det ligger til rette for det.

– Vi har bedt kretsene ta kontakt med kommunelege eller tilsvarende slik at vedkommende kan uttale seg.

Ansvarlig
I veilederen presiseres det at den lokale møtearrangøren selv er ansvarlig for å vurdere om tilfredsstillende grunnleggende krav til smittevern er oppfylt før, under og i etterkant av et møte. De viktigste rådene i veilederen er:

    • syke personer skal ikke delta på møter eller arrangementer
    • god hygiene, god avstand og minst mulig kontakt mellom personer
    • minst mulig felles bruk og berøring av inventar og utstyr.

For barn og unge gjelder det at det er nok voksne til stede.

20 personer

Når det gjelder smågrupper som samles privat hjemme, anbefaler veilederen at man kan samles maks fem personer med minst én meters avstand. På regjeringens presskonferanse torsdag 7. mai er antall personer som kan samles hjemme, oppjustert til 20. I skrivende stund har ImF ikke fått oppdatert veilederen med tanke på smågrupper.

Bibelcampen
Etter 15. juni åpnes det opp for arrangementer for opptil 200 personer. Hvordan det blir med Lyngdal Bibelcamp i sommer, er fortsatt usikkert, men Furnes tror at Bibelcampen kan gjennomføres, i og med de nye lettelsene i koronatiltakene.

Vi må ha mange og store nok rom og kanskje finne alternative aktiviteter. Rent praktisk blir det avgrenset hvem som kan være med. Vi prøver å finne ut av hva som er lov og bra nok med tanke på smittevernreglene, sier Erik Furnes. Sambåndet kommer tilbake med mer om dette.

FREDSBOK: NLA-lærarane (f.v.) Silje Haga, Lars Steinar Hauge og Egil Morland står bak boka Veien til fred. FOTO: NLA Høgskolen

Ei fredens bok frå NLA

På 75-årsdagen for frigjeringa av Noreg frå tysk okkupasjon slepp tre NLA-lærarar ei fersk bok om fred.

Den 8. mai i år blir det markert overalt i landet og i ulike media at det er 75 år sidan freden kom til Noreg. Samtidig lanserer tre NLA-lærarar ei rykande fersk bok som sitt bidrag til jubileet. Dette melder NLA i ei pressemelding.

Boka har fått namnet Veien til fred. Undertittel på boka er Refleksjoner i lys av Immanuel Kant, Karl Marx, konservatismen og kristen tenkning.

Visjonar

Hovudforfattar er magister Lars Steinar Hauge, som kom til NLA for 18 år sidan. Han har ifølgje NLA vore ein godt likt filosofilærar for ein aukande flokk studentar kvart einaste år.

– Eg har gått svangar med denne boka i tre år, seier Hauge.

– Det er skrive mykje om fredsrørsler, men lite og ikkje noko om kva filosofar, enkeltpersonar og viktige samfunnsinstitusjonar har betydd for fredens sak. Det har vorte meir og meir klart for meg kor viktig visjonane vi blir motiverte av og strekker oss etter, betyr.

Kristen tenking

Silje Haga, som òg underviser som høgskulelektor i logikk og filosofi ved NLA, skriv om Kristen tenking – ein veg til fred?

– På kva måte kan kristen tenking representera ein universell standard for fred? spør ho i boka, og følgjer denne tanken frå den indre freden til einskildmenneske til nestekjærleik og håpet om frelsa og evig fred.

Kyrkjekamp

Egil Morland er professor i teologi ved NLA og for tida òg rektor. Han er tredje bidragsytar til boka. Han skriv om korleis etiske krav til krig og krigføring i seg sjølv er eit bidrag til fred, og demonstrerer dette med kyrkjekampen under krigen.

– I dette bidraget hentar eg opp stoff som låg til grunn for avhandlinga mi om kyrkjekampen, men det blir her spesielt nytta inn mot det som er det gjennomgåande temaet i boka – fred – seier han. KPK

Et kjønnsløst frieri

KOMMENTAR Både Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet ønsker seg flere kristne velgere. Hvorfor legger de da opp til konflikt med nettopp kristne på viktige politikkområder?

«Forstår ikke at ikke flere kristne stemmer på Ap», lød overskriften i Dagen 6. januar i år. Den undrende var da partiveteran og stortingsrepresentant Martin Kolberg. En undersøkelse fra Dagen viste at bare 8,1 prosent av aktive kristne stemte Ap ved kommunevalget 2019.

«Ønsker seg flere religiøse velgere», lyder det tilsvarende i onsdagens utgave av Dagen (06.05.20). Nå er det nyvalgt partileder Une Bastholm i Miljøpartiet de grønne (MDG) som er på frierferd. 

Abort

lederplass 9. januar ga Dagen et svar til Kolberg, med hovedvekt på Aps holdning i abortspørsmålet, et svar jeg slutter meg til. Det kan legges til at ikke før Solberg-regjeringen mistet flertallet sitt noen uker senere, rustet Ap til omkamp mot vedtaket som KrF hadde fått gjennomslag for om nei til selvbestemt tvillingabort. Disse dagers arbeid i Stortinget for å liberalisere bioteknologilovgivningen ved blant annet å tillate eggdonasjon, kan også nevnes. Med andre ord kommer Kolberg svært langt med å lete i partiets egen politikk etter svaret på spørsmålet sitt.

Kolberg kommer svært langt med å lete i partiets egen politikk etter svaret på spørsmålet sitt

Sambåndet vil være tilbakeholden når det gjelder å gi våre lesere råd om stemmegivning eller å ta partipolitisk stilling. En annen ting er det å vurdere politikkområder ut fra et bibelsk perspektiv og partiers holdninger med tanke på disse delene av deres politiske program. Her står også vi fritt til å ha meninger på kommentar- eller lederplass.

Vil ha tredje kjønn

Ettersom Kolberg alt har fått sitt svar, er det Une Bastholm og MDG jeg i hovedsak vil adressere i denne kommentaren. Da er det verdt å minne om representantforslaget Bastholm kom med i Stortinget 20. juni i fjor om en «aktiv regnbuepolitikk for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold». Her ønsket hun seg innføring av «en tredje juridisk kjønnskategori». Bastholm ville også at regjeringen skulle fremme forslag om å «innlemme all diskriminering på grunnlag av seksuell praksis mellom samtykkende voksne, som ikke overskrider andres grenser, i likestillings- og diskrimineringsloven». Her handlet det altså å om legge ideologien fra «Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» til grunn. Samtykke fra involverte parter skal være eneste kriterium for utfoldelse av seksuallivet. Dette er foreningen som blant annet står bak Pride. 

Samtykke fra involverte parter skal være eneste kriterium for utfoldelse av seksuallivet

I arbeidet med å fornye læreplanene for grunnskole og videregående opplæring ville Bastholm inkludere «kompetansemål om normkritikk, minoritetsstress, seksuell helse og kjønns-, relasjons- og seksualitetsmangfold der det er relevant, og spesielt i faget KRLE» (min uthevelse). Videre skulle alle nye skolebygg og offentlige institusjoner ha «kjønnsnøytrale toaletter og garderober».

Pakket inn

Alt dette og mer til forsvant i debatten om forslaget om å forby såkalt «konverteringsterapi» (påstanden om at noen definerer homofili som en sykdom som kan helbredes). For et øyeblikk å vende tilbake til Arbeiderpartiet, fremmet flere Ap-representanter tilsvarende forslag, som til dels også gikk enda lengre enn Bastholms. Frontet av Anette Trettebergstuen ville de be regjeringen om å «styrke arbeidet med Rosa kompetanse i arbeidslivet, helsevesenet, skolen, barnehagene, politiet og på asylmottak, og sørge for at det gjøres systematisk og landsdekkende (min uthvelse). En radikal, samfunnsnedbrytende kjønnsforståelse og -ideologi skulle altså tvinges nedover samfunnet.

Muligens gjennomskuet regjeringen det som etter alt å dømme var en strategi fra Ap- og MDG-representantene

Muligens gjennomskuet regjeringen det som etter alt å dømme var en strategi fra Ap- og MDG-representantene om å la diskusjonen gå om den delen av forslaget som handlet om «konverteringsterapi», og få alle de andre forslagene vedtatt i samme slengen. Regjeringen la fram sitt eget forslag om å utrede forbud mot «konverteringsterapi», og det var dette som ble vedtatt av Stortinget. Tonje Gjevjon, som definerer seg selv som lesbisk, gjorde en svært prisverdig jobb med å slå alarm om den «pakken» av andre forslag som Ap (og MDG) hadde bakt forbudet inn i. «En stille revolusjon», kalte Gjevjon det.

Rettesnor

For kristne velgere kan det være en fornuftig rettesnor å legge mest vekt på saker der Bibelen faktisk gir et klart svar. Bibelen snakker om forvalteransvar som prinsipp, og derfor er miljøspørsmål også viktig, men gir ingen konkrete anvisninger om eksempelvis grad av olje- og gassutvinning. Når det gjelder samlivsetikk og kjønnsforståelse, er derimot Bibelen både klar og konkret. Og svarene Bibelen gir om ekteskap, samliv og kjønn, er i direkte motstrid til det Bastholm, som representant for MDG, har gjort seg til talsperson for.

Svarene Bibelen gir om ekteskap, samliv og kjønn, er i direkte motstrid til det Bastholm, som representant for MDG, har gjort seg til talsperson for

Underlig nok blir Une Bastholm i liten grad utfordret på dette av Dagen. MDG-lederen refereres i nettsaken på at hun er «opptatt av å forsvare mangfoldet av kjønnsidentiteter og mener det går godt sammen med den store bredden av kristenheten» (min uthevelse). Hvilken del av kristenheten Bastholm tenker på, vet hun bare selv. Men en indikator på at det er grunn til å tvile på denne påstanden, er at nærmere seks av ti gudstjenesteaktive nordmenn i Den norske kirke, frikirker og lavkirkelige organisasjoner er delvis eller helt uenige i at homofile og lesbiske par bør få gifte seg i kirken. Det viser en undersøkelse Dagen har fått utført.

MDG-lederens frieri blir kjønnsløst – uten særpreg og kraft

Om MDGs holdninger til kjønn og samlivsetikk samsvarer med det som går fram av Bastholms forslag i Stortinget, er det noe som bør veie tungt når kristne velgere skal avgi sin stemme. Dermed blir MDG-lederens frieri kjønnsløst – uten særpreg og kraft. 

Også publisert i Dagen og på dagen.no 12.05.20.

En episode av ImF-podcasten Lydbåndet tar for seg menneskesyn og menneskeverd knyttet til deler av miljøbevegelsen.

Danielsen ungdomsskole Haugesund FOTO: ImF Media arkiv

Ungdomsskoler forbereder seg på å åpne igjen

(Korona) De ansatte ved Danielsen ungdomsskole Haugesund har blant annet hatt «trappemøte» med elevene for å følge dem opp i en unormal og uvirkelig skolehverdag.

Rektor Odd-Erik Eriksson ved Danielsen ungdomsskole Haugesund vet ikke når skolen vil åpne. Ifølge e-post de har fått fra Utdanningsdepartementet, er det ennå usikkert når ungdomsskolene vil åpne, men det kan skje raskt.

Foreløpig går vi uvisse og spenning, sier Eriksson.

Denne uvissheten synes rektor Torill Fagermoen ved Danielsen ungdomsskole Bergen er vanskelig.

Vi vet ikke hvem eller hvor mange det vil åpnes opp for, men vi er begynt å planlegge for klasseromsundervisning, sier Fagermoen.

Forberedelse
Danielsen ungdomsskole Haugesund er også i gang med å forberede seg til åpning.

Det vi har gjort, er å ordne klasserommene som er for 30 elever, til maks 20 elever. Vi har antibac fremme overalt og har hengt opp plakater om hygiene og renhold. Vi har strengere rutiner på rengjøring, særlig av dørhåndtak og lysbrytere, og vi har rutiner når elever er inne og når de er ute, sier Eriksson.

En utfordring han ser med de nye tiltakene, er at de betyr at skolen får færre klasserom.

Vi kan ikke ha alle på skolen samtidig. Det må vi finne en løsning på. Jeg tror det er en utfordring for alle skoler uansett størrelse. De fleste har akkurat nok klasserom.

Det samme peker Fagermoen på.

Vi har ni klasser og ti klasserom. Skolen er ikke bygd for grupper, men for større klasser. Alle kan ikke komme samtidig, sier hun.

Teams
Skolene bruker kommunikasjons- og samarbeidsplattformen Teams i fjernundervisningen.

– Hvordan har deres erfaring med fjernundervisning vært?

Elevene har hatt to klokketimer før lunsj og to klokketimer etter lunsj. Vi har brukt tid på å komme inn i Teams, men det har fungert bedre og bedre, sier Fagermoen.

Det var uvant i begynnelsen å starte med. Det har vært en bratt læringskurve, men de ansatte har brettet opp ermene og utviklet en digital kompetanse som er uvurderlig, forteller Eriksson.

Han opplever både fordeler og ulemper med Teams.

Teams’ styrke er at det når alle elevene. Du kan ha ulike klasser, tavleundervisning, kople til film og strømme video, og det er mulighet for å stille spørsmål og opprette grupper. Svakheten er at man ikke ser elevene i øynene, man ser ikke uttrykkene, mimikken og deltakelsen. Det er et supplement og et veldig godt alternativ i den situasjonen vi er i, oppsummerer Eriksson.

I påskeuken kjørte skolens ledelse hjem til alle ansatte for å gi dem en blomst.

De fortjener en påskjønnelse, for de har hatt det stridt, konstaterer Eriksson.

Rektor Odd-Erik Eriksson Foto: Privat

Psykisk helse
Mandag 27. april var lærerne på Danielsen ungdomsskole Haugesund hjemme hos elevene og hadde «trappemøte» hvor elevene fikk påskeegg og snop.

Da fikk man sett hverandre fysisk og ikke bare på skjermen.

Rektoren er opptatt av å følge med på elevenes psykiske helse og at elevene blir sett.

De har vært hjemme, mye alene, og det har vært ekstraordinært. Vi ringer hjem til alle hver dag og spør dem hvordan det går faglig og ellers. Der er noen elever som er slitne og som synes at dette ikke er greit og som kanskje ikke har så mange venner. Andre elever synes dette går greit, de er med venner og har et større nettverk. Elever har sosiale behov og behov for å være sammen.

Fagermoen er også oppmerksom på at koronakrisen kan påvirke den psykiske helsen.

Det var tyngre å begynne igjen etter påske fordi man fortsatt ikke kan samles i klasserommet. Både elever og lærere lengter etter å samles igjen. Vi må være forberedt på at elevenes psykiske helse kan bli en stor utfordring, sier hun.

Oppfølging
Hvordan synes du dere klarer å følge opp elevene?

Mitt inntrykk er at vi har lykkes med å følge opp elevene etter det som var vårt mål og intensjon.

Som eksempel nevner Eriksson at lærerne i 8. klasse organiserte kveldsmøte på Teams hvor elevene kunne sove ute i telt eller hengekøye.

– Elevene kunne sende inn bilder av teltet eller hengekøya, og vi hadde konkurranser. Det var samlende og sosialt, og det betydde mye. Da var de sammen, forteller Odd-Erik Eriksson.

På Danielsen ungdomsskole Bergen har noen elever vært innom skolen etter behov. Skolen har også en omsorgstelefon hvor elever kan snakke med helsesykepleier eller spesialrådgiver og som er åpen hele døgnet.

– Vi når de som tar kontakt, men de som ikke tar kontakt, men likevel har behov for det, klarer vi ikke å følge opp i like stor grad. Kontaktlærerne har likevel gjort en veldig god jobb med å følge opp elevene. En gang i uken har vi kontaktlærerens time hvor elevene kan ta opp forskjellige ting med kontaktlærer, og der det er rom for sosiale aktiviteter som konkurranser og bursdagsfeiring, sier Torill Fagermoen ved Danielsen ungdomsskole Bergen.

STIPEND: Chris Duwe har fått Tro & Mediers mediestipend. Her er han sammen med dukka Øystein på Awanas DNA-konferanse 2019. FOTO: ImF Media arkiv

Mediestipend til Chris Duwe

Chris Duwe, TV Inter og Linn Kjøllmoen får Tro & Mediers mediestipend for medieproduksjoner som fremmer kristen tro og gode verdier.

Det er en veldig oppmuntring og klapp på skulderen å få tildelt dette stipendet fra Tro & Medier, er Chris Duwes kommentar til at han er blitt tildelt Tro & Mediers mediestipend.

Han har fått stipendet for å kunne videreutvikle sin produksjon av direktesendte barne- og familieprogrammer sammen med dukka Øystein. Det er snakk om søndagsshow for hele familien søndag kl 10 og Tweenstorsdag for 10-12 åringer på torsdag.

Mange følgere
Siden koronakrisen har han sendt direkte på Facebook daglig hvor han formidler det kristne budskapet. Det er mange som følger sendingene.

Over tusen mennesker er med når vi spiller Kahoot. Det gir et samhold, og barna lærer om Jesus. Det er mange som kommer med respons på programmene, og barn sender tegninger og ringer inn og kommer med forslag til problemstillinger vi kan ta opp, forteller Duwe.

Produksjoner
TV Inter og Linn Kjøllmoen og Text Me har også fått tildelt stipend. TV Inter har levert serien «Kort fortalt – livsmestring» til NRK og ønsker å utvikle en ny sesong som handler om de kristne høytidene. Linn Kjøllmoen og Text Me ønsker å produsere en brosjyre som tar opp behovet for skjermfri midt i en hverdag full av skjermer, noe som passer sammen med Tro & Mediers konsept «Skjermfri».

Bredde
De tre som har fått tildelt årets mediestipend, representerer bredden i Tro & Mediers arbeidsområde. Det er tre spennende aktører som det skal bli spennende å følge videre, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier til sambåndet.no.

De tre aktørene får 50 000 kr hver, og da er potten er brukt opp, men Haugland opplyser at Tro & Medier jobber med en fjerde søknad som ennå ikke kan offentliggjøres. I tillegg kommer Tro & Medier igjen til å dele ut et stipend på 50.000 kr til høsten på Mediekonferansen Melt.

Strategisk
Hva betyr mediestipendet for Tro & Medier?

Jeg tror det er det mest strategiske vi som kristne kan gjøre når det gjelder å påvirke mediebildet. I stedet for å reagere på et sluttprodukt vil vi være tidligere inne i prosessen og støtte de som ønsker å lage gode produksjoner, sier Jarle Haugland.

Jorunn Singstad Djupvik presenterer boken "Hva ville du ha gjort?" på Lederkonferansen 2019. FOTO: Petter Olsen

Mye nytt fra Awana

Awana Norge har brukt koronakrisen til å avslutte flere bokprosjekter og lage påskesamlinger på nettet og en bibelleseapp.

Koronatiden har vært godt brukt, slår Jorunn Singstad Djupvik fast.

Hun er ansatt i Awana Norge og kan melde om at organisasjonen er i innspurten i en del bokprosjekter.

Prosjekter
Det ene prosjektet gjelder undervisningsbok til Trek (8-10. klasse).

Til den har vi også laget en bibelleseapp som følger med. Det er en bibelleseplan som de kan lese mellom samlingene, forteller Singstad Djupvik.

Boken Vitner som er for Journey (1.vgs-3.vgs), er også ferdig til å gå i trykken.

Den skal dyktiggjøre videregående elever til å være vitner.

T&Ts (5-7. klasse) tredje bok, Nådeagentene, er også klar.

Det handler om det kristne livet, og man blir kjent med Jesus og Den hellige ånd, forklarer Singstad Djupvik.

Til sist er bok nummer tre for Sparks (1-4. klasse), en undervisningsbok, til korrektur. Awana Norge jobber også med å skrive en håndbok til boken.

Kvalitet
Alle bøkene skal være klare til høsten. Nå driver vi med kvalitetssikring, og det tar litt tid. Jeg gleder meg til å se resultatet. Jeg er veldig fornøyd så langt og tror det skal bli bra.

– Hvordan sikrer dere at bøkene holder god kvalitet?

Vi har brukt dyktige norske skribenter og har vært tydelige på at i stedet for å oversette det amerikanske materiellet, har vi jobbet mye med å tilpasse det til norske forhold. Jeg er veldig glad for at dyktig skribenter har vært med i dette arbeidet. De fleste har jobbet i prosjektstillinger, men noen har også jobbet frivillig.

Pusterom
– Vil du si at dere ikke hadde kommet så langt hvis det ikke hadde vært for koronakrisen?

Vi har brukt mindre tid på reising. Der en del reiser i forbindelse med oppfølging av menigheter, møter og konferanser. Under korona er det blitt mer pusterom til å jobbe med bokprosjektene til Awana.

Det har fått Singstad Djupvik til å tenke rundt hvilke muligheter man har til å få gjort ting ved å være på nett og om man kanskje kan reise mindre.

Jeg savner fellesskap, det å være i samme rom og det sosiale. Så det er tosidig. Men mange har nevnt hvor mye man kan få gjort på nettet, og det har vært mange gode møter på nettet og en del møter som kan avvikles på nettet.

PAKKEREISER: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser AS venter på en statlig kompensasjonsordning for pakkereiser. Bildet er fra en gruppesamling under en resie til Israel i 2015. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Har fått 10 millioner i krise-lån

(Korona) Styret i Plussreiser legger til grunn at selskapet vil overleve koronakrisen, men er avhengig av at en kompensasjonsordning for tapte inntekter kommer på plass.

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne bekrefter overfor sambåndet.no at Plussreiser har fått et banklån på 10 millioner kroner fra Sparebanken Møre. Som ledd i krisepakkene garanterer staten for 90 prosent av dette, mens banken tar de resterende 10 prosent. Lånet er ment som kassakreditt.

– For Plussreisers likviditet i denne situasjonen var det viktig, men selskapet var gjeldfritt, og vi ønsker å betale lånet tilbake så snart som mulig, sier Halsne.

Reiseselskapet har også fått 182.000 fra staten til dekning av faste utgifter for mars måned.

Fra jubel til krise

23. mars meldte sambåndet.no at det som så ut til å bli et jubelår for det kristne reiseselskapet, ble vendt til et kriseår på grunn av koronoaviruset. Situasjonen nå er at 100 turer er blitt kansellert, inkludert 41 grupper som skulle ha reist til Oberammergau. Pasjonsspillet der er utsatt til 2022.

– Vi hadde et budsjett på over 100 millioner kroner i 2020. Koronakrisen rammet oss på det verst tenkelige tidspunktet. Fra februar til ut mars gikk vi fra en omsetning på 53 millioner kroner til 16 millioner, sier Halsne.

Tilbakebetaling

Plussreiser må refundere kundene fullt ut, mens selskapet selv må vente på å få refundert penger som de har betalt videre til flyselskaper og agenter.

– Regjeringen har forlenget fristen for tilbakebetaling til kundene våre fra to uker til tre måneder, men vi ønsker jo å betale tilbake så snart som mulig, påpeker Halsne.

Plussreiser har allerede refundert et tosifret millionbeløp til kundene.

– Vi har betalt ut alle de kansellerte reisene i mars, er nesten ferdig med april og går så i gang med mai. Eksempelvis refunderte vi 1,8 millioner kroner for bare én påsketur, sier Halsne.

Kompensasjon

En lovet kompensasjonsordningen fra staten er ment å treffe disse kostnadene, men Plussreisers daglige leder presiserer at hun ennå ikke vet hvor stor del av refusjonene som blir dekket. Styret for Plussreiser konkluderte på et møte i slutten av april med at selskapet, slik det nå ser ut, kommer til å berge seg gjennom krisen.

– Men vi er avhengig av at den kompensasjonsordningen for pakkereiser som regjeringen har lovet, kommer på plass, sier Halsne.

Krevende

I tillegg til å refundere kunder for kansellerte reiser, jobbes det med å flytte turer over til våren 2021. Plussreiser har også kjøpt 20 turer til Oberammergau i 2022. Bare 10 prosent av årsverkene er for tiden i arbeid, resten er permittert. Den daglige lederen er selv permittert i 60 prosent av stillingen.

– Vi må ha flere tanker i hodet på én gang. Ordne opp i utfordringene nå og planlegge fremtiden for å stå sterkt når verden friskmeldes. Det jeg personlig synes er mest krevende, er det personalmessige – at ansatte har en opplevelse av at det ikke er bruk for dem. I tillegg er det trist både for oss og kundene med de mange flotte turene vi har mistet, sier Halsne.

Håper på åpning

Når det gjelder høsten, sier Halsne at de vil «snu seg fort» og lage reiser som er tilpasset de reiserådene og restriksjonene som regjeringen kommer med. Det kan fort bli flere innenlandsturer enn det var lagt opp til, selv om den daglige lederen nå også ser tegn til at Israel snakker om å åpne for utenlandsturister igjen.

– Vi er uansett avhengig av at hoteller, matservering og attraksjoner blir tilgjengelig igjen. Det hadde vært flott å kunne være med på å bygge økonomien opp igjen både i Norge og Israel. 75 prosent av befolkningen i Eilat lever eksempelvis av turisme, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser AS.

VELKOMMEN: Barna i Daggry barnehage blir ønsket velkommen til en annerledes hverdag. FOTO: Privat

En ny hverdag for ImF-barnehagene

(Korona) Forrige uke startet barnehagene opp igjen. Men med strenge smitteverntiltak er ikke hverdagen helt som før.

Vi har redusert åpningstid fordi vi har fått ekstra oppgaver. Det er mer renholdsarbeid. Gulv, bord, stoler, leker – alt vasker vi daglig, forteller styrer Hilde Sundnes i Bedehusbarnehagen til sambåndet.no.

Barnehagen drives av Bedehuset Karmel og har 36 barn og 9 ansatte. Den åpnet 20. april etter å ha vært koronastengt i seks uker.

Hverdagen er tilbake, men ikke helt som før, for barnehagene må forholde seg til en smittevernveileder. Derfor er barna i Bedehusbarnehagen fordelt i åtte korhorter eller smågrupper med 3-6 barn pr voksen. Foreldrene får etter anbefaling ikke komme inn i barnehagen, men må levere barna i døren eller i porten.

Sambåndet.no får heller ikke komme for å lage reportasje, men må nøye seg med telefonintervju.

Tilpasninger
Vi prøver å følge anbefalingene for smittevern så godt vi kan. Men vi må gjøre tilpasninger, sier Sundnes.

– Hvordan går det?

Det går fint. Vi er glade for å få barna tilbake, at vi er nesten tilbake til normalitet, og vi håper at det snart blir helt normalt. Vi ser at barna har godt av å være her ,og at de koser seg. Det er viktig at de får lov til å leke og være sammen med vennene sine.

I tillegg til egne lokaler får barnehagen bruke møtesalen på Bedehuset Karmel.

Der har eierne vært veldig fleksible for at vi skal klare dette. Det løser noen av utfordringene vi har, sier Sundnes.

TILPASSNING: Barnehagebarna blir delt i mindre grupper. Her har et barn i Bedehusbarnehagen god plass. FOTO: Privat

Nesttun
Styrer Sissel Kandal i Nesttun Indremisjons Barnehage sier til sambåndet.no at de måtte gjøre mye forarbeid før de kunne åpne barnehagen. Den eies av Nesttun Indremisjon og har 17 barn og 6 voksne. Den første uken kom 11 av barna. Denne uken har de 14 barn.

Det er veldig kjekt å treffe igjen alle barna og foreldrene etter å ha vært stengt lenge. Ungene er glade og fornøyde, og foreldrene er glade for at barnehagen er åpnet igjen, sier Kandal.

For å gjøre det enklere med renhold har de delt alle lekene på fem dager slik at de tar frem nye leker hver dag. Utearealet har de delt opp i områder. De har fått lov til å bruke lillesalen på Nesttun bedehus slik at de har fått mer plass til å boltre seg på inne.

Daggry
Også styrer Kari-Lise Ose Nordstrand i Daggry barnehage synes det går bra å starte opp igjen.

HYGIENE: Det er ikke like lett å følge hygienereglene. Da er det godt med en påminnelse. FOTO: Privat

Utfordringen er å ha nok personale til beredskapsavdelingen, avdelingen for barn av foreldre som har samfunnsviktige jobber, i tillegg til alle de andre barna, sier Ose Nordstrand.

Daggry barnehage drives og eies av ImF Sunnmøre og har 73 barn og 24 ansatte. Det er 7-8 barn i beredskapsavdelingen. Nå er barna delt opp i 16 smågrupper. De store barna er i grupper på maks 6-7 barn, mens de små barna er i grupper på maks tre barn.

Det er litt hektisk, men det går ganske bra, sier Ose Nordstrand.

Smittevern
– Hvordan er det å få barna til å følge smittevernreglene?

Det er ikke alle barn som forstår hvorfor vi har delt opp både inne og ute i områder. Vi prøver å forklare så godt vi kan. De store barna forstår. Ungene er flinke til å vaske hender, men vi må passe på. Og vi må også lære dem å hoste i armkroken. Unger klarer ikke å holder avstand. Vi voksne må hjelpe dem til å holde avstand til de andre gruppene.

Noe av det samme peker Kandal på.

Det hender barna vil være med noen som er i andre grupper, eller at de vil være på et annet område enn der de har lov til å være. Men barna lærer fort hvor de har lov å være, forteller Kandal.

Ungene har lyst til å leke med alle, og nå må vi begrense hvem de kan leke med, sier Sundnes og føyer til:

Men de er kjempeflinke til å følge hygienereglene. Vi har pedagogisk opplegg hvor vi gir god forklaring på hvordan og hvorfor vi gjennomfører hygienereglene. Barna passer godt på hverandre og oss voksne. Hvis noen glemmer seg, får vi høre det, sier Sundnes.

TAKEAWAY: Junnel Salaspi i arbeid på kjøkkenet. FOTO: Paul Tore Garvo

Vestre Jakobselvs eneste takeaway

(Korona) Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter har så smått kommet i gang med aktivitet etter at det ble koronastengt.

Normalt skulle misjonssenteret i Vestre Jakobselv vært fylt av fugleinteresserte gjester fra hele Europa, men koronakrisen har i stedet tvunget senteret til å holde stengt. Nå er det så smått begynt med aktivitet på senteret, i form av takeaway hvor det tilbys norsk og asiatisk mat.

Aktivitet
Bakgrunnen er at vi på grunn av alle avbestillingene har mistet alle våre inntekter. Det er snakk om et sekssifret beløp. Vi må starte opp med aktivitet for å få inn noe, sier kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon til sambåndet.no. Garvo er også daglig leder for Vestre Jakobselv camping og misjonssenter. 

De begynte med takeaway mandag før påske. På en god dag får de pr. nå inn 10-12 bestillinger, men etter hvert som tilbudet blir innarbeidet og man også kan ta imot kunder som spiser på misjonssenteret, tror Garvo at dette kan gå riktig bra.

Positive
Dette tiltaket blir som en del av konseptet som misjonssenteret startet med i fjor, Lilledalen kafé som holder til på misjonssenteret. Det var tenkt som et tilbud til turister og andre interesserte og skulle være åpent i sommermånedene.

– Hvordan er dette blitt mottatt?

Folk er veldig positive til dette. Det er ikke noen andre i bygda som driver med takeaway. Vi vil i hvert fall fortsette med dette til over sommeren, svarer Paul Tore Garvo.