Forsvar friskolene, KrFU!

/0 Kommentarer/i , /av

Landsmøtet i KrFU får seg denne helgen forelagt et endringsforslag som vil rive bort grunnlaget for de kristne friskolene. Vi forventer at landsmøtet avviser forslaget.

Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) er altså ungdomspartiet til Kristelig Folkeparti (KrF) og samles til landsmøte på Gardermoen 18.-20. oktober.

På dagsordenen står blant annet «KrFUs Utdanningsmanifest 2019». I teksten slik den foreligger, heter det blant annet: «KrFU vil at friskulane må framleis sikrast retten til å tilsetje personale som står inne for den einskilde skulen sin eigenart».

Lovparagraf

Formuleringen er tjenlig og trenger ingen endring! Dette er en rettighet som følger av likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 9 om «lovlig forskjellsbehandling«. Denne retten gjelder selvsagt ikke bare for friskoler. I tillegg til «seksuell orientering» kan man – på gitte vilkår – legge vekt på blant annet «etnisitet» og «funksjonsnedsettelse», som ikke kan sies å være knyttet spesielt til klassisk kristendomsforståelse.

Les også: – Må påvise åndelig ledelse. 

Et stort mindretall i KrFUs landsstyre ønsker å endre formuleringen i manifestet og vil heller ha følgende: «KrFU vil at friskulane ikkje skal kunne diskriminere søkarar ved utlysing av stillingar». Det forslagsstillerne ikke synes å være klar over, er for det første at de her altså går inn for å endre noe som er vedtatt i gjeldende lovverk.

Verdigrunnlag

Dernest, og enda viktigere, vil det være slik at dersom en slik endring skulle bli vedtatt og til slutt også gi seg utslag i en endret lov, vil man rive vekk grunnlaget for kristne friskoler. I forskrift til friskoleloven heter det at «skolar som er godkjend på grunnlag av livssyn (…), må synleggjere verdigrunnlaget sitt i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag.» Dersom man da ikke skal kunne ansette personale som følger opp dette i skolens virksomhet, faller jo poenget med et slikt verdigrunnlag bort.

Noen ville kanskje sagt at det er av sine egne man skal ha det

At man skal leve som man lærer synes å være et anerkjent prinsipp som også må gjelde for kristne friskoler. Det har da også Stortinget sørget for da paragraf 9 i likestillings- og diskrimineringsloven ble vedtatt. At landsstyremedlemmer i nettopp KrFU skulle ha et ønske om å endre dette, framstår som gåtefullt. Noen ville kanskje sagt at det er av sine egne man skal ha det.

JAKTSJEF: Styreleder Edvard Thormodsæter leder arbeidet med å finne ny rektor. Foto: Appex

Rektorjakten på Bildøy har startet

/0 Kommentarer/i , /av

De leter etter en mann, men ingen supermann. Han skal være en skoleleder, men trenger ikke være tidligere skolemann. Og så må han trives med ungdommen.

Styret har ikke sittet stille i båten etter at Gunnar Ferstad ga styret beskjed om at han ønsket å gi seg som rektor. Det ble tidlig satt ned en arbeidsgruppe med tre av styremedlemmene: Edvard  Thormodsæter (leder), Gøril Hillesland og Kenneth Foss. I tillegg ble generalsekretær i ImF, Erik Furnes, koblet på.

– Formelt er det skolestyret som ansetter, men rektorstillingen er en viktig stilling for hele ImF. Derfor har vi koblet oss tett på eieren vår helt fra starten, sier Thormodsæter.

Ekstern hjelp
Foreløpig har jobben handlet om å kartlegge hva slags leder skolen nå trenger.

– I forkant av forrige styremøte utarbeidet vi en systematisk jobbanalyse for å lage et utkast til profil på hva slags rektor vi nå ønsker oss, sier han.

Det ble også bestemt at de skulle søke ekstern og profesjonell hjelp på deler av prosessen. Firmaet som ble valgt, var Human, der Thormodsæter arbeider i «det sivile».

– Jeg var ikke til stede da denne avgjørelsen ble tatt. Den lå helt og fullt i hendene på de øvrige styremedlemmene. Min jobb som styreleder gjør jeg på frivillig basis som privatperson. Når valget nå er tatt av andre, er det mitt ansvar å håndtere en mulig dobbeltrolle på en god og gjennomsiktig måte. Hjelpen vi henter, handler mest om å benytte rekrutteringsverktøy som firmaet har uavhengig av meg, bistand i vurdering av kandidater, og at Human jobber med å kontakte aktuelle kandidater direkte, sier Edvard Thormodsæter.

En leder
Dermed er jakten allerede godt i gang for å finne rett person til en spennende lederjobb. For når Bildøy-styret sammen med Human nå jakter ny rektor, er de tydelige på det er en leder de ser
etter.

– Ja, det er første punkt. Vi ønsker oss en leder, med alt det innebærer. En klok person som er flink med mennesker. I hverdagen skal han jobbe med ungdom, men han skal også forholde seg til en voksen stab og til en bredt sammensatt gruppe Bildøy-venner. Dermed må han kunne kommunisere bredt, sier styrelederen.

– Rektor har også personalansvar så han må kunne lede personalgruppen og utvikle denne. Dermed er det relasjonelle viktig. I tillegg må han være opptatt av utvikling, for Bildøy skal være i
en stadig utvikling og vekst. Dermed må han kunne være god på prosesser, vite når ting skal startes og hva som skal til for å endre noe. Det kan også kreve noen upopulære beslutninger noen ganger.

Skoleleder
Direkte skolekompetanse er derimot ikke et krav de setter, selv om det er ønskelig.

– Den formelle skolekompetansen kan vi sikre oss gjennom andre, men han må selvsagt ha sans for skoledrift og skal ha det helthetlige perspektivet på å lede skolen. Så selv om han ikke trenger
formell skolekompetanse, blir han skoleleder – en bibelskoleleder. I dette ligger det også at han skal være den åndelige lederen for skolen, både når det gjelder skolens profil, men ikke minst i oppfølgingen av studentene.

– Han skal ha ansvaret for å våke over det åndelige livet på skolen. Det innebærer for eksempel at han skal se til at unge mennesker som er ivrige, engasjerte og dedikerte, får en sunn og sann disippeltrening og at ingen utnyttes eller går på akkord med egne grenser, sier Edvard Thormodsæter.

En mann
At styrelederen sier «han», er ikke bare språklig. Det handler om at ImF ser på rektorstillingen som en stilling med såkalt «hyrde- og læreansvar» og dermed forbeholdt menn.

– Vi ser etter en som er et naturlig medlem av ImF sitt lære- og tilsynsråd. Selv om vi ikke søker en åndshøvding, er det en åndelig kapasitet vi ser etter.

Det er likevel ikke en «åndelig supermann» Edvard Thormodsæter leter etter.

– Det er en lederstilling, og det forventes av toppledere at de kan ha bred forståelse for virksomheten de leder, selv om de ikke har dybdekompetanse på alle fagområder. Derfor vil fort lederstillinger få litt preg av supermannsøknad. Vi har forsøkt å spisse dette mot ledererfaring som det viktigste, sier han.

Attraktiv
– Dette er en spennende stilling å hente folk til. Skolen er i vekst, nye læreplaner er på plass, og vi venter godkjenning på nye linjer. Situasjonen er positiv, vi har en flott stab og et offensivt styre.

– Å lede Bildøy er et kjempeprivilegium. Tenk å ha ansvar for å lede en skole full av motiverte og dedikerte ungdommer til det som kan være et av de viktigste årene i livet deres. Jeg vil tro at det er mange ledere som fristes av dette, og vi skal finne den beste, sier en entusiastisk styreleder, Edvard Thormodsæter.

Søknadsfrist for stillingen er 17. november og styrelederen håper å ha en ny person på plass i løpet av første halvår 2020.

Se søknadsvideo (ekstern lenke)

Får leieinntekter fra eksterne

/0 Kommentarer/i , /av

Bildøy bibelskole har sikret inntekter som kommer fra utleie av tjenesteboliger til eksterne leietakere.

Den ImF-eide bibelskolen hadde i 2017 vel 500.000 kroner i inntekter fra utleie av boliger. Da skoleanlegget på Bildøy ble bygd, inkluderte det tjenesteboliger for ansatte ved skolen.

De siste årene har utviklingen vært slik at ansatte har kjøpt seg egen bolig og flyttet ut av tjenesteboligene. I fjor vår flyttet de siste ansatte ut, og Bibelskolen søkte da Utdanningsdirektoratet (Udir) om godkjenning for utleie til leietakere som ikke har tilknytning til skolevirksomheten. Dette har Udir sagt ja til.

Loven

Bibelskolen søkte om å få utleievirksomheten godkjent som «annen tilleggsvirksomhet». Konkret handler det om fire boliger med til sammen seks utleieenheter. I forskrift til Voksenopplæringsloven nevnes følgende mulige tilleggsvirksomhet: elevinternat, «utleie av tjenestebolig ved internatet for ansatte i skolen og utleie til andre i sommerferien», kantine, utleie av ledige spesialrom og utleie av skolelokaler utenfor skoletiden. Så er det lagt til at «skolen kan også søke om å drive annen tilleggsvirksomhet etter paragraf 2-4».

Det er denne siste setningen søknaden er vurdert på bakgrunn av. Kravet er da at tilleggsvirksomheten må være «nært knyttet til skolevirksomheten», og at den «utgjør en mindre del av den totale virksomheten».

Oppfylt

Til det første kriteriet – om nær tilknytning til skolevirksomheten – slår forarbeidene til friskoleloven gunstig ut. Her heter det nemlig følgende: «Dette kriteriet må ikke forstås så strengt som at tilleggsvirksomheten må være nært knyttet til elevenes opplæring. Etter departementets vurdering vil virksomhet knyttet til skolens ressurser, som for eksempel skolens lokaler, oppfylle dette vilkåret.» Udir legger dermed til grunn at dette kriteriet er oppfylt.

Bibelskolen hadde i 2017 en inntekt på 19,4 millioner kroner, hvorav 7,6 millioner var statstilskudd og utleie av boliger 541.200. Udir er enig i at dette er «en mindre del av den totale virksomheten», og dermed var også det andre kriteriet for godkjenning oppfylt.

Til beste for elevene

Det er videre også et krav at inntektene skal komme elevene til gode. Om dette skriver økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved skolen:

– Inntekter fra utleie vil bidra til å holde skoleanlegget i stand og vil slik komme elevene til gode.

I søknaden går det for øvrig fram at Bibelskolen har vurdert salg av de fire aktuelle boligene. Skolen kom imidlertid til at selv om det akkurat nå ikke bor ansatte i noen av boligene, «vil det være rimelig å anta at vi senere vil få behov for å tilby boliger til fremtidig nyansatte.»

– Bibelskolen har opplevd dette tilbudet som svært positivt både for skolen og dens ansatte og mener at salg vil redusere skolens handlingsrom og utviklingsmuligheter, framholder økonomi- og administrasjonslederen i søknaden.

Arve Myksvoll viser også til at man på denne måten unngår at boligene står ubebodd over lengre tid.

SYMESTERSKAPET: - Det har vært kjekt å treffe nye folk som liker å sy. Å sy er en ensom hobby, sier Rebekka Slettebø. FOTO: PRIVAT

Vil ære Gud med evnene sine

/0 Kommentarer/i , /av

Torsdag sydde Rebekka Slettebø den fineste brudekjolen og vant med det Symesterskapet på NRK. Der har hun også fortalt om sin kristne tro.

‒ Jeg er superstolt. Jeg er kjempeglad. Jeg har imponert meg selv, var Rebekka Slettebøs umiddelbare reaksjon da hun vant Symesterskapet.

‒ No pressure. Ikke tenk på det, oppmuntret programleder Christine Hope for å roe ned nervene til deltakerne før oppgaven ble presentert. Oppdraget var å lage den fineste brudekjolen, og kunden Birgit valgte Slettebøs kjole.

‒ Jeg synes det har vært kjekt og stas å være med, og det har vært kjekt å treffe nye folk som liker å sy. Å sy er en ensom hobby, sier Slettebø til sambåndet.no.

Kambodsja
Til daglig jobber hun som sosionom på Nærbø, men man kan si at å sy er mer enn en hobby for henne. For fire år siden startet hun prosjektet Jivet of Cambodia i forbindelse med at hun var ett år i Kambodsja på et utvekslingsprogram som var et samarbeid mellom Fredskorpset og IMI kirken i Stavanger. Det er et prosjekt hvor tre kvinner får lønn for å sy klær på oppdrag og arrangere sykurs.

‒ Jeg reiser til Kambodsja årlig med nye bestillinger og tar med ferdige ordrer tilbake. Det hele organiseres via en nettbutikk. Jeg har lyst til å bruke mine evner til å hjelpe andre og ære Gud med dem og ikke bare bygge opp meg selv, forteller Slettebø.

KAMBODSJA: For fire år siden startet Rebekka Slettebø prosjektet Jivet of Cambodia. Tre kvinner får lønn for å sy klær på oppdrag og arrangere sykurs. FOTO: PRIVAT

Troen
Dermed er hun kommet inn på den kristne troen sin. Da hun skulle lage en presentasjonsvideo til Symesterskapet, tok hun med seg seerne inn i bibelgruppa hun har sammen med familien.

‒ Hvorfor valgte du å stå åpent frem som kristen?

‒ Hvorfor ikke, repliserer Slettebø, før hun utdyper:

‒ Det er det viktigste i livet mitt. Jeg behøver ikke skjemmes. Folk kan kanskje få et annet syn på det å være kristen, og de kan se at selv om en er kristen, kan en være med i et program som Symesterskapet.

‒ Hvordan var det å stå frem som kristen?

‒ NRK har vært flink til å presentere meg slik at jeg kjenner meg igjen. Det er meg. Og jeg har fått tilbakemeldinger på at det er bra at jeg er ærlig om troen og livet.

Ydmyk
‒ Du er åpen om troen til hverdags?

‒ Jeg pleier å være det, for jeg tenker at troen er noe jeg skal gjøre kjent. Men jeg kan være redd for hva folk vil tenke og hvordan det blir tatt imot. Så lenge en er ydmyk og ærlig og ikke i en offensiv posisjon når en formidler budskapet, tror jeg folk tiltrekkes av det.

Slettebakk liker ikke bare å sy. Hun liker også å synge og er med i lovsangsteamet i forsamlingen ImF/Nor Nærbø på Nærbø bedehus.

‒ Jeg har likt å synge siden jeg var liten, sier Rebekka Slettebø.

STRAUME: Ca. 500 deltok på Lederkonferansen 2018, og det forventes samme antall i år. Bildet viser deltakere på vei inn til åpningssamlingen i Straume Forum i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Over 400 påmeldt Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Status for Lederkonferansen 2019 er 440 påmeldte, mens 156 foreløpig har meldt seg som utsendinger til generalforsamlingen. Både arrangements- og markedsansvarlig og generalsekretær i ImF har forventning om enda flere.

Fram til 7. oktober, starten på høstferieuka i blant annet Rogaland og Hordaland, har 440 meldt seg på Lederkonferansen. Av disse har 144 også meldt seg på generalforsamlingen (GF). I tillegg er det 12 personer som kun har meldt seg på GF.

De tre nettverkene på Lederkonferansen med flest påmeldte, er forsamlingsbygging (76), trosforsvar (72) og godhet (61). Når det gjelder seminarer, er det Ut av kristenboblen! med Glenn Nord-Varhaug som har flest påmeldte (105) fulgt av Når Gud er taus med Andreas Nordli (90). Fristen for å melde seg på er 24. oktober

Spredning
‒ Det kan ennå komme flere. Vi regner med at omtrent 500 vil melde seg på konferansen, sier Kenneth Foss til sambåndet.no.

Hans inntrykk er at det er en god geografisk spredning på de påmeldte.

‒ Vi har satset på å få unge ledere til å komme og har et eget nettverk for dem. Så langt har nettverket Unge ledere 13 påmeldte, melder Foss.

Generalforsamling 
I en e-post til Sambåndet-redaksjonen kommenterer generalsekretær Erik Furnes i ImF påmeldingen til GF slik:

«Det er altfor tidleg å gjere opp status for utsendingar ein månad før GF, for i alle år eg har vore med, har mange vore seint ute med å melde seg. Når det er sagt, har administrasjonen og styret ikkje hatt store forventningar om at utsendingstalet til GF skal verte så mykje høgare enn før – når vi arrangerer det i november i staden for om sommaren. Før har misjonsfolket vore med på GF som ein del av ein ferietur, og no kombinerer vi GF med ein leiarkonferanse. Det seier seg sjølv at det er to ulike settingar, og til dels kan ein seie at to ulike konsept appellerer ulikt, men styret har vore klar på at vi vil prøve dette denne gongen. Og så er vi klare til å bli positivt overraska over mange som melder seg heretter.»

I oktobernummeret av Sambåndet som kommer ut i neste uke, får du blant annet treårsmelding og regnskapsopplysninger fra ImF. På imf.no finner du også meldinger fra blant annet kretser og skoler, samt enda flere regnskapsopplysninger.  

NY BOK: Kjell Furnes med sitt åndelige testamente, "Det gryr av dag". Foto: Brit Rønningen

Furnes sitt åndelige testamente

/0 Kommentarer/i , /av

Med boken "Det gryr av dag" har Kjell Furnes levert argumenter mot det han kaller erstatningsteologi.

BERGEN: Det er første tirsdag i oktober, og i forsamlingen Betlehem i Bergen er det lansering av boken Det gryr av dag fra Lunde Forlag, utgitt med merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatteren Kjell Furnes har fått oppfordring fra flere om å skrive en bok om det som har vært sentralt for ham som forkynner og som engasjert både i Indremisjonsforbundet og i bevegelsen Ordet & Israel, som et slags åndelig testamente.

Israel
‒ Hensikten med boken er blant annet å vise sammenhengen mellom Guds gamle og nye eiendomsfolk. Det er viktig å få dokumentert at erstatningsteologien som sier at Gud bare har ett eiendomsfolk, er en villfarelse. Det argumenterer jeg mot, forklarer Furnes.

For de som lurer på hvorfor han er så interessert i Israel, ramser han opp fire ting som har bidratt til det.

‒ For det første så var det min far. Han var interessert i Israel. For det andre: Da jeg var på Stortinget, var jeg formann i for Israels Venner på Stortinget, og da måtte jeg sette meg inn saken for å kunne svare journalister og andre. For det tredje: De siste årene på Stortinget ble det klart for meg at jeg ikke skulle inn i politikken igjen, men i misjonen. Jeg gikk hjem og leste i Bibelen, og der leste jeg hva som står om Guds to eiendomsfolk. For det fjerde så har jeg vært reiseleder i Plussreiser og vært 37 ganger i Israel. Der er det ikke bare ordet, men også landet som forkynner.

Jødefolket
Furnes har en nærmere gjennomgang av bokens innhold i form av en bibeltime.

‒ I Bibelen leser vi at Gud er opptatt av slekten og at den skal bli tatt vare på. Han valgte ut ett folk, jødene, for å frelse menneskeslekten. Da han skulle komme til slekten ved inkarnasjonen, valgte han det jødiske folket. Han brukte jødefolket for å gi oss sitt ord. Folket var ofte ulydig og gikk gjennom mange prøvelser, men gang på gang leser vi at Gud ikke gir opp sitt folk, sier Furnes.

Han viser til fire viktige profetier om jødefolket. Den første vikte profetien går på at jødefolket skulle bli spredd til alle folkeslag. Den andre profetien går på at Gud skulle bevare dem i diasporaen, mens en tredje profeti er at Gud skal samle folket tilbake til landet.

‒ Hvorfor samler Gud folket tilbake til landet? Fordi de der skal møte Messias. Og det er den fjerde profetien som forteller om Israels åndelige gjenfødelse, og da skal hele folket bli frelst, sier Furnes.

Kristi brud
Et hovedpoeng i Det gryr av dag er at Gud har to eiendomsfolk, og det andre eiendomsfolket kaller Furnes Jesu Kristi brud, Jesu sanne kirke.

‒ Disse to folkene må ikke blandes. Det nye folket ble født på pinsedag, og de som tror på Jesus som Guds frelser, hører til Guds eiendomsfolk. Det nye folket er lite omtalt i GT, men Paulus forkynte det som han kaller et mysterium, forholdet mellom Kristus og menigheten. I GT finner vi bilder og skygger av det nye folket i skapelsesberetningen, når Gud skaper Eva og Adam. Hvorfor skapte ikke Gud Eva ut av en jordklump, akkurat som han hadde gjort med Adam? Han ville forkynne et mysterium. Det er et bilde på Kristus som brudgommen og menigheten som bruden, og at Gud gir av seg selv og forkynner Kristus for oss.

Dagmennesker
Tittelen Det gryr av dag begrunner Furnes slik:

‒ I begynnelsen skilte Gud lyset fra mørket. Lyset kalte han dag, og mørket kalte han natt. Det er åndelig mørke i verden, men vi er dagmennesker som lever i lyset. Jesus er den klare morgenstjerne som varsler en ny dag. Han skal stige ned fra skyen og hente hjem sin brud. Morgenstjernen kommer før solen, sier Furnes.

Sidespor
‒ Men mens vi venter på at Jesus skal komme igjen, hører ikke både jøder og hedninger som tror på Jesus, til det samme folket, slik at Gud nå har ett eiendomsfolk?

‒ Jødefolket er i dag på et frelseshistorisk sidespor der de blir frelst som enkeltindivider på samme måte som vi som er hedninger eller ikke-jøder. Men når Jesus kommer igjen som konge, skal han møte hele jødefolket til renselse og frelse. Da blir det ett eiendomsfolk, sier Kjell Furnes.

 

Sjøholt folkehøgskule får 4,2 mill. i statsbudsjettet

/0 Kommentarer/i , /av

– Ein stor dag for ImF, seier generalsekretær Erik Furnes. – No kan vi setje full fart med å signere avtalar, seier prosjektleiar Lars Johan Klokk

Planane for ny folkehøgskule på Sjøholt (tidlegare omtala som Ørskog folkehøgskule) har vore ein veg med mange krokete svingar. Sju søknadar måtte til før dei i fjor, på overtid, fekk innvilga 750 tusen kroner til planlegging av oppstart hausten 2020. Pengane kom etter budsjettforhandlingar med mellom anna KrF.

Då fleirtalsregjeringa, der KrF no er medlem, la fram sitt budsjettforslag i dag, var denne setniga å lese på side 154 av Kunnskapsdepartementet sitt 385 siders budsjett. «Sjøholt Folkehøgskole (tidlegare Ørskog Folkehøgskole) skal starte opp hausten 2020. Departementet foreslår å auke løyvinga til skulen med 4,2 mill. kroner som følge av det.»

Dette mikroskopiske utdraget av det totale busjettet er eit fundament for planane om ny folkehøgskule. Det betyr i praksis at oppstart hausten 2020 no kan bli reellt.

– Dette betyr full fart i arbeidet med å vere på plass hausten 2020. Vi kan no gå i gong med å signere avtalar om ombygging og anna tilrettelegging som til nå har stått litt på vent, seier prosjektleiar Lars Johan Klokk. 

Summen på 4,2 millionar er noko lågare enn det ImF har lagt opp til i budsjettet – 4,9 millioner. Prosjektleiar Klokk har fått signal om at det skuldast meir budsjett-tekniske tilhøve enn reelle kutt i tilskot. 

Denne delen av statsbudsjettet skal formelt vedtakast 6. desember. Det er likevel ingen grunn til å tru at denne posten i budsjettet vert vesentleg endra.

Sjøholt folkehøgskule er planlagt som ein skule med aldersgrense 16 år. Øvrige folkehøgskular har i dag 18-årsgrense.

Vekkelsestegn i Vardø

/0 Kommentarer/i , /av

Etter en møteserie i Vardø opplever evangelist Irene Krokeide Alnes at Gud arbeider i Vardø, og Finnmark Indremisjon er med og støtter arbeidet i byen.

‒ Det var ikke store flokken som kom denne gangen, fra en til 20 stykker på møtene. Men det var utrolig fine samlinger, forteller en engasjert Irene Krokeide Alnes til sambåndet.no.

I september har hun hatt en tre uker lang møteserie i Vardø. Da hun var der i april–mai, kunne Sambåndet melde om at det kom mye folk på møtene. Krokeide Alnes forklarer mindre oppslutning denne gangen med at tidspunktet for møteserien var midt i multesesongen, og at folk var opptatte med sauesankingen og å nytte de siste dagene på hyttene sine før vinteren.

Søkende
‒ Vi opplevde at der er mennesker som er søkende og kommer på møtene selv om oppslutningen var større i vår, sier kretsleder i Finnmark Indremisjon, Paul Tore Garvo.

‒ Hva vil dere gjøre videre i Vardø?

‒ I Finnmark Indremisjon vil vi satse mer på Vardø enn vi har gjort før. Vi har et ønske om å få til jevnlige møter, kanskje en gang i måneden. svarer Garvo.

Møteserien ble holdt i Frelsesarmeens lokaler, og Krokeide Alnes og Garvo samarbeidet med et team fra IM-kirken på Tertnes utenfor Bergen. Lokale krefter deltok også med musikk, sang og vitnesbyrd.

Gjennombrudd
‒ Folk ba om konkret forbønn for syke og kom med frimodige vitnesbyrd. De fortalte om at de hadde fått frimodighet til å dele troen med andre. En som sang på møtene, sa etter det første møtet han sang på, at han hadde opplevd et åndelig gjennombrudd. Vi som hørte ham synge, kunne høre en nådegave, sier Krokeide Alnes.

Sangevangelisten nevner videre en mann som jobbet på sjøen og som trodde han var alene kristen. Han hørte sangen utenfor bakeriet og ble invitert til møte.

‒ På møtet oppdaget han at han ikke var alene, men han hadde kristne søsken også i Vardø. Det var veldig stort, og han ble styrket i troen på Jesus.

Sangstund
Krokeide Alnes hadde ikke bare møter, men var også ute på gaten og sang og inviterte folk på møte om kvelden.

‒ Utenfor butikken og bakeriet hadde vi sangstund i en halv time eller tre kvarter. Noen sa: «Syng mer. Vi vil høre mer.» Det var veldig kjekt, sier hun og legger til:

‒ Vi hadde også møter med folk i ledende stillinger i byen. De uttrykte takknemlighet for at vi ber for byen og ville velsigne byen.

Lengsel
Til slutt vil hun oppfordre folk til å be for Vardø.

‒ Der er en enorm lengsel etter åndelig liv. Folk som kom fra andre steder, sa at det var utrolig åpent og godt å være på møtene. Det var flere som ble sittende sammen og synge i lag en halv time og mer etter at møtet var slutt og kaffen var drukket opp. At folk ikke vil gå hjem etter et møte, er et vekkelsestegn. På slutten av møteserien var der mennesker som søkte frelse. Be om at det som er begynt i Vardø, må fortsette og spre seg til hele landet, sier Irene Krokeide Alnes.

MEDANSVAR: ‒ Det spesielle med Awana er i mine øyne den sterke fokuseringen på menighetens medansvar for trosopplæringen, sier Lars Larsen. FOTO: Amalie Puggaard Poulsen

Danskene velger Awana

/0 Kommentarer/i , /av

Luthersk Missions Børn og Unge trenger et nytt trosopplæringsopplegg og planlegger å ta i bruk opplegget som ImF har importert fra USA.

‒ Det spesielle med Awana er i mine øyne den sterke fokuseringen på menighetens medansvar for trosopplæringen. Det er i høy grad tenkningen og visjonen bak Awana som tiltaler oss i Luthersk Missions Børn og Unge (LMBU), sier landsleder Lars Larsen i LMBU til Sambåndet.

Styret i LMBU har tatt en prinsipiell beslutning om å arbeide frem mot import og implemetering av Indremisjonsforbundets bearbeiding av Awanas materiell til norsk og norske forhold. I 2007 utga LMBU sitt eget tekstmateriale, men nå trenger organisasjonen ifølge Larsen enten en stor revisjon eller utskiftning.

Imponert

‒ Det finnes gode trosopplæringsopplegg i Danmark både når det gjelder teologi, pedagogikk og didaktikk som vi kunne ha valgt å benytte. Men primært på grunn av visjonene bak Awana har styret nå valgt å satse på denne løsningen fremfor å gå i gang med utvikling av helt nytt eget materiale, sier Larsen og legger til:

‒ Vi er imponert over det høye faglige nivået, men det er særlig oppfordringen til menighetens ledere om å fokusere på neste generasjon, vi ønsker å ta videre til Danmark.

Oppmuntrende

I juni var pastor Runar Landro i Fredheim Arena med som taler på Luthersk Missions medarbeiderkonferanse, der han han hadde seminar om Awana. Han anslår at 50–60 medarbeidere fra Luthersk Mission var på konferansen, og 15–25 deltok på Awana-seminaret.

‒ Det var en udelt god og oppmuntrende opplevelse å være sammen med danske misjonsledere disse dagene. Jeg merket fort at vi har de samme åndelige røttene, og at vi står sammen om å nå våre folk med evangeliet, forteller Landro.

Tilbakemeldinger

‒ Hva slags tilbakemeldinger fikk du på Awana? 

‒ Tilbakemeldingene var udelt positive, og det virket som om dette opplegget svarte på behov de opplever også i Luthersk Mission. Tilbakemeldingene på det stoffet de på forhånd hadde fått oversendt fra Norge, var positive, og jeg registrerte at de var kommet ganske langt i prosessen med å ville satse på Awana også i Danmark.

‒ Hva er din kommentar til at Luthersk Mission vil ta i bruk Awana-materiellet? 

‒ For oss som har fått være med fra den spede begynnelsen, er det stort å se at det vi har fått tatt til Norge, nå ser ut til å få en større utbredelse enn det vi først tenkte. Guds veier er sannelig langt over våre veier!

Neste steg

En delegasjon fra Luthersk Mission var med til USA i slutten av september. De var i møter med Awana-USA i Chicago og deltok på D6-konferansen i Orlando. Akkurat som Awana fokuserer D6 på hele menighetens ansvar for trosopplæringen.

‒ Vi har ennå ikke inngått en bindende avtale hverken med Awana i Norge eller USA, men turen i september skal brukes til å avklare en rekke forhold, så vi forhåpentligvis i etterkant kan inngå en samarbeidsavtale om import av materialet til Danmark. Etter det vil vi ansette en prosjektleder som skal stå for den videre kontakten med Awana Norge, nedsette en arbeidsgruppe og begynne med oversettelsesarbeidet, sier Larsen.

«Åpent vindu»

‒ Hva vil du si når det gjelder utfordringer og muligheter i trosopplæringen i Norge og Danmark?

‒ Jeg gjetter på at vi står med noen av de samme utfordringene i Norge og Danmark angående trosopplæring, sier Lars Larsen.

Runar Landro peker på en konkret utfordring i trosopplæringsarbeidet.

‒ Stadig færre barn og unge deltar regelmessig i våre ulike trosopplæringstiltak. Derfor er det ekstra viktig at vi nå satser for fullt ‒ med å hjelpe både foreldre og forsamlinger med å tilrettelegge for dette avgjørende arbeidet. Men der det finnes utfordringer, finnes det også muligheter, og jeg tror at vi i de nærmeste årene vil kunne oppleve et «åpent vindu» både i Norge og Danmark. Fremdeles har vi full frihet til å drive misjon slik vi har tro for. Så det er bare å satse for fullt, sier Fredheim Arena-pastoren.

 

<bildetekst>

 

 

 

 

Ny tenåringsleder i Bergens Indremisjon

/0 Kommentarer/i , /av

Forsamlingen Betlehem har nå fått på plass en ny tenåringsleder og vikar for kontorleder og barne- og familieleder. Styret jakter fortsatt forsamlingsleder.

‒ Vi har tro på at de kan gjøre en god jobb for Bergens Indremisjon og tilføre Betlehem nye ting, sier styreleder Øystein Bydall i Bergens Indremisjon til Sambåndet.

Han snakker om forsamlingens tre nyansatte. Ragnhild Låstad (28) er ansatt som ny tenåringsleder i 50 % stilling. 1. august tok hun over stillingen som Bjørn Sverre Juliussen har hatt. Låstad bor i Bergen og studerer praktisk teologi og ledelse på NLA Høgskolen.

Lederne
‒ Jeg brenner for at ungdommer skal komme til tro på Jesus og bli disipler som blir bevart i troen, sier Låstad.

‒ Hva vil være viktig for deg som tenåringsleder?

‒ Arbeidet står og faller på lederskapet. Derfor er det viktig å bygge gode og trygge ledere som blir tatt vare på, for det er de som driver ungdomsarbeidet. Jeg kan ikke gjøre jobben uten lederteamet.

‒ Hva er ditt inntrykk av ungdomsarbeidet i Bergens Indremisjon?

‒ Mitt inntrykk er at det drives et solid ungdomsarbeid, og at ledere er utrolig flinke til å se og ta vare på ungdommene, og at de gir god trosopplæring.

Vikarer
I tillegg har forsamlingen ansatt Helene Romarheim i 80 % som vikar for kontorleder Sigrid Therese Torgersen frem til midten av juni neste år. Hun gift og har to barn og er aktiv i Krio-fellesskapet på Eknes bedehus og har drosjeløyve i Nordhordland Taxisentral.

Bodhild Fjelltveit (35) er ansatt som vikar i 50 % i barne- og familielederstillingen frem til 31.12.2109. Marta Lomheim som har stillingen, er tilbake i 20 % etter en tids sykemelding og tar sikte på å øke stillingsprosenten i løpet av høsten. Fjelltveit bor i Haugsdal i Fana, er gift, har tre barn og er bonde.

Forsamlingsleder
Bergens Indremisjon står fortsatt uten forsamlingsleder etter at Glenn Nord-Varhaug sluttet.

‒ Vi ser fremdeles etter forsamlingsleder. Styret jobber med å finne kandidater som er aktuelle. Senere i høst vil vi ha annonse inn i de kristne dagsavisene, på Facebook og nettsiden vår. Vi er forberedt på at det kan ta tid før vi har en forsamlingsleder på plass, men det får ta den tid det tar, sier Bydall.

Frem til en forsamlingsleder er på plass, vil flere av oppgavene som normalt ligger til daglig leder, bli fordelt til styret.

‒ Styret har lagt en plan for å følge opp de ansatte i denne mellomfasen på en god måte, forteller Øystein Bydall.

P7 direkte på Kanal 10

/0 Kommentarer/i , /av

Fra mandag 14. oktober vil P7-morgen og P7-timen bli direktesendt på den kristne fjernsynskanalen Kanal 10.

Den kristne radiokanalen P7 som har ImF som en av sine medlemsorganisasjoner, vil snart utvide sitt nedslagsfelt. Mandag 14. oktober vil to av P7’s programmer bli sendt direkte på den kristne fjernsynskanalen Kanal 10.

Kvalitet
‒ Dette har vært ønsket fra Kanal 10 lenge. Vi har spurt oss om vi har ressurser til å levere kvalitet til sendingene, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

Nå er altså P7 klar. Det er programmet P7-morgen som sendes fra klokken 10-11 mandag-fredag og lunsjsendingen P7-timen som går klokken 11-11:45 onsdag, som skal sendes direkte på Kanal 10.

‒ Må P7 gjøre noen endringer for å gjøre dette?

‒ Nei, programmet blir allerede streamet på nettet, men vi må tenke enda mer gjennom innholdet og sikre god kvalitet.

Bedre radio
Programansvarlig May-Britt Liljeroos-Lauvik i P7 er ankerkvinne i P7-morgen.

‒ Det er en spennende utfordring. Nå må jeg ligge enda mer i forkant og ha strammere kjøreplan. Det er positivt, for det kan det bli bedre radio for de som vil høre sendingen på radio. Jeg håper vi med dette kan nå flere med evangeliet, sier hun.

Kenneth Hjortland ser også positivt på dette samarbeidet med Kanal 10.

‒ Vi når ut til et publikum vi ikke har nådd tidligere. Vi kan få nye lyttere, og det er spennende. Kanal 10 får fylt sendingene sine, og de ønsker mer ferskt innhold fra hele kirkelandskapet.