RESULTAT: På den andre Raknestunkvelden ble undersøkelsen lagt frem. Foto: Sindre Kvalheim

Stor støtte til nytt Raknestunet

/0 Kommentarer/i , /av

80 prosent av dem som svarte i en undersøkelse, vil at Nordhordland Indremisjon skal forsøke å realisere et nybygg for Raknestunet.

Reultatet av undersøkelsen ble lagt fram på Raknestunkvelden 25. april.

‒ Det var en veldig kjekk kveld med nærmere 70 fremmøtte, sier medlem i prosjektgruppa for utbygging av Raknestunet, Jogeir Romarheim.

Den var andre gang den planlagte utbyggingen av leirstedet Raknestunet på Raknes i Osterøy kommune var tema.

Formål
‒ Formålet med kvelden var å samtale om utbyggingsalternativene og tydeliggjøre innholdet i prosjektgruppens anbefaling. Det er viktig at folk forstår at det er en anbefaling som åpner opp for et nybygg, men som samtidig håndterer muligheten for at det ender med en rehabilitering. Det avhenger blant annet av innsamlingsbeløp, forteller Romarheim

På den første Raknestunkvelden 24. februar la prosjektgruppa frem to forslag til utbygging; deres egen anbefaling, som er et nybygg til 53 millioner kroner, og en rehabilitering til 34 millioner kroner.

Undersøkelse
Som neste steg i prosessen har prosjektgruppa gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge givergleden. Resultatet ble lagt frem på den andre Raknestunkvelden. Undersøkelsen viser at 80% av de som svarte, ville forsøke å revitalisere Raknestunet med et nybygg.

Undersøkelsen analyserte også meningen til de som er faste givere i Nordhordland Indremisjon (NHI) i dag. 80 prosent av de som deltok, og som også oppgir at de er faste givere i NHI i dag, svarte at de går inn for alternativet med nybygg.

‒ Så prosjektgruppa har god støtte for sin anbefaling om å forsøke å realisere et nybygg, sier Romarheim.

Han opplyser til sambåndet.no at det var 200 personer som svarte på undersøkelsen som ble distribuert på nettet via Facebook og epost. Han er usikker på hvor stort dette utvalget er i forhold til hvor mange som er aktivt med i Nordhordland Indremisjon.

Undersøkelsen viser også et potensial for finansiering. Blant de som svarte, var det et potensial på 12 ½ millioner kroner i kombinasjon engangsgaver og faste givere over 25 år.’

Trappetrinnmodell
‒ Det er et stykke igjen til 53 millioner kroner?

‒ Det er det, men dette er også en trappetrinnmodell der innsamlet beløp vil bli brukt til oppussing av Raknestunet hvis vi ikke klarer å samle inn til nybygg, forklarer Romarheim.

Trappetrinnmodellen består av tre trinn, der det første er nybygg hvis man klarer å få finansiering. Trinn to består av stor rehabilitering for innsamlet beløp, og trinn tre er mindre rehabilitering for innsamlet beløp.

Engasjement
‒ Hva vil du si til dem som er redd for at en stor satsing på Raknestunet vil gå utover inntektene til kretsen?

‒ Raknestunet er en leirplass som har gitt gode opplevelser til mange tusen barn og unge. Håpet er at Raknestunprosjektet kan skape engasjement og giverglede hos mennesker som ikke er fast giver hos NHI i dag. På den måten kan Raknestunprosjektet skape meirverdi for hele NHI. For eksempel kan vi lese fra undersøkelsen at 30 prosent av de 12 ½ millioner kronene kom fra folk som ikke er givere i dag. Så et innsamlet beløp til Raknestunet trenger ikke å gå ut over inntektene til kretsen.

Mye mer
Dersom det blir vedtatt på årsmøte i juni 2019 å sette i gang prosjektet, kan det bli et spennende år for Raknestunet. Som en integrert del av prosjektet starter prosjektgruppa Raknestunåret med en innsamlingsaksjon fra august 2019 til juni 2020.

‒ I løpet av Raknestunåret vil vi jobbe for å understøtte arbeidet for Raknestunet og for å få flere voksne til å reise til Raknestunet slik at flere kan få eierskap til plassen og prosjektet. Og vi ønsker å bruke Raknestunet som fellesprosjekt i misjonsarbeidet i Nordhordland Indremisjon for å skape engasjement for hele kretsen, sier Jogeir Romarheim og legger til:

‒ Raknestunet er mye mer enn bygget. Det er drift av leirplassen, og det er Nordhordland Indremisjon, kretsen. Alle i prosjektgruppa vil at Raknestunet og Nordhordland Indremisjon skal lykkes som organisasjon.

OSTERØY: Slik ser man for seg at et nybygg for Raknestunet kan se ut. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

NORDHORDLAND: Andreas Evensen, daglig leder i ImF-Ung (frontbilde), var blant foredragsholderne under Levande, som Karen Sofie Aasmyr i Nordhordland Indremisjon sto i spissen for. FOTO: PRIVAT

Lederkonferansen inspirerer

/0 Kommentarer/i , /av

Både Indremisjonssamskipnaden og Nordhordland Indremisjon har begynt å arrangere egne lederkonferanser.

‒ Det var et ønske om å samle oss, både ledere og folk som er i tjeneste. Det er viktig i seg selv at vi treffes. Men vi ønsket selvsagt også søkelys på viktige temaer som skulle inspirere videre i tjenesten og skape refleksjon rundt arbeidet en står i. Derfor har vi kalt det tjeneste- og lederkonferanse, sier daglig leder Marit Hårklau Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) til Sambåndet.

Kraft
Våren 2017, under strategiprosessen IMS arbeidet med, bestemte kretsstyret at IMS ville ha en lederkonferanse. Samme høst arrangerte Indremisjonsforbundet sin første lederkonferanse, og denne gav IMS inspirasjon til arbeidet med egen konferanse. Den 29. september i fjor holdt IMS sin første Kraft – tjeneste- og lederkonferanse på Leirvik bedehus.

– For at flest mulig skulle komme, har vi valgt éndagssamling. På grunn av ressurser og at ikke så mange helger skulle bli bundet opp, har vi dessuten valgt å legge konferansen til høstmøtehelga. Fra høsten 2019 av får hele helga navnet Kraft, sier Ådnanes.

‒ Vi ønsker at folk skal få med seg både ImFs lederkonferanse og Kraft, selv om det er ikke helt ideelt å ha det på høsten et par måneder før Lederkonferansen. Men det kan også bli vinn-vinn. I høst reiste flere på begge konferansene. Den ene kan føre til at en ønsker seg mer, og vi reklamerte for ImF sin lederkonferanse under Kraft. Da vi valgte tidspunkt, var det dessuten snakk om at ImF sin lederkonferanse nummer to skulle være våren 2019, framholder Marit Hårklau Ådnanes.

Levande
Nordhordland Indremisjon er en annen av ImFs kretser som har begynt med egen lederkonferanse. På Nordhordland folkehøgskole 16. februar i år arrangerte de for første gang Levande, en konferanse for alle som er engasjert i bedehusarbeid.

‒ Bakgrunnen for at vi arrangerer Levande, er tofoldig. Vi hadde lyst til å gjøre noe for å inspirere fellesskapene, både lag og bedehus, og gi dem påfyll i den tjenesten de står i. Så må vi være så ærlig å si at vi så at IMS arrangerte Kraft, og vi tenkte at noe sånt skulle vi også hatt, sier forkynner og forsamlingskonsulent Karen Sofie Aasmyr i Nordhordland Indremisjon.

Smakebit
Hun kontaktet Ådnanes som kunne rapportere at Kraft var vellykket.

‒ En annen grunn til at vi arrangerer Levande, er at vi synes ImFs lederkonferanse er veldig, veldig bra, og at det er viktig å få flere til å reise på den. Vi ser at det ikke er mange fra Nordhordland Indremisjon som reiser til Lederkonferansen. Så vi tenkte at hvis kretsen arrangerer en konferanse, kan de få en smakebit her av hva Lederkonferansen er, og kanskje vil flere herfra da reise på Lederkonferansen, sier Aasmyr.

Suksess
‒ Hva er inntrykket av første utgave av Levande?

‒ Vi er veldig fornøyde. Vi tenker at det er en suksess. Det ble tatt opp tema som mange følte var aktuelle og inspirerende. Og vi har fått mange positive kommentarer på Facebook. Folk opplevde at det var aktuelt inn mot tjenesten de står i, sier Karen Sofie Aasmyr – og legger til:

‒ Vi er opptatt av å finne tjenlige måter å bidra til inspirasjon, og vi ønsker å bidra til levende fellesskap. Derav Levande som navnet på konferansen. 

RAPPORT: Styret for Bergens Indremisjon har nå informert forsamlingen om den varslede evalueringsrapporten. FOTO: ImF Media akriv

BI-styret får sterk kritikk

/0 Kommentarer/i , /av

Styret for Bergens Indremisjon (BI) fastslår at de burde handlet raskt i saken som førte til at forsamlingsleder 2 sa opp stillingen sin.

Sambåndet meldte i marsnummeret at psykologspesialist Dag Vilsvik og tidligere politimester og statsadvokat Bjørn Hareide hadde fått i oppdrag å evaluere styrets behandling av bakgrunnen for at forsamlingsleder 2, Arne Pareli Pedersen, leverte sin oppsigelse i januar.

– En konklusjon i en evalueringsrapport vil bli gjort kjent for forsamlingen, lovet styret i en medlemsmail datert 12. mars.

Rapporten ble levert til styret før påske og ble behandlet i styremøtet 23. april. Nå har styret, det vil si de som satt fra april 2018 til april 2019 – kommet med sin vurdering i en medlemsmail datert 29. april. 

Kritikk

I mailen skriver styret at de har fått «kraftig kritikk» fra de to som har evaluert saksbehandlingen. Styret gjengir noen hovedpunkter fra evalueringsrapporten.

De viser til et styremøte 22. mai 2018 og fastslår at styret umiddelbart etter dette «skulle ha satt formelle vilkår for at forsamlingsleder 2 kunne fortsette i stillingen og håndtert saken i forhold til vilkårene». Videre at «andre fikk i stor grad legge premisser for saken, styret skulle tatt større kontroll».    

Sju måneder etter det omtalte styremøtet gjorde forsamlingsleder 2 kjent fra talerstolen i Betlehem at han skulle slutte i jobben.

ImF

Et av punktene i styrets egenvurdering av rapporten handler om Indremisjonsforbundet (ImF). Ifølge medlemsmail fra styret datert 12. mars, ble ImF rådspurt av forsamlingsleder 1 i BI, Glenn Nord-Varhaug, på et tidlig tidspunkt av saksforløpet. «Det ble tatt en kontakt tidlig, men vi så ikke substansen i saken», ble generalsekretær Erik Furnes i ImF sitert på i Dagen 18. januar i år (lenke krever innlogging).

I medlemsmailen 12. mars opplyste styret at Nord-Varhaug tok ny kontakt med ImF i oktober 2018. «De kom med noen konkrete råd som ble lagt fram for styret på styre-weekenden 19.-20. okt. Forsamlingsleder ble kort tid etter sykemeldt og den videre behandling av saken skjedde av styret», framgår det av medlemsmailen 12. mars. 

Sa opp

10. april ble det gjennom ny medlemsmail kjent at forsamlingsleder 1 hadde sagt opp stillingen sin i BI, med virkning fra 1. september. Han er delvis sykmeldt fram til 5. mai.

I et brev som var vedlagt medlemsmailen og undertegnet av både Glenn Nord-Varhaug og daværende styreleder John Økland, framgikk det at særlig det siste halve året hadde vært krevende for Nord-Varhaug. Dette fordi Nord-Varhaug «i perioder har vært uenig med flertallet i styret i håndtering av en konkret utfordring i forsamlingen. Dette, sammen med langvarig slitasje, har resultert i lengre tids sykmelding», står det i brevet.   

12. mars opplyste styret også at det på medlemsmøtet 17. januar ble «bedt om at styret ble underlagt tilsyn fra ImF. Som det fremgår i denne eposten, har styret hatt en dialog med ImF underveis. Vi tenker derfor ikke det er naturlig at ImF skal vurdere styrets håndtering av denne saken», skrev styret. 

Læring

I medlemsmailen av 29. april oppsummerer BI-styret følgende fra det evalueringsrapporten sier om involveringen fra ImF: «Rådene fra Indremisjonsforbundet er ikke tilfredsstillende håndtert av styret i Bergens Indremisjon. Styret har ikke gitt Indremisjonsforbundet den plassen de fortjener som rådgiver. Styret har referert til ImF i større grad enn rådene er blitt fulgt.»

Styret opplyser også at de to som har evaluert dem, anbefaler et styreseminar «for fremtidig læring på konkrete punkter», nærmere bestemt «konkret om det saken dreier seg om, forholdet mellom daglig leder og styret og arbeidsgivers lojalitet, forpliktelser og rettigheter» og det å «kvalitetssikre årlige samtaler med medarbeiderne».

Beklager

Avslutningsvis skriver styret:

«Styret ble varslet om saken på styremøtet 22.05.18. Styret burde tatt tak i saken da og handlet, noe vi ikke gjorde. Vi ser at om vi hadde satt formelle vilkår på dette tidspunktet i saken, kunne saken vært løst på et tidligere tidspunkt. Styret ser i tillegg at vi burde tatt større kontroll over saken. Styret beklager den belastning og smerte som styrets behandling av saken har vært for de som er berørt av saken og for forsamlingen.»

På årsmøtet i Bergens Indremisjon 25. april ga styret en muntlig presentasjon av innholdet i det som senere ble sendt ut som medlemsmail.

Overfor sambåndet.no 30. januar mente daværende styreleder John Økland at evalueringen som skulle komme, kunne føre noe godt med seg:

– Det er godt både med tanke på styret og forsamlingen å gjøre dette. Det vil kunne være med på å skape mer ro.

ANARKI: – Den radikale kjønnsideologien omdefinerer ekteskapet, oppløser betydningen av kjønn og frarøver barn retten sin egen mor eller far. Da ligger veien åpen for samlivsanarkiet, så det er mye som står på spill, sier Øivind Benestad. Bildet er fra ImFs lederkonferanse i 2018. FOTO: ImF MEDIA

‘- Mange tør ikke snakke om klassisk ekteskap

/0 Kommentarer/i , /av

Kjønn, seksualitet og likekjønnet ekteskap er blitt tabu for mange kristne, mener Øivind Benestad som starter undervisningsnettsted for menigheter og utfordrer ledere.

Han mener det kun er snakk om tid før også konservative kristne miljøer får uro i rekkene fordi presset for å åpne for ekteskap mellom to av samme kjønn, er så stort. Benestad er daglig leder for stiftelsen Mor Far Barn som akkurat har opprettet nettstedet samlivsbanken.no, med ferdige undervisningsopplegg for kristne forsamlingsledere.

 – Må bryte tausheten

Benestad vil motvirke en del vanlige oppfatninger om kjønn og samliv, som at «alle kjønnsuttrykk, alle kjønnsidentiteter og alle seksuelle orienteringer [er] helt sidestilte», enten stikkordet er heterofili, homofili, bifili (å tiltrekkes av begge kjønn, red.anm.), polygami (flere ektefeller samtidig, red.anm.), panfili (tiltrekning uavhengig av kjønnsidentitet, red.anm.) eller transseksualitet (at man oppfatter seg å være et annet kjønn enn man er født som, red.anm.).

– Alt vurderes som like naturlig, normalt og etisk høyverdig, poengteres det på nettsiden.

Dette vil Øivind Benestad utfordre. Han karakteriserer Samlivsbanken som en fornyelse og vitalisering av arbeidet han har viet det meste av sin tid til de senere årene. Nå serverer han ferdige undervisningsopplegg som kan benyttes i styremøter og eldsteråd, i bibelgrupper og temamøter og i samtaler med tenåringer og andre.

– Vi må bryte den urovekkende tausheten om kjønn, seksualitet og samliv i kristne sammenhenger, sier Benestad til Kristelig Pressekontor.

Han ser at mange viker unna for slike samtaler.

– Folk er redde for spenninger og konflikter. Det er blitt et slags tabuemne å snakke om ekteskapet som Guds skaperordning for én mann og én kvinne. Kristne ser at de fleste i samfunnet mener at to av samme kjønn skal kunne gifte seg. Vi ser en bevegelse i samme retning i konservative kristne forsamlinger, sier han.

Lederen for Mor Far Barn forklarer det blant annet med «et konstant mediepress».

– Hvis vi som har det klassiske synet, ikke underviser og forklarer hvorfor vi tror som vi gjør, vil flere og flere kristne tilpasse seg flertallets syn. Mange vil tenke at «Siden Stortinget, Kirkemøtet og kulturen åpner for samkjønnet ekteskap, bør vi kanskje gjøre det samme».

– Taperstrategi

Benestad opplever mange kristne som konfliktsky.

– Dette er en sak som får fram uenighet. Mange vil heller holde det litt i det skjulte, men det er en taperstrategi. Det er en svikt i kristne menigheter at dette ikke blir tatt på alvor, og at vi ikke hjelper unge med å begrunne kristen samlivsetikk på en grundig og troverdig måte. Konsekvensene er store. Jo lenger kristne ledere sitter tause og passive, jo vanskeligere vil det bli å håndtere konflikter som trolig kommer. Flere og flere er blitt klar over dette, men vet ikke hvordan de skal takle det. Her kan den nye nettsiden bli matnyttig for mange, sier han.

Ressursbank

Han har de siste månedene jobbet intenst med innholdet på den nye nettsiden og håper den blir en viktig ressursbank angående seksualitet, kjønn, ekteskap, barn og familie.

Siden inneholder rundt 80 Powerpoint-bilder med lederveiledning til hvert bilde.

– Vi presenterer forslag til ulike moduler. Det er full fleksibilitet, så her kan brukerne plukke det de vil ha, klippe og lime og bruke materiellet som de ønsker, bare de ikke endrer hovedbudskapet, sier Benestad som ikke er redd for misbruk.

– Jeg er mer redd for at materiellet ikke skal bli brukt, sier han.

Dekker behov

Sist høst holdt han seminarer og temakvelder 30 steder i landet.

– Etter møtene er det ofte noen som spør om de kan få Powerpoint-presentasjonen min. Fram til nå har det ikke vært noe sted å laste det ned fra, men nå gjør vi altså materiellet tilgjengelig for alle, sier Benestad.

Kjetil Viland er fellesskapsutvikler i Normisjon og har en pastoral funksjon i to fellesskap på Agder, i Iveland og i Evje. Han har prøvekjørt materiellet og mener Samlivsbanken dekker et behov hos ledere som eventuelt måtte brukt mye tid på å lage noe tilsvarende.

– Mange menighetsmedlemmer mangler kunnskap om hva vigselsaken i Den norske kirke faktisk handler om, og de ser ikke hvilken ideologi vedtaket åpner for. Det Benestad har laget i alle år, er så pedagogisk lagt opp, så jeg tror nettsiden blir et veldig godt verktøy, sier Viland.

– Har hastverk

Benestad mener tiden er knapp hvis konservative miljøer skal forhindre en utvikling som ligner på den som Den norske kirke har hatt.

– Vi har hastverk, for det er mye som nå skjer rundt denne tematikken i forsamlingene. Derfor må lokale ledere bryte tausheten og snakke om disse tingene. Om fem eller ti år kan det være for sent. Presset mot det klassiske ekteskapssynet går ikke over av seg selv. Man kan ikke tenke at det er tilstrekkelig å stå fast på det man har ment før. Hvis ikke medlemmene i forsamlingene får hjelp til å forstå hvorfor denne saken er så viktig, vil det trolig komme splittelser i mange kristne sammenhenger, mener Mor Far Barn-lederen.

Vi har nå en ung generasjon som ikke vet om noe annet enn at ekteskap mellom to av samme kjønn er like naturlig som ekteskap mellom mann og kvinne, påpeker Benestad.

– Hvis ikke både unge og eldre får opplæring i bibelsk samlivsetikk og kjennskap til alle de gode argumentene som finnes, vil de tilpasse seg den radikale kjønnsideologien. Den omdefinerer ekteskapet, oppløser betydningen av kjønn og frarøver barn retten sin egen mor eller far. Dersom kristne ledere og menigheter ikke ruster opp undervisningen og skoleringen på området, svikter de. Da ligger veien åpen for samlivsanarkiet også i kristne sammenhenger. Det er mye som står på spill. Det er hovedgrunnen til at vi har åpnet samlivsbanken.no, sier Øivind Benestad. KPK

 

 

 

NØGD REKTOR: Rektor ved NLA Høgskolen, Erik Waaler, trur nøgde studentar og fokus på at den enkelte skal bli sett er nokre av grunnane til økte søkjartal på teologistudiane. ARKIVFOTO: Brit Rønningen, ImF Media

NLA doblar søkjartal frå i fjor på teologi

/0 Kommentarer/i /av

Teologistudiar ved NLA Høgskolen har totalt ein auke på 63 prosent førsteprioritetssøkarar til sine bachelor-program, viser tal frå Samordna opptak.

I ei pressemelding beskriv NLA Høgskolen utviklinga som ein svært positiv trend.

– Dette er skikkeleg gøy! Vi gler oss til å ta imot ein stor gjeng motiverte teologistudentar, og vi skal jobba knallhardt for å gi dei eit relevant og interessant studium, seier Bård Eirik Hallesby Norheim, som er avdelingsleiar for teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen.

NLA Høgskolen tilbyr tre ulike bachelor-studiar i teologi på studiestadene sine i Bergen og Oslo. Tala frå Samordna opptak viser meir enn ein dobling av førsteprioritetssøkarane til desse samanlikna med i fjor. Dette viser ifølgje NLA òg ei betydeleg forskyving frå årsstudiar til bachelor-studiane.

Målretta utvikling
– Vi står midt i ei spennande brytningstid, der både kyrkja og plassen til religionen i samfunnet er i endring. Vi har jobba målretta med utvikling av teologistudiane våre for å møta denne endringa, seier Norheim.

Han synest derfor det er ekstra gledeleg å få ei såpass markant auke av førsteprioritetssøkarar.

– No er det berre å «bretta opp ermane» og fortsetja det langsiktige arbeidet med rekruttering, men først og fremst å utdanna menneske som kan formidla og fortolka tru på ein truverdig måte, seier han.

Høgskule i vekst
NLA Høgskolen er ein kristen, privat høgskule med avdelingar i Bergen, Kristiansand og Oslo. Dei siste fire åra er den totale mengda søkarar nesten dobla. Årets søkartal viser at høgskulen held fram med å veksa.

Rektor Erik Waaler trur at studentar vel NLA Høgskolen fordi fleire har fått kjennskap til studietilboda, og at høgskulen får gode skotsmål frå tidlegare studentar.

– Vi har mange studiar der det er tette relasjonar mellom lærarar og studentar, og vi legg vekt på at den enkelte skal bli sett. Vi har ei grunnhaldning til at vårt menneskesyn skal prega alle studieplanar og undervisninga ved høgskulen vår, seier Waaler.

Ifølgje pressemeldinga viser journalistutdanninga ved NLA Mediehøgskolen i Kristiansand òg ein svært positiv trend av førsteprioritetssøkarar i år samanlikna med i fjor, og i Oslo har lærarutdanninga og utdanninga i økonomi- og administrasjon òg auka mykje. KPK

TAKK: Helsebyråd Rebekka Ljosland (forsidebildet) takker Omsorgssenteret Bergens Indremisjon for at de tør å være en annerledes institusjon. Bilde over: Styrer Dag Henning Reksten til venstre og styreleder Svein Ludvigsen i Omsorgssenteret Bergens Indremisjon takker helsebyråden med blomster for godt samarbeid med Bergen kommune. Alle foto: Brit Rønningen

Omsorgssenteret Bergens Indremisjon er åpnet

/0 Kommentarer/i , /av

Bergens Indremisjons aldershjem er pusset opp, har skiftet navn og er blitt et omsorgssenter.

BERGEN: ‒ Det er en stor dag i dag, for det er åpning av Omsorgssenteret Bergens Indremisjon, sier styrer Dag Henning Reksten og ønsker velkommen til spesielt inviterte gjester, som representanter fra Bergens Indremisjon og styret der, Bergen kommune, firmaene som har stått for ombyggingen, arbeiderne som jobbet fysisk med ombyggingen, ansatte og to beboere fra institusjonen til åpningen onsdag denne uka.

Samarbeid
Både Reksten og styreleder i Omsorgssenteret Bergens Indremisjon, Svein Ludvigsen, fremhever at de har hatt et godt samarbeid med Bergen kommune med tanke på ombyggingen. For et år siden skrev sambåndet.no om ombyggingen av Bergens Indremisjons aldershjem fra aldershjem til omsorgssenter for å kunne følge nye nasjonale krav i eldreomsorgen. Ombyggingen har også ført til navneendring, noe som Reksten strevde litt med tidligere på dagen, ifølge Ludvigsen, da han på telefonen sa «Bergens Indremisjons aldershjem» i stedet for «Omsorgssenteret Bergens Indremisjon».

‒ Så vi har en jobb å gjøre, sier Ludvigsen til latter fra salen før han fortsetter:

NAUSTROMMET: Her viser styrer Dag Henning Reksten frem naustrommet til helsebyråd Rebekka Ljosland

Ombygging
‒ I 2014 begynte vi å tenke på ombygging, og den 7. mai 2014 hadde vi møte på Bergen rådhus med tanke på hva som skulle skje videre med institusjonen for at den skulle tilpasses nasjonale føringer for eldreomsorgen. Forslaget vi landet på, ble noe midt mellom aldershjem og sykehjem, det skulle bygges om til omsorgssenter. Den 20. juni undertegnet vi en avtale med Bergen kommune.

Under prosessen skulle det ikke bare bygges om, men også flyttes på beboere.

‒ Det har vært strevsomt, men spør du beboerne, så tror jeg de synes det har vært spennende. Det er mange kjekke folk som har vært med i arbeidet med ombyggingen, forteller Ludvigsen.

Takk
Byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland (KrF), er spesielt invitert for å gjøre åpningen av det nye omsorgssenteret offisiell. Det skal vise seg å bli noe av det siste hun gjør som byråd. Torsdag 25. april blir det klart at hun går av som helsebyråd og blir samhandlingssjef på Haraldsplass Diakonale sykehus fra sommeren av.

‒ Jeg vil takke dere for at dere tør å være annerledes, og at dere følger verdiene dere har tro på, og det handler om å se den enkelte beboer. Vi har valgt å tro på dere, for vi ønsker ulike aktører og flere alternativer i eldreomsorgen, sier Ljosland.

Omvisning
Etter åpningen står det omvisning på huset på programmet. I bakgården midt i bygget er det bygd om med nytt betongdekke i alle fire etasjene, og på toppen er det kommet en ny stue med glasstak og bilde fra Sandviken i Bergen på den veggen. I en etasje ned i bakgården har de laget til et naustrom hvor det er bilde av en båt på sjøen veggen, og nedenfor bildet er det planker langs veggen som gir assosiasjoner til en brygge.

‒ Disse rommene er vi mest stolte av, sier Reksten.

KAKE: Kake hører med til åpningen av Omsorgssenteret Bergens Indremisjon.

På et av de nye kjøkkenene har flere beboere samlet seg.

‒ Er dere fornøyd med fargene, spør Ljosland.

‒ Vi har ikke tenkt så mye på det, svarer en av beboerne.

Omvisningen avsluttes i en av stuene hvor det venter kake og kaffe.

Viktig institusjon
‒ Dette er en veldig viktig diakonal institusjon for Bergens Indremisjon. Det har det vært i mange år, og det skal det fortsette å være i mange år fremover. Ombyggingen innbyr til at folk kan ha det greit her, og at vi kan fortsette å drive institusjonen fremover, sier forsamlingsleder Glenn Nord-Varhaug i Bergens Indremisjon

Det har bodd 23 beboere under byggeperioden. Det blir 35 beboere når det er ferdig.

Sykepleiefaglig leder Brit Helen Yndestad innrømmer at det har vært krevende å jobbe på institusjonen under ombyggingen.

‒ Men vi kommer til å savne arbeiderne når de er ferdige, sier hun.

Fortsatt gjenstår noe arbeid, men Yndestad regner med at ombyggingen og oppussingen vil være ferdig til sommeren.

UFERDIG: – Vi er klar over at det fortsatt er noen brukermessige mangler, så gi oss gjerne en melding hvis du oppdager noe som ikke virker eller bør endres, sier administrasjonsleder Helge Kleven i ImF. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

ImF gir deg «min side»

/0 Kommentarer/i , /av

Nå kan du både opprette og endre gaveavtaler fra sofakroken.

Denne vinteren har ImFs administrasjon og kontoravdeling vært fordypet i tall, kolonner, skjemafelt og databasekrøll. Årsaken er overgang til ny leverandør av giver- og medlemsregister. Det krever både konsentrasjon og tålmodighet. Men gir også muligheter.

– Det har vært et krevende arbeid, men nå nærmer vi oss et ferdig resultat, sier Helge Kleven, administrasjonsleder i ImF.

Det nye systemet som er levert av Xledger, får i tillegg til gårsdagens sortering av tall og folk, nye funksjoner som skal gjøre hverdagen for ImF-eren enklere.

– Vi får nå en «min side» der hver enkelt kan logge inn og se hvilke giveravtaler som er registrert, og selv gjøre endringer og tilpassinger i disse. Alt er ikke på plass, men vi anser det ferdig nok til at vi ønsker å ta det i bruk, sier Kleven.

Registrering.

For å bli bruker, går du som kunde til «imf.no» og velger «min side» i toppmenyer. Da havner du på en påloggingsside. Her fyller du inn navn, epost og mobiltelefon. En verifiseringskode blir deretter sendt til mobil eller epost – og vips, så er du i gang. I neste bilde fyller du inn litt flere personalia og velger også om du ønsker å reservere deg mot epost, sms, telefon eller brev.

– Dette er en del av de nye GDPR-reglene der du som kunde i større grad skal ha kontroll med kommunikasjonen. Dette er et av punktene vi trenger å se litt mer på for det vil være naturlig å kunne differensiere kontakten, for eksempel å ønske brev fra en enhet, men ikke fra en annen. Slik det er nå, er det litt for generelt, sier Helge Kleven.

Manuelle klikk.

Men ikke alle kundene opplever «vips, der var vi i gang». De som er registrert i ImF sin database – som vil gjelde de fleste som ser behovet for å logge inn på «min side», men som ikke ligger registrert med epost – eller er registrert med en annen epost enn den man bruker ved pålogging, vil møte et «vente-bilde» som sier at registrering er til behandling.

– Det handler om å unngå at noen ender opp med to oppføringer i databasen. I stedet for å lage en dublett, krever systemet en manuell godkjenning for å samordne registeropplysningene. Per nå har vi ikke funnet annen måte å gjøre dette på, sier Kleven.

Gaveroversikt.

Vel inne på «min side», vil man så finne en oversikt over både abonnement, gaveavtaler og prosjekt man er med og støtter. Noen finner også en oversikt over medlemskap, litt avhengig av om den lokale enheten en er tilknyttet, har tatt systemet i bruk.

Det man også må være obs på, er at både Sambåndet og kretsblader står oppført under gaveavtaler.

– Det er tekniske årsaker til dette på grunn av de frivillige abonnementene. Her kan det komme en endring, sier Kleven.

Kretsbladene står som gaveavtale fordi en ikke har fakturert ut et betalingspliktig abonnement, men heller har sendt gavegiro med bladene.

– Alt dette er ting vi ser på for å forbedre, men vi har valgt å lansere for å kunne bruke det som fungerer godt, sier Kleven.

Lett å endre.

Og det som nå er mulig, fra sofakroken, er for eksempel å endre eksisterende giveravtaler.

– Da velger man den aktuelle avtalen og endrer beløpet. Dermed er det gjort. Hvis dette er en avtalegiro og summen blir økt, er det også viktig å sjekke at trekkgrensen den enkelte har satt i sin egen bank, er høy nok, understreker Kleven.

Det er også mulig å tegne nye avtaler. Da trenger man bank-id eller bank-id for mobil for hånden.

– Dermed kan man tegne avtale uten å måtte signere fysisk på et papirark som sendes inn, sier Kleven.

Foreløpig er oversikten over aktuelle gave-prosjekt noe uoversiktlig.

– Vi jobber med dette også, men dersom man vet hva prosjektet man skal støtte, heter, så er det greit å finne ut av.

– Vi er klar over at det fortsatt er noen brukermessige mangler, så gi oss gjerne en melding hvis du oppdager noe som ikke virker eller bør endres. Men samtidig er vi veldig klar for å ta i bruk en «min side» slik at våre givere skal få en enklere og mer fleksibel hverdag. Derfor velger vi å rulle dette ut allerede nå i håp om at mange velger å gjøre positive endringer i sine giveravtaler, sier Helge Kleven.

TILGJEVING: Kristne Joumana, t.v., og Jandark er klare for å byggja opp igjen samfunnet i heimbyen Qaraqosh. Dei har tru på tigjevinga si kraft. BEGGE FOTO: Åpne Dører

Kyrkja i Irak vert gjenreist

/0 Kommentarer/i , /av

Utstyrt med von, livsmot og tilgjeving er kristne irakarar i gang med å gjenreisa den over 2000 år gamle kyrkja i Midtausten etter IS sin brutale framferd.

Stadig fleire kristne vender tilbake til Ninivesletta i Irak, melder organisasjonen Åpne Dører. I dette området, som kan kallast fødestaden for den kristne kyrkja, raserte den islamistiske terroristorganisasjonen IS kyrkjer og heimar då dei tok kontrollen og gav kristne eit ultimatum: «Konverter, dra eller døy.»

No som IS gradvis har mista kontrollen, vender dei kristne tilbake. Mange hus er gjenreiste, og fleire er under restaurering. Ein del har valt å ikkje komma tilbake, i alle fall ikkje før tilhøva med heim og infrastruktur er betre. Åpne Dører skriv på nettsidene sine at mykje arbeid står att, og at meir ressursar er nødvendig, men at det finst mykje von og livsmot.

Lét krossen henga

I byen Qaraqosh lét kvinna Jandark krossen på veggen bli hengande då ho saman med dottera Joumana søkte tilflukt i ei kyrkje i ein by i nærleiken.

– Vi var i sjokk i tre månader, eg følte ikkje noko, fortel Joumana til Åpne Dører, som har hjelpt dei med mellom anna traume- og naudhjelp.

Det tok litt over to år før det var trygt å dra heim. Då dei kom heim, så dei øydeleggingane IS hadde gjort. Heimen var rasert, og krossen var delt i fire bitar. Krossen vart etterlaten som eit symbol på at Gud er i Irak og kan ikkje bli jaga ut. No har Jandark limd krossen saman og trur Gud vil retta opp igjen folket på same måte, bit for bit.

– Kven bygde kyrkja? Jesus! Ingen kan øydelegga eller stoppa Guds forsamling, seier Jandark.

Tilgjeving ein del av gjenreisinga

Den natta IS kom, siterte Jandark Herrens bøn igjen og igjen. Då Jandark denne kvelden bad om at Guds rike måtte koma, visste ho at heile byen hennar inkludert henne sjølv, var truga av nokon som ville drepa Guds folk.

For kristne i Irak har det å følgja Jesus betydd at det å gjenreisa liv, heim og samfunn òg betyr tilgjeving – sjølv overfor dei som øydela heim og liv.

– «Elsk fiendane dine og be for dei som forfølgjer deg», siterer Jandark frå Matteus 5,44.

– Vi må leva side om side med desse menneska – og vi må elska dei. Kristen tru handlar om kjærleik, og derfor må vi møta dei som menneske og ikkje som muslimar, seier dottera Joumana.

Påskefeiring igjen

No kan dei kristne i Irak igjen feira påske i heimbyane sine. Åpne Dører høyrer òg historier om muslimar som kjem til tru på Jesus, både som følgje av IS sine fælslege handlingar og fordi kristne har våga liva sine for å dela evangeliet. Kristne har òg vorte sterkare, ifølgje erkebiskop Yohanna Petros Mouche:

– Mange har vorte skaka i trua, og eg ser at mange har komme nærare Gud. Kyrkjene blir fylte, trua deira har vorte sterkare, seier han.

Men sjølv om trusselen frå IS og andre ekstreme grupper er sterkt redusert, eksisterer den framleis.

– Vi treng meir sikkerheit, meir rettferd for folket vårt, seier Fader George i Qaraqosh og legg til:

– Og vi treng politisk støtte som kan garantera at den kristne eksistensen er verna her. KPK

OPPSTÅTT: De som våget seg til Jesu tomme grav den første påskemorgen, gjorde det på tross av frykt for forfølgelse. Det trenger ikke vi å kjenne på når vi oppsøker et møte med Jesus i det kristne fellesskapet. Bildet over er fra Time kyrkje på Jæren. BEGGE FOTO: PETTER OLSEN

De som trosset frykten

/0 Kommentarer/i , /av

Maria Magdalena og kristne i Colombo på Sri Lanka lot ikke frykten hindre seg i påsken. Heller ikke vi, som kanskje mest av alt har oss selv å frykte, må la oss hindre fra å søke kristent fellesskap med frimodighet.

I skrivende stund er det klart at flere enn 200 mennesker er drept etter seks ulike eksplosjoner som rammet tre kirker og tre hoteller i og ved hovedstaden Colombo på Sri Lanka. Minimum 450 mennesker er såret.

Troende som kom til kirkene St. Anthony’s Shrine i Colombo, St. Sebastian’s Church i Negombo like nord for hovedstaden og Zion Church i Batticaloa øst på øya for å feire Jesu oppstandelse, ble revet bort.

Videre er tre hoteller i den sentrale delen av hovedstaden rammet. Det dreier seg om femstjernershotellene Shangri La, Cinnamon Grand og Kingsbury. Også utlendinger ble drept, inkludert fra vestlige land. Det er meldt om ytterligere to eksplosjoner, som også førte til tap av menneskeliv. 

Varsel

NTB melder at Sri Lankas øverste politisjef for ti dager siden hadde sendt ut nasjonalt varsel om risiko for mulige selvmordsangrep: – Utenlandsk etterretning har meldt at NTJ (National Thowheeth Jama’ath) planlegger å gjennomføre selvmordsangrep mot viktige kirker og den indiske ambassaden i Colombo, het det i varselet. NTJ er en radikal muslimsk gruppe på Sri Lanka som fikk oppmerksomhet i fjor da den ble koblet til ødeleggelse av buddhist-statuer. I skrivende stund har ingen påtatt seg ansvaret, men sju personer er pågrepet.

De kristne i Colombo som oppsøkte kristent fellesskap denne påskedagen, gjorde det altså på tross av begrunnet frykt for at det kunne koste dem livet

De kristne i Colombo som oppsøkte kristent fellesskap denne påskedagen, gjorde det altså på tross av begrunnet frykt for at det kunne koste dem livet. Så stor betydning hadde det for dem å feire Jesu oppstandelse. 

Frykt

Med disse grufulle nyhetene i tankene talte en liten detalj i påsketekstene til meg. For frykten må også ha preget Maria Magdalena i den dramatiske påsken for snart 2000 år siden. I alle fall leser vi om disiplene at de på kvelden første påskedag befant seg bak lukkede dører «av frykt for judeerne» (Joh 20,19).

Heller ikke disiplenes frykt var ubegrunnet. De visste ikke om yppersteprestene, de eldste og de skriftlærde som til sammen utgjorde Sanhedrin – Rådet – og som hadde dømt Jesus til døden (Mark 14,64), også ville komme etter dem.

De trosset frykten og fikk et møte med den oppstandne og verdens viktigste budskap å gå med

Men Maria Magdalena (og flere andre kvinner) hastet likevel til graven mens det ennå var mørkt søndag morgen. De trosset frykten og fikk et møte med den oppstandne og verdens viktigste budskap å gå med. Det satte mot i de gjenværende 11 mannlige disiplene (Matt 28).

Kanskje denne delen av evangelistenes påskeberetning også var med på å sette mot i de kristne i Sri Lankas hovedstad – og tidligere år de troende i eksempelvis Egypt. I avskjedstalen advarte Jesus disiplene: «Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere» (Joh 15,18).

Komfort

Under påskedagsgudstjenesten i Time kyrkje i dag tenkte jeg at dette også er relevant for oss som – i alle fall foreløpig – lever under helt andre forhold som kristne. Riktignok har også vi de siste årene blitt gjenstand for latterliggjøring, marginalisering og økende uvilje mot det kristne budskapet, men frykten for å bli drept når vi oppsøker kristent fellesskap, har vi ikke grunn til å føle.

Tomme parkeringsplasser og halvfulle stol- og benkerader kan leses som en hån mot våre trossøsken i den lidende kirke – og som en bekreftelse på at sekulariteten har påvirket oss

Hos oss er det mest vår egen komfort som hindrer oss i å fylle bedehus og kirker i påsken. I lys av hendelsene på Sri Lanka kan halvfulle stol- og benkerader i bedehus og kirker og tomme parkeringsplasser utenfor, leses som en hån mot våre trossøsken i den lidende kirke – og som en bekreftelse på at sekulariteten har påvirket oss.

Det var da Johannes trosset frykten og slo Peter i springmarsjen til graven at han «så og trodde» (Joh 20,8). 

TÅREKILDEN: Oversikt over Tårekildens sju scener. Alle foto: Brit Rønningen

Sju scener om lidelse

/0 Kommentarer/i , /av

Skulptøren Rick Wienecke har gjort noe så kontroversielt som å undersøke om det er en sammenheng mellom Jesu korsfestelse og jødenes holocaust.

BRZEZINKA, POLEN: Det begynner med Getsemane, stedet der Jesus kjemper alene før han går inn i lidelsen og døden. Jesus holder et fullt beger. Han er klar for å drikke lidelsens beger og gå veien til Golgata og korsfestelsen.

Bak denne bronseskulpturen av Jesus henger det bilder fra gettoene jødene ble tvunget inn i før de ble sendt til tilintetgjørelsesleirene og gasskamrene.

Var gettoene jødenes Getsemane? Koblingen blir i alle fall gjort i utstillingen Tårekilden.

Kunstneren og kunstverket holder til i Arad i Israel. I landsbyen Brzezinka (Birkenau på tysk) er det imidlertid mulig å se en kopi av kunstverket. Det er der Sambåndet blir kjent med det. Skulptøren Rick Wienecke kommer opprinnelig fra Canada, men han har bodd i Israel i over 30 år og har israelsk statsborgerskap, noe som ikke er lett å få.

Sju scener
Med utgangspunkt i Jesu sju setninger på korset har Wienecke laget sju scener fra korsfestelsen på en vegg og sju bronseskulpturer av en holocaustoverlevende som samtaler med den korsfestede Kristus. Spørsmålet kunstneren stiller, er om Jesu lidelse på korset og jødenes lidelse under holocaust (betyr «tilintetgjørelse», red.anm.) kan møtes i en dialog som reflekterer hverandres smerte. Tittelen Tårekilden er hentet fra Jer 9,1: «Å, om mitt hode var vann og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg dag og natt gråte over de drepte blant mitt folk.»

Tilgivelse 

TILGIVESE: Jesus ber Gud om å tilgi dem som korsfestet ham. Den overlevende etter holocaust spør seg om han han tilgi.

Den første korsfestelsesscenen illustrerer Jesus som tilgir sine mordere: «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Luk 23,34). Der står den overlevende lent mot veggen og skjuler ansiktet. Antagelig har han mange spørsmål til det Jesus sier, spørsmål som: «Ber du meg om å tilgi de som har gjort dette ubeskrivelige mot meg?», «Ber du meg om å glemme at min familie ble utslettet i Auschwitz og alt det som er blitt gjort mot meg?» og «Hvordan kan jeg ære mitt folk og samtidig tilgi dets gjerningsmenn?».

Husk meg

HUSK: Jesus og den overlevende ber om å bli husket.

Så kommer vi til denne setningen: «Sannelig, sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis.» (Luk 23,43). Det er Jesu svar på bønnen «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike!» (Luk 23,42) fra den ene røveren som blir korsfestet sammen med ham.

I denne scenen har Jesus vendt ansiktet mot høyre, mot røveren som kommer med bønnen. Den andre røveren, han som håner og spotter Jesus, får dermed ikke se Jesu ansikt. Den holocaustoverlevende strekker ut sin høyre arm mot korset og ber om å bli husket. Hele skikkelsen trygler: «Ikke glem meg!», «Husk det jeg har gått igjennom!» Ser man nøyere på Jesus, kan det virke som han også ber om å bli husket. «Husk det jeg har lidd!», er det som han sier.

Relasjon

RELASJON: Jesus gir Maria og Johannes en ny relasjon. Den overlevende får også en ny relasjon, en relasjon til de døde i Holocaust.

Jesu ord til sin mor Maria og sin disippel Johannes som vi kan lese om Joh 19,26-27, utgjør den tredje scenen: «Da nå Jesus så sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.»

Her er det snakk om relasjoner. Lidelsen og døden fører til nye relasjoner som ikke nødvendigvis er basert på biologi og slektskap. Før sin død sørger Jesus for at Maria får en ny «sønn» og Johannes en ny «mor». På den måten blir de tatt vare på etter at Jesus er borte.

Etter holocaust får den overlevende, tilsvarende som Maria og Johannes, del i en ny relasjon, og det er til alle de som døde i holocaust. Den relasjonen er en tung byrde å bære. De døde henger slapt over skuldrene til den overlevende som sleper seg av gårde.

Forlatt

FORLATT: Jesus og den overlevende roper: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»

I fjerde scene i Tårekilden er det ingen tvil om hvilken setning fra Jesus det er snakk om. Både den korsfestede og den overlevende roper: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Mark 15,34). Begge er sviktet, forlatt og overlatt til seg selv i den mørkeste smerte. Ansiktene står i samme vinkel og posisjon.

I forlengelsen av ropet etter Gud spør kanskje den holocaustoverlevende: «Hvordan kan du la holocaust skje?», «Hvor er du i holocaust?» Jesus var sann Gud og sant menneske. Mennesket Jesus spør kanskje: «Hvordan kan du la korsfestelsen skje?», «Hvor er du i korsfestelsen?».

Tørst

TØRST: Jesus og en overlevende tørster.

Det neste Jesus sier, er både forståelig og uforståelig. Han sier: «Jeg tørster!» (Joh 19,28).

Korsfestelse er en langsom måte å dø på, og man blir blant annet dehydrert. Så det er ikke rart at Jesus tørster. Samtidig har Jesus tidligere sagt at han er livets vann, og at den som drikker av det vannet, aldri skal tørste igjen. Men nå er altså det levende vannet fullstendig tørt. Det har gitt av seg selv til siste dråpe. Hvordan er det mulig?

Den overlevende bøyer seg ned og strekker høyre arm mot Jesu føtter som for å prøve å få ut litt dråper fra det levende vann. Tørst er noe som han kjenner godt til. I Auschwitz var det en kamp for å få vann, for ikke å snakke om da han ble fraktet dit i en godsvogn overfylt av mennesker og uten vann og mat.

Men «Jeg tørster!» går ikke bare på tørst etter det fysiske vannet som slukker den fysiske tørsten her og nå. Der ligger også en tørst etter det levende vannet, at det skal bli levende igjen, slik at en slipper å tørste mer.

Ferdig

FERDIG: Jesus har fullført det han kom for å gjøre, og det er helt slutt for den overlevende.

Det nærmer seg slutten for Jesus. «Det er fullbrakt!» (Joh 19,30). Her sier Jesus at det er slutt på hans lidelse. Han har fullført det han kom for å gjøre. Det er ferdig.

For den overlevende betyr «ferdig» eller «slutt» noe annet. Da han blir befridd fra Auschwitz, er han helt ferdig, uten noen ting. Det er slutt på alt, alt er uvisst, og han aner ikke hvem han er eller hvor han skal gå. Med venstre hånd gjemmer han ansiktet. Virkeligheten er kanskje for mye å se på. Den høyre hånden peker i retning den korsfestede, men på grunn av at han gjemmer ansiktet, får en inntrykk av at han føler seg frem i blinde.

I heftet A Dialogue of Suffering Between the Crucifixion and the Holocaust som er gitt ut til utstillingen og som kan brukes som et studieopplegg, peker Wienecke på det tragiske at ingen ønsket å ta imot de overlevende i 1945. Derfor var det en del som dro tilbake til konsentrasjonsleirene som nå ble brukt som flyktningeleirer. Ifølge Wienecke var det for de overlevende som å vende tilbake til graven. Slutt betyr også død og grav for den overlevende.

Overgivelse

OVERGIVELSE: Jesus overgir seg til sin himmelske far og de døde i Holocaust overgir seg til den overlevende.

Og nå er det helt slutt: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (Luk 23,46). Jesu ansikt henger ned. Han har virkelig overgitt seg til sin himmelske fars vilje.

Den overlevende har kollapset og ligger på bakken. Der nedenfra kikker han opp på Jesus, men han er ikke alene. En tung kappe av alle de som omkom i holocaust, dekker ham og holder ham nede. Fra kappen kommer det frem en skikkelse som bøyer seg over den overlevende. Skikkelsen overgir sin ånd til den overlevende. Nå er det den overlevende sitt ansvar at de døde blir minnet. Også det er blitt overgitt til han.

Sommerfuglen

SOMMERFUGL: På den andre siden av ovnen er det en fremtiden som det jødiske barnet ikke får oppleve.

Men her følger mer etter overgivelsen. I rommet ved siden av er det en skulptur av et barn som sitter på huk ved siden av en krematorieovn. Selv ikke barn blir spart i holocaust. Døden ser ut til å ha det siste ordet.

Så viser det seg at jeg ikke har sett ordentlig på skulpturen. Jeg har bare stått på den siden som viser barnet foran ovnen. Guiden forteller at der er mer. På den andre siden av ovnen stikker barnet hånden i et stykke jord. På marken er det olivenblad, og en sommerfugl gjør seg klar til å fly.

I A Dialogue of Suffering Between the Crucifixion and the Holocaust forklarer kunstneren at skulpturen er inspirert av diktsamlingen I never saw another butterfly, en samling poesi og kunst av jødiske barn som bodde i konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Det er en oppstandelse og fremtid på den andre siden, men det jødiske barnet vil ikke oppleve det. På veggen bak skulpturen henger det bilder av opprettelsen av staten Israel. For Wienecke blir dannelsen av Israel jødenes oppstandelse fra holocaust.

Oppstandelsen

OPPSTANDELSEN: I oppstandelsen møtes Jesus og den overlevende.

Det er ikke bare den overlevende fra holocaust som går fra død til oppstandelse. Som et mektig crescendo avsluttes Tårekilden med det som for kristne er den store avslutningen på påskedramaet, nemlig Jesu oppstandelse. Historien om Jesus ender ikke på korset.

Så langt har den korsfestede Kristus og den overlevende fra Holocaust ikke virkelig møtt hverandre. I den siste skulpturen kommer Jesus opp fra steinene som representerer de døde. Det gjør også den overlevende. Jesus løfte et tomt beger i den ene hånden. Med den andre hånden griper han hodet til den overlevende. I oppstandelsen møtes endelig de to. Oppstandelsen er ikke bare fysisk, den er også relasjonell. En relasjon mellom Jesus og den overlevende oppstår.

Dermed har Wienecke svart på sitt eget spørsmål. Lidelsen fra korset og holocaust kan møtes i en dialog.

En kilde
I det jeg går ut fra utstillingen, kjenner jeg på at jeg har vært ved en kilde til ny forståelse av påskens budskap og holocaust.

Det kan også merkes at det er et kunstverk som har kostet kunstneren. Wienecke forteller i sitt hefte at han var spent på om Tårekilden ville få hans jødiske venner til å snu ham ryggen. Hans sønn truet med å flytte hjemmefra hvis en eneste ultraortodoks jøde dukket opp foran hjemmet deres for å demonstrere mot kunstverket.

For det er kontroversielt i Israel, denne koblingen mellom korset og holocaust. Men Wienecke betror oss at han kunne ikke annet enn å lage Tårekilden, for Gud ville han skulle lage det. Ifølge ham er det blitt til i en prosess i bønn og lytting til Gud. Og det er som om Tårekilden kommer fra en kilde utenfor seg selv.

Kilde: «A Dialogue of Suffering Between the Crucifixion and the Holocaust»

UTFORDRANDE: – Påskeforteljinga er ikkje den lettaste å formidla, men den viktigaste, meiner Jarle Waldemar. Bildet er frå Lyngdal Bibelcamp i 2018. FOTO: PETTER OLSEN

– Påskehistoria har 18-årsgrense

/0 Kommentarer/i , /av

Formidlaren Jarle Waldemar forkynner bodskapen til påska for barn, men skjermar dei for lidingshistoria si verkelege gru.

Waldemar er blant dei mest kjende formidlarane av kristent innhald til norske barn. Denne påska forkynner han ikkje nokon stad, men elles i året reiser han mykje rundt.

Bibelforteljinga om dagane fram til påskemorgon er prega av brutalitet. Korleis formidlar ein Jesu fysiske liding til barn utan at det gjev sjelelige skadar?

Ikkje lett

– Påska har så mange fasettar, og det er eit ganske stort spenn mellom sorg og smerte, glede og begeistring. Det er mykje å spela på, tenkjer eg. Påskeforteljinga er ikkje den lettaste å formidla, men den viktigaste, seier Waldemar til Kristeleg Pressekontor.

  Han meiner det ikkje er alle dei einskilde hendingane, som valden mot Jesus, som må fram.

  – Overfor barn og unge er ikkje detaljane det viktigaste, men det å zooma inn på det sentrale, at dette gjorde Jesus frivillig, at han valde å døy for oss og viste kjærleiken sin på den måten. Då vert ikkje smerta og lidinga framherskande, men vi ser historia gjennom andre briller. I staden for å snakka så mye om at Jesus døyr, snakkar eg meir om det som kjem etterpå.

Pyntar historia

– Du pyntar på historia?

  – Ja, og eg tenkjer at det er greitt, seier han og samanliknar med forteljinga om Noas ark.

  – Den er òg gruvsam, og vi fortel ikkje små barn om dei som står på utsida av arken og som druknar. I staden snakkar vi om Guds omsut for dei som vert berga, seier han.

  Waldemar meiner det er mange historier i Bibelen både barn og vaksne må veksa inn i med alderen.

  – Litt og litt klarer vi å gripa meir og meir av innhaldet, meiner han.

  Waldemars røynsle er at barna vert fascinert av påskeforteljinga.

  – Dei lyttar og lagar seg nokre bilete i hovudet. Det er ei omfattande historie med mange element. Det viktigaste er at barna får med seg hovudbodskapen i staden for å borre seg fast i små detaljar.

  I ei tid der mange barn er nokså vant med vald på digitale plattformer, meiner Waldemar det likevel er naudsynt å skjerma.

  – Min formidling handlar ikkje så mye om sjølve korsfestelsen, og når eg viser bilete, passar eg på så eg ikkje skapar vonde kjensler. Eg er var på kva eg serverer.

18-årsgrense

I sin eigen oppvekst var Waldemar fascinert av påskeforteljinga. Han hadde framifrå leiarar som gjenga den «med liv og lyst», som han seier, og kom skadefritt frå å høyra om dei mindre hyggelege delane av historia. Då han som voksen såg filmen The Passion of the Christ, som handlar mest om Jesu liding, skjedde det noko.

  – Den gav meg ein sånn wow-oppleving. Eg fekk ei skikkeleg kjensle av at dette var ekte. Det er noko anna enn å høyra historia gjeve att munnleg, seier Waldemar som meiner Jesu lidingshistorie er for vidarekomne.

  – Den eignar seg ikkje for små barn. Ungdom og tweens kan gå djupare inn i forteljinga. I tenåra er det viktig å opna litt. Påskehistoria i si verkelege gru er det i grunnen 18-årsgrense på, men vi kan ikkje venta heilt til ungdomane våre er myndige før vi formidlar noko om Jesu liding. Vi må snakka om han, men opna varsamt og forsiktig, seier han.

Balansegang

BALANSE: – Det handler om å vise klokskap og ha barnets behov i sentrum, sier programsjef Odd Ketil Sæbø. Foto: Søndagsskolen Norge.

Òg i Sundagsskulen Noreg lèt dei vera å måla ut for mange detaljar i lidingshistoria.

  – Vi har ein balansegang vi må gå. Her handlar det om å visa klokskap og ha behovet til barnet i sentrum, seier programsjef Odd Ketil Sæbø som er pedagogisk ansvarleg i Sundagsskulen.

  Han innser likevel at dei mørke sidene i livet og i bibelforteljingane må få koma fram.

  – Utan at vi snakkar om vondskapen, vert livet uforståeleg og livstolkningen vanskeleg, seier han og vektlegg at det viktigaste spørsmålet å svara på, er å finna ut på kva for eit alderstrinn ein skal snakka tydeleg om slike ting.

  – Vi har fått eit aukande medvit dei seinare åra omkring korleis det verkar på barn å høyra om dramatiske hendingar som Jesu liding og død, seier Sæbø.

Han meiner det er viktig å vera oppmerksam på korleis barn koplar det dei får høyra på sundagsskulen, med livlege fantasiar.

  – Det kan bera gale av stad. Noko barna har høyrt, kan veksa til valdsame dimensjonar i eit barnesinn, seier Sæbø som sjølv har vore sundagsskulelærar.

  Sundagsskulen Noreg legg elles vekt på at særleg dei minste skal få godt høve til å snakka om det dei høyrer på sundagsskulen.

Stramma inn

Dei seinare åra har Sundagsskulen Noreg stramma inn presentasjonen av korsfestinga i sine visuelle framstillingar. Der ein for ti år sidan viste Jesu hender og føter som var gjennombora av naglar, er dagens biletval mindre sterke. Korsfestinga vert ikkje framstelt i nærbilete for førskule- eller småskulebarn. Dempa ymtar har teke over.

  Dei seinare åra er det òg kome noko til som gjer det endå meir aktuelt å tona ned formidlinga av valden i påskeforteljinga: Det er kome barn til landet som er traumatiserte etter eigne valdsrøynsler.

  – Det er langt fleire barn i Noreg enn vi likar å tru, som har vore vitne til vald, seier Sæbø.

  Medvitet om slike tilhøve har gjort at Sundagsskulen Noreg har endra materiellet sitt. Sæbø understrekar at det vert differensiert mellom ulike aldersgrupper, og ein vil gjera dette i endå større grad framover for å tilpassa formidlinga etter behovet til barna.

  – Er det ikkje òg ein fare for at påskebodskapen kan verta for mykje pakka inn?

  – Jo, det er det, og jo eldre ein vert, jo meir må denne bodskapen formidlast som ein røyndom. Det gjeld òg heilt opp i vaksen alder. Krossen er eit anstøyt, og det er ein utfordrande tanke at Jesus har gått i døden for oss, seier Sæbø. KPK

Les òg: Ikke uproblematisk formidling.